Min nevø Daniel (som har far fra Somalia) har visst begynt et nytt firma (etter å ha først drevet som baderoms-håndverker)

https://data.brreg.no/enhetsregisteret/oppslag/enheter/930526487

Det her er min lillesøster Pia sin sønn Daniel (som hu har med Keyton fra Somalia)

Min nevø Daniel har visst blitt murer

https://mittanbud.no/profil/1167385/ribsskog-flis-og-flyt/#overview

PS.

Jeg har ikke sett Daniel, (og hans mor/min søster Pia), siden 2005.

Men her kan man se et bilde av han.

Han ligner vel på Keyton fra Somalia, (som var Pia sin kjæreste/samboer, rundt 1994).

Eller ligner han på han afrikaneren, som Pia tok med hjem, (til Ungbo, hvor både Pia og jeg bodde), fra Baronen, på rundt den samme tida.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:



PS 3.

Da Daniel ble født.

(Sommeren 1995).

Så var det sånn, at det var min stesøster Christell, som henta Daniel, på sykehuset, (Aker sykehus).

(Av en eller annen grunn.

Jeg hadde trodd at det var Keyton som skulle hente de på sykehuset.

Noe sånt).

Og så dro de til Ungbo i Skansen Terrasse.

Hvor både Pia og jeg bodde.

(Dette var cirka et halvår før jeg fikk Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen.

Og jeg jobba denne sommeren som butikkleder, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba fra 1993 til 1996 og igjen som butikksjef fra 1998 til 2000)).

Og det første min søster Pia, (som jeg har lurt på om er autist), gjorde, da de kom inn døra.

Det var å kaste Daniel, (som da bare var noen få dager gammel), på meg.

(Som om mulattungen var en slags ball.

Eller noe lignende).

Så det var bare flaks at jeg ikke mista ungen i gulvet.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Christell hadde ringt og kjefta på meg, like før Pia, Christell og Daniel dukka opp, på Ungbo.

Så jeg lurte vel på om noe var galt.

Og derfor så gikk jeg vel bort til de, når de kom inn døra, (på Ungbo), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min nevø Daniel, (sønn av min lillesøster Pia og Keyton fra Somalia vel), har blitt rørlegger, (kan det virke som). Noe sånt

https://www.osloflisogflyt.no

PS.

Her er mer om dette:

https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000045-info

Mer om Nanna Beichmann

Jeg blogget om, for noen dager siden, at tante Ellen sin 'hippie-ektemann' Diderik Beichmann, hadde en datter, som døde, en dag gammel.

(Noe sånt).

Og da tenkte jeg på noe som skjedde, da min lillesøster Pia, fikk en sønn, med Keyton fra Somalia, på midten av 90-tallet.

Pia var hjemløs, et par år tidligere, (sommeren 1993).

Og jeg hjalp henne, ved at hu fikk sove på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, (på Ungbo, i Skansen Terrasse), i noen måneder.

Og så snakka jeg med Ungbo-dama for henne.

Sånn at hu etterhvert fikk sitt eget rom der.

Og da Pia kom fra sykehuset sammen med sin stesøster Christell.

(Barnefaren Keyton var ikke med.

Av en eller annen grunn).

Så gjorde Pia noe, som jeg tenker på, etter at jeg tilfeldigvis fant ut, at Diderik Beichmann sin datter, døde en dag gammel.

Og det var, at da hu kom inn døra, (på Ungbo), sammen med sin sønn Daniel og Christell.

Så kasta hu liksom Daniel på meg.

Nesten som man toucher en volleyball, (eller en basketball).

Hu bare kasta negerungen på meg, liksom.

(For å si det sånn).

Så det var bare flaks, at jeg ikke mista den/han.

Og det kan ha vært det som skjedde, med Nanna Nørvåg Beichmann, tenker jeg nå.

At Diderik Beickmann mista ungen, da kona ga/kasta den, til han.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det var også sånn.

At noen timer/dager før Pia og Christell dukka opp der, med Daniel.

Så hadde Christell ringt meg.

(Jeg hadde en billig Alcatel-mobil, på den tida

Noe sånt).

Og Christell kjefta på meg, fordi at jeg ikke hadde henta Pia og Daniel.

(Hu var ihvertfall sur.

Mener jeg å huske).

Men jeg jobba jo som assisterende butikksjef, i Rimi.

(På den tida).

Og det var vel barnefaren Keyton sin jobb, å hente Pia og Daniel.

Pia hadde heller ikke sagt noe om, at hu ville, at jeg skulle hente henne, på sykehuset.

(Sånn som jeg husker det).

For Axel og jeg, var innom sykehuset, noen timer/dager, før Pia fødte.

(Dette var en søndag ettermiddag, vel.

For Axel og jeg pleide vanligvis å spille tennis eller fotball, (på søndager).

Men siden at Pia var på sykehuset.

Så dro vi heller å besøkte henne.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Jeg hadde forresten ikke lappen og bil, sommeren 1995, (da Daniel ble født).

Men jeg tok kjøretimer, (for andre gang, for jeg tok også kjøretimer i Drammen, på slutten av 80-tallet, men det rant da litt ut i sanden).

Og så fikk jeg lappen og bil, (en billig Toyota HiAce), cirka et halvt år, etter at Pia fødte Daniel.

(For å si det sånn).

Og da jeg hadde en kneoperasjon, på Aker sykehus, våren 1996.

Så tok jeg drosje hjem, (mener jeg å huske).

(Eller om jeg tok bussen.

Men jeg fikk ihvertfall tilbud om drosje-rekvisisjon.

Sånn som jeg husker det).

Så Pia kunne kanskje tatt drosje.

Eller avtalt med barnefaren Keyton.

Istedet for å gjøre Christell forbanna på meg.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det er mulig, at Axel og jeg, egentlig skulle på kino, den dagen, som vi besøkte Pia, på sykehuset.

For jeg husker at det var sånn, da vi kom ned til Jernbanetorget.

At jeg sa til Axel, at vi kanskje heller burde besøke Pia på sykehuset.

Siden at hu lå der, og skulle føde, om X antall dager, liksom.

(For Pia hadde muligens fortalt til meg, når hu hadde termin.

Og det er mulig at hu sa til meg, (på Ungbo), at hu skulle på sykehuset.

Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Somalia, (min søster Pia har en sønn, med Keyton fra Somalia), regnes visst, som verdens mest korrupte land. Hm

https://www.nrk.no/urix/dette-er-verdens-mest-korrupte-land-1.13340480

PS.

Min søster Pia, fortalte meg en gang, (på første halvdel av 90-tallet), at Somalia, har vært italiensk koloni.

(Og at somaliere derfor, spiser mye spagetti).

Så de har nok mye problemer, med mafia osv. (i Somalia), hvis jeg skulle tippe.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

Nå har jeg oppdatert mer, om min søster Pia, sine kavalerer

Her var det vel, at min mor, (Karen Ribsskog), spanderte overnatting, på min søster Pia og meg selv, i forbindelse med min mormor Ingeborg Ribsskog, sin 80 års-dag, (var det vel), i Gurvika, sommeren 1997. Det ble litt dumt, siden at jeg plutselig, fikk ansvaret for, (av Pia), å kle på, min nevø Daniel, (som Pia fikk, med Keyton fra Somalia, sommeren 1995), som på den tida, var 1-2 år gammel

PS.

Det var tydeligvis ikke bare jeg, som ikke likte det, at jeg måtte kle på Daniel, (kan det virke som):



http://johncons.angelfire.com/om.html

Like etter at jeg flytta, til Oslo, for å studere, høsten 1989, så tok Svelvik imot 30 flyktninger, fra Somalia. Dette kan kanskje ha vært grunnen, til at min søster Pia, etterhvert ble sammen, med Keyton fra Somalia, (og fikk en unge, (Daniel Ribsskog), med han), noen måneder etter, at hu også, flytta inn til Oslo, (et par år etter meg), i 1991

Min Bok 6 - Kapittel 36: Mer fra jula 2004

Det viste seg, at det ble omtrent umulig for meg, å lese noe, (om mine to 'research-topics'), jula 2004.

Pia og dem, de bodde jo, på to rom, i nabo-leiligheten.

(Pia og Daniel bodde på Brusk sitt rom.

Og Siv og Dennis bodde på Muhammed sitt rom.

Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Men Julian, (fra Tyskland), han reiste ikke hjem, i jula.

Så Pia og Siv, de delte 'sin' leilighet da, sammen med Julian, (fra Frankfurt i det tidligere Vest-Tyskland).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I 'min' leilighet, så var det sånn, at Iwo, (som var romensk-tysk vel), ikke dro hjem, i juleferien.

Men Iwo hadde sagt at det var greit, at Pia og dem, spiste sammen med meg, i 'vår' leilighet, da.

Så Pia pleide å ha mine nøkler, (i tillegg til Brusk sine nøkler vel), i denne juleferien, da.

Sånn at hun og følget hennes, kunne gå inn og ut, av leiligheten som jeg bodde i, (og som de ganske ofte pleide å spise i), når de ønsket, da.

(For ellers så ville det ha blitt veldig mye mas på dørene, forestilte jeg meg, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det eneste, som Daniel og Dennis likte å gjøre, i denne juleferien.

Det var å tegne tegninger, i Microsoft-programmet Paint, på den stasjonære PC-en, som stod, inne på mitt rom.

(For Daniel var vant til å ha en laptop, hjemme hos Pia, i Tromsøgata, vel.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Men de hadde ikke internett der, da.

Så Daniel, han har nok for det meste lært seg å bruke de programmene, som var installert, på den laptopen, da.

(En laptop som vel egentlig var eiet av en norsk dame, mener jeg å huske ihvertfall, fra et av mine besøk, i Tromsøgata, (da jeg av en eller annen grunn prøvde å logge meg på denne laptopen), rundt årtusenskiftet, vel.

Så den laptopen var vel muligens tyvegods da, (uten at jeg tørr å si det hundre prosent sikkert).

Som jeg lurer på om jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Daniel likte forresten også å spille, på et nettsted som het 123 spill, (eiet av Dagbladet vel), mener jeg å huske.

Så Daniel og Dennis, de 'bodde' liksom, inne på mitt rom, det meste av tida, som de var, i Sunderland, da.

Mens jeg selv, satt i lounge-en, da.

Men jeg var ikke vant, til å sitte å lese, i lounge-en.

Så det funka dårlig, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Pia hadde bedt meg om å laste ned en film, for dem, før de dukka opp, (i England), da.

Og det var vel muligens en film som het 'Finding Nemo', (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Det var ihvertfall en Pixar eller Disney-tegnefilm, som var ganske ny, på den her tida, da.

(Noe sånt).

Og den filmen, den satt Siv, Dennis og Daniel, og så på, inne på rommet mitt, en av de første dagene, som Pia og dem var på the Forge, vel.

(Mens Pia og jeg satt i lounge-en, vel.

Eller om dette var mens Pia og jeg var i Newcastle, for å finne de bæreposene, som søstera mi hadde klart å rote bort, på en eller annen måte, da.

Noe sånt)

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia fikk også møte hu Leyla, (fra Tyrkia og London), på the Forge, (husker jeg).

For hu Leyla hadde klart å rote seg inn i leiligheten til Iwo og meg, da.

(Kanskje fordi at det var så få studenter igjen, på the Forge, i jula.

Siden de fleste skulle hjem, til familiene sine, for å feire jul, vel.

Noe sånt).

Og da, så begynte Pia å klage fælt på meg da, (til hu Leyla), av en eller annen grunn, (husker jeg).

(Mens både Pia, Leyla og jeg, (og vel også enda fler folk), oppholdt seg, i lounge-en, i 'min' leilighet, da).

Pia sa det, (til hu Leyla), at jeg aldri tok oppvasken, (husker jeg).

Enda jeg jo hadde tatt masse oppvask, den første uka, i Sunderland, (enda jeg selv ikke hadde 'laget' denne oppvasken, siden jeg jo brukte engangstallerkener, osv).

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og jeg hadde jo pleid å ta oppvasken, i Mellomhagen, (for mora mi), allerede fra da jeg var fem-seks år gammel.

(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok).

Så det at jeg aldri tok oppvasken, det var løgn, vil jeg si.

Det stemmer at jeg nesten aldri tok oppvasken, på den tida som jeg bodde på Ungbo, (etter at jeg lot Pia flytte inn der).

Men det var jo fordi at Pia og jeg hadde en avtale, om at jeg skulle vaske gulvene der, også når det var Pia sin tur til å vaske gulv.

Og så skulle Pia til gjengjeld vaske opp min oppvask også, da.

Så Pia og jeg hadde en samarbeidsordning, (på Ungbo), da.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

Men denne samarbeidsavtalen, den nevnte ikke Pia noe om, til hu Leyla, da.

Pia bare sa det, at jeg aldri tok oppvasken.

(Av en eller annen grunn).

Så Pia jugde og prata dritt om meg, (i Sunderland), vil jeg si.

Og Pia sin engelsk var forresten forferdelig å høre på, (husker jeg, at jeg syntes).

For Pia prata engelsk med en fæl 'gangster-aksent' da, (må man vel kalle det), viste det seg.

Så jeg husker at jeg ble paff da, (av denne plutselige klaginga og skrikinga, til Pia).

Og jeg jeg lurte på det, (husker jeg), om denne 'skrike-gangster-engelsken', (til Pia), var noe hu hadde lært seg, på den tida, som hu hang sammen med Keyton fra Somalia, (og hans bekjente), i Oslo, (i årene før Daniel ble født, i 1995), da.

Hvem vet.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 217: Nevlunghavn

Mens jeg jobbet som 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus, sommeren 2004.

Så kontaktet søstera mi Pia meg.

Og sa det, at bestemor Ingeborg ville det, at jeg skulle besøke henne, (i Nevlunghavn), i forbindelse med bursdagen min, (må det vel ha vært).

Så en lørdag, som enten Espen Sigmund Nordnes, Sølvi Berget eller Simen jobbet, som leder.

(Må det vel ha vært).

Så dro jeg ned, til Nevlunghavn, (med toget), da.

Og jeg tok toget, (til Larvik), fra Nasjonalteateret stasjon, husker jeg.

Og i Larvik så tok jeg vel en buss, (som stoppet utafor Grand hotell cirka), videre til Nevlunghavn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg gikk av bussen, (i Nevlunghavn), så ble jeg litt forundret, (husker jeg).

For jeg hadde bare avtalt, med Pia, (eller om det var med bestemor Ingeborg).

At jeg skulle dukke opp der, denne lørdagen da, (må det vel ha vært).

Og likevel, så stod bestemor Ingeborg, søstera mi Pia og hennes unge mulatt-sønn Daniel, og venta på meg, da jeg gikk av bussen, (cirka nederst i Skoleveien), husker jeg.

For å liksom følge meg, den korte veien, opp til bestemor Ingeborgs eldreleilighet, da.

(Et leilighet, hvor jeg jo hadde vært på besøk, en del ganger tidligere, for å si det sånn.

(Som jeg har skrevet om tidligere i denne boken).

Så det var ikke sånn at jeg ikke kunne veien dit heller, liksom.

Så jeg syntes at det her var litt rart, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var litt kjedelig, hos bestemor Ingeborg, (uten internett osv.), husker jeg.

Og jeg skulle sove på sofaen, i stua, (husker jeg).

Så etter at de andre hadde lagt seg, (må det vel ha vært).

Så gikk jeg ned en tur, til selve havna, i Nevlunghavn, da.

Og så kjøpte jeg meg en halvliter, på en pub, som lå på en brygge vel, forbi gjestgiveriet der, liksom.

(Siden det var en veldig fin sommerkveld, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så begynte vel Pia å prate om hvor fæle jøder var, (tror jeg).

Og bestemor Ingeborg kom ut fra kjøkkenet, og var enig i at jøder var fæle, da.

For hun hadde hatt noen venninner, som var jødiske, i København, (var det vel).

Under sin ungdomstid der da, (må det vel ha vært).

Så hun sa noe sånt som at: 'Erig, du aner igge'.

Og så sa hun noe om hvor fælt det var, å være på besøk, i et hus, hvor det bodde en jødisk familie, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om det var under dette besøket mitt, i Nevlunghavn.

At bestemor Ingeborg hadde lagt et dansk leksikon, (eller noe sånt), fram for meg, (på stuegulvet, var det vel).

På en side hvor det stod om en dansk general, fra mellomkrigstiden, vel.

Det må vel ha vært en artikkel, om hennes morfar, Anders Gjedde Nyholm, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og jeg leste artikkelen.

Men min mormor forklarte ikke noe om hvorfor hun hadde lagt fram denne boken, for meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det kan også ha vært under dette besøket mitt, i Nevlunghavn.

At bestemor Ingeborg klagde til meg, på at Pia hadde fått en neger-sønn.

Bestemor Ingeborg mente at dette var min feil, da.

Men jeg hadde jo ikke kjent Keyton, (fra Somalia), før Pia ble kjent med han.

Jeg hadde jo ikke hatt noe med det, (at Pia ble sammen med Keyton fra Somalia), å gjøre, jeg.

Men dette nektet min mormor å godta, da.

Så hun forstod nok ikke helt, hva som hadde skjedd, inne i Oslo, (tror jeg).

Og bestemor Ingeborg, hun ble kanskje så satt ut, av å prate, om negre.

Så det ble liksom umulig, å prate fornuft med henne da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Christell sin halvbror, (Bjørn Humblen), har visst fått seg en kone, fra Etiopia. Min søster Pia har jo en samboer fra Etiopia, (nemlig Negib), siden Christell likte Negib bedre, enn Keyton fra Somalia, (var det vel). Hva er det med Christell og Etiopia, kan man kanskje spørre seg. Hm

http://www.facebook.com/bjorn.humblen

PS.

Det var nemlig noen som søkte på 'datter til bjørn humblen', (på Google), så jeg.

Men da mener de vel kanskje Christell, (tror jeg).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om er dette:

Min Bok 5 - Kapittel 14: Enda mer fra Aker sykehus

Etter operasjonen, så havnet jeg på rom, med en kar, i 50-60-åra vel, som hadde skadet hodet sitt, (tror jeg).

Så han klagde jo alltid da, på forskjellig, og var ikke så lett, å bo på samme rom som, (må jeg si).

Jeg kjedet meg, i sykesenga, (for jeg måtte være på sykehuset, en ukes tid, sånn at liksom operasjonssårene skulle gro, da).

Så jeg bestilte etterhvert en TV, som ble satt på senga, og som hadde MTV og masse forskjellige kanaler, da.

Og dette kostet et par hundre, i uka da, (eller noe).

Men når jeg satt på TV-en så pleide han naboen å begynne å klage, da.

Så dette var litt bortkasta penger, må jeg nesten si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem, han besøkte meg på sykehuset, et par ganger.

(Etter operasjonen, vel).

Og det var sånn, at for å få krykker, så måtte jeg dra bort til Helsfyr, til Oslo kommune sitt 'krykke-lager' der.

Og det var jo veldig lett, etter operasjonen.

Not, (som de sier).

For da gikk jeg jo rundt i en gåstol, som jeg fikk låne, av Aker sykehus.

(Og kateterposen, den hang jo på den gåstolen, da).

Så hvordan skulle jeg klare å komme meg til Helsfyr?

Nei, det var jo umulig, (vil jeg si).

Så Magne Winnem måtte kjøre bort til Helsfyr, og få hentet krykker da, hos Oslo kommune der.

(Hvor Bjørn Hovland, fra Svelvik, (han i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole, som viste fram pikken sin, på bussen, tilbake fra klassetur, til Oslo, en gang, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), faktisk jobba.

Fant jeg ut da jeg leverte krykkene igjen selv, et par-tre måneder seinere, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjeda meg så fælt, da jeg lå i sykesenga der, (husker jeg).

Så jeg var glad, da jeg fikk den gåstolen da, (husker jeg).

For da kunne jeg ta heisen, ned i første etasje.

Og kjøpe meg en avis og noe godteri og sånn da, i Narvesen-kiosken der.

For jeg spurte hu som lærte meg å bruke den gåstolen, da.

(Ei lyshåra sykepleierske, i 20-30-årene vel).

Om jeg kunne gjøre det, da.

Og hu sa at det var greit, at jeg gikk og handla, i Narvesen-kiosken der, da.

(Selv om dette kanskje så litt rart ut, (for besøkende, osv.), siden det hang en sånn kateterpose, på gåstolen min, da.

Men dette var jo et sykehus, så).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu sykepleiersken, som lærte meg å gå med den gåstolen.

Hu skrøyt også av hvor sprek jeg var, når jeg lå i senga der, og liksom skulle klare å komme meg ut av senga osv., da.

Hu sa at jeg var 'så' sprek, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg fikk krykkene, så gikk jeg litt rundt, og så, inne på sykehuset der.

(For jeg kjeda meg litt, da).

Og plutselig, så fant jeg kantina til legene, (må det vel ha vært), nede i kjelleren der, da.

Og da, så kjøpte jeg meg litt mat der, (husker jeg), bare for å få litt avveksling, fra sykehusmaten, da.

Og da overhørte jeg at noen av de legene, som hadde matpause, klagde over meg, da.

Siden de ikke fikk fred fra pasientene, under lunsjen sin, engang.

Men jeg regna vel med at det var greit, at jeg gikk litt rundt der, da.

Siden hu sykepleiersken, med det lyse håret, hadde sagt det, at det var greit, at jeg gikk til Narvesen-kiosken, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så skjedde det en spesiell episode der da, (husker jeg).

En morgen, (eller noe), som jeg satt på doen, på rommet mitt der, for å drite da, (som man sier).

Så besvimte jeg, (mer eller mindre, ihvertfall), mens jeg satt på doen der, (av en eller annen grunn).

Og da, så fikk jeg såvidt dratt i en sånn alarmsnor, som hang ved siden av doen der, da.

Og så dukka det opp ei sykepleierske der, (husker jeg).

(Ei litt kraftig brunette vel.

Som var veldig grei da, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg fikk vel såvidt tatt på meg underbuksa, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), før hu dukka opp der, da.

Så jeg klarte meg egentlig selv, da.

Men anstrengelsen, ved å gå på do, gjorde at jeg liksom besvimte, da.

(Eller noe lignende).

Noe jeg ikke var vant til.

Så derfor dro jeg i den alarmsnora, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter denne episoden, (da jeg dro i den alarmsnora).

Så husker jeg, at jeg overhørte det, at de andre sykepleierskene der, mobba hu brunetta.

Og sa noe sånt som at, 'så du han når han var på do, du da?'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg lurte på det, om at grunnen til at jeg besvimte, mens jeg var på do der.

Var det, at Dr. Bjerre hadde satt meg på noe slags utradisjonell smertestillende.

Som han liksom måtte forklare for medisinstudentene, om grunnen til, at han ga meg da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Det var ihvertfall noe spesielt med den typen smertestillende, som jeg fikk da, (husker jeg).

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde besvimt der.

Så dukka søstera mi, (som jeg lurer på om han hadde med sønnen seg sin, (med Keyton fra Somalia), Daniel, selv om han da ikke kan ha vært et år gammel engang), opp på sykehuset der, igjen.

Og Pia ville at vi skulle gå rundt på sykehuset der, (husker jeg).

Og da vi gikk forbi det rommet, hvor sykepleierskene satt og holdt vakt.

Så husker jeg, at jeg overhørte det, at ei av sykepleierskene, inne på det vaktrommet, sa noe sånt som, (om Pia da), at 'også kommer hu søstera og skal begynne å dra rundt på han og', (eller noe sånt), da.

(For Pia ville absolutt at jeg skulle gå rundt sammen med henne, inne på sykehuset der.

(På krykker, da).

Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 50: Pia føder

Pia og jeg var ganske uvenner, i 1995, etter den 'vi har jo ikke noen saks'-kommentaren hennes, med mere.

Men Axel kom på døra mi, (på Ungbo), en søndag, (var det vel), og vi diskuterte om vi skulle dra på kino, (eller noe sånt).

Men da vi kom med T-banen, ned til Jernbanetorget, så foreslo jeg det, at vi kunne dra å besøke Pia, som lå på fødeavdelingen, på Aker sykehus der.

Så Axel og jeg, vi tok en buss, (var det vel), opp til Aker sykehus, da.

Og besøkte Pia, som venta på å føde, da.

Fødselen hennes var en dag eller to unna, vel.

Og jeg kunne ikke se noen andre kjente av Pia, på sykehuset der.

Som for eksempel barnefaren Keyton, (eller noen andre).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av oss skulle skrive opp et telefonnummer.

Men ingen av oss hadde kulepenn.

Så jeg gikk ut av det venterommet, (eller hva det var igjen), som Pia var på der.

For å finne en resepsjon, eller noe, hvor jeg kunne få lånt en kulepenn, da.

Og så så jeg et rom, som det stod 'Motagelse' på.

Så jeg trodde at det betydde resepsjon da, (eller noe sånt).

Men det var jo en fødestue da, fant jeg ut.

For der var det jo ei bekymra ung, mørkhudet dame, og mora hennes vel, og en eller to sykepleiersker, da.

Som svarte 'nei' da jeg spurte om noen av dem hadde en kulepenn, da.

(Men fødselen var ikke igang ennå, eller noe, da.

Så alle hadde klær på seg, og sånn da, heldigvis).

Jeg husker ikke om jeg fikk tak i en kulepenn.

Men noen dager seinere så ringte Christell meg vel.

Etter jobben, eller noe.

Jeg lå og slappa av, (eller sov), på sofaen, på Ungbo der da, husker jeg.

Og Pia hadde født en sønn da, sa vel Christell.

Som vel hadde dukket opp på sykehuset der da, (virka det som, for meg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en dag eller to etterpå, så dukka både Pia og Christell opp på Ungbo der.

Og Pia sa plutselig bare 'her', og så måtte jeg holde ungen hennes, (som seinere fikk navnet Daniel vel).

Så det var kanskje litt uansvarlig av Pia, for jeg hadde jo aldri hold en baby før.

Så hvorfor Pia bare lempa over ungen sin, til meg, mens jeg stod i gangen, på Ungbo der.

Det veit jeg ikke.

Men det er mulig at hu veit det sjæl.

Det er mulig.

(Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia flytta så fra Ungbo, (på Ellingsrudåsen), den samme uka som hu fikk Daniel, (var det vel).

Og jeg tror at det var Christell som hjalp henne med å flytte.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Pia fikk så en egen leilighet, (fra Ungbo, den og, tror jeg), i Tromsøgata, ikke langt unna Sofienbergparken der.

Og en episode som jeg husker, fra etter at Pia fødte Daniel, men før hu flytta ned til Tromsøgata der.

Det var at jeg overhørte det, at Pia viste Christell noen skjorter som jeg hadde til tørk, (eller noe), i tørkeskapet, på Ungbo, der.

(Hvis jeg skjønte det riktig).

Tre sånne cowboy-skjorter.

To jeg hadde kjøpt selv, og en som jeg hadde fått av Jan Snoghøj, til jul, jula 1992 eller 1993, eller noe sånt, vel, (nemlig en svart og hvitrutet cowboyskjorte, da).

Og da husker jeg det, at Christell plutselig sa 'fy faen', inne på tørkerommet, (eller like utafor), på Ungbo der, da.

Så hva det var som Christell reagerte på, det veit jeg ikke.

Men det virka nesten som at det var noe med skjortene mine, (eller noe sånt), som hu reagerte på, da, (syntes jeg).

Så det var en rimelig spesiell episode da, husker jeg, at jeg syntes.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg tror forresten at Daniel vel ble født 24. juli 1995, (hvis jeg husker det riktig).

Så dette jeg skrev om nå, det skjedde altså i slutten av juli, i 1995, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 4 - Kapittel 37: Keyton fra Somalia

Som man kan se, i de tidligere kapitlene av denne boken.

Så var det mest Glenn Hesler og jeg, fra Ungbo, som pleide å trene sammen, på søndager, osv.

(Og Axel og Magne Winnem pleide også ganske ofte å være med.

Ihvertfall Axel, som var 15-16 år gammel, på den her tida, og som var innom Ungbo, cirka en gang i uka kanskje, på den her tida, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia, hu var etterhvert mye nede i Oslo sentrum.

Hvor hu var på besøk hos Keyton og kameratene hans, tror jeg.

Hvis ikke de var mest ute på byen, da.

Det veit jeg ikke noe om, egentlig.

Men Pia tok også med Keyton, opp til Ungbo, en del ganger.

Og da var Keyton og Pia oftest inne på rommet, til Pia, da.

Men noen ganger, så var Keyton i stua og.

En gang, så satt Glenn Hesler, jeg og muligens Axel og spilte amerikaner, i stua, på Ungbo der.

Og da kom plutselig Keyton ut fra rommet til Pia, og ville være med å spille, da.

Og vi lot han få være med, da.

Men vi ble litt irriterte da, (husker jeg).

For Keyton, han spilte amerikaner, etter noen andre regler, enn vi gjorde da, tror jeg.

Så det ble bare tull, da.

Og Keyton prata ikke så bra norsk, (mener jeg å huske), så vi klarte ikke å forklare for han, at vi spilte amerikaner på en annen måte enn han, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Keyton satt også å spise, i stua, på Ungbo der, et par ganger, (husker jeg).

Og ihvertfall Glenn Hesler og jeg, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Vi irriterte oss fælt over, at Keyton smatta så fælt, mens han spiste.

Så Glenn Hesler, han fant vel etterhvert opp et nytt ord, for smatting, (hvis jeg husker det riktig).

Nemlig å 'keytonere'.

Du må slutte å keytonere så fælt, ville kanskje Glenn Hesler si da, til kameratene sine.

(Etter at han ble kjent med Keyton).

Hvis han hørte at noen smatta, da.

(For Keyton smatta virkelig ganske ille, sånn som jeg husker det.

Og det var liksom hele tida mens han spiste og).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia sa en gang, at Keyton var så glad i å sitte i stua på Ungbo.

(Når Pia og Keyton var aleine hjemme der).

Og se på en film, som jeg vel hadde tatt opp, fra Canal Plus, da jeg bodde, hos Axel og dem.

(For jeg hadde vel videoen min stående i stua der, (både da jeg bodde hos Axel og dem, og da jeg bodde på Ungbo), hvis jeg husker det riktig).

Nemlig en amerikansk film, om noen tilbakestående galninger, som skulle på bytur, (eller noe), da.

Og mye går galt, da.

Og det var jeg ikke klar over, at Keyton var så barnslig.

(Siden han likte å se den filmen om og om igjen).

For dette var en rimelig barnslig komedie da, (hvis jeg husker det riktig).

Og som jeg tilfeldigvis hadde fått samlet meg såpass, til å klare å ta opp, mens jeg bodde hos Axel og dem, da.

For der var det ofte mye 'støy', fra Axel da, som gikk på spesialskole, (og vel var hyperaktiv, og/eller hadde MBD, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia sa også det en gang, (utenfor sammenhengen vel), at Keyton hadde lært henne et slags 'jungelord', eller noe, en gang.

Nemlig at en mann, kun skulle barbere ansiktet, og ikke gjøre noe annet med det.

Så Pia hadde kanskje en somalisk kultur, må man vel kanskje si.

Magne Winnem for eksempel, han brukte jo fuktighetskrem, i ansiktet, (husker jeg at han fortalte meg en gang, mens han bodde overfor Rimi Nylænde der).

Og jeg så vel såpass sliten ut i trynet, etter militæret, så jeg rappa noe sånn krem, som Pia hadde, og stappa i trynet, før jeg la meg, om kvelden, i håp om at det skulle få meg til å mindre sliten ut, da.

Og jeg brukte også forskjellige produkter fra Clerasil, da.

Siden jeg hadde noen få kviser, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men Pia, hu lagde jo også spagetti, på somalisk vis.

(Som jeg har skrevet om, tidligere, i denne boken).

Og da hu besøkte meg, da jeg studerte og bodde ved University of Sunderland, i jula 2004.

Så prata Pia engelsk, med en slags somalisk, (eller gangster), dialekt, vil jeg si.

Mens hu var affektert og fekta med armene litt vel og skreik nesten, da.

Så Pia har vel nesten ikke noe norsk kultur igjen i seg, tror jeg.

Det er vel mest gangster og kommunist og somalier i henne nå, tror jeg.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Pia og jeg, var hos Christell.

(Dette må vel ha vært en stund etter at både Pia og jeg, flytta, fra Ungbo).

Så sa Christell til Pia, at Pia heller burde bli sammen med Negib fra Etiopia enn Keyton fra Somalia.

For Christell syntes at Negib var mer sivilisert, (eller noe sånt), enn Keyton, da.

Og da svarte ikke Pia noe, husker jeg.

Og jeg sa heller ikke noe, for jeg syntes ikke at det her var min business, da.

(Og jeg hadde vel heller ikke møtt Negib, på den her tida, mener jeg å huske.

Selv om Pia vel hadde nevnt navnet hans, og at hu møtte han på Jollys vel.

Noe sånt).

Men etter det her, så slo Pia opp med Keyton fra Somalia, og ble istedet igjen sammen med sin eks-kjæreste, (fra tiden før hu ble sammen med Keyton).

Nemlig Negib fra Etiopia, da.

Og dette var altså Christell sitt forslag, da.

Og såvidt jeg veit, så er Pia sammen med Negib fra Etiopia ennå.

Så Pia har altså ikke vært samboer med Keyton fra Somalia.

Men hu har vært sammen med han.

(Men de har ikke hatt felles bosted, da).

Og Pia har en sønn, (nemlig Daniel), med Keyton.

(Og Daniel er født sommeren 1995).

Og Pia har bodd sammen med Negib fra Etiopia, siden rundt 1996 eller 1997, (eller noe sånt), tror jeg.

(Hvis jeg husker det riktig).

For Pia flytta etter et par år ut fra Ungbo-leiligheten sin, (var det vel), i Tromsøgata.

Og fant seg istedet en ny leilighet, også i Tromsøgata, (cirka hundre meter lenger vekk fra Sofienberg-parken, vel).

Og der bodde hu sammen med Negib fra Somalia, fra rundt 1997, (eller noe), vel.

Og da jeg flytta til England, i 2004, så bodde Pia og Negib fortsatt sammen, i Tromsøgata der.

(Ihvertfall så bodde Negib der, i jula 2003, som var den siste gangen, som jeg så han, vel.

Siden jeg var der på julaften, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 31: Mer fra Ungbo

Det hendte jo at det var Ungbo-møter, (med Ungbo-dama), en del ganger, innimellom.

Og det som var litt rart, det var det, at Hildegunn, Rune og Glenn, de var nesten aldri, på de Ungbo-møtene.

Eller, jeg husker det, at Glenn Hesler, var med på et sånt Ungbo-møte, en gang.

Og da var hverken Pia, Hildegunn eller Rune der.

Så det var bare Ungbo-dama, Glenn Hesler og meg, som var der, da.

Og da fortalte Glenn Hesler og meg, til Ungbo-dama, om all den idretten, som vi dreiv med, på fritida, da.

Nemlig badminton, fotball og tennis, da.

(Hvis jeg ikke glemte noe nå da.

Jo, vi spilte jo bordtennis også, på Bowlinga, på Strømmen Storsenter.

Så Glenn Hesler og jeg, vi dreiv altså med fire forskjellige idretter.

Nemlig fotball, tennis, badminton og bordtennis.

Og sammen med Axel så hendte det at vi noen ganger dro til Tøyenbadet, Furusetbadet eller Frognerbadet.

Selv om det ikke var så ofte.

Og med Magne Winnem så trente jeg klatring, i klatrevegg, om enn ikke så mange ganger.

Og vi løp også 800-meter en gang.

Jeg var jo i bra form, etter Geværkompaniet, og hadde lyst til å holde meg i form, for jeg tenkte fremover, på rep-øvelser osv., som jeg forestilte meg at kunne være tøffe, hvis man ikke var i bra form da, siden jeg var en infanterisoldat, og infanteriet var jo den tøffeste, av våpengrenene, ihvertfall ifølge Ander Willassen, da, fra Gjerdes Videregående.

Og jeg trente også de her idrettene, fordi at det var sosialt og også morsomt da.

For på 90-tallet, så fantes det ikke internett, (for eksempel), og jeg var kanskje litt lei av video og dataspill, osv.

Og det var jo vinter-OL, på Lillehammer i 1994, og Norge var med i fotball-VM, samme år, så det var på moten å holde seg i form og, mener jeg å huske).

Og da sa plutselig bare hu Ungbo-dama 'nei', (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så hu Ungbo-dama, hu trodde visst det, at Glenn Hesler og jeg, bare satt og jugde, når vi fortalte om at vi dreiv og trente så mye på fritida, da.

Så det var litt skuffende da, husker jeg.

Og jeg mener å huske det, at Glenn Hesler også ble litt skuffa over hu Ungbo-dama da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia hadde visst god kontakt, med hu Ungbo-dama.

(Kanskje fordi at begge var kommunister?

Hva vet jeg).

For jeg husker det, at Pia i et møte, (hvor bare Ungbo-dama, Pia og jeg var med), plutselig begynte å si til Ungbo-dama, at Rimi utnyttet meg, og at det firmaet var som McDonalds, omtrent, (når det gjaldt å utnytte ansatte da, var det vel, at Pia mente).

Dette hadde ikke Pia pratet noe med meg om, fra før.

Så jeg ble rimelig paff da, husker jeg.

Og i et annet Ungbo-møte, hvor det igjen kun var Ungbo-dama, Pia og meg, som hadde møtt opp.

Så sa plutselig Pia til Ungbo-dama, at Glenn Hesler antagelig var misunnelig på henne, fordi at han ikke hadde noe kjæreste, (og hun selv hadde kjæreste, da, (nemlig Keyton fra Somalia)).

Så da må Glenn Hesler ha sagt noe til Ungbo-dama kanskje, utenom møtene, om Pia, da.

Muligens.

Ihvertfall så syntes jeg at dette virka, som et slags forsvar, fra Pia.

Men jeg fikk ikke helt med meg angrepet, fra Glenn Hesler, hvis jeg skal være ærlig.

(Hvis det ikke var det med at Pia ikke produserte nok tomflasker, da.

Og at Glenn Hesler hadde ringt til Ungbo-dama og fortalt om det her, til henne, da.

Hvem vet).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Hilde fra Rimi Hellerud, begynte å jobbe, i Rema.

Så fikk jo jeg mer ansvar, på Rimi Nylænde.

Og jeg fikk en kontrakt, som assisterende butikksjef der, (med 140.000 i årslønn, var det vel, noe som var lite også på midten av 90-tallet, (men mer enn jeg hadde hatt fra før, da)), fra første januar, i 1995, (var det vel).

(Etter å ha jobbet som aspirant, i et halvt års tid, da.

Etter at både butikksjef Elisabeth Falkenberg og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi, hadde vært fornøyd med jobbinga mi, som låseansvarlig, sommeren 1994, da.

Og sagt det, at jeg vokste med oppgavene, (eller noe sånt)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etter at hu Hilde, fra Rimi Hellerud, slutta, på Rimi Nylænde.

Så var vi jo bare to ledere der, (nemlig butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, da), i en del måneder fremover, da.

Og jeg hadde jo hatt ansvaret for ostedisken, i cirka et års tid kanskje, da jeg ble assisterende butikksjef.

Og jeg pleide å legge stoltheten min, i arbeidet, med å legge opp ostedisken, da.

Sånn at den så skikkelig velfylt og ryddig ut, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men som assisterende butikksjef, så fikk jeg jo ansvaret, for å lede den vakten, som butikksjefen ikke jobba, da, (hver dag).

Og ansvaret for å hjelpe til, hvis det var noen av medarbeidere eller kunder, som lurte på noe, da.

Og jeg fikk også ansvaret for at hele butikken, (og ikke bare ostedisken), så bra ut, hver dag, (når jeg hadde seinvakter, da).

Så jeg kunne nesten ikke bruke like mye tid, på ostedisken, som da vi var tre ledere, på Rimi Nylænde.

For jeg måtte jo også rydde alle hyllene, på Rimi Nylænde, når jeg var ferdig med å legge opp kjølevarene, på tirsdager og torsdager, var det vel.

(Og på mandager og onsdager, så hadde jeg jo ansvaret for å fylle opp tørrvarer.

Selv om butikksjef Elisabeth Falkenberg også noen ganger fylte opp en del tørrvarer, vel.

(Eller, det var vel sånn, at hu prisa mye av tørrvarene, vel.

Og satte de vareeskene på noen brett, (med hjul på), da.

Som jeg trilla rundt i butikken, og tok av varer fra, og stabla inn i hyllene, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var jo også noen av de som jobba deltid, som pleide å hjelpe til, med å fylle opp tørrvarer, da.

(Og for en god del av varene, så dukka det opp selgere/varestablere, i butikkene.

Og da hadde butikksjef Elisabeth Falkenberg sortert varene, nede på lageret, og lagt de klare, for selgerne da, som dukka opp samme dag som varene kom eller dagen etter da, vanligvis).

Og etter at tørrvarene var fylt opp, så rydda jeg også alle hyllene, i butikken, da.

Og det samme på fredagene.

På fredagene, så var det ikke så mye varer.

Men det var en del mer å gjøre, på fredager, siden kundene handlet inn ekstra til helga, osv.

Og jeg satset jo litt på karrieren min, i Rimi, på den her tida.

For jeg hadde ikke så mye annet å drive med, liksom.

Så jeg pleide å dukke opp ihvertfall en time tidligere, på jobb, det første året cirka, som jeg jobba heltid, som leder, i Rimi, da.

For å være sikker på at jeg rakk alle pliktene mine, i løpet av dagen, da.

Og jeg pleide å rekke å fylle opp varer, samt å shine alle hyllene, på Rimi Nylænde der, hver dag, (må jeg vel si), på den tida, etter at Hilde fra Hellerud slutta, da.

For jeg var jo i bra form, etter Geværkompaniet, og fra all treninga, som jeg dreiv med, da.

Så jeg jobba og jobba og rydda og rydda da, uten mye dødtid, i løpet av en dag da, (må jeg vel si).

(Unntatt når jeg hadde spisepause, da.

Noe som jeg ikke fikk til å funke så bra seinere, etter at jeg ble butikksjef.

For når jeg ble butikksjef, så fant jeg ut hvor stressende det egentlig var, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men plutselig en dag, mens butikksjef Elisabeth Falkenberg og jeg, stod ved kassene der cirka, og dreiv og prisa noen tørrvarer, eller noe sånt, vel.

Så dukka Glenn Hesler opp på Rimi Nylænde der da, (av en eller annen grunn).

Og sa til meg det, (mens han gikk ut av butikken), at 'nå må Erik rydde ostedisken sin ordentlig', (eller noe lignende), da.

(Noe sånt).

Uten at jeg vet hvorfor han blanda seg opp i det.

Han pleide vel ikke så ofte å være innom Rimi Nylænde, akkurat.

Men jeg hadde vel kanskje fortalt han, på Ungbo, at jeg hadde ansvaret for kjøledisken, da.

Men så hadde vel antagelig ikke Glenn Hesler fått med seg det, at hu Hilde fra Rimi Hellerud hadde slutta, da.

Og at jeg hadde blitt forfremmet, og fått nye arbeidsoppgaver, (samt mer ansvar), da.

(For når jeg jobba ledervakter, så måtte jeg jo også rydde og telle melk og brød, og mye sånt.

Så hvis jeg skulle ha tid til det, pluss alt det andre jeg skulle.

Så kunne jeg ikke stå hele dagen, i ostedisken, liksom.

Jeg måtte jo liksom prioritere arbeidsoppgavene mine.

Og når jeg fikk fler arbeidsoppgaver, så kunne det jo hende, at jeg da måtte prioritere annerledes.

Siden det da kanskje var andre ting, i butikken, som var viktigere, enn ostedisken, da.

For eksempel, så lærte jeg jo det, på et kurs, for butikksjef, i Rimi, seinere, på 90-tallet, vel.

At de fire avdelingene, i butikken, som kundene synes er viktigst.

Det er melk, brød, kjøtt og frukt.

Så hvis jeg da bare hadde stått i ostedisken hele dagen, som skiftleder, så hadde det vært dårlig prioritering, av meg da, må man vel si.

For å ta et eksempel på prioritering, da.

For på den her tida, så ble også frukta lagt opp, av en ekstern konsulent, så vi prioriterte ikke likt ofte, vi lederne i Rimi, på slutten av 90-tallet, som tidligere på 90-tallet, siden arbeidsoppgavene forandret seg, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Man kan si at jeg nullstilte meg da, på Rimi Nylænde, etter at Hilde fra Rimi Hellerud, slutta der, og jeg ble forfremmet, og vi bare var to ledere der, da.

Men dette skjønte kanskje ikke Glenn Hesler noe av.

(At jeg nullstilte meg, da).

Men han hadde jo ikke noe med det heller.

Han jobba jo i blikkenslager-firmaet Hesler og Søn og i spilleautomatfirmaet Action Arcade.

Og ikke som butikksjef på Rimi Nylænde.

Så man kan kanskje si at Glenn Hesler var en 'wannabe-butikksjef', på Rimi Nylænde, da.

Hvis han ikke bare fleipa, da.

Han var jo bare såvidt innom butikken så, og slengte fra seg en kommentar på vei ut kassa, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 23: Sommeren 1994

Sommeren 1994, så skulle jeg jobbe som leder, på Rimi Nylænde, etter at jeg hadde fått en del opplæring, som bestod i å bestille melk, brød og Hakon-varer, (var det vel), og etter at jeg først hadde jobbet et par-tre tidligvakter, (fra klokken 7), sammen med Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg, da.

Dagen før jeg skulle jobbe min første lørdagsvakt, alene, så hadde jeg problemer, med å få sove, husker jeg.

Og det ble ikke bedre av at Pia, (som hadde vært ute på byen, sammen med Keyton), klatret opp, på den barnehagen, som var utenfor vinduene våre der, og banket på vinduet mitt, midt på natta, for å få låne nøkkelen min, siden hu hadde glemt sin egen nøkkel, da.

Da ble jeg sur, for jeg syntes det, at Pia ødela for min karriere, i Rimi, siden det var veldig tungt, å jobbe en tolv-timers ledervakt der, (fra 7 til 19), på lørdager, (siden det kun var en leder, som jobbet, på lørdagene, i Rimi).

(For dette var vel etter de andre episodene, som hadde gjort meg sur, på søstera mi, fra før av, og.

Som at hu rappa røykpakker på rommet mitt, uten å spørre.

Hu lot noen afrikanere sove over i stua der, uten å si fra, på forhånd.

Hu lot Keyton få låne joggeskoa mine, uten å spørre.

Hu sa merkelige ting, som at 'vi har jo ikke noen saks'.

Hu lot tøyet sitt ligge, i vaskemaskinen, i flere dager, uten å ta det ut, etter at hu hadde vaska klær, (sånn at ingen andre fikk vaska klær), og ble sur når jeg poengterte dette.

Osv., osv.

Ting som jeg har skrevet om i Min Bok 4, tidligere).

Så jeg tenkte det, at nå har Pia, (og Keyton), fortjent å få 'vannseng'.

(Sånn som Bricen fikk av Furuset, i militæret, som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

Så jeg gikk på badet, (var det vel), og fylte opp en bøtte med vann, da.

Men Pia og Keyton hadde låst døra, til rommet sitt, så jeg fikk ikke gitt dem den vannbøtta, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fra sommeren 1994, så husker jeg også det, at jeg var hos bestemor Ågot, samtidig med at en 'haug' andre folk, i slekta til min far, også var der.

Jeg husker at Pia var der.

Så det er mulig at det var hu som dro meg med dit da, for etter at jeg flytta til Oslo, så fikk jeg gradvis et dårligere forhold, til min fars slekt.

Likevel, så var det sånn der, hos bestemor Ågot, at min fetter Ove og min fetter Tommy, de ville besøke Pia og meg, på Ungbo, i Oslo.

Og Pia ble også med på dette.

Derfor trodde jeg det, at Pia ville ta ansvar, når denne festen skulle være, seinere sommeren 1994, (husker jeg).

For dette var den samme uka, som jeg jobba min første hele uke, som leder i Rimi.

(På Rimi Nylænde, når enten Hilde fra Rimi Hellerud eller Elisabeth Falkenberg, hadde ferie).

Jeg jobbet en seks-dagers uke da.

Og siden dette var min første uke, som leder, så fokuserte jeg vel omtrent bare på jobben, da.

Og var sliten når jeg kom hjem fra jobben.

For jeg jobba vel mye ekstra, da antagelig, siden jeg satset på å få meg en karriere, i Rimi, osv., da.

Så stua, på Ungbo, (hvor jeg hadde vært alene, hele denne uka, husker jeg, siden de andre var på ferie, eller noe, vel), den så 'bomba' ut, da.

Og jeg jobba hele lørdagen, fra 7 til 19.

Men jeg regna med det, at Pia ville gjøre i stand til festen, på Ungbo der, da.

For hu ble jo med på å arrangere den festen, hos bestemor Ågot, på Sand, noen uker før.

Men Pia hadde bare dratt til Monika Lyngstad, i Røyken.

Så jeg møtte Tommy, Ove, Lene og Pia, (var det vel), på T-banen, på vei til Ellingsrudåsen, da.

Så ingen hadde rydda der, før vi kom til Ungbo, da.

Men jeg hadde ihvertfall kjøpt jordbær, men de hadde blitt litt knust, (nedi en av bæreposene mine), på T-banen, da.

Siden jeg var litt stressa, kanskje, den her uka, da.

Så Pia svikta igjen da, (syntes jeg), fordi hu skulle jo liksom være med å arrangere festen, da.

Likevel så gjorde hun ingenting for å forberede festen liksom, da.

Det var ikke sånn at hu lagde pønsj, eller pizza, eller noe sånt, (for eksempel).

Neida, hu bare kom 'dassende' med T-banen samtidig med gjestene, liksom.

Selv om hu vel hadde ferie selv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg rydda i stua, så fort jeg klarte, på Ungbo der, på.

(For Pia ville vel ikke hjelpe, siden det var mitt rot, da).

Og vi så vel bronsjekampen, i fotball-VM, som Sverige vant eller tapte, med mange mål vel.

(Jeg sjekka det på nettet nå, og det var vel 16. juli 1994, at den kampen ble spilt, ifølge Wikipedia).

Og jeg prøvde å sette fram jordbæra, som var litt knust, vel.

Og Tommy sa vel noe sånt som at 'Erik prøver ihvertfall, han', (mener jeg at jeg overhørte).

(Så det var kanskje litt rart, at Tommy prata sånn om meg, mens jeg var der.

Men men).

Og Tommy, (var det vel), han likte også en sang, som vi så på TV, (etter fotballkampen vel), som het 'Mmm Mmm Mmm Mmm', med Crash Test Dummies, (mener jeg å huske).

(En sang som Ove også likte, vel.

Og som jeg også hadde hørt før, men ikke huska helt hva het, vel.

For jeg levde kanskje litt vel mye i 'Rimi-verdenen', på den her tida, da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi skulle også på byen, og havna på Marilyn, (som seinere ble So What).

Et sted som søstera mi foreslo vel.

Og der var det ganske kjedelig, mener jeg å huske.

(Og jeg var vel trøtt kanskje, etter å ha jobba i tolv timer, på Rimi, fra syv om morgenen.

Og jeg hadde også jobbet min første lederuke, i Rimi, noe som var nytt for meg, og vel også rimelig slitsomt, da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men jeg husker det, at dette var vel den første gangen, som jeg så sånne 'babes', (må man vel kalle det), i Oslo.

Det hadde jo nettopp vært 'grunge-tid', i musikk-verdenen, og vel også i mote-verdenen, (virka det som, i Oslo, ihvertfall, sånn som jeg husker det).

Men på Marilyn, så gikk det rundt noen sånne tenåringsjenter, i korte topper, og med magene bare, sånn at de viste fram navlene sine da, (husker jeg).

Og det hadde jeg ikke sett i Oslo før, at damene gikk så lettkledd, (hvis jeg husker det riktig).

Så da skjønte jeg vel det, at det nok var en ny tid på gang, i moteverdenen.

Etter grunge-tiden, hvor vel damene hadde gått mye i store, vide gensere, og sånn, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når vi fem, skulle ta nattbussen hjem, til Ellingsrudåsen.

Så dreit Ove seg noe så jævlig ut, husker jeg.

Vi stod på fortauet, bak Stortinget, og venta på 85-bussen, (var det vel), husker jeg.

Så kom det en 'falsk' roseselger bort til Ove, (husker jeg).

Han hadde bare en rose, som han kanskje hadde kjøpt til dama si, (mistenkte jeg).

Men så hadde han kanskje funnet ut, at han ikke hadde nok penger, til nattbussen, (eller noe).

Så derfor prøvde han å selge den her rosa si, da.

(Noe sånt).

Men Ove ville ikke kjøpe rosa hans, men han ble liksom sånn sjefete da, og beordret han 'roseselgeren', til å gå bortover den motsatte veien i Akersgata, enn der dama hans stod.

Det eneste problemet med dette, det var det, at han roseselgeren, han var mye større, enn Ove, da.

Og Ove, han hadde skrytt til meg, om at han hadde blitt norgesmester, i amerikansk fotball, med Kolbotn Kojaks, osv.

(Og Ove hadde også trent en god del amerikansk fotball, mens han gikk på high school, eller noe sånt, i USA, da).

Så Ove var en god del kraftigere enn meg igjen, (må man vel si).

Og Ove hadde også vært MP, (militærpoliti), under førstegangstjenesten, (var det vel), hadde han fortalt meg, da.

Og Ove var også veldig overlegen da, (og ovenpå), ovenfor den her 'rose-bølla', da.

Men han rose-selgeren, han skjønte vel kanskje det, at Ove ikke var fra Oslo, siden han ikke skjønte det, at dette ikke var en roseselger egentlig, men egentlig bare en busstrafikant, som trengte penger, til billetten sin, kanskje da.

(Roseselgeren hadde jo bare en rose og.

Og de som solgte de her rosene vanligvis, det var små, asiatiske damer, (eller noe), mener jeg å huske, (jeg som hadde gått en del på byen, i Oslo, under studietiden, og sånn, da).

Så han 'rose-bølla', han begynte jo da å banke opp Ove.

Han tok løpefart, og klinte til Ove, som hadde vært veldig overlegen, på trynet, da.

Og Ove han ville ikke si unnskyld, så han måtte ta imot, cirka fem-seks sånne slag, (med løpefart), da, (eller noe).

For det var ikke noe jeg kunne gjøre, mot han svære bølla, sånn som jeg så det.

For han var jo dobbelt så stor som meg.

Og Ove selv, (som jo var mye større enn meg), han gjorde jo ikke noe motstand selv, da.

Og dette var noe bråk, som Ove selv hadde startet.

Og som jeg ikke var innblandet i.

Så jeg valgte bare å stå der, og observere hva som skjedde, da.

Og det samme gjorde Pia, Tommy og Lene, (som er døv), da.

Pia, Tommy og Lene, de stod bare og gjemte seg liksom, mellom meg og Karl Johans gate, (i Akersgata, bak Stortinget der), da.

Så jeg tror ikke at han bølla skjønte det, at Ove og jeg egentlig var i lag med Pia, Lene og Tommy der.

Men Tommy sa seinere, til Ove, (husker jeg), at han ikke klarte å gjøre noe, for han liksom 'frøys' da, (eller noe).

Og Lene var jo døv, så hu sa ikke noe.

Og Pia sa vel heller ikke noe, tror jeg.

Og det var til slutt en ikke så utrolig svær Oslo-kar, som gikk imellom, og holdt rundt han bølla, sånn at han slutta å slå Ove, da.

Og Ove måtte si unnskyld, til dama, til han rose-sværingen, for Ove hadde kalt han rose-bølla, for 'homo', da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg huska ihvertfall på det, som han Brisner, (eller hva han het igjen), hadde sagt, i militæret.

Om at han hadde blitt slått ned to ganger, rett etter hverandre, på Marilyn, (eller noe), da, (en gang).

Så da Ove gikk på nattbussen, og fikk mer bråk der, (når han skulle kjøpe billett, av busssjåføren), så måtte jeg nesten svare for Ove da, at det gikk greit med oss, (eller noe sånn), da.

For da hadde Ove nesten havna i bråk igjen, på nattbussen, da.

Og jeg måtte sitte på setet mellom Ove sitt sete og midtgangen, på bussen, og liksom passe på Ove da, på nattbussen, da, (husker jeg).

Sånn at Ove ikke skulle havne i bråk to ganger, han og, sånn som Brisner hadde havnet da, (sånn som jeg overhørte at han babla om, i militæret), en gang.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når vi gikk av nattbussen, ved Torgbua der, på Ellingsrudåsen.

Så var det noen hasjiser, (må man vel kalle dem), som gikk av bussen, på den samme holdeplassen, som oss.

Og det visste seg det, at dette var naboene, til Ungbo, i Skansen Terrasse 23, der, da.

Om de prata om hasj da, (mener jeg), hvis ikke så var dette noe jeg huska fra før, at dem røyka hasj, (eller noe da), mener jeg.

Men jeg husker det, at han nabokaren, han begynte å bable om det, da vi alle fra nattbussen, gikk inn i Skansen Terrasse 23 der, at alle som gikk av bussen, bodde i den samme etasjen.

(Noe sånt).

Og at det var 'far out', (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så sa jeg vel unnskyld til Ove, fordi at jeg ikke hadde klart å finne på noe, for å stoppe han rose-sværingen, dagen før, mens vi venta på nattbussen da.

Og Ove virka som at han klarte seg overraskende bra, etter all den her bankinga, som han hadde fått, da.

Så Ove, Tommy og Lene, de dro vel tilbake til Berger og Son, ganske tidlig, dagen etter, (mener jeg å huske).

Og det var vel ikke sånn, at noen av dem besøkte hverken Pia eller meg igjen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen der.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 16: Mer fra Ungbo

Da Pia flytta inn, på rommet mitt, på Ungbo, sommeren 1993, så lærte hu meg å steike kjøttdeig, (husker jeg).

Man skulle bare dele opp alle de røde bitene, (med stekespaden), til de ble brune da, husker jeg, at søstera mi sa.

Pia lærte meg også hvordan de kokte spagetti, i Somalia.

(For Somalia hadde vært en italiensk koloni da, i gamle dager, så derfor spiste de så mye spagetti der, da.

Forklarte søstera mi).

Og det man skulle gjøre da, for å sjekke, om spagettien var klar til å spises.

Det var at man skulle kaste en 'spagetti-orm', på kjøkkenskap-døra, da.

Og hvis marken falt ned fra døra, så var ikke spagettien klar til å spises enda, da.

Men hvis spagettien hang fast, så var spagettien ferdig kokt, da.

(Eller 'al dente', som vel italienerne sier, tror jeg).

Så Pia hadde nok lært å lage mat, av Keyton fra Somalia og kameratene hans antagelig, da.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Pia lærte meg, å brune kjøttdeig og koke spagetti.

Så begynte jeg å lage spagetti og kjøttdeig en del, på Ungbo.

Jeg pleide å lage den retten sånn som Mette Holter, (stemora til Axel), pleide å lage den, i Høybråtenveien.

(Eller noe lignende ihvertfall).

For når kjøttdeigen var ferdig brunet.

Så pleide jeg å helle oppi en boks, med hermetiske tomater.

Og så kokte dette omtrent i steikepanna, til vannet fra tomatboksen var fordampet da.

Noe som kunne ta litt tid.

Men det ble ganske godt da, syntes jeg.

Og hu Hildegunn, (fra Stovner vel), hu sa til Pia og meg, at vi lagde 'ordentlige' middager hele tida.

(En gang som jeg lagde sånn spagetti og kjøttdeig, da).

Men sånne kjøttdeig-retter, det var ikke noe jeg pleide å lage, før søstera mi flytta inn hos meg, på Ungbo.

Men etter at Pia lærte meg å brune kjøttdeig, så pleide jeg å lage forskjellige retter som inneholdt kjøttdeig da.

Som for eksempel chilli con carne, (som Leif Jørgensen viste meg en gang at han pleide å lage, med et sånt glass med saus, fra Uncle Bens, eller noe), og Pasta de Napoli, (fra Toro), pleide jeg også å lage, etter at jeg hadde blitt nysgjerrig på den retten, en gang, som jeg handla mat, eller noe, da.

Og etterhvert så fikk jeg bra appetitt, av å trene så mye badminton, tennis og fotball, som jeg dreiv med.

Og fra å legge opp kjølevarer, flere ganger i uka, på Rimi Nylænde, da.

(Noe som er den tyngste jobben, i en butikk, må man vel si).

Så jeg kunne etterhvert spise en hel sånn kjøttdeigpakke på 450 gram.

Etter at jeg for eksempel hadde hatt den oppi en sånn ferdiglaget gryte med Toro Pasta de Napoli, da.

Også ville jeg da også vanligivs spise fire brødskiver vel, med for eksempel Ladegårdens kneipbrød, med Brelett-margarin på, (som Mette Holter pleide å kjøpe), ved siden av.

Noe også ei av 'Ungbo-damene' bemerket en gang, husker jeg, når jeg spiste Pasta de Napoli, (husker jeg), at jeg spiste så store middager.

(En gang det skulle være Ungbo-møte, da.

Noe det var cirka en gang annenhver måned, (eller noe), vel.

Og disse møtene ble holdt i stua i Ungbo-leiligheten der, da).

Men så jobba jeg også hardt i Rimi da.

Og vekten min har nok økt, omtrent hvert år, med noen få kilo, siden jeg var ferdig med militæret, i 1993, vil jeg si, (selv om jeg ikke har ført statistikk, over vekta mi, akkurat).

Og da jeg var ferdig med militæret, i 1993, så veide jeg vel 68 kilo, (mener jeg å huske).

Og det var vel 5-6 kilo mer, enn da jeg begynte i militæret.

Men dette var nok da bare muskler, vil jeg si, de kiloene, som jeg la på meg, i militæret.

For jeg hadde ikke noe mage akkurat, etter militæret, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og nå, så veier jeg vel rundt 100 kilo.

(Selv om jeg har litt mage nå da).

Så jeg har gått opp noen få kilo i året, hvert år, de siste 20 årene cirka, vel.

(Noe sånt).

Og det hadde jeg vel kanskje ikke gjort, hvis jeg hadde fortsatt med å bare spise Pizza Grandiosa og andre sånne ferdigretter, da.

(Som folk liksom ikke kaller for 'ordentlige' middager, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var jo også glad i hamburgere da, osv.

Men jeg tjente vel ikke så bra i Rimi, at jeg hadde hatt råd til å spise meg mett, på McDonalds, for eksempel, hver dag.

Det var kanskje en eller to ganger i måneden, (eller noe), at jeg gikk på McDonalds, (eller Burger King), på den her tida, da, (mens jeg bodde på Ungbo).

For det ble litt for dyrt da.

(Og jeg hadde vel også andre ting jeg ønsket å bruke penger på, enn mat vel).

Da var det billigere, (og mer mettende), å kjøpe en pakke kjøttdeig, og lage en kasserolle eller steikepanne med mat da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den første tiden, etter millitæret, når jeg lagde sånne kjøttdeig-retter.

Så kjøpte jeg sånn frossen kjøttdeig, (som Mette Holter pleide å kjøpe).

For den var billigere, da.

Den kjøttdeigen kosta 22 kroner, (eller noe), for 450 gram vel.

Og så kosta en pakke spagetti cirka 5-6 kroner, da.

Og en boks hermetiske tomater kosta cirka 4 kroner, vel.

(På Rimi og Rema, osv., da).

Og da kunne man få mat til to-tre personer, da.

Og fortsatt ha litt spagetti igjen.

Så det er mulig at Glenn Hesler også fikk sånn spagetti og kjøttdeig, som jeg lagde, noen ganger.

For han lagde en gang, (litt seinere vel), en gryte med mexikansk grytterett, (eller noe), fra Toro, for Pia og meg, da.

Og det var vel fordi, at han hadde fått noe mat, som jeg hadde laget, en gang, tror jeg.

På den tida som Pia og jeg hadde felles, (min), økonomi da, antagelig, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han Rune, (kjæresten til Hildegunn), han hadde gått kokkeskole, (eller noe).

Og en gang, som jeg tinte en sånn pakke med frossen kjøttdeig, da.

Så sa han til meg, at når man tiner kjøttdeig, så burde man bruke kaldt vann, for da tinte kjøttdeigen raskere.

Mens jeg kanskje hadde lært å bruke varmt vann, da.

Og da måtte jeg nesten høre på han Rune, (syntes jeg), siden han hadde gått på kokkeskole, da.

Men jeg er fortsatt ikke sikker på om det han sa, var riktig.

Hvordan kan kjøttdeig tine raskere i kaldt vann, liksom?

Nei, dette var nok en slags skrøne, fra kokkeskolen, tenkte vel jeg, (når jeg fikk summet meg litt, ihvertfall).

Og en gang, så hadde Rune og Hildegunn, (og muligens også søstera mi vel).

De hadde et slags middagsselskap, på Ungbo der, da.

Og jeg var invitert, da.

Og da brukte vi spisestuebordet der, da.

(Et bord som ganske sjelden ble brukt vel).

Og da satt Rune på en De Lillos-sang, som het 'Kokken Tor', på nesten 'full guffe', fra et stereoanlegg, som stod inne på rommet til Hildegunn der, (som var det rommet nærmest stua), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, på Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 11: Mer fra Ungbo

Jeg har også tenkt på det, nå i det siste.

At grunnen til at den katten Sara, (som tilhørte hu Wenche, som flytta fra Sara), pissa på jakka mi.

Om det kan ha vært det, at Sara lukta at hu Solveig, på Rimi Nylænde, hadde klenga på meg.

(Den gangen, som hu var så kåt og gæern, i kassa, på Rimi Nylænde, og hviska til meg, om hvordan det var å være ensom, osv).

For jeg tror det kan ha vært den skinnjakka, som hu Solveig ikke tålte.

Når jeg gikk med den skinnjakka, og en svart og hvit-rutete skjorte, som jeg hadde fått av Jan Snoghøj vel, til jul, mens jeg var i Geværkompaniet vel.

Så kanskje Sara lukta lukten, av hu Solveig, på den skinnjakka, da.

(Som jeg la fra meg, på den minste sofaen, i stua der, som ikke pleide å bli brukt.

Siden jeg var vant til at det bare var meg som bodde der da, (unntatt Pia da, som bodde som en slags gjest, på gulvet, på rommet mitt), i flere måneder, etter at jeg dimma, fra militæret, da).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, (en søndag ettermiddag), som jeg skulle bli med Glenn Hesler og spille fotball, på Ellingsrud, (sammen med Tom, (som forresten seinere ble butikksjef, på Kiwi, på St. Hanshaugen), og dem), så fant jeg ikke joggeskoa mine, i gangen, på Ungbo.

Pia sa da at Keyton hadde lånt joggeskoa mine.

Men hverken Pia eller Keyton hadde spurt meg om lov til dette.

Og hvorfor ville Keyton låne mine joggesko?

Hadde han ikke sko selv?

Nei, dette virka helt rart.

Men jeg fant noen andre joggesko, i boden der, på Ungbo, (må det vel ha vært).

Men disse skoa var for små, så det var omtrent som et mareritt, å spille fotball, den dagen da, husker jeg.

Likevel klarte jeg å score et mål, husker jeg.

Og da skreik Tom, 'Nei, ikke la Giraffen score, da', (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg skulle spille fotball, med Glenn Hesler og dem, på Ellingsrud.

Så var det noen som hadde tatt skolissene, fra joggeskoene mine, som jeg hadde lagt i boden, i vinterhalvåret, (mener jeg at det var).

Og det var visst Pia, som hadde rappa de skolissene, (mener jeg å huske at jeg mistenkte, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også en søndag formiddag, (sommeren 1994 vel), at jeg ble vekt, av Axel og Glenn Hesler, som gikk inn på rommet mitt vel.

(Eller om de bare banka på døra).

Fordi vi skulle spille fotball, med Tom og dem, nede på Ellingsrud, da.

Og da gikk jeg inn på kjøkkenet/stua, for å finne noe drikke, i kjøleskapet.

(For vi pleide å spille lenge, og jeg pleide å ha noe drikke liggende, i kjøleskapet da, mener jeg å huske).

Og da lå det to afrikanere, (som jeg ikke visste hvem var), og sov, på sofaene, i stua.

(Stua og kjøkkenet var liksom et rom, da).

Og de lufta ikke engang, så det var veldig dårlig luft der, da.

Og noen hadde rappa juice av meg, fra hylla mi, i kjøleskapet, så jeg, for noen hadde åpnet juicekartongen min da, (som jeg husket at var uåpnet, og som jeg alltid pleide å drikke i en omgang, forresten).

Og husreglene var sånn, at man skulle si fra, hvis man hadde gjester, som skulle ligge over, i stua.

Så jeg ble så sur, på grunn av at det lå noen folk i stua som jeg ikke visste hvem var, (enda jeg var den som hadde bodd i det Ungbo-bofelleskapet lengst).

Og siden noen hadde rappa juice av meg.

(Og jeg hadde jo nettopp blitt vekt opp, og det var også veldig dårlig luft, i stua der, så jeg var litt sånn i 'ørska', da).

Så jeg sparka fotballen vår, (som lå på gulvet, i stua, og som Glenn eller Axel hadde hentet i boden, eller noe, vel), inn i stueveggen, da.

Sånn at de to afrikanere i stua våkna opp, og også en afrikaner, (nemlig Keyton vel, regner jeg med), som sov på rommet til søstera mi, dukka opp der, (sammen med søstera mi, da).

De to afrikanerne i stua, de klagde på noe, til Keyton, (på engelsk vel, mener jeg å huske).

Og så dro alle de tre negerne, bort til T-bane-stasjonen, på Ellingsrudåsen Senter, (regner jeg med, ihvertfall), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I dagene etter denne episoden, så fortalte Pia, at hu også hadde vært inne på rommet mitt, den natten til søndag, og henta flere røykpakker, som hu og de tre afrikanske vennene hennes, hadde røyka opp, da.

Jeg mente at hu ikke kunne ta røyk av meg uten å spørre.

Men Pia mente at de afrikanerne, var _våre_ gjester.

(Så derfor hadde jeg plikt til å varte de opp, da, mente hu).

Mens jeg mente at dette var _hennes_ gjester.

(Jeg visste jo ikke hvem dette var engang, og hadde ikke vært med på å invitere dem dit, eller så mye som noen gang snakket med de afrikanerne, som lå og sov, i stua på Ungbo, den her nevnte søndagen, da).

Og dette ble vi vel aldri enige om.

Og etter dette, så begynte jeg å låse døra, til rommet mitt, (når jeg huska på det, ihvertfall), om natta da, (noe jeg ikke hadde pleid å gjøre, før det her).

Og grunnen til at jeg hadde en kartong med røyk, på rommet mitt, forresten.

Det var at Glenn Hesler, han tømte noen spilleautomater, for firmaet til han og Øystein Andersen, (nemlig Arcade Action, (eller om det var Action Arcade)), på et sted, nære svenskegrensa.

Så Glenn Hesler pleide å spørre meg, før han skulle tømme automater, på det stedet, ved svenskegrensa der da, om jeg ville det, at han skulle kjøpe med noe røyk for meg, i Sverige.

For røyken kosta cirka bare halv pris, i Sverige, sammenlignet med i Norge, da.

Så derfor pleide jeg å sende med 200-300 kroner, (eller noe), når Glenn Hesler skulle til Sverige, for en kartong med svenske Prince Mild-sigaretter, da.

(For jeg tjente ikke så utrolige bra, i Rimi.

Så penger spart var penger tjent, liksom, tenkte nok jeg, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og enda noen dager seinere, (var det vel), så sa Pia også det.

At det kunne ikke ha vært hennes afrikanske venner, som hadde tatt juice av meg, i kjøleskapet, for 'vi har jo ikke noen saks', som Pia sa, mens hu gliste, mens hu gikk inn på rommet sitt, vel.

Men det var jo et fullstending idiotisk utsagn, mente jeg.

For man trengte jo ikke å bruke en saks, for å åpne en juicekartong.

Man kunne jo for eksempel bruke en kniv, eller 'klypa', som jeg pleide å gjøre, siden jeg var så sterk i hendene, etter å ha vært i Geværkompaniet og jobba i butikk, (eller hva det kan ha kommet av).

Og hvis dette var en klage fra Pia, for at Ungbo ikke hadde saks.

(Kanskje Pia var spydig, eller noe).

Så kunne hun vel bare kjøpt en saks selv, hvis hun trengte det.

Det må ha vært noe morsomt med det her, for Pia gliste sånn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), mens hu sa det her, da.

Så noe rart var det nok.

For dette var jo som noe fullstendig idiotisk, fra Pia, syntes jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tiden, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 8: Pia og Keyton fra Somalia

Jeg husker ikke nøyaktig hvor lenge, som søstera mi bodde, på rommet mitt, på Ungbo.

Men jeg tror det må ha vært en god stund.

For jeg husker det, at vinteren 1993/94, så gikk jeg rundt i cirka 10-15 minusgrader, og leita etter Pia, nede i Oslo sentrum.

Og da tror jeg ikke at det bodde noen andre, på Ungbo.

For da ville jeg nok ha husket, at jeg prata med de, om Pia, da.

Men det kan jeg ikke huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg tror også det, at dette må ha vært før Pia fikk sitt eget rom.

For jeg mener å huske, at Pia ikke fikk sitt eget rom, før etter at Hildegunn flytta inn der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg hadde på meg en blå lue, med dusk, som jeg hadde fått låne av Magne Winnem, da jeg leita etter søstera mi, nede i Oslo sentrum der.

For søstera mi hadde ikke vært hjemme på mange dager, da.

Og dette var ikke likt henne da, å bare forsvinne sånn, uten å si fra.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk på Pia sitt stamsted Jollys.

Men Pia sin bartender-venn der, Michael, han hadde ikke sett Pia, sa han.

Michael spurte om jeg ville ha en kopp kaffe.

(Siden jeg fortsatt vel ble regnet som en venn av utestedet, etter at de to norske kara, tok plassen min der, en gang, (mens jeg var på do), cirka et år før det her vel.

Regna jeg med, da).

Men jeg var ikke der for å skravle.

Så jeg bare sa nei takk og gikk igjen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia hadde også to venninner, som het Siri og Cathrine, og som bodde i Oslo sentrum, da.

(På Nedre Grunerløkka, mener jeg å huske).

Jeg gikk også dit, og Siri eller Cathrine dukka opp i døra der, og forklarte meg det, at hu ikke visste hvor Pia var.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter det her, så bare ga jeg opp, og gikk hjem igjen.

For jeg visste ikke hvor Pia sin somaliske kjæreste Keyton, bodde, da.

Men jeg regna med at enten Michael eller Siri/Cathrine ville skjønne alvoret og spore opp Pia, da.

(Så det var ikke sånn, som da bestefar Johannes, hadde gått og leita etter tante Ellen, i Oslo, (under hippie-tida).

At jeg gikk i Slottsparken, og leita, osv.

Nei, det trodde jeg ikke at var noe vits i).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia kom hjem to-tre dager etter det her da.

Uten å forklare hvor hu hadde vært.

Så hva som hadde skjedd, det veit jeg ikke.

Men hu virka litt sinna, (eller noe), så jeg gadd ikke å spørre så mye.

Jeg kjente til den skrikinga hennes, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg vet ikke om Pia ble kjent med Keyton fra Somalia, det første året, som hu bodde i Oslo, (i det bofelleskapet i Arups gate).

Eller om det var det andre året hu bodde i Oslo, (da hu bodde i det bofelleskapet, i Christies gate).

Det har Pia aldri forklart om.

(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

Så hvordan Pia traff Keyton, det er et mysterium for meg, må jeg si.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia sa forresten, på den her tida, at Keyton hadde fått en leilighet, av myndighetene, (eller noe).

Men den hadde han lånt bort, til to andre somaliere da, (sa Pia).

Så hvor Keyton egentlig bodde, det var visst litt komplisert.

Så jeg ga opp å skjønne så mye av, hvor Keyton egentlig bodde.

Så det var ikke sånn, at jeg noen gang var med Pia, for å besøke Keyton, for eksempel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia fortalte også en gang, at Keyton hadde to kamerater, (også fra Somalia vel), som var grisete når de spiste.

For de spiste visst bare med hendene da, ifølge Pia.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg har jo seinere fått 'skylda', av bestemor Ingeborg, fordi at Pia fikk unge, med en neger.

Men hvis jeg hadde sagt noe negativt om Keyton.

Så hadde nok Pia bare begynt å skrike til meg, og kalt meg rasist, og det som verre var.

Jeg huska jo hvordan hu hadde kalt bestemor Ågot og dem, for rasister, da hu bodde på Sand.

Og hvordan hu hadde skreket, til de politifolka, utenfor Jollys, noen måneder før det her, da de hadde bedt noen afrikanere, om legitimasjon, da.

Så søstera mi hu var nesten som en krigersk forkjemper for afrikaneres rettigheter.

Så jeg tenkte at Pia var så bestemt og trass, så det var ikke så mye kunne si, hverken for eller imot det her, at hu var sammen med Keyton.

Hvis jeg hadde begynte å klage på henne, så hadde vi vel bare blitt fiender, og hu måtte ha bodd på gata, (eller hos de afrikanerne, kanskje).

Så jeg prøvde bare å roe det ned, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg huska jo også hvordan Pia hadde stått, i Gågata, i Drammen, (sammen med hu venninna si, Heidi, fra Drammen, og meg), og sikla, på noen afrikanere, som gikk forbi oss, (det året jeg var russ i Drammen).

Mens hu sa noe om at de afrikanerne var så utrolige deilige da, (eller noe).

Så jeg trodde jo at dette med at søstera mi traff afrikanere.

At dette bare var en slags fetisj, (at hu likte å ha sex med negre), som Pia ville dyrke, i ungdomsårene sine, da.

Før hu etablerte seg.

Jeg hadde ikke trodd det, at Pia ville få en unge, som var halvt afrikansk.

Så da fikk jeg litt sjokk, husker jeg, da Pia fortalte meg det, en gang seinhøsten 1994 vel, at hu var gravid med Keyton, og ikke ville ta abort, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia var vel forresten sammen med Negib, på fra Etiopia, før hu ble sammen med Keyton fra Somalia.

(Hvis jeg husker det riktig).

Jeg vet ikke hvordan Pia ble kjent med de her afrikanerne.

Men det var vel på Jollys, tror jeg.

Men det var ikke sånn, at Pia noen gang bodde, i det samme nabolaget, som der Jollys lå.

Men det var kanskje sånn, at hu og de jentene fra Røyken, som hu bodde sammen med, i Christies gate.

At de kanskje hadde vært ute på byen, i Oslo sentrum, en gang, da.

Og så, når de skulle gå tilbake, til Grunerløkka, da.

Så gikk de forbi Jollys, i Storgata.

Og så gikk de kanskje inn der, for å ta en halvliter, (eller noe), da.

Hvem vet.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia fortalte meg vel aldri, hva Keyton het til etternavn, (tror jeg).

Men hu fortalte det en gang, at bestemoren hans, hadde sendt han til Norge, som barn.

(Fordi det var krig i Somalia, (eller noe), tror jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tiden, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.