Nå har jeg skrevet et nytt forord, til jubileums-utgaven av Min Bok

Denne boken ble først publisert på min blogg, (johncons-blogg), høsten 2011, (mens jeg bodde på et herberge i Sunderland).

Jeg endret på kapittel-inndelingen, i desember 2011.

(Dette var den første boka jeg skrev.

Så jeg var ikke så vant til å skrive/publisere bøker, (på den tida).

For å si det sånn).

Så noen av kapittel-referansene inni boka, kan dessverre være litt feil.

Det var forresten sånn, at i august 2011, så ble jeg ble først kasta ut, (på uregelmessig vis), fra en leilighet i Liverpool sentrum, (hvor jeg hadde bodd i fem år), og så igjen fra et bofelleskap, (i Clanny House), eiet av University of Sunderland, (hvor jeg tidligere hadde studert, (noe jeg har skrevet om i Min Bok 6)).

Og mens jeg bodde i Clanny House, (hvor jeg ikke hadde internett), i august 2011, så hørte jeg litt på en lydbok, i Min Kamp-serien, (av Knausgård), som jeg hadde lasta ned, (noen måneder tidligere), mens jeg bodde i Liverpool.

(Jeg var ikke en eneste gang i Norge, mellom 2005 og 2014, (jeg var en slags flyktning), så det hendte at jeg lasta ned norske lydbøker/filmer/TV-programmer, fra PirateBay osv., for å motvirke hjemlengsel/kjedsomhet.

For å si det sånn).

Så da jeg etterhvert endte opp på et herberge, (Azalea Lodge), i Sunderland, (etter å ha fått hjelp av byetaten, (the Council), etter at University of Sunderland kasta meg ut, (med hjelp av politiet), uten noen ordentlig/forståelig grunn, må jeg si).

Så var det sånn der, (på Azalea Lodge), at jeg hadde en PC, (som jeg såvidt klarte å få med meg, under den utkastelsen i Liverpool, noen uker tidligere).

Men jeg hadde ikke internett, (for wifi-en på Azalea Lodge var mest for lederne/sjefene, eller i den duren).

Så jeg hadde bare en liten TV, (av underholdning), på rommet mitt, (en TV som stod der da jeg flytta inn).

Men jeg syntes, at det ble litt rart/kjedelig, å bare sitte og se på TV, (for jeg er vant til å være op på #quiz-show osv., (på irc), på 90/00-tallet).

Og de andre som bodde på Azalea Lodge var mye prøve-løslatte kriminelle osv., (fikk jeg inntrykk av).

(På det rommet som jeg fikk der, så lå det papirer om, at han forrige som hadde bodd der, var på 'probation', som det vel heter.

Noe sånt).

Så å menge seg for mye, med de andre beboerne, (på oppholdsrommene i første etasje).

Det var ikke det helt store, (tenkte jeg).

Så det ble til, at jeg begynte å skrive memoarer, (om oppveksten min), om kveldene.

Og så dro jeg til hoved-biblioteket i Sunderland, på formiddagene.

(Jeg drev også en nettbutikk, ved navn Godtebutikken.net/Posegodt.

En nettbutikk som jeg starta med, da jeg bodde, i Liverpool sentrum.

Og jeg dro også på møter hos the Jobcenter/Ingeus, osv.

For å si det sånn).

Og så hadde jeg da med meg, en minnepinne, til biblioteket, hver dag.

Og så publiserte jeg et nytt kapittel, (av Min Bok), bortimot hver dag, høsten 2011.

(På min blogg).

Og det var vel også sånn, at jeg noen dager, skrev nye kapitler, mens jeg satt, på biblioteket.

(Selv om jeg vanligvis ikke hadde tid til dette.

For man fikk bare bruke internett-PC-ene der, et par timer, hver dag, (og jeg var bannlyst fra universitetet sine biblioteker, (av en eller annen grunn), i forbindelse med utkastelsen).

Og jeg ble også utsatt for 'mail-bombing' osv., på den tida.

Sånn som jeg husker det).

Så noen få kapitler mangler dessverre 'æ', 'ø' og 'å'.

(Jeg har da brukt 'ae', 'oe' og 'aa' istedet.

For å si det sånn).

Og jeg kan også ta med om, at det var sånn, (en gang i 1992 eller 1993), at min yngre søster Pia sin venninne Monica Lyngstad, (fra Røyken), sa til Pia, (mens jeg var der), at hu burde skrive en bok, om alle sine rare/spesielle slektninger.

(Dette var i Christies gate, i Oslo.

Hvor Pia, Monica og ei tredje venninne, (Siv Hansen), bodde sammen, i et slags bofelleskap.

For å si det sånn).

Og hvis Pia, (og Knausgård), kunne skrive bok, (om sin oppvekst osv.), så kunne vel jeg også gjøre det, (tenkte jeg, like etter at jeg flytta inn, på Azalea Lodge).

(Høsten 2011).

Så denne boka var litt inspirert av Knausgård og litt etter en ide av min søsters venninne Monica Lyngstad.

Og navnet var litt inspirert av humor-programmet Åpen Post, (som pleide å ha et innslag som het 'Boka mi', eller noe lignende).

(Min søster Pia 'hypet' Lille Lørdag, (og Søttitallskameratene/Gjedda), i sin tid.

Dette var etter at hu flytta inn hos meg, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), sommeren 1993.

Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 4.

For å si det sånn).

Bekkestua, 22. februar 2021

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

De fleste i Norge, kjenner Harald Eia sin humor, fra diverse TV-program, som Lille Lørdag, osv. Det ikke så mange vet, er at tante Ellen sin eksmann Reto, var den sveitsiske Harald Eia, (må man vel si), på 60/70-tallet. Og Harald Eia, har muligens hentet, noe av sin humor, fra min filleonkel Reto sine filmer. Hm

http://www.vg.no/rampelys/humor/harald-eia-feiret-50-aarsdagen-med-hypnoseshow-og-kjendisfest/a/23616471/

PS.

Her kan man se, at Reto spørr en butikkmann, om hvordan et filmkamera virker, og det er jo cirka, som å se Harald Eia, (og Bård Tufte Johanssen), sin teleks-skjets, (på Lille Lørdag), hvor de spørr masse spørsmål, om hvordan en teleks virker, osv:



https://youtu.be/CJINQr5A-PA?t=1m33s

PS 2.

Her er mer om dette:

Min Bok 5 - Kapittel 216: Enda mer fra sommeren 2004

Like før jeg begynte å jobbe, som 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus, sommeren 2004.

Så husker jeg at jeg leste noe, i en nettavis, (eller om det var en 'vanlig' avis), om at humor, var den ledelses-metoden, som ga best resultater, da.

Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å tulle litt, med den her 'flokken' med 'guttunger', som jeg skulle sjefe over, på Rimi Langhus, (sommeren 2004).

Og Langhus, det ligger jo litt utafor Oslo.

(Hvor jeg selv jo bodde, på St. Hanshaugen).

Så jeg tenkte at jeg skulle skøye, og liksom late som at jeg jobba, i Arendal, (eller noe sånt), da.

Og si sånn 'blandings' osv., som de sa, i Harald Eia og Bård Tufte Johansen sin TV-serie, Lille Lørdag, (på 90-tallet), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg gikk rundt og sa 'møtings', 'tullings' og 'irriterings' og sånn, (hele sommeren 2004 da), husker jeg.

Og det var også sånn, at jeg satsa på, å ha møter, med alle de ansatte, på gølvet, som jobba, på mine seinvakter, da.

(Noe jeg hadde begynt med, rundt våren 2004, vel.

Når jeg jobba disse sein-ledervaktene mine, på fredagene, på Rimi Langhus.

For jeg hadde mindre bemanning, enn det jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen ha, på disse sein-ledervaktene, på fredagene, i 2001 og 2002, (da jeg selv jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus).

Men han som var butikksjef, i 2003 og 2004, på Rimi Langhus.

Nemlig Stian Eriksen.

(Min tildigere assistent.

Fra den tida jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lamberseter.

(Noe jeg gjorde fra 1998 til år 2000)).

Han lot meg bare få en kasserer, på disse sein-ledervaktene, på fredager, på Rimi Langhus.

Mens jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen, få ha to kasserere, på de samme fredags-seinvaktene, da.

(For Espen Danielsen sa vel at han trengte så mange kasserere, mener jeg å huske.

Eivind Danielsen var jo ny som leder også, da han begynte, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, rundt sommeren 2001, vel).

Og butikksjef 'Trainee-Thomas' hadde vel også to kasserere, på seinvaktene, på fredagene, før jeg begynte som butikksjef, (på Rimi Langhus).

Men Stian Eriksen, han lot meg bare få ha en kasserer, når jeg jobba disse sein-ledervaktene, på fredagene, (på Rimi Langhus), da.

Så det ble til at jeg måtte planlegge dagen nøye, for at det ikke skulle bli kaos, i kassene, osv.

(For det var ganske mange kunder, som handla, i den butikken, på fredags-ettermiddagene.

Så jeg ble sittende mye i kassa selv, (på disse sein-ledervaktene, på fredagene, på Rimi Langhus), som 'andremann', i kassa, eller for å avløse pause, til 'hoved-kassereren' da, (som var ei vietnamesisk dame, fra Ski, eller noe sånt vel, mener jeg å huske).

Så derfor, så pleide jeg å ha et møte, med han lagerhjelpen, (som var en tenåringsgutt fra Vietnam, vel).

For da ble vi enige, om hva det var, som skulle gjøres igjen, på den lagerhjelp-vakta, da.

(Blant annet, så tok vel han lagerhjelpen tippinga, mener jeg å huske.

For tippinga heftet meg en del, på disse vaktene.

For jeg pleide å ta frukta nøye, på disse vaktene.

Og det lå en del råtten frukt, (må man vel si), i fruktdisken, som jeg pleide å liksom luke bort, før jeg sa meg fornøyd, med fruktavdelingen, da.

For det var liksom sånn jeg pleide å ta frukta, i Rimi.

At jeg gikk gjennom all frukta, og tok bort den dårlige frukta, (mens jeg var der), da.

Og det var ikke lett å sitte i kassa, ta tipping og drive med frukta samtidig, (for å si det sånn).

Så derfor, så syntes jeg at det var bra, at han lagerhjelpen, kunne ta tippinga, da).

Og når han lagerhjelpen etterhvert spurte, om han kunne få gå hjem.

(Like etter stengetid, vel).

Så trengte jeg bare å spørre, om han lagerhjelpen hadde gjort alt som stod på den lappen, som jeg skreiv, på det nevnte møtet, da.

Og hvis han vietnamesiske gutten, da svarte 'ja', så lot jeg han bare få gå hjem, da.

Og da gikk disse vaktene ganske greit, (mener jeg å huske), selv om vi var rimelig underbemannet da, (må man vel si).

(Og uten at jeg vet hvor Stian Eriksen ikke lot meg få ha to kasserere, på disse vaktene.

Men det var sjelden sånn, at Stian Eriksen og jeg, prata noe særlig sammen, om disse vaktene.

Men det ble kanskje litt dumt, at Stian Eriksen og jeg, jobbet sammen, i den samme butikken, etter at jeg jo hadde sluttet, å jobbe heltid, i Rimi.

For Stian Eriksen, han ble jo ansatt, som leder, (nemlig som assistent), i Rimi, av meg.

Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1999, (må det vel ha vært).

Og jeg hadde jo begynt, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, våren 2003.

Altså før Stian Eriksen begynte å jobbe der.

Og det er mulig at det var Stian Eriksen sin butikksjef-forgjenger, (nemlig Thomas Brun), som hadde gjort det sånn, at fredags-seinvaktene, kun skulle ha en kasserer.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig, (hvordan det var igjen), for å være ærlig.

Men Stian Eriksen, han prøvde vel forresten, (ihvertfall i begynnelsen, da han jobba som butikksjef, på Rimi Langhus).

(Må man vel si).

For jeg husker at han sa til meg det, at det ikke var første gangen, at vi to, hadde jobba sammen, i en gammel og sliten butikk, da.

(Og da, så må nok Stian Eriksen ha tenkt på Rimi Nylænde, tror jeg).

Men jeg syntes at jeg fikk den butikken, (Rimi Nylænde), til å se rimelig bra ut, da.

Så jeg ble kanskje litt fornærmet, da Stian Eriksen poengterte det, at den butikken, (Rimi Nylænde), var så gammel og slitt, (da vi jobbet der), da.

For jeg syntes nok det, at Rimi Nylænde, ikke var så ille, (når det gjaldt butikkstandard osv.), som Rimi Langhus, da.

Men så hadde jo jeg jobbet der, (på Rimi Langhus), rett etter at 'trainee-Thomas', hadde vært butikksjef der.

Og det hadde jo ikke Stian Eriksen da, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hva nå grunnen kunne være.

Så må jeg innrømme det, at jeg aldri har sett Rimi Langhus se bedre ut, når det gjaldt butikkstandard, (altså sett fra et kunde-perspektiv da), enn akkurat denne sommeren, (nemlig sommeren 2004), da.

Så om grunnen var, at jeg tulla og tøysa så mye.

Og at den artikkelen jeg hadde lest, om at humor var den ledelsesmetoden som ga best resultater, virkelig stemte.

Det er mulig.

Det kunne nok virke sånn ihvertfall, (må jeg vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Av og til lurer jeg på om det her bare er et mareritt, som jeg kommer til å våkne opp fra. Vi får se

http://storbynatt.no/?page_id=9

Mora mi besøkte søstera mi, det første stedet hu bodde i Tromsøgata. Jeg hadde kjøpt den CD-en her, men mora mi skjønte ikke humoren. Hu så ikke på TV

PS.

Men søstera mi, Pia Ribsskog, hu var veldig oppmerksom på den serien her.

(En serie som het 'Lille Lørdag').

Hu var stor fan av 70-talls kameratene.

Og spesielt 'Gjedda', nevnte hu ofte.

Kanskje litt rart, når jeg tenker tilbake på dette.

At søstera mi prata så mye om 'Gjedda', på 90-tallet, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i Oslo.

Når vår mormor Ingeborg Ribsskog, var etter Maren Gjedde osv., en dansk adelsslekt, (eller eventuelt 'tulle-adelsslekt', som jeg mistenker at den slekten var).

Hva er det med søstera mi, Pia Ribsskog?

Hm.

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke hun er en vanlig person, sånn som folk flest var på 70-tallet, ihvertfall, mistenker jeg.

Jeg vet ikke helt, men her er det nok noe nettverk på nettverk, eller noe, som spinner og spinner sikkert.

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Skremme khazarene litt. (In Norwegian)

Nå kan jeg skremme khazarene litt.

For jeg kan si at jeg vil ha rettighetene mine.

For da kan de som har tulla med rettighetene mine, i Norge og England og USA osv., de kan da komme i fengsel osv.

Og også de som har tulla med norske folk, i en årerekke, sånn som Eia osv., virker det litt som.

Khazarene er det vel, som har verdensherredømme, og sender det norske forsvaret til Afganistan og Tsjad osv.

Men da kan jeg prøve å skremme khazarene litt.

Som i Lille Lørdag, hvor de skremte tamilene litt, eller hva det var.

At vi kan ha sånn rettferdighet, for all denne tullingen da.

Og da tror de, khazarene, at det er dommedag, eller harmageddon, eller hva man skal kalle det.

Så kan de bli dømt de som driver å tuller da.

Var ikke det en god ide.

Så kan vi ta litt 'skremmings' om det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er en sang hvor de synger om noe lignende av dette:

StatCounter: Her kan man se, at Illuminati trolig har vært på bloggen. (In Norwegian)

PS.

Enten det, ellers så er det jeg som har sett for mye på Åpen Post og Lille Lørdag osv.

Men jeg synes det er litt rart, hvor bra, som den type humoren, passer, til sånt her stoff som Illuminati og 'den jødiske verdenskonspirasjonen' osv.

Fra det jeg har sett av Åpen Post osv., så vil jeg tippe, at Harald Eia, han vet hva som foregår.

Han tuller hemningsløst, med det typisk norske.

Men, Bård Tufte Johansen, han tror jeg ikke vet hva som foregår.

Han er nok med, for at Eia & Co., og de som ser på programmet, som er 'in the know', skal ha noe å le av.

De ler av Bård Tufte Johansen, som ikke skjønner New World Order-humoren mot norske, men bare synes at alt er tull og moro, som Eia driver med.

Så Eia, er en New World Order/Illuminati-kar, som tuller med Tufte Johansen, en typisk norsk kar.

Er det sånn det henger sammen?

Det kan man lure på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Her kan man se hvordan de tuller med norske i Åpen Post.

Eia er nok den som står bak disse sketsjene.

Men er Bård Tufte Johansen egentlig med, eller skjønner han ikke at de tuller med norske.

Gjør Tufte Johansen bare som Eia sier, og synes Tufte Johansen bare at Eia er snodig og morsom og en artig skrue?

Hvorfor døde dobbeltklikkingen? (In Norwegian).

Nå ble det litt alvorlig, i den forrige bloggposten.

Så nå tenkte jeg at jeg fikk skrive om noe tull igjen, for å prøve å slappe litt av her.

Altså, alle lurer på hva som skjedde med dinosaurene.

Om de ble utryddet av noe meteoritt, osv:



Det lurer alle på, og det skrives til og med bøker om det.

Jeg var inne og kikket tilfeldivis på en side, som het klikk.no:



http://www.klikk.no/

Så tenkte jeg at det var et smart domenenavn.

Det hadde man sikkert tjent mye penger på, hvis man hadde vært så smart å registrere det navnet, for noen år siden.

Så tenkte jeg, hva med dobbeltklikk.no.

Det er det kanskje ingen som har tenkt på.

Da jeg begynte å surfe på internett, så skulle man vel dobbeltklikke på linkene, når Netscape, var populær som browser osv., hvis jeg husker riktig.



Var det Microsoft, som fant på noe greier og byttet ut dobbeltklikket, med enkeltklikket, da Internet Explorer dukket opp, senere på 90-tallet?

Her er det nok en del mysterier begravet.

Så jeg ga meg ikke med det.

Kanskje dobbeltklikket kommer tilbake på moten, hvem vet.

Så jeg tenkte jeg skulle registrere dobbeltklikk.no, som domene, så ville jeg sikkert blitt rik, når dobbelklikket kom tilbake på moten.

(For de som ikke husker dobbelklikket, så var det at man måtte dobbeltklikke når man surfet på nettet, som det het før ihvertfall, i gamle dager osv.

Når man skulle gå inn og kikke på en hyperlink osv.

Altså hvis man skulle trykke på en link.

Så da gjelder det å følge med, for moter de har en egen evne til å komme tilbake,
så dette fenomenet vil nok dukke opp igjen når man minst venter det.

Når folk begynner å bli lei av den ensformige, vanlige klikkingen osv.

Se bare på 70-talls moten, når det gjelder klær og gardiner osv., som ofte dukker opp, også i andre tiår.

Så her gjelder det nok å følge med, sånn at man er litt i forkant, når dette 90-talls fenomenet dukker opp igjen).

Så jeg tenkte jo da, smart som jeg var, at jeg kunne jo forberede meg litt, og kanskje registreret domenet dobbelklikk.no.

Men dette viser at damene driver å tar over internett, mener jeg, og tenker på de smarteste fenomenene først:



http://www.dobbeltklikk.no/

Så nå ble jeg litt irritert her.

Nå skulle jeg liksom skrive om noe artig på bloggen, for å glemme det alvorlige mafia-greiene osv., som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

Så er det noen litt døve damer, må man vel kanskje kalle dem, som har rappa ideen min, og bruker dobbeltklikk.no, som et artig, eller 'artig' navn, på noe datingbyrå på internett.

Så det var jo veldig morsomt.

Altså det skal klikke for både han og henne da, på internett, at begge klikker, både med musa, pc-musa, og også at det klikker i kjærliget, i det virkelige livet da, og ikke bare foran skjermen.

At det klikker for både han og henne, og både foran skjemen og i det virkelige livet.

Så da blir det dobbeltklikk.no.

Så da ble jeg litt irritert, da jeg så at noen hadde rappa ideen min, men sånn er det.

Så nå tenkte jeg istedet, at jeg kan jo sikkert bare registrere dobbeltklikk.com, eller noe, det går jo også ann.

Og jeg tenker også litt på om jeg kanskje skal innføre dobbeltklikking, som ny standard, for å trykke på hyperlinker, her på johncons-blogg i hvertfall, hvis blogspot har noen funksjon for å utføre dette da.

Sånn at jeg virkelig ligger i forkant av trend-motene her, når 90-talls farsottene, på internett, med dobbeltklikking osv., i spissen, dukker opp igjen, før vi minst aner det, og det allerede er for sent.

Så vi får se om det er mulig å gjøre det.

Av og til så lurer jeg på om jeg så litt for ofte på Lille Lørdag og Åpen Post osv.

Det er mulig.

Hvem vet.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dobbelklikk:

Double-click
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jump to: navigation, search
This article is about the computer input action. For Internet ad-serving company owned by Google, see DoubleClick.
A double-click is the act of pressing a computer mouse button twice quickly without moving the mouse. Double-clicking allows two different actions to be associated with the same mouse button. Often, single-clicking selects (or highlights) an object, while a double-click executes that object, but this is not universal.

Contents [hide]
1 On icons
2 On text
3 Difficulties
4 Speed and timing



[edit] On icons
By default on most computer systems, for a person to execute a certain software function, he or she will have to click on the left button in quick succession. An example of this can be a person clicking on an icon.


[edit] On text
In many text processing programs, such as web browsers or word processors, double-clicking on text selects an entire word. (In Unix operating systems, it will also copy that piece of text into a clipboard, as with all selected text. A person can retrieve the information from the clipboard later by pressing the middle mouse button.)


[edit] Difficulties
New mouse users often have difficulty with double-clicking due to a need for specific fine motor skills. They may have trouble clicking fast enough or keeping the mouse still while double-clicking.

Solutions to this may include:

Cleaning the mouse.
Using keyboard navigation instead of a mouse.
Configuring the system to use single clicks for actions usually associated with double-clicks.
Configuring the system to allow for more delay time between the two clicks for it to be registered as a double-click (See below for how to on several operating systems)
Remapping the double-click function to a single click on an additional button, for example the often unused middle button. This effectively creates a Unix style 3-button scheme of select/action/context.
To prevent the mouse from moving during a double-click, bracing the mouse by putting the thumb on the side of the mouse and the bottom of the hand on the bottom of the mouse.
Additionally, applications and operating systems will often not require the mouse to be completely still. Instead, they allow for a small amount of movement between the two clicks.

Another complication lies in the fact that some systems associate one action with a single click, another with a double click, and yet another with a two consecutive single clicks. Even advanced users sometimes fail to differentiate between these properly. An example is the most common way of renaming a file in Microsoft Windows. A single click highlights the file's icon and another single click (on the filename, not the icon) makes the name of the file editable. A user who tries to execute this action may inadvertently open the file (a double-click) by clicking too quickly, while a user who tries to open the file may find it being renamed by clicking too slowly. This may be avoided by Windows' users by using the menu (or F2/Enter) to initiate renaming and opening rather than multiple clicks. In GNOME, this problem is avoided entirely by simply not allowing file renaming by this method.


[edit] Speed and timing
The maximum delay required for two consecutive clicks to be interpreted as a double-click is not standardized. According to Microsoft's MSDN website, the default timing in Windows is 500ms (one half second). The double-click time is also used as a basis for other timed actions.

The double-click timing delay can usually be configured by the user. For example, adjusting double-click settings can be done by:

Windows XP - Start > Control Panel > Mouse > Buttons (Start > Control Panel > Printers & Other Hardware > Mouse > Buttons if Control Panel is in Category view)
In the GNOME Desktop under Unix-like operating systems - System > Preferences > Mouse
Mac OS X - Applications > System Preferences > Keyboard & Mouse > Mouse

http://en.wikipedia.org/wiki/Double-click

(Legg merke til at det ikke står noe om hvordan man innfører dobbeltklikk, som default, på blogspot, og heller ikke om det finnes noen gadget for dette.

Men jeg har ikke gitt opp.

Så det får vi se, hva som skjer).

PS 2.

Der stod det noe nyttig, å få med seg, om enkeltklikk og dobbeltklikk, for brukere av Windows utforsker.

Hvis man vil åpne en Windows katalogmappe, så må man dobbeltklikke på denne mappen.

(På mappenavnet, og ikke på ikonet).

Men, hvis man vil forrandre navnet på mappen, så må man trykke to enkeltklikk, etter hverandre.

Hvor lang tid, man har på seg, for at to klikk skal registreres, som dobbeltklikk, og ikke to enkeltklikk, det skal være mulig å stille i Windows.

Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer, om hvor det er, som man stiller på dette, og om det eventellt er mulig å få laget en såkallt 'tutorial', angående denne utfordringen eller problemet.

Vi får se.

PS 3.

Jeg tenkte at neste gang jeg går på byen her i Liverpool, så skal jeg spørre de lokale damene, om de klarer å dobbeltklikke osv.

Jeg lurer på hva de svarer da.

Det blir artig.

Vi får se.

PS 4.

Eller kanskje de blir sure da, at de synes de blir sett på som dumme osv.

Så hvis det er noen som er litt smarte.

Så må jeg kanskje istedet spørre om de klarer å forklare forskjellen på et dobbeltklikk og to enkeltklikk.

Og hvis de er skikkelig smarte, da kan man spørre om de vet hvor lang tid, som Windows er stillt inn på, for at to klikk etter hverandre skal bli registrert som et dobbeltklikk og ikke som to enkeltklikk.

(Men det bør jeg kanskje lese om først selv, i såfall.

Og dette kan nok også variere mellom de forskjeliige Windows-versjonen, vil jeg mistenke.

Så her er det mye interesant man kan lære om dette.

Så sånn er det).

Mer fra Lille Lørdag. (In Norwegian).

Mer om Karius og Baktus og Lille Lørdag osv. (In Norwegian).

Det her minner meg om da jeg og David Hjort og Linn Korneliussen og Erik Dahl, og Kristian butikksjef, på Rimi Ryen, kjørte med bilen min, til Arvikafestivalen, sommeren 2000.

David og dem, skulle absolutt ha med meg.

Da hadde David farga håret blått vel, og Linn farga håret rødt, og Erik Dahl farga håret grønt vel.

Hvis jeg husker riktig.

David sa, at folk sa, at der kommer Karius og Baktus, og en til.

Så sånn var det.

Jeg ble kjent med David Hjort, i 97, må det vel ha vært, da jeg jobba på Rimi Bjørndal.

Rett før jul 97, tror jeg det var.

Fordi Anne Kathrine Skodvin ansatte han David Hjort da.

Jeg var litt skeptisk, til både David Hjort og Thor Arild Ødegaard, som ble ansatt på Rimi Bjørndal, på den her tida.

Men Irene Ottesen, ville ansette Thor-Arild da, for han smilte så pent, på jobbintervjuet.

Og det betydde at da var han flink med mennesker, sa hu.

Så da orka ikke jeg å begynne å krangle.

Butikksjef Kristian var på ferie da, det var vel egentlig han, som skulle hatt jobbintervju.

Det var første jobbintervjuet jeg hadde, som leder i Rimi, og det var mest Irene og Kristians prosjet, jeg hadde ikke vært så innvolvert i det, Irene bare dro meg med på jobbintervjuet.

Men men.

Kristian Kvehaugen, eller Anne Katrine Skodin, lot meg lese gjennom søknaden til David Hjort, på Rimi Bjørndal, før han ble ansatt.

Og Skodvin spurte hva jeg syntes, og jeg lagde et poeng av, at det stod i søknaden, at han hadde hatt problemer med lederne, i den forrige jobben.

Så det sa jeg til Anne-Katrine, at det kanskje kunne bli problemer på Rimi og da.

Men Skodvin annsatte David Hjort uansett.

Og da var det sånn, at da hadde vel Irene slutta.

Hvis ikke så var det like før.

Vi var ganske vant til å jobbe sammen, den gjengen som var der da.

Dette her var vel på slutten av 97.

Og de som jobba der, da jeg begynte der, våren 96.

Mange av de hadde slutta.

Irene sa at de var ikke noe flinke, de som jobba der.

Irene og Kristian jobba på Bjørndal, før jeg begynte, så de hadde opplegget klart, mer eller mindre, da jeg begynte der, etter en kneoperasjon, på Aker sykehus, våren 96.

Og da var det at vi skulle kjøre medarbeiderne skikkelig hardt osv., for dem var så slappe osv.

Og jeg hadde lært samme lederstilen, på Rimi Nylænde.

Elisabeth og Hilde der, sa jeg måtte ikke være grei med medarbeiderne, (ha en demokratisk lederstil osv), for da ble de upopulære.

Og de ble det samme på Rimi Bjørndal.

Men når vi fikk nye folk inn der, så gikk det mest på rutiner, men før det ble det noen konflikter.

Fordi Kvehaugen sa det, at vi skulle være tøffe med medarbeiderne.

Eller han klagde på en måte, at jeg skjønte at det var det dem ville, han og Irene.

Så da var jeg vel ganske tøff og autoritær der, den første tida.

Jeg fikk høre meldinger tilbake fra Thomas Sæther, om at Kvehaugen var alkis, som drakk tre 'alkis-bomber', Ringnes 0.7 liter, hver dag.

Så sånn var det.

Men da David Hjort begynte, så funka alt bra, og det var få konflikter.

Men Bjørndal, hadde så lav snitthandel, og mye panting av tomflasker, at folk kjøpte mat i byen, men panta på Bjørndal, for dem tok ikke med tomflaskene tilbake ned til byen.

Og tipping og retur, og det som var.

Og det var mange kunder, det var en ganske stor Rimi.

Så det ble mye løping som leder.

Men han David Hjort, han var litt sånn, at han kunne sette seg på bakbeina osv.

Og kanskje ødelegge det systemet vi hadde der, som funka bra.

Jeg jobba jo alle kveldsvaktene da.

Og David Hjort, var flink med damene som det jobba mange av der, og ble kjent med dem, med en gang.

Så det kunne bli noe slags problemer, med klikker og sånn, tenkte jeg.

Så jeg prøvde å bli kjent med han David Hjort, fordi at på Bjørndal, så var det så hektisk, så at det var lett å miste kontrollen på butikken, sånn at den så herja ut.

For det er ikke sånn, at man bare kan ansette ekstra folk, for man har et visst beløp å bruke på lønninger da.

Så da må neste alt klaffe, på en butikk, som Bjørndal.

Så fikk jeg to biletter til Hansa eller Mack juleølsmaking, på en pub i Stortingsgata, jula 97.

Og da ga jeg dem til David da, for å være litt kamerat og kul rimi-leder da.

Så dagen etter, så spurte David, om jeg skulle møte dem, på puben, etter jobben.

Så ble det sånn.

For jeg bodde jo på St. Hanshaugen, så jeg dro ned til sentrum uansett.

Så hadde dem dratt med en øl ut av puben da.

For da var juleølsmakinga over.

Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk de bilettene, når jeg jobba seinvakt.

Det kan man lure på.

Men jeg stakk hue inn der, enda juleølsmakinga vel var over, skjønte jeg.

Og da så jeg butikksjef Monika der, som vel da var butikksjef på Rimi Nylænde.

Og jeg så han Mack-konsulenten, var det vel, som jeg ikke likte.

Han sa sånn, 'vi sneiks', istedet for 'vi snakkes', eller 'hadet'.

Så han likte jeg ikke.

Så sånn var det.

Så etter det, så ble det sånn, at David Hjort, pleide å be meg med på fester her og der, og Danmarksturer og sånn.

Til og med techno-parter overalt, i Oslo, for han var i det miljøet da.

Og det var Thor-Arild Ødegård også, som DJ Toro.

Så vi andre som jobba på Rimi, vi havna noen ganger på gjesteliste, på Rockefeller, og utesteder ved siden av Blå der, på Grunerløkka.

Så jeg ble nesten en traver i techno-miljøet, fra å jobbe på Rimi Bjørndal.

Men jeg hadde jo vært mye i England, som tenåring, om sommerene.

Så jeg syntes det var kult å lese sånne magasiner som engelsk FHM osv., før det norske kom og sånn.

Og der stod det om klær og sånn da.

Så da hendte det, at jeg klarte å finne noen kule klær, hvis jeg prøvde, når jeg kjøpte klær osv., på Jack & Jones og den som er ved TV2 der, i Karl Johan.

Og sånne butikker.

Den siste tida jeg bodde i Oslo, så kjøpte jeg også klær, på en sånn butikk som hadde kule klær, som er vanskelig å finne, borte mot rådhuset der nesten.

Ikke Ferner Jacobsen, men lenger øst.

Hva het det der da.

Jeg skal se om jeg finner navnene på de butikkene.

Men jeg hadde ikke så mye penger til klær, på Rimi assisterende butikksjef-jobb.

Så jeg kjøpte heller klær som jeg så i FHM, enn i GQ, for å si det sånn.

Men da jeg ble butikksjef, så kjøpe jeg litt mer voksne klær i hvertfall.

Som noe tennisskjorter og sånn, som man kunne bruke i møter osv.

Men jeg hadde jo ikke akkurat noe garderobe og skryte av.

For jeg jobba jo i butikk.

Og da gikk jeg i Rimi klær på jobben.

Så det var ikke sånn, at jeg trengte så mye klær og ha på jobben osv.

Og jeg jobba ofte så hardt på Rimi, at jeg brukte mye penger på mat og digg, om kveldene.

170.000 i året, som var Rimi lederlønn, i 97, de flyr fort, hvis man bor i en høykostby, som Oslo.

Men som butikksjef, og da jeg fikk noen penger da muttern døde, merkerlig nok hadde hun skaffet noe livsforsikring.

Det var ikke noe jeg trodde hun ville gjøre, for hun pleide å kjøpe en del rart, og ikke ha helt kontrollen.

Men hun ble kanskje bedre, når hun ble litt eldre.

Det er mulig.

Men men.

Så sånn var det at jeg nesten ble traver i techno-miljøet, noen måneder, i 97 osv.

Men etter at jeg slutta på Bjørndal, så fortsatte David Hjort da, å spørre om jeg skulel være med på fester her og der.

Og jeg hadde bare bruttern, som jeg pleide å gå ut med.

Og han dro plutselig til Spania, et år, uten å si fra ordenltlig, om når han skulle flytte tilbake osv.

For faren og Mette, flytta ned dit.

Men men.

Jeg får se om jeg finner hva de butikkene het da.

Hm.

Så jeg var litt snobb egentlig, de siste åra jeg bodde i Oslo.

Men jeg var ikke så show-off, så jeg var ikke sånn at jeg brukte de kuleste klærna for mye.

Jeg er vel sånn, at jeg bruker litt tid på å venne meg til klær osv.

Og også i Sunderland, så kjøpte jeg mye klær, for jeg hadde tenkt å bli i England, og hadde jobba mye på Rimi Langhus, sommeren før.

Og trodde jeg skulle få studielånet, med en gang.

Det er vel sånn i Oslo, at folk er så kule osv.

Så man må vel ha kule klær omtrent, for å bli akseptert.

Og broren min, var vokst opp i Oslo.

På Røa osv.

Så han skjønte seg på klær da, og begynte å prate om merker som Gant osv.

Som jeg aldri hadde hørt om.

Så da begynte jeg å prøve å skjønne mer om klær jeg og.

Jeg pleide å kjøpe klær på Oslo City osv., de første årene jeg bodde i Oslo.

De har en butikk med ungdomsklær der, i første etasje på Oslo City.

Men men.

Det er vel ikke så interessant vel.

Men det gikk en del penger til klær da.

Men nesten alle klærna i butikkene i Oslo, var kule klær da.

Men jeg likte egentlig ikke for kule klær, men mer klassiske klær.

Men da sleit jeg litt i Oslo.

For da måtte man vel handle i de dyre butikker som Ferner Jacobsen osv.

Og jeg var ikke så flink med klær heller, for jeg var jo fra Berger og hadde bodd aleine fra jeg var ni osv.

Så det var ikke sånn at jeg var fra noe vestkanthjem, eller noe.

Og muttern sin familie, sånn som bestemor Ingeborg osv.

De er mye sånne eksentrikere, som handler klær på loppemarked osv.

Og fatter var snekker, så han gikk bare i vanlige gensere osv.

Som f.eks. samme genser som en i en Grandiosa video, som jeg posta om, her om dagen.

Men men.

Men dem hadde mye dresser og sånn, fra 60 og 70-tallet og sånn vel.

Han og brødrene.

Og han hadde mye klær.

Blant annet lakksko, omtrent, i brunt og svart skinn.

Som jeg måtte bruke på klassefest en gang, i 88 vel, i noe lokale i Svelvik.

For jeg hadde ikke finsko.

Så jeg bare fant de i skapet til fattern.

Så jeg tror ikke noen andre hadde sånne sko på klassefesten.

Så sånn var det.

Så jeg sleit litt noen ganger i Oslo da, kan man si.

Da jeg vokste opp i Larvik, så ga muttern vårs mye hjemmesydde klær osv.

I hvertfall før vi begynte på skolen.

Og på Berger, så var det de klærna jeg fant i skapa til fattern.

For han bodde hos Haldis, men hadde noen gamle klær, oppe hos meg.

Og jeg hadde noen klær selv, men de vokste jeg mye fra da.

Men jeg fikk en olabukse nå og da.

Og noen klær til konfirmasjonen osv.

Men jeg var ikke så interessert i klær egentlig.

Det var bare noe kjedelige greier.

Men men.

Så jeg bare brukte det jeg tilfeldigvis fant.

Men da jeg gikk markedsføringslinja, på handel og kontor, i 87/88.

Da var Ball-gensere så moderne.

Så da tenkte jeg, at jeg går jo på markedsføring.

Så da tenkte jeg, at jeg fikk kjøpe meg syrevaska jeans og ball-genser.

Omtrent som de i Lille Lørdag, i min drømmeserie.

For de andre guttene i klassen.

Svein og Jan-Ivar, eller noe, og vel også Snorre og en annen som het Erik vel.

Og Trond Gurrik fra Holmestrand.

Og spesiellt to skikkelig jålete gutter, som het Steinar og hva het han andre da.

Det var i hvertfall to karer fra Tønsberg, som var skikkelig sossete.

Og de spraya en hel Lagerfeldt-deo, i garderoben.

Sikkert for å kødde med meg, som ikke dusja etter gymen.

Men etter det, så kjøpte jeg faktisk noe Lagerfeldt-deo.

Sånn gul boks.

Og den likte damene, når jeg var på byen i Oslo f.eks., i russetida og sånn, var det vel, og seinere.

Hvis man bydde dem opp til dans, så hendte det noen ganger, at dem begynte å sniffe deo osv., for jeg brukte sånn triks å spraye deo foran på brystet også, sånn at damene fikk noe å lukte på.

Jeg vet ikke hvor jeg fikk det fra.

Men det var kanskje litt flaut å skrive om.

Men sånn er det når man skriver om alt mulig.

Men men.

Men damene likte sånn Lagerfeldt-deo.

Men men.

Og da hadde jeg dress og, som jeg brukte på byen.

Men det var under jappetida.

Så da synes jeg det gikk ann.

Men etter jappetida, da syntes jeg ikke det passa med dress på byen egentlig.

Så da begynte jeg å gå med enkelere klær på byen.

Så det ble litt omvendt, at jeg først gikk med dress og så med vanlige klær, på byen.

Men etter militæret, så var det ganske nedgangstider, i Norge, i 93, så da var det vel ikke vanlig å gå så mye med dress, det var grunge og sånn, som var den musikken folk hørte på osv.

Så da ble det bare sånn.

Men men, det skal ikke være enkelt alltid.

Skal jeg se om jeg finner sånn klær vi gikk med i 87.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om 80-talls klesstil osv.

Lille Lørdag - Drømme-media-duell. (In Norwegian).

Lille Lørdag - Hvordan blir fremtidens frisyre? (In Norwegian).