Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

mandag 16. juli 2012

Min Bok 4 - Kapittel 53: Kjøreskolen på Frogner

Jeg tenkte det, at jeg skulle prøve å finne meg en kjøreskole, i Oslo Vest, når jeg skulle ta kjøretimer.

(Noe som jeg begynte med rundt sommeren 1995, vel).

For jeg tenkte at da sjansene store at det var en seriøs kjøreskole, som jeg havnet på.

Noe sånt, var det vel kanskje, som jeg tenkte.

Uten at jeg husker det helt nøyaktig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener at den kjøreskolen, som jeg gikk på, lå like ved Frogner kino der, i Frognerveien.

Jeg mener at eieren var en nordlending muligens, og at han første kjørelæreren min der, het Anders, (eller noe).

Men jeg husker ikke helt nøyaktig navnet på den her kjøreskolen, da.

Men den het vel noe med 'Frogner', tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg ikke husker helt nøyaktig hvor i Frognerveien, som den her kjøreskolen, holdt til, igjen.

Det var fordi, at kjørelærererne, de pleide å møte elevene, ved Majorstua T-banestasjon, (eller ved Jernbanetorget T-banestasjon).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg jobbet jo mye seinvakter, så jeg tok vel kjøretimer, før jobben ofte, på Rimi Nylænde, da.

Og jeg tok vel mye dobbelttimer, mener jeg å huske.

Jeg hadde jo også tatt en god del kjøretimer, i Drammen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), på slutten av 80-tallet.

Men det var jo i 1988 og 1989.

Så det var jo mer enn fem år før det her, da.

Så kjøreferdighetene mine var vel kanskje litt rustne, (må man vel si), så jeg måtte ta det meste om igjen, da.

Selv om jeg vel ikke behøvde å holde på så lenge, med hver kjøreferdighet.

(Jeg klarte vel bakkestart og sånn ganske greit, mener jeg å huske).

Men lukeparkering sleit jeg vel kanskje litt med, da.

Det er mulig.

Og nå kjørte jeg jo rundt i Oslo, som er en mye større by, enn Drammen.

Så det var nok litt vanskeligere å ta kjøretimer i Oslo, enn i Drammen, (må man vel si).

Men det gikk ganske greit da, syntes jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at en gang, så begynte jeg å prate med han kjørelæreren om badmintontreninga, som jeg gikk på.

Og dette var fordi at jeg hadde fått meg en blåveis, (eller blått øye, da).

Og kjørelæreren spurte meg hvordan jeg hadde klart å få det.

Og det var fordi, at Glenn Hesler han hadde tatt med seg en ung mulatt, med navn David, på badminton-treninga, en gang.

(Like før den her kjøretimen, da).

Og så spilte de to, på lag, mot meg.

Og jeg tror nå muligens, at de kanskje kan ha planlagt det, hvordan de skulle spille, for å skade meg, (eller noe).

For jeg hadde aldri sett han David, før det her, (og heller ikke seinere).

Og Glenn Hesler, han spilte badmintonballen, sånn at jeg så vidt rakk fram til den, (var det vel).

Og da stod han David klar like bak nettet og smashet badmintonballen rett i øyet på meg, da.

Og det syntes jeg at var farlig spill, da.

Jeg kunne jo ha blitt blind på det øyet sikkert, hvis han hadde truffet en centimeter til sida, (eller noe).

Så da gadd jeg ikke å spille mer, husker jeg.

Så da bare stakk jeg fra Haugerudhallen der, (husker jeg).

(Og hjem til Ungbo på Ellingsrudåsen, vel.

Med T-banen sikkert, da).

Men det er mulig at Glenn Hesler og han David fortsatte å spille, da.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig.

(Men det veit dem vel selv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var egentlig kanskje sosial og jovial på den her tida.

Og jeg hadde jo tatt med folk som Glenn Hesler, Magne Winnem og vel også halvbroren min Axel, på de her badmintontreningene, da.

Så jeg spurte kjørelæreren om han skulle bli med å spille badminton, en gang, (siden vi prata om badminton, da).

(Fordi jeg var ganske sosial på den her tida, da.

Og det var vel noe jeg hadde fra mine, (mer eller mindre tidligere), kamerater Glenn Hesler og Øystein Andersen.

For eksempel så var det vel sånn, at Øystein Andersen, han ble kjent med Bengt Rune, (fra Rasta), bare fordi at vi vanka, i biljardhallen til faren hans, like ved der jeg jobba, på OBS Triaden, noen år før det her, da).

Så han kjørelæreren, han dukka opp en lørdag da, i Haugerudhallen der.

Men da han slo et ganske langt slag.

Så måtte jeg vri det venstre kneet, (eller noe), for å nå den ballen, da.

Og plutselig så sviktet kneet, og jeg lå der i en 'haug', da.

Og da skjønte jeg jo det, at jeg nok hadde fått en alvorlig kneskade, da jeg skadet kneet, tidligere den sommeren/høsten, da jeg spilte fotball, i Frognerparken.

Så da bestemte jeg meg bare for å dra ned til Legevakta, husker jeg.

(For jeg syntes at jeg måtte finne ut hvordan skade det her var, da.

Det var jo ikke noe artig at kneet plutselig sviktet og man lå der i en haug, liksom).

Og jeg spurte de lederne der, (som het Åge osv., vel), om en av de gadd å spille litt med han kjørelæreren, da.

Siden jeg måtte ned til Legevakta, da.

Og da, så begynte vel de lederne der, i Skøyenåsen badmintonklubb, å mumle, om at jeg bare lata som at jeg hadde skada meg, eller noe, (mener jeg at jeg overhørte).

Så de lederne der var litt gretne kanskje da, av en eller annen grunn.

De var litt sure kanskje, de lederne i den klubben, da.

De informerte for eksempel vanligvis ikke om hvilken garderobe, som vi skulle bruke.

Og når jeg da skifta fra olabukse til joggebukse i Haugerudhallen der.

Så begynte de å 'surve' om det og da, at det ikke var bra, at jeg liksom stod i underbuksa der, for det var tenåringer, (eller noe), i den hallen, da.

Men hva hvis de hadde informert om hvilken garderobe vi skulle bruke?

Det gjorde de ikke.

Jeg kunne jo ikke bare gå ned i en garderobe, for da kunne jo det ha vist seg å være en damegarderobe, for eksempel.

Så de her lederne i Skøyenåsen badmintonklubb, de var litt sure og treige da, syntes jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så dro jeg ned til Legevakta, da.

Og jeg fikk time på Aker sykehus, for at de skulle se inn i kneet mitt, med et slags kamera, eller hva det kan ha vært, da.

Men da måtte jeg vel hente noen bilder selv, fra Legevakta, tror jeg.

Og ta med de opp til Aker Sykehus, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Nå har jeg prøvd å luke ut en del dårlig språk i Adeler-boken, så nå burde den snart være klar for salg igjen, (hvis den blir godkjent av CreateSpace)

adeler boken andre utgave

Noen søker på 'Bodil Ravn von Adeler'. Da er det kanskje Ravn som tuller da. Hm

ravn som tuller hm

Det er visst ikke bare meg, som City Self Storage tuller med. De driver visst og mobber noen polakker og. Det høres ikke bra ut

city self storage mobber polakker

søndag 15. juli 2012

Jeg sendte en Facebook-melding til Charlotte fra Rimi Nylænde

charlotte åman facebook

Min Bok 4 - Kapittel 52: Sommerferien 1995

Fra sommerferien 1995 så husker jeg det, at jeg befant meg alene, igjen i Frognerparken.

(For jeg tok jo lappen, på den her tida, så jeg ville ikke bruke penger, på å dra bort på ferie, da).

Selv om jeg hadde fått meg mobil, som jeg hadde med i parken, så var det ingen som kontaktet meg, husker jeg.

Så hva Axel og Glenn Hesler dreiv med den ferien, det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjeda meg såpass, (husker jeg), at jeg syntes det var morsomt, å se, om jeg klarte å finne veien, fra Frognerparken og ned til Oslo sentrum.

Og en gang så gikk jeg helt til Grønland, husker jeg, hvor jeg kjøpte Crystal Pepsi, (som jeg syntes jeg kunne drikke, selv om jeg egentlig hadde slutta å drikke cola da), på en butikk der, (muligens Kiwi).

Og en gang, så møtte jeg Hildegunn, utafor Oslo City, når jeg gikk gjennom sentrum der, da.

Hildegunn hadde på seg en Supermann-trøye, og jeg var ganske stressa på den her tida, så jeg kjente henne ikke igjen, med en gang.

Hu kalte meg 'eks-samboer', eller noe.

Og hu gikk rimelig tett i lag, med to unge tenåringsgutter, som hu vel bodde sammen med, i en Ungbo-leilighet, i sentrum, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og hu sa det, mens hu gikk forbi meg vel, (for jeg tok meg en pause, på baksiden av Oslo City der, da), at de på det kollektivet, hadde samme musikksmak.

Noe som vel var en klage på min musikksmak, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den eneste som kontaktet meg, på personsøker eller mobil, den her sommerferien.

Det var Marianne Hansen, (da låseansvarlig vel, på Rimi Nylænde), som hadde fått noe forandringer i ferieplanen sine.

Og hu spurte meg, om jeg kunne jobbe, en uke, av ferien min.

Mot at jeg istedet fikk en uke ferie seinere, den sommeren, da.

Og det sa jeg at var greit, da.

For jeg prøvde å være fleksibel, overfor arbeidsgiveren min, da.

For jeg prøvde jo å få meg en karriere, i Rimi, og når jeg først hadde blitt assisterende butikksjef, så var det jo artig å se, om jeg klarte å bli butikksjef, også.

For jeg hadde vel egentlig aldri sett for meg det, at jeg skulle jobbe innen ledelse, (eller som sjef, da), for mange ansatte.

Jeg hadde nok heller sett for meg det, at jeg skulle jobbe, som dataekspert, (eller noe).

Men jeg hadde jo hatt problemer, med depresjon, det andre året, som jeg gikk, på NHI.

Så jeg var litt redd for å havne inn i en ny depresjon, også i årene etter militæret, da.

Og Anne-Katrine Skodvin hadde jo sagt til hun assistenten, (Hilde), fra Rimi Munkelia, som slutta der for å begynne å jobbe på kontor, at det var et kjedelig yrke, sammenlignet med å jobbe i butikk.

Og det var også veldig lyst, i de butikkene, som jeg jobba i.

Og dette sammen med at jeg gjorde mye fysisk arbeid, (som å legge opp kjølevarene, osv.), samt at jeg trente mye, (badminton, tennis og fotball, osv).

Det gjorde nok at jeg ikke havnet inn i en ny depresjon da, etter militæret.

For jeg var litt redd for det, da.

For det var ikke så artig, (husker jeg), å være inne i en sånn depresjon.

Noe jeg var vinteren 1991/92 da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg hang litt i Frognerparken der, i de sommerferiene, på midten av 90-tallet.

Så pleide jeg vanligvis å ligge i sola og lese en bok.

Og det pleide også på den her tida, (ihvertfall sommeren 1994, mener jeg å huske), å ligge noen toppløse damer, som solte seg, i Frognerparken, som det gikk an å smugkikke litt på, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det hendte også, at jeg spurte folk, som spilte fotball, i Frognerparken der, om jeg kunne få være med å spille.

(For jeg regna med at det var greit, da).

Og da hendte det ganske ofte at jeg fikk være med å spille, da.

Men etter at jeg kom tilbake, fra den jobb-byttinga, med Marianne Hansen, (var det vel).

Så ble jeg med noen folk, å spille der, da.

Og da var bakken så hard der, husker jeg.

At da jeg en gang tok et sånt 'sjiraff-spark', som den Romerike-gjengen, som Glenn Hesler pleide å dra meg med, for å spille fotball med, pleide å kalle det.

(Et spark som jeg vel hadde fra oppstillingsplassen, på Terningmoen, vel).

Så røyk korsbåndet mitt, i det venstre kneet, mens jeg spilte, da.

(Fant jeg ut seinere, at det var som hadde skjedd).

Så jeg så at kneskåla liksom hoppa noen centimeter ut, og så hoppa tilbake, da.

Og jeg måtte sette meg ned, (ved siden av fotballbanen), i en halvtime, eller noe, da.

Og fikk vel en ispose, (av noen), til å ha på kneet.

Før jeg hinket meg bort til hovedinngangen, til Frognerparken der, da.

Og så tok en taxi hjem, til Ungbo, på Ellingsrudåsen, da.

Og da hadde jeg jo ferie, så det er mulig at jeg såvidt klarte å jobbe, når den ferieuka var ferdig.

Og en annen gang, (før det her vel), så vrikka jeg forresten også ankelen min, (var det vel), da jeg spilte fotball.

Og den kneskaden, den slo jeg opp en del ganger, så det hendte ofte at jeg haltet, på vei til jobben, på Rimi Nylænde da, husker jeg, de årene, som jeg bodde, på Ungbo.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg sjekka på Facebook nå, og fant ut det, at hu som jeg har kalt for Marianne Hansen, (hun lederen i Rimi).

Hun heter egentlig Marianne Eidsem Hassel, så jeg på Facebook nå.

Så jeg har bomma litt på navnet hennes, da.

Hu er jo en rimelig lav dame, (som ligner litt på Jenny Skavlan i ansiktet kanskje, på en god dag), og hu begynte jo i Rimi, et par år etter meg vel, så hvis det var sånn, at jeg hadde en lillesøster, i Rimi, så må man kanskje si at det var henne, da.

(Siden hu liksom gikk litt i mine fotspor, i Rimi, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og hu Charlotte, som også jobba på Rimi Nylænde, på den her tida.

(Og som seinere også ble leder i Rimi).

Hu heter visst Charlotte Åman, virker det som, fra Facebook.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sendte en ny e-post til Norsk Idrettshjelp





Gmail - Arbeidsbekreftelse











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Arbeidsbekreftelse












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Sun, Jul 15, 2012 at 12:28 PM




To:
post idrettshjelp <post@idrettshjelp.no>






Hei,

ok, det her var mens dere holdt til i Dronningens gate.

Jeg husker ikke akkurat hva sjefene het heller, men den ene av sjefene pleide å gå med Dr. Martens sko, husker jeg at det ble kommentert om.


Og han som var eier da bodde vel opp mot Bygdøy Alle der, mener jeg å huske, fra da lønningene var forsinket og jeg lurte på om det var noe lureri med det.

Men så dukka lønninga opp likevel.


Men jeg kan høre med skattemyndighetene eventuelt, for de har vel arkiver lengre tilbake.

Det var det samme med Rimi, hvor jeg jobbet som butikksjef mm., de klarte heller ikke å finne noe papirer nå.


Takk for svar ihvertfall.

Mvh.

Erik Ribsskog


2012/7/15 post idrettshjelp <post@idrettshjelp.no>



Beklager men det finnes ikke noe arkiv hos oss fra den tiden.



mvh Are Skeid





-----Opprinnelig melding-----

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: fr 13.07.2012 22:42

Til: post idrettshjelp

Emne: Arbeidsbekreftelse





Hei,



jeg jobba for dere som ekstrahjelp, fra cirka april 1995 til cirka juli

1995.



Jeg fører noen ganger denne jobben opp på den mest detaljerte CV-en min, så

jeg lurte på om det var mulig å få en arbeidsbekreftelse/attest, for denne

jobben.



På forhånd takk for eventuell hjelp!



Mvh.



Erik Ribsskog














Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter