Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Atle (kamerat av faren min på 70-tallet. Fra Oslo). Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Atle (kamerat av faren min på 70-tallet. Fra Oslo). Vis alle innlegg

søndag 18. august 2019

Jeg sendte en e-post til Brønnøysundregisteret

Erik Ribsskog

Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]

Erik Ribsskog 18. august 2019 kl. 17:09

Til: "Refseth, Kjersti"

Kopi: "statsarkivet.kongsberg" , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim
Hei,

nå har jeg funnet mer om en av de aktuelle virksomhetene.

I Adressebok for Oslo, for 1986/87, så nevnes min fars stesønn Jan
Snoghøj sitt foretak Snakehill Trading.

(Se vedlegg).

Firmaet nevnes under adressen Uelands gate 34, og dette var en
leilighet som min fars samboer/partner Haldis Humblen, (Jans mor),
eide, husker jeg.

Jeg husker at en amerikaner ved navn Carry, også bodde hos Jan, (og
jobbet med bipollen-varene fra Arizona), i Uelands gate.

Men står det noe om Carry, hos statsarkivene osv., lurer jeg.

Jeg lurer på om Carry egentlig kan ha vært min fars kamerat Atle,
(moren hadde telefonnummeret (02) 46 14 46, på Skarpsno, har jeg
funnet ut hos 'Bokhylla', for hu var min fars telefondame, og solgte
køyesenger for vår Berger-slektsfabrikk Strømm Trevare).

Når det gjelder Neptun Trading, så fant jeg et telefonnummer, i
kretsen rundt Atle, (ved å søke på 'Bokhylla').

Så jeg lurer på om min fars kamerat Atle, (fra Skarpsno), som han ble
uvenn med, (da Atle ble køyeseng-kunde rundt 1980), var en av de tre
nevnte kompanjongene, til min far, for firmaet Neptun Trading/Neptun
Vannsenger, på Billingstadsletta 22, på 80-tallet.

For Atle begynte med carvaner, og Neptun Trading delte visst et
telefonnummer med Autocaravan A/S, på samme adresse.

Så lurte på om dere hadde noen informasjon om Autocaravan A/S, (og
Neptun Trading).

Det er mulig at Snakehill Trading kan ha vært et amerikansk-registrert foretak.

De solgte propolis og bipollen fra Arizona, (husker jeg).

Men da måtte de vel registres, som et NUF-firma, (hvis jeg skulle tippe).

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog


PS.

Norske Vannsenger i Kristiansand, var nok et annet foretak, enn min
far og Haldis sitt firma.

Min far og Haldis hadde ikke skilt over døra, (på vannsengbutikken).

Men de kalte det Norske Vannsenger i annonser, osv.

Og jeg mener å huske at de prata om, at det også var noen andre, som
brukte, det firmanavnet.

PS 2.

Min stesøster Christell, (eller om man skal si min fars stedatter),
jobba for Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, skoleåret 1988/89,
(mens jeg var utvekslingselev i Drammen), husker jeg.

(Hu viste meg hvordan de telte kassa der, en gang, husker jeg.

Av en eller annen grunn).

Så hvis dere ikke finner noe om det firmaet, (som visstnok skulle være
'verdenskjent' ifølge en stillings-annonse i Aftensposten, på
80-tallet), så er det litt merkelig, må jeg si.


03.03.2017 skrev Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>:
> Hei!
>
> Det er mulig å søke på foretaksnavn på vår hjemmeside
www.brreg.no<http://www.brreg.no>. Under «kunngjøringer/kreditorvarsel» har
> du et valg som heter «avansert søk» hvor det er mulig å søke på slettete
> selskaper. Du vil få opp informasjon fra 01.11.1999.
>
> Vi har funnet følgende informasjon om de selskapene du etterspør i
> e-posten:
>
> NORSKE VANNSENGER
> Når det gjelder Norske Vannsenger finner vi kun et selskap med navnet AS
> Norske Vannsenger med organisasjonsnummer 950 332 352.
> Dette selskapet hadde adresse i Kristiansand og ble slettet den 07.05.1991.
>
> HAJ Vannsenger AS
> HAJ VANNSENGER AS var registrert med organisasjonsnummer 950 282 398 og
> adresse:
> Tordenskjoldsg 36
> 3044 Drammen
> Det ble slettet den 09.11.1999
>
> MADRASSHUSET AS
> Her finner vi et selskap med organisasjonsnummer 951 407 216 hvor adressen
> er i Trondheim. Videre var det også registrert et selskap med navnet
> Madrasshuset I Sandefjord AS, organisasjonsnummer 980 959 813.
>
> CASA LEONARDO
> Her finner vi kun et selskap med navnet Casa Leonardo Gjøvik AS med
> organisasjonsnummer 977 249 023. Dette selskapet er fortsatt registrert.
>
> SNAKEHILL TRADING
> Vi finner ingens selskap som er eller har vært registrert med det navnet.
>
> NEPTUM TRADING
> Vi finner ingen selskap som er registrert med det navnet i området du
> nevner.
>
> Ønsker du å bestille kopi av dokumenter fra noen av disse selskapene kan
> disse bestilles til en pris av kr. 241,- pr dokument i nettbutikken vår.
> Her<https://w2.brreg.no/eHandelPortal/ecomsys/> er en direkte link til
> bestillingssiden.
>
> Med vennlig hilsen
>
> Kjersti Refseth
> Førstekonsulent
>
> [cid:image001.png@01CBFE81.B33BFB40]
>
> Tlf: 75 00 75 00
www.brreg.no<http://www.brreg.no/>
>
>
> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
> Sendt: 31. oktober 2016 15:42
> Til: Seksjon for brukertjenester
> Kopi:
statsarkivet.kongsberg@arkivverket.nostatsarkivet.kongsberg@arkivverket.no
>;
statsarkivet.oslo@arkivverket.nostatsarkivet.oslo@arkivverket.no>;
> Statsarkivet Trondheim; Firmapost
> Emne: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
>
> Hei,
>
> takk for svar!
>
> Jeg har også sendt til dere, om en rekke virksomheter, (som jeg undrer over,
> i forbindelse med min industrihistorie-forskning, etter min farfars
> slektsbedrift Strømm Trevareindustri, med mere).
>
> Det er Norske Vannsenger, HAJ Vannsenger, Madrasshuset, Casa Leonardo,
> Snakehill Trading, Neptun Trading.
>
> De tre første virksomhetene, hadde butikk, i Drammen, (det er egentlig snakk
> om samme geskjeft).
>
> Casa Leonardo hadde butikk i Drammen og adresse i Flekkefjord.
>
> Og Snakehill Trading var muligens Oslo-basert, (dette var min far sin
> stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft).
>
> Og Neptun Trading/Vannsenger holdt til, på grensa mellom Asker og Bærum, på
> 80-tallet.
>
> På forhånd takk for eventuell hjelp!
>
> Mvh.
>
> Erik Ribsskog
>
> PS.
>
> Sender kopi av denne e-posten til Brønnøysundregisteret, som dere foreslo, i
> e-posten deres.
>
> Så kanskje de vet noe mer, om Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres gate,
> (var det vel), i Oslo.
>
> Igjen takk for svar!
>
> 2016-10-31 15:14 GMT+01:00
> <post@arkivverket.nopost@arkivverket.no>>:
>
> Vår ref.: 2014/14567
>
> Erik Ribsskog
>
> Vi viser til din henvendelse 20.10.2016 vedrørende Idar Sandersens dødsbo
> fra 2005.
> Arkivverket mottar ikke dokumentasjon vedrørende arv, skifte eller
> firmaopplysninger av så ny dato.
> Du nevner også Idar Sandersens firma. Her må vi vise til svaret Statsarkivet
> i Trondheims svar av 5.10.2016.
> Vi anbefaler at du henvender deg til Brønnøysundregistrene.
>
> med hilsen
> Jon Sandven
> Statsarkivet i Oslo
>
>

info om snakehill trading.jpg
316K

PS.

Her er vedlegget:

fredag 16. august 2019

Jeg lurer på om dette er min fars tidligere kamerat Atle, (og dem). Fra Aftenposten 20. november 1968


PS.

Jeg huska at Atle, (og hans unge samboer-dame), kjøpte køyesenger, (cirka ti senger av gangen vel), av min far, (og vår slektsbedrift Strømm Trevare), rundt 1979/1980.

Og Atle og de hadde også en bygård, (som de solgte, mot rett til å få bo der gratis mm.), på indre vestkant, (i Oslo).

Og det telefonnummeret, (46 13 46), har også drevet med køyesenger, (og caravaner).

Noe som stemmer med Atle.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette, (fra Aftenposten 11. januar 1979):


PS 3.

Enda mer om dette, (fra Aftenposten 4. mars 1987):


PS 4.

Min far og onkel Håkon.

De prata en gang om Atle, i en pause, fra verkstedet, (Strømm Trevare).

Og da sa de, at Atle hadde rappa strøm, fra en bensinstasjon.

En gang, som de dro, med campingvogner, (var det vel muligens), til Vestlandet, (eller noe lignende), på 60/70-tallet.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

I PS 3, så finner man telefonnummeret 32 36 96.

Og når man søker på det nummeret, så finner man også telefonnummeret 84 79 38.

Og når man søker på det nummeret, så finner man blant annet Neptun Trading, (som min far eide sammen med tre kompanjonger, (muligens Atle og to til da)).

Og det ser også ut som, at Atle sitt caravan-firma, het Autocaravan A/S.

(Noe sånt).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:



PS 7.

Det kan kanskje ha vært sånn.

At Carry, (som jeg blogga om, i en av de forrige bloggpostene), bare var tull.

Og at det egentlig var Atle, som satt der, (med helskjegg), i stua i Uelands gate.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Atle var visst litt surrete som gutt, (fra Aftenposten 7. august 1954):


PS 9.

Min far, (eller om det var en av hans brødre).

Sa forresten til meg, (på begynnelsen av 80-tallet).

At Atle pleide å ligge, under bilen sin, om kveldene, i helgene, og late som at han mekka bilen, mens han egentlig så oppunder skjørtene, til kvinnfolka, som gikk forbi.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Mora til Atle var visst også litt surrete, (fra Aftenposten 9. februar 1951):


PS 11.

Atle satt visst inn, noe sånt som hundre annonser, for køyesenger, (lignende av den i PS 2), i løpet av et par år.

Men Atle hadde bare en leilighet, (i den nevnte bygården).

(Og ikke noe butikk).

Atle bodde i den ene oppgangen, (med sin Priscilla Presley-aktige samboer/partner/kone).

Og mora bodde i den andre oppgangen, (sånn som jeg husker det).

(Jeg pleide å være med min far, til Atle og 'Priscilla', noe sånt som 5-10 ganger, (rundt 1979/1980).

Og da jeg besøkte min far, (mens jeg fortsatt bodde hos min mor), på midten av 70-tallet.

Så lå jeg noen ganger i en sofa, (ved TV-en), i min fars stue i Hellinga 7B, (mens min far lå på det eneste soverommet, muligens sammen med min lillesøster Pia).

Og Atle og 'Priscilla', lå da på en annen sofa, (ved kjøkkenet), og lagde 'koselyder', (som Atle kalte det, koselyder var noe alle hadde, sa Atle).

Og noen ganger, når Atle ikke var hjemme.

Så venta vi, hos mora.

Som kanskje var flinkere med gjester, enn når 'Priscilla' var aleine hjemme, (mens vi venta på Atle).

For jeg tok da en gang et lakrisdrops, (fra Taveners vel), fra en skål eller åpnet boks, (på salongbordet), noe jeg kanskje var vant til, nede hos Haldis.

For jeg var sulten, og vi bare satt der, (rundt stuebordet), uten at noe skjedde.

(Atle lå kanskje og purka.

Noe sånt).

Og da skjente 'Priscilla' på meg.

Og sa at de dropsene kun var for gjester.

(Noe sånt).

Så 'Priscilla' trodde at hu var mora mi, da.

Noe sånt).

Så det er mulig, at Atle, bare hadde køyeseng-eskene, i bilen.

Og når folk kom for å hente de, så henta han en køyeseng-eske, i bilen, da.

(Noe som kanskje virka litt lugubert/rart.

Og Atle skrev jo, (i annonsene), at sengene var direkte fra produsent.

Men de lå kanskje, en uke eller måned, i bilen, da.

For å si det sånn.

Hvis han ikke hadde, et rom i leiligheten, hvor han oppbevarte sengene midlertidig, da.

Hm.

For hvis sengene lå i bilen, (jeg lurer på om det kan ha vært en Chevy Van, men jeg det kan kanskje også ha vært en lignende japansk/europeisk bil).

Så kunne de kanskje slå seg, hvis det ble kaldt.

Men min far lagret materialene utafor verkstedet, (under grønne presenninger).

Så plankene hadde kanskje slått seg, fra før.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det som skjedde, var at Atle klagde på, at det mangla en skrue, i en av skrue-posene, til køyesengene.

(Det var min arbeidsoppgave å pakke skruer.

En arbeidsoppgave jeg overtok, etter onkel Håkon, vel.

Da jeg flytta fra min mor til min far.

Høsten 1979).

Og det kan ha vært, at 'Priscilla', tok ut en skrue.

Siden at jeg hadde tatt et drops.

(Tenker jeg nå).

Og jeg mente da, at det muligens var en skrue-pakke, som Håkon hadde pakka.

(For Håkon pleide å bruke tre stifter, for å lukke skrue-posene.

Mens jeg brukte fire stifter.

Man satt på 'verksted-kontoret' og pakka skruer, ved et gammelt/slitt skrivebord.

For å si det sånn).

Og etter det, så slutta Atle, å kjøpe senger, fra min far.

Og min far begynte å levere sengene selv, (og sette inn annonser selv, i avisene).

(For å si det sånn).

Jeg tenkte ikke over da, at Atle hadde satt inn annonser, (som min far gjorde, på første halvdel av 80-tallet).

(Det tenkte jeg først på, i går).

Og om min far og Atle konkurrerte mot hverandre, en stund.

(Ved at begge satt inn lignende annonser).

Det kan man kanskje lure på.

Det kan vel ha vært sånn.

Men det er kanskje mer sannsynlig, at min far, i disse årene, (fra 1978 til 1980), fokuserte på å lage sengene.

Og så måtte han i tillegg annonsere og levere senger, (noe Atle tidligere hadde gjort), fra 1980 deromkring.

(Og før 1978 cirka, så lagde de ikke køyesenger.

Men da drev min farfar Øivind og lagde elementer for Jensen-madrasser, osv.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Jeg husker at min far, (rundt 1980), viste meg, (i et regnskap, som lå på kontoret, i 'Ågot-huset'), at han og onkel Håkon, tok ut 800 kroner hver, i lønn, i uka.

(Dette økte til 1000 kroner etterhvert.

Viste min far meg).

Og det stod ikke noe om, at Atle også fikk lønn.

(Sånn som jeg husker det).

Så Atle hadde sin egen geskjeft, (vil jeg si).

Så når Atle skrev i annonsene sine, at sengene var direkte fra produsent.

Så var det muligens litt misvisende, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Det var også sånn en gang.

(På begynnelsen av 80-tallet).

At min fars kusine Marit, (må det vel ha vært), på Rosenhoff/Carl Berner.

Hu sa til meg, at hu hadde vært kontordame, (eller om hu sa telefondame), for min far.

Og at hu hadde tatt imot bestillinger.

(Antagelig på køyesenger).

Og det må vel ha vært, at hu tulla.

For det var åpenbart Atle, som solgte disse køyesengene, (fra et Oslo-telefonnummer).

Så det er mulig, at Atle bare fylte bilen, (med køyesenger), noen få ganger.

(Blant annet den gangen jeg husker, (da jeg tilfeldigvis var nede på verkstedet), i 1980 deromkring).

Og at han ellers bare tok imot bestillinger, per telefon.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Det kan også ha vært sånn, at det var mora til Atle, (på Skarpsno).

Som sa til meg, at hu hadde vært telefondame, for min far.

(Det stemmer vel bedre.

Med køyeseng-annonsene, (som den i PS 2), osv.).

Min far var ofte innom, 5-10 forskjellige steder, på disse kjøreturene sine/våre, inn til Oslo.

Så man kunne nesten bli surrete, av mindre.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Grunnen til at min far, (var det vel), fikk mora til Atle, til å ta imot bestillinger, (på køyesenger).

Det kan ha vært, at min far, ikke ville, at kundene, skulle prata, med min farfar Øivind.

Min farfar fikk raseriutbrudd, hvis noen ringte, mens vi åt middag, (klokka 13).

('Skjønner dem ikke at vi eter klokka et', (eller noe i duren).

Pleide min farfar å si/rope da.

Før han gikk fra bordet for å svare telefonen).

Så det hadde kanskje vært lurere, å spist middag, klokka 16.

Og så heller tatt lunsjpause, (en eller to av gangen), klokka 12/13.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Den gangen, (i 1980 deromkring), som jeg var nede på verkstedet, (for å pakke skruer, eller noe lignende).

Og Atle kom, (sammen med 'Priscilla'), for å fylle opp bilen, med køyesenger.

Så hadde Atle med seg, en liste, med 8-10 klager, på sengene.

Så Atle, (som var min fars mangeårige kamerat), begynte plutselig å lage helvete, (kunne det virke som).

Så Atle hadde muligens blitt forbanna, (på grunn av et eller annet), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Hvis det hadde vært sånn, at Atle pleide å dukke opp, (på Strømm Trevare), en gang i uka cirka.

For å fylle opp bilen med køyesenger.

(Som han kjøpte av min far og de).

Så ville jeg nok ha visst det, (vil jeg si).

(For min farmor Ågot, pleide å 'kringkaste' om.

Hvis noen dukka opp der).

Så det er mulig at dette, (at Atle var på verkstedet for å kjøpe senger), bare var noe tull, (som han kun gjorde noen få ganger).

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Hvis mora til Atle, gikk rundt med noe sånt her rundt halsen, utafor ymse adresser, på sine yngre dager, (noe man kan se mer om i PS 10), så kan man kanskje lure på, hva hu egentlig jobba med, (før hu ble min fars telefondame):




PS 20.

Det var forresten sånn.

At en gang, da jeg var 9-10 år gammel.

Så dro min far meg med, til Atle, (på Skarpsno).

Og der var også min fars brødre Runar og Håkon.

(Eller om det bare var en av de).

Og vel også 'Priscilla', da.

(For å si det sånn).

Og de voksne ville, at jeg skulle høre på Stompa.

(På Atle sitt stereoanlegg, (han er vel hifi-entusiast, som min far og hans yngre bror Håkon).

Med noen høretelefoner, som minna om de hørselverna, som min far og de brukte, nede på snekkerverkstedet/Strømm Trevare).

Og da satt jeg, ved 'lakrisdrops-bordet'.

Og hørte på Stompa.

(På kassett eller lydbånd).

I en time, kanskje.

Mens de voksne snakka og lo, (rundt meg), da.

Noe som var en litt merkelig opplevelse, (må jeg si).

(For jeg så bare noen tryner som lo/prata.

Og jeg kunne ikke høre hva som ble sagt, da.

For å si det sånn).

Og det er også mulig, at det var sånn, at jeg ble satt til å høre på Stompa, også en annen gang, som jeg ble dratt med til Atle.

(Mener jeg sånn halvveis å huske).

Så det er mulig, at min far og Atle og de, skulle snakke, om noen seriøse/hemmelige greier, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Det var også sånn.

At den første personen, som jeg visste om, som hadde digitalt armbåndsur.

Det var Atle.

Og dette var i min fars leilighet, (i Hellinga 7B), rundt midten av 70-tallet, (muligens i 1976 eller 1977).

(Noe sånt).

Det armbåndsuret hadde kun timer og minutter, (sånn som jeg husker det).

(Og hadde sølvfarget reim osv., vel).

Og jeg hadde vel ikke engang hørt om quartz-ur, da jeg så at Atle hadde sånn klokke.

Så dette var som noe artig/morsomt, (det med klokka til Atle).

(Vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Det var også sånn.

At min mor, i perioder, på 70-tallet, nekta meg, (og min lillesøster Pia), å besøke min far.

(For min far skyldte min mor penger.

Det var snakk om penger, som min far skulle betale min mor, siden at Pia og jeg bodde, hos vår mor.

Og det var vel, en slags lovbestemt støtte, som det var snakk om.

Barnebidrag, heter det kanskje.

Noe sånt).

Og så var det sånn, at da jeg, (og Pia), endelig fikk besøke vår far igjen.

(Etter X antall måneder/år).

Så sa Atle unnskyld for, at han og min far, hadde slitt ut bilbanen min.

(Noe sånt).

Og jeg visste ikke at jeg hadde noen bilbane engang.

Men den hadde visst min far kjøpt til meg, i julegave, på et tidspunkt, som min mor nekta meg, å besøke min far.

(Noe sånt).

Og jeg brydde meg ikke så mye om, at bilbanen var ødelagt.

Jeg var bare glad for, å være tilbake igjen, på Berger.

For det var nesten noen slags fronter, mellom min mor og meg.

(Mye på grunn av skilsmissen kanskje.

Jeg ønsket ikke å flytte fra Berger.

Men min mor hørte ikke på meg.

For jeg var bare tre år.

Var det vel).

Men etterhvert, (etter at jeg flytta tilbake til min far/Berger, høsten 1979).

Så dro min far og jeg innom Lyche varemagasin, i Drammen.

Og kjøpte nye deler, ('metall/kontakt-tråd', som var utslitt, til å ha under bilene, osv.).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

tirsdag 11. september 2018

En bilbane

Jeg lurte på, om en 'glane-kar', som jeg så, på Drammens-toget, i går, kunne ha vært min fars (tidligere) kamerat Atle.

Og jeg husker nå, at Atle, (i 1979 eller 1980, må det vel ha vært), sa unnskyld til meg, fordi at han hadde vært med på, å bruke bilbanen min mye.

(Noe sånt).

Dette var en flott/kul bilbane, (på den tida), med bro osv., (var det vel).

(Noe sånt).

Dette var en bilbane, som min far, muligens kjøpte, i jule/bursdags-gave til meg, som straff, liksom.

For jeg ikke kunne bruke den.

Siden at min mor i perioder ikke lot meg besøke min far.

(Noe sånt).

For denne bilbanen, stod kun, hos min far, (i Hellinga 7B), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og når man tenker på, at min far, alltid lot utgangsdøra stå ulåst.

Og da jeg flytta til min far, høsten 1979.

Så var noen deler, på bilbane-bilene, helt utslitt.

(Sånn som jeg husker det).

Dette var noen 'metall-biter/tråder', som var festet, i bunnen, av bilene.

Sånn at de skulle få kontakt, med de strøm-førende skinnene, i bilbanen, da.

(For å si det sånn).

Så noen hadde brukt 'min' bilbane kjempemye.

(Vi måtte kjøpe nye deler/biler, på Lyche, (var det vel), i Drammen.

Noe sånt).

Og når man tenker på, at min far, liksom var kamerat, (eller sjefen til), Petter og Christian Grønli.

(Som er på min alder).

Og Jan Snoghøj.

(Som er åtte år eldre enn meg).

Så kan dette muligens tyde på, at disse, (når de var unger), sneik seg inn, i leiligheten til min far.

(En leilighet som stod tom og åpen, mens min far, var på jobb).

Og så kom min far hjem fra jobb, og overrasket disse ungene, da.

Og så ble disse liksom kameratene/'slavene' til min far, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

søndag 31. juli 2011

Jeg sendte en e-post angående problemer med ryktespredning osv.




Gmail - Ryktespredning google










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Ryktespredning google











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sun, Jul 31, 2011 at 8:33 PM




To:
Tord Støme <tord@datahjelp.as>






Hei,

jeg ville ha kontaktet enten Jussbuss i Oslo, eller Jussformidlingen i Bergen.

(Det er universitetenes juss-rådgivning.

De er omtrent de eneste jeg har klart å få vettuge råd av, i det siste, i Norge.


Politiet har ikke svart meg engang).

Er du fra Risør, kjenner du Marianne Høksaas, som var sjefen min, på Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool?

Hu vil ikke skrive attest nå, av en eller annen grunn.


Men men.

Når jeg Googlet navnet ditt, så så det ut som at du driver med caravaner.

Kjenner du min far, Arne Mogan Olsen, (som jeg ikke har kontakt med lenger grunnet omsorgssvikt-sak og barnearbeids-sak), sin kamerat Atle, som dreiv med caravaner, på Karihaugen, (i Oslo), på begynnelsen av 80-tallet, forresten?


Bare noe jeg lurte på i farta.

Du får ha lykke til med å løse problemene.

Mvh.

Erik Ribsskog


2011/7/31 Tord Støme <tord@datahjelp.as>

Hei,


Jeg googlet litt etter erstatnings krav etter falske ryktespredning osv.

Kan du hjelpe meg litt på vei? Jeg har anmeldt ryktespredning mot meg og min mor, og mot min lokale bedrift, gjort av samme person for å svekke omsetning i butikk og svekke omdømme som person.


JEg føler jeg står å stamper litt, men har nå bestemt meg for å sende regning / krav om erstatning.


På bedriften er det relativt rett fram, legges ved dokumentasjon på omsetnings svikt etter ryktespredning, og diverse vitner på hva som er blitt sagt og gjort av gjernings personen.


Privat er jeg litt mer usikker, men dette er også grove løgner i hensikt for å skade. Er det noen for for takster eller faste priser. Eller hvbordan fungerer dette ?


Fint om du har noe tips til meg på veien :J


MVH

TORD STØME

RISØR

Mail: tord@datahjelp.as


+47 934 333 25









onsdag 27. juli 2011

Dårlig arbeidsmiljø på Strømm Trevare

Nå var det jo sånn, på familiebedriften vår, Strømm Trevare.

At hvis noen for eksempel pakka en skrue feil, når de pakka skruer.

Så ble det snakka om i årevis da.

Og jeg ville jo ikke ha skylda, for den her feilpakkinga.

Så jeg skyldte jo på onkel Håkon da, når min fars kamerat og forretningsforbindelse, fra Oslo, nemlig Atle, klagde på mangel på skruer da, i en pose med skruer.

Så da ble det jo dårlig arbeidsmiljø.

Siden vi ikke kunne si sikkert, hvem som hadde pakka feil, for eksempel.

Så da ble det jo skuling, og det som var.

Onkel Håkon bar sikkert nag til meg, siden det var han som fikk skylda, for den her feilpakkinga da.

Så da jeg fikk høre at jeg kanskje kunne kopiere memoarene til min danske tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, sin bror, (advokaten i Egypt og Haag), Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

Så var det ikke sånn at jeg gjorde det.

For de memoarene, de lå i skuffen 'min', i reolen til farmora mi.

I et hus som var like ved siden av Strømm Trevare.

Og der var det et hjemmekontor.

Med stor fryseboks og et skrivebord med regnemaskin og skrivemaskin.

Og utpå 80-tallet, så dukka det også opp en kopimaskin der.

Men etter at faren min, begynte å jobbe sammen med Haldis, i vannsengbutikken, i Drammen.

Så ble liksom Strømm Trevare min onkel Håkon sitt 'domene' da.

Og han kunne bli veldig sur, for den minste ting.

Jeg har skrevet om på bloggen, at han kjøpte biffkjøtt, i en matbutikk i Svelvik, før jul.

Og så skulle han spise av den samme biffen, både til jul og nyttår.

Men så hadde biffen blitt dårlig, før nyttårsaften da.

Og Håkon i fyr og flint, og klagde til mora da, (Ågot), og skulle inn til butikken i Svelvik, og klage.

Så en sånn fyr.

Da vil du ikke bruke kopimaskinen hans, liksom.

For da kommer han nok til å klage, på at du tok cirka hundre kopier der, resten av livet, vil jeg nok tippe på.

For da ville han ha sagt at jeg brukte for mange ark og for mye kopipulver, osv. da.

Ihvertfall vil jeg tippe på at det var det som ville ha skjedd.

Så det orka jeg ikke å prøve på engang.

Så det var kanskje derfor at faren min ikke ville jobbe på Strømm Trevare mer, at det var dårlig arbeidsmiljø der.

Hvem vet.

Og det var kanskje derfor, at jeg syntes det var greit, da faren min sa at jeg skulle studere i Oslo, og få meg en karriere, i hovedstaden.

Hva vet jeg.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

mandag 25. juli 2011

Kanskje det her er han Atle, fra Oslo, som var kamerat av faren min, på 70-tallet, og som dreiv med caravaner, på Karihaugen vel

atle kamerat av faren min hm

http://www.nocc.no/godetips.cfm?pDisp=Print&pArticleId=13568&pArticleCollectionId=1652

PS.

Jeg sendte en Facebook-melding, til han kameraten av faren min, fra 70-tallet:

atle kamerat av faren min

PS 2.

Her er mer om dette:




Erik Ribsskog

for 4 minutter siden

Erik Ribsskog


  • Hei,

    jeg bare lurte på om det er du som er han Atle, fra Oslo, som var kamerat med faren min, Arne Mogan Olsen, på 70-tallet, og som dreiv med caravan-er, på Karihaugen vel.

    Og som før det solgte køyesenger, som faren min lagde.


    Jeg fikk kjeft fordi du klage på skruene, som jeg pakka på verkstedet, til køyesengene.

    For du hadde klagd på at det mangla skruer, husker jeg.

    Men det er mulig at det var Håkon som pakka og.

    (For jeg flytta jo ikke dit, før i 1979, til Bergeråsen, og før det, så var det jo Håkon som pakka).


    Men men.

    Er du sammen med hu samme dama, som på 70-tallet, hu med det lange mørke håret vel, som var med ut til faren min, på Bergeråsen vel, i Hellinga, hvor dere sov på sofaen vel.

    Du hadde også et digitalt armbåndsur, på 70-tallet, som en av de første sånn klokke vel.


    Men men.

    Var det Håkon eller meg som hadde pakka feil, tror du?

    Er det barnearbeid, når ni-åringer må pakke skruer sånn?

    Har kutta ut faren min, for han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år, og jeg prøver å få til en omsorgssviktsak, osv.


    Du hadde også Stompa-kassetter, i den bygården, som mora di solgte, mot at dere fikk bo der gratis, livet ut.

    Som du lot meg få høre på, med høretelefoner, mens jeg satt sammen med dere i stua, og så at dere lo, men ikke skjønte hva dere lo av da.


    Men men.

    Beklager hvis det var feil person!

    Mvh.

    Erik Ribsskog







fredag 3. april 2009

StatCounter: Noen på Fornebu søker på 'runar mogan olsen er raggar?', på Google. (In Norwegian)





http://www.google.no/search?hl=no&q=runar%20mogan%20olsen%20er%20raggar%3F&btnG=Søk&meta=

PS.

Nei, Runar var vel mer raddis.

Eller jeg spurte han en gang, på begynnelsen av 80-tallet, om han var hippie, under hippie-tida, og da svarte han at han måtte vel si at han var hippie.

Jeg tror ikke Runar var så inne i dette med amerikanske biler osv.

Han er vel mer glad i Mercedeser.

Han hadde en orange, ganske ny mercedes, husker jeg, på 70-tallet.

De første 'firkanta' Mercedesene, i E-serien, eller hva det heter.

Men men.

Mer da.

Jo farmora mi, Ågot, hun fortalte en historie, på 80-tallet, om at da Runar dro inn til Oslo, for å studere, så var det en som spurte han, om han ville selge narkotika, på gata.

Under hippie-tida da, mens Runar var 'raddis' da vel, med ganske langt hår osv.

Favorittstedet hans, i Oslo, det tror jeg var Peppes på Solli Plass, sånn rundt 1980.

Ihvertfall husker jeg at jeg og faren min møtte Runar der, en gang, som vi var inne i Oslo.

Mens faren min var ikke så pizza-fan.

Han dro heller på kinaresturant, eller oftest gatekjøkken da, og kjøpte pølse i brød og is og brus osv.

Men men.

Mer da.

Jo, hvis noen spør deg på gata.

Vil du selge narkotika for meg/oss.

Hva gjør du da?

Hva ville en vanlig, ordentlig person gjort?

Han ville vel ikke sagt noe, og bare gått videre?

Men Runar, gikk han bare videre?

Neida, han sa 'nei', han vet du.

Da er det sånn at han vurderte det, vil jeg si.

Og farmora mi, hun tror jeg var ganske underfunding egentlig, selv om jeg nok ikke skjønte det så bra, på 80-tallet, da jeg var guttunge osv.

Men men.

Hun sa for eksempel en gang, at onkel Håkon.

Ei jente hadde vært så forelska i onkel Håkon, at hu klatra opp i treet, og ble der hele natta(!)

Hehe.

Det fortalte Ågot til meg og søstra mi, da vi var på ferie på Berger, og var sånn 5-6 år kanskje, og egentlig bodde i Larvik, hos mora vår.

Også fortalte hu, at de radioene i kjeller'n, nei, de var onkel Håkon sine, for han var så glad i å skru på gamle radioer.

Men egentlig så var ikke han så glad i gamle radioer.

For da bestemor Ågot fikk seg digital klokkeradio, på 80-tallet, som stod i stua.

Da tok onkel Håkon den klokkeradioen med seg, til leiligheten sin, på Bergeråsen, og satt istedet en radio fra 30-tallet, med radiorør i, i huset til Ågot.

Så Håkon var nok mer glad i transistorradioer, (eller i de klokkeradioene så var det vel kretskort), enn i radiorør-radioer, vil jeg si.

Så Ågot mente kanskje at hun var så redd for Håkon, at hun klatra opp i treet, for at ikke Håkon skulle gjøre henne til sexslave(?)

Da vi skulle på ferie til Jugoslavia, sommeren 1980, jeg og faren min og Haldis og Christell.

I amerikaneren til faren min.

En Ford Lincoln continental.

En 5-6 meter lang bil.

Da hadde Runar og Håkon og dem dratt ned, noen dager før.

Og da dro vi innom, hun jenta som hadde klatra opp i treet, fordi hun var så forelska i onkel Håkon.

Og det var ei dame med lyst hår vel, som bodde med mann og barn vel, i en betongforstad til København.

I noen blokker der.

Jeg syntes det var litt kjedelig der.

Så jeg gikk i butikken, en dansk matbutikk.

Og da ble Christell med, for Haldis spurte.

Og da kjøpte jeg vannpistol, dansk Donald-blad, og et dumt sett for å lage is, som måtte fryses, og vi kjørte jo nedover mot Tyskland, så det var jo bare dumt, fant jeg ut.

Jeg tror Christell kjøpte noe og, men jeg husker ikke hva det var.

Men men.

Så bestemor Ågot kan nok egentlig ha ment noe annet.

For hun fortalte den historia så ofte, eller ihvertfall flere ganger, om at Runar ikke ville selge narkotika i Oslo.

Så jeg lurer på om Runar egentlig begynte å selge narkotika i Oslo, og ble med i noe 'mafian'?

Fordi han fikk drosjelappen.

Som også Atle hadde, en kamerat av faren min, som var kjeltring.

Atle var fra Oslo, og den første jeg viste om, som hadde digital-klokke, på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Larvik, rundt 1977 kanskje.

Så sånn var det.

Han Atle var sånn, at da de dreiv å kjørte på campingferie, opp på Vestlandet, eller i 'Dalom', eller noe.

Så bare kobla Atle seg til på en bensinstasjon sitt strømnett, husker jeg at faren min sa en gang, på 80-tallet.

Så faren min slutta å være kamerat med Atle.

Atle solgte noen senger for faren min.

Og fant på masse klager.

Blant annet at det mangla en skrue, i en skruepose, til noe køyesenger.

Og da fikk jeg skylda.

Jeg var sånn ca. 10 år kanskje.

Siden det var min jobb å pakke skruer.

Det hadde pleid å være onkel Håkons jobb.

Men jeg pleide å stifte stiftene rett, på linje liksom.

Sånn her: --- --- --- ---

Øverst på posen med skruer da, med vanlig stiftemaskin.

Mens onkel Håkon, han var ikke så nøye, med at stiftene skulle være rette.

Så han stifta sånn her:

- - -
- - -
- - -


Sånn stempla Håkon nesten da, (ikke så skeivt kanskje men).

Og Håkon brukte bare tre stifter.

Så jeg tror at Atle kan ha lirka ut en mutter eller skrue, fra den posen.

For Atle skyldte på meg.

Tror jeg.

Men jeg forklarte at den hadde ikke jeg stifta, for det så jeg på stiftinga.

Så sånn var det.

Så Atle likte nok ikke meg.

En annen gang, så var vi inne hos Atle og dem.

Atle var sammen med ei pen, smekker, ung, brunette.

Som var litt sånn spesiell, syntes jeg det.

Hun var nesten for mye av det gode.

Noe sånt.

Men men.

Men da fikk jeg kjeft, da jeg var sånn ca. 10 år, for det stod sukkertøy, på stuebordet.

Og vi måtte sitte der, i over en time, inne i Oslo, og vente da, på noe greier, jeg og faren min.

Og jeg var sulten da, eller sikkert mest godtesyk.

Og da fikk jeg kjeft av hu dama til Atle da, for de var til gjester, de sukkertøyene.

Da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, siden jeg var ti år, eller noe, da.

Så jeg sa ikke noe.

Og det gjorde ikke faren min heller.

Så sånn var det.

Atle og mora til Atle, de hadde hver sin leilighet, i en bygård på Frogner, eller noe.

De hadde eid gården, i gamle dager.

Men så hadde de vært litt dumme kanskje(?)

De ville ha penger med en gang.

Så solgte de gården, mot noen hundre tusen da.

Og også mot at de fikk lov å bo i gården der, så lenge de levde da, gratis da sikkert.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, da vi kom tilbake til Sand.

Da støtta faren min meg da, overfor farmora mi, Ågot.

Om at Atle og dama kunne ha spurt om vi var sultne og ville ha noe brødskiver.

Men det gjorde dem ikke.

Jeg får ta en pause, men jeg skal skrive mer om Runar.

Vi får se.

PS 2.

Det var ikke så lett å få det riktig med stiftinga ovenfor.

Men sånn her var det ca:



PS 3.

Så fikk Runar flylappen, og en gang så kjørte han fly rett over huset til Ågot, fra Fornebu da sikkert.

Noe sånt.

Sikkert et sånt Cesna-fly, eller noe.

Noe sånt.

Men, jeg har jo skrevet tidligere, at Runar kontrollerte sønnen sin, Ove.

Og en sommer jeg besøkte dem.

Det må nok ha vært etter Scandinavian Star-ulykken.

Så sommeren 1990?

Det var da jeg bodde i Oslo ihvertfall vel.

Jeg var ikke så veldig fornøyd etter å ha besøkt dem, husker jeg.

Jeg gikk vel ikke så bra sammen med søskenbarna mine der, ungene til Runar, kanskje, i den ferien.

Det var vel da jeg hørte på the Cure og sånn.

Så det var nok sommeren 1990.

Jeg husker at fetteren min Øystein, som da bare var guttunge, han likte også the Cure, husker jeg at jeg overhørte, da onkel Runar spurte han, på sin vanlige, strenge måte.

Det var en av the Cure-sangene som jeg hadde på kassett, som var litt spesiell.

Den sangen her var egentlig ikke på moten, i 1990, men jeg syntes den var litt kul da.

Skal vi se om jeg finner den.



Det her var en live-versjon da, spilt inn senere.

Det var snakk om en studio-versjon, som jeg hadde på kassett da, den ferien i Son, sommeren 1990, var det vel.

Så skulle Ove følge meg til jernbanestasjonen, i Sonsveien.

Da jeg skulle tilbake til Oslo.

Uten noen grunn egentlig.

Ove sykla da, mens jeg gikk der med bag eller koffert, eller noe, til toget.

Men han trengte jo ikke å vise meg veien til toget, jeg visste vel veien.

Hvis ikke så kunne han bare forklart.

Så stakk han da, like før vi kom fram til Sonsveien togstasjon.

Så sånn var det.

Så han venta ikke sammen med meg, til toget kom, eller noe.

Neida.

Og det var like greit, husker jeg at jeg syntes, for han kan være litt spesiell, eller slitsom.

Men men.

Og da hadde noen skrevet en alle barna-vits, på Sonsveien togstasjon.

(De var fan av alle barna vitser, ungene til Runar, husker jeg fra en julaften, på 80-tallet, noen år før jeg flytta inn til Oslo).

Men men.

Og da stod det, 'alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, untatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star'.

Så sånn var det.

Så spoler vi frem til år 1997, kan det vel ha vært.

Jeg skulle på date, og se Titanic, på den her tida, med ei jente fra et eller annet tettsted, utenfor Oslo.

Som jeg traff da jeg var med søstra mi og Axel, på Valentinos, like etter nyttår 1997?

Noe sånt.

Kan Pia være under kontroll av Runar tro?

For en gang, da jeg og Ove og søstra mi, satt på med Runar og faren min.

Runar kjørte vel da.

Så begynte søstra mi, som var i 10-11 års alderen da.

Som var et år eldre enn Ove vel, og et år yngre enn meg.

Noe sånt.

Hun skulle vise Ove og meg, at hun begynte å komme i puberteten, mens vi kjørte i bilen til Runar vel, i Østfold et sted, tror jeg.

Så Pia dro opp t-skjorta si, og viste meg og Ove, at hu hadde begynt å få pupper da.

Jeg sa ikke noe.

Jeg bare så bort.

Og da så jeg i speilet, at onkel Runar så i speilet, altså rygge-speilet, at søstra mi holdt på sånn.

Jeg kunne se i det speilet i bilen, at onkel Runar så i det speilet, på søstra mi, som tok av seg t-skjorta, og viste fram at hun begynte å få pupper, til Ove.

Kanskje Runar har tatt noe utpressing på søstra mi, etter det?

Det skulle ikke forundre meg.

Men men.

Mer da.

Jo, vi spoler fram til 1997.

Var det vel.

Eller 1996 kanskje.

Da jeg fiksa på tenna mine, hos onkel Runar da, på tannlegekontroet hans, i Ås.

Han fylte amalgam, i noen jeksler jeg hadde fått hull i, pga. dårlig tannpuss i oppveksten osv.

Og for mye cola.

Men men.

Mer da.

Jo, da skulle onkel Runar på møte i tannlegeforeningen, i Oslo, om hvordan man kunne bruke tennene til å identifisere ofre, etter Scandinavian Star-ulykken.

Hvorfor nå Runar skulle det.

Men men.

Dette kan også ha vært noen år før.

Men jeg bodde nok på St. Hanshaugen, og jeg hadde ikke bil da.

Det kan ha vært før og.

Kanskje allerede da jeg bodde på Abildsø, det er mulig.

Det her er litt vagt.

Men jeg husker at jeg fikk sitte på med onkel Runar, inn til Oslo da, i en Mercedes han sikkert hadde da, da han skulle på møte i tannlegeforeningen da, eller hva det het.

Så om det var noe 'mafian' som senket Scandinavian Star, eller tente på.

Onkel Runar stoppa for å kjøpe pølse i brød, husker jeg, på veien til Oslo.

Men men.

Mer da.

Så om Runar er medlem i den 'mafian' som brant opp Scandinavian Star.

Det tenker jeg nå.

Om det kan ha vært sånn?

Hvem vet.

Men jeg lurer på onkel Runar er noe mafian.

F.eks. etter det som skjedde, da Ove vraka en av bilene til Runar, som 18-19 åring.

Da kjørte Ove i fylla, ned til Son da.

Så bomma han visst på en sving, eller noe, og kræsja bilen i fylla.

(Fortalte de meg, på Sand da, så jeg så ikke det her).

Men da hadde onkel Runar fått flytta bilen, til en grøft, eller noe, og sagt at det var han som kjørte, eller noe.

Noe sånt.

Poenget var, at de lurte forsikringsselskapet da, så de fikk igjen på forsikringa, enda Ove hadde vraka bilen i fylla.

Og uten at politiet nok ble innblanda, tror jeg.

Så sånn var det.

Så det var vel litt rart.

Den veien inn mot Isdamveien osv. der, den er jo like ved Son sentrum.

I en rundkjøring der, tror jeg.

Noe sånt.

I mellom Sonsveien togstasjon og Son sentrum.

Der kræsja Ove, rundt 1991 kanskje, sa dem på Sand da, en gang jeg var der, på begynnelsen av 90-tallet vel.

Ove ble vel 18 år i 1990 kanskje?

Så at han kræsja i 1990 eller 1991 da.

Noe sånt.

Og onkel Runar, som er kjent tannlege, som har praktisert, i Ås, siden 70-tallet vel.

Han fikk altså dekket over denne fylle-kræsjinga til Ove, sånn at de fikk igjen på forsikringa, og lurte forsikringsselskapet.

Så Runar var nok ikke raggar.

Men han var, og er vel fortsatt, raddis.

Men, han er nok ikke idealist.

For da hadde han nok ikke lurt forsikringsselskapet vel.

Så onkel Runar er nok mer kjeltring enn idealist, vil jeg si.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter