Tom 'Fuchenberg/Fuckers' Fachenberg aka. Foxx/Foxxx pleier å skrive enkelte ord, med store bokstaver. Kanskje det er han som tuller på #London. Hm

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Tom Fachenberg er forresten min tremenning Øystein 'Adopert fra Korea' Andersen sin kamerat.

Og en gang, på 80-tallet.

(Mens jeg fortsatt bodde på Berger).

Så var jeg med Øystein, (som er fra Hanaborg/Lørenskog), til Fuckers, (som Øystein kalte han).

Og da bodde Fachenberg på Lambertseter, (i/ved Lambertseterveien, like ved Rimi Nylænde), hvis jeg ikke tar helt feil.

Og da fortalte Øystein, at på Bryn, så måtte han pigge som faen, for å rekke t-banen.

(Han løp vel til Høyenhall t-banestasjon, (med meg på slep).

Noe sånt).

Og t-banene gikk jo hvert kvarter.

Så jeg har seinere lurt på, hvorfor Øystein, gadd å stresse så fælt, for å rekke den første t-banen.

Men det kan ha vært fordi at, (tenker jeg nå), at det er mye nasjonalister/nazister osv., rundt Høyenhall/Bryn.

Og at Øystein, (som er adoptert fra Korea, og som ser veldig unorsk ut), derfor ikke likte, å stå lenge og vente, på t-banen, i det distriktet.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Grunnen til at Øystein skulle til 'Fuckers'.

(Den gangen på andre halvdel av 80-tallet).

Det var fordi at begge var video-baroner.

(Ihvertfall så var Øystein det).

Så Øystein skulle levere en videokassett, (eller flere), til Fuckers, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det kan jo også være sånn.

At noen har sett hvordan Fuckers skriver, på bloggen min, (for eksempel).

Og så har de liksom apet han, på irc, da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på slutten av 80-tallet, (må det vel ha vært), som jeg var på besøk, hos min tremenning Øystein Andersen, i Lørenskog, så ble jeg med han, og tok toget, til Bryn stasjon, (husker jeg). Og så tok Øystein Andersen og jeg, t-banen, til Lambertseter derfra, (for å besøke Tom 'Fuckenberg' Fachenberg), husker jeg

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

PS.

Hvis ikke, så var det sånn.

At min tremenning Øystein Andersen, tok samme tog som meg, (i retning av Oslo/Drammen, fra Lørenskog/Hanaborg).

Og så gikk Øystein Andersen, av toget, på Bryn stasjon, da.

(Noe sånt).

Siden at han skulle, med t-banen, til Lambertseter, (for å besøke 'Fuckers'), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og grunnen til, at Øystein Andersen, skulle besøke 'Fuckers'.

Det var vel fordi, at han enten skulle låne, eller låne bort, videofilmer, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Øystein Andersen, sa forresten, (en gang, på denne nevnte togturen, var det vel).

At når han skulle bytte, fra toget, til t-banen, (ved Bryn stasjon).

Så måtte han: 'Løpe som bare faen, for å rekke t-banen', (hvis jeg husker riktig).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Men t-banen, den gikk vel, hvert kvarter, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Eller kanskje dette var om sommeren, og at det var halvtimes-ruter.

Hm).

Så det er mulig, at det var sånn, at det var mange rasister, (for eksempel), på Bryn.

(For min tremenning Øystein Andersen, er jo mørkhudet.

Siden at han er adoptert, fra Korea, da.

For å si det sånn).

Så Øystein Andersen, turte kanskje ikke, å bli stående, for lenge, og vente, på t-banen, ved Høyenhall t-bane-stasjon, (av frykt for rasister/nazister da), var det vel.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var forresten også sånn, (på 80-tallet, vel).

At min søster Pia Ribsskog, noen ganger, ville klage, (til meg), på min fargede/gule tremenning Øystein Andersen.

For Pia sa, at Øystein, var: 'Så bleik', (husker jeg).

Men da sa vel jeg, at Øystein, var vel ikke hvit.

(Noe sånt).

Så det Pia sa, ble jo, som noe tull, da.

(Må man vel si).

Men da sa Pia, at Øystein, var bleik, til å være, fra Korea, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Min tremenning Øystein Andersen, er/var forresten, en spill-frik:



https://groups.google.com/forum/#!msg/alt.games.sf2/lxRQf9vh9e0/gorg6rHdP2sJ

PS 7.

Min tremenning Øystein Andersen, var forresten med, i et internasjonalt Tekken-mesterskap, i 1998:



https://youtu.be/tSQ3isRcL_0

En gang, sommeren 1990, (var det vel), så gikk jeg, fra min tremenning Øystein Andersen og dem, (på Hanaborg), til Lørenskog togstasjon. Og da jeg kom fram dit, så hadde noen malt stasjonen, i pastell-farger, (var det vel), husker jeg. Da lurte jeg fælt, før jeg vel seinere fant ut, at Lørenskog togstasjon, ble brukt, under innspillingen, av Barne-TV-serien Sesam Stasjon. Noe sånt

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

PS.

Studieåret 1989/90, så bodde jeg, i Oslo, (på Abildsø), ikke så langt, unna Lørenskog.

Men jeg var ikke noe særlig, i Lørenskog, (på besøk hos min tremenning Øystein Andersen og dem), de første månedene, som jeg bodde, i Oslo.

(For Øystein Andersen, var ikke gammel nok, til å bli med, ut på byen, osv.

Og jeg hadde jo funnet, min halvbror Axel og dem, på Furuset.

Og jeg regna vel kanskje Øystein Andersen, som en del, av slekta til faren min, som jeg liksom prøvde, å kutte ut litt, (etter en Kristiansand-tur, våren 1989, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Noe sånt).

Men så møte jeg tilfeldigvis Øystein Andersen, på Oslo City.

En gang, i andre semester, studieåret 1989/90, (var det vel).

Og da, så sa Øystein Andersen, at han ville, at vi skulle henge sammen mer.

(Noe sånt).

Så det endte med, at jeg besøkte han, (og foreldrene hans), i Lørenskog, en del, mot slutten av studieåret 1989/90, da.

(Noe sånt).

Og da, (under et av disse besøkene), så kom jeg på, den ideen, at Øystein Andersen og jeg, skulle dra på sommerferie-besøk, til vår tidligere vertsfamilie Hudson, (fra vår språkreise, til Brighton, sommeren 1988).

(Og jeg hadde også vært på besøk, hos denne vertsfamilien, sommeren 1989.

Etter et forslag, fra min søster Pia sin venninne Cecilie Hyde).

Og under et av mine besøk, hos Øystein Andersen og dem, studieåret 1989/90.

(Var det vel antagelig).

Så overhørte jeg, at Øystein sin adoptivmor Reidun, (min fars kusine), 'skrålte' om, til noen gjester, (som Øystein Andersen sine foreldre hadde, på besøk, samtidig med at jeg var der, (og besøkte Øystein da)).

Og da, så sa mora til Øystein Andersen, (til disse nevnte gjestene), at hu kunne ha spart, mye penger, ved å gått av toget, på Lørenskog togstasjon, (etter jobb), husker jeg.

Og da forstod jeg, (fra 'skrålinga' til Reidun Andersen), at Lørenskog togstasjon, lå i Oslo-sonen liksom, (til NSB), da.

(Noe sånt).

Og derfor, så gikk jeg, til Lørenskog stasjon, (og ikke til Hanaborg stasjon).

En dag, sommeren 1990, da jeg skulle, til bestemor Ågot, (på Sand).

Etter å ha bodd, hos Øystein Andersen, (mens foreldra var på ferie vel).

I et par uker, vel.

(I etterkant, av vår Brighton-ferie, sommeren 1990).

Og min tremenning Anita Syvertsen, var også hjemme, (i Marcus Thranes gate), denne ferien.

(Husker jeg).

Og hu skulle liksom hjelpe meg, med å vaske klær osv. der, da.

(Noe sånt).

Selv om klærna mine, da ble rosa, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.

Men jeg jobba ikke, dette studieåret, (1989/90).

Så jeg prøvde, å være, litt sparsommelig, da.

(For å si det sånn).

Og derfor, så gikk jeg heller, til Lørenskog togstasjon, (da jeg skulle 'hjem', fra Øystein Andersen og dem liksom).

(Enn til Hanaborg togstasjon).

For da sparte jeg, noen penger, på togbilletten da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

På veien mellom Statoil og huset til Øystein Andersen og dem, så hadde Øystein Andersen og jeg, en løpekonkurranse, like før, vi begge skulle avtjene førstegangstjenesten, (på forskjellige steder), sommeren 1992

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

PS.

Dette begynte med, at Øystein Andersen sa.

(Rett utafor Statoil, vel).

At jeg ikke kom til å klare, å fullføre førstegangstjenesten.

(Noe sånt).

Og da, så ble jeg, litt irritert.

For jeg var fra Bergeråsen.

Og der het det seg liksom, at man burde prøve, å fullføre førstegangstjenesten, da.

(Noe sånt).

Og da, så sa jeg, (til Øystein Andersen), at det ikke var umulig, at jeg kom til å klare meg, like bra/lenge som han, (eller noe i den duren da), i militæret.

(Noe sånt).

Og så spurte jeg, om Øystein Andersen, ble med, på en løpekonkurranse.

(Fra Statoil og til huset dems).

Og det ble Øystein Andersen med på da, (sa han).

Og jeg vant, med stor margin.

Men Øystein Andersen, slutta etterhvert, å løpe.

Og han gikk vel bare til slutt, og prata, med Glenn Hesler, (som også var med, til Statoil, denne kvelden), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg husker, da denne bensinstasjonen, skiftet navn, fra Norol til Statoil. Det var vel sommeren 1990, (eller noe i den duren), mener jeg å huske. Per Håkon fra språkreise-turen til Brighton, (sommeren 1988), og jeg, var på besøk, hos min tremenning Øystein Andersen, (i Marcus Thranes vei, på Hanaborg/Lørenskog), og vi pleide, ganske ofte, (hver kveld vel), å dra, til Statoil, for å kjøpe cola, osv. (Og vi dro vel også en del, til Maxi osv., mener jeg å huske. Noe sånt)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

PS.

Det var visst i 1991:



https://no.wikipedia.org/wiki/Norol

PS 2.

Det var også sånn, at mens jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.

(Dette kan vel ha vært, i år 2000, eller noe sånt).

Så kjørte jeg en gang, (med min svarte Ford Sierra), til denne bensinstasjonen, (fra St. Hanshaugen), husker jeg.

Og det var fordi, at jeg hadde avtalt, å møte, tre seksten år gamle jenter/damer, ved denne bensinstasjonen.

(For jeg var ganske deprimert, etter det tredje ranet, (eller noe sånt), på Rimi 3164 Lambertseter.

Så jeg trengte, å komme meg ut litt, (av Rimi-leiligheten min), da.

Så derfor slo jeg til, da disse 'chatte-jentene', ønsker å møte, en 'råner', (eller noe i den duren), da.

Noe sånt).

Og hu ene av disse Lørenskog-jentene, het Sara, (husker jeg).

Og hu flytta seinere, til et sted, lenger ut, på Romerike liksom, (var det vel).

(Noe sånt).

Og hu andre, het Marion.

(Og det har jeg seinere lurt på, (mens jeg bodde, i England, hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014), om kan ha vært, Marion Ravn.

Hm).

Og disse Lørenskog-damene, bare hilste jeg på, vel.

Men en seinere helg, så ble de med, og besøkte meg, på St. Hanshaugen, (husker jeg).

Og jeg var vant til, å ha fester, for David Hjort osv., (fra Rimi).

Så det var nesten som rutine, for meg, (å ha disse Lørenskog-frøknene, på besøk), må jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Dette er fra Metro Bowling, som var stamstedet, (må man vel si), til min tremenning Øystein Andersen, (på 80-tallet). Noe sånt

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

PS.

Det var sånn, at første gang, som jeg så, min Lørenskog-tremenning Øystein Andersen, (som er adoptert, fra Korea).

Det var sommeren 1986, (mener jeg å huske), i jordbæråkeren, til familien Sand, (fra Sand, i Svelvik).

Og Øystein Andersen han var, som en 'rabagast', i den åkeren, (sånn som jeg husker det).

Men det var sånn, at min kamerat Kjetil Holshagen, (som min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg, hadde anbefalt meg, å bli kjent med).

Han dro med Øystein Andersen, opp til meg, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen), fra høsten 1986, (kan det vel ha vært).

For Øystein Andersen, som var adoptiv-sønn av to Berger-folk.

(Nemlig Reidun Zachariassen, (som var, min fars kusine, fra Sand).

Og Kai Andersen).

Han var ofte, på Bergeråsen/Sand, i helgene.

Og ble ved da kjent, med min kamerat Kjetil Holshagen.

(Som noen ganger, gikk og 'tusla' liksom, nede ved fjorden, (hvor Andersen-familien hadde slekts-eiendom, (som de brukte, som ferie-sted)).

Det husker jeg, for Kjetil Holshagen viste meg en gang, en liten stim, med dass-morter, som noen holdt fanget, i en grop, i et svaberg.

(Dette var muligens, på eiendommen, til Øystein Andersen og de, har ferie-sted.

For min far leide båt-plass, av Kai Andersen vel, like ved dette svaberget, som Kjetil Holshagen viste meg, (et svaberg, som min onkel Håkon forresten, vel pleide, å sole seg på/ved, sammen med andre, i sin/vår slekt, på 70-tallet, osv.).

Dette kan forresten, muligens ha vært, en grop, fra steinalderen, som folk dengang brukte, som 'kjøleskap' liksom, (tenker jeg nå).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og så.

(Etter at Øystein Andersen, hadde besøkt meg, kanskje 20-30 helger, (på dag/kveldstid), sammen med Kjetil Holshagen, (på Bergeråsen)).

Så ble det til, at jeg etterhvert, dro på noen turer, (oftest uten Kjetil Holshagen, som etterhvert flytta, til Sande), inn til Oslo/Lørenskog.

(Fra 1987, kan det vel ha vært.

Noe sånt).

Og da, (rundt 1987), så viste Øystein Andersen meg rundt, på Lørenskog, da.

(Ved et par-tre anledninger).

En gang, så gikk vi, til Robsrudjordet Grill, (hvor hans kusine Anita jobba, og hu lagde da gratis burgere til oss, husker jeg).

Og en annen gang, så gikk vi, (eller om vi ble kjørt), til nettopp bowlinga da, på Metro-senteret, (husker jeg).

Og Øystein Andersen pleide ikke, å bowle så mye, (sånn som jeg forstod det).

Men han var mest glad i, å spille, på spilleautomatene, (inne på Metro Bowling), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og det var også sånn, at jeg en gang, (rundt 1987 vel), satt på, med Øystein Andersen og foreldra hans.

Til Triaden-senteret.

(For de skulle handle, (på Matland vel), husker jeg.

Men Øystein og jeg, satt vel da bare, i bilen.

Mener jeg å huske.

Noe sånt).

Og det var også sånn, (sommeren 1990 for eksempel, etter at Øystein Andersen og jeg, hadde vært, på ferie, hos den tidligere EF språkreiser-vertsfamilien vår, i Shoreham/Brighton), at jeg bodde, i et par uker, (i et rom, ved siden av kjellerstua), hos Øystein og dem, (i Marcus Thranes vei, på Hanaborg/Lørenskog), mens hans foreldre, var på Sand, vel.

(Noe sånt).

Og da var vi ofte, på steder som Robsrudjordet Grill/Statoil og Metro-senteret, osv.

(Øystein Andersen kalte Maxi Skårer-hypermarkedet, (som lå vel siden av Metro-senteret, og som reklamerte med: 'Maxi - den trivelige kjempen'), for: 'Den utrivelige kjempen', (husker jeg).

Og han kalte også Triaden-senteret, for: 'Tragedien'.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og mens jeg jobba, på Matland/OBS Triaden.

Så avtalte jeg, en del ganger, med Øystein Andersen.

(Oftest før han fikk lappen, vel).

At jeg skulle gå, hjem til han, (etter jobb), da.

(For å drikke cola, spise Pizza Grandiosa, se på filmer, høre på musikk, spille brettspill og/eller black-jack/poker, (hjemme hos han), på Hanaborg. da.

Og der pleide også Glenn Hesler, ofte å være, etter våren 1991, eller noe i den duren.

(Og noen ganger, andre av Øystein Andersen sine kamerater.

Som Are, (som bodde, ikke så langt unna).

Og Tom 'Fuckenberg' Fachenberg, (fra Lambertseter).

Noe sånt).

Og da måtte jeg gå, i en drøy halvtime kanskje, (for å komme meg, fra Triaden, til Hanaborg), da.

Men jeg hadde ofte, vanka nesten, rundt omkring, på Lørenskog, sammen med Øystein Andersen, (i helger/ferier, mens jeg egentlig bodde, på steder, som Bergeråsen, Abildsø eller Furuset).

Så jeg var ganske kjent, på Lørenskog, da.

Og jeg klarte såvidt, å finne fram, på denne, litt 'kronglete' veien, (må man vel kalle den).

Og denne strekingen, (fra Triaden til Hanaborg/Robsrudjordet), gikk jeg også, (av gammel vane liksom, må man vel si), på mandag, da.

(For å si det sånn).

Selv om jeg gikk litt feil, (må jeg innrømme), den siste biten, (fram til Øystein Andersen og dem sitt hus, i Marcus Thranes gate).

Men da var det også, cirka 25 år siden, at jeg sist, hadde gått, denne veien/turen, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det at jeg begynte, å besøke, Øystein Andersen og dem, i Lørenskog.

Det begynte vel sånn, at jeg var, i Oslo, for å shoppe, (må det vel ha vært), en gang, i 1987, (eller noe sånt).

Og så traff jeg vel muligens Øystein Andersen, (som jeg kjente, fra Bergeråsen), inne på Oslo S., (eller om det kan ha vært, på Oslo City), eller noe sånt.

Og så spurte Øystein Andersen meg, om jeg ville være med, ut til dem, i Lørenskog.

(For de skulle ut til Bergeråsen/Sand, den samme dagen, var det vel.

Så jeg fikk sitte på hjem, (fra Oslo/Lørenskog), med dem, da).

Og så tok jeg toget, til Lørenskog, (sammen med Øystein Andersen), fra Oslo, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Og grunnen til, at jeg noen ganger, dro inn til Oslo, (for å shoppe osv.), mens jeg bodde, på Bergeråsen.

Det var fordi, at jeg, hadde bodd, i Larvik sentrum, (på slutten, av 70-tallet).

Og fordi at jeg hadde vært, en god del, på språkreise, i England, osv.

(Og jeg var også vant til, å reise, for å besøke, min mor, cirka en gang i måneden.

Etter at jeg flytta, til min far, (på Berger), som ni-åring).

Så jeg kjeda meg, noen ganger, en del, på Bergeråsen, da.

(For å si det sånn).

Så derfor, så syntes jeg, at det var litt artig, å noen ganger reise, for eksempel til Oslo, for å shoppe/kikke litt, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Er det her mora til ØA, tro? Hm

PS.

Reidun Andersen, (Øystein Andersen sin adoptiv-mor og min fars kusine), var en lubben og ganske sprudlende/glad blondinne, (må man vel si).

(Hu var ihvertfall ofte blid.

Sånn som jeg husker det).

Spesielt, så var hu glad i, å dra på ferie-turer, til Mellom-Europa, (sånn som jeg husker det).

Hu var nok mye i utlandet.

For hu brukte også en type tysk hårskum, som hadde veldig sterk hold, (mener jeg å huske), og som også lukta litt rart, vel.

(Jeg var jo på besøk, hos ØA og dem, en del.

På den tida, som jeg var 16-17-18 år.

Og stesøstera mi Christell, ga meg tips, om å begynne å bruke hårgele, osv.

Noe jeg ikke syntes at var lett.

For det fantes så mange ulike slag, av hårgele/hårskum/gelespay.

Og det var også mange måter, som man kunne fikse sveisen på.

Med hårføner, for eksempel.

Eller uten hårføner.

Etter at man hadde vaska håret.

Etter at man hadde hatt vann i håret.

Eller når man hadde tørt hår.

Dette var ikke lett.

Så jeg testa en del forskjellige typer, av hårstyling-produkter, må jeg innrømme, (som tenåring).

Og rappa nok en del ganger, litt hårskum, av min fars kusine, Reidun Andersen.

(Som hu hadde stående på badet, rett over gangen, for Øystein sitt rom.

Og det er også mulig at Øystein rappa av de hårskum-boksene, til Reidun Andersen, hvis jeg skulle tippe.

Noe sånt).

En gang.

(På den tida, som jeg jobba, på Matland/OBS Triaden.

Et hypermarked, som jeg jobba på, fra høsten 1990 til sommeren 1992).

Så gikk jeg fra Skårer til Hanaborg, etter jobben, for å besøke Øystein.

(En type besøk, som vi vel vanligvis pleide å avtale, en del dager på forhånd, mener jeg å huske).

Øystein pleide 'alltid' å få tak i nye filmer, spill og musikk.

Så mine besøk hos han, gikk mye i det, å låne filmer eller bøker osv., da.

(En gang, som jeg gikk den strekningen, så var det forresten et fælt regnskyll, husker jeg.

Jeg pleide å gå via Shell der, (ved Maxi cirka), var det vel.

Noe sånt).

Dette var vel på den tida, som Øystein nettopp hadde begynt, å bygge sine første spilleautomater.

Og da hadde de noen tyskere på besøk, (i stua si), husker jeg.

(Noen utlendinger, som jeg ikke hilste på.

For på mine besøk hos Øystein og dem.

Så var jeg for det meste, inne på rommet, til Øystein.

Hvor han blant annet hadde en prosjektor, som hadde stått, i et konferanse-lokale, på Triaden-senteret.

Og som Øystein hadde fått kjøpt billig, etter at det første hotellet, (var det vel), på Triaden, gikk konkurs.

Så Øystein hadde som en av de første i Norge vel, kino-lerret, på rommet sitt.

Allerede som 17-18-åring, vel.

Noe sånt).

Øystein fortalte, at disse tyskerne, var noen viktige folk, i forbindelse med hans fars Tetra Pak-jobb, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så Reidun Andersen burde vel kanskje ha blitt begravet i Mellom-Europa, (tenker jeg litt nå, for å fleipe litt).

For jeg har aldri sett hu så våken.

Som den gangen, som hu prata om, hvor fint det var, å dra på sånne Mellom-Europa-ferier, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 2 - Kapittel 76: Enda mer fra OBS Triaden, mm.

En gang jeg var og besøkte min adoptiv-tremenning Øystein Andersen, (på Hanaborg), så begynte han å prate om hvor han pleide å runke, husker jeg.

(Uten at jeg husker hvorfor, dette er en del år siden nå, for å si det sånn.

Og dette her var vel fortsatt mens jeg bodde på Bergeråsen, eller eventuelt Abildsø, hvis jeg skulle tippe).

Men Øystein begynte uansett å prate om at han likte best å runke på doen der, hjemme hos foreldrene sine da.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein var kanskje litt sex-opptatt.

Han fortalte det en gang, at han hadde lært, på skolen, (eller noe), at noen syntes at sex var best, når man bare såvidt førte kjønnsorganet inn i skjeden.

Noe sånt.

(Noe jeg ikke forstod så mye av, men Øystein mente at dette var riktig da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare Øystein Andersen som 'dreit seg ut', på den her tida.

Jeg selv, jeg pleide å kjede meg, noen ganger, når jeg gikk til bussen, når jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, de første månedene, da jeg hadde det vikariatet der, husker jeg.

Så jeg begynte å lage noen 'dumme' sanger, husker jeg, på den her tiden.

Det var tre sanger som jeg husker ennå, og som jeg pleide å spørre Glenn og Øystein hva dem syntes om da.

Bare sånn for tull da, for ingen av oss spilte jo i band, eller noe sånt, da.

Den ene sangen den gikk sånn her cirka:

'En kjekk ung mann fra Furuset.

Han skulle på jobben sin på matsenteret.

Bussen kom.

Han så seg litt om.

Han gikk inn døren, mens han sa til sjåføren.

Jeg kommer en halvtime tidligere i dag.

For jeg kom jo en halvtime for seint i går.

Oj som det går.

(Eller noe sånt).

Også var det vel vers to.

En kjekk ung mann fra Furuset.

Han var på besøk hos kjæresten sin på Alfaset.

Hu lå på gulvet, (eller noe sånt. Også begynte dem å ha sex da).

Jeg kommer en halvtime tidligere i dag.

For jeg kom jo en halvtime for seint i går'.

(Eller noe sånt).

Dette var bare noe tull jeg tenkte på, mens jeg stressa til bussen.

Og mens jeg var veldig trøtt en morgen da.

Og jeg hadde vel klart å forsove meg, noen ganger der.

Så jeg stressa og prøvde å rekke bussen da.

Mens jeg kjeda meg litt kanskje, siden jeg bare skulle på jobb på OBS Triaden, hvor det var veldig stille, om morgenene, på ukedagene.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også en dum rappa-sang, som jeg begynte å dikte på, mens jeg kjeda meg, på den her tida da.

Den gikk cirka sånn her:

'I saw you sitting on Burger King with a milkshake and your ugly boyfriend.

Wearing close to nothing, but tell me how much can you swollow?

Don't be a loser, be a winner baby, I'm the one to follow'.

Og Øystein mente visst at den sangen var like bra som mye av den andre 'dritten' som var på MTV osv., på den her tida.

Selv om jeg bare var fornøyd med å finne på noe som rimte da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg lagde disse sangene, det var vel kanskje fordi at Øystein og Glenn, de var så kule og morsomme.

Så prøvde jeg liksom å være litt kul jeg og.

Men det ble nesten litt sånn krampeaktig og hysterisk noen ganger dette, med at vi tre, (som var nesten som en gjeng), prøvde å være kule og morsomme, hele tida da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den tredje sangen, som jeg husker, at jeg begynte å dikte på, på den her tida.

Den gikk cirka sånn her.

'Apparently.

All you can see.

Is an enemy.

At the deep of the sea.

It's your reality.

But I wish, that I could swim inside you like a fish.

Bla bla bla.

Calling my name.

Have you no shame.

No, cause you want me to.

It's your reality.

And I know that you do.

But I wish, that I could swim inside you like a fish.

Osv., osv.'.

(Noe sånt).

Det var jo egentlig ikke noe mening bak teksten.

Det var bare for å få sammen noen ord som rima, sånn at det ble en sang liksom.

Som jeg prøve å snekre sammen i min kjedsomhet og i min anstrengelse for å være like kul som Glenn og Øystein da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn og Øystein mente at dette hørtes ut som noe av Depeche Mode, (eller noe), husker jeg.

Og jeg prøvde a synge den her for søstera mi Pia en gang og.

Men hu sa bare 'æsj', eller noe, tror jeg.

Så hu liksom mente at jeg var ekkel, eller noe, siden jeg hadde dikta opp den her sangen da.

Og funnet på noen nødrim og sånn da.

Hu hadde ikke noen positive tilbakemeldinger ihvertfall, husker jeg.

Det var bare at hu skulle ha det til at jeg var ekkel da, (eller noe).

Da jeg var på besøk hos bestemor Ågot, en gang, mens Pia fortsatt bodde der vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel også en fjerde sang.

Som var på norsk, og som var noe om at 'det er ikke gull alt som glitrer'.

'Det er ikke gull alt som glitrer.

Det er ikke gull alt som glitrer.

(Jeg husker ikke helt hvordan den her sangen var.

Men den var kanskje litt inspirert av Stone Roses/'Fools Gold').

Tåpers gull.

Jeg drikker meg full.

Jeg p*ler ditt hull.

Til tissen detter av.

Men det er ikke gull alt som glitrer.

(bla bla bla).

Jeg tror jeg har blitt full, for nå glitrer du som gull'.

(Noe sånt).

Da Glenn og Øystein hørte den sangen her, mens bilen en av de kjørte stod parkert utafor Torgbua, på Ellingsrudåsen der, hvor jeg flytta til sommeren 1991.

Så syntes de vel ikke at den sangen her, var så bra, tror jeg.

Så dette var vel den siste sangen jeg prøvde å lage, mener jeg.

Men jeg diktet også opp en norsk versjon av 'Welcome to the Jungle', med Guns 'n' Roses, en gang som jeg var på besøk hos Øystein, (mens jeg bodde på Bergeråsen vel), og han digga den her sangen da.

'Jungel.

Velkommen til jungel.

La meg se deg falle ned på dine knær og la meg høre deg rope jungel.

Velkommen til jungel.

Jeg vil høre deg skrike'.

Noe sånt.

For jeg tulla litt med den sangen da sikkert.

Siden jeg ikke var så glad i heavy da.

Noe Øystein hørte på hele tida.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker fra tiden, da jeg jobba på OBS Triaden.

At jeg overhørte at leder for den nye Spesialvare-avdelingen, Lars Erik Koritov, vel.

Og to-tre av gutta på gølvet, på OBS Triaden der.

At de dreiv og baksnakka meg, en gang, (mens jeg satt i kassa da).

Noe jeg overhørte da.

Jeg hørte ikke det første de sa.

Men jeg hørte at han Koritov vel sa om meg, at 'også ser han alltid ut som at han kan/skal gå ut på byen'.

Noe sånt.

(Så de var kanskje litt misunnelige på meg da, eller noe.

Siden at jeg så så bra ut da, eller noe.

Hva vet jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på begynnelsen av det året, som jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, på Furuset der.

Så husker jeg det, at halvbroren min Axel, (som bare var 11-12 år, på den her tida), sa det.

At han likte ikke å dusje, før han la seg, for da fikk han problemer med å sovne, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn, så nevnte Axel plutselig det her, utenfor sammenhengen da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde bodd nærmere et år, hos Arne og Mette og dem.

Så begynte Mette Holter å mase på meg, om at jeg måtte flytte ut.

Uten at hu sa noe om akkurat hvorfor jeg måtte flytte ut.

Men hu mente det, at vi bare hadde avtalt, for et halvt år, eller noe.

Mens jeg vel egentlig mente at vi hadde avtalt for et skoleår.

Og at det var vikariatet mitt på OBS, som var for et halvt år.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg prata ihvertfall med kamerata mine om det her da.

Og Magne Winnem, han jobba på den her tida, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen der da.

Og to av hans kolleger, (to unge damer, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene), i Rimi, de var på utkikk etter en tredje person, å bo sammen med dem, i et bofellesskap, viste det seg.

Jeg ble invitert på pizza, sammen med Magne Winnem, hos de her damene da.

For at vi skulle diskutere om jeg skulle flytte inn der da.

De bodde like ved en ganske stor kirke, på Grunerløkka, husker jeg.

(Omtrent der hvor vi plukka opp den Grunerløkka-klassen vel, når vi fra sjette klasse, på Berger skole, skulle på Barnas Gård, i 1982.

Der hvor jeg ble henta, av faren min og dem, og dro for å se på at Viggo Snoghøj/Snowhill, (den eldste sønnen til Haldis), ble nordisk mester i bodybuilding for junior, i København.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Jeg var litt redd for å ta feil valg, når det gjaldt ny bolig.

Så jeg hadde også dratt med min tremenning Øystein Andersen, på den her visningen/middagen da.

(Eller hva man skal kalle det).

Vi fikk pizza, alle tre, både Magne, Øystein og jeg da.

Øystein er jo adoptert fra Korea, og sa kanskje ikke så mye, på det her besøket da.

Jeg husker at dette var to attraktive unge damer.

Som jeg sikkert hadde likt å bodd sammen med.

Og besøket vårt der, det gikk vel stort sett greit vel.

Men på slutten av besøket så begynte ei av de her to unge Rimi-damene, å spørre oss om, om jeg klarte å skille fargene på klesvasken.

For de ville vel vaske klær sammen med meg da, eller noe.

(Det mest naturlige ville kanskje vært å vaske sitt eget tøy, tenker jeg nå men).

Jeg må vel ærlig talt innrømme det, at jeg ikke var vant til å skille mellom farget og lyst tøy, når jeg vaska klær, (på den her tida).

Og når Øystein, Magne og jeg, gikk ut døra, etter dette besøket.

Så begynte Magne Winnem liksom å erte meg da.

'Klarer han å skille tøyet', sa han.

Og liksom herma etter hu ene unge dama da.

Mens han smilte da.

Men jeg skjønte ikke hva det var som var så morsomt.

Og Winnem ville ikke forklare da.

Så der stoppet dette, (for meg ihvertfall), da.

Det rant ut i sanden, for å si det sånn.

Og jeg hørte vel ikke noe mer fra Winnem, om det her.

Så her mangla vel det, at Winnem var klar/tydelig, for at det skulle ha blitt sånn, at jeg flytta inn der.

Men Winnem ble kanskje litt misunnelig da.

Kanskje han ble sur fordi at han selv skulle ønske at han bodde sammen med de her to unge damene?

Hva vet jeg.

Jeg hørte ihvertfall ikke noe mer om det her, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men jeg husker at jeg tenkte det, at det hadde vel sikkert endt med at jeg ble driti ut liksom.

At disse to unge damene sikkert ville ha tatt med noen svære mannfolk hjem fra byen.

(Jeg var jo ganske tynn, og veide såvidt over 60 kilo, og var jo helt i begynnelsen av 20-årene da).

Mens jeg sikkert måtte ligge og høre på at de lå og peisa da, i naborommet, osv.

Sånn at jeg sikkert ville blitt sjalu og ønsket at det var meg selv som fikk pule med disse her fine Rimi-damene da.

Sånn her tenkte jeg litt, at det var en risiko, for at dette ville ende da.

Og den leiligheten var vel ganske liten og, (hvis jeg husker det riktig).

Så det hadde kanskje blitt mye dramatikk og følelser som sjalusi osv., i lufta, hvis jeg skulle ha bodd der.

Men jeg hørte ihvertfall ikke noe mer fra Magne Winnem, om det her da.

Så jeg vet ikke hva de damene egentlig bestemte seg for.

Så dette forble som noe litt vagt/uklart, for meg.

Men jeg sa vel til Mette Holter, tror jeg.

At jeg venta på å høre mer fra Magne Winnem, om den her plassen i bofelleskap da, på Grunerløkka der da.

Når hu maste på meg igjen seinere, om å flytte da.

Men jeg hørte vel ikke noe mer, sånn som jeg husker det, ihvertfall, fra Winnem da.

Så det her rant ut i sanden da.

Så om det var på grunn av Winnem eller de her Rimi-damene.

Det veit jeg ikke.

Men det vet de kanskje selv.

Det er mulig.

Så sånn er nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 35: Mer fra sommeren 1990

Jeg husker ikke om det var før jeg dro til Brighton, denne sommeren, at jeg var hos Runar og dem, i Son.

Men jeg husker det, at jeg dro til Ågot, på Sand, etter at eksamenene var ferdige, på NHI.

Og da var også min et par år yngre fetter Ove, på Sand, husker jeg.

Han hadde blitt enda mer nedlatende/ovenpå, siden sist.

Jeg husker det, at jeg syntes det ble litt 'svett' å være på Sand der, sammen med Ove og Ågot.

Jeg følte meg ikke helt hjemme.

(Pia var vel kanskje i Spania igjen.

Hva vet jeg).

Så jeg dro på en handletur, inn til Oslo, mens jeg var hos Ågot da.

Enda vel hybelen min på Abildsø stod tom, tror jeg.

Noe sånt.

'Du skal få lov til å kjøpe med en sånn kassett til meg og', mener jeg at Ove sa.

Altså, 'du skal få lov til'.

Det er jo en høflig måte å be noen om en tjeneste på, for å si det sånn.

Så Ove hadde blitt veldig uhøflig da, må man vel si.

Han prata også om at han hadde vært i Gøteborg, og pult med ei ballerina der.

'Nå er det din tur til å jobbe', hadde han visst sagt til hu svenske ballerina-dama, sa han.

Og så måtte hu ri litt da.

Noe sånt.

Ove og noen kamerater var det vel som hadde dratt til Sverige.

(Hvis ikke dette var seinere da).

Ove prata en gang om at han, vår fetter Tommy og jeg, burde dra på bilturer til Sverige og Europa, sånn som våre tre fedre, hadde gjort, (da de var såkalte raggare vel), på 60-tallet.

Men jeg var ikke helt sikker, på hva jeg syntes om Ove, (om jeg likte han, eller ikke lenger), så jeg ble ikke med han på noen sånne turer.

Jeg hadde ikke så mye med Ove å gjøre, etter at vi gikk på ungdomsskolen.

Jeg hadde jo gått på samarbeidsavtalen, i Drammen, på en dedikert handelsskole der.

Og fått mange venner/bekjente, i Drammen og også delvis i Oslo.

Men jeg veit ikke om Ove helt fikk med seg det her.

At jeg kom inn på en sånn avtale for folk med bra karakterer, og gikk på en urban videregående skole da, midt i sentrum av Drammen, osv.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Ove og jeg, vi pleide også å spille badminton, i hagen til Ågot, en eller to somre, på rundt den her tida.

Så det er mulig at vi spilte litt badminton, den her sommeren også.

Det er mulig.

Ove bodde like ved en treningsbane, i Son, hvor han løp ganske mye da.

Så jeg måtte skikkelig ta meg sammen, for å slå Ove, i badminton da, husker jeg.

Det var nok Ove og dem sitt badminton-nett.

Og det var nok Ove som ville spille badminton, hos Ågot da.

Jeg var nok mer glad i å spille fotball og for eksempel kaste frisbee.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Øystein Andersen og jeg, kom hjem, fra Brighton.

Så fikk jeg bo hos han, på Lørenskog, i en uke eller to da.

Før jeg dro til Ågot på Sand.

Vi spilte spill som Trivial Pursuit og et musikk-spørre-spill, i kjelleren, til Øystein og dem, på Hanaborg, i Lørenskog der da.

Vi spilte vel også mye Black Jack, tror jeg.

Det er mulig at Glenn Hesler hang der en del.

Jeg mener at det var på rundt den her tida, som jeg ble kjent med Glenn Hesler, fra Skjetten, gjennom Øystein da.

Så sånn var vel antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Foreldra til Øystein var ikke hjemme husker jeg, disse ukene.

Men Øystein sin kusine Anita, bodde i nabohuset der.

Hu skulle begynne å jobbe på cruiseskip, fortalte hu meg.

Familien hennes hadde også en slags sommerbolig vel, på Sand.

Og hu hadde tidligere jobba på Robsrudjordet Burger, og spandert gode, gratis burgere, på Øystein og meg der.

Så jeg visste godt hvem hu Anita var da.

Hu spilte fotball på et lag som het Kurland, fortalte hu meg.

Kurland hadde jeg aldri hørt om før.

Så da bare holdt jeg kjeft, da hu sa det, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg trengte jo å vaske klærna mine, etter Brighton-turen da.

Og hverken Øystein eller jeg skjønte noe særlig av vaskemaskinen, til mora til Øystein.

Så jeg spurte hu Anita om hjelp da.

Og da ble alle de hvite klærna mine rosa, (husker jeg).

Så man burde ikke spørre hu der Anita, (kusina til Øystein), om hjelp til å vaske klær.

Det er nok helt sikkert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sov på et rom, i kjelleren til Øystein og dem, disse dagene, husker jeg.

Øystein ville at jeg skulle lese en bok, som stod i en bokhylle, hos dem, som het 'Tolv glass'.

Jeg syntes at det virka som en kjedelig bok, så jeg gadd ikke å lese så særlig mye i den.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Foreldra til Øystein abonnerte også på Svelvik Nytt, husker jeg.

(Ved siden av at de også abonnerte på Romerike Arbeiderblad vel.

Noe sånt).

Siden de hadde hus ute på Sand/Bergeråsen, antagelig.

Og den avisa var det sjelden jeg leste.

For det var ikke sånn at jeg abonnerte på den selv akkurat.

Men jeg pleide å lese den avisa noen ganger hos Øystein og dem da.

Når jeg fant den oppe i stua i første etasjen der da.

Hvor foreldra til Øystein vanligvis holdt til, når de var hjemme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein sitt favorittpålegg, det var forresten ost og skinke, og med majones oppå skinka igjen vel.

Noe sånt.

Noe jeg også begynte å spise en del.

Etter å ha sett Øystein spise det her da.

På 90-tallet osv.

Ellers lagde vi vel mye Pizza Grandiosa, som fryseren til mora til Øystein vanligvis var ganske full av vel.

Og vi drakk cola da, som dem vel også hadde mye av, tror jeg.

Og vi gikk turer til kiosken, ved Hanaborg togstasjon, en del ganger.

Hvis vi ikke gikk til Statoil-stasjonen, som lå like ved Lørenskog togstasjon da.

Denne bensinstasjonen tulla vi med, og kalte for 'Statens Oljeselskap', (noe jeg fant på da).

For jeg prøvde vel å være litt morsom jeg og da.

Siden Øystein alltid hadde så mange morsomme ord og uttrykk på alt mulig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein pleide noen ganger å 'hoppe over skinna', for å rekke toget, (ved Hanaborg togstasjon der).

Det er mulig at jeg også prøvde det en gang.

Det husker jeg ikke helt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein hadde også kjøpt seg en prosjektor, på begynnelsen av 90-tallet vel.

Noe som gjorde at han hadde egen kino, på rommet sitt.

Dette var en prosjektor, som han hadde kjøpt av et konkursbo, på Triaden-senteret, som lå på Skårer, et par kilometere unna der Øystein og dem bodde da.

Så han fikk kjøpt den prosjektoren, for noen ganske få tusenlapper da.

Og var kanskje en av de første i Norge, som hadde ordentlig hjemmekino.

Det er mulig.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein hadde kallenavn på Triaden og, og kalte det senteret for 'Tragedien', siden det hadde gått konkurs, eller noe, da.

(Ihvertfall så hadde hotellet der gått konkurs, husker jeg).

Og Maxi, som reklamerte med å kalle seg 'den trivelige kjempen'.

Den butikken kalte Øystein for 'den utrivelige kjempen' da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble også kjent med en del av Øystein sine kamerater, siden jeg var såpass ofte på besøk hos han, i Lørenskog.

(Etter at han først hadde vært mye på besøk hos meg, på Bergeråsen da, noen år før det her).

Det var folk som Are, Tom Fachenberg, (fra Lambertseter), Glenn Hesler, Anita og Tom, (som seinere ble butikksjef, på Kiwi, på St. Hanshaugen).

Så det var etterhvert nesten som at jeg var like mye fra Lørenskog/Oslo kanskje, som fra Berger.

Jeg kjente ihvertfall folk fra Lørenskog og Abildsø da.

Og folk fra Drammen, Larvik og Tønsberg også da.

Så jeg kjente folk fra en del steder, etterhvert.

Selv om de fleste av disse for det meste var bekjente da, og ikke ordentlige venner/kamerater.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den dagen, som jeg skulle dra fra Øystein, og til bestemor Ågot, på Sand.

Så gikk jeg bort til Lørenskog togstasjon, en morgen, husker jeg.

Og jeg fikk jo nesten helt sjokk, (og trodde vel kanskje at jeg fortsatt sov), da jeg kom bort dit.

For da hadde noen malt Lørenskog togstasjon, i alle regnsbuens farger, (husker jeg).

Og dette tok det en stund, før jeg skjønte noe av.

Men det var visst sånn, at barne-TV-serien Sesam Stasjon, skulle spilles inn, på Lørenskog Stasjon da.

Så derfor hadde visst noen malt den stasjonen sånn da, (fant jeg ut seinere).

Selv om jeg nesten begynte å lure på, om noen hadde lurt noe LSD, (eller noe), inn i Pizza Grandiosa-en min.

(For å fleipe litt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kom til Drammen, så møtte jeg Roger fra Fjell, tilfeldigvis, på Bragernes der.

Roger og noen kamerater, satt på en sånn båt/lekter vel, som lå i Drammenselva, like ved Bragernes Torg der.

Og jeg ble bedt om å ta en øl eller to da, sammen med Roger fra Fjell og en eller to av kameratene hans da.

Og han Roger fra Fjell, han skulle ha fest den dagen, sa han.

Så han ba meg med på fest, oppe på Fjell da.

Jeg hadde vel ikke sagt noen dag, til Ågot, for når jeg skulle reise dit.

Jeg tror at jeg nesten fikk lov til å komme og gå, som jeg ville, hos Ågot.

(Det var vel ikke langt unna, ihvertfall, tror jeg).

Så jeg bare heiv meg med på den festen da.

Og Roger dro meg med i en butikk, på Fjell, for å kjøpe øl, husker jeg.

Og så festa vi om kvelden da.

Roger bodde høyt oppe, i en blokk, på Fjell.

Og han hadde ei dame, i en leilighet, i en etasje under, eller noe.

Og jeg skulle kanskje hevde meg litt, siden jeg bodde i Oslo og hadde vært på ferie i Brighton, osv.

Så jeg lurer på om han Roger ble litt sur på meg, siden jeg liksom skulle hevde meg da.

Kanskje siden jeg var vant til å tenke på at jeg selv var bra da, etter å ha gått på den samarbeidsavtalen, i Drammen, året før, og siden jeg hadde vært en av de flinkeste studentene, på NHI, i Oslo, osv.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Dama til Roger, hu ville høre på the Kids.

Og det syntes også jeg, at hørtes kult ut, å høre på, etter at jeg hadde blitt litt brisen da.

Men han Roger, han tok bare den kassetten, og heiv ut fra 'ørtende'-etasje, fra balkongen sin, hvor vi satt og drakk da.

Av en eller annen grunn.

(Sånn at den kassetten knuste mot asfalten, på en gangvei, (eller noe), nedenfor vinduet da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hu dama til han Roger, hu hadde også problem med telefonen sin, (eller noe).

Og jeg hadde jo hatt elektronikk, som hobby, da jeg bodde på Bergeråsen.

Så det var kanskje derfor jeg liksom ville hjelpe, og sånn, da.

Men da ble kanskje han Roger sur på meg, siden det her var dama hans da.

Så ville han liksom være den som skulle hjelpe da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med på festen så var det også en kar, som jeg kjente igjen, fra Gjerdes Videregående, (hvor jeg hadde gått, året før).

Og det var en kar, med lyst hår, og sleik, og som var liksom litt sånn 'lang' i trynet da.

(Han så litt russisk ut kanskje?

Hva vet jeg).

Han prata om det, på den festen, husker jeg.

At det var nok, at han bare viste trynet sitt, til noen rånere, (eller noe).

Også ville dem prøve å banke han opp da.

Men hvorfor folk ville banke han opp, bare fordi han viste trynet sitt.

Det veit jeg ikke.

Men han mente at det aldri slo feil da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg dreit meg forresten ut litt, på festen der.

For jeg sa at det var kult å drikke Aass Fatøl igjen.

(Etter å ha bodd et år i Oslo og vært på ferie i England da).

Men da ble jeg retta på gitt.

For den øl-en, som jeg hadde drikki, ombord på den lekteren, i Drammen, (sammen med de her folka), tidligere den her dagen.

Den øl-en hadde visst også vært Aass Fatøl da, ble jeg fortalt.

(Og det hadde ikke jeg tenkt på da, når jeg sa det her).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Roger sa til meg, dagen etter, eller noe, at han brukte 'High Hair'-hårgele-produkter.

Og lurte på om jeg også gjorde det.

Jeg svarte vel ingenting, for jeg hadde ofte problemer, med å få sveisen min, sånn jeg ville ha den.

Og det varierte fælt, hvilken type hårgele, hårvoks eller hårpomade, som jeg pleide å kjøpe, inne i Oslo.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk sitte på med han Roger og faren hans, (eller noe), tror jeg.

Til ved Drammen Jernbanestasjon der vel.

Også tok jeg bussen til Ågot på Sand da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel også ei mørkhåra dame, med på den terrasse-festen, til han Roger, fra Fjell, (mener jeg).

Og det var ei som babla om at alle damer så pene ut i måneskinn, (eller noe).

(Mener jeg at det var).

Så dette her var altså en fest, som var i juli-måned, (når det var varmt da), og på en natt som det var måneskinn også da.

Så det var kanskje derfor at folk som han Roger fra Fjell, ble litt gærne, og kasta musikk-kassetter, ned fra 8.-10.-etasje, osv., på Fjell der da.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I det neste kapittelet, så tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, hvordan ferieoppholdet mitt, hos onkel Runar og dem, i Son, var, denne sommeren.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg så vel forresten aldri han Roger fra Fjell igjen, etter dette.

Og dette var forresten en kar, som jeg tilfeldigvis hadde blitt kjent med, på skytebanen, på tivoli en gang, på Strømsø.

(Som hadde prata til meg, mens jeg stod og skøyt med luftgevær der da).

Et par år før det her da.

Om min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, de visste hvem han Roger fra Fjell var da.

(Husker jeg at de sa til meg en gang, uten at jeg vel hadde fortalt dem, at jeg kjente han Roger fra Fjell men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg oppdaterte om jakten på min fadder, på Origo-sidene til Romerikes Blad

Jeg fikk tak i min fadder Annikken Holmsen nå.

(Hun ble tidligere også kalt Anne og muligens også Anna Holmsen, men hun sa på telefon, at hun kaller seg Annikken nå, for det er hennes egentlige navn).

Hun har flyttet til Sverige nå, med hemmelig telefonnummer, siden hennes datter Dagny bor der, med samboer og to barn.

Og det var visst noe krøll med en tidligere ektemann fra færøyene, har andre i slekta til min morfar, Johannes Ribsskog, sagt til meg.

En annen i slekta, fra Vestlandet, Bjørn Ribsskog, drev nemlig med noe slektsforsking, som jeg huska at han sendt om til min mormor, i Nevlunghavn, i 2002.

Og han sendte meg det, og da klarte jeg å spore opp min fadder, (som er min morfars niese), gjennom min morfars nevø, Ola Øyvin Ribsskog, pensjonert rektor i Bærum, og sønn av Øyvin Ribsskog, forfatter og tidligere lensmann i Aurskog.

Annikken er også datter av Dagny Holmsen f. Ribsskog, fra Fjellhamar), (min morfars storesøster), som ble norgesmester i matlaging, på 70-tallet, da hun vant nitimens konkurranse om Norges beste fårikål, som ble valgt Norges nasjonalrett, i den konkurransen, (fant jeg i VG’s tekstarkiv).

Men Annikken Holmsen, visste ikke hvem han Bjørn Gunnar Ganger var, som skrev svar i en kommentar, ovenfor, i denne samtalen.

Og jeg skrev også e-post til Ganger, men han svarte ikke.

Men han har vel vært i nyhetene, i forbindelse med en skandale i vannverket i Skedsmo, eller noe, var det ikke sånn?

(Jeg bor i England nemlig, så jeg følger ikke helt med).

Så han har kanskje mye å gjøre?

Søsteren, Ingrid Helga Holmsen, bor i Strømmen, og har hatt problemer, siden hun ble overkjørt, som tennåring, når hun var ute med sykkelen, og fikk styret på sykkelen inn i hodet.

(Så det er kanskje en forbannelse, i denne Dørumsgaard-slekten, som jeg lurer på om er etter Noah, at CIA/amerikanerne/de kristne, ikke liker denne slekten, lurer jeg på).

Hun fikk psykose, etter at hun fødte en sønn på sykehuset, og fikk så nerveproblemer, og spiser nå mye mat, så hun veier 300 kg., eller noe, visstnok, hun Ingrid Helga Holmsen, som bor i Strømmen.

Jeg har jo en tremenning, som bor på Hanaborg, Øystein Andersen.

(Som har tulla med meg en del, gjennom årene, tilbudt meg kriminelle jobber, som ansvarlig for ulovlige pokerautomater, osv).

Men ØA er sønn av min fars kusine.

Og hun Annikken Holmsen, min fadder, er min mors kusine.

Så det var litt rart, syntes jeg, at min mors og min fars slekt, skulle møtes i Fjellhamar/Hanaborg, i Lørenskog, siden ingen av de slektene er derfra vel.

Men men.

Bare en oppdatering om denne jakten.

(Selv om ikke så mange svarte).

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog

nå

---

http://meninger.romerike.no/-/bulletin/show/549652_anna-holmsen-fadder-fra-leirsund-skedsmo

Vi kan se at min morfars søster, Dagny Ribsskog, hun bodde på Fjellhamar, som er nabobygda til Hanaborg, hvor min fars kusine bor, adoptivmor til ØA

http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

PS.

Min mor, Karen Ribsskog, hadde da to kusiner, Ingrid Helga, (født i 1939) og Annikken, (født i 1943).

(Som var etter Dagny Ribsskog).

Jeg prøvde å spore opp de nå, men det klarte jeg ikke.

Men men.

Her er mer om hun ene som jeg ikke klarte å spore opp på Gule Sider:



http://skatt.adressa.no/2007/person?id=1158511

Jeg sendte en ny e-post til Coop

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Referanse Coop Obs! Triaden

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sat, Feb 20, 2010 at 11:00 PM
To: haavard.braathen@co.coop.no
Hei, ja, Claus og John Ellingsen. Brit, (fra Trøndelag). Ei som het Hanne, som var fruktansvarlig. Klara, på kontoret, (men hun har jo slutta for lenge siden, men det var hun som ansatte meg). Det er vel de jeg kommer på i farta vel. Takk for svar ihvertfall! Mvh. Erik Ribsskog 2010/2/20 <haavard.braathen@co.coop.no> Hei! Coop Obs! Triaden ble nedlagt våren 2007. De ansatte ble omplassert til nærliggende butikker. Jeg har gått igjennom listene over de som jobbet der på nedleggelsestidspunktet. Ingen av de som du nevner i din mail jobber i bedriften på nåværende tidspunkt. Er det andre personer du husker å ha jobbet sammen med? Mvh Haavard Braathen Personaldirektør Coop Øst BA Tlf: 924 51 171

---

PS.

Hvis jeg husker riktig, så var hu Hanne, (som var fruktansvarlig på OBS Triaden), ei som gikk i klassen til tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, på Lørenskog.

Og han kalte henne for 'Hanne Panne'.

Hvis det var samme Hanne da.

Jeg var jo fra Bergeråsen, i Svelvik, og kjente tremenningen min derfra.

Men halvbroren min, bodde i Høybråtenveien, på Furuset, som var såvidt i gåavstand, til der Øystein bodde, i Lørenskog.

Så det var en av grunnene, til at jeg syntes det var artig å leie et rom, av foreldra til halvbroren min.

Noen ganger ringte Øystein, og da gikk jeg bort til Lørenskog, husker jeg, for da var Øystein og drakk hos en kamerat.

Og Øystein pleide, (av en eller annen grunn), å vise meg skoleboka si, fra ungdomsskolen, eller fra videregående, eller hva det var, noen ganger, da jeg besøkte han, i Lørenskog, (siden vi var kamerater, når han var på Bergeråsen, i helgene, siden de hadde arva et hus, nedafor Bergeråsen).

Det var ei annen jente i klassen hans, som Øystein var mer interessert i, mener jeg å huske, enn hu Hanne, (som han kalte for Hanne Panne).

Men hva hu andre het, det husker jeg ikke, men jeg mener å huske at begge var lyshåra.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og den som tipsa meg om at det var ledig jobb på OBS Triaden, det var en som het Svein Martinsen, fra Skedsmo vel.

Han og familien, var venner av foreldra til halv-broren min.

Jeg hadde jo et hvileår, og skulle spare penger, til andre året, på NHI.

Så fikk jeg jobben på OBS Triaden da, av hun Klara på kontoret, siden jeg hadde jobba på CC Storkjøp, et par år tidligere, da jeg var russ i Drammen.

Og de foreldra til halvbroren min, de var sånn at de gikk på travbanen og bingo hele tida, osv.

Og hu stemora hans, Mette Holter, hadde vært gift med en italiensk mafiakar, i Ancona-familien, i USA.

Så de kjente mange forskjellige travbane-folk osv., da.

Så jeg fikk litt bakoversveis noen ganger, da jeg bodde der.

Axel, (som var 11-12 år, på den her tida), fortalte at han Svein Martinsen, pleide å gå i kjøttdisken der, på OBS Triaden, og be om, 'også noen hekto roastbiff til katta', (som kosta 14.90 for hektoen vel).

Men men.

Og de Martinsen, hadde også to døtre, som var innom der, og speida på meg, da jeg jobba i kassa der, husker jeg.

Hu ene het Siv Angelica, mener jeg.

Og det prata Axel om og da, at det var spesielt navn, Angelica.

Mer da.

Jo, han pleide å gi Axel hundrelapper, på Bjerke, når faren til Axel, Arne Thomassen og Svein Martinsen, satt i restauranten, på Bjerke.

Så kunne Martinsen bare plutselig gi Axel en seddel, og si at han skulle kjøpe seg noe digg, e.l.

Svein Martinsen kjøpte Harda-klær, en ganske kjent klesforretning, i Lillestrøm vel, det året jeg leide et rom hos foreldra til halvbroren min.

Og han sponsa vel hun 'tause Birgitte', tror jeg det var, på tv-showet 'Casino', hvis jeg ikke tar helt feil.

Og de kjente visst han Kjells markiser-karen også, og visste vel også hvem Flatland var, tror jeg.

Flatland er vel også en sånn som går på travbanen mye, tror jeg.

Farfaren min, Øivind Olsen, han advarte meg, mot de her travbanefolka, før han fikk slag, på begynnelsen av 80-tallet.

Men jeg måtte nesten besøke dem, syntes jeg, når halvbroren min bodde der, og jeg bodde i samme byen, da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.

Så det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre, hvis man har mye sånn 'travbane-folk', i familien, osv.

Men kan vel kanskje kutte de ut med en gang, men da må man kanskje kutte ut hele familien sin, med en gang.

Det er ikke alltid så lett å vite, hvem man bør kutte ut heller.

Axel er vel også i noe undergrunn, tror jeg, halvbroren min.

Så det synes jeg er vrient, hvordan man skal gjøre sånt.

Man får vel bare se det ann, tror jeg, og så kutte ut folk, når man tar dem på fersken, i å gjøre noe man synes er et grovt overtramp mot seg selv da.

Og så kutte de ut.

Det må vel være den mest fornuftige måten, tror jeg, å takle sånne spesielle folk i familien på.

At man bare ser det ann, og så kutter ut folk, hvis de tuller for mye med en.

Noe sånt.

Men jeg er ikke noe ekspert på det her heller, men det skjønner vel folk.

Så sånn er vel det.

Vi får se.

Teknisk Ukeblad hadde også en artikkel fra Robsrud i Lørenskog, hvor jeg nesten vanka litt, i slutten av tenårene

Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.

Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.

Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.

Men men.

Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.

Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.

Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.

Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.

Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.

Så det var artig, husker jeg vi syntes.

Men men.

Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.

Og data dreiv vi også med.

Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.

En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.

Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.

Og plukking.

Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.

Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.

Men men.

Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.

Så da ble jeg kjent med han Øystein da.

Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.

Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.

Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.

I Markus Thranes vei, het det vel.

Men men.

Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.

Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.

Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.

Eller hus, var det kanskje.

Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.

Sånn hvitt hus.

Men men.

Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.

Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.

Men men.

Men huset lå ved fjorden.

Drammensfjorden.

Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.

Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.

Det er mulig.

Noe sånt.

Men men.

Men det jeg fikk flashback om nå da.

Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.

Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.

Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.

Men men.

(Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).

Men men.

Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.

Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.

Men men.

Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.

Laurizens bokhandel?

Jeg husker søren ikke.

Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.

Og der var det en som het Jostein, som jobba.

Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.

Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.

Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.

Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.

Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.

Fra bokhandelen i Drammen.

Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på nå.

Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.

Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.

Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.

Han var jo sammen med kusina til fattern.

Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.

Noe sånt.

Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.

I nabohuset.

Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.

Og andre ganger, da jeg var på besøk.

Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.

Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.

Like ved Statoil, på Lørenskog der.

Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.

Og det var gode burgere og.

Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.

Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.

Ku-land.

Ikke vet jeg.

Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.

Men men.

Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.

Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.

Så ble alt rosa.

Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.

Men men.

Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.

Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.

Men men.

Mer da.

Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.

En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.

Så så jeg bilen til faren til Øystein der.

Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.

Men men.

Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.

Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.

Så hadde han en ung afrikaner på besøk.

Faren til Øystein.

Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.

Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.

Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.

Jeg fortalte det til fattern.

For jeg synes det her var rart.

At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.

I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.

For seinere samme året.

Da jeg var russ.

Det her var våren 1989.

Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.

Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.

Så jeg drakk av ølflaska.

Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.

(Som jeg ikke visste hvem var).

At de klagde på at jeg drakk av flaska.

(Som enhver russ gjør vel).

Men men.

Hu Anita var der, men ikke han Øystein.

Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.

Hun gikk bare rundt der.

Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.

Men men.

Mer da.

Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.

Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)

Hva vet jeg.

Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.

Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.

Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.

Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.

Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.

Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.

Men jeg sa det ikke.

Men men.

For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.

Men jeg sa at jeg visste noe da.

Sa jeg en gang.

At jeg visste noe.

(Noe som ville få han til å holde kjeft da).

Men jeg sa det ikke.

For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.

(Selv om det var på faren).

Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?

Øystein var litt bortskjemt og sånn.

Eller veldig.

Men men.

Og han var litt nedlatende, noen ganger.

Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.

Det var litt dumt.

For Øystein var jo fra Korea.

Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.

Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.

Noe sånt pervo-greier.

Så, da er det ikke så lett å prate om.

For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.

Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.

Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).

Da kutta Øystein meg ut som kamerat.

I 1994, eller noe.

Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.

(Av en for meg uforklarling grunn.

For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.

Hvis det ikke var noe med søstra mi da.

At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).

Så det var litt spesiellt.

Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.

For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.

For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.

Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.

Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.

Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.

At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?

Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.

For å få noe på meg?

Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?

Hvem vet.

Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.

Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.

Så sånn er det.

Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.

Så sånn var det.