Heidi har gifta seg, (til forskjell fra min søster Pia), men hu har ikke engang fått seg en lausunge/negerunge, (som min søster Pia), og nå er hu vel for gammel til å få barn, (for hu fyller 45 neste år):
Men min søster Pia, fortalte meg, (i etterkant, av dette bryllupet, en gang), at hu hadde vært med onkel Runar og dem, ned til Italia, for å være med, i dette bryllupet.
(Hvis ikke det var sånn, at Pia var med, i Heidi sin lillesøster Susanne sitt bryllup.
Og at det bryllupet, også var i Roma.
Hm).
Og min søster Pia fortalte meg også, (muligens en gang, som Pia satt på med meg, mens jeg kjørte, til en begravelse, eller noe sånt), at hu og onkel Runar sine døtre, hadde blitt trakassert, av italiensk politi, (under dette oppholdet), ettersom at politiet i Roma, hadde trodd, at Pia og dem, var gatehorer.
Så var det en buss, som går litt oppi åsen her, (og ikke nede ved fjorden, som Rykkinn-bussen), som jeg tok.
For 'troll-bussen', eller hva man skal kalle den, gikk først.
(Den 'troll/ås-bussen', den oppdaget jeg forresten, da jeg prøvde å ta toget, fra Blommenholm, (en togstasjon, som jeg kjenner, fra 80-tallet, siden at Magne Winnem dro meg med, på noen fester der, på slutten av 80-tallet, hos noen Rimi Asker-damer, som var hans kollegaer.
Men Blommenholm stasjon, er stengt, (og har vært stengt, i et par år vel), grunnet noe slags ombygging).
Men det jeg egentlig skulle skrive om, var at, da jeg gikk på, den 'troll-bussen'.
(Nummer 121 Sandvika, var det vel).
Så sa han buss-sjåføren, (en sliten pakistaner), at: 'Hei, min venn'.
Men det er vel ikke vestlig, tenkte jeg.
Dette er Al Quaida-bussen, tenkte jeg da.
For hva mener en pakistaner, når han kaller deg venn?
Mener han 'mate', (som de sier, i England).
Eller mener han kjæreste, altså at han er homo?
Nei, her har multikulturen gått for langt, synes jeg.
Når jeg ikke skjønner noe, når jeg går på bussen, (i mitt hjemland).
Jeg har ei kusine, (Heidi Sundby f. Olsen), som var opptatt av sånt, på midten/slutten av 90-tallet.
Hu spurte meg, om jeg hadde noen venninner, (altså kvinnelige venner).
Da var jeg homo, sa Heidi til meg, siden at jeg svarte 'ja', på det.
Så her kan man lure, mener jeg.
Det er jo ikke sånn, at Norge er et komformt samfunn, heller.
Det finnes hippie-bryllup, som er uformelle.
Når en 'pakkis' kaller deg venn, har han 'hippie-bryllup', da?
Jeg flytta jo fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979, da jeg var ni år gammel.
Og det var farfaren min, Øivind Olsen, som fortalte meg det, at onkel Martin, (min mors bror), hadde kjørt ut her, på MC, og drept han som satt bakpå, noen år tidligere da.
(Og Øivind fortalte også, at etter at den ulykken med onkel Martin og han som satt bakpå skjedde, så måtte de bygge om på veien, ved Berger-kafeen der da).
For jeg gikk bort til 'Ågot-huset', hver dag etter skolen, for å spise middag.
For faren min var ungkar, men jobba på snekkerverkstedet til faren sin, Øivind, på Sand, som er kanskje en eller to kilometer fra dette stedet her, i motsatt retning, som bildet er tatt.
Trehuset på bildet, er den tidligere Berger-kafeen.
Berger-kafeen, var det eneste stedet, hvor man kunne kjøpe godteri, på Berger, på søndager.
(På 80-tallet).
En gang, en sommerferie, eller noe, så var onkel Runar og dem, i Ågot-huset, på besøk, fra Follo.
Og da, så ble det til, at jeg og fetteren min Ove, (som var et par år yngre enn meg), og hans to yngre søstre, Heidi og Susanne, skulle gå til Berger-kafeen, og kjøpe godteri.
En gåtur på kanskje 20 minutter, fra Ågot-huset.
Dette var vel på begynnelsen av 80-tallet.
Så jeg var vel 11-12 år gammel.
Og Ove kanskje 9-10 år.
Noe sånt.
Og da vi kom til stupet der.
Så begynte Ove å gå på _utsida_ av autovernet, mens han holdt seg fast i toppen av gjerdet der da.
Skikkelig galning, med andre ord.
Jeg vet ikke om dette var for å prøve å få meg til å gjøre det samme?
Og så dytte meg ut?
Jeg har ihvertfall lurt på det, et par ganger, i ettertid.
Normalt, kan man ihvertfall ikke kalle det 'stuntet', som Ove gjorde.
Mens jeg og søstrene hans, gikk på den 'normale' sida av autovernet.
Men men.
Så min to år yngre fetter Ove, fra Vestby og Son, han er nok en galning, dessverre, må man vel kanskje si.
Man kan vel ihverfall ikke si at han er normal.
Som tar en sånn risiko.
Hvis han hadde mista taket så hadde han nok daua, for det er langt ned, og den elva/fossen, er full av spise steiner, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Seinere på 80-tallet, så var det en rettsak, i Larvik Tingrett, hvor det ble bestemt det, at også søstera mi, Pia, skulle bo hos faren min på Berger.
(Selv om han egentlig bodde hos Haldis, hvor søstera mi Pia også ble boende).
Etter at hu hadde rømt hjemmefra, fra et hus i Hestehavna på Tagtvedt, hvor mora mi flytta til, etterhvert, (etter at dem solgte huset i Jegersborggate).
Axel ble også tatt fra mora vår, og ble flytta til sin far, Arne Thomassen, som da ble sammen med Mette Holter, (pga. at Axel skulle ha en mor, virka det som for meg, fra det Mette Holter fortalte, på 90-tallet. At hu bare ble huka tak i da, og satt i en mors-rolle, for Axel. Noe sånt).
På midten av 80-tallet, så var Axel, på besøk hos meg, der jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B.
Han var jo født i 1978, så dette var før han var 10 år vel, og mens han bodde i Parkveien i Oslo, tror jeg, hos Mette Holter.
Da gikk vi til Berger-kafeen, en dag, en sommerferie, i 1986 eller 1987 kanskje.
Det var jeg og Pia og Axel.
Og da vi kom til Berger-kafeen.
Så begynte Axel, (som hadde kanskje 50 kroner, eller 100 kroner, til å kjøpe godteri for).
Han begynte å tulle med dama bak disken på Berger-kafeen.
Og brukte mye lenger tid enn normalt.
Og tulla og sa sånn, 'jeg skal ha en av dem', (og så tok han kanskje en overdrevent lang pause), også sa han noe sånt som, 'og en av de', osv.
(Eller kanskje 'nei, en av de istedet').
Enda det var vanlige var å si 'en krone av de', osv.
Men Axel bare gjorde seg dum, (virka det som for meg), og gjorde narr liksom.
Og lot de andre kundene vente, osv.
Han treiga seg.
Og brydde seg egentlig ikke om godteriet.
Men syntes det var morsomt, å tulle med kiosk-dama, og liksom overdrive det, at man kunne velge godteri selv da.
Han liksom var 'vrang' da, med vilje, kan man si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Bak de løvtrærna der, i Larvik, så lå Larvik Tingrett, mener jeg.
(Ihvertfall på 80-tallet vel).
Hvor min søster, Pia Ribsskog, ble dømt til å bo hos min far, på Berger.
Og vår mor, Karen, mista foreldreretten for Pia da.
Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.
Og at hu var kristen og aldri drakk osv.
Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.
Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.
At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)
Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til 'n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.
Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?
Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.
Så en ting hadde kanskje vært greit.
Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.
Hm.
Det blir kanskje litt mye?
Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.
Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.
Hu kunne plutselig si ting som, at 'det er dama mi det', om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.
Noe sånt ihvertfall.
Ellers så kunne hu si 'dem var ikke noe snille mot tyskerjentene'.
Sånn helt ut av løse lufta.
Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.
Eller snill da.
Det vet jeg ikke helt.
Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.
Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.
Siden de synger om en liten djevel i den.
Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i 'Ågot-huset', (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.
Her er mer om dette:
PS 2.
Mer enn ti år tidligere.
Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.
Så spilte broren til Heidi, Ove.
Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.
Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte 'Jehovas-vitner-familien', (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så kanskje 'Jehovas-vitner-familien', har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.
Og skal ha det til at jeg er en djevel?
Hvem vet.
Et råd ihvertfall.
Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.
Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.
De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i 'Ågot-huset'.
Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.
Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).
Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som 'Ågot-huset' ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).
Men det jeg egentlig kom på nå.
Det var noe annet av Heidi's rare oppførsel.
En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i 'Ågot-huset'.
Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.
For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.
Så det kan ha vært da.
Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.
Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.
Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.
Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.
Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.
Om sommeren da.
Noe sånt.
Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.
I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.
Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.
Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.
Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.
Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).
Men men.
Så sånn var det.
Men det Heidi gjorde da.
Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.
Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.
Også kalte hu broren min for 'Axa', av en eller annen grunn.
Dem kjente vel ikke hverandre så bra.
For broren min var jo der bare noen få ganger.
Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.
Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.
Før hu plutselig kalte han Axa da.
Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.
Det er mulig.
Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.
Hu Heidi Sundby f. Olsen.
Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.
I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.
Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.
Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.
Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.
Heidi prata om at hu var 'bimbo'.
Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.
Og jeg sa vel 'ja'.
Og da var jeg homo, skjønte jeg.
Så den oppførselen der.
Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten 'dirty dancing'), til Gypsy Kings.
Og så skulle vi gå ut og ta en øl.
Vi havnet på Grønland vel.
Men så ble ikke det noe av.
Muligens fordi det var i romjula tror jeg.
Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.
Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.
Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.
På slutten av 90-tallet.
Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.
Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.
Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.
Det er mulig.
En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.
Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.
(Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.
Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).
Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med 'Jehovas-vitner-familien'.
Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.
Det var utfor det stupet her, at min onkel Martin Ribsskog, kjørte ut på motorsykkel, på slutten av 70-tallet vel, sånn at han bakpå døde.
(Men min onkel kom ganske greit fra det vel).
Og det var også over det stupet her, at min fetter, Ove Christian Olsen, gikk over, på _utsida_ av autovernet.
(Eller et gjerde var det vel kanskje).
En gang jeg og Ove og hans søstre Heidi og Susanne, gikk til Berger-kafeen, (fra farmora vår på Sand sitt hus, noe som vi ikke gjorde så ofte, for det var ganske langt, bare for å kjøpe godteri, og det var en butikk på Sand), for å kjøpe godteri, da vi var unger.
(Vi ble, mer eller mindre, sendt av Oves far Runar Mogan Olsen).
Jeg måtte kjefte på Ove, for å få han til å komme over på riktig side av autovernet igjen.
Hvis han hadde mista taket, så hadde han falt 20 meter ned.
Kanskje han prøvde å få meg til å herme, og så ville søstra hans Heidi, ha dyttet meg ned?
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm.
Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker.
Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm.
Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter').
Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009).
Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid.
Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland).
Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data).
Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen).
Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm.
johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).
Innlegg
