Jeg sendte en e-post til Norsk Fotballforbund

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Update/Fwd: Mobbed at Goodison Park

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 28. mai 2022 kl. 13:05

Til: nff@fotball.no

Kopi: everton@evertonfc.com, "Post.no" <post@vif.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, tr@forbrukertilsynet.no, post <post@finkn.no>, sfovpost@statsforvalteren.no, abuse@telia.com, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, "post@sivilombudsmannen.no" <post@sivilombudsmannen.no>

Hei,

en ved navn Lasse Lukacs hetset meg på nettet, når jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

(Jeg dristet meg til å skrive om 22. juli-terroren på Nordic Society i Manchester sin Facebook-side.

Siden at ikke noen andre norske skrev der.

Og da begynte plutselig Lukacs å skrive, og det var da hetsing mot meg, fordi at jeg klagde på utlendingene i Oslo, som i gjenger angriper folk på gata, osv.).

I forbindelse med kniv-terror på Bislett, så var Lukacs i avisa.

Og jeg forstod vel ikke i 2011, at han Lukacs var norsk, (på grunn av det russisk-klingende navnet).

Og han Lukacs er blant annet VIF-klanen-styremedlem, så jeg nå nylig, på nettet.

Og det er sånn, at hver gang jeg går i butikken eller hver gang jeg drar med danskebåten, så blir jeg gått ned, av unge menn.

Kan det være VIF-klanen sitt verk?

(Jeg har lurt på om det kan være Tveita-gjengen.

Må når fant ut hvem Lukacs var, så lurer jeg på om det kan være Klanen?).

Jeg bor nå i Norge igjen, (jeg måtte flykte fra England, fordi at noen skrev pervo-e-poster i mitt navn, til britiske damer, noe britisk politi ikke klarte å se igjennom).

Jeg spilte fotball, for Berger IL, (min mor ønsket dette), på 80-tallet, (fra knøtte-lag til gutte-lag), mellom 50 og 100 kamper.

Og jeg hadde kun problem med Snorre Skaug på Svelvik IF, som spilte skuespill, og lot som at jeg hadde sparka han i øye, (sånn at jeg fikk gult kort, eller de hadde ikke gult kort, men jeg ble skrevet opp av dommeren).

(Og da fikk en annen på Svelvik blåveis, (Jan Tore Hagen), så Ulf Havmo i klassen min, trodde at det var på grunn av meg).

Og en utlending på Fjell, skulle liksom lære meg å spille fotball en gang, i en kamp, (han gikk i kroppen på meg, når det var corner, og begynte å patronisere meg, og jeg lurer også på om Erik Ree klagde på denne pakkisen, var han vel).

Pluss at en gang så skulle jeg fått straffe, (for en drammenser, spente bein på meg, men jeg fikk ikke straffe, det var vel den dommeren som Snorre Skaug lurte til å gi meg gult kort).

Jeg var også tippeansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde, på 90/00-tallet.

Og da hadde jeg jobb-leilighet på St. Hanshaugen, og jeg pleide da noen ganger å gå til Bislett stadion, på søndager, og se VIF-kamper.

For jeg hadde tippe-kommisjonær-kort, som frynsegode, på jobben.

Og jeg så blant annet Drillo sin første kamp, som manager, for Vålerenga.

Da kasta klanen gummi-støvler ut på banen, husker jeg.

Men jeg satt ikke på den tribunen hvor klanen var.

De stod og sang, på en langside, mens tippe-kommisjonærer fikk billetter, (som var gratis), bak det ene målet.

Tidligere het Vålerenga-fansen Apeberget, husker jeg, (fra media).

Hva skjedde med disse?

De ble plutselig byttet ut med Klanen.

Det var kanskje litt rart.

Det var forresten sånn, at den første Rimi-butikken jeg jobbet på, (etter først å ha jobbet i Staff-gruppen og på Matland/OBS Triaden).

Det var Rimi Munkelia, på Lambertseter.

Og der var det sånn, at den assisterende butikksjefen, var sørlending.

Han heter Leif Jørgensen, og jobber nå som sjef på Maxbo vel, og har tatt sin kone sitt etternavn Resvoll.

Leif sa, (en gang i 1994 kanskje), at vår kollega Terje Sjølie, (som seinere er kjent som nazi-leder og som er dømt for drapsforsøk), hadde blitt med på Blåbussen til VIF-fansen.

Og jeg har hørt om Apeberget og Klanen fra media, men Blåbussen hadde jeg ikke hørt om.

Men det er kanskje sånn, at sørlendinger noen ganger prater tøys.

Kan det være Terje Sjølie og/eller Klanen som tuller?

Hvorfor hetset Klanen sin tidligere tallsmann Lukacs meg på nettet, lurer jeg.

Skjerpings!

Erik Ribsskog

---------- Forwarded message ---------

Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: tir. 22. okt. 2013 kl. 03:00

Subject: Fwd: Update/Fwd: Mobbed at Goodison Park

To: <nff@fotball.no>

Hei,

kan dere sende dette til engelske FA.

For jeg fant ikke e-post adressen deres, på deres nettsted.

På forhånd takk for hjelp fra en tidligere spiller på Berger IL,

(aldersbestemte lag), da jeg brukte min fars etternavn Olsen, (og jeg

var også linjedommer-vikar, i en kamp, for Berger IL, da jeg egentlig

var tilskuer, men ble mast på, om å være linjedommer, av en eller

annen Berger-kar, enda jeg bare var tenåring, og hadde blitt dratt med

dit, av min fars kolleger, som jeg egentlig bare skulle sitte på med,

på vei hjem fra Drammen).

Mvh.

Erik Ribsskog

---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: Tue, Oct 22, 2013 at 1:09 AM

Subject: Update/Fwd: Mobbed at Goodison Park

To: everton@evertonfc.com

Hi,

I live close to Goodison.

(In Keith Court).

And today, at around 7 PM, I suddently heard Z-cars, from Goodison.

I knew it wasn't a Premiere League-game, because I support Everton,

and know the next game is on Saturday.

But I wonder which fixture it was today, and checked your web-site.

It said it was a U21-fixture against Manchester United, (on the

front-page, on your web-site, I think it must have been).

And the words 'free fixture'.

I just got dressed and went to Goodison, (since the game had started).

And was there about ten minutes out in the game.

(Something like that).

The ticket-office was closed.

But I followed some other fans who was let in at Gwladys Street.

I asked in the door if it was a 'free fixture', and was let in, by a

guy dressed in a yellow reflex-jacket.

When I got home I read more about this on your web-site.

And it seems this was something for kids, when I read about this, on

your 'game web-page', (or what one should call it).

But that wasn't reflected on your front-page, at around 7PM, I think.

So you made me look a bit stupid now, I think.

I would have sent a copy e-mail to the FA now, if I had known their

e-mail address.

(I couldn't find it on their web-site).

Even if I've supported Everton since I was seven years old, around 1977/78.

The people who sat around me changed all the time.

It was a bit strange.

I even remember smelling sh*t, at one time in the second half, (from

one child there, who sat besides its mother, it seemed).

Are football-grounds now for kindergarden-kids?

The pubs are closing as well.

Aren't men allowed to be anywhere anylonger now, I remember thinking,

during a quiet periode of the game.

I wondered if I should join the conservative party, to get kids that

smells like sh*t, out of the football-grounds, at one time, during the

second half.

(Something like that.

I was in the conservative youth party, in Norway, in the 90's.

I was dragged there by an earlier class-mate).

I'm long-time unemployed.

So I can't afford to go to PL-games.

The last game I was on, was in 2010.

Then it was also an incident, (which one can read more about, in the

forwarded e-mail).

I was given a ticket, that didn't work, in the turn-stile/ticket-machine.

(It's like the turn-stile scandal, that I read about on a

football-exhibition, in the central library, some months before I went

to that game, in 2010).

But you at Everton FC. didn't clean that case up.

(I can't remember that you replied about that.

Even if I though I was being mobbed there).

Also, I've on a third game, at Goodison.

Back in 2005, I watched a CL-qualifier-game, against Villa Real.

And then a big guy sitting behind me deliberatly irritated me, the

whole game, with some part of his jacket.

And he had a 'Spanish' friend who seemed to be like a drone, or something.

And he was refered to as a 'mafia-guy', by the normal fans, (if I

over-heard right).

Also when I lived in Norway, in the 80's.

I once sent you money in an envelope, for some Everton FC-merchandise,

(like a scarf, or a shirt, or something like that).

But I never got any merchanidise or the envelope back.

What happened with those money, I was wondering.

Regards,

Erik Ribsskog

---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: Thu, Aug 5, 2010 at 1:41 AM

Subject: Mobbed at Goodison Park

To: everton@evertonfc.com

Hi,

I went to see the Everton - Everton game yesterday, and I think I was

being mobbed, at the box-office.

I was in the queue, number 4, and a man in his early twenties, sat there.

I asked if I could get a ticket for free, since I had a receipt from

Tesco, showing that I bought four Chang-beer, for £4, on Tuesday.

But the young man said no.

I then asked for a £10 ticket, for the main stand.

But he said that there was only tickets for Lower Bullens left.

Now the strange thing happened.

The young man, left his seat, and a woman, in her early twenties, in a

thight blouse, sat down, and looked away, (while her boobs where

pointing at me, from behind the thight blouse).

She sat like that for a minute or two.

Then I think the young man was back, with the ticket.

What did he do with it?

I think he must have made it 'in-valid', in a machine, because when I

got to the turn-stile, then my ticket didn't work.

So that's why I think I was mobbed.

(I overheard in Oslo, in 2003, that I was followed by some 'mafian' there.

And I was attemped killed, in Norway, in 2005, on a farm belonging to

my uncles woman).

I was at game at Goodison, in 2005, a Champions League-qualifier,

against Villa Real.

And then a guy I heard was called a 'mafia-guy', messed with me, and

provoked me, by taking a string, or something, at his jacket, against

the back of my head, and he was there with a foreign guy, who didn't

speak any English almost.

And I haven't much money, and I've used most of my spare-time, to try

to get my rights.

So I haven't been on any other games, but I've been on a guided tour

at Goodison, twice, actually.

I'm really a refugee, here in the UK, but the UK government, don't let

me be a refugee officially.

Yesterday, a very muscular man in his 50's sat next to me, so there

was almost no room for me to sit on my seat.

But I can't say if that also was a mobster-plot.

It could be, because, the young man, in the box-office, probably ran

to get a plot-ticket for a set-up, (have you got e.g. muslim mob at

Goodison?).

I think you have a problem with mobsters.

I've supported Everton, since 1977, I think it was, when Everton beat

Coventry 6-0 at Goodison.

And my mother, Karen Ribsskog, who had been an au-pair, in the UK, in

the late 60's told me Everton were a good team, and she said she

tought I should pick Everton, as my English team, to support.

Since English football is very popular in Norway, the main

broadcasting company, NRK, used to show a match from the highest

division in England, every Saturday, in the 70's and 80's, so almost

all Norwegians who where boys, in the 70's and 80's support an English

football-team.

But I can't go to see Everton play at Goodison, without being mobbed,

it seems, even if I've supported Everton for more than 30 years.

So this makes me sad.

Just wanted to complain about this.

Yours sincerely,

Erik Ribsskog

PS.

I have a football-blog, so I took some pictures, of what happend at

the box-office and at the turn-stile, so enclose so pictures, to show

to help explain a bit what went on.

4 vedlegg

Photo 0683.jpg

278K

Photo 0686.jpg

130K

Photo 0687.jpg

316K

Photo 0692.jpg

226K

Nå har jeg lastet opp en PDF-versjon av Min Bok 3, (jubileums-utgave), på johncons.net

https://www.johncons.net/min_bok_3_jub.pdf

PS.

Det her, (fra høsten 1992 eller vinteren/våren 1993), har jeg seinere lurt på om var Erna Solberg, (som visst var sammen med en afrikaner, på den tida som min lillesøster Pia vanka på Jollys, (som var en slags 'neger-bule', hvis det er lov å si)):

(Samme link som overfor).

PS 2.

Nå leste jeg litt i Min Bok 3 selv nå.

Og de første kapitlene, var ikke skrevet med noe særlig bra norsk.

Jeg har kanskje jobbet som butikksjef/butikkleder for lenge, (butikkledere skriver for det meste bare huskelapper og fakser, (ihvertfall på den tida), for å si det sånn).

Og jeg har kanskje vært for mye på irc, (jeg var op på #quiz-show, i sin tid).

(Og jeg hadde også bodd mange år i England, (uten å være en eneste gang tilbake i Norge), da jeg skreiv denne boka.

I 2012).

Men jeg leste på Linnea Myhre sin blogg, (på Wayback-machine), var det vel.

At hu sendte sin bok, ('Evig søndag'), til noe hu kalte språk-rens.

Så det hadde kanskje vært noe for Min Bok-bøkene.

Så hvis jeg får noen høye erstatninger, for rettighetssakene mine, (en gang i tida).

Så kan jeg kanskje bruke noen penger, på språk-rens av Min Bok-bøkene.

Før jeg gir de ut igjen, (som 'kjøpe-bøker'), da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Når det gjelder Linnea Myhre, så ble hu presentert som sinna-blogger, på Dagbladet.no, (husker jeg).

Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

Og dette var mens jeg selv dreiv og blogga mye, (noe jeg gjorde fra høsten 2007), om mine arbeidssaker osv.

Uten at pressen skrev noe.

(Det var først etter at jeg flytta fra Leather Lane, (etter en urettmessig utkastelse, høsten 2011).

At Jenny Skavlan og Thomas Seltzer dreit meg ut, på Tweet 4 Tweet, vinteren 2012.

Var det vel).

Men nå er/var jo Linnea Myhre en ung dame.

Og det selger kanskje mer aviser, hvis det er en sprek blondine, som driver og blogger.

Selv om jeg ikke fikk helt tak i, nøyaktig hva, som Linnea Myhre var sint på grunn av.

Men jeg leste vel ikke så mye på bloggen hennes, (det var det mest om en fugl som het Twitter, sånn som jeg husker det).

Så hva sinna-greiene var om, det kan man kanskje lure på.

Men hu var kanskje sur på fuglen sin.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var også sånn, at bloggen til Linnea Myhre, (som hu nå sier i nettavisene at hu har brent), het: 'Alt du vet er feil'.

Men det hu skrev om, var vel for det meste, om undulaten Twitter, osv.

Hu skrev vel ikke så mye, om konspirasjons-teorier osv., (noe man vel kanskje skulle tro, fra tittelen på bloggen).

Så hva den blogg-tittelen skulle bety.

Det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Nå var det vel forresten sånn, at hu Linnea Myhre, kun var 17-18 år gammel, da hu begynte å blogge.

(Rundt 2008).

Så det er mulig, at det ikke var ment å være, så utrolig seriøst.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det neste når det gjelder bøkene.

Det blir å lage en nettside for Min Bok 3, på johncons-web.

Og det skal jeg prøve å få gjort i morgen, (eller i overimorgen).

(Hadde jeg tenkt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Mens jeg var i militæret, så bytta jeg deltids-arbeidsgiver, fra OBS Triaden til Rimi Munkelia, og butikksjefen der, (Magne Winnem, som var min tidligere klassekamerat, fra Gjerdes videregående i Drammen), skrøyt fælt av sin 'undersott' Terje Sjølie, (blant annet), som seinere er mer kjent som Boot Boys-leder/kriminell, (og noen kaller han visst 'Psycho'):



(Samme link som overfor).

PS 8.

Her er mer om dette:

http://www.vepsen.no/monitorarkiv/artikler/bb0200.htm

PS 9.

Som jeg vel har skrevet om i Min Bok/Min Bok 2.

Så var det sånn, at min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen aka. 'han kineseren'.

Han hadde, (på 80-tallet), en kamerat, (ute i Lørenskog), som ble kalt Psycho.

Han het Erik, (som meg).

(Hvis jeg husker riktig).

Men han hadde mørkere hår, enn meg.

Og jeg lurer på om det var sånn, at seinere Kiwi St. Hanshaugen-butikksjef, (var han vel), Tom Gulbrandsen, (fra Lørenskog), advarte mot å gå bort til han Pscyho, hvis man ikke kjente han.

(Når Psycho ba meg om gå bort til han.

En gang Psycho satt på trappa til Øystein og dem, (på 80-tallet).

Var det vel.

Og Øystein sa ikke noe, for å advare meg.

Selv om vi liksom er i slekt, (Øystein er egentlig fra Sør-Korea, men han ble adoptert inn i slekta, av min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariassen, (som døde av kreft for noen år siden), fra Sand/Berger).

Og min lillesøster Pia nevnte også denne 'Lørenskog-Psycho' en gang.

Hu mente at han var slem mot dama si, (ute i Lørenskog/Romerike der).

Sånn som jeg husker det).

Så det er visst to Psycho-er, ('Lørenskog-Psycho' og Terje 'Psycho' Sjølie), i Min Bok-bøkene.

(For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

De andre Rimi Munkelia-folka, (i tillegg til Terje Sjølie), som butikksjef Magne Winnem skrøyt av, på den tida jeg begynte der.

(Jeg var også der, på et slags butikk-besøk, (under 'Min Bok 2-tida'), invitert av Magne Winnem.

En del måneder før jeg begynte der.

For å si det sånn).

Det var Leif Jørgensen, (en assisterende butikksjef som nå er Maxbo-sjef og som nå bruker sin kones etternavn Resvoll).

Det var Ihne Vagmo, (kjent som rikshurpe fra Robinson-ekspedisjonen, og som også var aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Munkelia).

Og en kar ved navn Terje Olsen, (som nå er butikksjef i Hønefoss, vel).

Det var vel de fire, som Magne Winnem skrøyt mest av.

(Jeg vet ikke hvorfor Magne Winnem snakka sånn, til meg, (som var vanlig medarbeider der), om sine kolleger/underordnede.

Det var kanskje litt rart, når jeg tenker over det nå.

Men det er mulig at noe av den pratinga var på det nevnte butikk-besøket.

Noen måneder før jeg begynte der).

Og Anna Lene Ness, (som jobba deltid der, og som ble butikksjef på Bogerud Tekstil), hu skrøyt også Winnem mye av, (sånn som jeg husker det).

Og vel også Agnete i kassa.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Mer om Leif, (som er en innflytter fra Sørlandet, som jeg festa sammen med, en gang, hjemme hos Magne Winnem, (på Lambertseter), før jeg begynte på Rimi Munkelia, (uten at jeg liksom kom under huden på Leif, må man vel si, (jeg ville vel ut på byen, (og treffe kvinnfolk), men Magne og Leif ville heller pilse i Nylænde))):

https://byggmesteren.as/2019/10/16/530-utstillere-tar-imot-publikum-pa-bygg-reis-deg/

Mer fra Facebook

Enda mer fra Facebook

Og enda mer fra Facebook

https://www.facebook.com/groups/1248978511790792/permalink/1599107203444586/

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Steinar Sjølie, (lillebroren til Terje Sjølie), har visst også jobba, som nestleder i Asko-klubben, (som vel må være, en slags fagforening)

https://www.dt.no/nyheter/her-kjores-maten-til-grisefor/s/2-2.1748-1.3128696

PS.

Her er mer om dette:



https://www.linkedin.com/in/steinar-sjølie-508a5125/

PS 2.

Mer om Steinar Sjølie:



PS 3.

Enda mer om dette:

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Jeg har skrevet om, i Min Bok 4, (er det vel), at en gang, (i 1993 eller 1994), som min halvbror Axel og jeg, spilte tennis, på Lambertseter, (en aktivitet, som Magne Winnem først dro meg med på, i 1992), så var det sånn, at jeg plutselig ble oppmerksom på, at Terje Sjølie, (som var min Rimi Munkelia-kollega, fra 1992 til 1994 vel), spilte fotball, sammen med en liten gutt, rett ved tennis-banene. Og den gutten, regna jeg med, at måtte være Terje Sjølie sin lillebror. Og det var visst riktig, (kan det virke som)

http://www.vepsen.no/monitorarkiv/artikler/bb0200.htm

PS.

Man kan også se, på nettsiden ovenfor, at Terje Sjølie blir/ble kalt 'Psycho'.

Og det kalte ikke min russe-kamerat Magne Winnem, (som vel var butikksjefen, som ansatte Terje Sjølie, i Rimi), han.

(Sånn som jeg husker det).

Magne Winnem kalte Terje Sjølie, for: 'Terje Sjølie'.

For det var også en Terje Olsen, som jobba, på Rimi Munkelia, (samtidig med Terje Sjølie).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Steinar Sjølie er visst født i 1978, så han fylte femten år, i 1993, men han er/var kanskje litt liten, av vekst, (ellers så var det kanskje, en yngre fetter, (eller noe sånt), som Terje Sjølie spilte fotball med, den gangen, på Lambertseter):



http://www.biip.no/default.aspx?section=skatt&page=person&id=594872

PS 3.

Det som er felles, med episoden fra denne bloggposten og episoden fra den forrige bloggposten.

Det er at Terje Sjølie ikke forklarte noe om, hvem 'kompisen' hans var.

(Sånn som jeg husker det).

Så Terje Sjølie er ikke konform da, (må man vel si).

Og det var vel han som burde vært konform, da Axel og jeg møtte han og Steinar.

Siden at det er han, som er, fra Lambertseter.

Og også på det frukt/grønt-kurset, så burde vel Terje Sjølie vært konform, og forklart, hvem hu 'skjele-rødhetta' var.

(Siden at de var der før meg.

Og nok visste hvem hverandre var.

For å si det sånn).

Men det gjorde han ikke.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det er forresten mulig, at Terje Sjølie sa, at det var broren sin, som han spilte fotball med, (på Lambertseter), i 1993 eller 1994.

Men dette er jo, en del år sida nå

Så det kan være sånn, at jeg har glemt, nøyaktig hva Terje Sjølie sa.

(For å si det sånn).

Men jeg traff Terje Sjølie og en boot boys og en 'boot girl' vel, på Narvesen, i Glassmagasinet, (i Oslo sentrum), en ettermiddag, (var det vel), sommeren 1997.

(Noe sånt).

Og da sa ikke Terje Sjølie, et 'kvekk', (sånn som jeg husker det).

(De tre nazistene bare satt(!) der, (i en slags trapp, som gikk mellom Narvesen og resten av Glassmagasinet vel), mens jeg kjøpte et internett-blad, da.

Siden at jeg nettopp, hadde lasta ned, mine første mp3-filer.

Og liksom fikk litt mer dilla, på internett, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Min tremenning Øystein Andersen, (som egentlig er adoptert, (av min fars avdøde kusine Reidun og hennes ektemann Kai), fra Korea).

Han hadde også en kamerat, (i Lørenskog), som ble kalt: 'Psycho'.

(Dette var, på slutten av 80-tallet.

Sånn som jeg husker det).

Han kameraten het Erik, (husker jeg), som meg.

Og han hadde halvlangt, mørkt hår.

(Noe sånt).

Og jeg møtte en gang 'Psycho-Erik', (som en annen kamerat av Øystein Andersen, (muligens Tom 'Kiwi-Tom' Gulbrandsen), en gang advarte meg mot, å gå bort til), nederst i Karl Johan.

Og 'Psycho-Erik' hilste.

Og jeg kjente ikke igjen 'Psycho-Erik', (med en gang).

Og da begynte 'Psycho-Erik' å skrike, at jeg kjente han, osv.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Rimi

Da jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.

(Noe jeg jobba som fra sommeren/høsten 1994 til våren 1996).

Så var det en gang sånn, (antagelig høsten 1994, eller noe i den duren), at jeg ble sendt, på frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen.

(For Rimi skulle begynne med, å legge opp frukta sjøl).

Og på det kurset, så satt jeg nesten ved siden av, min tidligere Rimi Munkelia-kollega Terje Sjølie, (som i våre dager vel er mer kjent som en nynazist som er dømt for drapsforsøk).

Og i mellom oss, så satt Sjølie sin kollega.

(Disse jobbet på Rimi Ljabru eller Rimi Oppsalstubben, eller noe i den duren.

Noe sånt).

Og kollegaen var ei dame, med rødt hår.

Og hu dama, (som var i begynnelsen av 20-årene vel).

Hu skjelte så mye, at jeg ikke klarte å si sikkert, om det var meg hu prata til, (eller ikke).

Og det var en ting.

Men nå kom jeg på noe mer, liksom.

Og det var at distriktsjef Anne Katrine Skodvin, noen uker/måneder etter dette, (var det vel muligens), sa til meg, (i et slags ekstra-karriere-møte).

At hu hadde hørt, at jeg ikke klarte, å se folk i øya.

(Noe sånt).

Og at hvis jeg fortsatte sånn, så var hu ikke interessert i, å fortsette med, å samarbeide med meg, om min karriere-plan, (i Rimi), osv.

Og nå tenker jeg, at.

Var det hu 'skjele-rødhetta', (eller Terje Sjølie), som sa dette, til Anne Katrine Skodvin?

Det ble jo i såfall latterlig.

Ei som skjeler så mye, kan man ikke se i øynene, (vil jeg si).

Da må man selv skjele like mye.

(Og på samme måte).

Så dette ble muligens, som noe idiotisk og som noe sabotasje, (mot min karriere osv.), vil jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

I timene etter 22. juli-terroren, så trodde noen, at Terje Sjølie, (som forresten aldri har hatt blondt hår, såvidt meg bekjent hvertfall), var involvert:



http://vgd.no/samfunn/terrorangrepet-22-juli/tema/1663299/tittel/stort-smell-i-oslo/innlegg/32306950/

johncons-blogg var den første norske publikasjonen, som publiserte identiteten, til terroristen, etter 22. juli-angrepene, (for fem år siden)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2012/07/johncons-blogg-var-vel-forresten-det.html

PS.

Det kan virke som, at det også har gått noen rykter, (i timene etter terror-angrepet), om at Terje Sjølie og Tommy Tangen, hadde noe, med dette angrepet, å gjøre:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/07/mer-fra-statcounter.html

PS 2.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 3.

Terje Sjølie, (som var min kollega, på Rimi Munkelia, (hvor jeg jobbet deltid), fra 1992 til 1994 vel), var ikke enig, i dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/07/mer-fra-terje-sjlie.html

PS 4.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 5.

Grunnen til at jeg fikk opp søk, om Hoffsveien, på StatCounter, (se det første PS-et), kan forresten ha vært, at min stesøster Christell Humblen bodde, i nettopp Hoffsveien, på midten av 90-tallet, (og at jeg har blogget om dette, i tida før 2011).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 6.

Jeg har seinere også funnet ut, at min halvbror Axel Nicolai Thomassen, har jobbet i samme firma, som Breivik.

Dette var, på midten/slutten av 90-tallet, da min halvbror Axel hadde, en telefonsalg-jobb, hos et firma, som holdt til, like ved Vika Mat, (rundt hjørnet, for Saga kino).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/03/breivik-jobba-visst-samme-sted-som-axel.html

PS 8.

Axel nevnte en gang, (i min Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), at på jobben hans, (hvor han jobba, som telefonselger), så var det en kar, som sa 'fyllen', (istedet for 'fylla').

Og da lurer jeg på, om Axel, kan ha prata, om Breivik.

Men hvorfor Axel gjorde et poeng av, (og lo litt), av Breivik.

Det veit jeg ikke.

Eller, Axel gjorde vel da narr, av Breivik, siden at Breivik var, fra Vestkanten.

(Noe sånt).

Men hvorfor Axel prata om dette, til meg, det veit jeg ikke.

(Hvor ville Axel, med denne 'fyllen-pratinga'?

Axel var litt vag da, (må man vel si).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og enda mer om kurs

PS.

Her er mer om Ihne Vagmo:



http://www.dagbladet.no/kultur/2000/04/09/200606.html

PS 2.

Her er mer om Terje Sjølie:



http://www.vg.no/nyheter/innenriks/vil-bli-kvitt-nynazist-stempelet/a/101136/

Denne Narvesen-kiosken, var det, som jeg gikk inn på, en dag, i sommerferien min, sommeren 1997. Jeg hadde nettopp lastet ned, mine første mp3-filer, (blant annet en sang, som het 'Around the world' vel, som jeg spilte for Magne Winnem, (over telefonen), husker jeg). Og jeg skulle kjøpe nytt lydkort, var det vel, til PC-en min. Og derfor, så hadde jeg gått, fra Rimi-hybelen min, på St. Hanshaugen, og ned, til Torggata. (Jeg hadde vel tenkt meg, på Komplett, i Møllergata, men jeg lurer på om jeg heller endte opp, på Clas Ohlson, i Torggata, og kjøpte lydkort). På veien, så gikk jeg innom, denne Narvesen-kiosken, (og kjøpte et internett-magasin, husker jeg. (Magne Winnem hadde internett-pocketbøker og sånt, i 1995/96)). Da jeg gikk inn i denne kiosken, så fikk jeg litt sjokk. For der, (rett fram, når jeg gikk inn døra), så satt Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia), i boot boys-uniform, (eller noe sånt noe), i en trapp, (så han og vennene hans, sperret passasjen, mellom Narvesen-kiosken og Glassmagasinet, vil jeg si). Terje Sjølie hang der sammen med to-tre andre kortvokste nazister, (må man vel kalle dem), hvorav en var ei nazi-berte, i slutten av tenårene, (eller noe sånt noe). Terje Sjølie, sa ikke noe til meg, (men bare glante på meg, da jeg gikk inn døra). Leif Jørgensen, (som var butikk-leder, på Rimi Munkelia), hadde sagt til meg det, (en gang, som jeg jobbet, på Rimi Munkelia, hvor jeg jobbet, fra desember 1992 til våren/sommeren 1994), at Terje Sjølie, var på 'blåbussen', (noe jeg ikke hadde hørt om før), i VIF-miljøet. Og jeg husker også det, at Terje Sjølie, ville se en treningskamp, (i fotball), mellom Norge og Brasil, (den kampen, som fikk Tore Andre Flo, til å få klengenavnet 'Flonaldo'), istedet for å være med på assisterende butikksjef-båttur, våren 1997, (var det vel). Så jeg så på Terje Sjølie, som litt rar, fra før av, men visste vel ikke det, at han var nazist, men husker han som det, etter denne 'Narvesen-episoden'

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Og da jeg spilte denne sangen, (på telefonen), for Magne Winnem.

(For å demonstrere, den da nye mp3-teknologien, for han).

Så sa Winnem det, at den sangen, hadde litt dårlig kvalitet, på begynnelsen.

Men den sangen, er jo sånn, på YouTube og.

Så det er bare sangen som er sånn liksom, (av en eller annen grunn).

Så det ble litt dumt, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Grunnen til at jeg lastet ned, den Daft Punk-sangen, i 1997.

Det var ikke fordi, at jeg var fan, av Daft Punk.

(For de hadde jeg aldri hørt om før, må jeg innrømme).

Men jeg syntes det, at den nye mp3-teknologien.

(Som folk chattet om, på irc, osv.).

Virket spennende, (eller fascinerende), da.

For jeg var interessert, i både data og musikk.

Og at det gikk an, å komprimere musikkfiler såpass mye, at man kunne laste de ned, (uten å bruke alt for lang tid), over en vanlig telefon-linje.

Og at musikken da fortsatt hadde CD-kvalitet, (mer eller mindre).

Det syntes jeg, at hørtes veldig kult ut da, (må jeg si), i 1997, (da modemene, var veldig trege, sammenlignet med dagens standarder, når det gjelder internett-linjer, osv.).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Her, (på tennisbanene på Lambertseter), så spilte jeg en god del tennis, på 90-tallet. Den første gangen, som jeg spilte her, var vel da Magne Winnem dro meg med hit, en søndag, som jeg hadde helgeperm, fra Geværkompaniet, (høsten 1992, må det vel ha vært). Noe sånt

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-oslo_12.html

PS.

Ettersom, at Magne Winnem, dro meg med, for å spille tennis her.

(Noe jeg nesten aldri, hadde spilt før).

Så spilte jeg også tennis, en eller to ganger, i Geværkompaniet, (på Terningmoen, i Elverum).

De jeg spilte mot der, (mener jeg å huske), det var vel Furuseth, (fra lag 3, en tidligere Norgesmester i karate vel, fra Brumundal), og vel også Sundheim, (fra lag 2), fra Valdres.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Etter militæret, så tok det en del månender, før jeg begynte å jobbe full tid, i Rimi.

(Jeg jobba ganske mye, i Rimi, men kanskje ikke så mye, som fulltid, da.

Det varierte, fra uke til uke, liksom.

Siden at jeg var liksom en slags 'super-reserve', som jobba der folk var syke osv., i Rimi, de første månedene).

Så jeg hadde ikke så mye penger, til å gå ut på byen, osv.

Så i helgene, så ble det ofte sånn.

At Glenn Hesler, (som flytta inn, i samme bofelleskap, som meg, like etter at jeg dimma, fra militæret), og min yngre halvbror Axel.

Vi spilte en god del tennis og fotball, på Lambertseter, i helgene.

Vi kom oss dit, enten med T-bane, eller med varebilen til Glenn, (husker jeg).

Og vi spilte også en del fotball, på forskjellige 'løkker', i Romerike, (på den tida), husker jeg.

Og vi begynte også å spille badminton, i Skøyenåsen badmintonklubb, (hvor jeg hadde hatt en 'prøvetime', et drøyt år, før jeg måtte i militæret, var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

En gang, (på midten av 90-tallet), da Axel og jeg, hadde dratt til Lambertseter, (med T-banen vel), for å spille tennis.

Så slo Axel, en tennisball, helt bort mot grus-fotballbanen der, (som man kan se på bildet ovenfor), husker jeg.

Og da jeg gikk for å hente tennisballen.

Så stod jeg plutselig, (da jeg var nesten inntil gjerdet), like ved siden av Terje Sjølie, (min tidligere Rimi-kollega, fra Rimi Munkelia), som var på den andre siden, av gjerdet.

Dette var før Terje Sjølie, ble kjent som nazist, osv.

(Og før han hadde blitt morder/drapsmann).

Terje Sjølie, var på grus-fotballbanen der, og spilte fotball, sammen med en ung lillebror, (regnet jeg med at det var).

Jeg prøvde vel å være høflig, og nikket og sa 'hei', vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Disse tre tennis-banene, var i mye bedre stand, (sånn som det ser ut som, for meg), på 90-tallet.

Det var også sånn, (i 1992/93), at jeg nesten ikke trodde, på Magne Winnem, da han sa det, at det var gratis, å spille tennis der.

Gratis tennisbaner.

Hvem har hørt om det, liksom?

(Når det finnes en tennis-klubb, (som ikke er gratis), ikke lengre unna Lambertseter, enn Abildsø, liksom).

Men Winnem forsikret meg om det, at det faktisk var gratis å spille tennis, på disse tennisbanene.

(Og at man ikke behøvde å være, fra Lambertseter, for å spille der).

Men det var sånn, at når man dukket opp der.

Så skulle man spørre, (de som spilte), om hvem som hadde spilt lengst.

Og så hadde de en halvtime, (eller om det var en time), på seg, til å bli ferdige, med sitt sett/kamp.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Winnem og jeg, vi var jo nesten noen japper, på slutten av 80-tallet.

Og det første året, som jeg bodde, i Oslo.

Så pleide vi en eller to ganger, å spille squash, på Sentrum treningsstudio, (like ved Akersgata/Ullevålsveien), var det vel.

(Hvor Winnem vel hadde spilt squash, med sin far, (eller om det var med sine brødre), tidligere).

Og min mor, kjøpte badminton-sett, da vi bodde, i Jegersborggate, i Larvik, (husker jeg).

(Et sted jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).

Og Magne Winnem, han dreiv også med badminton, (husker jeg).

For da vi gikk i samme klasse, russeåret.

Så var det sånn, at som en slags skole-oppgave, så skulle noen elever, ha ansvaret, for en gym-time.

(Noe sånt).

Og da arrangerte Magne Winnem en slags enkel badminton-konkurranse, som jeg vant, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Så racket-sporter, det var liksom Winnem sin greie, da.

Men badminton, det var liksom mora mi sin greie.

Fotball var egentlig 'min' sport.

Men jeg var også vant til å spille badminton, fra oppveksten.

(Hos mora mi.

Og også hos hennes lillesøster Ellen, da jeg besøkte henne, i Sveits, sommeren 1987.

Og også min fars lillebror Runar sin kone Inger og sønn Ove, likte å spille badminton, (i Svelvik), husker jeg, (fra 80/90-tallet)).

Så det var ikke så vanskelig, (for Winnem), å overtale meg, til å bli med, å spille tennis og squash.

(Siden at jeg syntes det, at en annen 'racket-sport', (nemlig badminton), var ganske morsom, å spille, (fra oppveksten), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia sin ekskjæreste Thor Espen, jobber for Terje Bakken, (som var Drammens eneste pønker vel, på slutten av 80-tallet). Jeg lurer på om dem er boot boys? For jeg synes det, (når jeg tenker tilbake), at Pia og Thor Espen oppførte seg litt som boot boys, da de besøkte meg, på CC Storkjøp, (i Drammen), høsten 1988, (var det vel). (Jeg møtte nemlig en gang min Rimi-kollega Terje Sjølie, (& Co.), på Narvesen, på Glassmagasinet, i Oslo, sommeren 1997, (var det vel), så jeg husker litt, hvordan de oppførte seg, liksom). Og Pia pleide også å nevne boot boys, noen ganger, rundt slutten av 80-tallet, (hvis jeg husker det riktig)

Min Bok 5 - Kapittel 51: To spøkefugler på Rimi Bjørndal

På starten av 1998, (må det vel ha vært).

Så ble det leven på Rimi Bjørndal.

Da var det nemlig to spøkefugler, som jobbet der.

Nemlig David Hjort og Merete fra Follo.

Og det var sånn, at brusflasker ikke var trygge der.

For de to spøkefuglene, de helte nemlig salt i brusen og sånn, da.

(Og det var vel hu Merete fra Follo, som var verst, må jeg vel si.

For hu Merete fra Follo tulla med meg, da.

Og da fant David Hjort på noe lignende tull, (husker jeg), som han fikk meg med på å gjøre, for å liksom ta hevn, mot hu Merete fra Follo, da.

Mens jeg syntes at hele det greiene der bare var noe 'åndsvake' greier, egentlig.

Og var mest opptatt av å styre butikken, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker en gang, som Merete fra Follo satt på ei bruskassa, inne på lageret, på Rimi Bjørndal, og røyka, (må det vel ha vært).

Og butikksjef Kristian Kvehaugen gikk hjem.

Og da, så måtte jeg prate med Kristian Kvehaugen, om et eller annet, i butikken, da.

For jeg hadde jo fortsatt ansvaret for alle seinvaktene, selv om hu Merete fra Follo, hadde begynt der, da.

(Selv om hu avlasta meg litt, for hu tok over tørrvarebestillingene, som jeg hadde hatt fast, etter at Irene Ottesen slutta.

Men det var jo egentlig ikke meninga at det bare skulle være en assistent, på Rimi Bjørndal, som var en ganske stor Rimi-butikk, da).

Og da, så begynte hu Merete fra Follo, med skøyerstrekene sine igjen, da.

For hu strekte fram beinet sitt, og sperret veien for meg, når jeg liksom skulle gå forbi 'røykeplassen' dems, (like ved døra til melkekjøla der), da.

(Mens jeg prøvde å få noen korte instrukser, ut av butikksjef Kristian Kvehaugen, mens han var på vei ut døra, da).

Og da, så tok jeg, (som pleide å bruke Dr. Martens sko, på jobben), og spente til den bruskassa, som hu Merete fra Follo satt på, (med alle kiloene sine), da.

For jeg var så lei av alle skøyerstrekene, til hu Merete fra Follo, da.

Og jeg ble så irritert, for jeg prøvde jo liksom å få prata litt, med butikksjef Kristian Kvehaugen, før han skulle hjem til 'alkis-bombene' sine, (som Thomas Sæther kalte de store Ringnes-ølflaskene, som Kristian Kvehaugen pleide å kjøpe tre av, hver dag), da.

Og da, så spratt hu Merete fra Follo, opp fra bruskassa si, da.

Sinna som en ilder, (eller hva man skal kalle det).

Og så prøvde hu å kvæle meg, ved å dra hardt i Rimi-slipset mitt, da.

Mens butikksjef Kristian Kvehaugen stod og så på, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men jeg var sterkere enn hu 'mega-dundra', da.

Så jeg klarte å rive vekk armen hennes, fra slipset mitt, da.

Og da bare stod hu der liksom.

Sinna som søren, da.

Og så ga hu seg etterhvert, da.

For hu skjønte vel at jeg var sterkere enn henne, da.

(Noe sånt).

Så hu Merete fra Follo.

Hu er en spøkefugl.

Men hu tåler ikke at man tar igjen da, (vil jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi skulle på assisterende butikksjef-tur, de to spøkefuglene og meg, (for David Hjort hadde da i mellomtiden gjort lynkarriere i Rimi, (må man vel kalle det), og blitt assistent på Rimi Ljabru), sommeren 1998.

(Det her var like etter at fotball-VM hadde begynt.

Og like før ferien min begynte).

Så skjærte det seg igjen, mellom Merete fra Follo og meg, da.

For mens vi stod på brygga der, mellom Aker Brygge og Rådhusplassen.

Så begynte hu Merete fra Follo å kødde med meg igjen, da.

For da la hu merke til, i sola der, at jeg hadde blondt hår, da.

Og mobba meg og kalte meg 'blondie', (eller noe sånt), da.

Og spurte meg om jeg viste det, at det var mørkt hår, som var 'idealet'.

Og da ble jeg irritert, over å bli mobba sånn, over hårfargen min da, (husker jeg).

Så da tuppa jeg til henne, i fleskerumpa hennes da, (husker jeg).

Mens David Hjort stod ved siden av oss vel.

Og mens regionsjef Jon Bekkevoll også stod og så på, litt lenger unna da, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så gikk vi etterhvert ombord på sightseeing-båten da, (som var forskjellig hvert år, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og David Hjort, som jeg jo chatta med på irc hver kveld omtrent, og som jeg pleide å feste mye sammen med, i helgene, på den her tida.

Han spratt da rett bort til noen andre Rimi-assistenter, som han kjente, men som ikke jeg kjente, da.

Og det var Alex fra Rimi Sinsen, osv., (mener jeg å huske).

Men jeg kjente ikke han Alex fra Rimi Sinsen noe bra, da.

(Selv om jeg kanskje hadde møtt han, en gang, mens jeg hadde vært ute på byen, sammen med David Hjort og Toro, for eksempel.

Eller noe sånt).

Og jeg kjente ikke de andre Rimi-assistentene, som satt i den gjengen der, heller.

Så jeg ble litt sur da, for da måtte jeg jo liksom være aleine om å underholde Merete fra Follo og ei lyshåret venninne av henne, (som sikkert også jobba som assistent i Rimi da), husker jeg.

Og da syntes jeg at det var, som at David Hjort liksom svikta meg, da.

Og ikke ville være kameraten min likevel, liksom.

Så da ble jeg litt skuffa over David Hjort da, (må jeg innrømme).

Samtidig som at jeg var rimelig lei av alle skøyerstrekene, til hu Merete fra Follo, da.

Men jeg huska jo da det, at Terje Sjøli vel hadde sluppet unna denne assisterende butikksjef-båtturen, sommeren før.

Fordi at han heller ville se på treningskampen, mellom Norge og Brasil, da.

(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

Så da sa jeg bare det.

For jeg kunne jo ikke både sitte sammen med David Hjort, (som ignorerte meg), og dem.

Og samtidig stå sammen med Merete fra Follo og hu blondinna.

For det var liksom sånne klikker der, da.

Og jeg kjente jo en 'spøkefugl' i hver leir liksom, da.

Så da ble det rimelig dumt, på den her båtturen da, syntes jeg.

Og dette var også den tredje sånne båtturen, som jeg måtte være med på, da.

Så det var kanskje på tide at jeg ble butikksjef snart og, for å si det sånn.

(Så jeg ble kanskje litt forbigått, i Rimi, da.

Tenkte jeg vel antagelig da).

Så da gjorde jeg bare som Terje Sjøli hadde gjort, sommeren før, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og sa at jeg gikk hjem, for å se på fotball-VM, da.

(Mens båten ennå lå ved brygga der, da).

For jeg var så skuffa over David Hjort og jeg var så lei av hu Merete fra Follo, da.

Og jeg begynte også å bli rimelig lei av de her assisterende butikksjef-båtturene etterhvert, da.

(For det var det samme år etter år, liksom.

Selv om de fleste assistentene var nye, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Merete fra Follo, (som kunne minne litt om ei trollkjærring kanskje, i kroppsformen, osv.), hu sa også det til meg, en gang, at jeg hadde så dårlig ordforråd.

Men da tenkte nok ikke hu over at jeg jobba på Rimi Bjørndal.

Sammen med folk som Hava, (som betyr 'himmel' på tyrkisk eller kurdisk forresten, fortalte hu meg en gang), osv.

Hava fortalte en gang at hu hadde bodd i Nord-Norge sammen med foreldrene og søsknene sine.

Men Hava var ikke sikker på om det het Ny-Norge eller Nord-Norge da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

(Sikkert fordi at noen hadde fortalt henne om nynorsk da, tippet jeg, ihvertfall).

Så man måtte liksom prate enkelt, på Rimi Bjørndal da, (syntes jeg).

Så derfor sa jeg 'papp-maskinen', istedet for papp-pressa.

Og 'melke-rommet', istedet for melkekjøla, da.

Men det tenkte nok kanskje ikke hu Merete fra Follo så mye over, da.

Mens så jobba jo hu nesten bare tidligvakter, sammen med folk som Toro og Gry, osv.

Men jeg liksom hadde alle seinvaktene, da.

(Noe som stammet fra tiden, da Irene Ottesen jobbet der, da).

Så vi jobbet på forskjellig skift da, må man vel si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Merete fra Follo, hu sa også det til meg en gang.

At hvis hu gikk inn i hvilken som helst matbutikk, i Ski-distriktet.

Så spurte kundene henne om hvor ditt og datt lå hen, da.

Selv om hu bare var der for å handle selv, da.

For kundene var så vant til å se henne som butikkansatt, da.

Så de trodde at hu jobba i alle butikkene som hu viste seg i, da.

(Noe sånt).

Men så var jo hu Merete fra Follo lett å kjenne igjen og da.

Med sin trollkjærring-aktige kroppsfasong, mener jeg.

Så det var vel kanskje derfor at alle kundene kjente henne igjen, tenkte vel jeg da.

Enten det, eller så er vel folk ute i Follo kanskje litt korttenkte, da.

Det er mulig.

Så sånn er kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Merete fra Follo, hu sa også det til meg en gang, at 'du visste hva du gjorde da du ga meg Hakon-bestillinga'.

(Noe sånt).

Så hu klagde på det, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Enda det vel var omtrent den eneste faste arbeidsoppgaven, som hu hadde.

(Selv om jeg ikke hadde noe nøyaktig oversikt over hva som skjedde på de tidligvaktene, da).

Og jeg hadde jo kjølevarebestillinga, (som også var fra Hakon), salatbestillinga, alle seinvaktene, alle kassaoppgjørene, administreringa av vaktskiftet, organisering av pauser for seinvakta, telling av tippekassa hver kveld, ukesoppgjøret for tippinga, jeg spredde alle bura to ganger i uka, jeg la opp alle kjølevarene to ganger i uka, jeg ringte å fikk tak i folk hvis noen var syke, osv., osv.

Og nabobutikken Rimi Klemetsrud, den butikken, den hadde jo blitt lagt ned, på den her tida.

Så da ble det mer kunder og mer å gjøre, på Rimi Bjørndal, da.

Så det var kanskje derfor at jeg ville fordele bestillingene litt, da.

Det er mulig.

Men jeg syntes vel egentlig ikke at tørrvarene var så vanskelig å bestille, da.

For de hadde jeg jo bestilt i mange år, på Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal, da.

Så dette var bare for å fordele ansvaret litt liksom, mellom oss assistentene, da.

Siden det plutselig dukka opp en ny assistent der, da.

Og jeg hadde jo hatt mye ansvar, etter at Irene Ottesen slutta.

Også skulle liksom hu Merete bare gå rundt der å stable tørrvarer, da.

Nei, da passa det vel bedre at hu bestilte tørrvarene, når hu skulle jobbe med å stable dem, tenkte vel jeg kanskje, da.

Noe sånt.

Men hu Merete, hu klagde da, husker jeg.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Enda jeg var veldig sliten, husker jeg, før sommerferien min, sommeren 1998.

For da hadde jeg jobba hardt, det siste året, etter at Irene Ottesen hadde slutta der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da jeg lot hu Merete fra Follo, få ansvaret for tørrvarebestillingene.

Så klagde butikksjef Kristian Kvehaugen da, (husker jeg).

For Merete fra Follo hadde litt lite, av et eller annet, da.

Men da svarte jeg det, husker jeg.

At jeg mente at hu Merete måtte få litt mer tid på seg, da.

For hvis hu skulle være Rimi-assistent, så måtte hu vel klare å bestille tørrvarer og, mente vel jeg da.

Altså, det var vel naturlig for ledere i Rimi å kunne ta Hakon-bestillinga.

(Sånn som jeg hadde skjønt det, ihvertfall).

Og Kristian Kvehaugen og jeg, vi hadde jo kontrollen, på de andre bestillingene.

Så selv om hu Merete fra Follo surra litt i begynnelsen, så syntes jeg ikke det, at hu burde miste ansvaret for tørrvare-bestillinga, med en gang, da.

Sånn som Kristian Kvehaugen tydeligvis mente, da.

For folk har jo en lærekurve.

Så de må liksom få lov å prøve og feile litt da, i begynnelsen da, mente jeg.

For hu Merete fra Follo, hu var jo en kjent butikkleder og, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så at hu ikke skulle klare å bestille tørrvarer, det ville vel nesten være en skandale, tenkte vel jeg da.

(Noe sånt).

Men etterhvert, så gikk det vel greit, at hu Merete fra Follo, tok de tørrvarebestillingene, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For selv om det ikke var stappfullt av nudler i hylla.

Eller hva det var, som butikksjef Kristian Kvehaugen, satt fingeren på igjen, når det gjaldt tørrvarebestilinga, til hu Merete fra Follo.

Så var ikke akkurat det noen krise, liksom.

(Sånn som jeg så det, ihvertfall.

Husker jeg).

For hu Merete fra Follo, hu skjønte vel hva det var, som hu måtte bestille, (virka det som, for meg, ihvertfall).

Men hu trengte kanskje litt tid, til å bli vant med, hvor mye hver enkelt vare solgte, på Rimi Bjørndal, da.

Det er mulig.

Så jeg syntes at butikksjef Kristian Kvehaugen dreiv med flisespikking og overdramatisering egentlig.

Når han klagde på at det bare var halvfullt, for en enkelt vare.

Det var vel ikke noe krise det egentlig.

At butikkdama bestilte varer, det var vel ikke så rart det.

Men hu måtte få litt tid på seg, til å bli vant med hvor mye varene solgte, i den nye butikken hu jobba i, da.

Det var vel ikke noe rart ved det, liksom.

Det ville vel vært rarere hvis en Rimi-assistent bare skulle gått rundt der, uten å ha noen særlig ansvar.

Mente vel jeg, da.

Og jeg kan ikke huske det, at kundene der, klagde noe særlig på bestillingene hennes.

Eller på butikken generelt.

For det meste der gikk jo på skinner, mer eller mindre, på den her tida.

Så hvis hu Merete fra Follo surra litt, og bestilte sånn at det ikke var helt fullt av et slag nudler liksom.

Så var ikke det verdens undergang, liksom.

Syntes jeg da.

For jeg regna med at det gikk seg til, da liksom.

Men dette var jo egentlig ikke mitt ansvar, som assistent, å si hva hu Merete fra Follo skulle gjøre.

Men butikksjef Kristian Kvehaugen burde vel kanskje ha tatt den opplæringa, av Merete fra Follo selv, da.

Men jeg veit ikke hvorfor han klagde på meg, når det gjaldt bestillinga hennes.

Det burde han vel kanskje ha tatt med henne.

For jeg syntes at jeg hadde mye å gjøre liksom.

Så jeg syntes ikke at det ble riktig.

Hvis en assistent, (nemlig meg), skulle ha ørten bestillinger og ansvar, liksom.

Også skulle ikke den andre assistenten ha noe ansvar.

For jeg stressa omtrent livet av meg, noen dager, husker jeg.

For å bli ferdig med den tørrvarebestillinga, før stengetid, da.

Og når nabobutikken ble stengt.

Så ble det vanskeligere og vanskeligere for meg, å ha like mange ansvarsoppgaver.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For det tok jo lenger tid å legge opp fire bur med kjølevarer, enn det tok å legge opp tre bur med kjølevarer, da.

(Bare for å ta et eksempel, da).

Så da fikk jeg jo mindre tid, til å ta for eksempel tørrvarebestillinga, da.

Men det gikk seg til, det med at hu Merete fra Follo tok tørrvarebestillinga.

Ihvertfall sånn som det virka som for meg, da.

Og hvis det ikke hadde funka, så tror jeg at jeg hadde fått hørt det av kundene.

Og av de andre ansatte.

Og at jeg ville ha sett det selv, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom hjem, fra sommerferien min, sommeren 1998.

Så hadde hu Hava Özgyr fått sparken, husker jeg.

Og da fortalte hu Merete fra Follo meg det.

At hu Hava hadde rappa noen røykpakker, som hadde liggi på gulvet, inne på tellerommet.

(Hvor noen hadde lagt noen røykkartonger, av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da syntes jo jeg litt synd på lillesøstera til Hava, nemlig Sema.

(Må jeg innrømme).

Som måtte jobbe i en butikk, hvor storesøstera hennes nettopp hadde fått sparken, da.

Og Sema troppa opp på jobben, etter ferien sin, (i Istanbul, eller noe), i en tigermønstret topp, og fortalte det, at 'vi har kjøpt gull', (eller noe).

(Så hu så ut som om hu kunne ha vært med i Baccara, eller noe sånt, da).

Og det syntes jeg at var litt rart, da.

Men jeg måtte jo synes synd på hu Sema, siden søstera hennes hadde fått sparken der, da.

Så jeg flørta liksom litt med henne og sånn, da.

Siden hu og søstera liksom hadde flørta med meg, på bussen, før ferien, da.

Og det var jo bestemt, at jeg skulle begynne som ny butikksjef, i en annen Rimi-butikk.

Så derfor syntes jeg at jeg kunne flørte litt mer med damene, på Rimi Bjørndal der, da.

Og sa vel til hu Sema at jeg at jeg likte henne, eller noe sånt, da.

(At jeg flørta litt, da.

Noe hu vel fortalte til Rahat, mener jeg at jeg overhørte).

Men da, så dukka plutselig mora til Sema opp, på Rimi Bjørndal der, da.

Men da syntes jeg at det her ble litt for tyrkisk, (eller hva man skal si).

Så da gadd jeg ikke å prøve meg på hu Sema noe mer, da.

(Selv om jeg syntes synd på henne, siden Hava hadde fått sparken, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 40: Mer fra St. Hanshaugen

Etter at jeg fikk meg internett, i 1996.

Så husker jeg det, at Magne Winnem, gjorde narr av meg, da.

Fordi at e-post-adressen min, (hos Schibsted Nett), den het noe med 'eribssko@'.

Men det var bare sånn som Schibsted Nett gjorde det da, tror jeg.

At de tok den første bokstaven, i fornavnet.

Og de syv første bokstavene, i etternavet.

Og så genererte en e-post-adresse, da.

Men Magne Winnem, han mobba meg, og sa at det så ut som e-post-adressen til en skobutikk, da.

(Hjemme hos han, på Bergkrystallen, en gang, da.

Var det vel).

Noe jeg ikke syntes selv, egentlig.

Så jeg tok ikke det så nøye, da.

Jeg kunne ihvertfall ikke forestille meg det, at Schibsted Nett tulla med meg da, husker jeg.

Så det var vel sånn, at alle e-post-adressene, til Schibsted Nett-abonnenter, ble generert, på den samme måten, regner jeg med.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var nok også fra denne e-post-adressen, at jeg kontaktet Den Polytekniske Høyskole, i Sandvika.

En gang i 1996 eller 1997.

For Den Polytekniske Høgskole hadde tatt over etter NHI, da.

Og jeg hadde jo fortsatt syv vekttall, fra NHI, som jeg hadde betalt for.

Men ikke studert for, da.

Så jeg sendte noen obligatoriske oppgaver, til Den Polytekniske Høyskole da, husker jeg.

Men det ble litt useriøst.

For jeg spurte folk på sol-chat osv., om hvordan man gjorde ditt og datt da, husker jeg.

For jobben min, som assistent, på Rimi Bjørndal.

Den var såpass stimulerende, (er vel kanskje ordet), og stressende.

(Siden dette var en stor butikk, med lav snitthandel og mye flaskepant).

Og internett-chatting osv., var også en distraksjon da, må jeg innrømme.

Så jeg klarte liksom ikke å roe meg selv ned nok, da.

Til at jeg klarte å fokusere, på skolearbeid, på fritida.

Og jeg hadde jo dette med oppveksten min, liggende som en vond bylt inni meg liksom, da.

Samt det at mora mi var sinnsyk.

Og at jeg hadde hatt en depresjon, det andre året, på NHI.

Så jeg ville vel kanskje heller ikke være rolig, da.

For det var nok mer lettvint, å være stresset og slippe å tenke på dette vonde da, som var som en slags verkebyll, inni meg, da.

Så jeg bare levde raskt og greit da, (må man vel si).

Men uten å kjenne for mye, på denne verkebyllen, da.

(Og det var også det, at jeg ikke hadde så mye energi og tid kanskje, til å drive med skolearbeidet, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller altså.

De studiene, som jeg skulle gjøre hjemme, ved Den Polytekniske Høgskole.

De var ikke useriøst ment, fra starten av.

Men Rimi Bjørndal-jobben, den var nok mer stressende og krevende, enn jeg hadde regnet med, da.

Sånn at jeg trengte å koble av, på fritida, fra den jobben.

(For det er en butikk som er veldig stressende å jobbe i, da.

Må man vel si).

Og jeg fikk vel aldri kjøpt meg bøker engang, for de fagene, som jeg liksom skulle studere hjemmefra, da.

Ved Den Polytekniske Høgskole.

For de studiene, de skeia ut da, må man vel si.

Og jeg måtte jo nesten prioritere jobben, syntes jeg.

Siden jeg jo hadde en avtale, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi.

Om at jeg først skulle være assistent i en liten butikk, (nemlig Rimi Nylænde).

Så i en stor butikk, (Rimi Bjørndal, som jeg jobbet i, på den her tida).

Og så muligens bli butikksjef, da.

For det så bra ut, å ha på CV-en da, hadde Magne Winnem fortalt meg.

(Og det hørtes fornuftig ut for meg og.

Når jeg først hadde jobba så mange år, i butikk, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren 1997, så kom det også noe nytt, som jeg leste om på nettet, som het mp3, (husker jeg).

Jeg husker at den første mp3-filen, som jeg lastet ned den het 'Monkey Wrench' vel, med Foo Fighters.

Jeg lastet den vel ned med FTP, mener jeg å huske.

Hvis det ikke var fra en HTML-link, da.

Og i begynnelsen av ferien, (var det vel), så dro jeg ned i retning av Claes Ohlson, i Torggata, da.

For jeg skulle kjøpe meg lydkort, da.

(Hvis jeg husker det riktig.

For jeg tror ikke at Komplett-butikken i Torggata hadde åpnet ennå, sommeren 1997).

Og på veien, så jeg stakk innom Narvesen, på Glassmagasinet, da.

(På hjørnet av Grensen og Torggata der).

For å kikke i noen internett-blader, og sånn, da.

Og jeg kjøpte vel et blad med bilde av Cameron Diaz på, mener jeg å huske.

Siden hun var den som var mest søkt på, på Lycos og Yahoo vel, på den her tiden.

Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.

Mens jeg så gjennom bladhylla, på Narvesen, på Glassmagasinet der, da.

For da jeg gikk inn i kiosken der, så satt Terje Sjølie, i boot-boys-antrekk(!), (må man vel si), sammen med en annen nazist, og også ei ung nazi-jente, da.

De bare satt i en trapp, til venstre for disken der, (når man gikk inn), var det vel.

(De hadde liksom slått seg ned der da, (virka det som for meg).

Så det var nesten som at de jobba der, da.

Eller at de hadde okkupert aviskiosken liksom, da.

Så de kjente kanskje hu som stod i kassa.

Eller om de hadde en slags 'nazist-avtale', med Glassmagasinet.

Hvem vet).

Og de stirret på meg, da jeg gikk inn der, da.

Og jeg hadde jo sommerferie, så jeg hadde jo bare gått ned Ullevålsveien og Akersgata.

Så jeg hadde vel ikke barbert meg engang, tror jeg.

For jeg var jo så bitt av den her internett og mp3-basillen, da.

Så jeg var jo overlykkelig nesten over å ha ferie, og over at jeg skulle prøve å få PC-en min til å klare å spille musikk, da.

For det syntes jeg at virka som noe morsomt, å drive med, som hobby, da.

Også plutselig, så ser jeg da Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia), som Boot Boys, og som ser truende på meg, (må man vel si), mens jeg går inn på Narvesen, i Glassmagasinet, ved Stortorvet, da.

Nei, det var veldig rart, husker jeg.

Kan Magne Winnem ha sagt til Terje Sjølie at jeg skulle på Claes Ohlson for å kjøpe lydkort?

(Og fått han til å tulle med meg?).

Hva vet jeg.

Eller satt bare Boot Boys der helt tilfeldig?

Nei, det er vanskelig for meg å si.

Men spesielt, det var det her ihvertfall, (husker jeg).

Og Terje Sjølie smilte vel litt lurt, (eller stygt?), tror jeg, mot meg, da jeg gikk inn, på Narvesen der.

Men jeg ble litt satt ut, da.

For disse nazistene, de var så små og lave, da.

Så det var liksom som som noe slags 'mini-Gestapo', (eller noe sånt), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg ble ikke så overrasket over at Terje Sjølie hadde blitt nazist egentlig.

(Hvis jeg skal være ærlig).

For assistent, på Rimi Munkelia, Leif Jørgensen.

Han hadde jo fortalt meg det, et par år før det her.

At Terje Sjølie hadde blitt med på Blåbussen, til Vålerenga-fansen.

Og det var visst noe fæle greier da, husker jeg, at Leif Jørgensen forklarte.

Så fra å være hooligan, til å bli nazist.

Det var jo ikke en så stor overgang, for meg, egentlig.

Så jeg ble ikke så overrasket liksom, over å se Terje Sjølie i en nazi-gjeng, da.

Selv om det var veldig spesielt at han skulle sitte sammen med den gjengen, og se stygt på meg, inne på Narvesen, på Glassmagasinet der da, husker jeg, at jeg syntes.

For Oslo var jo ikke Drammen liksom, da.

Hvor min søster Pia kjente flere nazister, (på slutten av 80-tallet), husker jeg.

(Noah og Kjetil, osv.

Som også begge var kortvokste, forresten, på samme måte som disse Oslo-nazistene, da).

For jeg gikk jo et år på skole, i Drammen, og derfor ble jeg kjent med flere av Pia sine Drammens-venner.

For Pia var byvanker i Drammen, på den samme tida da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette var jo også veldig sentralt, i Oslo sentrum.

Så at noen nazister hadde kontrollen, så sentralt, i Oslo sentrum.

Det likte jeg nok ikke.

Samtidig var det vanskelig for meg, å ta Terje Sjølie så veldig seriøst da, må jeg innrømme.

Han virka som en useriøs fyr, som liksom var på en slags søken, da.

Siden han først var på Blåbussen som hooligan.

Og så ble nazist, liksom.

Det var vanskelig for å meg å vite hvor seriøst dette nazi-greiene til Terje Sjølie var.

Selv om de jo hadde en pen nazist-jente der og, (for å si det sånn)

(Så de jo fått litt dreisen på det her nazi-greiene også, må man vel si).

Så det var nesten sånn at jeg ble litt sjalu på Terje Sjølie og.

For jeg selv, jeg hadde jo ikke noen dame, på den her tida, (for å si det sånn).

Og jeg satt mye hjemme aleine og sånn, da.

Men jeg hadde ihvertfall fått meg en ny lidenskap, da.

Og det var internett og mp3-musikkfiler, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg fikk det her lydkortet, til å funke, ganske raskt, da.

Og så ringte jeg Magne Winnem, husker jeg.

Mens jeg fyrte opp stereoanlegget, da.

(Det som var det samme som Monika Nebell og dem hadde, da.

Som hu sa, i Min Bok).

Også satt jeg på Daft Punk, ganske høyt, med sangen 'Around the World', da.

På stereoanlegget, da.

Og jeg tror at Magne Winnem ble litt imponert.

For kvaliteten på disse nye musikkfilene.

De var jo nesten like bra som CD, da.

Så jeg selv, (som jo hadde vært klassens musikksjef osv., på barneskolen, må man vel si).

Jeg syntes jo at det her var kjempeartig, da.

At man kunne finne favorittsangene sine, på internett.

Sanger som det ikke var mulig, å få tak i, i plateforretningene, i Oslo, ofte.

Så jeg brukte mye tid, etter det her, om kveldene, på å søke etter mine favorittsanger, da.

(Som jeg mangla, i musikksamlingen min).

På nettet, da.

Sanger som jeg for det meste lasta ned fra forskjellige FTP-servere, da.

(Og det var vel blant annet et nettsted, som het 'FTP-search', som man kunne bruke, for å prøve å finne de her sangene, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på den her tiden, så var det ingen som skrev om, at mp3-filer var ulovlige å laste ned, da.

(Som jeg kan huske, ihvertfall).

For mp3-filer var noe helt nytt, da.

Som bare var morsomt liksom, da.

Og før det her, så hadde ikke kvaliteten på musikk-filer vært noe særlig bra, da.

Så folk syntes bare at det her var morsomt, at det nå gikk an å laste ned musikk, på nettet, da.

Det ble omtrent som på 80-tallet osv., da folk tok opp sanger fra radio, med kassettspillere, (kan man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen dager etter det her, (må det vel ha vært).

Så hadde Magne Winnem invitert meg, til Frognerparken, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

For Magne Winnem ville at jeg skulle bli med han, og gå tur, med hans datter Hanne Kristine, (husker jeg).

(For vi hadde vel begge sommerferie, tror jeg).

Og hun Hanne Kristine, hun så liten, at Magne Winnem trillet på henne, i en sånn babyvogn, da.

(Som om han var en husmor, ville man vel kanskje ha sagt, i gamle dager).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem, dro meg med, fram og tilbake i Bogstadveien, (og i Valkyriegata da), mener jeg å huske.

Jeg hadde kanskje lest litt for mye, i For Him Magazine, for jeg hadde på meg en kul, blå, kortarmet trøye, med v-hals, (mener jeg å huske).

Som jeg hadde kjøpt på Hennes og Mauritz, (eller noe sånt), vel.

Etter å ha sett noen lignende klær sikkert, i FHM, da.

(Og det var den samme trøya, som jeg hadde på meg, den søndagen, i Nevlunghavn, da.

Da jeg kjøpte kylling, og vi var på stranda, i Gurvika der, da.

Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet, da).

Og Magne Winnem, han spurte meg vel, om hva jeg skulle resten av ferien, da.

Og jeg sa vel det, at jeg hadde lyst til å dra bort, til Syden, (eller noe sånt).

Men at jeg ikke hadde så mye penger, da.

(For jeg hadde vel hatt rimelig høye telefonregninger, og sånn da, helt sikkert).

Og da dro Magne Winnem meg med til et reisebyrå, husker jeg.

For å sjekke hvor mye billettene til Syden kosta, da.

Og da husker jeg at jeg lurte på om jeg kom til å havne i Tyrkia.

(Siden jeg trodde at jeg bare hadde råd til å dra dit.

Siden jeg ikke hadde så mye penger, da).

Og jeg ville helst ikke til Tyrkia, da.

For jeg hadde ikke vært i Syden aleine før.

Og Hellas og Spania hørtes mer vestlig ut, enn Tyrkia, for meg da, husker jeg.

Magne Winnem, han fortalte meg vel det.

At det gikk an å ringe et telefonnummer.

(Hos Ving, eller noe sånt).

Å be om restbilletter, da.

Så jeg gjorde det da, noen dager seinere, (eller noe sånt).

Og jeg fikk en en-ukes pakketur, til Thassos, i Hellas, uka etter da, (var det vel).

For cirka 2000 kroner, (eller noe sånt da), var det vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Men Magne Winnem, han syntes ikke at mp3 var noe særlig bra oppfinnelse, da.

(Da jeg spilte den 'Around the World', (med Daft Punk), på stereoanlegget, for han, over telefonen, da).

For når jeg sa at det ble rimelig bra kvalitet, på lydfilene, med mp3.

Og sa at det ble nesten som å høre på CD, (eller noe sånt).

Så svarte Magne Winnem det, at kvaliteten var litt dårlig, på begynnelsen av sangen, da.

Men at den ble bedre utover i sangen, da.

(Noe sånt).

Men den sangen, den er jo laget sånn, at den er uklar i begynnelsen.

Så det var ikke den nye mp3-teknologien sin feil, da.

Men det klarte jeg vel ikke å forklare, for Magne Winnem, (tror jeg).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg veit ikke om Magne Winnem skjønte helt hva mp3 var.

Og jeg syntes at han var litt negativ, da.

Det var nesten på samme måte, som den sommeren, som han var innom, på Rimi Nylænde der.

Mens jeg passa butikken, da.

Mens butikksjef Elisabeth Falkenberg, var på sommerferie.

Sommeren 1995 vel, antagelig.

For da, så hadde jeg lagt opp frukta helt strøkent, da.

(Mente jeg selv ihvertfall).

Ihvertfall, så var kvaliteten rimelig bra, på frukta som lå der, da.

(Vil jeg si, ihvertfall).

Og det var også sånn fargemønster, på frukta, som jeg hadde lært om, på det Gartnerhallen-kurset, da.

(Det kurset som Terje Sjølie også var på, forresten.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og det fargemønsteret, det gjentok seg også, i et speil, som stod i bakkant, av grønsaksdisken der, da.

(Men Rimi, de heiv etterhvert ut sånne kjølte grønnsaksdisker, da.

For de mente at disse diskene tørka ut frukta, da.

Så den grønnsaksdisken, (som vel muligens kan ha vært fra Balstad sine glansdager, eller noe sånt), den ble hevet ut, høsten 1998, (var det vel), etter at jeg hadde begynt som butikksjef der, da.

Da ble frukta nemlig flytta til ved inngangen der.

Der hvor, (håndballspilleren), Morgan Lunde, hadde fått kjeft, i 1995 cirka, (var det vel).

(Av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin).

Fordi at han dytta vaskevannet ned gjennom et hull i gulvet der, da.

Når Morgan Lunde og jeg, vaska der hvor kasse 4 hadde stått, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og Anne-Katrine Skodvin, (som vel var den, som hadde funnet på dette frukt-flytte-prosjektet), hun mente at jeg var så flink til å lede prosjekter da, (husker jeg).

(Selv om det ikke var jeg, som hadde kommet på ideen, til dette prosjektet.

Men som butikksjef, så var jeg ansvarlig for å få tak i bemanning, og sånn, som trengtes, på dette prosjektet, da.

(Noe sånt).

Og det gikk ganske greit, da.

Så det var vel det som Anne-Katrine Skodvin mente, tror jeg).

Etter at frukta var ferdig flytta.

Selv om vi hadde glemt baldakinen, (en treplate til å ha prisplakater på, som ofte henges i taket), sa Anne-Katrine Skodvin.

Men dette var vel den første gangen, som jeg hadde hørt dette ordet, (baldakin), tror jeg.

Så jeg hadde bare satt på noen label-lister, langs kanten av fruktdisken, sånn at prisene på frukta stod synlig, da.

Før Anne-Katrine Skodvin så det her med baldakinen, da).

Men likevel, så fant Magne Winnem noe å klage på, da.

(I den grønnsaksdisken).

Og som han liksom 'blåste opp', da.

(Må man vel si).

Og som jeg ikke engang husker hva var nå.

Så Magne Winnem, han kunne kanskje noen ganger være litt negativ, (og pirkete), da.

(Så det var nesten som å prate med Hitler, på telefonen, kan man kanskje si, (for å fleipe litt).

Noe i den duren, ihvertfall, kanskje.

Hvis jeg skal overdrive litt.

For å prøve å vise et poeng, da.

At Magne Winnem kanskje kunne være litt nedlatende da, ovenfor meg.

Og liksom prøvde å drite meg ut, og sånn, da.

Ihvertfall så var det vel ikke langt unna.

Det var liksom som at Magne Winnem gliste litt av meg, da.

Mens han prata med meg, i telefonen.

Hvis jeg sa noe som han syntes hørte dumt ut, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Så hvis Magne Winnem hadde vært litt mer om seg.

Så kunne vi ha tjent en del penger på det mp3-greiene.

Og solgt musikkanlegg som spilte musikk, fra en PC, da.

Det kunne vi nok ha tjent mye penger på, tror jeg.

Men Magne Winnem er litt negativ og nedlatende ovenfor meg, da.

Så å få med Magne Winnem på noe sånt.

Det tror jeg at er vanskelig.

Og jeg selv, jeg har jo aldri hatt noe særlig formue.

Så Magne Winnem er kanskje noen ganger litt som en gubbe, da.

Det er mulig.

Eller, han så ihvertfall ikke mulighetene ved mp3-teknologien, tror jeg.

Og jeg selv, jeg var jo ganske bundet, som assistent, på Rimi Bjørndal.

Og jeg var jo ikke på langt nær så etablert, som Magne Winnem.

Som på den her tida flytta, til en villa, ute i Spikkestad.

Men Magne Winnem, han hadde sikkert nok å gjøre han og.

Men her kunne vi ha nok ha tjent litt penger da, hvis vi hadde hatt tid og kapital.

Mener jeg ihvertfall, da.

Men jeg tror ikke at Magne Winnem fikk med seg denne muligheten, da.

Og selv om Magne Winnem hadde internett før meg.

Så ville han ikke chatte med meg på irc eller web-chat.

Men han ville alltid at jeg skulle besøke han på Bergkrystallen eller ute i Spikkestad, da.

Noe som jeg syntes at ble litt gammeldags, da.

Og Magne Winnem, han dreiv jo med familie-ting, når han inviterte meg på besøk.

Så jeg måtte være med på barnepass, både i Bogstadveien og i Spikkestad, da.

Så det ble jo litt rart, må jeg si.

Så Magne Winnem, han prioriterte ikke kameratene sine noe særlig, da.

Men likevel, så syntes han at det var rart, at jeg ikke ville besøke han oftere, ute i Spikkestad, da.

For TV-kikking og barnepass.

Nei, da ble jeg heller inne i Oslo og prøvde å sjekke noen damer der, og sånn.

Istedet for å bli med på de kjedelige greiene til Magne Winnem, ute på landet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sendte en ny Facebook-melding til Terje Sjølie

Min Bok 4 - Kapittel 44: Fruktkurs

Ikke lenge etter at jeg ble forfremmet til assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

Så ble det en ganske stor forandring, på hvordan vi lederne, måtte jobbe, i den butikken.

For måten Rimi ble drevet, den forandret seg hele tida, da.

(Det ble etterhvert nesten som et mantra, i Rimi, at man måtte forandre seg.

For den som ikke forandret seg, den tapte kampen mot de andre butikkjedene, da.

Noe sånt).

Og i 1995, så var det sånn, at Rimi ønsket å slutte, med eksterne fruktkonsulenter, (av en eller annen grunn, som sikkert hadde med økonomi å gjøre, da).

Så i 1995, (må det vel ha vært), så skulle vår fruktkonsulent, fra Gartnerhallen, (en vietnameser eller kineser, eller noe, vel), han skulle slutte, da.

Og jeg, jeg hadde jo aldri jobba i frukta, den tida jeg jobba, på OBS Triaden, for eksempel.

Så jeg skulle på fruktkurs, hos Gartnerhallen, på Økern, da.

Hadde vel distriktsjef Anne-Katrine Skodvin bestemt, vel.

(Muligens i samarbeid med butikksjef Elisabeth Falkenberg, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kurset, det ble holdt av ei dyktig og engasjert dame, hos Gartnerhallen.

Og det var vel bare folk som jobba i Rimi, som var på det kurset, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og det var muligens mest for assistenter eller fruktansvarlige, da.

For det var et ganske bra kurs da, som gikk over to dager, (mener jeg å huske).

Så dette var ikke et kurs, for alle som jobba i butikken, liksom.

Nei, det var spesielt for de som skulle legge opp og bestille frukt, da.

Så dette var et kurs for fruktansvarlige da, vil jeg nok si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Av de andre Rimi-folka, som var på kurset, så kjente jeg bare Terje Sjølie.

(Han som seinere ble mer kjent som nynazist, vel).

Sjølie jobba vel på den her tiden, som assistent, på Rimi Ljabru.

Under butikksjef Leif Jørgensen der.

(Hvis jeg husker riktig).

Og imellom Terje Sjølie og meg, så satt det ei ung, rødhåra dame, som Sjølie kjente, og som muligens jobba i den samme butikken, (eller ihvertfall det samme distriktet), som han da, (eller noe).

Og hu rødhåra dama, hu virka hyggelig, men hu skjelte så fælt, så det frika meg ut litt da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det her kurset, så lærte vi at det var viktig å spraye frukta med vann, flere ganger om dagen.

For at frukta skulle holde seg lenger, da.

Og det var noen fruktslag som ikke skulle vannes.

Og det var druer, sopp og sikkert noen fler slag, som jeg har glemt, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi lærte også det, å tenke fargemønstre, når vi la opp frukta.

Fargene rød, gul og oransje, det var selgende farger.

Og vi lærte det, at vi burde dele inn fruktdisken, i rekker, som hadde selgende farger, for hver annen eller tredje rekke, da.

For eksempel så var agurker litt kjedelige da, siden de var grønne.

Mens tomater, de hadde en selgende farge, nemlig rød.

Og da skulle ikke tomatene stå først.

(Eller ved siden av noe annet rødt).

Men de skulle stå som rekke to liksom, da.

Sånn at de delte opp de 'kjedelige' grønnsakene, da.

Og så kunne man ha en rekke med rød paprika for eksempel, litt lenger bort, da.

Sånn at de 'kjedelige' grønne grønnsakene, ble delt opp, av røde eller gule felt da.

(Og det samme gjaldt selvfølgelig for frukt, da).

For da ville fruktdisken selge mer, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi lærte også det, at vi burde ta bort all den frukta, av disken, som vi ikke ville ha kjøpt selv.

For da, så holdt disken en bra standard, da.

For mye av fruktsalget, det var på impuls, (var det vel).

Og hvis kundene fant dårlig frukt, i disken, så kjøpte de mye mindre, eller handla et annen sted, da.

Så vi lærte vel å gå gjennom hele disken, (mener jeg), for å ta bort dårlig frukt og grønt, (som vi ikke ville ha kjøpt selv), hver dag, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På slutten av den ene kursdagen, så ble vi vist noen 'rare' frukter, som jeg ikke hadde sett før, (husker jeg).

Vi fikk smake på litchi, blant annet, (mener jeg å huske).

Og den frukten, den hadde jeg ikke hørt om engang før.

Og det samme med kumquat, som var små, mini-appelsiner, som skulle spises med skallet på, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu rødhåra dama, (som satt ved siden av meg), hu sa plutselig det, at lichi var så godt da, mens hu kursdama dreiv og prata, om det her, da.

Men da jeg spurte henne seinere, (etter prøvesmakinga, må det vel ha vært), så mente hu det, at det var lichi-likør som var så godt, da.

For det hadde hu visst drukket i Syden da, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det her kurset, så var det en del tøffe Rimi-ledere, fra ute i Romerike der, (hvis jeg husker det riktig).

Og også han Jan Ole, (eller hva han heter igjen), som ble butikksjef, etter meg, på Rimi Langhus, i 2002, var på det her kurset, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og da skjedde det en episode, som fikk han Jan Ole til å se litt dum ut vel.

Hu kursleder-dama, hu begynte å nevne det, at bananer de var ikke alltid dårlige, selv om det kom brune prikker, på de.

Men hu sa vel også det, at en del folk trodde det, at bananene var dårlige, da.

Og hu sa også det, at det skjemmet disken, når det lå brun-prikkede bananer, blant de gule bananene, da.

Og da mente han Jan Ole, at da kunne man legge de brune bananene i kassaområdet, da.

Og selge de der.

Men da var det en av de 'røffe' butikkfolka, fra ute i Romerike der vel, som kom med en melding til han Jan Ole da, og sa det, at 'jeg tror ikke at du skal gjøre det'.

For ryktet til butikken ville nok blitt litt ødelagt, hvis det hadde liggi masse tilsynelatende råtne bananer, foran kassene, da.

Da hadde nok ikke kundene skjønt mye, tror jeg.

(Som han fra Romerike, (var det vel), skjønte, med en gang, da.

Så de fra ute i Romerike der, de var nok noen sånne 'butikk-dyr' nesten, tror jeg at man kanskje kan si.

Nesten som den gjengen, som jobba på gølvet, på OBS Triaden der, kanskje.

Hvor jeg jo jobba, noen år før det her, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På vei hjem fra fruktkurset.

Så møtte jeg lagfører Warming, fra lag 3, i Geværkompaniet, på Jernbanetorget der.

Jeg bar vel på noen papirer, fra det fruktkurset, og forklarte vel det, at jeg hadde vært på fruktkurs, da.

Og da ble Warming imponert, virka det som, for meg.

Og han sa vel noe sånt, som at jeg nok kom til å gjøre det bra, som butikkleder, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den andre dagen, av fruktkurset.

Så fikk jeg vel ikke med meg like mye, som på den første dagen, tror jeg.

For dette var uka etter, (eller noe).

Og det var et ombygningsprosjekt, som foregikk samtidig, på Rimi Nylænde, da.

Det var nemlig bestemt, (av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin vel), at kasse 4, (som ikke ble brukt lenger, ikke engang på lille julaften, når det var mest omsetning), skulle ut av butikken, da.

Og istedet, så skulle vi få noen ekstra varehyller, til å ha potetgull, (og sånn), på, da.

Så jeg var nok litt mer stressa, den andre dagen, på det her kurset, enn jeg var på den første dagen.

Siden den andre kursdagen kom mitt oppi det ombygningsprosjektet, som vi dreiv på med, (under ledelse av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, må man vel si), på Rimi Nylænde der, da.

(Jeg husker blant annet at Morgan Lunde og jeg, fikk kjeft av Anne-Katrine Skodvin, fordi at Lunde hadde dytta noe vann, som hadde blitt brukt til å vaske, der hvor kasse 4 hadde stått cirka, ned i et hull, i gulvet, (et hull hvor de kanskje hadde hatt rørpost, eller noe, i gamle dager. Hvem vet).

For det ble 'dobbeltarbeid' da, mente Skodvin.

(For Skodvin tok med Morgan Lunde, butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, ned i kjelleren, på Rimi Nylænde der da, for å se hvor alt vannet ble av da.

Og det er mulig at vi hadde satt en bøtte, under der, (eller noe).

(Noe sånt).

Det husker jeg ikke helt.

Men nede i kjelleren der, så var det jo for det meste bare noen lagerganger av betong, liksom, og også masse 'rare' rom, som ikke alle av ble brukt, da).

Men dette var jo vasking, og ikke butikkarbeid, som Lunde og jeg, dreiv med, til vanlig, da.

Så vi var kanskje litt leie, da.

(Og ble kanskje litt stressa, da).

Eller Morgan Lunde var vel litt lei kanskje, da.

Så jeg sa vel at det var greit da kanskje, å dytte det vannet ned i det hullet, i gulvet, da.

(For Morgan Lunde han hadde jo blitt rana og, (i kasse 2, da jeg var på den rep-øvelsen), ikke så lenge før det her.

Så det var kanskje derfor at jeg var litt snill, da.

Hvem vet).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.