Høyre har alltid tidligere, vært for interkommunalt samarbeid, (sånn som jeg husker det). Og at det skal styrke lokaldemokratiet, å heller legge ned kommunen, (istedet for å la den samarbeide, med nabo-kommunene), det blir som noe vås, (vil jeg si)

http://www.dagbladet.no/2016/05/28/nyheter/innenriks/kommunereformen/44340332/

Mer nettmobbing. (Dette har ikke jeg skrevet)

http://lagertha.blogg.no/1464012209_stakkars_nav_ansatte_.html

PS.

Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

I den kaotiske situasjonen, som råder, i landet vårt nå, (hvor enkeltpersoner, som meg, blir 'tulla' med overalt, uten å noengang, få sine rettigheter), så synes jeg, at det virker, som en dårlig ide, å avgi, mer suverenitet, til EU/EØS. Jeg mener, at vi heller først, burde prøve, å finne ut, hvem det er, som liksom tuller, (er det tyskerne/EU, eller er det nordmenna, liksom). Hm

http://www.dagbladet.no/2016/05/27/nyheter/okonomisk_politikk/politiske_partier/eu/politikk/44357349/

Min svoger, (må man vel kalle han, siden at min søster Pia, er så begeistret for han), Leif Arne Pedersen, er en samfunnsengasjert kar

https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

Min Bok 10 - Kapittel 2

Den første uka, som jeg bodde, i Mandeville Street.

Så bodde det også, to afrikanske tenåringsjenter der, (husker jeg).

Dette var Melissa sin kusine, (fra London vel), og hennes venninne, (husker jeg).

Og da jeg gikk ned, i det kombinerte kjøkken/stue-rommet, for å lage meg noe mat, (for eksempel), så hang disse tenåringsjentene, (som var i 16/17-års-alderen muligens), i stue-delen, av dette rommet, da.

Mens hu Melissa, var på rommet sitt, (muligens med en kavaler), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Melissa, absolutt ville, på kino, med meg, (den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

Og da tok vi en drosje, (som jeg betalte vel), til en kino, i London Road, (var det vel), og så filmen: 'Forty year old virgin', (som Melissa ville se), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt disse afrikanske tenåringsjentene, som besøkte, hu Melissa.

Så forklarte Melissa meg, en gang, hvem av dem, som var hennes kusine, (husker jeg).

Og det var 'faktisk', (sa Melissa på engelsk), ikke hu fest-glade, som var kusina hennes.

Men det var hu av dem, som så ut som, at hu var med, i rap-gruppa Kiss Amc, (som er kjent for sangen: 'A bit of U2', fra slutten av 80-tallet), som var kusina hennes, (forklarte hu).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Melissa, en gang, dro meg med, i en drosje, til Liverpool sentrum, (var det vel).

Og da var det sånn, at hu festglade venninna, til Melissa sin London-kusine, satt i mellom Melissa og meg, i baksetet, (i London-drosjen), mens hu liksom sklei, fram og tilbake, (mellom Melissa og meg), når sjåføren svingte, da.

Og da, så var det sånn, at Melissa plutselig ikke, ville dra ut, (på byen), likevel.

(Noe sånt).

Og så tok vi bare, den samme drosjen, (var det vel), hjem igjen, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Hu London-kusina, til Melissa M'Betsa, minner meg om, hu med briller, i denne musikk-videoen, (for hu London-kusina, så liksom litt sånn kjedelig/lesbe-aktig ut da, i forhold til venninna, (og Melissa), som så mer dame-aktige/vestlige ut, (eller noe i den duren)):

Min Bok 10 - Kapittel 1

De første dagene, i Mandeville Street, så hadde jeg ikke nøklene, til huset, (og rommet mitt), husker jeg.

Så da jeg skulle, på jobb, (en søndag, var det vel), så kom jeg meg ikke ut, av huset, (husker jeg).

Så jeg hoppet da, over en mur, (som markerte grensen, til hagen).

Og da havnet jeg, nede i en smal gang, (omgitt av murvegger), som lå, mellom en rekke eiendommer, (som var cirka like store), husker jeg.

Og i den gangen, så stod det, et gammelt kjøleskap, (husker jeg).

Og for å komme ut, av den gangen.

Så måtte jeg dytte, det kjøleskapet, bort til der, hvor den låste døra/porten var.

Og så måtte jeg klatre opp, på kjøleskapet.

Og så hoppe ned, på gaten utafor, (husker jeg).

Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk sparken, (på Arvato), for å ha kommet for seint, en av de første dagene der, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Seinere, så forklarte Taru, (i en annen sammenheng vel), at hu ligget, og sovet, i TV-stua, (i første etasje).

Men jeg trodde, at det var, en ung mann, som lå der.

(Noe sånt).

Og jeg hadde ikke ønsket, å vekke noen, heller.

Så det ble litt krøll, de første dagene, som jeg bodde, i Mandeville Street, da.

Siden at hu Taru, bodde der, et par dager, etter at jeg, flytta inn.

(Før hu selv flytta, til Irland, (og jeg fikk nøklene hennes/mine), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Ica, Gulskogen/Drammen og Arvato), en gang, (den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel), var med Taru og meg, til bofelleskapet vårt.

(Etter jobben, på Arvato).

Og da, så drakk Taru og Margrethe Augestad vin, i et kombinert stue/kjøkken-rom, (i første etasje), husker jeg.

(De ba meg, om å åpne vinflaska.

Og det klarte jeg ikke, så bra.

For korken havna oppi flaska, da.

For jeg drikker ikke så ofte vin, (må jeg innrømme)).

Og da, så var det sånn.

At etter, at Margrethe Augestad, gikk hjem.

Så fortsatte Taru og jeg, å drikke, (litt utover kvelden).

Og da, så var det sånn, at hu Taru, (av en eller annen grunn), viste meg, en hvit blondetruse, (var det vel), som hu hadde hengende til tørk, på et tørkstativ, (i første etasje der).

(Og det er mulig, at hu Taru, holdt den blondetrusa, liksom foran buksa si, (av en eller annen grunn) da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Taru, hadde bodd i Sunderland, (som meg), husker jeg.

Men hvem av oss, som flyttet først, til Sunderland.

Det husker jeg ikke nå.

Men jeg tror det var sånn, at hu flytta dit, etter meg, (hvis jeg forstod det riktig).

Og hva hu dreiv med, i Sunderland, det var vel ikke helt klart.

Men jeg tror ikke, at hu studerte, (ved University of Sunderland), som meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Taru, dreiv og fordelte maten, som hu hadde, i skapene sine.

(Den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel).

Eller, Taru viste meg, hvilket skap, som var mitt, (på kjøkkenet, i Mandeville Street), var det vel.

(Noe sånt).

Og da, så sa hu Taru til meg, (av en eller annen grunn).

At hvis man spiste: 'Baked beans', (altså tomatbønner), som hu hadde stående, (noen bokser av), i skapet sitt, og toast.

Så fikk man i seg, alt man trengte, av vitaminer osv., (mente Taru).

(Noe sånt).

Men hvorfor hu fortalte meg dette, det veit jeg ikke.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at under et møte, (i første etasje), i Mandeville Street.

Så fortalte hu Taru, (mens husverten var der), at hu kom til å skaffe seg, et nytt telefon-nummer, (etter at hu hadde flytta, til Irland).

Men det nummeret, kom hu ikke, til å gi, til noen av oss andre, (som var på møtet), sa hu.

Så hu Taru, ønsket visst ikke, å ha noe mer kontakt, med sine 'house-mates' Melissa M'Betsa og Steven Norris, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Taru, skulle ta fly, til Irland.

Og derfor, så fikk hu ikke med seg, sin PC, (når hu skulle flytte).

Så den PC-en, kom hu bare, til å ha stående, på mitt rom, (sa hu).

Og så ville hu seinere, reise tilbake, (eller noe sånt), og hente PC-en, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det som skjedde, var at etter at jeg hadde bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder.

Så sa Melissa M'Betsa til meg, at hu, hadde kjøpt PC-en, til Taru.

Og hu ville da, at jeg skulle hjelpe henne, med å bære, den PC-en, ned til rommet hennes.

(Noe jeg gjorde).

Og så kjøpte jeg meg, en laptop, (på PC World, i Aintree), på nyttårsaften, i 2005.

Og noen måneder etter det, så fikk jeg en e-post, (på min jobb-e-post-adresse, (hos Arvato), vel).

Og da, så skrev hu Taru, at hu ville hente, PC-en sin.

Men da hadde hu solgt den, til Melissa, trodde jeg.

Og det stod bare Taru sitt jobb-telefonnummer, i e-posten.

Og det var litt komplisert.

For det var et kundeservice-telefonnummer.

Så jeg regnet med, at jeg ikke kunne ringe det.

(For da hadde jeg vel bare, kommet til, et call-senter.

Og da kunne hu Taru, ha mista jobben, hvis jeg begynte, å spørre, etter henne, forestilte jeg meg).

Så jeg ringte da Margrethe Augestad.

(Som på denne tida bodde, i Manchester, vel.

Noe sånt).

Og jeg anmeldte også Melissa, til politiet.

(For jeg var ganske ofte, hos politiet, på den her tida.

Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', i Norge.

Noe jeg ringte Kripos om, flere ganger.

Men uten at jeg fikk mine rettigheter, (fra de da), for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Taru og Steven har fortsatt kontakt:

Min Bok 9 - Kapittel 20: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås IX

Like ved International Inn, så lå det, et universitet, som het John Moore, (husker jeg).

Og der, så hadde de benker osv., som jeg noen gang satt i, og ringte, til Norge, (husker jeg).

(Jeg ringte blant annet den britiske ambassaden i Oslo, (og spurte om noe), husker jeg.

Og jeg ringte også Nordea, blant annet).

Og det var vel antagelig, fordi at jeg hadde studert, ved University of Sunderland, ikke så lenge før, at jeg følte meg litt hjemme, utafor dette universitetet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så syntes jeg, at det ble vanskelig, å liksom, få være i fred, (uten å ha masse folk rundt meg), når jeg skulle ringe, (fra utafor John Moores University), da.

(Noe sånt).

Og derfor, så gikk jeg litt rundt, i området, og fant etterhvert, en plen, (utafor et boligkompleks), hvor det var mulig, å få være litt, i fred, da.

(Dette var, ikke så langt unna, et annet universitet, som het University of Liverpool.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at en kveld, som jeg ønsket, å få være litt i fred, (fra de andre, på hostellet).

(Noe sånt).

Så gikk jeg bort, til den plenen, da.

Og da var det sånn, at når jeg skulle gå tilbake igjen, til hostellet.

Så møtte jeg, ei britisk 'gate-tøse', som spurte, om jeg skulle ha, noe morsomt, da.

(Noe sånt).

Og jeg pleide å drikke øl, mens jeg satt, i lounge-en, (og så på TV), på det hostellet.

Så jeg var kanskje litt full da, og gikk med, på dette tilbudet.

Og da klagde hu hora, på at hu fikk et kjønnshår, i munnen, (husker jeg).

Og det var fordi, at jeg kun hadde, de klærna, som jeg rømte fra Løvås i, (stort sett), da.

Eller, jeg kjøpte vel noen nye klær, (mens jeg fortsatt hadde, en god del penger).

Og jeg dusja også, hver morgen.

Men jeg fikk ikke vaska klær, så ofte, mens jeg bodde, på dette herberget.

Men etter denne episoden, (med hu gate-hora), så fant jeg, (ved å søke på nettet, fra hostellet sin internett-kafe), et myntvaskeri, (som lå, ikke så langt unna hostellet), hvor jeg fikk vasket tøy, (ihvertfall en gang), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også, at jeg satt utafor John Moores, og lurte på, om jeg skulle flytte, til Mandeville Street, (eller ikke).

Og da hadde jeg vært, i Walton, og sett på rommet, til hu Taru Ojala, (fra Arvato), som skulle flytte, til Irland.

(Mens hu Taru, jobbet seinvakt, muligens.

Noe sånt).

Og den som åpna døra, (i Mandeville Street), var Melissa M'Betsa, (fra Zimbawe Rhodesia).

Og hu hadde ligget og sovet vel, (i sitt rom, i første etasje).

Og hu åpna døra, kun iført, en slags babydoll-kjole, vel.

(Noe sånt).

Og hu hadde en spyflekk, (eller noe i den duren), på kjolen sin da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Og det lå også, mye rot/skrot, i trappa, opp mot rommet til Taru, (og de andre rommene, i andre etasje), husker jeg.

Så jeg var ikke helt sikker på, om jeg virkelig ønsket, å flytte, til Mandeville Street, da.

(Selv om det hadde vært, min norske kollega Marianne Høksaas, (på Arvato), som hadde anbefalt meg, (å flytte dit), må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Over gaten, fra John Moores University.

Så lå det, et utested, som hadde en logo, som lignet, på Munch sitt maleri 'Skrik', (husker jeg).

Og fra noen ungdommer, som var der, så mener jeg, at jeg overhørte, at de snakket, (om meg), og sa, at det bodde en australier der, (i Mandeville Street-bofellesskapet), og likevel, så ville jeg ikke flytte dit.

(Noe sånt).

Og jeg hadde også, ganske nylig, måttet tilbringe, en hel natt, utendørs.

(Og dette var etter, at jeg begynte å få, litt mindre penger.

Så da hadde jeg ikke gått, på nattklubb, for å holde varmen, liksom.

Men jeg måtte istedet, finne meg noen soveplasser, under noen busker og sånn, husker jeg.

Og da var det en ungdomsgjeng, som liksom 'svermet' rundt meg, husker jeg.

Og fra de, så mener jeg at jeg overhørte, at de eneste som ville ha meg, var de, og de brydde seg ikke, om jeg var levende eller død.

Noe sånt).

Så jeg var litt lei av, å ikke ha noe sted, å bo, liksom.

Så til slutt, så bestemte jeg meg, for å slå til, på dette tilbudet, (om å bo, i Mandeville Street), da.

(Og så hadde jeg et møte, med husverten, (og kona hans vel), i første etasje, i Mandeville Street, da.

Og Taru hadde trodd, at jeg da bare, kunne ta over, hennes kontrakt.

Men husverten godtok ikke dette, så jeg måtte skrive ny kontrakt, (med ny minimumstid da), husker jeg.

Men husleien der, (og depositumet), var bare, på cirka 200 pund, i måneden.

(Noe sånt).

Så det var ikke så utrolig dyrt, å bo der da, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu australske, på hostellet, som ligna, på hu fra Mars, i Futurama.

Hu stod en kveld, (muligens en lørdagskveld), på hostellet, og sa: 'Good night', (til meg, må man vel si), flere ganger.

(Noe sånt).

Og jeg skjønte ikke, hva hu mente.

Men da sa, en ung mann, (som muligens var amerikansk vel), som også satt, i lounge-en der, (på engelsk), at hvis jeg ikke ville ligge med henne, (eller noe i den duren), så ville han det.

(Noe sånt).

Og så stakk de to avgårde, (et eller annen sted), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det var ei afrikansk dame, som begynte å sove, i lounge-en, (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Så etterhvert, så ble det ikke, noe særlig artig, å bo, på dette hostellet da, (husker jeg).

Så derfor, så gikk jeg en gang heller, ned til sentrum.

(Istedet for å henge, sammen med han unge iren osv., da).

Og da, så hadde det nettopp vært om, i nyhetene, at Wayne Rooney, hadde kjøpt sex, av ei bestemor, i en kattedrakt.

(Noe sånt).

Så da tulla jeg litt, med han unge iren, (og de andre, som stod, utafor hostellet), da.

Og sa, (til dem), at jeg skulle prøve, å finne, hu bestemora til Rooney, (når de lurte på, hvor jeg skulle), da.

(Noe sånt).

Og da endte det med, at jeg gikk ned, til ved kaia der, (hvor Arvato holdt til), mens jeg sang, på gamle Beatles-sanger, (husker jeg).

(Selv om dette, vel var før, at jeg hadde hørt, om Arvato).

Så jeg ble kanskje litt rar, av å bo, på sovesal, (uten så mye privatliv), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg gikk, fra hostellet, og ned, til sentrum, (gjennom Hardman Street).

Så stod det, tre unge damer, utafor utestedet Hannahs, (hvor jeg hadde vært, sammen med han unge Iren og Margo), husker jeg.

Og jeg kom da, litt i snakk, med disse unge damene.

(For det var vel lørdagskveld.

Og jeg hadde vel drukket, noen halvlitere, da.

Noe sånt).

Og det viste seg, at disse unge damene, var bardamer, på Hannahs.

Og de stod der, i lag, med en mann, (som det vel kom fram om, at var homo).

(Noe sånt).

Og han spurte meg, om jeg ville ha, noe pizza, (som han hadde, i en papp-eske).

(Noe sånt).

Men det ville jeg ikke ha.

(For jeg var ikke vant med, at folk, spurte meg om sånt, da).

Og det endte med, at det dukket opp, en bil der.

Og så dro disse bardamene avgårde, da.

For de skulle visst, på en slags fest, (eller nachspiel), sammen med noen fotballspillere, (eller fotball-stjerner), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.