Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

søndag 10. februar 2019

Mer fra Norge

På onsdag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat og drive med noe slektsforskning osv., på Nasjonalbiblioteket.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Mega Bekkestua har fortsatt ikke bytta sine fillete flagg:


PS 2.

Siden at Nordea og Rema har begynt med hyper-inflasjon, på sine priser.

Så har jeg gått over til reisepenger, denne måneden.

(Det er første gang jeg tester det).

Og det har jeg tenkt litt på.

I 'gamle dager', så fikk man en papirbillett.

Så hvis det bare var fem minutter igjen, på den gamle billetten.

Så kunne man kjøpe en ny billett, (og kaste den gamle).

Men nytt reisekort koster 50 kroner.

Så å kaste reisekortet, det er ingen aktuell løsning, (må man vel si).

Så hva gjør man da, når det er fem minutter igjen, til at billetten ens går ut, (på reisekortet).

Jo, man må vel henge, rundt 'Beep-maskinen', (eller hva den maskinen heter).

(For å kjøpe/aktivere en ny billett.

Siden at t-banen går om kanskje ti minutter, (fra plattformen, noen titalls meter unna).

Og da vil den første billetten være utgått.

For å si det sånn).

Og er det virkelig vente-område rundt 'Beep-maskinen'?

Nei.

Det er venteområde nede på plattformen.

Man har nok ikke bygget med tanke på, at folk skal henge, rundt 'Beep-maskinen'.

Så at tidspunktet er når man går på t-banen.

Sånn kunne man ha det før, når man stemplet et kort, inne på t-banen.

Men nå må tidspunktet når man passerer 'Beep-maskinen', være det som gjelder, (mener jeg).

(Og ikke når man går på toget/t-banen).

For å stå der og henge, (ved 'Beep-maskinen'), det går ikke an, (må man vel si).

Så derfor behøver man ikke tenke på når t-banen går.

Men man istedet tenke på når man passerer 'Beep-maskinen'.

(Vil jeg si).

Noe som selvfølgelig, kan være et aktuelt tema, hvis det er billett-kontroll, (på t-banen), for eksempel.

Så sånt burde egentlig vært klart, (fra Ruter/NSB/EnTur), vil jeg si.

For det er også aktuelt med overgang.

(Har jeg lært om, av Laila Johansen og de, (på Skøyen), var det vel muligens).

For det er fri overgang, innen en time.

Og hvis man da regner tidspunktet man går på t-banen.

Så kan en time ha blitt passert, (hvis man bytter t-bane/buss, i sentrum).

(Hvis man har vært innom butikken, for eksempel).

Men hvis man regner tidspunktet man går inn på stasjonen.

Så kan det være, at man likevel, ikke har brukt, mer enn en time.

Og som jeg har forklart ovenfor, så kan man nesten ikke stå og lage propp, (og henge), ved 'Beep-maskinen'.

Så det må vel være 'Beep-tidspunktet', som gjelder.

Men prøv å forklare noe sånt, til noen fremmedkulturelle 'adrenalin-kontrollører'.

Det er kanskje ikke det enkleste i verden.

Selv om jeg har pleid å ha månedskort.

Så jeg har ikke hatt, noen langvarige diskusjoner, med utenlandske kontrollører.

(For å si det sånn).

Selv om jeg har sett, at det finnes, en del av de, (som gjerne opererer i grupper).

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:


PS 4.

Man kunne kanskje ha sagt, at 'Beep-maskinen' skulle ha stått, der man tidligere stemplet, (noe som var da man gikk på t-banen/toget vel).

Hm.

Det er mulig at man stemplet på toget.

Og at man stemplet før plattformen, på t-banen.

(Noe sånt).

Og det er også mulig, at man kan kjøpe billett, (fra automatene), uten å ha reisekort.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg tenkte, at jeg skulle kjøpe meg, en baguette og en flaske cola, (på Kiwi).

Og så ete det, i kantina, som har trapp/inngang fra Nasjonalbiblioteket.

Men det er litt 'russisk'.

For det henger plakat i den kantina, om at medbragt mat, ikke er ønsket, mellom da og da.

(Og kantine/Sodexo-baguettene er dobbelt så dyre som Kiwi-baguettene, vel.

Så hvis man prøver å være økonomisk.

Så er det ikke lett).

Og jeg huska ikke akkurat når, som det ikke er lov, å spise Kiwi-baguetter, i Nasjonalbiblioteket-kantina.

Så jeg gikk ikke innom butikken på vei til Nasjonalbiblioteket.

Men jeg satt der i et par timer, (foran en PC).

Og så skulle jeg se på en plakat, om når det var lov å spise Kiwi-baguetter.

(Og så hadde jeg muligens dratt på Kiwi, og handla.

Og så gått tilbake til kantina.

En gåtur på hundre meter kanskje.

Noe sånt).

Men de dreiv og bygde der.

Og det er også sånn, at Nasjonalbiblioteket har fått en cafe, (som heter 'Å' vel), i andre etasje.

Men det blir også 'russisk'.

For man må låse inn jakka osv., i et garderobeskap, for å gå opp i andre etasje.

(Ihvertfall var det sånn, høsten 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England).

Husker jeg).

Og hva koster en baguette, på 'Å', liksom.

Nei, det er nok kjempedyrt, (hvis jeg skulle tippe).

Så det endte med, at jeg bare kjøpte en sjokolade, (og en brus), på Kiwi.

(Hvor jeg skulle uansett, liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:


PS 7.

Enda mer om dette:


PS 8.

Og enda mer om dette:


PS 9.

Jeg liker ikke sånn kaldt:


PS 10.

Pallene er glatte, på Kiwi Solli Plass:


PS 11.

Kundene før meg, (et russisk par, kunne det virke som), klarte ikke å pante flaska si, (selv om de brukte lang tid), så her er det snakk om dårlig patent, fra Tomra, (må man vel si):


PS 12.

Patenten 'i våre dager', er vel sånn, at strekkoden må være hel, for at man skal få pant.

Men kan kundene noe for, om strek-koden er utydelig?

Da må det være sånn, at man kan få butikk-folka, til å lage en ekstra pantelapp, (for kronglete flasker), må man vel si.

Se på vrakpanten på bil.

Hvis vindusviskeren ikke virker perfekt.

Så får man ikke vrakpanten.

Nei, sånn er det ikke.

Og hvis man går tilbake i tid.

Så leste ikke panteautomaten strekkoden.

Men den brukte en slags sensor, for å lese flasken.

Og dette var muligens før noen hadde hørt om strekkode, til og med.

(Og før det igjen.

Så var det butikkfolk, som telte tomflaskene, og man fikk noen mynter tilbake, (hvis man ikke skulle ha noen varer).

Og de brydde seg ikke noe om strekkoden på flasken.

Det var ikke sånn, at de fin-gransket strekkoden.

For å si det sånn.

De bare telte flaskene.

Og da burde det nye systemet også være sånn.

Må man vel si.

Men det er det kanskje.

For det er visst mulig, å pante tomflasker, på kiosker/bensinstasjoner, osv.

De ser da bare på pantemerket.

Så problemet var kanskje, at russerne, ikke gadd å mase, på butikkfolka, om sin flaske.

Noe sånt).

Så her snyter systemet kundene, på en daglig basis, (må man vel si).

Så dette er et slags 'skrot-system', (fra Tomra/myndighetene), må man vel si.

(Noe sånt).

Her må folk få pant for flaskene sine, (må man vel si).

Og pante-systemet gir muligens rom for det.

Butikkene kan vel ikke nekte, å ta imot flasker.

Men flaskeautomatene er nå så vanskelige.

At de nekter å ta imot flasken, hvis det er en slunk i den.

Så panteautomatene har blitt mer vrange.

Og folk har kanskje fått litt bakoversveis, av de.

Og derfor så står de kanskje ikke, så på krava, når det gjelder panten sin lenger.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:


PS 14.

Denne butikken, har også, en del varer, som andre Kiwi-butikker ikke selger.

(De selger de på basar-vis.

Må man vel si).

Og da blir det som, at man ikke er lojale, til Kiwi-konseptet, (må man vel si).

For Kiwi-butikkene er vel ment å ha det samme sortimentet.

For hvis de har noen billige varer, i en Kiwi-butikk.

Så vil vel folk regne med, at de også har det, i andre Kiwi-butikker.

(Må man vel si).

Og så sliter de seg kanskje ut, (i Kiwi-butikken borti gata, (i Bygdøy Alle for eksempel)), mens de prøver, å finne, de samme varene.

(Noe sånt).

Ellers så tror de kanskje at de har vært hos en annen kjede.

(Selv om man vel da muligens må til Mars, (eller noe lignende).

For å finne, noen andre butikker, som ligner, (når det gjelder farge-bruk, osv.)

For å tulle litt, men likevel).

Og man kan også se, på bildet ovenfor, at de har tatt inn veldig mye avocado og amerikanske søt-poteter, (var det vel).

Og så lurer de på hvorfor de får mye matsvinn.

Det er jo gale-matias, (må man vel si).

Selv om de riktignok ikke, har avocado, i de nederste eskene.

Men kundene kan se, at det er falske bunner/tomme esker.

Noe som ser 'jukse-aktig' ut, (må man vel si).

Jeg husker at jeg så en kirke, i Weymouth en gang, (da jeg satt på bussen sammen med Kenneth Sevland).

(Da jeg var på språkreise der, sommeren 1986.

Må det vel ha vært).

Og den kirken, hadde en fasade, som det ikke var noe bak, (til en stor del).

(Noe man så, når bussen, kjørte rundt et hjørne.

Var det vel).

Så bygget blåste seg opp, liksom.

Og da sa jeg vel noen negative gloser, om dette 'jukse-bygget', til Kenneth Sevland.

(Mener jeg å huske).

Og det kan det vel hende, at noen Hvermansen-kunder også sier.

Når det ser denne 'amatør-aktige' eksponeringen.

(Må man vel kalle den).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Siden at man ser de tomme eskene under avocadoene.

Så vil kanskje folk tenke negativt, om denne eksponeringen.

Og de tomme eskene, fører til, at varene, kommer 5-10 centimeter, nærmere 'ideal-salgshøyden', (som er skulderhøyde, (ihverfall hvis det er snakk om en hylle)).

Men da er det kanskje bedre, å fjerne de tomme eskene, fra eksponeringen.

Så ser ikke eksponeringen så falsk/simpel ut.

Selv om jeg må si, at det er, en tulle-eksponering.

Hvis de tar inn så mye avocado, (som forbindes med Israel vel), så er det noe politisk, (fra russerne for eksempel), må man vel si.

(Spesielt ved siden av de amerikanske søtpotetene.

For å si det sånn).

I Rimi så var avocado, en gang et tema, da jeg jobba som butikksjef, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

(På et butikksjef-møte).

En butikksjef-dame spurte, om hva man skulle si, hvis kundene lurte på, om avocadoene var fra Israel.

'Jeg sier alltid at de er fra Kypros', svarte en annen butikksjef-dame.

Så avocado er en slags 'politisk ladet' vare, (som forbindes med Israel), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Det kan også være, at det er en lov/regel, (eller en intern Kiwi-regel), som sier.

At man ikke kan ha frukt, rett oppå en pall.

Men at man må ha en tom eske, (eller et display), under.

Fordi at det er fare for kryss-forurensing, (som Rimi kalte det).

Siden at pallene også brukes til andre varer enn frukt.

Men nå som vi har disse 'bakterie-diskene', (hvor alle kjølevarer blandes, uansett hva det er vel).

Så virker vel det veldig firkanta.

Men det var vel sånn, at frukt og kjøtt, ikke skulle deles, med samme kniv, osv.

For da var det fare for kryss-forurensing.

Og det er mulig, at butikkene ikke har frukt, i 'bakterie-diskene' sine.

Hm.

De har vel bare dato-varer, (når jeg tenker på det).

(Noe sånt).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Jordbær-selgere, (langs veikanten), har kanskje, sånne eksponeringer, med tomme esker under, nå og da.

Men i butikker, så har man jo tilgang, til et lager, (med en papp-presse).

Men det ser kanskje litt ut som, at noen helt fremmede, har gått inn i butikken, og stabla opp noen kasser med frukt.

Og så har de ikke hatt noe sted å gjøre av tomkassene.

Så de har bare satt de underst.

Som om de var noen jordbær-selgere, (langs en landevei), eller noe lignende.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

I Rimi så brukte vi ikke sånne tre-kasser, som på bildet ovenfor.

Men jeg har jobba med emballasje, (for Packaging Europe, (fra 2007 til 2008)).

Og de kasse-pallene, (eller hva man skal kalle det), har vel samme mål, som europaller.

Så man får nok kjøpt de, på noen av de stedene, hvor man kjøper paller.

Så de er ikke så skreddersydd, for Kiwi, (vil jeg si).

Rimi brukte kasse-skjørt, (med Rimi-logo på), som man kunne sette aktiviteter på.

Og røde palleskjørt, (som man satt på 1-3 vanlige europaller vel, og de kunne man gjerne ha fler av i høyden).

Og sånne grønne gittere, som man ser øverst, på noen av kassene.

Det er vel kanskje ikke så selgende.

Jeg flytta en grå sjokkselger, (i metall), som Rimi hadde smågodt i, fra frukt-avdelinga, på Rimi Langhus, da jeg jobba som butikksjef der, (fra 2001 til 2002).

Og så satt jeg sjokkselgere/display, (i papp), fra Norgesfrukt, der hvor smågodtet hadde stått.

(Noen sjokkselgere, som jeg hadde brukt, nokså flittig, (i nærheten av frukt-disken), på Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000).

Etter at vi flytta frukta til ved inngangen.

Et prosjekt jeg arvet/tok over der.

For å si det sånn).

Og da jeg begynte, som låseansvarlig der, (ved siden av studier), i 2003.

Så hadde noen bygget, en flott tre-disk, der hvor jeg hadde hatt sjokk-selgere.

Så disse uprofilerte grønne kassene, (på bildet i PS 13).

Med jern-beslag, (heter det vel), og gitter.

Det gir kanskje et litt røft/'kinky' preg, (må man vel si).

Så Kiwi har vel, på mange måter, ikke tatt igjen Rimi enda, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Mer om at denne butikken har 'snodige' varer, (som de andre Kiwi-butikkene vel ikke har):


PS 20.

Jeg gikk inn på Nasjonalteateret stasjon, (inngangen ved den tidligere amerikanske ambassaden), for å drikke litt av den nevnte brusen, (var det vel), og der hadde NSB reklame/profilering, fra mange tiår tilbake, (kunne det virke som):


PS 21.

Før jeg flytta til England, i 2004.

Så så man aldri rasfare-skilt, (i Oslo).

(Ihvertfall ikke skreddersydde rasfare-skilt.

Vil jeg si).

Men nå ser man mange sånne skilt, hver vinter.

Men er det ikke sånn, at gårdeierne, har plikt til, å fjerne farlige istapper, osv.

Er disse rasfare-skiltene, en unnskyldning, (for gårdeierne), for å ikke fjerne istapper, (lurer jeg).

For hva skal man egentlig gjøre, når man ser disse skiltene?

Skal man gå over på motsatt side av gata?

Ifjor vinter, (var det vel), så var det kjempemange av disse skiltene, (på Grunerløkka), mener jeg å huske.

Man våkner ikke av de, når det er så mange av de, (må man vel si).

Så man må vel nesten si, at sånne skilt, er noe tull.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Her er mer om dette:


PS 23.

Jeg dro til Rema Sporveisgata.

For den butikken, har vært stengt, på grunn av oppussing.

Og jeg lurte litt på, hvordan denne butikken hadde blitt.

Og det første jeg la merke til, var at hjul-handlekurvene, hadde forsvunnet.

(De har ikke pleid å ha handlevogner, i denne butikken.

Det er vel for trangt mellom hyllene).

Kun 'vanlige' handlekurver hadde de nå.

Så dette er nå en butikk, for folk, som handler, hver dag.

(Må man vel si).

Selv om andre Rema-butikker har handlevogner, (og det som er).

Så her blir det noe lignende av, at Kiwi Solli Plass, har varer, (som de godteposene i PS 19), som andre Kiwi-butikker ikke har.

(Må man vel si).

For her er det ikke likt, i alle Rema-butikkene.

Så folk som skal gjøre helge-handel osv., (for en hel familie), får muligens ødelagt helga, siden at de også må handle, på lørdagen, (istedet for å koble av), for å si det sånn.

Så man jo blir jo litt skuffet, (over butikker som Rema Sporveisgata), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Her er mer om dette:


PS 25.

Hvis man ser på han butikksjefen/franchise-tageren, på bildet ovenfor.

Så kan man kanskje si at det er dårlig barbering.

Hvis jeg hadde hatt sånn skjegg, da jeg avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, (jeg var juli 1992-kontingent).

Så hadde jeg ikke fått lov til, å gått ut av leieren, før jeg hadde fått helskjegg.

Man skulle enten være velbarbert eller ha helskjegg, (sånn som jeg husker det).

(Hvis det ikke har kommet nye regler, siden da.

Det er mulig, at kjøpmannen på bildet ovenfor, har en skjeggtype, som vi på Terningmoen, ikke hadde hørt om, i 1992.

Det er vel det som kalles 'smultring'.

Men den skjegg-typen hadde ingen hørt om, i 1992/1993, (vil jeg si).

Det var ingen som spurte om det var lov å ha smultring, (sånn som jeg husker det).

Ingen, (av soldatene i tropp/kompaniet), hadde skjegg.

Diskusjonstemaet, (fra min medsoldat Henriksveen), var om det var lov for modeller, å ha langt hår/kant i nakken.

(Noe sånt).

Men andre skjeggtyper enn helskjegg, ble ikke nevnt.

(Sånn som jeg husker det).

Og det hang bilder, av våre 'forgjenger-soldater', på kompani-brakka, (hvor jeg bodde som ukehavende, i 3-4 dager, under rekrutten).

Og på slutten av 60-tallet, så hadde så og si alle helskjegg, (sånn som jeg husker det).

Men da var det hippie/'68-er'/'raddis'-tida.

En livsstil, (eller om det er snakk om flere livsstiler), som gikk av moten, på 80-tallet.

Må man vel si).

Men det skjegget, (til kjøpmannen ovenfor), er ikke et 'næringsliv/forretningsmann-skjegg', (må man vel si).

(Ihvertfall ikke under jappetida.

Må man vel si).

Man må vel si, at det nevnte skjegget, virker litt kinky/'new age'/russisk.

(Noe sånt).

Og vedkommende kjøpmann, bruker heller ikke navnskilt.

(Kan det virke som.

Fra bildet ovenfor).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Når de har hatt butikken stengt, så lenge, (det er vel snakk om flere uker), så kunne de vel kanskje ha rydda litt der og:


PS 27.

Billig dopapir hadde de kun på topphylla, (de som er lavere enn 1.70, må bruke venstrehånda, (noe min stesøster Christell visst hadde gjort, på en jorda rundt-reise, på første halvdel av 90-tallet)):


PS 28.

Denne butikken, var også utsolgt, for store/vanlige Grans-cola, (noe Rema-butikker ofte er, har jeg inntrykk av, (selv om Rema/Reitan eier en stor prosentdel, av Grans-bryggeriet)):


PS 29.

Denne butikken, har nå fått selvbetjeningskasser.

Og det har jeg aldri sett før, i en Rema-butikk.

(Såvidt jeg kan huske).

Og jeg handlet hele handlekurven full.

(For jeg skriver jo 'Mer fra Norge'.

Og det er så mye tull, i butikkene, (må jeg si).

Så for å få tid til å skrive om alt.

Så kan jeg ikke handle hver dag.

For jeg har andre ting å gjøre og, (enn å blogge om matbutikker).

For å si det sånn).

Og så skulle jeg pakke varene.

Og da skjedde det noe kjemperart.

Ei kundedame, (ei brunette i 30-åra muligens).

Hu gikk bort til 'min' selvbetjeningskasse.

(Hvor jeg stod og pakka).

Selv om det var andre selvbetjeningskasser, som var ledige.

(Mener jeg at jeg la merke til).

Og så la hu bare varene, oppi en handlekurv.

(Som stod i 'min' selvbetjeningskasse).

Etter å ha scannet varene.

Og så gikk hu ut, (av butikken), før jeg var ferdig med å pakke.

(For jeg handla fire bæreposer.

For å si det sånn).

Så det var jo ny verdensrekord, i 'elging', (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Her er mer om dette:


PS 31.

Det var også en scene, i kassa.

En kunde, (som muligens var litt spesiell, må man vel si).

Han stod faktisk, inne i den 'vanlige' kassa.

(Der kassamedarbeideren også stod).

Så jeg lurte på, om jeg så feil.

Og at kunden stod, på riktig side.

(Og at kassa var litt rar).

For det stod en eller to Rema-ansatte til, på 'kunde-kø-plassen', i kassa.

Og kunden stod på 'kassamedarbeider-plassen'.

Så det var bakvendt-land der.

(For å si det sånn).

Og en av de Rema-ansatte, (som ligna på Erik Ancona vel).

Han gikk bort til selvbetjeningskassene, (på en litt rask/brå måte vel), og kikka/snoka, nå og da.

Så det var en eller flere scener der, (må jeg si).

Han 'bakvendt-kunden', hadde hatt noe problemer med Visa-kortet muligens.

(Noe sånt).

Og de snakka om dette problemet osv., da.

(For å si det sånn).

Og Rema hadde ikke kontroll, på han kunden, (virka det som).

For han var overalt, (også hvor det egentlig bare var for butikk-folk), i kassa, (så det ut som).

Så jeg måtte nesten gni meg i øynene, for å skjønne, hva som foregikk, i den 'vanlige' kassa der.

Selv om jeg har jobba en mannsalder i butikk, (og mange av disse årene i kassa).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Denne butikken ligger, på den andre siden av gata, for en skole.

Og tre gutter som snakka tysk vel, kom ut fra skolen.

(Og de skulle også inn på Rema).

Men ligger Oslo i Tyskland.

Nei, sånn er det selvfølgelig ikke.

Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 33.

Det var også sånn, at denne butikken, var utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.

(De jeg har blogget om.

Som er uten skinn/tarm og hodekjøtt/skoltekjøtt.

Og som selges i rimelige stor-pakninger).

Men de hadde noen lignende pølser, som var del av Rema sitt 'program': Middag for hele familien for under hundre kroner.

Men de pakkene, måtte man lese det med liten skrift på, for å skjønne, at de var laget, av Nordfjord-kjøtt.

(Husker jeg).

Og når jeg åt de, så merka jeg, at kvaliteten nok ikke, var like bra, på de, (som de 'vanlige').

Og jeg kjøpte også noen billige karbonader der, (som også var laget av Nordfjord, noe de skrev med stor skrift, på denne pakken).

Og de karbonadene var gode.

Men de skinnfrie pølsene, ble jeg nesten kvalm av.

(Må jeg si).

Selv om jeg ikke ble kvalm av karbonadene.

Så det var ikke fordi at det tok en time cirka, å komme meg hjem, med varene, (at kvaliteten på pølsene var dårlig).

(For da ville vel karbonadene også vært dårlige).

Og folk drar jo på harry-tur til Sverige, og kjøper ferskvarer.

Så ferskvarer skal vel tåle, at man ikke bor hundre meter, unna butikken, liksom.

(For å si det sånn).

Så Nordfjord-varene har litt ymse kvalitet, (kan det virke som).

Men de pølsene jeg kjøpte, på Rema Skøyen, (i fjor), som jeg ikke kunne spise.

De stod det Nordfjord på, med store bokstaver.

Så de skulle være av beste kvalitet, (må man vel si).

Så de var nok bedervet/forgiftet, (med vilje), kan det virke som.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 34.

Da jeg gikk til Majorstua t-bane-stasjon.

Så var det nesten som, å være med, i vinter-OL, (må jeg si).

Det var mange folk, på fortauet, (som var nokså dårlig brøyta/måket, må jeg si.

(Danske turister tror visst noen ganger at Bogstadveien er hovedgata i Oslo.

Sånn som jeg har forstått det, (fra avis-innlegg).

Så varmekabler i fortauet hadde kanskje vært en ide.

Det har man vel andre steder.

For å si det sånn).

Og på grunn av det var mange, på fortauet.

Så måtte jeg gå slalom cirka, (rundt noen slags 'gjerde-stenger', som stod, utafor Espresso House).

Og så var det plutselig som, at jeg var med på skøyteløp.

For det var 'plutselig' veldig glatt, på fortauet, (husker jeg).

(Sånn at jeg mer eller mindre sklei bortover.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 35.


PS 36.

Her er mer om dette, (noen damer som var inne på Espresso House stilte seg litt i veien for de nevnte 'gjerde-stengene', når jeg skulle ta bilde):


PS 37.

Før det 'vinter-OL-greiene'.

Så var det, et eldre par, som 'elga'/kvema, (like ved meg), på fortauet.

Gubben sa at det var glatt, osv.

(Til kona).

Og de kom fra ingensteder, liksom.

Så det var nok noen pensjonerte politifolk, (eller noe lignende).

(Noe sånt).

Og da jeg kom fram til Majorstua t-banestasjon.

Så det stod det samme paret, (hvis jeg ikke tar helt feil), og 'kvema', ved EnTur-maskinen.

(Som de muligens skjønte, at jeg skulle bruke.

Noe sånt).

Så det var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 38.

Her er mer om dette:


PS 39.

'Beep-maskinen' stod, på venstre hånd, (en 'duo-beep-maskin'), når man gikk under skjermen, på bildet ovenfor.

Men på høyre hånd, så stod det ikke noen 'beep-maskin'.

Ikke før noen meter lenger framme.

Men den 'beep-maskinen' var i forbindelse med en annen inngang, (for noen som kommer med buss muligens, som det pleier å stå en hel rad av, langs t-banestasjonen).

Og det er lite plass, der jeg tok bilde fra.

Og når jeg skulle bruke 'beep-maskinen'.

Så kom det to lubne damer, rett bak/mot meg.

Og de trakk mot 'beep-maskinen'.

Selv om de vel ikke skulle bruke den.

Så det er et helvete, å aktivere/'beep-e' reisekortet, (på Majorstua), må jeg si.

Så hva med flere 'beep-maskiner'.

Og litt mer sterke farger kanskje, på 'beep-maskinene'.

Sånn at babushka-er, (som kanskje helst ikke vil se hvor de går), også ser de.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 40.

Rema Sporveisgata, var også utsolgt, for Rema sine billige ostepop.

(La jeg merke til).

Det virka ikke som, at de engang førte denne varen.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

lørdag 9. februar 2019

Tone Bullen, (som er lillesøsteren til min barnepike, (fra begynnelsen av 70-tallet), Anne Bullen), gikk visst i samme klasse, (på Berger skole), som Dag Furuheim, Jens Åge Havmo og Line Gjelseth


http://bergerhistorie.no/bilder/1978-6-klasse/

PS.

Jens Åge Havmo, (som står bak Tone Bullen), er storebroren, til min tidligere klassekamerat, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), Ulf Havmo.

Jens Åge var rødruss, (mener jeg å huske).

(For jeg mener at jeg så han, (Ulf sa vel at det var han), i russetoget, et år, på begynnelsen av 80-tallet.

Og han gikk da, i midtrabatten, (et stykke unna de andre), var det vel.

Noe sånt).

Og Ulf sa om Jens Åge, at han var veldig populær, blant jentene, på øya Frøya, (var det vel), hvor de kom fra.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Line Gjelseth, (som sitter ved siden av Tone Bullen).

Hu var naboen til min fars samboer Haldis Humblen.

Og hu, (eller om det var storesøstera), var dama til Haldis sin yngste sønn Jan Snoghøj, (som vel er cirka tre år eldre enn de på klassebildet ovenfor igjen).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Dag Furuheim, (i svart t-skjorte med hvite knapper).

Han jobbet en del for min far, på vår møbelfabrikk Strømm Trevare.

Og Dag Furuheim hang vel en del, på tirsdagsklubben/Sofus, (noen år tidligere), mener jeg å huske.

(Hvor min klassekamerat Carl Fredrik Fallan dro meg med.

Hvis ikke det var min fetter Tommy sin gjeng.

Det vil si Jørn Winters, Stefan Berger og Daniel Berger.

Hm).

Og Dag Furuheim var minst fire-fem år eldre, enn de andre der, (på Sofus), liksom.

Så det var muligens sånn, at han jobba litt, på den fritidsklubben.

(Noe sånt).

Eller at han trengte å finne på noe.

Siden at hans lillebror Thor døde, (i en snøhule-ulykke, i hagen til mine kamerater Petter og Christian Grønli), på rundt den samme tida.

(Og Dag Furuheim gjorde også et poeng av en gang.

At det røyk fælt, av pipa vår, (i huset til min farmor Ågot), borte på Sand.

Men han visste kanskje ikke, at vi hadde 'papir-gulv', på loftet, (over stua), av en eller annen grunn.

Og at vi derfor muligens fyrte litt for kråkene.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Hva grunnen var til, at min farfar, hadde 'papir-gulv', på loftet, (over stua).

Det veit jeg ikke.

Men han brukte også lett-betong, (var det vel), på verkstedet.

Så det smuldra litt bort, (her og der), må man vel si.

Og verkstedet er nå revet og bygget opp igjen, i et nytt materiale, (kan det virke som).

(Noe sånt).

Så det kan være, at de gikk tom, for materialer, da de liksom flykta, fra Jebsen.

Eller at min farfar likte, at det var, litt svalt, i stua.

(Hva vet jeg).

Min farfar sa en gang at en norsk politiker, hadde sagt, (på TV), at: 'Vi får så mye olje, at vi kan gi det bort'.

Det er mulig at min farfar sa noen lignende, om verkstedet.

At: 'Vi får så mye ved/avkapp at vi kan gi det bort'.

Det var et eget system/kretsløp for ved/avkapp.

Jeg pleide å få den arbeidsoppgaven, (nokså fast).

Og det gikk ut på, å tømme noen plast-tønner, med avkapp, opp i en trillebår.

(Nede på verkstedet).

Og så skulle man hive, disse avkapp-bitene, ned i kjelleren, til min farmors hus.

(Gjennom et kjellervindu.

Som var satt på feil vei.

Sånn at man kunne åpne det fra utsida.

For å si det sånn).

Og det lå en stor haug, med sånne avkapp-biter, på gulvet, i kjelleren, hos min farmor.

Så det var kanskje grunnen til, at de ikke innredet mer, nede i kjelleren.

For de kunne nok hatt nesten dobbelt så mange rom/soverom osv., (i bygget/huset).

For i kjelleren så var det for eksempel sånn, at et nokså stort rom, bare ble brukt, til å lagre, noen eldgamle radiorør-radioer.

Som kunne se ut som noe, som tyskerne hadde konfiskert, i sin tid, (under krigen).

(Noe sånt).

Det var i den gata der, liksom.

Men de drev også med industri, nede i kjelleren.

Min far kokte såpe, (Charlotte Kosmetikk).

Og de lagde også en del hjemmebrent, (som de vel solgte, til Berger-folk).

(Og jeg fikk kjempemange klinkekuler.

Som min far og onkel Håkon vel kjøpte på Hurumlandet.

For når man lager hjemmebrent/sprit, så bruker man visst klinkekuler i produksjonen.

Av en eller annen grunn).

Varmeovnen, (som stod innerst i kjelleren), var en kombinert olje og ved-ovn, (husker jeg).

Noen vintre ville min far og farmor bli enige om, (etter at Øivind var død), at de skulle kjøpe, en levering, med fyringsolje.

(Som ble fylt opp i en tank, som vel var gravd ned, mellom 'Ågot-huset' og verkstedet.

Noe sånt).

Pipa gikk gjennom stua, og den var varm og lun, (når man fyret), husker jeg.

Så det kan ha vært, at de ville ha en jevn temperatur, i huset.

(Det var radiatorer der.

Som var kobla til den nevnte ved-ovnen.

Men det er mulig at disse radiatorene, ikke hadde termostat).

Og at de derfor, ikke hadde planker, i lofts-gulvet.

Eller at de gikk tom for planker, da de bygde.

Hm.

Huset var ellers av god kvalitet, (sånn som jeg husker det).

I hvor stor grad, som man fyrte for kråka der, er jeg ikke helt sikker på.

Vi hadde også, en sagflis-silo der.

Og den sagflisa ga de bort, til bønder, osv.

Og det er vel mulig, å fyre med sagflis også, (i 'våre dager' ihvertfall).

Så de kunne kanskje ha unngått, å fyre med olje.

(Men bøndene var vel glade, når de fikk sagflis.

Skulle man vel tro).

I gamle dager, så var vel rommene høyere.

Og det er mulig, at taket, (over loftet igjen), var bra isolert.

Så det er mulig, at de ikke fyrte _så_ mye liksom, for kråka.

(Noe sånt).

Det var også en skummel trapp, ned til kjelleren, i det huset.

(Trappa var litt bratt.

Sånn at den var skummel for unger.

Og kanskje også for voksne.

Men min lillesøster Pia og jeg, ble liksom gitt et støkk, for den kjellertrappa, (av vår farfar), da vi var unger.

Så jeg var alltid forsiktig, da jeg gikk i den trappa, (ned til kjelleren), husker jeg).

Så det er mye man kunne ha fiksa på, i det huset.

Man kunne ha bygget ordentlig gulv på loftet.

Og man kunne ha innredet i kjelleren.

Og man kunne kanskje fyrt med elektrisitet.

Og man kunne kanskje ha bygget om kjellertrappa, (sånn at den ble mindre skummel).

(Noe sånt).

Jeg var vant med Moelven-husene på Bergeråsen.

(Som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet).

Og de var nok bedre isolert.

Men 'Ågot-huset' ble bygget, på 50/60-tallet, (var det vel).

Og hvem som lagde tegningene, det veit jeg ikke.

Men min farfar var i kommunestyret, (for Strømm), og i en brann-komite, (eller hva det heter igjen).

Så han hadde vel sine kontakter, (må man vel gå ut fra).

Eiendommene het Roksvold I og Roksvold II.

Og var kjøpt fra Bøhmer, (etter krigen), vel.

Samtidig hadde Bullen eiendommen 'Roksvold av Høien', cirka hundre meter lenger unna Høyen.

Og de kjøpte av Høien.

Og det var sånn, at den gården, (Søndre Høyen), ble gitt til noen, under krigen.

Og så fikk noen den tilbake etter krigen, vel.

(Noe sånt).

Og det var også noe med Lersbryggen.

(Min farmor kalte et jorde, (eller om det var en humlehage), for: 'Jordet til Lersbryggen').

Så det er muligens noe med nazistene der, (som henger igjen, fra krigens dager).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

På Roksvold, så var det åpen løsning.

Mellom stua og kjøkkenet.

Og mellom stua og gangen.

(Og stua var både en spisestue, og en TV-stue.

Så det var en stor stue, som liksom foldet seg rundt pipa, og som ikke var kvadratisk/rektangulær, (men bestod av to rektangler/stuer, med åpen løsning), da).

Så man slapp å åpne en dør, hvis man skulle inn på kjøkkenet, eller ut i gangen.

Og sånn var det ikke i England, (husker jeg).

(Jeg bodde i Leather Lane, (i Liverpool), fra 2006 til 2011).

Der var dørene sånn, at de hadde et hardt strenget 'metall-kjede', inni seg.

Så dørene smalt igjen bak en.

Uansett hvor man gikk.

Og da blir kanskje ikke leiligheten like moderne.

Det er kanskje noe med det, at det er lik temperatur, i hele huset.

Og at man slipper å åpne og lukke dører, hele tida.

(For å si det sånn).

Vi barnebarna til Ågot og Øivind.

Vi pleide å leike der.

Og da løp vi, gjennom huset, hele tida, (på noen slags fliser, som var, i forskjellige farger).

Og da løp vi gjennom stua, gjennom gangen og gjennom kjøkkenet.

Rundt og rundt.

Alle dørene stod åpne der, hele tida.

(Der vi løp).

Så man måtte ikke å åpne og lukke dører der, hele tida, da.

(Unntatt dørene til en ytterste-gang.

Og dørene til kontoret, soverommene, badet og doen).

Og dette var en lek, som min farmor og farfar vel ville, at vi barnebarna skulle drive med.

(Så vi ble kanskje litt ville).

Men det kan ha vært, for å vise et poeng.

Nemlig at det var jevn temperatur, i hele huset.

Uten at man ble svett, (i noen av rommene), liksom.

(Selv om man løp rundt der).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Nå var det sånn, at jeg aldri falt gjennom 'papir-gulvet', på loftet, på Roksvold.

Og jeg var vel bare oppe på loftet der en gang, (eller noe lignende).

Men bestefar Øivind, (eller om det var onkel Håkon), viste meg, at hvis man tok noe borti taket, (med enden på en svaber for eksempel).

Så bulet stue-taket opp, som om det var gele, nesten.

Så man måtte være forsiktig, med taket, i stua, da.

(For å si det sånn).

Men det hang jo lysekrone der, (i stuetaket), osv.

Så det er mulig, at dette, (med 'gele-taket'), kun var, på noen plasser.

Og jeg undersøkte ikke dette, så nøye.

Men jeg bare hørte på, når de sa, at man ikke kunne tråkke 'borti der', oppe på loftet.

Så jeg var ikke oppe på loftet så veldig lenge.

Og jeg gikk ikke så veldig mye rundt der heller, da.

(For å si det sånn).

For de bøkene jeg skulle finne, (eller hva det var).

De lå vel ikke så godt gjemt, liksom.

(Oppe på Roksvold-loftet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om dette er min yngre fetter Tommy, (i sjette klasse). Noe sånt


http://bergerhistorie.no/bilder/1988-6-klasse/

PS.

Jeg har forresten kritisert dette nettstedet litt, tidligere i dag, (på bloggen), var det vel.

(Angående at nettstedet ikke har noen 'om-side'/profil.

Hvor man kan se hvilken organisasjon osv., som står bak nettstedet.

For å si det sånn).

Og en annet ting, er at de skriver bare: '1988 6. klasse'.

Og alle bildene ble muligens tatt, om våren, (av sjetteklasse-bildene).

Men hva om de hadde stått: '1987/88 6. klasse'.

Da hadde det gitt mer mening, (at man skriver skoleåret, (og ikke et kalender-år), siden at det er snakk om en skoleklasse).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Det er ikke bare min farfar, som har bodd i Holmsbu. Her kan man se, at også min morfar, (og dem), har bodd der


PS.

Da jeg ble født, (i 1970), så bodde Johannes, (og dem), i Klokkarstua, (også på Hurumlandet).

(Og der bodde de også, da min mor, flykta fra min far, våren/sommeren 1973.

Mener jeg å huske).

Og et drøyt år etter, så bodde de, på Sætre, (også på Hurumlandet), husker jeg.

(Min stefar Arne Thomassen, kjørte min mor, min lillesøster Pia og meg dit.

Mens vi bodde i Storgata på Østre Halsen vel.

Hvor vi bodde fra våren/sommeren 1974 til våren/sommeren 1975.

Var det vel).

Så min morfar Johannes, (og dem), har visst bodd tre steder, (Holmsbu, Klokkarstua og Sætre), på Hurumlandet, mellom cirka 1965 og cirka 1975.

(Noe sånt).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer om slektsforskning

Erik Ribsskog

Slektsforskning

Erik Ribsskog 9. februar 2019 kl. 10:39
Til: zchm@viessmann.com
Hei,

jeg har funnet deg og din far John, mens jeg har drevet med slektsforskning.

Jeg lurte på om din farmor var Ingeborg Zachariassen f. Mogan fra Rollag/Sand?

(For da er vel du min tremenning?).

Min farmor het Ågot Mogan, (og var storesøstera til Ingeborg).

Ingeborg sa en gang, (på 80-tallet), at jeg var eldste sønn av eldste sønn.

Hu lurte på om jeg var eldste sønn av eldste sønn av eldste sønn.

Men det sa Ågot at jeg ikke var.

Men nå har Marit Olsen dødd, (som gammel jomfru), så nå er jeg
gromgutten på Bergstø og, (hvis vi ikke hadde solgt det), må man vel
si.

Jeg hang mye sammen med din fetter Øystein 'Adoptert fra Korea'
Andersen, under oppveksten.

Men han ydmyket meg ovenfor min lillesøster Pia i 1993, og sa at han
ikke ville kjenne meg lenger.

Så han har jeg ikke mer kontakt med etter det.

(Jeg orker ikke mer drama/tull).

Det var en Kjetil Holshagen som dro med Øystein opp i leiligheten min,
i Leirfaret, (hvor min far tvang meg til å bo alene), da jeg var i
tenårene.

Hadde vært artig hvis du kunne bekrefte noe av dette.

Jeg kjente også din tante Reidun, (var en del hos de i Lørenskog, for
Øystein ville at jeg skulle besøke han, da jeg studerte i Oslo).

Og din kusine Anita kjenner jeg også såvidt.

(Hu ga Øystein og meg gratis burgere, på Robsrudjordet Grill, noen
ganger, på andre halvdel av 80-tallet).

Jeg fikk ikke lov av Drammen tingrett å oppløse sameie, som min far
frasa seg arv i, på Bergstø, (før min far ville arve Idar Sandersen og
Marit Olsen, selv om han ikke ville arve Gunnar Bergstø og Otto
Bergstø).

Blir også snytt for arv, etter min mor/mormor, av mine yngre søsken og
min mors yngre søsken.

Og mye mer rart.

Men det er kanskje kjedelig å høre om.

Hadde vært artig å fått svar om slektsforskningen ihvertfall.

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg lurer på om dette er min fars fetter, (sønn av min farmors søster Ingeborg Zachariassen f. Mogan). Fra Tønsbergs Blad 27. desember 2003



PS.

Isåfall er muligens dette min tremenning:


http://en.nvpro.focusflow.net/contact-us

Her kan man se min tidligere klassekamerat Magne Winnem sin datter Hanne Kristine, som jeg satt barnevakt for, sommeren 2000, da hennes lillebjørn Bjørn, (som visst hadde hjertefeil), ble født. (Fra Glåmdalen 26. august 2000)


PS.

Jeg mener å huske, at Magne Winnem sa, at de skulle til Ullevål sykehus, for å føde.

(Noe jeg syntes at var rart, (husker jeg).

For de bor vel nærmere Drammen sykehus.

For å si det sånn).

Men ovenfor så står det Rikshospitalet.

Så det har kanskje oppstått komplikasjoner, ved fødselen.

(Noe sånt).

Og Magne Winnem, kom tilbake, fra sykehuset, utpå kvelden/natta, (husker jeg).

(Det var kvelden da jeg dukka opp der og.

For Hanne Kristine så jeg ikke noe til.

Hu lå og sov hele tida.

For å si det sånn).

Og da sa han, at de hadde hatt problemer med hjertefeil, (for Bjørn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter