Mer om Petter og Christian Grønli sin mor Tove Grønli

PS.

Jeg var mye hos Tove Grønli og de, i cirka et år, før hu døde.

(Som kamerat av hennes sønner Petter og Christian.

Dette var noen folk som min far kjente.

Og min far dro meg med, på besøk, hos disse, noen måneder før Tove døde.

Og istedet for å sitte aleine, i Hellinga 7B, om kveldene, (siden at min far hadde flytta ned til Haldis).

Så dro jeg opp til disse, og så på TV, om kveldene.

For å si det sånn.

Og Petter og Christian pleide også, å besøke meg, en del, i Hellinga 7B.

Og også noen ganger, borte hos min farmor, på Sand.

Pluss at vi var med min far, å levere køyesenger, (i Oslo), osv.

Og Petter og Christian var en gang med, å besøke min mor, (en helg), i Jegersborggate, i Larvik.

Husker jeg).

Og disse var en familie.

Det var Tove, Petter, Christian, en katt/kattunge og Willy.

Willy har jeg ikke klart å spore opp.

Men han hadde vært sammen med en tidligere landslagskeeper, i håndball, fra Glassverket, (i Drammen).

(Husker jeg at han sa en gang.

Mens vi så på sport, (i Havnehagen 4).

Noe vi ofte gjorde, (disse nevnte månedene, før Tove døde)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det står i artikkelen fra 5. mars 1981, (på skjermbildet øverst i bloggposten), at Tove var fabrikkarbeider.

Og det stemmer nok.

Hu jobba på Drammens Is, (i Drammen), husker jeg.

Og Petter og Christian 'babla' om, at de noen ganger fikk gratis kokosboller, vel.

(Sånn som jeg husker det).

Men det kan jeg ikke huske, å ha fått der.

Men jeg husker at Tove en gang lagde en god kylling-rett, (med orientalsk krydder vel), i en steikepanne.

Og da kunne Petter, Christian og jeg ta resten av den maten.

(Som stod på komfyren).

Husker jeg at Tove sa til Petter og/eller Christian, (fra soverommet sitt, hvor hu lå sammen med Willy, en lørdagskveld muligens, etter at vi liksom hadde overrasket dem, vi hadde kanskje vært hos meg, og spilt TV-spill, eller noe lignende, hele kvelden).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Den dagen Tove døde.

(Eller om hu døde kvelden/natta før).

Så oppførte min far seg, litt spesielt, (husker jeg).

Dette var en søndag.

Og min far satt oppe hos meg, (i Hellinga 7B), og så på sport, på TV-en.

(Norge vant gull, sølv og bronsje.

I et internasjonalt skøytemesterskap.

Husker jeg).

Og det var vel en engangshendelse, at min far satt oppe hos meg, etter våren 1980, (da han flytta ned til Haldis, som også bodde i Havnehagen, (som Tove Grønli), men en del hundre meter lenger ned, forbi S-svingen, blant annet).

Og da banka det på døra.

Og faren min ville at jeg skulle åpne.

(Eller om jeg bare var raskest, til å komme meg opp av sofaen.

Min far satt innerst i sofaen, (ikke lang fra walkie talkien sin, (som stod i/ved vinduskarmen)).

Husker jeg).

Og jeg kjente ikke igjen Willy, med en gang.

For han så så preget/herja/alvorlig ut.

Men jeg sa til min far, at det var til han.

(Noe sånt).

Og min far gikk da ut, og tok så med Willy inn.

Og Willy sa: 'Tove er dau'.

(Noe sånt).

Og Petter og Christian flytta så, til sin far Carl-Otto, i Mexico.

Men de var et par ganger, på besøk, hos meg, på Bergeråsen, (etter dette).

Blant annet så bodde Christian, i en drøy uke, hos meg, (som da hadde flytta til Leirfaret 4B), sommeren 1982, (var det vel).

Dette var muligens på den tida, som Carl-Otto, (og dem), flytta, fra Mexico til Spania.

(De flytta fra Acapulco til Malaga, vel.

Noe sånt).

Og Carl-Otto sin mexicanske samboer/kone, (som jeg en gang møtte på Bergeråsen, (i forbindelse med en slags 'seanse', i Havnehagen 4), rett etter at Tove Grønli døde), flytta visst med de, (til Europa).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Tove Grønli var forresten, en helt annen personlighet, en min fars samboer Haldis, (som ikke kunne fordra meg).

Tove var kjærlig, varm, harmonisk, blid og snill, (fikk jeg inntrykk av).

Og hu sa aldri et uvennlig ord.

(Sånn som jeg husker det).

Selv om jeg skjønner det, hvis Petter og Christian, (og Willy), ikke likte, at jeg hang så mye, oppe hos dem.

For det var jo tross alt deres mor.

(Og Willy sin samboer/kjæreste).

For å si det sånn.

Og Petter og Christian prøvde muligens, å drepe meg, en gang, borte på Sand, (på nordsida av min farmors hus).

(For de prøvde å få meg til, å stikke hue inn, i en snøhule, som de hadde laget der.

Og det var sånn deres kamerat Thor Furuheim døde, (i hagen deres i Havnehagen 4), noen måneder tidligere, (vinteren 1979/80), for å si det sånn.

Mens Petter og Christian visstnok satt inne, og spiste middag.

Har de fortalt meg.

Så raste snøhula sammen, (som Petter og Christian vel hadde bygget), og Thor Furuheim døde.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var vel Petter, som ville, at jeg skulle stikke huet mitt inn, i den nevnte snøhula, (på Sand), vinteren 1980/81.

Så det var kanskje Petter, som klinte, den nevnte steikepanna, i huet, på Tove, (og drepte henne), da.

(Siden at han ikke likte, at Tove hadde lagt seg tidlig, en fredag eller lørdagskveld.

For å drive hor med Willy, liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Mer om Thor Furuheim:

PS 7.

Enda mer om Thor Furuheim, (som DT/BB kaller Thore Furuheim, av en eller annen grunn):

PS 8.

Willy ble visst ikke nevnt, i Tove sin dødsannonse, (selv om disse var som ektefolk, må man vel si):

PS 9.

Petter Grønli sin lillebror Christian, er forresten, en atlet.

(Må jeg si).

Vi spilte, på samme fotball-lag, (Berger IL), høsten 1980, (kan det muligens ha vært).

Og da imponerte Christian, med et fabelaktig brassespark, (sånn at folk jubla/lo vel), helt ute ved sidelinja, i en kamp, borte mot Vinn Sande.

(Var det vel muligens.

Det er mulig at Christian spilte gateteater.

For jeg hadde skutt et hardt skudd, (sånn at det smalt i et reklameskilt, mange meter til høyre for mål), for Frams tredje-lag, (mot et eldre Nanset-lag), i Farrishallen, (i Larvik), en gang skoleåret 1978/79.

Var det vel).

Så jeg tørr ikke å si helt sikkert, at det er Petter, som liksom er morderen, av de to.

Christian er muligens mer fandenivoldsk.

Men Christian er også vennesæl, (som vikingene vel sa), husker jeg at Scott Johansen en gang sa, (rundt 1980, i Havnehagen).

(Noe sånt).

Så hvordan Tove Grønli egentlig døde.

Det er forsatt et mysterium.

(Må jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Tove sin far døde visst i 1966, (fra Tromsø 15. desember 1966):

https://www.nb.no/items/1f53a8a24ab630e974a21cc4d3e40128?page=5&searchText="magnhild%20hanssen"

Mer fra Facebook

https://www.facebook.com/groups/2348696867/?ref=br_rs

PS.

Tore Allum var visst leder for søndagsskolen på Bergeråsen, men den turen til Bjerkøya, var ikke på en søndag, (sånn som jeg husker det), for min far kjørte innom butikken på Sand, (med Petter, Christian og meg), etter endt arbeidsdag, (på vår slekts-trevarefabrikk Strømm Trevare, på Sand/Roksvold):

Mer fra Norge

Etter å ha vært på Jula Sandvika osv., på fredag 20. september.

(Noe man kan lese mer om her:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2019/11/mer-fra-norge.html).

Så tok jeg toget, tilbake til Oslo igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Siden at det var så klamt/ekkelt/'russisk', på Cutters Oslo City.

(Hvor jeg var innom, før jeg dro til Sandvika).

Så dro jeg heller, til Cutters Hegdehaugsveien, for å klippe meg.

(Det er nesten sånn i Oslo nå.

At man må velge mellom Cutters og Cutters, hvis man skal klippe seg.

Ihvertfall hvis man ikke er millionær/velhavende, (for å si det sånn), og har råd til å klippe seg, på Adam og Eva, (eller Alex, som fantes før, på Oslo City).

Hvor jeg ikke har hatt råd til å klippe meg, siden jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

For å si det sånn).

Og jeg gikk av toget, på Nasjonalteateret stasjon, (det skrives vel egentlig Nasjonaltheatret, men det synes jeg, at høres litt svensk/gammeldags/merkelig ut, (eller noe lignende), for å si det sånn).

Og på veien til Cutters Bogstadveien, så ble jeg mer eller mindre gått ned, av to 'brede bøge', (hadde jeg nær sagt).

Så det var muligens noe slags gateteater/'gangland-greier', (eller noe lignende).

(Må man vel si).

For å bruke hele fortauet.

Det skjønner vel til og med unger, at ikke er greit.

Men noen tror tydeligvis, at de eier, hele fortauet, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Da jeg kom opp, til ved Lorrys der, så skjedde cirka det samme igjen, (bare at da hadde bøgene liksom blitt, til to kvinnfolk):

PS 4.

Jeg hadde bare klipt meg, en gang tidligere, (eller noe sånt), på Cutters Hegdehaugsveien.

Og jeg huska ikke helt hvor det lå.

Så jeg trava litt opp og ned i Hegdehaugsveien.

Før jeg fant ut at det lå, like ved Lorrys.

Og det var sånn, at en frisør, (som så 'gay' ut), klipte en kunde.

Og ei dame bare satt der.

Men da jeg begynte å bestille, på 'nerde-ipad-en'.

Så gikk dama bort til kunden.

Og da viste det seg, at hu var med mannen sin, til frisøren.

(Noe som kanskje ikke var så veldig sannsynlig/dagligdags.

For å si det sånn).

Og jeg syntes da, at det ble, rimelig klamt/spesielt/ekkelt/svett der.

(Siden at de bare hadde en frisør der, blant annet.

På Oslo City pleier de vel å ha noe sånt som fem frisører.

For å si det sånn).

Så jeg bestemte meg, for å heller gå, til Cutters Bogstadveien, (et steinkast unna).

Men da funka ikke Cutters sitt nettbrett.

For det var ikke noe valg, for å avslutte/avbryte.

Og dette var etter at jeg hadde tasta inn mobilnummer, (noe man måtte gjøre).

(Pressen har angrepet Cutters fordi at man ikke kan være anonym.

Og så har Cutters liksom blitt anonyme, (har de skrytt av).

Men når man må taste inn mobilnummer, så er man jo ikke egentlig anonym, (for å si det sånn).

For det mobilnummeret, kan de jo bare søke opp, på Gule Sider, (for eksempel), på nettet.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Cutters Hegdehaugsveien, heter visst egentlig Cutters Parkveien.

(Fant jeg ut, når jeg sjekket opp dette nå, på nettet).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

På Cutters Bogstadveien, så ble jeg klippet, av ei som var adoptert fra Sør-Korea, (som min 'tremenning' Øystein Andersen), eller noe lignende.

(Noe sånt).

Og hu maste litt, (vi jeg si).

Jeg sa at jeg ville ha det kort på siden, (og litt lenger, litt lenger opp), som jeg alltid sier.

Og hu ville da vite på millimeteren, hvor kort det skulle være (nederst), osv.

Og hvor mange er det som veit det?

Dette pleier de vel ikke å spørre om, (i Norge).

(For å si det sånn).

Så det må man vel si, at er, noe slags mas.

(Noe sånt).

Og jeg pleier alltid å si: 'Litt lenger enn fingerkort, på toppen'.

Men det var syntes visst hu frisør-dama, at var veldig vanskelig, å forstå.

Så hu klipte det først mye lenger.

Den frisyren min kalles vel, en 'crew cut'.

Men på Cutters så skjønner de visst ingenting, når jeg skal klippe meg.

(Kan det virke som).

Og frisørdama lurte også på, om jeg ville ha en våtserviett, når hu var ferdig å klippe meg.

Men det spør de aldri om, på Cutters Oslo City.

Så det er litt merkelig, (må man vel si).

Hvis Cutters hadde vært en like gammel kjede, som McDonalds, så kunne man vel kanskje forstått det, hvis de gjorde ting litt annerledes, på en avdeling/restaurant.

(Kanskje at de hadde ketchup i dispenser/beger, istedet for i 'kuvert-poser'.

Noe sånt).

Men Cutters er en kjede, som har spredd seg, fra ingenting til Oslo/Norges største frisørkjede, (av de som ikke er kun for kvinner, som Nikita), på et par år.

(Må man vel si).

Så at de ikke gjør ting, på samme måte, i de forskjellige avdelingene.

Det virker litt rart, (må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Rema Ensjø hadde dårlig dato, på en del kjøttdeig, (som lå i disken), blant annet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Flaskeautomaten var det vanskelig, å komme seg fram til:

PS 11.

På et hjørne, hadde Rema satt, et brett med pastasaus, (er det vel muligens).

Noe som ikke var så smart, (må man vel si).

For det kom vel kunde mot meg, akkurat rundt hjørnet der.

Så det var bare flaks, at varene, ikke falt i gulvet, og knuste.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

PS 13.

Jeg vet ikke om jeg kjøpte, disse tre unge tyskerne, som handla på Rema, (rett bak meg i kassakøen), eller om det var noe slags gateteater:

PS 14.

Da jeg skulle ta t-banen.

Så var det sånn, at den nettopp hadde kjørt.

Så jeg satt meg, på en benk.

Og mens jeg satt der.

(Dette var en benk, som var delt opp, i cirka fem 'seksjoner').

Så var det, en utlending, som 'elga' på meg.

(Må jeg si).

For han satt seg, på den benk-seksjonen, som var, rett ved siden av min.

Selv om det var mange andre benk-seksjoner, som var ledige, lenger bort.

Så dette ble som noe klamt/ekkelt/svett, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette:

PS 16.

Enda mer om dette:

PS 17.

Det var forresten noe lignende, på fredag kveld.

Da handla jeg igjen, på Rema Ensjø.

Og da var det sånn, at det var cirka ti minutter, til Kolsås-banen gikk.

Og da satt jeg meg, på den nest nærmeste benkseksjonen, (der hvor han utlendingen sitter), på bildet ovenfor.

Og da dukka det opp, en tynn/homsete asiat, som minna om min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen, (som tenåring/ung mann).

Og han satt seg, på den benken, hvor jeg satt, (den nærmeste på bildet ovenfor), på 20. september.

(Så han 'elga', må jeg si).

Istedet for å sette seg lengst bort, (for eksempel), sånn at det hadde blitt et par benk-seksjoner mellom oss.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Etter å ha vært på Rema, så dro jeg hjem, med alle bæreposene.

Og så gikk jeg til t-banen igjen, og gjorde ferdig handlerunden, på Kiwi Sorgenfrigata.

Og der var det noen steder vanskelig, å komme seg fram, med handlevogna, (på grunn av rot).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

PS 20.

Litt tidligere i september.

Så satt Kiwi ned prisene, på flere hundre First Price-varer.

(Noe det stod om, i en kundeavis, som jeg fikk i posten.

For å si det sånn).

Blant annet så satt Kiwi ned prisen, på First Price Pepperoni-pizza, til 19.90.

Men på quartz-labelen, (på Kiwi Sorgenfrigata), så står prisen 27.80.

Men på kvitteringa, (som jeg har her), så står det 19.90.

Så dette viser, at disse nymoderne quartz-labelene, nok ikke er koblet direkte opp, mot butikkdata-systemet, (på samme måte som kassene).

(Noe jeg også blogga om, i en bloggpost, her om dagen.

At disse quartz-labelene nok ikke er koblet til wifi, (og butikkdata-systemet), for eksempel.

Så hva som er poenget, med disse nymoderne labelene, er kanskje ikke så lett å forstå.

(På den tida som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var sånne label-er laget, av papir/kartong.

For å si det sånn).

For det er også sånn, at disse quartz-lablene, er mer utydelige, (de på nederste hylle, er vanskeligere å lese), enn de gammeldagse labelene.

Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

Enda mer om dette:

PS 23.

Kiwi vil ha spreke kunder, så de har lagt inn 'slalom-elementer', i handleturen:

PS 24.

Denne butikken var utsolgt, for billig dusjsåpe:

PS 25.

Jenny Skavlan har funnet ut at hu er talentløs som programleder, (hu prata dritt om meg på TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012), og at hu heller burde melke det kjente familienavnet sitt, på andre måter:

PS 26.

Her kan man se, at denne butikken, ikke har hengt opp lysrørene sine, sånn at man ikke ser alle labelene osv., (og det var også sånn, at den dagen jeg kjøpte feil lysrør, (noen uker før), så ble jeg angrepet av Taliban, (eller noe lignende), utafor McDonalds, og folk gikk på meg, på hele handlerunden, noe jeg blogga om):

PS 27.

Mer rot/kaos, (det er kanskje bedre, å legge papp/plast, i en handlevogn, når man rydder hyller, for da kan kundene lett flytte handlevogna, hvis den står i veiene, mens 'rydderen' er heftet, med å gi kassamedarbeideren røyke-pause, eller hva det kan være):

PS 28.

Her har Kiwi blanda to slag, med 'nymoderne' Firkløver-sjokolader:

PS 29.

Det virker som at Kiwi-folka mangler 'butikk-gener', (eller hva man skal kalle det).

Siden at de ikke har ryddet, en ukurant tomflaske, som ligger, oppå panteautomaten.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Her er mer om dette:

PS 31.

Jeg var forresten i København, for en drøy uke siden.

(DFDS hadde tilbud på minicruise, (som de kaller det)).

Og der havna jeg på en Coop Fakta-butikk, (siden at de dreiv og bygde om på Føtex).

Og på noen billige selters/kildevann-flasker, (av Coop sitt eget merke).

Så stod det, på etiketten, at man ikke måtte ta bort strekkoden.

Men det stod vel ikke hvorfor.

Så det var kanskje litt fremmedgjørende.

Men grunnen er, at man da ikke får pant for flasken.

For de nymoderne panteautomatene, leser strekkoden, for bokser/flasker.

Mens da brus/øl-flasker var av glass.

(Og da plastflaskene var av den typen, (de var da av en litt hardere type plast), som bryggeriene vasket og så tappet brus/øl på flere ganger).

Så kunne man godt ta bort strekkoden.

For da leste panteautomaten høyden på flasken, (eller noe lignende), ved å bruke lys-sensorer, (som i alarm-systemer), eller noe i den duren.

Så da de nye panteautomatene kom, (rundt årtusenskiftet).

Så ble det endret, sånn at man måtte ha strekkoden intakt, på flaskene/boksene som man pantet.

Og da ranet de jo noen i Sorgenfrigata, for noen få kroner, (for å si det sånn).

(Når man ser på den ukurante tomflasken, som ligger, oppå panteautomaten, på bildet ovenfor.

Hvis ikke den er utenlandsk.

Da sluker bare panteautomaten flasken, og gir null kroner i pant.

Hvis strekkoden er intakt

Noe som kanskje ikke er så gjennomtenkt.

For jeg husker at en tysk bobil-turist, (som bare snakka tysk), en gang klikka, på Rimi Bjørndal.

Da jeg jobba der, som låseansvarlig, (ved siden at studier ved HiO IU):

Noe jeg gjorde, fra sommeren 2002 til november/desember 2003.

Var det vel).

Så det var kanskje ikke så kundevennlig, at de gikk over til engangsemballasje og strekkode-basert panting, osv.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Det er forresten sånn, at hvis flasken i PS 30, har norsk pantemerke.

Så kan man ta den med, til en kiosk/bensinstasjon.

(Selv om strekkoden er revet bort).

For kiosker/bensinstasjoner har ofte ikke panteautomat.

Men de leverer flaskene/boksene hele, (i plast-sekker), til sin grossist, (når de kommer med varer).

(Istedet for å levere flat-klemte bokser/flasker.

For panteautomatene valser boksene/flaskene flate.

Samtidig med at kunden panter).

Og det er jo ikke sånn, at bensinstasjon/kiosk-ansatte, analyserer/leser strek-koden, på flaskene, som folk panter.

Nei, de kiosk/bensinstasjon-ansatte ser på pantemerket.

Men det gjør ikke panteautomatene.

De ser på strekkoden.

(Lærte jeg, da jeg jobba som Rimi-leder.

Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 33.

Da jeg gikk på NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

(Hvor jeg gikk studieåret 1989/90.

Og studieåret 1991/92).

Så lærte vi, at datasystemet, skulle fungere på samme måte, som det tidligere 'manuelle' systemet.

Så at menneskene ser etter pantemerke.

Og automatene ser etter strekkoden.

Da er ikke panteautomatene 'NHI/handel og kontor', liksom.

(Må man vel si).

For da ville panteautomatene ha sett, etter det samme, som menneskene.

(Nemlig pantemerket).

Men man må kanskje gå enda lenger tilbake.

(Siden at pantemerkene er en 'nymoderne' oppfinnelse).

For eksempel til fru Landhjem, som drev kolonialbutikk, i Larvik sentrum, (et steinkast unna min mors hus), på 70/80-tallet.

Hu ville nok ikke tatt imot utenlandske flasker, (selv om hu fikk de gratis), hvis jeg skulle tippe.

(Eller hu ville kanskje ha sett på formen på flaskene.

Og hvis tomflaskene ikke passet oppi tomkassen.

Så ville hu nok ikke godtatt de.

For å si det sånn).

Så panteautomatene må kanskje spille fru Landhjem.

(Eller noe i den duren).

Selv om hu krevde, at man handlet for panten.

Og det krevde vel ikke supermarkedene, (som Domus for eksempel), sånn som jeg husker det.

Så det var vel fru Landhjem, (som visst egentlig var en gammel frøken), nokså alene om, å kreve.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 34.

Grunnen til at man i Norge, ikke gir pant, for utenlandske bokser/flasker.

Det er vel fordi, at da ville polakker, (for eksempel), tatt med seg tusenvis av bokser, til Norge.

Og så ville de tjent seg rike på det.

Siden at man ikke har pant, i Polen.

(For å si det sånn).

Men problemet er vel muligens, at man har pant, på skrot.

Panten på to kroner, (er det vel), er høyere, enn plastflaskens verdi/produksjonskostnad.

Mens i gamle dager, så var vel ikke panten høyere enn verdien, på glassflasken.

Siden at disse var dyrere å lage muligens.

Man har jo også vrakpant, for biler.

Kan man ta med polske bilvrak, til Norge, og så få den høye norske vrakpanten.

Hm.

Det kan man kanskje lure på.

Bilvraket har kanskje en verdi, som overstiger vrakpanten, for bilopphuggeren.

Og glassflasken hadde kanskje en verdi, som oversteg panten, for bryggeriet.

Men tom-boksen, har vel ikke en verdi, som overstiger panten, (på to kroner), for noen.

Så da er det vel egentlig ikke snakk om pant, men mer snakk om tull, (må man vel muligens si).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 35.

Banken gir lån, med pant, i et hus.

Banken gir kanskje 100.000 i lån, med pant, i et hus, med verdi 200.000.

(Noe sånt).

Og så viser det seg, at det huset, egentlig var et skur, (som bare var verdt noen hundrelapper).

(For å si det sånn).

Da ville nok banken, ha blitt litt sure.

Og lånetageren ville muligens havnet i fengsel, for svindel-forsøk.

Men blir matbutikk-folka fengslet, fordi at kundene må betale to kroner, i pant, for bokser/flasker, (som er mer eller mindre verdiløse).

Nei, det blir de ikke.

Men egentlig så kan man muligens si, at dette er snakk om svindel.

For materialene, i boksene/flaskene, er mindre verdt, (tørr jeg nesten å påstå), enn panten.

Så her kunne man nesten, ha ropt på politi, (for å fleipe litt).

Så da er det egentlig ikke snakk om pant, men et søppel-system.

Og det er vel ikke lett, å få utlendinger til å skjønne noe av.

(Selv om de har begynt, med pant, også i Tyskland og England, i det siste.

For å si det sånn).

Og så sier kanskje noen, at man får pengene igjen, når man panter.

Og det kan man jo si til banken og, at de skal få pengene igjen, (selv om det egentlig var et skur).

Men det tror jeg ikke, at banken ville ha hørt på.

De ville nok ha tatt han med skuret til retten, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Man kan kanskje si, at det blir noe tøys, at man skal gi pant og få tilbake pant, for noe som egentlig er nesten verdiløst.

Men det er jo det samme, med penger.

De har heller ikke egentlig, noen særlig verdi, (i seg selv).

(Når det gjelder selve materialene, som seddelen/mynten er laget av.

For å si det sånn).

Men han tyske turisten, (på Rimi Bjørndal), han kom ikke med noen 'random' papir-lapper, (eller tyske mark/euro), som han ville betalte med, (istedet for norske sedler), i kassa.

Det med penger skjønte han.

Så det var vel heller det, at det med pant på engangsemballasje, var et særnorsk system, (som var umulig for utlendinger å skjønne noe særlig av), rundt årtusenskiftet.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Problemet med tomme bokser fra utlandet, var visst kjent allerede, (i både Norge og Tyskland), på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal:

PS 37.

Før årtusenskiftet cirka.

Så solgte man lite øl/brus-bokser i Norge.

For disse boksene hadde en avgift, på en snau femmer, vel.

(En slags miljøavgift, til staten.

For å si det sånn).

Men bryggeri-bransjen klarte å overtale staten, til å fjerne denne avgiften.

Mot at man fikk en fungerende pante-ordning, på øl/brus-bokser.

Det er mulig at den tidligere avgiften, ikke var reell, (men at det var noe slags proteksjonisme, som beskyttet norske bryggerier).

Og det er mulig at danske Carlsberg, (som da ikke hadde kjøpt hele Ringnes, men som var deleier/'kompanjong' av Ringnes), var en drivkraft, for å få ned avgiften, på ølbokser.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 38.

Her er mer om dette:

Her må man vel si, at Norgesgruppen/Asko/'JoJo' har monopol, (som grossist), når det gjelder forbrukermarkedet/matbutikkene, (artikkelen nedenfor er om 'ståa' for storhusholdninger). For Reitan/Rema kan vel ikke kalles en fullsortimentsaktør, og Coop sin grossist, (som tidligere het NKL), leverer vel bare, til deres egne 'samvirkelag'

https://e24.no/naeringsliv/i/6jdRno/dagligvaregigant-foeler-seg-glemt-av-konkurransetilsynet

PS.

Det er også sånn, at det er færre og færre leverandører, som leverer selv, til butikkene.

For eksempel var det sånn, mens jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), at kjøttvarene, (fra Finsbråten osv.), gikk over til, å bli levert, sammen med smør/ost, (og andre kjølevarer), fra grossist.

(For å si det sånn).

Og Aass bryggeri, har ganske nylig, (dette var vel mens jeg bodde på Høvik, hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), sluttet å levere, direkte til butikker.

De leverer nå bare gjennom grossister, (hvorav Asko vel er den eneste, som uavhengige butikker, kan bestille fra, (hvis de spør pent)).

Butikkfolka vil gjerne, at mest mulig, skal leveres, via grossist.

For da slipper de å løpe ut på lageret, for å ta imot varer 'hele tida'.

Så det er nesten en avsporing, å nevne de få leverandørene, (som Tine og Ringnes), som leverer varer selv.

Og når det gjelder Tine, så blir osten levert, via grossist.

Så det er bare varene i melkedisken, som blir levert, med melkebilen.

(Noe som muligens er praktisk.

Siden at melk har kortere holdbarhet, enn for eksempel ost.

Og det samme med brød.

Så melk og brød, passer nok, til å bli levert, av egne biler, (samt aviser og muligens frukt).

Men ellers så blir det meste levert via grossist.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det er forresten ikke bare det, at Asko/Norgesgruppen/'JoJo', har monopol, når det gjelder å være en grossist/fullsortiments-grossist, for matbutikkene, i Norge.

Men Norgesgruppen/'JoJo', har jo også sine egne butikkjeder, som Kiwi og Meny.

Så Asko/Norgesgruppen/'JoJo' er muligens 'slemme', mot folk, som vil starte opp nye butikker/kjeder, (og som da er avhengige av å ha en grossist).

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Når det gjelder det, at Coop kun leverer, til sine egne samvirkelag.

Så er det forresten, en slags 'bastard' her, siden ICA Norge forsvant.

Og det er det som heter Norsk Butikkdrift A/S.

Som er restene av ICA Norge, (som tidligere var eiet av ICA, Ahold og Rimi-Hagen).

Og Norsk Butikkdrift A/S er ikke et tradisjonelt samvirkelag/forbrukersamvirke.

Men de er et datterselskap, av Coop Norge.

(For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Coop har vel tradisjonelt økt i størrelse, ved at nye forbrukersamvirker, har oppstått.

(Det er mulig at dette var mer i vinden, for hundre år siden, liksom.

Hva vet jeg).

Så det at Coop kjøpte ICA Norge, var kanskje noe nytt, (eller nesten noe tull), fra Coop.

(Noe sånt).

Og Coop har ikke lykkes med, (må man vel si), å omdanne sine ICA Norge-butikker, til nye samvirkelag/forbrukersamvirker.

For Norsk Butikkdrift A/S har fortsatt over 300 butikker, (ifølge deres nettsider).

Og de utgjør vel da, en slags kjempestor 'bastard', i Coop.

(For å si det sånn).

Og de har sine egne verdier, (og bedriftskultur), osv.

(Kan det virke som).

Og de er et slags maktsenter, (må man vel si), for de har vel egne stab-funksjoner, (som sikkerhet), fremdeles, (hvis jeg skulle tippe).

For de holder til der de alltid har holdt til.

Nemlig i Rimi/Hakongruppen/ICA Norge sitt tidligere hovedkontor, i Sinsenveien.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

https://coop.no/om-coop/virksomheten/datterselskaper/norsk-butikkdrift-as/

Mer fra Norge

Etter å ha vært på 7-Eleven Vaterlandspassasjen med mere, på fredag 20. september.

(Noe jeg har blogget mer om her:

https://johncons-mirror.blogspot.com/2019/10/mer-fra-norge_30.html).

Så tok jeg t-banen til Nasjonalteateret.

For jeg skulle til Nav i Sandvika, for å levere en faktura, (siden at jeg leier kommunal bolig).

(Og på Nasjonalteateret stasjon.

Så er det ikke så mange plattformer, som på Oslo S.

Så det var kanskje derfor jeg tok toget derfra.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Grunnen til at jeg dro til Oslo City.

Det var forresten, at jeg skulle klippe meg.

Men utafor Cutters Oslo City, så hadde de folk, i rullestol, osv.

Og det er jeg ikke vant til, at de har, ved frisørsalongene.

Så det lurte jeg vel på om var noe slags gateteater, (eller noe lignende).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Det var også sånn, at de, (for å gjøre det enda trangere), hadde fått en massasje-salong, med et lignende konsept av Cutters, ('fort og billig'), like ved Cutters Oslo City.

Og det virka også litt spesielt, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

På Narvesen inne på Nasjonalteateret stasjon.

Så kjøpte jeg meg, en halv baguette og en halvliter cola.

(Noe jeg pleide å kjøpe der, på den tida, som jeg flytta til Bekkestua, (i fjor sommer/høst), for eksempel).

Og jeg prøvde å betale i selvbetjeningskassa.

(Noe jeg har gjort mange ganger før der).

Men jeg fant ikke halve baguetter, på kassa dems.

Så jeg måtte gå i den vanlige kassa.

Og der virka de, litt likegyldige, til om selvbetjeningskassene, (som ikke blir så veldig mye brukt vel), virka eller ikke.

(Kunne det virke som).

Og jeg fikk ikke med meg kvitteringa.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og det fikk jeg vel heller ikke, på 7-Eleven, forresten.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Enda mer om dette:

PS 7.

I Sandvika, så dro jeg innom Spar Helgerudhallen, (for å prøve å finne kulepenner), og de hadde en litt 'kaos-aktig' måte, å sette opp varene på, (må man vel si):

PS 8.

Da jeg jobba som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

Så var mantraet, (eller et av mantraene), at butikken skulle være fin, til helgen.

Og på fredager, (på Rimi Nylænde), så fikk vi bare en slags suppleringslevering, (fra Hakon distribusjon), sånn som jeg husker det.

Og de varene spredde vi ikke, før vi satt de opp, (for å si det sånn).

(Vi hadde fokus på, at det ikke skulle være mye rot, på gulvet, som stod i veien, for kundene.

For å si det sånn).

Og da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

Så bestemte jeg vel, at varene ikke skulle spres, (som på bildet ovenfor).

Men de skulle settes rett opp i hylla.

Og så bestilte jeg X antall frukt-traller.

For de var fine, å ha varene på, mens man håndterte de.

For da fikk man eskene litt opp i høyden, (mens man tok av papp eller skar av plast osv.), før man satt eskene inn, i hylla.

Hvis det hadde sett ut, som på bilde ovenfor, på Rimi Nylænde, (da jeg jobba der som butikksjef).

Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Noe annet jeg reagerer på, på bildet i PS 7.

Det er, hva er prisen på First Price bacon-snacks, osv?

(De eskene som står stablet, helt til venstre, på bildet).

Labelene står visst, helt nede ved gulvet.

Så her må man visst liksom be til Mekka, (og ha rumpa i været), hvis man vil vite hva potetgullet/snacksen koster.

Og det er vel ikke det helt store.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

En annen ting, som jeg tenker på, når det gjelder de nymoderne quartz-labelene.

(Som dukka opp, (i Norge), mens jeg bodde i England.

Noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).

Det er, at disse quartz-labelene, ikke er like lettleste, (på avstand), som de gamle papp/papir-labelene.

Så er dette, (med quartz-labeler), virkelig fremskritt, (lurer jeg).

Hva er 'cuet' med disse labelene egentlig?

De er ikke koblet til wifi, (eller noe lignende), heller.

(Har jeg vel blogget om tidligere.

At de nok ikke er).

De er cirka like 'dumme', som de gammeldagse papir/papp-labelene.

Så hva er poenget, (kan man kanskje lure på).

Hm.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Disse her sperra, for svingdøra, i en del minutter, (virka det som).

Og det lukta også veldig vondt, av disse, (må det vel ha vært), så jeg prøvde å finne, en annen utgang, fra Helgerudhallen, (hvor jeg ikke er så kjent).

Men det fant jeg ikke.

Og det var også litt flaut/rart, å handle der.

For når man går inn, på det senteret, så er man liksom på utstilling, for de folka, (for det meste utlendinger vel), som jobber, på den lokale cafeen, (Cafe Caramelo er visst navnet).

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

PS 13.

Når Nav har så mye lapper på fasaden, (istedet for ordentlige skilt), så må man vel si, at det virker som, at det er noen slags vikarer, som styrer der, (for tida):

PS 14.

På Jula Sandvika, (hvor jeg skulle ha Bic barberhøvel/barberblader-startpakke, (de selger ikke kun barberblader)), så var det litt, som å være med, på en hinderløp-konkurranse, (å handle), må man vel si:

Dette er meg, (og mine klassekamerater), i forbindelse med konfirmasjon. Jeg kalte meg Olsen, på begynnelsen/midten av 80-tallet, ettersom at dette var min farfar, (og resten av min fars slekt), sitt ønske, (sånn som jeg forstod det)

PS.

Da vi hadde et slags improvisert slektsråd, (det var jeg som tok opp dette), på Roksvold, (muligens i middagspausen til min farfars familiebedrift Strømm Trevareindustri), høsten 1979.

Så spurte jeg min far og hans slektninger, om jeg skulle hete: 'Erik Mogan Olsen'.

(For dette var like etter at jeg hadde flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

Og min mor hadde bytta navn på meg, fra Olsen til Ribsskog, 3-4 år tidligere.

For å si det sånn).

Men da sa onkel Håkon, at: 'Mogan det er oss det'.

Så Håkon klagde da, (sånn som jeg forstod det).

Han mente muligens at Mogan, (som var min farmors pikenavn), var de med mørkt hår, (eller om man skal si 'taterne' eller samene).

Og så skulle de med lyst/blondt/fint hår, hete Olsen.

(Og ikke Mogan Olsen, som taterne/samene, da.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Men etter dette slektsrådet, (eller hva man skal kalle det).

Så sendte visst ikke min far noe skjema, til folkeregisteret.

(Eller om det var en sånn tiårs karantene, når det gjaldt å bytte navn på nytt.

Også på den tida.

Hm).

Så hos folkeregisteret, så ble jeg fortsatt hetende Erik Ribsskog.

Men min farfar hadde insistert på, at jeg skulle hete Erik Olsen.

(Etter 'anfallet' til onkel Håkon).

Så jeg kalte meg Olsen, på skolen.

I alle årene på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

(Jeg måtte ofte krangle med lærere, som mente at det riktige vel skulle være Ribsskog.

Men jeg ga meg ikke.

For å si det sånn).

Helt fram til det andre året, (på handel og kontor), på Sande videregående.

Da syntes jeg, at jeg burde oppføre meg, litt voksent.

Og derfor begynte jeg ikke å kjegle, da den nye klasseforstanderen, kalte meg Ribsskog, (den første skoledagen).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Men det var også sånn.

At noen år før Håkon sa: 'Mogan det er oss det'.

(Han mente muligens bare at Mogan var Ågot og hennes tre sønner, (min far, Håkon og Runar).

Noe sånt).

Så åpnet min far, en bankkonto for meg, i Svelvikbanken, i navnet Erik Mogan Olsen.

Og det var vel før min mor bytta navn på meg, til Erik Ribsskog.

(Men far glemte kanskje, at jeg het Erik Olsen, (i folkeregisteret da), og ikke Erik Mogan Olsen).

Og sommeren 1991.

(Da jeg dro med min yngre halvbror Axel, til Roksvold, på sommerferie).

Så lå det et brev fra Svelvikbanken, på kjøkkenet, til bestemor Ågot.

(Noe bestemor Ågot viste meg.

Som vanlig).

Og det brevet var til Erik Mogan Olsen.

Og det hadde kommet fram.

Men Svelvikbanken var ikke fornøyd.

Dette var ikke et navn som de klarte å finne, i folkeregisteret.

Så de ønsket at jeg skulle ta med brevet, til Svelvikbanken.

Noe jeg gjorde, (med Pia og Axel på slep), en dag.

For jeg hadde ikke fått feriepenger enda, fra OBS Triaden.

(De hadde en 'russisk' ordning, den sommeren).

Og derfor ville jeg ta ut, de pengene, som var, på denne kontoen min.

Men mora til Anders Røkås, (var det vel), jobba i banken.

Og da jeg ga henne brevet.

Så jubla hu, som om hu hadde vunnet i Lotto.

Og så nekta hu, å gi meg pengene, på kontoen.

Så jeg måtte ringe det sjaue-firmaet, som Axel sin far Arne Thomassen hadde shanghaiet meg til, å jobbe for, noen måneder tidligere.

Og så ba jeg de om feriepenger.

(Jeg tjente vel cirka 4.000 - 5.000 på en helgs sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando.

Ledet av min tidligere stefar Arne Thomassen.

Så da fikk jeg 400-500 kroner inn på kontoen, (denne sommeren), i feriepenger.

Nok til å kjøpe togbillett tilbake til Oslo, (hvor jeg leide av min tidligere stefar og Mette Holter), osv.

For min far ga meg ikke noen penger, for å jobbe, på hans byggeprosjekt i Sandsveien, (noe han shanghaiet meg til å gjøre, under dette feriebesøket).

Og min farmor Ågot, ga meg ikke noen penger.

Hu var sur, fordi at jeg lot min yngre halvbror Axel tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, (det var ikke så veldig sjeldne mynter, kun utgåtte et-øringer osv.), noen år tidligere.

Så min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer Mette Holter, som jeg leide et rom av, på Furuset, (en avtale som min lillesøster Pia egentlig hadde inngått, men hu trakk seg).

Hu fikk meg til å klage, til OBS Triaden, da jeg kom tilbake til Oslo.

(Noe sånt).

Sånn at jeg fikk noen feriepenger, før jeg skulle på guttetur, til Gøteborg, (hvor jeg ferierte den sommeren, siden at det var så mye fotball-opptøyer, i Brighton, sommeren før).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det med at de med mørkt hår, i slekta, heter Mogan.

Det stemmer med min kusine Susanne.

(Som er en av døterene til min fars yngste bror Runar).

Hu heter Susanne Mogan Eskildsen, (som gift).

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og Mogan er vår farmor Ågot sitt pikenavn.

Det vanlige er vel, å bruke sitt eget pikenavn, som mellomnavn.

(Når det gjelder gifte kvinnfolk).

Men Susanne sitt pikenavn var Olsen.

Og hennes mors pikenavn var Larsen.

Så hvorfor Susanne har beholdt sin fars mellomnavn Mogan.

Men ikke har beholdt farens etternavn Olsen.

Det er litt rart, (vil jeg si).

Hu burde vel ha hett Susanne Larsen Olsen.

Før hu ble gift.

(Eventuelt bare Susanne Olsen).

Så at hu da bruker farmora vår sitt pikenavn som mellomnavn.

Da forbigår/fornærmer hu både Larsen og Olsen, (må man vel si).

Men så har hu vel også mørkt hår, (som den eneste av 'ungane til Runar', (muligens med unntak av Runar sin yngste datter Benedicte, som forresten også kaller seg Mogan)).

Så det passer jo med 'tater/same-teorien', (i det øverste PS-et), for å si det sånn.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det er mulig, at det ikke er så bra navn-skikk, å bruke to sen-navn.

Susanne Larsen Olsen, for eksempel.

Det høres vel litt rart ut.

Mens Mogan Olsen.

Det klinger kanskje bedre.

Fra gammelt av, så kalte man seg vel opp, etter både sin fars navn og etter hjemstedet.

(For eksempel så husker jeg min oldemor, (min farmor Ågot sin mor), sin fosterfar og onkel Gullik Gulliksrud Gulliksen.

Han kalte seg Gulliksrud etter bostedet.

Og Gulliksen etter faren.

Og seinere het han Gullik Tråen, (etter gården Tråen, som han vel kjøpte en del av), og fant Tråen-skatten, (en kjent viking-skatt)).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Mens faren min åpna en konto for meg, i Svelvikbanken.

En sommer, (var det vel), på midten av 70-tallet.

Så stakk han, til Terian, (som de sier), og tok seg, en halvliter.

(Promillegrensen var høyere på den tida).

Og så lot han meg bli stående igjen aleine, i banken.

Men jeg mener å huske, at min far sa, (før han stakk til Terian), at kontoen min skulle være i navnet Erik Mogan Olsen.

Og det er mulig at jeg gjentok det, (ovenfor bankfolka), mens min far satt på Terian.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Norge

På fredag 20. september, så dro jeg, ned til Oslo sentrum, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg skulle ha nye kulepenner.

Men på Meny Oslo City, så var det stengt.

For de bygde om.

Og de skulle visst ha stengt, i mer enn måned.

Og det har jeg vel blogga om før.

At det er litt 'merksnodig', når butikker, bruker år og dag, på å bygge om.

Da taper de mye omsetning, (for å si det sånn).

(Og de får mange misfornøyde kunder).

Og når det finnes TV-program, som Sinnasnekker'n.

(Hvor de bygger om, et helt hus, på en kveld/natt).

Så må man vel lure på, hva de egentlig driver med, når de bruker mange uker/måneder, på å bygge om en butikk.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

På Nille Oslo City, så var prisene på kulepenner, så dårlig merket, at jeg syntes at det ble som noe lugubert, (mer eller mindre), og jeg gikk derfor bare ut av butikken:

PS 4.

Jeg gikk så innom 7-Eleven, i Vaterlands-passasjen, (heter det vel).

Og en sigøyner-tigger, (eller noe lignende), fikk vann, av butikk-dama, (i en halvannen liter First Price kildevann-tomflaske).

Og så mista tiggeren flaskekorken, på gulvet.

Så det var propp der.

Likevel så sa butikkdama, (som var 'degos'/'indianer' muligens): 'Værsågod', (til meg).

(Noe sånt).

Men jeg kom jo ingen vei.

(For sigøyneren sperra der.

Så jeg fikk ikke gått bort, til kassa, med colaen min.

For å si det sånn).

Men jeg spurte butikkdama, om det var der, som Terje Olsen hadde jobba tidligere.

(Noe sånt).

Terje Olsen var min kollega, fra Rimi Munkelia.

(Hvor jeg jobba annenhver lørdag, (ved siden av militæret osv.), fra desember 1992 til våren/sommeren 1994).

Men butikkdama visste ikke hvem det var.

Jeg forklarte at det da ikke het 7-Eleven.

Men at det var en slags 'bensinstasjon-storkiosk', (uten bensin).

(Muligens Statoil).

Men det skjønte ikke butikkdama noe av.

Men da kom hjem, så søkte jeg på nettet, og det var en Select-butikk, (eiet av Shell), som Terje Olsen, var butikksjef for, (rundt årtusenskiftet), der hvor det er 7-Eleven nå, (i Vaterlandspassasjen).

(Og hvor jeg tilfeldigvis kjente han igjen, bak disken, (han ekspederte meg, og jeg spurte: 'Jobber du her nå', eller noe lignende, (jeg visste vel ikke engang at det fantes en storkiosk i Vaterlandspassasjen)), da jeg skulle ha en flaske Imsdal eller cola.

En gang rundt årtusenskiftet.

For å si det sånn).

Så Terje Olsen slutta altså, i Rimi/ICA.

(Han slutta på Rimi Munkelia, (hvor han var assistent), på midten av 90-tallet, for å begynne som assistent på ICA Lambertseter Senter.

Og da sa Rimi Munkelia-butikksjef Kristian Kvehaugen, at: 'ICA stjeler de beste folka våre'.

Og så var det sånn, at ICA og Rimi, hadde samme eier.

Nemlig Hakongruppen/ICA Norge.

For å si det sånn).

For Rimi/ICA hadde et annet bensinstasjon/storkiosk-konsept, (i samarbeid med Statoil), som jeg ikke husker helt navnet på nå.

(For å si det sånn).

Hvis ikke det var Statoil Ica Express, (eller noe lignende).

(Fant jeg ut, ved å søke litt, på nettet).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Her er mer om dette:

https://www.nb.no/items/b514832bdff20047a42aebfc8a47d0bc?page=1&searchText=vaterlandspassasjen

PS 7.

Det kan vel forresten ha vært, en liten mulighet, for at det var sånn.

At Shell/Select, solgte sin storkiosk, til Statoil Ica Express, etter et par år.

Og at Terje Olsen da begynte å jobbe der.

(For å si det sånn).

Før det ble 7-Eleven etterhvert, i 'våre dager'.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Terje Olsen har/hadde forresten veldig norsk utseende.

Med lyst hår, (og blå øyne vel).

(Litt som Martin Ødegård eller Askeladden.

For å si det sånn).

Og det kan virke som, at Terje Olsen, ble henta, til nyåpninger.

Både på ICA Lambertseter Senter og Select Vaterlandspassasjen.

(Muligens fordi at dette var utenlandske kjeder.

Og at de derfor ville ha en som så veldig norsk ut, for å liksom roe ned nordmenna.

For å si det sånn).

Hvis ikke det var sånn, at Terje Olsen, så i avisa, at noen butikker ansatte folk.

Og at han derfor sendte en søknad.

Hvem vet.

Terje Olsen tenkte muligens butikk, 24 timer i døgnet.

Hvis jeg var på byen, for å sjekke damer, (og høre på musikk og ta meg noen halvlitere).

Så hendte det.

Hvis jeg dro innom mitt tidligere stamsted Manhattan, (het det vel), i Karl Johan.

At jeg møtte Terje Olsen og noen andre unge butikk-karer, i baren, på det utestedet.

Og da lurte de noen ganger på, om jeg ikke skulle henge der litt, og prate om jobb/butikk-fag, osv.

Men jeg likte å koble av, på fritiden.

Og tenkte ikke jobb, 24 timer i døgnet.

Og jeg hadde ikke lyst til, å være, i en klikk, (eller guttegjeng), liksom.

(Det ble for kjedelig/tamt/klamt/svett, (syntes jeg).

Eller hva man skal si.

Under oppveksten, så var jeg jo leder liksom, for søskenbarn-flokken, på Sand/Roksvold, (siden at jeg er gromgutt/'industriherre-gromgutt' der, og eldste sønn av eldste sønn).

(Og jeg har vært storebror, for mine yngre søsken Pia, Axel (og Christell).

For å si det sånn).

Så jeg er ikke så vant til å innordne meg jevnaldrende/yngre folk.

Noe som nok muligens kunne ha vært en risiko, i en sånn 'Terje Olsen-gjeng'.

Må man vel si.

Siden at gjenger liksom er som en sub-kultur ofte, (må man vel si), med sine egne lover og regler.

For å si det sånn).

Så da bare stakk jeg.

(Må jeg innrømme).

Men Terje Olsen var liksom, en 'lokal helt', da jeg jobba, på Rimi Munkelia.

(På/ved Lambertseter).

Og han hadde en onkel, som var alkoholisert.

(Eller som ihvertfall var en slags original).

Og det at han onkelen skulle være så kamerat, med alle som jobba, på Rimi Munkelia, fordi at Terje Olsen også jobba der.

Det ble litt sånn 'arbeiderklasse', (eller noe lignende), må man vel si.

Så jeg skydde kanskje Terje Olsen litt, på grunn av dette.

(Hvis jeg tilfeldigvis møtte han, i Oslos utelivs-verden, osv.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.