https://twitter.com/#!/johncons
tirsdag 3. april 2012
Min Bok 2 - Kapittel 93: Enda mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo
Da jeg var yngre, så var det liksom Kevin Keegan-look-en, med mørkt, krøllete hår, som var moderne.
Og Ole Tonny Bergum, i klassen min, han hadde mørkt hår, og tok permanent, en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.
Før han seinere døde i en bilulykke, mens jeg gikk russeåret på Gjerdes Videregående, husker jeg, at Christell fortalte meg, i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen.
Og i Oslo, så pleide jeg å klippe meg, hos en frisør som faktisk var ganske kjent.
Fant jeg ut i avisene, osv.
For han hadde vunnet en million, (var det vel), i TV-programmet Casino.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg jobba på OBS Triaden, husker jeg.
Så ville jeg også ha en sånn Ole Tonny/Kevin Keegan-frisyre da.
Men jeg ble frarådet, av frisøren, å både farge håret mørkt og ta permanent, (husker jeg).
For det ville bli ganske drastisk da, mente han.
Så jeg bare farga håret mørkt da.
Og damene på jobben, på OBS Triaden de lurte da, husker jeg.
Om det var glansvask, osv.
Noe det ikke var da.
Og jeg husker at Fanney og Liss vel babla om at jeg var kjekk nå også, men på en annen måte, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det å farge håret mørkere.
Det var noe jeg bare gjorde en gang.
Fordi jeg prøvde å finne på noe kult da.
Men det var kanskje ikke så vellykka.
Det er mulig.
Jeg fikk ikke snøret i bånn, hos noen damer, mens jeg bodde på Ungbo, ihvertfall.
Skansen Terrasse 23, det var jo langt ute i skogen.
Og helt i utkanten av Oslo.
Så det var umulig, (må man vel si), å få med damer hjem dit, fra byen da.
Jeg klarte ihvertfall ikke det.
Det hadde nok vært enklere, hvis jeg hadde fått plass i en Ungbo-leilighet, på Vålerenga, som jeg egentlig ville da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI, dette andre året, så hadde vi noe gruppearbeid, i et eller annet fag.
En på gruppa, det var en kar, med mørkt hår, som alltid gikk med en hvit genser, som det stod 'Where's the beach' på, husker jeg.
En annen på gruppa, han het Ulv, husker jeg.
(Altså ikke Ulf, men Ulv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
NHI hadde bytta tekstbehandlingsprogram, fra da de var på Frysja.
Så jeg måtte lære meg et tekstbehandlingsprogram som het Ami, (eller noe), husker jeg.
Og i et annet fag, så ble jeg bare plassert på gruppe, sammen med en eller to andre.
Og jeg fikk ikke vært med på gruppearbeidet.
For jeg hadde dårlig døgnrytme og var deprimert og lei da.
Så jeg kom meg ikke alltid på skolen da.
Og hadde også mye annet å gjøre.
Men disse folka var greie da, og skreiv på navnet mitt, på oppgaven, selv om jeg ikke hadde fått gjort noe arbeid da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det første året, som jeg bodde, på Ungbo.
Så satt jeg og så på Headbangers Ball, på MTV, (var det vel).
Av en eller annen grunn.
Jeg var ikke så inne i heavy, men hadde begynt å høre litt på noen litt rolige Guns & Roses-sanger, som Estranged og November Rain.
Etter å ha blitt litt påvirka av tremenningen min Øystein vel.
Men jeg venta kanskje på at Post Modern skulle begynne, eller noe.
Men plutselig så dukka det opp den rå sangen, på MTV.
Og det var Nirvana, med 'Smells like teen spirit'.
Og jeg ble hekta etter å ha sett den første visningen vel, av den sangen, på MTV.
Og dro ned til Oslo Sentrum, og fant den CD-en i en plateforretning, i den gata som går mellom Storgata og Oslo City.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så prata jeg med Glenn og Øystein da, om Nirvana.
Og de hadde hørt om Nirvana fra tidligere faktisk.
(Siden de var musikk- og heavyfriker da, må det vel ha vært).
Men de digga ikke det bandet så mye da.
Og noen måneder seinere, så kom det fra Glenn og Øystein, at Bengt Rune og dem hadde begynt å digge Nirvana da.
Så jeg var tidlig ute med å digge Nirvana, må man vel si.
Og det ble litt rart, for jeg digga dem jo i noen år vel.
Så da trodde vel folk, at jeg digga dem, fordi at de var populære kanskje, etterhvert.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI så gikk det også en kar, fra Nord-Vestlandet vel, som var god på programmering.
Han jobba også på en prosjektoppgave, og lagde et program, som hadde sånne menyer, som kom ned på skjermen, osv., når man trykka på den øverste menyen da.
Dette var en kar med mørkt, krøllete hår og tre-dagers skjegg vel.
Og han jobba faktisk også på Skårer, (sånn som meg).
Han jobba på den Rema-en, som lå ved siden av Biljardhallen der, ovenfor Triaden-senteret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at han som jobba på Rema, han sa til meg det, en gang, at jeg ikke kom til å klare det, å få trinn to, av kryssordprogrammet, til å fungere.
Nemlig den delen, som fant synonymene, osv., (i kryssord-matrisen), etter at programmet hadde kompilert kryssordløsningen da.
Men det klarte jeg etterhvert.
Det var egentlig nesten plankekjøring, iforhold til å finne kryssordløsningene, mener jeg.
Men det var litt kronglete likevel.
Men det var bare nokså komplisert tabell-programmering, mener jeg.
For dette var ikke noe med algoritmer.
Det å finne ferdige kryssordløsninger, det involverte jo også en algoritme, som jeg liksom måtte 'trimme' da, for å få den til å fungere effektivt.
En algoritme som også brukte random, sånn at den ikke skulle oppføre seg helt likt, hele tiden, for da ville den omtrent alltid gå inn i en 'blindvei', i kryssordet da.
Og alle kryssordene ville vel eventuelt også blitt like.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg fikk noen av de som bodde på Ungbo.
(Om det var Wenche?).
Til å prøve å løse, de ferdige kryssordene, som kryssordprogrammet mitt lagde da.
For jeg var litt usikker på, om de kryssordene, kom til å være veldig kjedelige.
Siden et dataprogram, (og ikke et menneske), hadde lagd dem.
Men de var visst helt greie, de kryssordene.
Selv om de ikke var så store da.
Mener jeg å huske, at tilbakemeldingene, fra de Ungbo-folka, gikk på da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
OBS Triaden, ble liksom mer og mer tatt over, av Forbrukersamvirket i Lillestrøm.
De nye uniformene, som vi fikk, da OBS Triaden åpnet, like før jul, i 1990.
(Nemlig den uniformen som hadde blå bukser, hvite skjorter, slips og blå blazere).
Den uniformen, den ble byttet ut med røde kjeledresser, husker jeg, et drøyt år senere vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så begynte det også etterhvert å jobbe, ei dame, som bodde på Lindeberg, (eller noe), vel.
Lindeberg, det var T-banestasjonen etter Furuset, når man tok T-banen ned til sentrum.
Så hu bodde altså ikke så langt unna der jeg bodde da, nemlig på Ellingsrudåsen, (som også grensa til Furuset).
Dette var ei som ikke var den vakreste dama, som jobba på OBS Triaden der kanskje.
Hu hadde kommunefarget hår og litt kviser vel.
Men hu var hyggelig da.
Hu var venninne med hu veldig naturlige, som jeg har skrevet om før, i Min Bok 2, som hadde sex med han 'Nille-sønnen', på det julebordet, som var på det forsamlingshuset, i Rasta, i desember 1991 vel.
Og en gang, så satt hu med kommunefarget hår og hu veldige naturlige, de satt på den samme bussen, som meg, hjem fra jobben.
Og de skulle ha ost og vin-party, (eller noe), hjemme hos hu med kommunefarget hår da.
Og de spurte om jeg også ville komme.
Men det orka/gadd jeg ikke, for å være ærlig.
To sånne naturlige/grå-e damer.
Som var unge og ganske veldreide vel.
Men det var noe som gjorde at jeg ikke orka det.
Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.
Det var vel kanskje det at jeg ikke likte hu veldig naturlige så bra.
Jeg syntes vel at hu ble litt for naturlig kanskje, (dette var jo like etter 80-tallet), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Inger Lise, som bodde på Ungbo, hu hadde ei søster, eller noe, som var lesbisk, husker jeg.
Og en gang, så møtte jeg henne, på veien, bort til T-bane-stasjonen, på Ellingsrudåsen.
En lørdagskveld vel.
Og da så hu nesten ut som en gutt/mann husker jeg.
Hu hadde frisert seg for å se ut som en gutt/mann da, synes jeg at det virka som.
Og hu gikk der også sammen med dama si da.
Utafor Skansen Terrasse 23-blokka der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hadde Inger Lise, (var det vel), overnattingsgjester der.
De skulle sove over i stua der.
Og Inger Lise sa fra på forhånd da.
Og de var der vel hele dagen, mener jeg.
Så etter at de hadde stått opp, så prata jeg litt med dem da.
Hu unge dama, hu var døv, visste det seg.
Og jeg hadde jo ei kusine, (nemlig Lene), som også var døv, (og jeg hadde jo gått på døvekurs, på Bergeråsen, på 80-tallet), så jeg tenkte at jeg kunne prøve å prate litt med hu døve da.
Og hu var veldig flink til å prate, sammenlignet med Lene, vil jeg nesten si, (for å være litt slem mot Lene da).
Jeg spurte hu døve hva hu ønsket å jobbe med, i fremtiden, osv.
Hu ville 'jobbe med hendene', sa hu, (der hu satt, i den tidligere nevnte svarte skinnsofaen, på Ungbo da, mens typen hennes, som var hørende, også satt der, selv om han vel ikke sa så mye, sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en del mer som hendte, de tre første årene, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En gang, så traff jeg forresten hu med det kommune-fargede håret, som jobba på OBS Triaden, på T-banen, på vei hjem, en dag, som jeg hadde vært nede og besøkt søstera mi, i bofelleskapet hennes, i Arups gate.
Det kan ha vært den gangen, som jeg ringte på der.
Og som søstera mi kom ut.
Og så sa hu vel bare 'hei', eller noe, også gikk hu inn igjen.
Og så måtte jeg stå, utafor inngangsdøra deres, og vente, i 10-15 minutter, før Pia kom tilbake, og slapp meg inn.
Så hva Pia gjorde da, det veit jeg ikke.
Men jeg har lurt på det mange ganger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det blei visst røyka en del hasj, i Arups gate der.
Mener jeg at Pia fortalte.
Og hu sa også det, at folka blei så godtesjuke, når de røyka hasj.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Før det hadde gått et år vel.
Så gikk det bofelleskapet til søstera mi og dem, nedenom og hjem.
Han Glenn fra Røyken, han hadde visst solgt platene sine, osv., mener jeg at ble sagt.
Og søstera mi, hu flytta inn, på barnehagen hvor hu jobba.
Nemlig Tussebo Barnehage, som lå like ved Smestad vel.
Og var eiet av han i Fremskrittspartiet, som har lapp over øye.
Axel og jeg, var og besøkte Pia en gang, husker jeg, mens hu bodde på Tussebo Barnehage der.
En søndag da, (eller noe).
Vi tok trikken opp dit, sammen med Pia, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jula 1991, så skulle Pia og jeg, være hos bestemor Ågot, på Sand.
Pia ringte meg, på jobb, på OBS Triaden, og det var mulig, at det ble noe rabalder, på grunn av det.
At kassalederne ikke likte at jeg fikk telefon der, (eller noe).
Men det var jo bare for å avtale om hvor jeg skulle være julaften.
(Noe som var forskjellig fra år til år, for meg, på den her tida).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
NSB-toget, som gikk til Sande stasjon, ble forsinka, på julaften.
Så bussen til Sand, hadde kjørt.
Men en ungdom, skulle ta taxi, til Berger.
Så jeg gjorde som skikken var, i Oslo, og spurte om det var greit at jeg slang meg med drosjen, og spleisa på regninga.
(Hvis ikke så hadde jeg måttet gå nærmere to mil til Sand da.
Noe som var litt i meste laget vel).
Det viste seg at han som hadde bestilt drosjen, det var en Jebsen-sønn vel.
Muligens lillebroren til Thomas Jebsen, som jeg spilte fotball sammen med, på Berger IL, på 80-tallet.
Farmora mi hadde jo jobbet for Jebsen, som tjenestepike, før, under og etter krigen da.
Og taxien kjørte innom det huset, som liksom ligger ned mot fjorden, på Berger gård sin eiendom der da.
Der Thomas Jebsen pleide å bo vel.
Jebsen-sønnen, han hadde stått ute, i Oslo, og solgt juletrær, kunne han fortelle.
Og han gikk jo av drosjen ved Berger gård sin eiendom, nede ved fjorden der da.
Og jeg tok drosjen videre bort til bestemor Ågot, på Sand, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vi fikk ikke noen julegave, fra OBS Triaden, jula 1991.
Det var vel fordi at økonomien var dårlig, tror jeg.
Men da var det sånn, at kassaleder Helene og assisterende butikksjef Claus.
(Hvis jeg husker det riktig).
De spleisa på noen sånne kunstige juletre-figurer, til oss medarbeiderne da.
Som de betalte fra sin egen lomme da.
Og som jeg lurte litt på, siden det var litt som noe juggel da, må man vel si.
Men det var jo snilt at de kjøpte julegaver, fra sin egen lomme, det må man jo si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og Ole Tonny Bergum, i klassen min, han hadde mørkt hår, og tok permanent, en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.
Før han seinere døde i en bilulykke, mens jeg gikk russeåret på Gjerdes Videregående, husker jeg, at Christell fortalte meg, i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen.
Og i Oslo, så pleide jeg å klippe meg, hos en frisør som faktisk var ganske kjent.
Fant jeg ut i avisene, osv.
For han hadde vunnet en million, (var det vel), i TV-programmet Casino.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg jobba på OBS Triaden, husker jeg.
Så ville jeg også ha en sånn Ole Tonny/Kevin Keegan-frisyre da.
Men jeg ble frarådet, av frisøren, å både farge håret mørkt og ta permanent, (husker jeg).
For det ville bli ganske drastisk da, mente han.
Så jeg bare farga håret mørkt da.
Og damene på jobben, på OBS Triaden de lurte da, husker jeg.
Om det var glansvask, osv.
Noe det ikke var da.
Og jeg husker at Fanney og Liss vel babla om at jeg var kjekk nå også, men på en annen måte, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det å farge håret mørkere.
Det var noe jeg bare gjorde en gang.
Fordi jeg prøvde å finne på noe kult da.
Men det var kanskje ikke så vellykka.
Det er mulig.
Jeg fikk ikke snøret i bånn, hos noen damer, mens jeg bodde på Ungbo, ihvertfall.
Skansen Terrasse 23, det var jo langt ute i skogen.
Og helt i utkanten av Oslo.
Så det var umulig, (må man vel si), å få med damer hjem dit, fra byen da.
Jeg klarte ihvertfall ikke det.
Det hadde nok vært enklere, hvis jeg hadde fått plass i en Ungbo-leilighet, på Vålerenga, som jeg egentlig ville da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI, dette andre året, så hadde vi noe gruppearbeid, i et eller annet fag.
En på gruppa, det var en kar, med mørkt hår, som alltid gikk med en hvit genser, som det stod 'Where's the beach' på, husker jeg.
En annen på gruppa, han het Ulv, husker jeg.
(Altså ikke Ulf, men Ulv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
NHI hadde bytta tekstbehandlingsprogram, fra da de var på Frysja.
Så jeg måtte lære meg et tekstbehandlingsprogram som het Ami, (eller noe), husker jeg.
Og i et annet fag, så ble jeg bare plassert på gruppe, sammen med en eller to andre.
Og jeg fikk ikke vært med på gruppearbeidet.
For jeg hadde dårlig døgnrytme og var deprimert og lei da.
Så jeg kom meg ikke alltid på skolen da.
Og hadde også mye annet å gjøre.
Men disse folka var greie da, og skreiv på navnet mitt, på oppgaven, selv om jeg ikke hadde fått gjort noe arbeid da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det første året, som jeg bodde, på Ungbo.
Så satt jeg og så på Headbangers Ball, på MTV, (var det vel).
Av en eller annen grunn.
Jeg var ikke så inne i heavy, men hadde begynt å høre litt på noen litt rolige Guns & Roses-sanger, som Estranged og November Rain.
Etter å ha blitt litt påvirka av tremenningen min Øystein vel.
Men jeg venta kanskje på at Post Modern skulle begynne, eller noe.
Men plutselig så dukka det opp den rå sangen, på MTV.
Og det var Nirvana, med 'Smells like teen spirit'.
Og jeg ble hekta etter å ha sett den første visningen vel, av den sangen, på MTV.
Og dro ned til Oslo Sentrum, og fant den CD-en i en plateforretning, i den gata som går mellom Storgata og Oslo City.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så prata jeg med Glenn og Øystein da, om Nirvana.
Og de hadde hørt om Nirvana fra tidligere faktisk.
(Siden de var musikk- og heavyfriker da, må det vel ha vært).
Men de digga ikke det bandet så mye da.
Og noen måneder seinere, så kom det fra Glenn og Øystein, at Bengt Rune og dem hadde begynt å digge Nirvana da.
Så jeg var tidlig ute med å digge Nirvana, må man vel si.
Og det ble litt rart, for jeg digga dem jo i noen år vel.
Så da trodde vel folk, at jeg digga dem, fordi at de var populære kanskje, etterhvert.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI så gikk det også en kar, fra Nord-Vestlandet vel, som var god på programmering.
Han jobba også på en prosjektoppgave, og lagde et program, som hadde sånne menyer, som kom ned på skjermen, osv., når man trykka på den øverste menyen da.
Dette var en kar med mørkt, krøllete hår og tre-dagers skjegg vel.
Og han jobba faktisk også på Skårer, (sånn som meg).
Han jobba på den Rema-en, som lå ved siden av Biljardhallen der, ovenfor Triaden-senteret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at han som jobba på Rema, han sa til meg det, en gang, at jeg ikke kom til å klare det, å få trinn to, av kryssordprogrammet, til å fungere.
Nemlig den delen, som fant synonymene, osv., (i kryssord-matrisen), etter at programmet hadde kompilert kryssordløsningen da.
Men det klarte jeg etterhvert.
Det var egentlig nesten plankekjøring, iforhold til å finne kryssordløsningene, mener jeg.
Men det var litt kronglete likevel.
Men det var bare nokså komplisert tabell-programmering, mener jeg.
For dette var ikke noe med algoritmer.
Det å finne ferdige kryssordløsninger, det involverte jo også en algoritme, som jeg liksom måtte 'trimme' da, for å få den til å fungere effektivt.
En algoritme som også brukte random, sånn at den ikke skulle oppføre seg helt likt, hele tiden, for da ville den omtrent alltid gå inn i en 'blindvei', i kryssordet da.
Og alle kryssordene ville vel eventuelt også blitt like.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg fikk noen av de som bodde på Ungbo.
(Om det var Wenche?).
Til å prøve å løse, de ferdige kryssordene, som kryssordprogrammet mitt lagde da.
For jeg var litt usikker på, om de kryssordene, kom til å være veldig kjedelige.
Siden et dataprogram, (og ikke et menneske), hadde lagd dem.
Men de var visst helt greie, de kryssordene.
Selv om de ikke var så store da.
Mener jeg å huske, at tilbakemeldingene, fra de Ungbo-folka, gikk på da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
OBS Triaden, ble liksom mer og mer tatt over, av Forbrukersamvirket i Lillestrøm.
De nye uniformene, som vi fikk, da OBS Triaden åpnet, like før jul, i 1990.
(Nemlig den uniformen som hadde blå bukser, hvite skjorter, slips og blå blazere).
Den uniformen, den ble byttet ut med røde kjeledresser, husker jeg, et drøyt år senere vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så begynte det også etterhvert å jobbe, ei dame, som bodde på Lindeberg, (eller noe), vel.
Lindeberg, det var T-banestasjonen etter Furuset, når man tok T-banen ned til sentrum.
Så hu bodde altså ikke så langt unna der jeg bodde da, nemlig på Ellingsrudåsen, (som også grensa til Furuset).
Dette var ei som ikke var den vakreste dama, som jobba på OBS Triaden der kanskje.
Hu hadde kommunefarget hår og litt kviser vel.
Men hu var hyggelig da.
Hu var venninne med hu veldig naturlige, som jeg har skrevet om før, i Min Bok 2, som hadde sex med han 'Nille-sønnen', på det julebordet, som var på det forsamlingshuset, i Rasta, i desember 1991 vel.
Og en gang, så satt hu med kommunefarget hår og hu veldige naturlige, de satt på den samme bussen, som meg, hjem fra jobben.
Og de skulle ha ost og vin-party, (eller noe), hjemme hos hu med kommunefarget hår da.
Og de spurte om jeg også ville komme.
Men det orka/gadd jeg ikke, for å være ærlig.
To sånne naturlige/grå-e damer.
Som var unge og ganske veldreide vel.
Men det var noe som gjorde at jeg ikke orka det.
Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.
Det var vel kanskje det at jeg ikke likte hu veldig naturlige så bra.
Jeg syntes vel at hu ble litt for naturlig kanskje, (dette var jo like etter 80-tallet), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Inger Lise, som bodde på Ungbo, hu hadde ei søster, eller noe, som var lesbisk, husker jeg.
Og en gang, så møtte jeg henne, på veien, bort til T-bane-stasjonen, på Ellingsrudåsen.
En lørdagskveld vel.
Og da så hu nesten ut som en gutt/mann husker jeg.
Hu hadde frisert seg for å se ut som en gutt/mann da, synes jeg at det virka som.
Og hu gikk der også sammen med dama si da.
Utafor Skansen Terrasse 23-blokka der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hadde Inger Lise, (var det vel), overnattingsgjester der.
De skulle sove over i stua der.
Og Inger Lise sa fra på forhånd da.
Og de var der vel hele dagen, mener jeg.
Så etter at de hadde stått opp, så prata jeg litt med dem da.
Hu unge dama, hu var døv, visste det seg.
Og jeg hadde jo ei kusine, (nemlig Lene), som også var døv, (og jeg hadde jo gått på døvekurs, på Bergeråsen, på 80-tallet), så jeg tenkte at jeg kunne prøve å prate litt med hu døve da.
Og hu var veldig flink til å prate, sammenlignet med Lene, vil jeg nesten si, (for å være litt slem mot Lene da).
Jeg spurte hu døve hva hu ønsket å jobbe med, i fremtiden, osv.
Hu ville 'jobbe med hendene', sa hu, (der hu satt, i den tidligere nevnte svarte skinnsofaen, på Ungbo da, mens typen hennes, som var hørende, også satt der, selv om han vel ikke sa så mye, sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en del mer som hendte, de tre første årene, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En gang, så traff jeg forresten hu med det kommune-fargede håret, som jobba på OBS Triaden, på T-banen, på vei hjem, en dag, som jeg hadde vært nede og besøkt søstera mi, i bofelleskapet hennes, i Arups gate.
Det kan ha vært den gangen, som jeg ringte på der.
Og som søstera mi kom ut.
Og så sa hu vel bare 'hei', eller noe, også gikk hu inn igjen.
Og så måtte jeg stå, utafor inngangsdøra deres, og vente, i 10-15 minutter, før Pia kom tilbake, og slapp meg inn.
Så hva Pia gjorde da, det veit jeg ikke.
Men jeg har lurt på det mange ganger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det blei visst røyka en del hasj, i Arups gate der.
Mener jeg at Pia fortalte.
Og hu sa også det, at folka blei så godtesjuke, når de røyka hasj.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Før det hadde gått et år vel.
Så gikk det bofelleskapet til søstera mi og dem, nedenom og hjem.
Han Glenn fra Røyken, han hadde visst solgt platene sine, osv., mener jeg at ble sagt.
Og søstera mi, hu flytta inn, på barnehagen hvor hu jobba.
Nemlig Tussebo Barnehage, som lå like ved Smestad vel.
Og var eiet av han i Fremskrittspartiet, som har lapp over øye.
Axel og jeg, var og besøkte Pia en gang, husker jeg, mens hu bodde på Tussebo Barnehage der.
En søndag da, (eller noe).
Vi tok trikken opp dit, sammen med Pia, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jula 1991, så skulle Pia og jeg, være hos bestemor Ågot, på Sand.
Pia ringte meg, på jobb, på OBS Triaden, og det var mulig, at det ble noe rabalder, på grunn av det.
At kassalederne ikke likte at jeg fikk telefon der, (eller noe).
Men det var jo bare for å avtale om hvor jeg skulle være julaften.
(Noe som var forskjellig fra år til år, for meg, på den her tida).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
NSB-toget, som gikk til Sande stasjon, ble forsinka, på julaften.
Så bussen til Sand, hadde kjørt.
Men en ungdom, skulle ta taxi, til Berger.
Så jeg gjorde som skikken var, i Oslo, og spurte om det var greit at jeg slang meg med drosjen, og spleisa på regninga.
(Hvis ikke så hadde jeg måttet gå nærmere to mil til Sand da.
Noe som var litt i meste laget vel).
Det viste seg at han som hadde bestilt drosjen, det var en Jebsen-sønn vel.
Muligens lillebroren til Thomas Jebsen, som jeg spilte fotball sammen med, på Berger IL, på 80-tallet.
Farmora mi hadde jo jobbet for Jebsen, som tjenestepike, før, under og etter krigen da.
Og taxien kjørte innom det huset, som liksom ligger ned mot fjorden, på Berger gård sin eiendom der da.
Der Thomas Jebsen pleide å bo vel.
Jebsen-sønnen, han hadde stått ute, i Oslo, og solgt juletrær, kunne han fortelle.
Og han gikk jo av drosjen ved Berger gård sin eiendom, nede ved fjorden der da.
Og jeg tok drosjen videre bort til bestemor Ågot, på Sand, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vi fikk ikke noen julegave, fra OBS Triaden, jula 1991.
Det var vel fordi at økonomien var dårlig, tror jeg.
Men da var det sånn, at kassaleder Helene og assisterende butikksjef Claus.
(Hvis jeg husker det riktig).
De spleisa på noen sånne kunstige juletre-figurer, til oss medarbeiderne da.
Som de betalte fra sin egen lomme da.
Og som jeg lurte litt på, siden det var litt som noe juggel da, må man vel si.
Men det var jo snilt at de kjøpte julegaver, fra sin egen lomme, det må man jo si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg sendte en ny e-post angående forfatterstipend
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
 | Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Tue, Apr 3, 2012 at 2:57 PM | |||||||||||||||||||||||||||
To: Hilde Fossanger <hilde.fossanger@nffo.no> | ||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||
Jeg sendte enda en ny e-post til MAS
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
| Update/Fwd: Problem with freezer |
Mer fra Rosario fra Sunderland
-
Hi there Rosario,have you moved to Texas?
Is it you from Sunderland?
Facebook thought I knew you.
Didn't you use to have blonde hair?
Maybe I'm remembering wrong.
Best regards,
Erik Ribsskog
-
Hi Erik, yes it´s me, Rosario from Spain. I was in Sunderland with you living in the same flat, Federica´s friend. Yes my hair was little bit ligher than it is now. I´m working in Texas just for a few years in a school teaching spanish. Hope everything is going fine with you.Take care, Rosario
-
Hi,
ok, nice to hear from you Rosario.
Have you heard anything from our other flat-mates in Sunderland?
(Ivo, Dorthe, Federica, Nelufer, and what was the name of the other woman, who like Nelufer moved, the woman from Germany?).
And you friend Claire from France, Julian etc., heard anything more from them?
You also had an Irishman visiting, I remeber.
Hope you are fine!
Best regards,
Erik Ribsskog
-
Hi Rosario,
sorry I send many messages!
Do you know Ana, from Spain, who works at Aldi, St. John-centre, in Liverpool.
I was shopping at Aldi, (like in Sunderland), and she said 'ona momento', or something, and I asked her if it was Italian.
But she said it was Spanish.
Maybe she wants to go to the movies or something, do you think?
Maybe you can find out?
Thanks in advance for any help!
How is it in the USA?
Best regards,
Erik Ribsskog
-
Also Rosario,
aren't you in Texas?
A guy in Texas, (Houston), called Kim Stensvaag, is searching about my steph-cousin, Isa Ingebrigtsen.
Do you know him?
(Since you live in Texas I mean).
Even if that's a bit unlikely, I guess.
Since he's from Norway.
Any news on the Spanish young woman at Aldi?
What was the name of the dark haired beautiful Spanish young woman at the Forge, in Sunderland again?
(The one with the 'x' in her name, or something, I think).
Best regards,
Erik Ribsskog
-
Hi,
sorry I send many messages Rosario!
Today Ana at Aldi said that she didn't know what Tortilla de Patata was.
(Like you used to make in Sunderland, in our shared flat, at the Forge, potato-omelet).
I promised Ana I would ask you where in Spain you are from again.
Hope this is alright!
Best regards,
Erik Ribsskog
-
Hi Erik
It is nice to hear about you. I didn´t know that you were still in
Liverpool, hope everything is going well over there. I´m sorry I don´t know any spanish girl called Ana living in Liverpool. Did you ask her to go out? maybe you can try just in case, maybe she doesn´t have any friends over
there. I´m back in Spain now, I will teach here but USA is beautiful, definitely I will be back, I love it.
Hope you were lucky with the girl or maybe you have met somebody more interesting.
Kind regards
Rosario
El 1 de agosto de 2011 16:01, Facebook <
-
Hi Rosario,
thank you very much for your message!
They also have another fine girl in that shop, called Geraldine, or something.
It just reminded me of you when she started speaking Spanish.
I don't have that much time to think about girls now, since the Liverpool County Court, want's to throw me out on Wednesday.
They didn't even inform me about the hearing.
It's like it's something from Al Quaida or something, since it's ramadan, I think.
The Tesco-supermarkets close early here in Liverpool since it's Ramadan, it seems.
So maybe I should write kalifat Liverstan?
I don't know.
I owe £3.000 in rent and have no where to go, if I'm thrown out.
Maybe I go visit you in Spain
I'm selling a co-owned property in Norway, which I inherited a part of, in 2005, so I will get money, but it takes some time.
Who knows what happens.
We'll see.
Thank you very much for you message!
Best regards,
Erik Ribsskog
-
Hi,
I remember now, I've lost my passport, so I can't visit anyone in Europe.
The Norwegian Embassy in London use one month, to make new passport.
My half-brother, Axel Thomassen, used to live in Spain, and knew a Spanish woman there.
He lived with his late father, Arne Thomassen, (my earlier steph-father), and Arne drove home to Norway, without any sleep, for some reason, Axel said, in 2001, I think it was.
Axel was maybe going to visit me at the Forge, before I had to move, since my study-loan was delayed, and my studies lagged.
Axel marks territorry, in Oslo, (like a dog almost), so it isn't any fun for me, to live in Oslo, because my brother says Oslo is his area, and talks shit about me to all the women I try to chat up, on town.
So it's much funner in the UK, even if I've heard in Oslo, in 2003 and 2004, that I'm followed by the 'mafian', and a hunting-team tryed to kill me, in Kvelde, in 2005.
Do you think our flat-mate Federica, from Rome, was 'mafian'?
I mean she didn't like Berlesconi, I remember she said.
And her Italian friends were a bit peculiar, I think, and her father, with his beard, 'ciao', and electric drill, and he drove you South-Europeans, Federica, Claire and you, to see the Angel of the North, around that cathedral-town, Durham.
But anyway.
So I think I'm stuck in the UK.
I should perhaps not go back to Norway, with my brother and the 'mafian' and all.
So I hope I get the money from my property in Norway soon.
We'll see.
Thanks again for your message!
Best regards,
Erik Ribsskog
-
-
-
Hi,
ok, just someone having fun then.
I write about a lot on my blog, so perhaps someone who has read on my blog.
How are things in Spain?
I've made a web-shop here in the UK now, and written a book, (the first book of my memoirs).
Here is the web-shop: http://www.godtebutikken.net/
I've also made three English web-shops, and one of them sell to Europe:http://www.goodyshop.eu/
My memoairs are only in Norwegian unfortunatly.
I try to get the book sold on the internet and to the libraries, in Norway, but without luck, so far.
I'm maybe going to try to sell it on Itunes, but I need an American EIN-number.
Did you have that when you worked in America?
I have the form here, I thought I'd try to fill it out now.
Thanks for the message!
Best regards,
Erik Ribsskog-
Jeg sendte en ny e-post til MAS
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
| Problem with freezer |
Min Bok 2 - Kapittel 92: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo
En gang, sommeren eller høsten 1991, så husker jeg at jeg satt på en trikk, som kjørte over Jernbanetorget, i retning av Grev Wedels Plass.
Jeg hadde antagelig vært på besøk hos søstera mi, i Arups gate, i Gamlebyen.
På trikken, så satt søstera mi Pia og ei pen brunette, som jeg tror het Siri.
Siri kom med en kommentar, som jeg angrep da.
Og da svarte hu Siri, at 'ja, nå hørtes jeg vel ut som en FRP-er'.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var ikke sosse-jenter, dette var frike/sosialist-jenter.
Og vi endte opp på Last Train, i Universitetsgata.
Sikkert fordi at søstera mi ville dit.
Siden hu kjente både hu Siri og meg da.
På Last Train, så traff vi faktisk han høye friken, fra det første året, som jeg gikk på NHI.
Han høye som jeg også hadde truffet på Sugarcubes-konserten.
Og som var sammen med hu pene blondinna, som han hadde med seg da.
Vi fire ble sittende ved et bort, midt inne på Last Train der da.
Det her var en torsdagskveld vel.
Han høye friken forklarte at han ikke var sammen med hu pene blondinna lenger da.
(Når jeg spurte da).
Men han forklarte ikke hva som var grunnen til bruddet.
Vi hadde det vel hyggelig, må man vel si.
Vi drakk øl, og hu pene, unge brunetta Siri, hu beinflørta med meg, hele kvelden, husker jeg.
Under bordet på Last Train der da.
Så jeg tok ikke den siste T-banen hjem, til Ellingsrudåsen.
Men jeg tog det siste lokaltoget hjem, (som gikk en time eller to seinere vel), til Haugenstua stasjon.
Også gikk jeg i 20-30 minutter kanskje, for å komme meg hjem, til Ellingsrudåsen der da.
Og da sa han friken 'nei', husker jeg.
(Noe sånt).
Når jeg skulle dra.
(For han ville vel ikke at jeg skulle dra, tror jeg).
Men jeg skulle jo på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.
En fredag vel.
Og på fredager så jobba jeg fra 10-21 fast, (mener jeg at det kan ha vært).
(Noe sånt).
Siden jeg studerte så ville jeg jobbe lange vakter i helgene, for å tjene litt penger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så det ble litt dumt kanskje da, å forlate hu pene brunetta, og han friken og søstera mi, på Last Train.
Men jeg kjente ikke alle de folka, som bodde, i det bofellesskapet, til søstera mi, i Arups gate der.
Så jeg hadde ikke så lyst til å sove over der akkurat.
Jeg husker hvordan det gikk, når jeg sov over hos Pia sin venninne, Cecilie Hyde, under Svelvikdagene, sommeren 1989.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Da sa Cecilie Hyde at bestemora hennes skulle vekke meg, (sånn at jeg rakk jobbben, på CC Storkjøp, dagen etter), men det skjedde ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg tok 'the last train' hjem fra Last Train da, kan man vel si.
For så å gå opp hele den ene dalsida, av Groruddalen, opp til Ellingsrudåsen da, fra Haugenstua.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt det kryssordprogrammet mitt, som jeg lagde, på NHI.
Så var det rektor Ole Øren, som var ansvarlig, for det faget.
(Som het O39/49 vel).
Og jeg hadde derfor ihvertfall et møte, om det prosjektet, med Ole Øren.
Ole Øren var redd for at det prosjektet skulle bli 'bare tull', (mener jeg å huske at han sa).
Og jeg var ung og syntes at det var flaut, å ha møter, med Ole Øren.
For han dreit seg ut så mye, under den åpninga, av NHI sine nye lokaler, på Helsfyr, (i begynnelsen av dette skoleåret).
Og jeg syntes at han var rimelig nedlatende, i det møtet da, som vi hadde, i begynnelsen av dette skoleåret.
Jeg syntes at det var flaut, å ha Ole Øren, som rådgiver da, (for å si det sånn. For de fleste andre hadde eksterne oppdragsgivere, så jeg syntes det ble kjedelig, å bare ha møter med Ole Øren liksom).
For han var samtidig ansvarlig for faget da.
Så jeg droppa å ha noen møter med Øren, om dette kryssordprogrammet da.
Jeg tenkte ved tilbake, på tiden, som guttunge, da jeg bodde alene, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Og dreiv med programmering, (på fritiden).
Jeg hadde ikke hatt noen rådgiver da liksom.
Så jeg syntes kanskje ikke at jeg trengte å ha noen rådgiver nå heller da, når jeg skulle lage kryssordprogram.
Jeg var kanskje også litt redd for at Ole Øren ikke skulle skjønne noe, av min programmering.
For han kunne kanskje virke litt sånn brå, (eller hva man skal si), i det møtet, som jeg hadde med han, husker jeg.
Så jeg bare droppa de møtene, med Ole Øren, men jeg leverte et ferdig kryssordprogram da, i tre-fire eksemplarer vel.
(Sånn som NHI ønsket at man skulle levere den oppgaven da.
Til hun Kari vel, som jobba i resepsjonen der).
Og jeg hadde også skrevet noe dokumentasjon, på programmet.
(Som jeg leverte sammen med koden til programmet og en eller flere disketter da).
Hvor jeg forklarte hvor lang tid programmet cirka brukte, på å kompilere et kryssord, (av den og den størrelsen), da.
Og jeg hadde vel også eksempler, på ferdige kryssord, med i den dokumentasjonen, som jeg leverte inn.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu Anita, fra Vestlandet, flytta ut fra Ungbo.
Så flytta Ali, (het han vel), fra Somalia, inn, på det gamle rommet hennes.
(Som var vegg-i-vegg med mitt da).
En gang, så satt Ali og jeg, i stua der, på Ungbo, husker jeg.
Noen hadde lagt en pornofilm, i stua der.
Man kunne se at det var en pornofilm, siden en del av kassetten var i rød plast.
(Noe som jeg vel ikke har sett hverken før eller siden vel.
Men så hadde jeg ikke sett så mange pornofilmer heller, på den her tida.
For det var ikke så mange butikker, som solgte pornofilmer, på Bergeråsen, akkurat).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ali og jeg, vi ble enige om å kikke litt på den pornofilmen, på videospilleren min da, (som fortsatt stod i stua der, sammen med TV-en min).
Så kom Wenche inn i stua, mens jeg satt i sofaen, og Ali satt i en stol der, på den andre sida, av salongbordet der, da.
Og da skrudde jeg av pornofilmen.
Og Wenche lurte på hva vi så på da.
Men jeg svarte vel bare at vi så på TV, eller noe.
Så sånn var det.
Også lo vel Ali og jeg litt da, av Wenche, når hu gikk ut av stua igjen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche hu gjorde en gang en rimelig rar ting, husker jeg.
En gang, (en lørdagskveld vel), som jeg kom hjem fra jobben, på OBS Triaden.
Så ga Wenche meg nøkla til bilen hennes, når jeg kom inn av døra, på Ungbo, der.
Og sa at jeg kunne få kjøre bilen hennes ned til parkeringsplassen.
(Fra der den stod, rett utafor inngangsdøra, til blokka, hvor Ungbo holdt til, i underetasjen der da).
Jeg hadde jo hatt kjøretimer, i Drammen.
Og jeg hadde jo kjørt både faren min og Magne Winnem rundt i fylla, ved to forskjellige anledninger.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 1 og 2).
Så jeg bare tenkte at jeg fikk vel ikke være feig.
Det var vel et år, eller noe, siden jeg har kjørt bil, sammen med Mette Holter, (i bilen til Arne Thomassen vel, som han en gang viste meg hvordan han skifta dekk på forresten, i kjelleren, under blokka de bodde i, på Furuset).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte vel å rygge ned mot parkeringsplassen der da.
Og jeg var litt sliten, etter en lang dag, på OBS Triaden.
(Jeg hadde vel jobba i ferskvaren, (hvor jeg var ganske ny da), tror jeg).
Og jeg hadde jo ikke kjørt rundt på borettslaget der før.
Så jeg klarte å kjøre feil, husker jeg.
Og ned en gangvei der da.
(For jeg var vel ganske sliten da).
Og nesten under en gangbro og vel.
Og da skjønte jeg etterhvert at jeg hadde kjørt på en gangvei da.
Da våkna jeg vel litt.
Også måtte jeg rygge, i mørket, opp en bakke, som var en gangvei og da.
Så det var litt komplisert, husker jeg.
Men det gikk greit da.
Bilen til Wenche var ikke så veldig stor, det var en bybil av noe slag da.
Muligens en Golf, kanskje.
(Men det skal jeg ikke si helt sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, like etter at jeg hadde begynt å jobbe, i ferskvaren, på OBS Triaden.
Så var jeg så sliten, etter å ha stått hele dagen, i ferskvaren der.
Så jeg stappa beina mine oppi en bøtte, med varmt vann, for å ta et fotbad.
Mens jeg satt og så på TV, på Ungbo der, etter jobben.
Også kom Kjell Arild og Wenche og en eller to til inn i stua der vel.
Og da måtte jeg unnskylde meg, syntes jeg, siden jeg satt der og tok et fotbad da.
Kjell Arild sa at det var greit, for mora hans pleide også å gjøre det, som han vel sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter den episoden, med hu jenta, som skada seg, når jeg rydda handlevogner, på OBS Triaden der.
Og etter at de gamle sjefene mine der, (kassalederne Helene og Carmen, osv.), slutta der.
Så syntes jeg at det virka som, at jeg lå litt tynt an der etterhvert liksom.
Jeg tenkte sånn, at det ville vært for flaut, hvis jeg mista jobben der.
Så derfor tenkte jeg sånn, at jeg måtte liksom skjerpe meg litt da, og bli litt mer profesjonell da.
Så derfor begynte jeg å dusje hver dag, og sånn, husker jeg.
Sånn at folk skulle få mindre å angripe meg for da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg dusja ikke om morgenene, sånn som jeg begynte med, etter militæret.
Men jeg dusja om kvelden da, før jeg la meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men før dette, så pleide jeg ikke å dusje så mange ganger i uka.
Kanskje en eller to ganger i uka bare.
Men jeg begynte ihvertfall å dusje hver dag da.
(Eller ihvertfall før hver dag jeg skulle jobbe).
For jeg var så trøtt, om morgenene.
Så jeg orka ikke å stå opp så tidlig, at jeg rakk å dusje, før jobben.
Så derfor ble det sånn, at jeg heller dusja hver kveld da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche jobba også med å arrangere Tupperware-party-er, husker jeg.
Jeg hadde ikke noe interesse, av å være med, på et sånt møte.
Så jeg takket 'nei', og sa vel at jeg skulle jobbe, eller noe, vel.
Men Ali fra Somalia, han hadde visst misforstått da, ifølge Wenche.
For jeg husker det, at hu Wenche nevnte for meg, at Ali hadde trodd, at hu Wenche hadde invitert han med på party.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg hadde antagelig vært på besøk hos søstera mi, i Arups gate, i Gamlebyen.
På trikken, så satt søstera mi Pia og ei pen brunette, som jeg tror het Siri.
Siri kom med en kommentar, som jeg angrep da.
Og da svarte hu Siri, at 'ja, nå hørtes jeg vel ut som en FRP-er'.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var ikke sosse-jenter, dette var frike/sosialist-jenter.
Og vi endte opp på Last Train, i Universitetsgata.
Sikkert fordi at søstera mi ville dit.
Siden hu kjente både hu Siri og meg da.
På Last Train, så traff vi faktisk han høye friken, fra det første året, som jeg gikk på NHI.
Han høye som jeg også hadde truffet på Sugarcubes-konserten.
Og som var sammen med hu pene blondinna, som han hadde med seg da.
Vi fire ble sittende ved et bort, midt inne på Last Train der da.
Det her var en torsdagskveld vel.
Han høye friken forklarte at han ikke var sammen med hu pene blondinna lenger da.
(Når jeg spurte da).
Men han forklarte ikke hva som var grunnen til bruddet.
Vi hadde det vel hyggelig, må man vel si.
Vi drakk øl, og hu pene, unge brunetta Siri, hu beinflørta med meg, hele kvelden, husker jeg.
Under bordet på Last Train der da.
Så jeg tok ikke den siste T-banen hjem, til Ellingsrudåsen.
Men jeg tog det siste lokaltoget hjem, (som gikk en time eller to seinere vel), til Haugenstua stasjon.
Også gikk jeg i 20-30 minutter kanskje, for å komme meg hjem, til Ellingsrudåsen der da.
Og da sa han friken 'nei', husker jeg.
(Noe sånt).
Når jeg skulle dra.
(For han ville vel ikke at jeg skulle dra, tror jeg).
Men jeg skulle jo på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.
En fredag vel.
Og på fredager så jobba jeg fra 10-21 fast, (mener jeg at det kan ha vært).
(Noe sånt).
Siden jeg studerte så ville jeg jobbe lange vakter i helgene, for å tjene litt penger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så det ble litt dumt kanskje da, å forlate hu pene brunetta, og han friken og søstera mi, på Last Train.
Men jeg kjente ikke alle de folka, som bodde, i det bofellesskapet, til søstera mi, i Arups gate der.
Så jeg hadde ikke så lyst til å sove over der akkurat.
Jeg husker hvordan det gikk, når jeg sov over hos Pia sin venninne, Cecilie Hyde, under Svelvikdagene, sommeren 1989.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Da sa Cecilie Hyde at bestemora hennes skulle vekke meg, (sånn at jeg rakk jobbben, på CC Storkjøp, dagen etter), men det skjedde ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg tok 'the last train' hjem fra Last Train da, kan man vel si.
For så å gå opp hele den ene dalsida, av Groruddalen, opp til Ellingsrudåsen da, fra Haugenstua.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt det kryssordprogrammet mitt, som jeg lagde, på NHI.
Så var det rektor Ole Øren, som var ansvarlig, for det faget.
(Som het O39/49 vel).
Og jeg hadde derfor ihvertfall et møte, om det prosjektet, med Ole Øren.
Ole Øren var redd for at det prosjektet skulle bli 'bare tull', (mener jeg å huske at han sa).
Og jeg var ung og syntes at det var flaut, å ha møter, med Ole Øren.
For han dreit seg ut så mye, under den åpninga, av NHI sine nye lokaler, på Helsfyr, (i begynnelsen av dette skoleåret).
Og jeg syntes at han var rimelig nedlatende, i det møtet da, som vi hadde, i begynnelsen av dette skoleåret.
Jeg syntes at det var flaut, å ha Ole Øren, som rådgiver da, (for å si det sånn. For de fleste andre hadde eksterne oppdragsgivere, så jeg syntes det ble kjedelig, å bare ha møter med Ole Øren liksom).
For han var samtidig ansvarlig for faget da.
Så jeg droppa å ha noen møter med Øren, om dette kryssordprogrammet da.
Jeg tenkte ved tilbake, på tiden, som guttunge, da jeg bodde alene, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Og dreiv med programmering, (på fritiden).
Jeg hadde ikke hatt noen rådgiver da liksom.
Så jeg syntes kanskje ikke at jeg trengte å ha noen rådgiver nå heller da, når jeg skulle lage kryssordprogram.
Jeg var kanskje også litt redd for at Ole Øren ikke skulle skjønne noe, av min programmering.
For han kunne kanskje virke litt sånn brå, (eller hva man skal si), i det møtet, som jeg hadde med han, husker jeg.
Så jeg bare droppa de møtene, med Ole Øren, men jeg leverte et ferdig kryssordprogram da, i tre-fire eksemplarer vel.
(Sånn som NHI ønsket at man skulle levere den oppgaven da.
Til hun Kari vel, som jobba i resepsjonen der).
Og jeg hadde også skrevet noe dokumentasjon, på programmet.
(Som jeg leverte sammen med koden til programmet og en eller flere disketter da).
Hvor jeg forklarte hvor lang tid programmet cirka brukte, på å kompilere et kryssord, (av den og den størrelsen), da.
Og jeg hadde vel også eksempler, på ferdige kryssord, med i den dokumentasjonen, som jeg leverte inn.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu Anita, fra Vestlandet, flytta ut fra Ungbo.
Så flytta Ali, (het han vel), fra Somalia, inn, på det gamle rommet hennes.
(Som var vegg-i-vegg med mitt da).
En gang, så satt Ali og jeg, i stua der, på Ungbo, husker jeg.
Noen hadde lagt en pornofilm, i stua der.
Man kunne se at det var en pornofilm, siden en del av kassetten var i rød plast.
(Noe som jeg vel ikke har sett hverken før eller siden vel.
Men så hadde jeg ikke sett så mange pornofilmer heller, på den her tida.
For det var ikke så mange butikker, som solgte pornofilmer, på Bergeråsen, akkurat).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ali og jeg, vi ble enige om å kikke litt på den pornofilmen, på videospilleren min da, (som fortsatt stod i stua der, sammen med TV-en min).
Så kom Wenche inn i stua, mens jeg satt i sofaen, og Ali satt i en stol der, på den andre sida, av salongbordet der, da.
Og da skrudde jeg av pornofilmen.
Og Wenche lurte på hva vi så på da.
Men jeg svarte vel bare at vi så på TV, eller noe.
Så sånn var det.
Også lo vel Ali og jeg litt da, av Wenche, når hu gikk ut av stua igjen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche hu gjorde en gang en rimelig rar ting, husker jeg.
En gang, (en lørdagskveld vel), som jeg kom hjem fra jobben, på OBS Triaden.
Så ga Wenche meg nøkla til bilen hennes, når jeg kom inn av døra, på Ungbo, der.
Og sa at jeg kunne få kjøre bilen hennes ned til parkeringsplassen.
(Fra der den stod, rett utafor inngangsdøra, til blokka, hvor Ungbo holdt til, i underetasjen der da).
Jeg hadde jo hatt kjøretimer, i Drammen.
Og jeg hadde jo kjørt både faren min og Magne Winnem rundt i fylla, ved to forskjellige anledninger.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 1 og 2).
Så jeg bare tenkte at jeg fikk vel ikke være feig.
Det var vel et år, eller noe, siden jeg har kjørt bil, sammen med Mette Holter, (i bilen til Arne Thomassen vel, som han en gang viste meg hvordan han skifta dekk på forresten, i kjelleren, under blokka de bodde i, på Furuset).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte vel å rygge ned mot parkeringsplassen der da.
Og jeg var litt sliten, etter en lang dag, på OBS Triaden.
(Jeg hadde vel jobba i ferskvaren, (hvor jeg var ganske ny da), tror jeg).
Og jeg hadde jo ikke kjørt rundt på borettslaget der før.
Så jeg klarte å kjøre feil, husker jeg.
Og ned en gangvei der da.
(For jeg var vel ganske sliten da).
Og nesten under en gangbro og vel.
Og da skjønte jeg etterhvert at jeg hadde kjørt på en gangvei da.
Da våkna jeg vel litt.
Også måtte jeg rygge, i mørket, opp en bakke, som var en gangvei og da.
Så det var litt komplisert, husker jeg.
Men det gikk greit da.
Bilen til Wenche var ikke så veldig stor, det var en bybil av noe slag da.
Muligens en Golf, kanskje.
(Men det skal jeg ikke si helt sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, like etter at jeg hadde begynt å jobbe, i ferskvaren, på OBS Triaden.
Så var jeg så sliten, etter å ha stått hele dagen, i ferskvaren der.
Så jeg stappa beina mine oppi en bøtte, med varmt vann, for å ta et fotbad.
Mens jeg satt og så på TV, på Ungbo der, etter jobben.
Også kom Kjell Arild og Wenche og en eller to til inn i stua der vel.
Og da måtte jeg unnskylde meg, syntes jeg, siden jeg satt der og tok et fotbad da.
Kjell Arild sa at det var greit, for mora hans pleide også å gjøre det, som han vel sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter den episoden, med hu jenta, som skada seg, når jeg rydda handlevogner, på OBS Triaden der.
Og etter at de gamle sjefene mine der, (kassalederne Helene og Carmen, osv.), slutta der.
Så syntes jeg at det virka som, at jeg lå litt tynt an der etterhvert liksom.
Jeg tenkte sånn, at det ville vært for flaut, hvis jeg mista jobben der.
Så derfor tenkte jeg sånn, at jeg måtte liksom skjerpe meg litt da, og bli litt mer profesjonell da.
Så derfor begynte jeg å dusje hver dag, og sånn, husker jeg.
Sånn at folk skulle få mindre å angripe meg for da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg dusja ikke om morgenene, sånn som jeg begynte med, etter militæret.
Men jeg dusja om kvelden da, før jeg la meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men før dette, så pleide jeg ikke å dusje så mange ganger i uka.
Kanskje en eller to ganger i uka bare.
Men jeg begynte ihvertfall å dusje hver dag da.
(Eller ihvertfall før hver dag jeg skulle jobbe).
For jeg var så trøtt, om morgenene.
Så jeg orka ikke å stå opp så tidlig, at jeg rakk å dusje, før jobben.
Så derfor ble det sånn, at jeg heller dusja hver kveld da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche jobba også med å arrangere Tupperware-party-er, husker jeg.
Jeg hadde ikke noe interesse, av å være med, på et sånt møte.
Så jeg takket 'nei', og sa vel at jeg skulle jobbe, eller noe, vel.
Men Ali fra Somalia, han hadde visst misforstått da, ifølge Wenche.
For jeg husker det, at hu Wenche nevnte for meg, at Ali hadde trodd, at hu Wenche hadde invitert han med på party.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Innlegg
