Jeg kom på noe annet også, som bestemor Ågot sa, på 80-tallet, så jeg tok med det og, som en slags bonus, for julekalenderen, iår, på johncons-blogg

Hva sier bestemor Ågot i luke 24?

Hva sier bestemor Ågot i luke 23?

Hva sier bestemor Ågot i luke 22?

PS.

Og hvor vi stod og så på han Lersbryggen, da han var på jordet sitt?

(Det var vel meg og bestemor Ågot, og faren min, Arne Mogan Olsen).

Jo, det var i kjøkkenvinduet til Ågot, nesten som vanlig.

(Jeg skriver nesten som vanlig, for en gang, også på 80-tallet, så stod bestemor Ågot, og faren min, også i det samme vinduet, og så på farfaren min, Øivind, som alltid satt i stua.

Untatt denne ene gangen, når dem stod og så på, i kjøkkenvinduet, for da gikk bestefar Øivind rundt på jordet til Lersbryggen, helt alene, av en eller annen grunn.

Og da lurte farmora mi og faren min fælt.

Og jeg kikka også.

Men dette var kanskje litt seinere, så jeg kikka da heller ut av et av stuevinduene, og så at farfaren min, Øivind Olsen, gikk rundt på det jordet til Lersbryggen da.

For Ågot ble opprørt, må man vel nesten si, da hu så at Øivind gikk bortpå jordet til Lersbryggen, og det tror jeg at faren min også ble.

Og jeg lurte litt på hvorfor de skulle blande seg i, hvor Øivind gikk, og hvorfor det var så nøye, så da kikka jeg heller ut av stuevinduet gitt, siden jeg syntes dem var sånn, at dem kanskje fulgte med for mye, på bestefar Øivind, farmor mi og faren min, og at de ble sjokka liksom, bare fordi han gikk litt rundt på det jordet, som faren min noen ganger brant bråte på og sånn da.

Så det var vel mer sånn, at ihvertfall jeg ganske ofte var på det jordet.

Vi ble oppmuntra til å fange humler, en sommerferie på 70-tallet, av bestemor Ågot og bestefar Øivind, og onkel Håkon og/eller faren vår vel, på det jordet, som barn, jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, mens vi fortsatt egentlig bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, men var på feriebesøk, på Sand/Bergeråsen da, hos vår fars familie, (noe vi, eller ihvertfall jeg, syntes var ganske gjevt, for da pleide vi å få mye godteri, og vi slapp skrikinga, til mora vår, som kunne være veldig slitsom/anspent, syntes jeg. Men men).

Ågot fulgte alltid med på hvem som kom til eiendommen, og 'kringkasta' det da.

(Bestemor Ågot var oppvokst på gård, i Rollag, i Numedal, så det var kanskje derfra hu var vant til å følge med sånn, på hvem som dukka opp.

Hvem vet).

Og Ågot var veldig 'var', så jeg tror ikke det var sånn, at hu noen gang gikk glipp av hvem det var, som besøkte 'vår' eiendom, (eller noen naboeiendommene, for å tulle litt).

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Hva sier bestemor Ågot i luke 21?

PS.

Ågot var nok kanskje redd for det såkalte 'bygdedyret', kan jeg tenke meg.

(At det var derfor hu ikke likte, at Pia 'fløy' så mye.

Flying, det vil si, at hu var mye ute om kveldene og sånn, og på forskjellige steder, gjerne fester og sammen med rånere eller venninner kanskje, eller på diskotek eller cafe i Drammen.

Sånne ting).

For det var masse sladrekjærringer, ute på Sand/Berger.

Som snappet opp hva som skjedde, på bussen og overalt.

Og som fortalte dette videre, på kaffebesøk og i syklubber, og det som var da.

Så Ågot ville nok ikke, at familien vår, skulle få dårlig rykte, på grunn av Pia.

Dette var noe jeg selv var vant til og.

En gang, som jeg og Tom-Ivar i klassen, og Gry Stenberg, (som også gikk i den samme klassen, som meg og Tom-Ivar), og Christell og vel søstera mi Pia, (de to gikk to klasser under meg og Gry Stenberg og Tom-Ivar, men søstera mi hadde 'dumpa' et år, før hu fikk begynne på skolen, så hu var cirka et år eldre enn Christell), dro inn til Svelvik, med bussen.

(Vi var nesten som en gjeng, på den her tida, vil jeg nesten si.

Ikke langt fra, ihvertfall.

Alle vi fem bodde på Nedre, og kjente hverandre ganske bra, etter å ha hengt sammen en del, siden foreldrene våre kjente hverandre, og siden vi alle sammen bodde på Nedre, på Bergeråsen.

Men men).

Bare for å se litt der, og vi besøkte også bestemora til Gry Stenberg, som bodde ikke så langt unna det nye ferjeleiet, i Svelvik, (alene, tror jeg).

Det var dagen etter at Nicole vant Grand Prix, tror jeg, for hu bestemora til Gry Stenberg, hu kunne fortelle oss det, at Nicole også hadde sunget på nederlandsk, helt på slutten av sendingen.

Mens jeg bare hadde fått med meg det, at hu sang på tysk, fransk og engelsk vel.

Så bestemora til Gry Stenberg, hu var ikke tapt bak en stol, hun var språkmektig, som bare det, det er helt sikkert.

Men men.

Og da, noen dager etterpå, så var det en veldig oppstyrtet bestemor Ågot, som kjefta på meg.

For de jentene måtte betale for Tom-Ivar, på bussen, for han var blakk.

Så fikk jeg skylda da.

For ei sladrekjærring hadde sitti på bussen da.

(Trodde jeg kanskje at det hadde vært.

Hvis det ikke var bestemora til Gry Stenberg som hadde sladra da.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Så bygdedyret, det levde i beste velgående, på Berger og Sand, på 80-tallet.

Det er helt sikkert.

Bare noe jeg kom på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Nicole vant Grand Prix, våren 1982.

Så det her besøket vårt, hos bestemora til Gry Stenberg, i Svelvik, det var mens jeg fortsatt var 11 år da.

Så vi var vel mellom 9 og 12 år da, vi fem som dro inn til Svelvik.

(Det her var altså mens jeg og Gry Stenberg og Tom-Ivar Myrberg, gikk i 6. klasse, på Berger skole, og Pia og Christell gikk i 4. klasse på den samme skolen da.

Så sånn var det.

Men det var også sånn, at på skolen, så satt Gry Stenberg sammen med Lene Lillevik og hu Sissel Tysnes og Gro Marit, het hu kanskje, hu med det røde håret.

Så på skolen, så prata nesten aldri jeg eller Tom-Ivar, med Gry Stenberg.

For hu bare satt i klasserommet, helt stille, sammen med de klassevenninnene sine.

Mens på fritida, så var Gry Stenberg mye mindre sjenert, og da hu prata hu helt vanlig, vil jeg nesten si, med meg og Tom-Ivar, mener jeg å huske.

Men sånn var det ikke i klassen, og det var nok ikke alle i klassen kanskje, som visste det, at vi tre, jeg og Tom-Ivar og Gry Stenberg, nesten var i den samme gjengen, på Nedre.

For jeg og Tom-Ivar prata nesten aldri med Gry Stenberg omtrent, på skolen, hverken på Berger skole, eller Svelvik Ungdomsskole.

De jentene som Gry Stenberg var i gjeng med, de ble vel også litt mobba, tror jeg, og var vel ikke blant de mest populære jentene i klassen.

Selv om jeg husker at da vi var på leirskole, på Barnas gård, ute i Romerike eller Nesodden, eller noe sånt vel, tidligere det samme året, (i 6. klasse), sammen med en klasse fra Grunerløkka.

Da var jeg på samme rom som Erik Ree, (som bodde ned mot Berger kirke).

Og da husker jeg at han sa det, at han syntes at Gry Stenberg var en av de peneste jentene i klassen, da han var ny i klassen, eller noe.

(For han flytta til Berger seinere enn meg, som flytta til Berger i 3. klasse, husker jeg.

Men men).

Så selv om ingen av gutta prata til Gry Stenberg, i klassen, fordi hu var i en gjeng, av jenter, som kanskje var litt upopulære, og ble mobba kanskje litt.

Så var det fortsatt noen som syntes at Gry Stenberg var en av de fineste jentene i klassen.

Selv om kanskje Hege Rønjom og Lene Andersen, nok kanskje gikk for å være enda finere.

(Jeg prata med Karl Fredrik Fallan om damene i klasse og, og han syntes vel at Hege Rønjom, (som har vært på johncons-blogg, i en Facebook-samtale, for et par år siden), var finest).

Selv om Hege Rønjom flytta til Svelvik, i 4. eller 5. klasse, eller noe.

(Sikkert for å selge lodd, for det husker jeg at Ole Christian Skjellsbekk og Hege Rønjom fikk meg med på, mens vi gikk i 3. eller 4. klasse vel, å dra inn til Svelvik, for å selge lodd, for Berger skole, eller Berger I.L., på Ebbestad osv., vel.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på).

Bare for å litt avveksling fra Bergeråsen liksom.

Jeg var jo vant til å bo i Larvik sentrum, så jeg syntes det var litt artig, å finne på noe.

Men til Sande, så ville ikke disse folka bli med.

For jeg prøvde igjen, noen uker seinere, å få med den samme gjengen, til å dra en tur til Sande og.

Men det var det visst ikke noe interesse for da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Her er mer om dette:

Jeg har nesten hatt som tradisjon, å surre litt, med julekalenderne. Så jeg får surre litt mer i år og, tenkte jeg, så nå kommer luke 20 for tidlig

Hva sier bestemor Ågot i luke 19?

Hva sier bestemor Ågot i luke 18?

Hva sier bestemor Ågot i luke 17?

Hva sier bestemor Ågot i luke 16?

Hva sier bestemor Ågot i luke 14?

Hva sier bestemor Ågot i luke 13?

PS.

Vi har jo også det her, med at Pia og meg ble bortført, av faren vår og onkel Runar, mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, da vi var sånn 4-5-6 år gamle.

Da erindrer jeg vagt å huske, at jeg ble sendt hjem til mora vår først, men at Pia dukka opp litt seinere.

Og da fikk jeg ikke lov å prate med Pia av mora mi.

Men måtte holde meg litt unna henne.

Og da var det sånn, at jeg og faren min gikk bort fra 'Ågot-huset', til butikken på Sand, og møtte en purk, (i sivil).

Som skremte meg.

Han prata til faren min om kidnappinga, mens han og faren min passerte hverandre.

(Faren min fortalte meg at det var en politimann da, etter at vi hadde passert han.

Hele denne seansen var litt merkelig, synes jeg.

Hva gjorde en politimann, på den veien der, til fots?).

Så sa Øivind, at 'se på guttungen da', om meg, da vi kom tilbake til 'Ågot-huset', og Øivind satt i sola, utafor huset.

Og det ble bestemt at jeg/vi skulle dra tilbake til mora vår, (som jeg regna med at var bekymra).

Men politimannen gjorde meg skremt, så jeg gikk inn i sjokk omtrent, vi hadde jo også blitt kidnappa, og bært inn i bilen til onkel Runar, i Mellomhagen.

Og faren min spurte meg, om jeg ville hjem, og da svarte jeg 'ja', for jeg syntes synd på mora mi litt og.

Men så viste det seg, at Pia skulle bli der litt lenger, mener jeg å huske.

Men da fikk ikke jeg gjort noe med det.

For da faren min spurte meg, om jeg ville hjem, så tok jeg det som en selvfølge, at søstera mi skulle være med.

Men jeg var i sjokk, så jeg orka ikke å si noe, når faren min sa, at hu skulle være der lenger.

Jeg hadde ikke begynt på skolen enda, og hadde ikke hørt om seksuelt misbruk av barn, og visste ikke engang hvordan barn ble laget, da dette skjedde.

Og farmora mi Ågot, fortalte også en annen gang, at en mann hadde dukket opp der, og gitt røyk til onkel Håkon og bestefar Øivind, og så hadde de begge begynt å røyke igjen.

Det må nok ha vært rundt den tida, som Pia og jeg ble kidnappa, mistenker jeg.

Onkel Håkon pleide å si at de hadde hatt potetbinge, i kjelleren.

Bestefar Øivind sa en gang, før det her, at noen unger hadde falt ned trappen til kjelleren og dødd.

Dem sa at dem hadde hatt skinke i kjelleren.

(Dem hadde også mange radioer fra krigens dager deromkring i kjelleren, kanskje merkelig nok.

Var det radioer som tyskerne hadde konfiskert?).

Faren min begynte så å koke såpe, av merke Charlotte kosmetikk.

Og søstera mi het Pia Charlotte Ribsskog.

Jeg husker også søstera mi, som å ha hatt rett hår, mens nå har a krøllete hår.

Og jeg husker vel også søstera mi som å ha hatt litt blondere hår, og kanskje litt mer firkanta ansikt(?)

En gang som vi var hos bestemor Ingeborg, rundt 1986-87 kanskje, i Stavern.

Så sa bestemor Ingeborg det en morgen, at hu hadde sett på ansiktene til meg og søstera mi, mens vi sov.

(Jeg sov vel på sofaen da).

Og mitt ansikt, det kunne hu kjenne igjen, fra da jeg var liten, sa hu.

Men hu kunne ikke kjenne igjen Pia sitt ansikt, fra da hu var liten, sa hu.

Men men.

Mer da.

Jo, en gang, i førsten, etter at jeg hadde flytta til faren min på Berger.

Så spurte jeg om vi kunne besøke søstera mi, Pia, i jula.

Det var kanskje i jula 1981, eller noe.

Og da, så kjørte faren min, og onkel Runar eller onkel Håkon og fetterene mine Ove og Tommy, og meg, til en butikk, langt forbi der søstera mi og mora mi og Arne Thomassen bodde, på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

Vi kjørte opp forbi Mjøndalen eller Krokstadelva, eller noe sånt, i en halvtime kanskje, på noen svingete veier.

Så ba faren min meg, om å gå ut av bilen.

Og om å se inne i butikken.

Så måtte jeg gå rundt og se i butikken da.

En matbutikk da, som ikke var en kjedebutikk.

Og så kom faren min inn, etter 5-10 minutter, og viste meg at noe grønnsåpe eller shampoo, som de solgte der, var av merket Charlotte kosmetikk, som faren min hadde kokt.

Så kjørte vi innom mora mi på hjemveien, men jeg ble bilsjuk, (noe jeg ikke ofte blei), og spøy på badet dems.

Så jeg lurer på om faren min og dem, hadde søstera mi, Pia, i kjelleren, og misbrukte henne, og så kokte såpe, og putta levningene av henne i såpa.

Og bytta ut søstera mi med en annen jente?

Det høres sykt ut, men vi vet at min farfar, Øivind Olsen, var etter Iver Huitfeldt, osv., så dette var ikke en vanlig familie, men en adelsfamilie.

(Og bestefar Øivind var dermed også etter Gyldenløve, som var gift inn i Huitfeldt-slekten som bodde på Hurumlandet.

Og Gyldenløve, hvem er det?

Jo, det var navnet som lausungene, til danskekongene fikk, for noen hundre år siden, da Danmark og Norge var et rike.

Så Øivind var altså etter en danskekonge av Oldenburg-slekten, men ulegitimt da, sånn at han var etter en lausunge av en Oldenburg-konge.

Og da kunne han vel kanskje gjøre mye som han ville?

Hvem vet.

Kanskje det er derfor at jeg også kan ødelegge krigsmonumenter og sånn, her borte i England, fordi jeg er etter Gyldenløve, og altså da er etter en lausunge av en Oldenburg-konge, på farssiden?).

Det var også drama, nesten, da det var snakk om feieren, den første tida, som jeg bodde på Sand.

Min farmor Ågot og faren min Arne Mogan Olsen, diskuterte om de skulle sende bud på feieren.

Så spurte jeg hvem feieren var, for det var en litt rar stemning der da.

Og da skulle Ågot skremme meg da, og sa at feieren det var en veldig farlig mann, eller noe, og gjorde noen skremmelyder og bevegelser da, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Med hilsen

Erik Ribsskog

Hva sier bestemor Ågot i luke 12?

PS.

Det der 'je vet itte', det er vel noe fra Hedmark eller Brumunddal, eller noe sånt.

(Jeg husker en som var BV-sjåfør, i troppen vår i militæret, som het noe med -sven, til etternavn vel, fra Brumunddal, prata noe lignende dialekt).

Jeg vet ikke om det er Rollag-dialekt.

Men både Rollag og Brumundal ligger vel i Buskerud.

Så hvem vet.

Det er vel sånn de prater på Toten og, at de sier 'je vet itte'.

Hu Birgit Mogan bodde jo også hos fosterforeldre, i USA vel.

Før hu kom tilbake til Rollag.

Noe sånt.

Og faren min, Arne Mogan Olsen, han babla en gang på 80-tallet, noe om at noen i slekta til min farmor, var fra Finnskogen.

Så hvem vet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Nei, Brumunddal ligger i Hedmark det, så jeg nå, på Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Brumunddal

Jeg syntes det stod om Brumunddal noen ganger, i Drammens Tidende og Buskerud Blad, (lokalavisa, som farmora mi Ågot hadde, på Sand).

Men det er mulig at det er jeg som roter.

Det er mulig.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Dette står på Wikipedia, (i artikkelen om Finnskogen):

Kjerneområdet for den norske finnekulturen ligger i Grue og Åsnes.

http://no.wikipedia.org/wiki/Finnskogene

PS 4.

Og det var også sånn, at den gangen, på begynnelsen av 80-tallet, som faren min, Arne Mogan Olsen, dro meg med på weekend-ferie, til Karlstad, i Sverige.

(Som jeg skrev om på bloggen igår, var det vel, i Facebook-meldingen til han svensken fra Karlstad).

Så stoppa faren min, på veien til Karlstad.

Uten noen 'forklarings'.

På en parkeringsplass i Grue, om kvelden, på fredagen vel.

Og så stod vi bare parkert der, i kanskje 15-20 minutter, uten noen 'forklarings'.

Så kanskje faren min, Arne Mogan Olsen, er skogfinne, lurer jeg nå.

Hvem vet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

En annen ting som støtter dette, at min far er skogfinne, (fra sin mors slekt).

Det er det, at i en påskeferie, på begynnelsen av 80-tallet.

Så var vi på Pers Hotell, i Gol, sammen med noen venner av faren min og Haldis Humblen.

Det var Kraft-brødrene vel, fra Furuset, og ei jente fra Oslo, og deres foreldre da.

Snake var populært på denne tiden, husker jeg.

Snake var en Rubiks Kube-aktig leke, som hu jenta fra Oslo hadde med seg til Gol vel.

Men men.

Og på lørdagen, var det vel, så gikk faren min faktisk inn i dame-badstua, sammen med Haldis, på Pers Hotell, i Gol, der.

Så om faren min er skogfinne, det kan kanskje virke sånn.

Ihvertfall så peker vel ikke dette i motsatt retning, dette at faren min ble med Haldis Humblen, inn i badstua til damene, på Pers Hotell, i en påskeferie, på begynnelsen av 80-tallet.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Hva sier bestemor Ågot i luke 11?

Hva sier bestemor Ågot i luke 10?

Jeg har helt glemt julekalenderen i år, for jeg har hatt så mye å gjøre. Men bestemor Ågot, hun sa noen ganger en del rart, så jeg kan lage noen luker

PS.

Det er mulig at byen Broager lå i Danmark, da Jebsen-familien immigrerte, til Norge.

Men Broager ligger uansett helt syd i Danmark.

Og har ligget i Tyskland, fram til 1920, leste jeg.

Så Broager lå i Tyskland, like etter at Jebsen-familien dro til Norge, ihvertfall.

Og kirken i Broager, har to spir.

Og mellom disse spirene, så hadde tyskerne en utkikkspost, som styrte ilden mot danskene, som var lenger nord.

Etter at det kjente danevirke, (en kjent festning/skanse, som danskene hadde mot tyskerne, og som nesten ble sett på som uovervinnelig), hadde falt, i en krig mot preuserne, eller noe.

Og han som startet fabrikkene på Berger, het jo Jürg Jebsen.

Og Jürg er jo et tysk navn.

(Det er ikke et dansk navn, ihvertfall, vil jeg si, som hadde en danskfødt mormor, Ingeborg Ribsskog).

Så, som Berger museum sier, at de var fra Danmark, det er nesten historieforfalskning, vil jeg si.

Men jeg får prøve å finne mer om dette.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:



http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Jebsen

PS 3.

Her er mer om kirken i Broager, (Peter Jebsens hjemby):



http://da.wikipedia.org/wiki/Broager_Kirke

PS 4.

I linken, i PS-et ovenfor, så kan man se det, at Peter Jebsen, kom til Bergen, i 1843.

Og da Jürg Jebsen, bygget rommet Tyskland, på Fossekleiva fabrikker, så var det etter, at hjembyen, til faren hans Peter, hadde blitt hærtatt av preuserne, og etter at hjembyen deres og resten av Slesvig, var del av Tyskland.

Så å kalle opp et rom i fabrikken for Tyskland, i denne tidsperioden.

Det må vel bli det samme, som om noen i Norge, hadde kalt et rom i en bygning, for Tyskland, under 2. verdenskrig.

Så disse Jebsen-brødrene, de var kanskje nesten som Quisling, i Norge.

Hvem vet.

Noe sånt kanskje.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Hvis man leser Wikipedia-siden, i PS 3, så kan man se det, at noen av de som ligger i minnelunden, i forbindelse med Broager kirke, muligens kan ha vært 'hjemmetyske'.

Det vil si dansker som hadde danskklingende navn, men som følte seg som tyske.

Kanskje Jebsen-familien, var kjent for å være slike hjemmetyskere?

Hvem vet.

PS 6.

Her er mer om dette:



http://da.wikipedia.org/wiki/Hjemmetysker

Det her får bli julekalender luke 10, selv om denne videoen dessverre er en reprise

PS.

Her er Tullebukkene, episode 10, fra julekalenderen ifjor:

10.

Julekalender luke 9: Jeg lurer på om jeg blir forfulgt av noe 'mafian' pga. den ekstra kjøreturen her

PS.

Som man ser, så flytta vi fra Storgata, Østre Halsen, 1. juni 1975, (til ei hytte ute i Brunlanes, og ikke til Kongegata, som det står nedenfor), så jeg så aldri hu jenta igjen:



PS 2.

Her er også Tullebukkene episode 9, fra julekalenderen ifjor, forresten:

9.

Julekalender luke 8, (på forskudd): Det var ikke bare mora mi som var dårlig til å kjøpe gaver

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Her er Tullebukkene episode 8, fra julekalenderen på johncons-blogg, ifjor:

8.




















PS 4.

Når faren min dør, så skal jeg sende en pakke 'Blomme i Madeira' i posten til Haldis eller Christell, eller hvem av dem som lever lengst.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Julekalender luke 7

PS.

Her er Tullebukkene episode 7, fra ifjor:

7.