Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

søndag 16. september 2018

Det var det samme med Grandiosa uten paprika. Denne ble mye dyrere enn vanlig Grandiosa. Grunnen er vel, at en storselger, som Grandiosa, den vil de store butikk-grupperingene få kvantumsrabatt på, (fra Orkla). Og det er også konkurranse, på kjente varer/storselgere, (som Extra sa), og dermed presser kjedene prisene, på enkelte varer, (for de vil ikke være dyrest, i VG sin handlekurv, osv.)


https://www.dinside.no/okonomi/hvorfor-er-most-syltetoy-dobbelt-sa-dyrt/70203881#_ga=2.226189850.1687604366.1537105242-234132873.1506616543

PS.

Her er mer om dette:


https://www.krsby.no/nyheter/i/Rgy6r/Hvorfor-er-Grandiosa-uten-paprika-dyrere-enn-med

PS 2.

Da jeg jobba, i matbutikk, (fra 1988 til 2004).

Så hadde ingen hørt om syltetøy laget av moste bær.

(Sånn som jeg husker det).

Så dette er nok en slags nyhet, i norske butikker.

(For å si det sånn).

Og min farmor Ågot, pleide heller ikke å kjøpe multe-syltetøy, laget av moste multer.

Hu kjøpte vanlig multe-syltetøy.

(Sånn som jeg husker det).

Så dette med moste bær, er kanskje noe lignende av smoothie.

(At det har noe med 'smoothie-bølgen' å gjøre, liksom.

Hm).

Og når det gjelder nye varer.

(Som for eksempel sjokoladen Soho).

Så hender det, at de forsvinner, ut av hyllene, etter kort tid.

Så dette moste syltetøyet, er muligens, på vei ut, av butikk-hyllene.

(Noe sånt).

Og man se, at det billige syltetøyet, har mange fler 'face-inger'.

Det dyre syltetøyet har kun to 'face-inger'.

Og er nok derfor en såkalt 'hyllevarmer', (som selger lite).

(For det er ikke tomt i hylla heller.

Selv om syltetøyet kun har to 'face-inger').

Mens det billige syltetøyet, har mange fler 'face-inger', (kan det virke som).

Så det er en mye mer populær vare, da.

(Kan det virke som).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

På Wikipedia, så står det, at syltetøy, kan lages, av enten kokte bær eller moste bær.

Så det er mulig, at det dyre syltetøyet, ikke er kokt, da.

Men man har i sukker, (antagelig for å forlenge holdbarheten).

Så man må vel koke uansett.

Men det multe-syltetøyet til bestemor Ågot.

Det var jo ikke sånn, at multene var, som nyplukkede multer, (i det syltetøyet), liksom.

De multene, (i syltetøyet som min farmor kjøpte), var litt most, (må man vel si).

Så det er mulig, at man her, snakker om graden av mosing.

At det billige syltetøyet har klumper, er kanskje 'cluet'.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Da jeg jobba i butikk.

Så var det vel, noen større syltetøy-glass, (også fra Nora/Orkla), som solgte mest.

Og de var 'ikke-hjemmelagde', da.

(Eller hva man skal si).

Men det er jo tull, det med hjemmelaget og.

Dette syltetøyet, (på bildet øverst i bloggposten), lages på en av Orkla sine fabrikker.

(Og ikke av noen 'nisse-mødre', som TV-reklamene vel noen ganger vil ha det til).

Så det er kanskje vanskelig, å ta dette skriveriet, (om dette 'tulle-syltetøyet'), helt seriøst.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

På dette bildet, (fra Dagbladet sin forside), så ser man, at det billige syltetøyet, har fler 'face-inger':



PS 6.

Det er klart, at det billige syltetøyet, var det som kom først, (vil jeg si).

(For det syltetøyet husker jeg, fra min tid, som butikk-ansatt).

Og så har det uten klumper, kommet seinere, som en slags nyhet.

(Hvis jeg skulle tippe).

Men det er mulig, at det uten klumper, er dyrere å lage.

Så syltetøy uten klumper, burde muligens vært, i en egen serie.

(Noe sånt).

For kunder er vel vant til, at varer, som er i en serie, koster det samme.

Maarud kom med sitt salt og pepper-potetgull, (husker jeg), på 80-tallet.

Og det kosta det samme, som 'vanlig' potetgull, (og potetgull med paprika).

Selv om det med salt og pepper, var rifla.

(Noe sånt).

Og i utlandet, så er det vel sånn ofte, at varer som er i samme serie, har samme pris.

Ellers så klager kanskje kundene.

Hm.

Det kan kanskje være forvirrende for kundene, dette med ulik pris, på varer, i samme serie.

Men vi har jo et utall Grandiosa-pizza-slag.

Og alle har forskjellig pris, som regel, (må man vel si).

Men rundt 1997, så fantes det bare en Grandiosa, (sånn som jeg husker det).

Og så var det Pizza Pepperoni.

Og Pizza Mexicana.

Men så ble disse tatt med i Big One-serien.

Og så hadde vi flere slag Big One, (muligens til samme pris).

Og et slag Grandiosa.

Men akkurat Grandiosa original, er visst pizza-en, som butikkene, kriger om.

Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, fortalte meg en gang, at noen i Rimi mente, at Rimi skulle være billigst på Grandiosa, uansett hva.

(Noe sånt).

Og da glemmer de kanskje, at kundene synes, at det er rart, at det er forskjellig pris, på de andre Grandiosa-ene.

(Kjøttdeig og løk og mild taco, var/er vel liksom, i samme serie, som 'vanlig' Grandiosa.

Men de kosta/koster vel mer.

Men om butikkene betaler mer for vanlig grandiosa, eller ikke.

Det veit jeg ikke.

Det er vel kun noe som butikk-kjedene og Orkla vet.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var forresten sånn, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.

(Noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).

At regionsjef Jon Bekkevoll sa, at vi skulle gjemme Grandiosa-en, bak en søyle.

For Rimi tapte så mye penger, på vanlig Grandiosa.

Så Rimi ønsket egentlig ikke, å selge Grandiosa, (siden at de tapte penger, på hver Grandiosa, som kjeden solgte).

Men de ville samtidig være billigst på Grandiosa, (for å slå konkurrentene).

Men dette var vel da noe, som Rimi ønsket, å skryte av, hvis de møte Rema-sjefene, (et eller annet sted), for eksempel.

Hvis Rimi ville, at man skulle gjemme Grandiosa-ene litt, i butikken.

Så ville ikke Rimi skryte, ovenfor kundene liksom, av sine lave priser.

(Må man vel si).

Men nå vet jeg ikke, om dette var en ordre, (å gjemme Grandiosa-en litt), som Jon Bekkevoll fikk, fra Rimi-Hagen.

Det er mulig at dette, (å gjemme Grandiosa-en), var noe, som Bekkevoll fant på selv.

For å prøve å få bedre økonomiske resultater, (for 'sine' butikker), da.

Og Bekkevoll kutta også ut jule-avisa, (fra Rimi), et år.

For å prøve å begrense kostnadene.

Så han var kanskje litt defensiv, når det gjaldt, butikk-drift, da.

(For å si det sånn).

Dette at ICA og Ahold eide store deler av Rimi, (og forventet skyhøy avkastning/fortjeneste, (det ble vel nevnt 12-16 prosent, (eller noe i den duren), per år)).

Det knakk visst nesten psyken, til flere av Rimi sine hovedkontor-folk, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Hvor mye Rimi tapte, per Grandiosa.

Det veit jeg ikke.

Men Grandiosa hadde kode 'E', (eller om det var 'F'), i Rimi sin varebok, (som lå i safen, i Rimi-butikkene, rundt midten av 90-tallet).

Og det var den dårligste koden, (eller nest-dårligste), når det gjaldt fortjeneste.

Og 'E-varer', (eller om det var 'F-varer'), skulle vi faktisk gjemme litt, (på nederste hylle, for eksempel).

Siden at butikken tapte penger på disse varene.

(Eller om man skal si: 'Tjenste minst').

Men etterhvert som butikkene fikk 'planogram-er', fra hovedkontoret/intranett-et.

Så ble 'F-varene' gjemt, på disse tegningene.

Så butikkene behøvde etter ikke, å vite, hvilke varer man tjente penger på.

(Sålenge de gjorde om hyllene etter planogram.

Nå og da.

For da økte fortjenesten, for butikken.

For disse planogrammene var snedig laget.

Og de som lagde dem visste, at varer som står i skulderhøyde selger mer, enn varer på nederste hylle, for eksempel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det er mulig, at Ahold-folka, tenkte på aksjekursen, til ICA/Rimi.

Og den kan vel stige, med ti prosent, på et år.

Selv om ikke Rimi sin fortjeneste, er på mer enn fem prosent, liksom.

Så her blanda kanskje Rimi sine hovedkontor-folk mellom Rimi sin fortjeneste og Ahold sine håp om avkastning.

(Hva vet jeg).

Aksjekurser er vel også styrt, av ting som goodwill og forventet fortjeneste/inntekt i fremtiden.

Så Ahold kunne vel ha fått sin høye fortjeneste/avkastning, (på sin eierandel i Rimi/ICA).

Selv om Rimi ikke hadde en fortjeneste på så mye som femten prosent liksom, i butikkene.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Nå skrev jeg, (i PS 6.), om prisene på Maarud potetgull, på 80-tallet.

Og på 80-tallet, så hadde vi noe, (i Norge), som het veiledende priser.

Og da kunne leverandørene signalisere, hva de mente, at prisen på varen, burde være, i butikkene.

Og så kunne noen butikker legge seg lavere, på pris, (enn veiledende pris).

Men ingen la seg vel over denne prisen.

Så det var kanskje lettere, på 80-tallet, (for å si det sånn).

(Når det gjaldt å forstå prisene, i butikkene).

Selv om andre land, vel ikke trenger, en sånn veiledende pris ofte.

I utlandet, (og på danskebåten osv.), så koster som regel varer, som er i samme serie, (og som har samme vekt/utforming osv.), det samme, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

I England, så la jeg merke til, at noen sukkertøy-poser, hadde veiledende priser, (trykket på posen), på et pund, osv.

Så Rimi-Hagen kunne kanskje, fått sitt firma Orkla, til å trykke veiledende priser, på syltetøyglass-etikettene.

Da hadde nok kundene sett, hvor mye de sparte, (i butikkene).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Nå hadde jo Stabburet, sine egne butikker, (på Karl Johan osv), på 80-tallet.

Og Freia har vel en kiosk, ved Grand hotell.

Så hvis Orkla hadde syntes, at det var et stort problem, at butikk-kjedene, tok forskjellige priser, på varer, som var i samme serie.

Så kunne Orkla, ha startet, sin egen butikk.

(På Karl Johan, for eksempel).

Hvor de solgte, sine egne varer, (som syltetøy osv.).

For å signalisere, til forbrukerne, angående hvilke priser, som de synes, at er passende, for deres produkter.

(Noe sånt).

Så det finnes vel måter, å gå rundt denne prisingen på.

Men Orkla synes kanskje, at dette, er storm i et vannglass, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:


https://www.freia.no/historien-om-freiabutikken

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter