Jeg sendte en ny e-post til Fylkesmannen i Buskerud

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

påminnelse vedrørende klage på utdanningsavdelingen

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Jul 21, 2010 at 5:20 PM
To: Aarsland Margot <MAA@fmbu.no>
Ok, så jeg vil høre fra Buskerud Fylkeskommune om dette da? Mvh. Erik Ribsskog 2010/7/21 Aarsland Margot <MAA@fmbu.no> TIl Erik Ribskog Din melding fra mars 2010 som du sendte til Fylkesmannen i Buskerud er videresendt til Buskerud fylkeskommune. Adresse til Buskerud fylkeskommune som din klage er stilet til, er postmottak@bfk.no Med hilsen Margot Aarsland Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst- og utdanningsavdelingen

---

Jeg sendte en ny klage til Aftenposten

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Jul 21, 2010 at 8:09 AM
To: morten.abel@aftenposten.no
Hei, også var det en ting til, som jeg tenkte på. Dere nevner ikke, i artikkelen, at min mormor var fra Danmark, og pratet dansk, (eller ihvertfall ikke norsk). Er dere så gammeldagse, at dere synes det er vanlig, (og ikke verdt å nevne det), at man prater dansk i Norge? Jeg er meget bekymret over journalistikken deres. Hvorfor, dere er jo bare en avis som andre, vil dere kanskje si. Men dere skal jo liksom være Norges mest seriøse avis. Og så har dere så slett journalistikk. Nei, det hører ingen steder hjemme, mener jeg. Her skal liksom Aftenposten være toppen av kransekaka, innen norsk journalistikk. Også er dere bare bånn i bøtta. Nei, her må det være noe lureri. Faen ta dere journalister! Det er sånn at jeg egentlig har mest lyst til å ikke skrive hilsen Eirk Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/7/20 Subject: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet To: "morten.abel@aftenposten.no" <morten.abel@aftenposten.no> Hei, hvem er det som har skrevet det 'mølet' her, hadde jeg nær sagt. Hadde det vært mulig å fått vite det? Mvh. Erik Ribsskog PS. Her er mer om dette: Tuesday, 20 July 2010 Jeg irriterer meg så mye over Aftensposten PS. Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua, av en avis. Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet. Så han stolte ikke på journalister. (Og han stolte heller ikke på leger, forresten. Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks. Han skydde leger da. Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg. Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette). Så sånn var det. Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min, som ni-åring. For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller to. Så sånn var det. Tilbake til artikkelen ovenfor. Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, for 'lite'. Men det var stort. Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite 'rom' under trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det ene soverommet ble kalt 'kammers'). (Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen, sa min mormor. (Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk, mistenkte jeg da, ihvertfall). Og det er mulig at det var kjeller og. Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje. Men jeg var aldri i noe kjeller der. Men om det var noe lem i gulvet der? I peisestua/gangen der liksom. Var det sånn det var? Hm. Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da. Men men. Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der. Hvis ikke tre. Noe sånt). Så sånn var det. Også sier dem at haven så ut som 'sommeren selv', (og at det var derfor dem banka på hos Ingeborg og Johannes). Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien. (Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der. For også noen trær skygga for innsikten fra veien. Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i veien, for innsynet til den 'beste' delen av hagen). Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da. De skriver så, 'vi gikk inn den åpne porten'. Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg. Det syntes jeg hørtes rart ut. (Bestefar Johannes, var veldig ordentlig. Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år, til jeg var syv, åtte, ni år kanskje. Noe sånt. Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er. Det her var på andre halvdel av 70-tallet. Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da. Eller om hu parkerte på sida av veien der. Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på veien. Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet. Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i kjeften. Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien. Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og Johannes. Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje. Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse, som han hadde funnet. Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres! Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs), mener jeg at jeg kunne se. (Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn. Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe. Vi også frøys vel nesten. Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille. Men mora mi tok det nok værst tror jeg. Det var ihvertfall sånn det virka for meg. Men men). Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om. Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall. Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi. At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten. (Tror jeg ihvertfall at han kunne). Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da. (Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der. Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da. Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg. Hvis vi ikke skulle noe spesielt da. Men men. Det syntes jeg ikke var noe artig. Da ville jeg klage. Så ville mora mi si 'jo', eller noe sånt. Og ikke bry seg om at jeg klagde. Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt, etter en sånn ganske ekkel behandlig. Ikke så veldig digg/artig. Men men). For bestefar Johannes da antagelig. Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg. Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid. For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen. Like før jul 1977. Da jeg gikk i første klasse. Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg. Noe jeg gjorde. Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da. På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere. Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting. (Noe jeg måtte gjøre. For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig. Og også ganske sint vel. Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det. På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte. Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien ihvertfall), dansk. Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene på Østre Halsen skole da. Ihvertfall ikke langt unna. Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi. Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak. Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi. Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen fra mora mi da. Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før jul. Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen. Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave. Så sånn var det. Bare noe jeg kom på nå. Så sånn var det.). For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen ganger. Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor Ingeborg. Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere. Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet hennes, ved himmelsengen hennes da. Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum. Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en heks, som man lagde i håndarbeid-timen. (Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?). Men men. Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror jeg. Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si. Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da. For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi). Men han hadde kanskje en grunn. Han grunna kanskje på noe. Hva vet jeg. Så vi får se hva som skjer. Vi får se). Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, 'Jeg heter Ankerita'. Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det. Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en film som het 'Electic Dreams' tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så sa hu Ingeborg, når hu skulle betale. (Enda mora mi var med. Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt navn, at vi leide film og moviebox. (Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale. Som hun noen ganger gjorde. Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før? Jeg husker ikke helt nøyaktig. Men bestemor likte den 'Electric Dreams', eller hva den het. Men hu likte ikke 'Youngblood', husker jeg. Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette. For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film. Som så kanskje litt artig ut på coveret. Eller fra en trailer man hadde sett tidligere. Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden. Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker jeg. Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg. At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi skulle få leie film. Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da. Det var aldri sånn, at vi ville leie 'E.T.', f.eks. For da hadde vi nok allerede sett den på kino. Enten i Svelvik, eller i Drammen. Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film. Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken. Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film vi leide. Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe. Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide. Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget. I video-butikken. Men vi hadde sett de andre 49 tidligere. Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver helg, hos faren vår på Berger. Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video. Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg bodde i Hellinga. Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video. Enda jeg bare var ni år. For faren min lot meg ha video da. Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt. Men det var jeg som brukte den da. Men men. Så sånn var det). For Ingeborg hadde ikke video da. Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel). Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa 'Inge Borg'. At hu var en mann, (eller dame), som het Inge. Så det ble jo først bare tull. Så ikke noe Ankerita da ihvertfall. Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita. Men men. Også står det at bestemor var 'blid'. Nei, hun var aldri blid. Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste. Men ihverfall aldri bare vanlig blid. Nei, ikke sånn 'blid' blid, som en snill gammel og hyggelig kone. Nei, det var hu aldri mener jeg. Ikke bare blid, ihvertfall. Blid og skrålete kanskje. På sitt beste. Men ikke bare 'blid'. Nei, den kjøper jeg nok ikke. Dessverre, Aftenposten. Mer da. Ja det får være. Men likevel. Så mye feil! Hvem er det som har skrevet det mølet her da? Det får jeg prøve å finne ut mer om. Vi får se om jeg klarer det. Vi får se. Mvh Erik Ribsskog Posted by johncons at 02:08

---

PS.

Her kan man se at bestemor Ingeborg sitt språk, ihvertfall ikke var vanlig norsk:



http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=1758

Jeg sendte en oppdatering på klagen til Kunnskapsdepartementet, som er hos Sivilombudsmannen

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Oppdatering, klage Kunnskapsdepartementet

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Jul 21, 2010 at 4:48 AM
To: post@sivilombudsmannen.no
Hei, jeg får klage på Torstrand skole og, hvor jeg gikk i 2. og starten av 3. klasse. Søstra mi Pia, hu fikk ikke begynne i 1. klasse, da jeg gikk i 2. Men ble sendt hjem. Men hu begynte i 1. klasse, da jeg gikk i 3. Og da skulle jeg følge med litt ekstra på henne da. Og leika med henne og noen i klassen hennes, bl.a. en gutt, som var litt femi, med dårlig syn. Så ga jeg sisten til han, så falt han og ødela brillene sine. (Selv om jeg bare ga han sisten normalt). Så kom mora på skolen, og skreik til meg. Og etter dette, så begynte hu nye frøken, i 3. klasse, å behandle meg dårlig. Så jeg var ikke trist akkurat, over at jeg måtte flytte til faren min, og bytte til Berger skole, høsten 1979. Dessuten var det sånn, at en gang jeg scorte mål, i et friminutt. Så bare begynte de på nytt. Så jeg synes også jeg ble mobba, på Torstrand skole, av hu frøkna, som brukte meg som mål, for dårlig behandling, og kjefting og man kan kanskje kalle det ondskapsfullhet. Sånn virka det ihvertfall for meg. Enda frøken, fra året før, hu skrøyt av meg, og at jeg nesten aldri fikk feil på stave-konkurransene osv. Men men. Enda jeg var fra Østre Halsen, hvor jeg gikk 1. klasse, og hvor jeg ble først ferdig med matteboka osv. Men hu nye, i 3. klasse, hu skulle ha meg til å gå bakerst, til videorommet osv., (sammen med værstingene), enda de andre frøknene, som jeg hadde hatt før hu, de skrøyt av meg. Mvh. Erik Ribsskog

---

Jeg sendte en e-post til Hurum kommune, hvor min morfar, Johannes Ribsskog, jobbet som kontorsjef, på 60 og 70-tallet

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Jul 21, 2010 at 3:49 AM
To: postmottak@hurum.kommune.no
Hei, min morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef, i Hurum kommune, på 60- og 70-tallet. De bodde i Holmsbu, Klokkarstua og Sætre. Da de bodde i Holmsbu, så møtte mora mi, Karen Ribsskog, faren min, Arne Mogan Olsen, der. Han er sønn av Øivind Olsen, også fra Holmsbu, (Arnestø), men som hadde jobba for Jebsen på Berger, som snekker, for faren hans var fisker, i Drammensfjorden, og da måtte dem snekre fiskekassene selv. Farfaren min var bror av Holmsbu-maler Gunnar Bergstø, blant annet, og Idar Sandersen, som bor på Bergstø enda. Og faren min villle ikke ha arv, etter onklene sine, så jeg kommer til å arve en liten del av den eiendommen, på Bergstø. Men men. Faren min møtte mora mi på slutten av 60-tallet, i Holmsbu, og de fikk meg da, så de måtte gifte seg. Mora mi flytta til Larvik, i 1973, for å komme seg bort fra faren min, mener jeg det var. Så flytta Johannes og Ingeborg Ribsskog etter, for mora fant en ny mann i Larvik, Arne Thormod Thomassen, som skaffa Ingeborg og Johannes et hus i Nevlunghavn, etter en fyrvokter, som han jobba på. Noe sånt. Mora mi hadde nerveproblemer, og jeg var en vanlig gutt, som gutter flest, som sparka fotball og var aktiv da. Så mora mi orka ikke meg, men sendte meg til faren min, på Bergeråsen. Ingeborg og Johannes, arva Holger baron Adeler, rundt samme tida, som jeg måtte flytte til faren min. For Ingeborg, (hu danske), hu var etter Gjedde-familien og tanta var gift med baron Adeler, men de døde barnløse, så de etter Cort Adeler døde ut. Ingeborgs danske svigerinne Unse Heegaard f. Trock-Jansen er også direkte etter Karl den Store og Odin(!), og mange fler. Ingeborg var også oldebarn av den kjente danske industrimannen, Anker Heegaard. Men jeg får ikke et øre i arv, enda mora mi Karen døde i 1999, i Drøbak, for onkel Martin og tante Ellen, (som nå begge bor i Larvik-området), de sender ikke noe. Jeg overhørte også i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'. Jeg lurte på om det kan ha hatt noe med familien min å gjøre? Jeg flykta litt rundt, men havna i 2005, hos min onkel Martin, i Kvelde, hvor etterhvert et jaktlag prøvde å drepe meg. Så siden 2005, så har jeg bodd i Liverpool. Men hverken politiet i Norge, eller England, vil si noe om hva som foregår. Så jeg lever i en tilstand av tortur, mer eller mindre. Jeg lurte på om dere vet om det finnes noe av informasjon om min morfar i Hurum. Ble han også forfulgt, av noe slags mafia? Faren min sa han var kommunist? Stemmer dette? Min farfar, Øivind Olsen, sa at min morfar, Johannes Ribsskog, noen gang kunne legge fram et forslag, og så stemme mot det. Skjedde dette ofte i Hurum. Håper dere har sjangs til å svare på noen av mine spørsmål. Mvh. Erik Ribsskog

---

Mer om Baroniet Strømm

PS.

Nå tenkte jeg på det, at jeg var jo mye på verkstedet til farfaren min, Strømm Trevare, og pakka skruer osv.

Og jeg skøyt med spikerpistoler innpå der, om kvelden, når faren min og onkelen min hadde gått hjem.

(Etter at farfaren min var død da).

Og jeg kjørte også med jekketralle rundt innpå der.

Og jeg har jo bruksretten, til huset til Ågot og Øivind.

Men en som heter Lersbryggen eier tomta.

Men vi etter farfaren min, Øivind Olsen, vi har jo da bruksretten.

Og da mener jeg, at siden jeg har bruksretten til huset.

(Eiendomsretten følger nok da kanskje bruksretten, når det er andre som eier tomta?).

Så burde verkstedet følge med og.

Og hagen til huset, (hvor jeg pleide å spille fotball).

Og jordet til Lersbryggen, hører jo også til eiendommen.

Der pleide faren min å brenne bråte, (av en eller annen grunn).

Og han murte også skroget til en havseiler, på det jordet.

Og jeg pleide å fange humler, (på det jordet til Lersbryggen), når jeg var enda mindre.

(For onkel Håkon og dem, sa vi kunne gjøre det da.

Og farmora vår ga oss noen tomme syltetøyglass da.

Og onkel Håkon sa vi skulle spikre hull i lokket, sånn at humlene kunne puste).

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, og jeg leika med en som het Hans Martin Fallan der, (fra Bergeråsen, bror til Karl i klassen min).

Og jeg leika der med noen lange jernstenger, som faren min sa jeg skulle leike med.

(De kan du leike med, sa han).

Under strømledningene.

Så det var kanskje noe mordforsøk mot meg?

Men men.

Mer da.

Jo, så jeg har nok hevd på Jordet til Lersbryggen og.

Men, der er det et lite problem.

Og det er at Jensen Møbler har bygd på Jordet til Lersbryggen.

(Etter at jeg har flytta til Oslo).

Så da må de nesten betale noen form for kompansasjon, til Baroniet, tenkte jeg da.

At de da nok må betale noen hundre tusen i kompansasjon, i året, til Baroniet.

(Men så kan de kanskje bruke det i markedsføringa si da eventuelt.

Og skryte av at de holder til i Baroniet Strømm kanskje).

Så kan jeg kanskje starte som underleverendar, til Jensen, på verkstedet der.

Vi får se.

Eller kanskje det kan bli noe museum, eller garasje, eller noe sånt.

(Der hvor Strømm Trevare var).

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg ser nå på Wikipedia, at Baroniet Rosendal, de har 'Museet Baroniet Rosendal'.

http://no.wikipedia.org/wiki/Baroniet_Rosendal

PS 3.

Så jeg kan jo da ha 'Museet Baroniet Strømm', tenkte jeg.

(Sånn at jeg hermer litt etter Baroniet Rosendal, som jo har holdt på med det her, i en del år).

Og i det museet, så kan jeg jo da ha testamentet til Bestemor Ingeborg f.eks.

Hvor det står om at hu arva Holger (baron) Adeler osv., på begynnelsen av 80-tallet.

Det blir nok bra.

Og kanskje leserinnleggene hennes, fra Aftenposten, hvor hun skriver om da hun fikk arven fra baronen osv.

Og eventuelle møbler og malerier, som jeg får i arv etter bestemor Ingeborg.

Og det sølvkruset, fra 1700-tallet, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til bursdagen min, i 2004, osv.

Sånne ting.

Det hadde kanskje blitt artig.

Vi får se om jeg klarer å tenke ut noe mer om dette.

Vi får se.

Jeg sendte en e-post til sognepresten i Berg i Nevlunghavn

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Til sogneprest Audun Berg, i Berg, (i Nevlunghavn)

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Jul 20, 2010 at 11:40 PM
To: "kirkevergen@larvik.kommune.no" <kirkevergen@larvik.kommune.no>
Hei, jeg heter Erik Ribsskog, og er barnebarn av din nabo i skoleveien, (i eldreboligene der), Ingeborg Ribsskog. Jeg hadde bare noen spørsmål, som jeg ikke vet hvem andre i Nevlunghavn, kan svare på. Hun døde jo ifjor sommer, og hun hadde jo masse verdifulle malerier og innbo. Min mor, Karen Ribsskog, døde i 1999, så jeg skulle hatt en niende-del, av innboet. Som ble gitt til min onkel Martin og tante Ellen, som nå har flytta til Larviksdistriktet. Ribsskog-familien er jo innflyttere til Larvik. Den første Ribsskog som bodde i Larvik, var vel mora mi, (selv om hu het Olsen da). Vi flytta til Larvik i 1973, jeg og mora mi og søstra mi. Mora mi skilte seg fra faren min det året, (jeg var bare tre år). Men men. Husker ikke du det også sånn, som at din nabo Ingeborg Ribsskog hadde mange verdifulle malerier osv? Hun var jo etter adelsslekten Gjedde, og hun arvet også Holger baron Adeler. Og henne svigerinne Unse Heegaard f. Trock-Jansen, fra Danmark, (som var på besøk i bestemor Ingeborgs 85 års dag, i Gurvika, i 2002, (hvor jeg også var), hun er jo direkte etter Karl den Store, Gorm og Odin(!), mm. Men Martin gikk konkurs, med Fiskedammen i Spydeberg, så bestemor Ingeborg måtte selge huset i Stavern. Og fikk eldrebolig av Larvik kommune, i Nevlunghavn. For hun og bestefar Johannes, de bodde jo i skipperhuset, som var på andre siden av Bedehuset, i Nevlunghavn. Som var på den andre siden av bedehuset, og så litt lenger opp i veien. Det huset som hadde en hage, hvor det rant en bekk, og bestefar Johannes bygde en bro. (Altså ikke det huset hvor det var pipebrann, en helg vel, på slutten av 70-tallet. Men det huset som var nabohuset, litt nærmere f.eks. Gurvika og campingplassen, oppover i veien der, som bedehuset ligger i). Så det var vel derfor at bestemor Ingeborg, fikk eldrebolig i Nevlunghavn. Jeg bodde hos moren min i Larvik, til jeg var ni år, og vi var nesten hver helg og besøkte Ingeborg og Johannes i Nevlunghavn, og spiste høytidelig søndagsmiddag og gikk søndagstur. Så flyttet jeg til faren min på Bergeråsen, (for mora mi fikk en sønn til, en 'attpåklatt' Axel), og han faren min, lot meg bo alene fra jeg var ni år. Men men. Så jeg var ikke så mye i Nevlunghavn, etter 1979, eller ihvertfall ikke like ofte, som da jeg bodde i Larvik. (Enkelte ganger tok til og med jeg og søstra mi bussen alene fra Larvik, selv om vi bare var 7-8 år, så fikk vi lov til det. Men men). Mer da. Jo, mora mi parkerte vel på parkeringsplassen der, ved bedehuset, de første gangene vi besøkte Ingeborg og Johannes i Nevlunghavn, (etter at de flytta dit, fra Sætre i Hurum). Var det lov tro? Var det privat parkering da. Eller var det offentlig parkering? En ganske lokal kar som prata med min bestefar, (en mormon eller jehovas vitne?), i 1975 eller 76, og sa han hadde fem unger, til morfaren min, husker jeg, stod på parkeringsplassen der en helg, husker jeg. Kanskje han stod der, og var litt sånn taus, siden han ikke likte parkeringa, av bobla til mora mi? Hm. Seinere mener jeg hu parkert i veien der. (Som vel var ganske smal). Og jeg tror at bestefar Johannes sjekka hvor hu parkerte bilen, for en gang fant han en tyggegummiklyse, utafor porten, som var etter meg og søstra mi og mora mi, for mora mi sa vi måtte spytte ut tyggegummien, før vi gikk inn i huset til Ingeborg og Johannes da. Men men Vi var på besøk der, søstra mi og meg, en gang, mens vi bodde hos faren vår, og før Johannes døde, (i 1985, i Spania). Og det var sommeren 1983 eller 84. Og da ble jeg sendt opp på loftet for å finne noen bøker. Etter at en stige var satt ned der for meg, av noen. Og det første jeg så, når jeg kom opp stigen, var en boks med mange russiske kamera. Så jeg glemte bøkene. Så kjørte Johannes oss til Stavern, og jeg og søstra mi fikk et kamera hver, som vi tok med til Stavern, og en fotohandler leita lenge og fant film. Jeg spurte Ingeborg, om hvor de kameraene var fra, på telefon her fra Liverpool, i 2008. (Jeg har måttet flykte til England, for jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo, i 2003. Og et jaktlag prøvde å drepe meg på min onkel Martin sin samboer sin gård, Grethe Ingebrigtsen, i Kvelde i 2005). Og Ingeborg sa at en fyrvokter hadde bodd der før dem. Og han var gal, sa Ingeborg, for han stjal blomster i andre folks hager, og gravde de ned i hagen. Noe som jeg lurte på om kunne bety at han planta stiklinger? For Ingeborg kunne kanskje være litt slem noen ganger, hvis jeg skjønte henne riktig da. Men men. Men Ingeborg sa at det var han fyrvokteren da, som bodde der før dem, som hadde lagt 5-6 brukte russiske kamera i en boks på loftet der da. Den boksen var jo det første man så der, så dem må jo ha visst om det, Ingeborg og Johannes, og kanskje lagt boksen sånn at jeg skulle finne den. For dem hadde jo bare bodd der siden 75, så de bøkene på loftet må jo ha vært fra Stokkmarknes og Holmsbu og Klokkarstua og Sætre, hvor de bodde fra 50-tallet osv. Men husker du hvem han fyrvokteren med skipperhuset med bekk i hagen og russiske kamera var? Det var stefaren min da, Arne Thormod Thomassen, som visste om det huset, og som reparerte gulvet i første etasje, før dem flytta inn. Min morfar kjøpte jo et hus, til oss, i Larvik, etter at Thomassen gikk konkurs. I Jegersborggate 16. Og hun Sol fra Oslo, som bor der nå. Hun sa at de betalte i tillegg 100.000 under bordet, når de kjøpte det av Ingeborg og Johannes. Og huset var fult av trebukk, eller noe sånt, så de måtte rive hele huset, og bygge nytt. Etter at mora mi flytta derfra. Så et lite varsko om Ingeborg og Johannes. Men du har kanskje bodd i Nevlunghavn i mange år, og veit mer hva som skjedde? Var han noe russisk spion, han fyrvokteren, i huset på andre sida av bedehuset og litt oppover i veien? Bare lurer hva som foregår. Og hvorfor jeg ikke får arven min fra Norge. (For jeg er ikke på talefot, med resten av 'bunchen', etter Ingeborg og Johannes). Mvh. Erik Ribsskog

---

Noen søker på 'tromsø illuminati plan mot erik ribsskog'. Hm

http://www.google.no/search?q=troms%C3%B8%20illuminati%20plan%20mot%20erik%20ribsskog&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a