Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Klage/Fwd: Konspirasjonsteorier, Bjørneboe og Hiroshima på russisk
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 15. november 2020 kl. 07:47
Til: juridisk <juridisk@datatilsynet.no>
Kopi: bokbrev@nrk.no, elh@forbrukertilsynet.no, inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, fmovpost <fmovpost@fylkesmannen.no>, post <post@finkn.no>, NRK Lisensavdelinga <NRKLisensavdelingen@nrk.no>, NRK <info@nrk.no>, "rana.tingrett" <rana.tingrett@domstol.no>, "Söderblom, Marit Annie" <Marit.Annie.Soderblom@domstol.no>, "post@sivilombudsmannen.no" <post@sivilombudsmannen.no>
Hei,
dette er trakassering som følge av identitetstyveri, (virker det som).
(Jeg har ikke kontaktet disse).
Vennligst rydd opp!
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg sender fortsatt om identitetstyveri til Datatilsynet, (siden at det ikke
virker helt klart, hvem andre jeg burde sende om dette til, synes
jeg).
---------- Forwarded message ---------
Fra: Siss Vik <bokbrev@nrk.no>
Date: ons. 14. okt. 2020 kl. 19:38
Subject: Konspirasjonsteorier, Bjørneboe og Hiroshima på russisk
To: <eribsskog+fleskeberg@gmail.com>
Vises ikke nyhetsbrevet riktig? Åpne i nettleser
NRK Bok Onsdag, 14. oktober 2020
Kjære leser,
Sist helg ble jeg helt slått ut av boka jeg leste.
I sin nye roman, «Et liv forbi», skildrer Helga Flatland en mor og en datter som ikke klarer å si de viktige tingene til hverandre. Når moren får uhelbredelig kreft, blir saken akutt og vi følger dem gjennom sykdomsforløpet mot de aller siste dagene.
I annethvert kapittel kommer mor og datter til ordet. Vi ser hvor gjerne begge vil nå fram til hverandre, men når de først møtes, faller de inn i gamle mønstre og stemningen blir bare verre.
Akk, så gjenkjennelig!
Helga Flatland presenterer i sin nye roman en mor og en datter i konflikt, uten å ta parti.
FOTO: Aschehoug/Robert Rønning/NRK
Denne dynamikken tror jeg er svært vanlig. I hvert fall for min generasjon og oppover, hvor foreldre og barn har vanskelig for å si Jeg er glad i deg - og langt mindre Jeg elsker deg, som jeg hører barn si til sine foreldre i dag.
Men hvorfor er det så vanskelig å si ting som: Unnskyld, jeg tilgir deg, eller bare jeg er glad i deg til de man står aller nærmest?
Særlig når foreldrene våre eldes eller blir syke, burde det gi et puff til å få ting avklart. Men som Flatland skildrer det, kan det tvert i mot bli enda vanskeligere når døden banker på.
Jeg tenker mye på dette i forhold til egen familie: Hva som ikke bør stå usagt versus hva som ikke trengs å sies.
Flatland viser også at kanskje er det ikke nødvendig med de konkrete ordene likevel. Det kan finnes mange veier til forsoning,
Interessert i å høre hva dere har av erfaringer i så måte.
Nye bøker anmeldt
«Yt etter evne, få etter behov» av Olaug Nilssen er en viktig og vittig roman
«Nansen. Utfordreren» av Harald Dag Jølle lar oss komme svært nær Nansen og hans tid
«Solvokteren» av Maja Lunde og Lisa Aisato er flott, men overtydelig
«Bare en mor» av Roy Jacobsen løfter serien om menneskene fra Barrøy enda et hakk
Er bestialitetens tider forbi?
Forrige fredag var det 100 år siden Jens Bjørneboe ble født. For min del er det «Bestialitetens historie» som virket sterkest fra hans hånd.
Jeg leste den som ungdom, helt oppslukt, og fikk et mørkt syn på menneskeheten.
Som voksen har jeg blitt mer pragmatisk og synes i grunn at bøker som er helt mørke kan være litt uinteressante. Derfor har jeg ikke hentet ut den trilogien fra bokhylla igjen.
Men ærlig talt, slik jeg opplever verden gjennom nyhetsbildet for tiden, føler jeg kanskje at vi har kommet i harmoni med Bjørneboes klassiker igjen.
Interessant et det i hvert fall å høre at nordmenn har vilt ulikt forhold til Bjørneboe i dag. I Kaja Schjerven Mollerins nye antologi, uttaler 40 personer seg om forfatteren, og de er ikke samstemte. I Studio 2 møttes Schjerven Mollerin og Aslak Sira Myhre, og det var interessant å høre at sistnevnte hadde skiftet mening om sin gamle helt.
Jens Bjørneboe. En av våre mest produktive, mest engasjerte og mest omstridte forfattere.
FOTO: fra cirka 1950
I sitt spesialprogram om Bjørneboe valgte Knut Hoem å gå tett på «Jonas» (1955), romanen som antagelig har gjort mest for å røske opp i datidens autoritære norske skolesystem.
Der kom vi tett på Bjørneboe som lærer og som far, og det var artig å høre at han var så glad i matlagning! Bjørneboe i forkle og med pastadeig på fingrene – det var et fint, nytt bilde av den barske samfunnsdebattanten.
Hiroshima - nå på russisk
En annen jubilant i år, er atombomben som traff Hiroshima i 1945. Den amerikanske journalisten John Hersey var den første som rapporterte fra grusomhetene, og ga i 1946 ut boka «Hiroshima». Der skildrer han ulykken gjennom seks mennesker som overlevde bomben.
Boka gjorde verden oppmerksom på senskadene fra strålingen, og ble en global bestselger.
Men ikke i Russland, der myndighetene mente at boka var amerikansk propaganda. Men nå, 75 år senere, er «Hiroshima» omsider kommet ut på russisk, forteller New York Times.
Hadde ulykken i Tsjernobyl skjedd, dersom russere hadde hatt tidlig tilgang til boka, kan man spørre seg.
Originalen med nytt omslag, og den aller første utgaven på russisk
FOTO: Individuum/Vintage Books
Reporter Jostein Gjertsen tar for øvrig for seg denne boka i sin serie «Atombomba i kulturen».
Mens vi venter på valget USA, del 4
Inntil nylig har jeg ristet på hodet av konspirasjonsteorien kjent som QAnon, som hevder at krets av krets av demokrater som tilber Satan og bedriver seksuelle overgrep mot barn jobber mot Trump.
Inntil jeg leste at nå er flere republikanske politikere som tror på denne teorien på vei inn i Kongressen. Da ble jeg redd.
Som Ketil Raknes skriver i Aftenposten, har USA en lang historie for konspirasjonsteorier, men i dag spres de som ild i tørt gress via sosiale medier. Hvordan skal man slå tilbake mot teorier som hevder at mektige krefter virker i det skjulte?
Kanskje salige Umberto Eco kan hjelpe. I 2011 besøkte jeg ham i Milano, for å snakke om romanen «Gravlunden i Praha».
Hovedpersonen i denne røverromanen er en løgner og falskner som avslører konspirasjonsteoriens anatomi. Kannibalisme og overgrep mot barn er en hovedingrediens i mange konspirasjoner gjennom tidene, forklarer Eco.
Og hvis anti-semittiske, anti-kommunistiske og anti-muslimske konspirasjonsteorier i bunn og grunn er samme teori – er ikke da teorien avkledd som humbug?
(Intervjuet ble gjort bare noen uker før terrorangrepet i Norge 22. juli, et angrep som også var drevet av en konspirasjonsteori.)
NRK TV
Umberto Eco om konspirasjonsteorier, løgn og sannhet
Professoren hadde forsket på en rekke ekte konspirasjonsteorier før han iscenesatte dem i en roman som er både vittig og skremmende.
Se programmet her
En titt fremover
I dag har jeg sendt en forespørsel til den amerikanske ambassadøren om han vil bidra til lista jeg lager med lesetips for å forstå dagens USA, og jeg er spent på hva han svarer.
Bokmessa i Frankfurt åpner i dag – digitalt denne gangen. Jeg er så glad Norge akkurat rakk å være æresgjest før korona, og synes tilsvarende synd på Canada, som er årets hovedland.
På den andre siden – nå kan vi alle få med oss noe av programmet – på pc, nettbrett og mobil.
Ellers er det en litt artig sak at både Cezinando og Sondre Lerche kommer med barnebøker i løpa av de neste dagene. Åpenbart går norske popstjerner i fotsporene til Paul McCartney og Madonna.
Nå kryper kulda inn over det ganske land, og tiden er perfekt for peis og bok. Bare nevner det.
Siss Vik
Kulturjournalist | @sissvik
Fikk du nyhetsbrevet videresendt? Meld deg på her!
NRK logo
Kontakt oss Avmelding Andre nyhetsbrev
Avmelding
Kulturredaktør: Marius Hoel
Nettsjef: Hildegunn Soldal
Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
Følg oss på sosiale medier
This email was sent to eribsskog+fleskeberg@gmail.com
why did I get this? unsubscribe from this list update subscription preferences
NRK · Bj. Bjørnsonsplass 1 · Oslo · Oslo, 03 0340 · Norway
Innlegg
