PS.
Det står i artikkelen overfor.
At Jan hadde kjærlighetssorg i tre år, og at det også gikk ut over familie og venner.
Men jeg må innrømme, at jeg ikke har fått med meg dette.
Jan sin mor Haldis nektet meg å bo, nede hos Jan, Haldis, Christell, Viggo og min far.
Så jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.
Så jeg kjenner egentlig ikke Jan så bra.
Selv om jeg husker at jeg fikk med min far, på å kjøpe en Shakin Stevens-plate, (på CC Drammen), i julegave til Jan, jula 1980, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
For de første årene, (rundt 1980 og 1981), som min far bodde hos Haldis.
Så var jeg en del på besøk der.
(Selv om jeg ikke fikk lov til å bo der.
Jeg hadde ikke min egen seng der, for eksempel.
Og jeg sov aldri på sofaen der.
Men en gang, (på midten av 80-tallet), så ville de at jeg skulle sove i senga til Haldis sin datter Christell, (som er et par år yngre enn meg).
Av en eller annen grunn.
Og uten at jeg vet hvor hu sov den natta.
For å si det sånn).
Men etterhvert som jeg ble 12-13 år gammel.
Så ble det færre besøk, nede hos Haldis og dem.
(Selv om jeg bodde ikke så langt unna).
Så hvem Jan var forelsket i, (på 80/90-tallet), det hadde ikke jeg så bra oversikt over.
(For jeg spiste middag der, kanskje en gang i året.
Og det var julaften, (for da skulle man ifølge tradisjonen ikke være aleine).
Og noen ganger så feira jeg jul, borte hos min farmor Ågot, på Sand.
Så noen år spiste jeg ikke en eneste middag der.
For å si det sånn).
Men det kan kanskje ha vært forfatteren Anita Berglund.
Eller om det kan ha vært min fille-tante Tone.
For jeg husker at Jan og Anita Berglund, (tror jeg at det må ha vært), en gang glante på oss.
(Før min far ble kjent med Jan sin mor).
En gang vi hadde grillfest hos onkel Håkon, (og Tone lå i bikini på en solseng), i Hellinga.
Sommern 1978.
(Kan det vel muligens ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om avis-artikkelen:
PS 3.
Dette med Madagaskar/Afrika var forresten tema, (på Bergeråsen/Sand), på begynnelsen av 80-tallet.
(Noen måneder etter at min far ble samboer med Haldis Humblen.
Noe han ble våren 1980.
Var det vel).
Min far sa til meg, (i min farmors hus på Sand), at Haldis hadde bodd på Madagaskar.
(Noe sånt).
Noe man forresten kunne se, på et par ting.
Haldis likte å ha 30-40 varmegrader, i stua.
(Sånn som jeg husker det.
Min klassekamerat Tom Ivar Myrberg, (som var mer på besøk hos Haldis, enn meg, for hans mor var kollega med Haldis, på CC Elektro), klagde over dette, (omtrent på den tida vi begynte på ungdomsskolen, må det vel ha vært).
Han løp inn på doen til Haldis.
For varmen gjorde at pung-hårene hans, (han var ofte kry over at han var i puberteten før meg, han var dårlig på skolen, så at han liksom slo meg i noe, var ikke vanlig), begynte å klø.
Noe sånt).
Og Haldis lå ofte og solte seg, på verandaen.
Og da lå hu oppå masse aluminiums-folie, for å få det ekstra varmt.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn, at det var et program på TV, om Madagaskar.
(Som jeg så borte hos min fars foreldre på Sand.
Mens jeg venta på at min far skulle bli ferdig for dagen.
Men sin jobbing, på vår slekt sin trevarefabrikk).
Og da ble det sagt, at det var mange norske misjonærer, på Madagaskar.
(Sånn som jeg husker det).
Og så sa jeg til Christell, (sommeren 1980 eller sommeren 1981).
At Haldis hadde vært misjonær på Madagaskar.
(Jeg gjorde liksom narr, da.
For å si det sånn.
For misjonærene virka ikke så kule, i det nevnte TV-programmet.
Må man vel si).
Men da svarte Christell bare: 'Nei'.
(Sånn som jeg husker det).
Og da syntes hu kanskje, at hu var flink.
Men hvis hu hadde vært flinkere til å konversere.
Så ville hu vel sagt, at Haldis bodde på Madagaskar, men hu var for det meste hjemme, (med neger-slaver/tjenere muligens).
Og så ville hu vel ha sagt, at det var riktig at hennes eldre halvbrødre Jan og Viggo gikk på misjonsskole, på Madagaskar, (før hu selv ble født).
(Noe Jan forklarer om, i avis-intervjuet overfor.
For å si det sånn).
Men så flink var ikke Christell.
Hu var ordknapp, (noe min far også noen ganger kan være).
(Må jeg si).
Men så var hu bare en jentunge, (på 7-8 år), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.