Min tipptippoldefar Ludolp Erasmi Fog, var visst kjendis, på 1800-tallet. (Fra Illustreret Tidende 28. februar 1897)

https://img.kb.dk/iti/38/pdf/iti_38_0375.pdf

PS.

Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 2.

Enda mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 3.

Og enda mer om dette:

https://img.kb.dk/iti/38/pdf/iti_38_0376.pdf

PS 5.

Og enda enda mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 6.

I PS-et overfor.

Så nevnes en reise til Russland, som min tipptippoldefar var på, i 1882.

Og da var han visst attache, for han som seinere ble tsar.

Og det var fordi, at han som skulle bli tsar, skulle gifte seg, med en dansk prinsesse.

Egentlig skulle den danske prinsessen (prinsesse Dagmar) gifte seg, med broren.

Men broren døde.

Og det er mulig, at han som prinsesse Dagmar istedet ble gift med, ikke var så populær (han var muligens homo, eller noe i den duren).

Og så var det kanskje sånn, at det var min tipptippoldefar, som var den egentlige faren, til den nye tsaren (han som ble drept av bolsjevikene/kommunistene, under den russiske revolusjon).

Så min tippoldemor Mary Eva Carla Nyholm f. Fog var muligens halvsøster av den siste tsaren, da.

(Noe sånt).

Det er kanskje derfor, at de gjorde min tipptippoldefar til kjendis (etter hans død).

(At det var noe morsomt, liksom.

For å si det sånn).

Og det var også sånn, på 70-tallet (husker jeg).

At min mor ble helt gal nesten (som Nemi cirka) når de viste TV-serien: 'Tsarens kurer' (på norsk TV) husker jeg.

Så det var muligens noe med Russland/tsaren, og min mor, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 7.

Her er mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/Tsarens_kur%C3%A9r_(TV-serie)

PS 8.

Noen mener at Fog-slekten stammer fra Russland eller Polen, men det er muligens tull:

https://slaegtsbibliotek.dk/909426.pdf

Min tipptippoldefar L. C. Nyholm kjøpte Bangsbo (som nå er museum) i Frederikshavn. Fra Nestved Tidende Sydsjællands Folkeblad 28. mai 1875

https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3Af3c7de3d-8bf6-4c67-a48b-2cac318455da/query/bangsbo%20nyholm/page/doms_aviser_page%3Auuid%3Af3c7de3d-8bf6-4c67-a48b-2cac318455da

Min tipptippoldefar Anker Heegaard skjønte dette med varemerker (må man vel si). Fra Fyens Stiftstidende 4. april 1894

https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3A4ce939b1-32d7-44dd-9f2e-d576c4edb1c5/query/%22anker%20heegaard%22

Danskene har også noe lignende av 'Bokhylla'. Og der står det om min tipptippoldefar L. C. 'Lykke-Per' Nyholm. (Fra Middelfart Avis 14. juni 1882)

https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3A87f9a9f5-4f2d-43df-ad7f-f34790f225b4/query/%22maren%20gjedde%22/page/doms_aviser_page%3Auuid%3A87f9a9f5-4f2d-43df-ad7f-f34790f225b4

PS.

Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 2.

Nå er skriften overfor litt vanskelig å lese.

Men nekrologen nevner ikke, at min tipptippoldefar jobbet for (og bodde hos) Rosenkrantz, i sin ungdom.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Som jeg har blogget om tidligere, så fortalte min mormor (på midten av 80-tallet) om L. C. Nyholm.

Og det var sånn (sa min mormor) at den eldste sønnen (Didrik Galtrup Gjedde Nyholm) måtte være som en far, som sine elleve yngre søsken.

Og det var visst sånn, at L. C. Nyholm ønsket å oppdra sine avkom selv.

Men så måtte han være folketingsmann for Aalborg (og Venstre).

Og det var visst fordi (står det overfor) at han måtte forsvare sine særegne synspunkter i befestnings-saken.

Og hva som var særegent, det forklares ikke.

Men dette går tilbake til Danevirke, som var et kjempestort festningsverk, som forsvarte Danmark/Norden, mot tyskerne osv., i mange hundre år.

Og når den skansen tilslutt falt.

Så måtte de bygge noe nytt.

Og så bygget de Dybbøl skanser.

Og de skansene var ikke så gode, for kun kruttet fikk betong/mur-rom.

Soldatene fikk kun treverk, å gjemme seg bak/under.

Så de ble skutt i fillebiter, av tyskerne.

(Dette leste jeg om, i en bok, på hoved-biblioteket i København.

På den tida, som jeg måtte jobbe som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).

Siden at jeg ikke fikk dansk personnummer (og dermed bank-konto og sosial-støtte) av 'dansk NAV').

Men hva det var, som min tipptippoldefar hadde, av særegne synspunkter.

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

Om dette med treverk-skanser (for soldatene) var min tipptippoldefar sin ide, eller ikke.

Hm.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

https://www.danishfamilysearch.dk/cid5627618

PS 5.

Her var det muligens lettere å lese (fra Kolding Folkeblad 10. juni 1882):

https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3Ac6ac6162-56be-453d-a286-a24f6e400b6e/query/%22maren%20gjedde%22

PS 6.

Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 7.

(Samme link som overfor)

PS 8.

(Samme link som overfor)

PS 9.

Nå har jeg prøvd å skrive artikkelen med 'vanlig' skrift:

'Folkethingsmand L. C. Nyholm.

Om afdøde Godsejer, hofjægermester Nyholm, Aalborgkredsens Repræsentant, skriver 'Aalb. Stiftst.': Lauritz Christian Nyholm var født i Nykøbing på Morsø den 27. august 1825. Hans Fader døde tidligt og Moderen sad med flere smaa Børn i trange kaar. Nyholm maatte derfor begynde sin Livsbane som Skriverdreng på Thisted Amtsstue.

Flere bleve imidlertid snart opmærkssomme paa den opvakte og lærelystne Dreng, og nogle Velyndere hjalp ham til et Ophold i Kjøbenhavn for at sette han i Stand til at tage dansk juridisk Examen.

I Stedet for dette gjorde han imidlertid det navnlig i den Tid næsten utrolige kunststykke, at han under store Savn og ved energisk Flid naaede til at blive høiskoleofficer, først Artilleri- og derefter Ingeniørofficer.

Endnu i hans seneste Aar stod det for ham som et av hans Livs kjæreste Minder, hvorledes han efter at være kommen saa vidt under et Besøg i sin Fødeby blev hædret af sine Bysbørn med et Festmaaltid, tillige den sidste Glæde, hans gamle Moder opplevde.

Efter at være bleven Ingeniør blev Nyholm ansat ved Vejvæsenet, og har i denne Stilling været med til at anlægge de fleste Chauseer i det nordlige Jylland.

Den første By, han fik Bopæl i, var Aalborg, og mange ville endnu fra midt i halvtredserne kunne erindre ham herfra som den livsglade og energiske Mand, der Spredede Røre og Munterhed om sig, hvor han færdedes.

Samtidig med, at Nyholm ble forflyttet fra Aalborg, ægtede han Maren Gjedde, en Datter af en af hans tidligere Velgjørere, Justitsraad Gjedde af Høiriis og Glomstrup på Morsø, og med denne sin hustru kunde han i Aar efter 25 Aars lykkeligt Ægteskab have feiret sit Sølvbryllup.

Nyholms Virksomhetslyst tillod ham imidlertid ikke at nøjes med at opfylde sine Embedspligter; han arbeidede blandt andet ivrigt for sin Yndlingstanke i mange Aar, en havn ved Hirtshals eller et andet Sted på Jyllands Vestkyst, og foretog vidtløftige Reiser for at sætte sig ind i lignende Forhold andet Steds; saaledes opholdt han sig en Tid ved Suezkanalen.

I 1869 stillede Nyholm sig i Hjørring til Folkethinget og blev valgt paa et liberalt Mellomparti-standpunkt og repræsenterede denne kreds i 3 Aar.

Senere kjøpte han Bangsbo ved Frederikshavn, og dette i Forbindelse med en større Eiendom i Kjøbenhavn og Opdragelsen av hans 12 Bjørn optog aldeles hans Tid, og det var kun høist modstræbende, at han gav efter for de varme Opfordringer, han modtog om at stille sig i Aalborg den 24. Maj 1881.

Grunden til, at han dog gjorde det, var navnlig, at han som Militær nærede Anskuelser om Befæstnings-sagen, der betydeligt afvege fra de ellers af de sagkyndige forfægtede, og at han mente, da han Stod aldeles uafhængig, at have en Pligt til at komme frem med sine Meninger i denne Retning.

Som bekjendt blev Nyholm valgt saavel ved Valget i Maj f. A. imod kredsens tidligere Repræsentant, høiremanden Auditør Steffensen, som i Juli, da Høire opstillede en Kbm. Dyhr imod ham.

Nyholm var en ligefrem og folkelig Mand.

Der kunde til sine Tider ligesom hvile et vist Tungsind over ham; det var, som om han i sin Ungdom havde arbeidet alt for haardt, hvad ikke kunde undlade at efterlade sig Spor.

For ret at skatte hans trofaste og til Tider forunderligt barnlige Sind, skulde man som den, der skriver dette, have kjendt ham og holdt av ham Aarrætter igjennem, men selv for mere fremmede havde han med sin hjærtelige Opdtræden, forenet med ikke ubetydelig Lune, meget vindende.

Min stesøster Christell sin tipptippoldefar Rasmus Hessen var visst nære å gå konkurs, som snekkermester. (Fra Bergens Adressecontoirs Efterretninger 15. november 1879)

https://www.nb.no/items/589ef216f48e315447d6efbaed537e9e?page=0&searchText=%22rasmus%20hessen%22

Eastwood-familien emigrerte fra England til Berger, på 1880-tallet, for å jobbe for Jebsen-slekten sine tekstilfabrikker (William Eastwood fulgte liksom med på kjøpet, når Jebsen-slekten kjøpte tekstil-produksjons-maskiner fra England). Og noen år seinere, så kom de i avisa, siden at ungene hadde fått kopper. (Fra VG 12. oktober 1902)

https://www.nb.no/items/f703f38db1f2ecf412f460edcd285ab6?page=1&searchText=%22eastwood%20berger%22~1

PS.

Her er mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/Berger_%26_Fossekleven_Fabrikker

Bullen er en kjent Berger-slekt, etter at West Bullen emigrerte fra England til Norge, for å jobbe for Jebsen-slekten sine tekstilfabrikker, på 1800-tallet. (Fra The Cotton Factory Times 27. oktober 1893)

https://www.britishnewspaperarchive.co.uk/viewer/bl/0002596/18931027/046/0005 (bak betalingsmur)

Det var visst min tipptipptipptippoldefar Frederik Ludvig Holbøll som utarbeidet planen for Botanisk Hage på Tøyen

https://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:vGbWeLlkPL4J:https://wiki.uio.no/nhm/skf/best-practices/images/8/86/Oversikt_over_kringmateriale.docx&cd=19&hl=no&ct=clnk&gl=no

PS.

Her er mer om dette:

https://www.aftenposten.no/oslo/byliv/i/P3JG6/botanisk-hage-er-blitt-bok

Min danske tipptippoldefar Anker Heegaard var også kjent i Norge. (Fra Bergens Tidende 17. juli 1875)

https://eavis.bt.no/titles/bergenstidende/2071/publications/2121647392/pages/2 (bak betalingsmur)

Min tipptipptippoldefar Diderik Galtrup Gjedde bygget om Højris (på Mors) fra en herregård til et slott (må man vel si)

https://slaegtsbibliotek.dk/911122.pdf

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Hvis jeg skal pirke litt.

Så hadde min tipptipptippoldefar Diderik Galtrup Gjedde en søster, som het Maren Gjedde (som hans datter).

Så hva som skjedde med henne.

Det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer om dette:

https://slaegtsbibliotek.dk/911452.pdf

PS 4.

Det står i PS-et overfor.

At Did(e)rik Galtrup Gjedde sin søster Maren, døde i 1837.

Og samme år gifta Did(e)rik seg med Gertrud Kirstine Nyborg.

Så man kan jo lure på hva som har skjedd.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at EMV-varer er billigere, er at disse har lave utgifter, når det gjelder markedsføring og produktutvikling/emballasje. Derfor kan butikkene selge disse varene billigere, og likevel tjene mer på de, enn på de vanlige merkevarene. (Ifølge det jeg lærte, da jeg jobba som Rimi-butikksjef, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002)

https://www.nettavisen.no/okonomi/krever-hastelov-om-first-price-vi-tror-at-dette-vil-fa-flertall-i-stortinget/s/12-95-3424259615

PS.

Det var Rimi-regionsjef Jon Bekkevoll, som manet oss butikksjefene, til å selge mer EMV-varer.

(Sånn som jeg husker det).

Og han forklarte, at butikkene fikk høyere fortjeneste, hvis de solgte mye EMV-varer, da.

(Noe sånt).

Selv om disse 'østblokk-varene', vel får butikkene, til å se mer trauste ut.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Bekkevoll fortalte også.

At i England.

Så var det sånn, at kjeder som Marks & Spencers.

De solgte nesten utelukkende EMV-varer.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Dette med Marks & Spencers og EMV-varer, går visst tilbake til 1800-tallet, (så det er kanskje vanskelig å angripe):

https://www.dailymail.co.uk/news/article-1225081/After-125-years-M-S-stores-start-selling-brands.html

En avis har anmeldt min grandonkel Øyvin Ribsskog sin bok 'Bønder i byvegen'. (Fra Samhold Gjøvik 4. februar 1950)

https://www.nb.no/items/0a69012be0e323680b51384949be0d70?page=3&searchText=ribsskog~1

Jeg tror at dette må være sjølveste Ribsskog-slekt-stamfar Johannes Olsen Ribsskog. (Fra Dagsposten Trønderen 21. november 1899)

https://www.nb.no/items/1f98c02e1efb20d15c4b045689b643c1?page=1&searchText=ribsskog~1

Mer om min tippoldefar, (min farfars morfar), Ole Olsen aka. Olof Olsson Brunmark

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000098047

Det kan virke som at min tipptippoldefar Mads Olsen hadde Hurum-gården Slottet, i sin tid. (Fra Drammens Tidende 2. oktober 1828)

https://www.nb.no/items/57864962339c0532aee01e8527fc9862?page=1&searchText=%22mads%20olsen%22~1

Min tipptippoldefar Ludolph Erasmi Fog, (en general som var etterkommer av Løvenbalk-slekten osv.), har visst oversatt et lystspill

https://www.nb.no/items/6c3487d0f7981c33df2f1fe21ff2f883?page=233&searchText=%22ludolph%20erasmi%22

Mer om min tipptippoldefar Anker Heegaard

https://www.nb.no/items/a4338ad07b7f3c98007667fcc420db5f?page=25&searchText=%22anker%20heegaard%22~1

Her kan man se at det finnes en eldre Dørumstuggu, som visst har blitt flyttet ned til et museum, i Oppdal sentrum

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_kulturminner_i_Oppdal

PS 2.

Her er mer om dette:

https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=62.60076495969705,9.700804352760315,62.59859741429844,9.705739617347717&zoom=18&id=87485

Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Her kan man se, at Alice og William Eastwood, begge ble født i 1856. Så de var i 20-åra, da de flytta over til Norge/Berger, (fra Oldham-området), for å montere tekstil-maskiner osv., (for Jebsen)

http://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1900/07Vestfold/f00711_hefte.pdf

PS.

William Eastwood ble visst stampemester, (etter at han var ferdig med å montere tekstilmaskinene).

Og det var antagelig disse stampene, som min farfar Øivind Olsen jobba med, å produsere, på snekkerverkstedet, på sløydsalen, (som lå noen tiltalls meter unna bestyrerboligen, (i Fjellsbyen), på Berger, sånn som jeg har forstått det).

Men om min farfar hadde William Eastwood som sjef.

Det veit jeg ikke.

For min farfar var født på 10-tallet, (husker jeg).

(Så min farfar var cirka 60 år yngre, enn William Eastwood.

Noe sånt).

Og på 30-tallet, så jobbet visst min farfar, for en som het Andresen, (far til en kjent Berger-kusk ved navn 'Allik', som var gift med min farfars tante Ragnhild), fra Hole.

(Etter en brann, i min farfars barndomshjem.

Over fjorden, i Arnestø, i Støa/Holmsbu/Hurum).

Så min farfar begynte vel ikke å jobbe, for Jebsen, før like før krigen.

(Noe sånt).

Så om William Eastwood levde på den tida.

(Eller om om han for eksempel bodde på Strømm gamlehjem, (som Jebsen fikk bygget, et par kilometer unna Fjellsbyen/Berger), det veit jeg ikke).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Nå har jo jeg jobbet, i mer enn ti år, som butikkleder/butikksjef.

(Jeg var blant annet butikksjef på Rimi 3164 Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.

På 90/00-tallet).

Så jeg er litt vant til, å tenke på, hva folk _ønsker_ å jobbe med.

Og en fra Oldham, som har dratt over Nordsjøen, for å montere tekstilmaskiner, (fra sitt hjemland).

Han vil nok antagelig ønske, å jobbe, som maskinmester, (etter dette), hvis jeg skulle tippe.

Så hvorfor Jebsen da brukte han, som stampemester istedet.

Da kan man nesten ane, en liten konflikt, (eller ihvertfall et lite mysterium), her.

(Vil jeg nesten si).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det med Berger-samfunnet på 1800/1900-tallet, er det jo skrevet mye om, i media, osv.

(Og også NRK har hatt TV-program om dette).

Så dette 'Berger-stoffet' kunne kanskje blitt brukt, i et slags dataspill, (tenkte jeg nå).

At man skal få seg en karriere, på Berger.

Og at man går på dans, og finner seg en kone, (på Berger).

Osv., osv.

Og hvis man vinner/runder hele spillet.

Så blir man liksom min farfar Øivind Olsen, som fikk seg, sin _egen_ fabrikk, (og villa osv.), borte på Sand, da.

(For å si det sånn).

Så min farfar Øivind Olsen var en slags vinner-type, (må man vel si).

(Noe sånt).

For han gikk fra å være hjemløs til å bli en slags industriherre, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Nå har jeg lest, (på Wikipedia vel), at Jebsen etterhvert fikk nye veve-maskiner, osv.

Og de kom visst først fra England.

Og Bullen-familien kom etterhvert over, (på samme måte som Eastwood).

Og West Bullen drev også med å montere veve-maskiner.

(Antagelig en ny modell).

Cirka ti år etter William Eastwood, vel.

Så det er mulig, at Bullen da liksom ble maskinmester.

Og så måtte Eastwood bli stampemester.

(Noe sånt).

Og da måtte nok William Eastwood muligens ha oversikten, både på fabrikken(e) og på snekkerverkstedet.

Og William Eastwood bodde jo, like ved snekkerverkstedet.

Så det er mulig at William Eastwood heller åt lunsj der, (istedet for å 'menge' seg, med nordmenna/arbeiderne, nede på fabrikkene).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det er mulig, at William Eastwood, den første tida, på Berger, liksom ville hjelpe, sine bekjente/slektninger, som jobba, med vevemaskin-produksjon, i Oldham-området.

Og så bestilte han, for mye reservedeler osv., da.

For at slektningene i England, skulle få bra provisjon, osv.

Og så fikk William Eastwood sparken, som maskinmester, (siden at han bestilte for mye reservedeler osv.), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Mer om deres 'besøks-person', (fra Manchester/Chester):



https://www.myheritage.com/research/record-10156-92681857/mary-e-hegginbottom-in-1901-england-wales-census

PS 7.

Det er mulig, at Alice og William Eastwood, var fra Stalybridge, (som sin besøkende gjest fru Hegginbottom):



https://nn.wikipedia.org/wiki/Stalybridge

PS 8.

Det er fler som prøver å finne disse:



https://www.ancestry.co.uk/boards/surnames.eastwood/189/mb.ashx?pnt=1

PS 9.

Bullen husker visst mer enn Eastwood:



https://www.geni.com/people/West-Bullen/5258955172830057480

PS 10.

I PS-et ovenfor, så kan man se, at det var West Bullen, (og hans sønn), som monterte maskinene, på Fossekleiva fabrikker.

Og Eastwood kom visst over Nordsjøen, cirka ti år før Bullen.

Så da var det antagelig sånn, at det var William Eastwood, som monterte maskinene, på Berger fabrikker, (som ligger cirka hundre meter unna Fossekleiva farbrikker).

Og i våre dager, så er det stadig masse 'leven', på Fossekleiva fabrikker.

Men når det gjelder Berger fabrikker, så er det visst helt dødt der.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det kan virke som, (fra teksten i PS. 9), at funksjonærene ved Fossekleiva fabrikker, bodde på Torbjørnshaugen, og ikke i Fjellsbyen, (hvor funksjonærene ved Berger fabrikker bodde).

Torbjørnshaugen var forresten åstedet, for 'Berger-mordet', (på ei tenåringsjente), rundt årtusenskiftet, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og min tidligere klassekamerat Frode Vidar Holm, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), vokste opp på Torbjørnshaugen, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det har visst vært 'gravrøvere' i Berger fabrikk, (som vel er enda større enn Fossekleiva fabrikk), men til daglig er det nok ikke så mye som skjer der:



http://bergermuseum.no/pa-skattejakt-i-berger-fabrikk/

PS 13.

Ifølge Wikipedia, så var det Jens J. Jebsen, som grunnla Berger fabrikker, (rundt 1881).

Og så var det Jens sin lillebror Jørg, som grunnla Fossekleven fabrikker, snaue ti år seinere.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Vår tids Jebsen, (han som snøvler på NRK Vestfold sitt TV-program), heter visst Jørg.

Så det er muligens sånn, at lillebror Jørg, (med Fossekleiva fabrikker), sine etterkommere, har tatt over mer og mer, på Berger.

Og så vil ingen høre om Jens og Berger fabrikker, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.