cons
Heltidsansatt
Innlegg: 362
Ble medlem: 01/09/2007
Jeg har forresten på BBC Breakfast i bakgrunnen på TV-en her, og der var det plutselig en kar med rød poppy, som det heter, på seg. Det er noe rød valmue, stod det i ordboka, britnene har på jakka om høsten, i ukene før rememberance day, som er 11. november, og er til minne om de døde i 1. og 2. verdenskrig.
Men samme det.
Det var angående en debatt om opplæringen i skolen på feltene evulosjonsteorien og bibelens teori om at Gud skapte verden på syv dager osv.
Og da sa han karen, som jeg ikke fikk med meg navnet på, men samma det.
Han sa at, forskjellen på tro og vitenskap, det er at vitenskap kan bevises.
Alle teorier innen vitenskapen, de skal være dokumenterte, på den måten at de bygger på andre dokumenterte avhandinger osv, som er gitt ut tidligere.
Så, altså, alt innen vitenskapen, skal være mulig å dokumentere, og også å bevise da.
F.eks. feltet makroøkonomi, der kan man sikkert påstå at makroøkonomi ikke finnes.
Men det finnes det altså noen som kan komme med vitenskapelige avhandliger, som er veldokumenterte, og som man kan finne i vitenskapelige journaler og tidskrifter, og på universitetene sine bibloteker osv.
Sånne steder er det ofte mulig å finne sånne avhandlinger.
Man kan også søke på nettet, så er noe som heter Athens og lignende steder, hvor man kan søke på publiserte vitenskapelige avhandliger, og bruke disse som referanser, hvis man skal skrive en lignende oppgave selv, f.eks. hvis man får i oppgave av universitetet man går på, at man må dokumentere de løsningene man velger f.eks. hvis man har fått i oppgave å lage en hovedoppgave innen computing, eller andre fag som er innenfor et vitenskapelig felt/område da.
Så det er jeg helt sikker på, at om man søker på Athens eller andre steder på nettet, eller tar kontakt med noen universiteter hvor de underviser i Økonomi, så tror jeg det skal være mulig å finne veldokumenterte (og dermed beviste) avhandliger innen makroøkonomi.
Og kan vel nesten ikke bare avskrive disse, fordi man er litt furten eller fordi man føler for det, eller hva man skal si.
Når det gjelder tro, så er det vel litt mer vanskelig å bevise dette, siden dette går jo på det overnaturlige.
Og hvis det er innen det overnaturlige, så kan det jo ikke bevises.
Så snart det kan bevises, så blir det vel innenfor det naturlige, og da tilhører det vel kunnskapen og ikke troen da.
Så poenget til Hegnar var vel kanskje at Märtha, underviste i et felt, å prate med engler, som ikke kunne bevises.
Og da kan man vel sette spørsmålstegn ved dette feltet da.
For da blir det vel vanskelig å ta dette feltet særlig særiøst, hvis man ikke har noen dokumentasjon, å støtte seg til.
Man har vel bare sine løse teorier, som ikke henger sammen med andre teorier, som man kan finne dokumentert på Univesitetenes bibloteker og på Athens på nettet og andre sånne steder.
Så da må man vel nesten kunne si at det er en hvis forskjell, på å undervise innen ting som kan bevises, og ting som kun kan tros på.
Det er greit at kristendommen og andre religioner, også er ting som kun kan tros på, og ikke bevises ofte.
Men disse har jo vært til stede i tusenvis av år, så de kan vel beretiges ut i fra et tradisjonelt perspektiv.
At de har vært tilstede lenge, kanskje fra siden før opplysningstiden, når vel vitenskapen ble generelt anerkjent, for å være den mest rasjonelle måten å se ting generelt i forhold til.
Det har vel i allefall de siste par hundre årene, i Europa i allefall, vært allment akseptert, at vitenskapen, altså ting som kan bevises, er en fornuftig tilnærming å bruke i forhold til ting man vil undersøke/diskutere etc.
Altså at vitenskapen som metode er stort sett veldig anerkjent tradisjonelt i Europa.
Og siden opplysningstiden og den industrielle revolusjon, så har vel det vært et vanlig synspunkt, at vitenskapen er mer nyttig/fornuftig å bruke som tilnærmingsmetode, på generelle verdslige fenomener, enn relgionen og troen da.
At man bruker vitenskapen som tilnærmingsmetode i forbindelse med jobb og dagligdagse og viktige og seriøse ting f.eks.
For ekspempel hvis man går i butikken for å kjøpe en liter melk, så scanner operatøren melken i kassa, og så kommer det opp hvor mye melken koster.
Her har man brukt vitenskapelige prinsipper og teorier (og som kan bevises), for å lage teknologien bak scanneren og dataprogrammene, og prossesoren som sitter i kassa-apparatet eller en datamaskin, for å få prisen riktig på displayet til kassamedarbeideren.
Dette er en vitenskaplig metode.
Hvis vi skulle tatt en relgiøs/tro tilnærming på samme problem da.
Så ville kunden satt melken på kassabåndet, også ville operatøren f.eks. be til Gud da, for å høre om gud eller noe engler svarer for å fortelle operatøren hvor mye melken koster.
Så koster melken 1418 kroner og 40 øre, så kan ikke kunden klage, for her bruker de den anerkjente metoden tro, for å bestemme prisen på melken.
Og slik tro, altså en relgiøs/åndelig tro, den kan neppe begynne å diskutere og argumentere mot.
Fordi den kan ikke bevises uansett, så da kan man heller ikke bevise tilbake.
Man kan ikke si, å nei Gud og englene, de sa ikke til deg at melken kostet 1418 og 40 øre, da var bare noe du fant på.
Fordi dette er innen det overnaturlige, og da er det vanskelig for en kunde å kunne påstå hva Gud eller englene sa til kassaoperatøren.
Så blir jo så tøysete som det her.
At man skal sette relgiøs tro, som tilnærmingsmetode opp mot vitenskapelig metode.
Da blir som å si at det er like bra at kassaoperatøren prater med Gud og englene, for å finne prisen på melken, som at han scanner den i kassa.
Så alt til sin tid, men hovedpoenget, blir vel, at hvis man skal lære bort ting, så er det vel en fordel at kunnskapen bak dette, kan la seg dokumentere og bevises da.
Det er vel dette som Hegnar antagelig mener er hovedproblemet bak engleskolen til Märtha, at pensumet ikke kan dokumenteres og bevises.
Hverken på en vitenskapelig metode, ved at det finnes doktoravhandliger om temaet osv.
Og heller ikke teologisk, det finnes vel ikke noen anerkjente, tradisjonelle relgiøse skrifter, som forklarer om dette, altså om hvordan man kan prate med engler.
Ikke så vidt jeg vet i allefall.
Så da, når man ikke kan bevise/dokumenter eller godtgjøre pensumet på skolen, på en overbevisende måte, så får man vel et forklaringsproblem.
Og det er vel derfor utrykk som sjarlatan-virksomhet og kvakksalveri har blitt tatt i bruk.
Og det at Märtha sier at når Hegnar sier at engle-prat er tull og ikke finnes.
Så kan hun si at markoøkonomi ikke finnes.
Dette er tull.
Fordi makroøknomi kan dokumenteres og bevises, ved hjelp av anerkjente vitenskapelige avhandliger osv.
Mens engle-pratingen som felt, vel ikke kan gjøre redes for på en anerkjent måte.
Og det er bare å bruke hue egentlig så burde man skjønne det at det greiene med engle-pratingen er bare tull uansett, så egentlig er det jo bare fjollete å bruke tid på diskutere det her i det hele tatt.
Innlegg
