Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten The Forge. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten The Forge. Vis alle innlegg

lørdag 9. september 2023

Noen (som Detroit-politiet som nektet meg å komme inn i USA) henger seg kanskje opp i, at jeg skylder University of Sunderland penger. Men jeg har også en erstatningssak mot de. For hver kveld (til det ble nesten som en vane) så starta noen brann-alarmen, og det var i et bolig-kompleks, som universitetet tvang meg til å bo i, ettersom at de ikke ville gi meg egen leilighet der (noe de hadde skrytt av i et brev, at man kunne få)



https://johncons.net/minbok6_jub.pdf

PS.

Her er mer om dette:



(Samme link som overfor)

PS 2.

Det var også sånn, at halvveis i studieåret (når jeg endelig hadde blitt kjent med de jeg bodde sammen med) så forlangte universitetet, at jeg/vi skulle flytte, til noen andres leilighet (og da syntes jeg, at det bli litt for mye av det gode (når det gjaldt det sosiale) så da flytta jeg heller til London, noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 7):



(Samme link som overfor)

PS 3.

Det var også flere grunner til, at jeg valgte, å flytte til London.

Og det har jeg forklart mer om, i Min Bok 6, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

onsdag 2. november 2022

Jeg sendte en e-post til Rana Tingrett

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 2. november 2022 kl. 15:28
Til: "rana.tingrett" <rana.tingrett@domstol.no>
Kopi: post <post@finanstilsynet.no>, firmapost@sismo.no, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, eian@eianadvokat.no, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>
Hei,

nå ypper de tomsingene hos Statens Innkrevingssentral seg igjen.

(Se vedlegg).

Som jeg har opplyst om tidligere, så har jeg sendt klage, til Lånekassa sin klagenemd, om dette.

HiO IU rota bort min ordinære søknad, når jeg skulle studere ved University of Sunderland, høsten 2004.

(De avslo også tre Erasmus-søknader med vage/varierende begrunnelser.

De sa først at jeg ikke kunne et fag, men det hadde jeg dokumentasjon angående, fra NHI, hvor jeg studerte 1989/90 og 1991/92.

Likevel ga de seg ikke, og dette tok også mye av min tid.

Det var en albino neger (eller noe) ved navn Frode Eika Sandnes.

Som stod bak dette tullet, som leder for den aktuelle HiO IU-seksjonen.

Sånn som jeg forstod det).

Og jeg prøvde også å kontakte internasjonalt kontor, ved HiO Bislett.

Og ei dame der (som drakk mye sukkerfri brus, hu hadde en rad av store tomflasker på kontoret, og hu sa at hu dro mye til Latin-Amerika, i embeds medfør, blant annet).

Hu insisterte på, å fylle ut Lånekassa-søknaden for meg.

Men da jeg ringte Lånekassa, fra Sunderland, høsten 2004.

Så hadde de ikke fått noe søknad, sa de.

Jeg måtte kontakte ELC (het de vel, de heter nå Kilroy Education) for å få en plass i Sunderland, sommeren 2004.

Så derfor ble det surr.

Men når jeg først ringte Lånekassa, og opplyste om min situasjon, som blakk student i England, høsten 2004.

Så burde de ha kjappa seg.

Men det drøyde likevel til januar 2005, før jeg fikk studielånet (fire måneder før sent).

Så jeg måtte overtrekke min DNB-konto og låne penger av slektninger (selv om jeg hadde jobba hele sommeren, men jeg sparte ikke på kronene, noe særlig, i førsten i Sunderland, for jeg huska at studielånet kom kjapt, når jeg gikk på NHI, etter at jeg hadde hatt et friår, mens jeg blant annet jobba på OBS Triaden og tok forberedende (ved UIO) som privatist, som noe slags tidtrøyte).

Og noen år seinere, så bodde jeg fortsatt i England (jeg bodde der fra 2004 til 2014, minus noen måneder våren/sommeren 2005, da jeg bodde på gården til en onkel i Kvede, etter at studiene gikk i vasken, på grunn av at jeg ikke fikk studielånet, blant annet, og University of Sunderland, ville plutselig flytte meg, til et nytt kollektiv, enda jeg ville ha egen leilighet, da jeg dro dit, noe som visst var mulig, ifølge en 'leaflet' de hadde sendt meg, men prøv å forklare det til noen vrange britiske 'husmødre', på Accommodation Office, ved University of Sunderland).

Og da (dette var vel rundt 2010) så ringte jeg Lånekassa.

For jeg lurte på om jeg skulle studere i Liverpool (etter å ha starta arbeidssak mot Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation, hvor jeg jobba fra høsten 2005 til høsten 2006).

Og da la dere på røret, på veldig uhøflig vis.

Så dere har ødelagt for mine studier, må jeg si.

Så Lånekassa skylder meg penger (la oss si en million i tapte lønnsinntekter per år, i 30 år) og ikke omvendt.

Så dette må jeg klage på.

Jeg er også en sosial-klient (som kun får til livsopphold-støtte) uten noen formue.

Og det blir uansett feil at Lånekassa skal få noen penger av meg, etter å ha behandla meg på uhøflig vis, og trenert for mitt studielån, mens jeg var bosatt i utlandet, i et land som jeg kun hadde vært på språkreise og ferier i tidligere (på 80-tallet mest).

Så dere (eller Lånekassa) har lagd helvete for meg (ved å trekke ut på tiden, når det gjaldt å sende meg studielån) må jeg si.

Så det må jeg klage på.

Skjerpings!

Erik Ribsskog

PS.

Dette har jeg forklart dere om før.

Så at jeg må forklare det samme, hvert år (eller annethvert år) det blir noe tull, synes jeg.

Så det må jeg klage på.

Skjerpings!

PS 2.

University of Sunderland var det også mye tull på.

Det var noen satt på brann-alarmen, på the Forge (som var University of Sunderland sitt minst sentrale boligkompleks for studenter).

Jeg burde heller fått bodd mer sentralt.

Jeg var ikke en student som nettopp hadde flytta hjemmefra.

Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.

Og da jeg dro til Sunderland (for å studere tredje år av en Bachelor-grad, under min andre studietid, etter å ha jobbet som Rimi-butikksjef osv., men jeg sluttet på grunn av arbeidssak) så var jeg 34 år.

Og jeg hadde bodd som student/butikkleder i Oslo, siden 1989.

Så det å stue meg bort, sammen med masse yngre tyskere, på the Forge, var noe tull, må jeg si (av de nevnte britiske husmødrene/hurpene).

Skjerpings!


---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tor. 6. des. 2018 kl. 04:31
Subject: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa
To: <rana.tingrett@domstol.no>
Cc: post <post@finanstilsynet.no>, <firmapost@sismo.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>


Hei,

dette kravet, (se vedlegg), ønsker jeg å klage på.

Jeg sendte klage, (se vedlegg), til Lånekassa sin klagenemnd, for
cirka fem år siden.

Og likevel så sender de disse svada-kravene sine.

Jeg går på sosialen for øyeblikket, og eier heller ikke nåla i veggen.

Så dette må jeg klage på.

Erik Ribsskog

PS.

Det er også rart, at Statens Innkrevingssentral, har 'firmapost', i
sin e-post-adresse.

De er ikke et firma.

Og e-post-adressen er for borgere og ikke for firma.

Så det er en meningsløs e-post-adresse, (vil jeg si), og det viser,
(mer eller mindre), at det er kaos hos dem.

Så dette må jeg klage på.


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Mon, 15 Jul 2013 04:13:24 +0100
Subject: Klage på Lånekassa
To: post@finanstilsynet.no

Hei,

jeg har tidligere klaget til dere, på tull fra Nordea, osv.

Og nå klager jeg på Lånekassa, siden de ikke har svart på et brev som jeg
sendte de, i mars.

Jeg vedlegger kopi av brevet og håper at dere får ut fingeren nå, (som min
stesøster Christell pleide å si, på 80-tallet, ihvertfall).

Mvh.

Erik Ribsskog

3 vedlegg
IMG_20221102_0001 paint.jpg
651K
IMG_20221102_0002.jpg
342K
IMG_20221102_0003.jpg
462K

PS.

Her er vedleggene:

IMG_20221102_0001 paint

IMG_20221102_0002

IMG_20221102_0003

mandag 27. desember 2021

Mer om min 'flat-mate' Federica Mauro, fra studentbolig-komplekset the Forge, (eiet av University of Sunderland)

flat mate

https://mind-foundation.org/team/federica-mauro-ph-d/

PS.

Hu her bodde i nabo-leiligheten, (hvor jeg ofte ble dratt inn, av en syrer, (ved navn Brusk), som også var utvekslingsstudent fra HiO IU):

nabo leilighet

https://mobile.twitter.com/enerwin

PS 2.

Mer om Brusk, (fra Dagsavisen 1. oktober 2001):

mer om brusk

https://www.nb.no/items/382927d3a095fce39b6901c5673cab9b?page=31&searchText="brusk%20seliman"~5

PS 3.

Brusk har fortalt om Sunderland-oppholdet i avisa, (fra Aftenposten 7. februar 2007):

brusk fortalt 2

https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/86372/100/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query="brusk+seliman"

PS 4.

Som jeg har skrevet om i Min Bok 6.

Så var det ei tysk dame, (som var IT-student), i 'min' leilighet.

(Jeg lurer på om hu het Katrin Fisher.

Noe sånt).

Og hu insisterte på, at jeg måtte møte Brusk, (som bodde i nabo-leiligheten), siden at vi begge var, fra samme høyskole, (HiO IU).

(Jeg lurer på om hu og Brusk gikk i samme 'klasse', i noen fag, (på St. Peters Campus).

Noe sånt).

Og Katrin Fisher og ei tyrkisk dame, (Nelufer), flytta ut, (etter et par måneder), fra 'min' leilighet.

Men Brusk bodde jo fortsatt over gangen.

Og han maste på meg, minst en gang hver dag, (i perioder), må jeg si.

Han er jo muslim, (sånn som jeg husker det ihvertfall), og dro med meg, (som ikke er religiøs), på religion-diskusjons-gruppe, (med Nelufer), i fellesrommet/stua, i 'min' leilighet.

(Hver søndag, (den første tida der).

Var det vel).

Så det var et evig mas, (for meg), når det gjaldt banking på døra.

(Pluss at brannalarmen gikk der, (med oppstilling utafor osv.), minst en gang hver dag, de første ukene/månedene.

For å si det sånn).

Jeg ble sett på som utvekslingsstudentene sin data-guru, (ihvertfall for vår trappeoppgang), og mange maste, om at jeg skulle hjelpe, med PC/internett-problemer.

(Noe jeg delvis har skrevet om på VGD.

Hvis det var noe jeg ikke kunne i huet.

Så ga noen norske folk meg råd der.

For å si det sånn).

Og det Brusk sier om briter, (at han ikke ble kjent med noen), det stemmer vel ikke helt.

(Må man vel si).

En gang, som Brusk og jeg, (og muligens Brusk sin tyske 'flat-mate' Julian), gikk mellom leilighetene våre.

Så stod det ei lita/vever kurdisk jente, (Leila K. fra London), og liksom dansa fugledansen, (eller noe lignende), i trappe-oppgangen, (på plassen mellom inngangsdørene til leilighetene for utvekslingsstudenter).

(Av en eller annen grunn).

Og Brusk er også kurder.

Men Leila var jo oppvokst i England.

Så hu snakka jo engelsk, som førstespråk, (for å si det sånn).

Men etter noen uker/måneder, så ble Brusk en gang rabiat/voldelig/truende, (var det vel), mot Leyla, (som da liksom hadde blitt med i utvekslingsstudent-gjengen).

Og disse ble uvenner.

Og det var nesten sånn, at Brusk måtte flytte.

(For han hadde visst blitt rapport om, til universitetet, på grunn av episoden med Leyla.

Noe sånt).

Og det var sånn, at Brusk kom på døra mi, (jeg måtte slippe han inn på rommet mitt), og ba om råd, fra meg.

(Om hvordan han skulle takle dette, at universitetet ønsket, at han skulle flytte, til et annet bolig-kompleks.

Brusk var opprørt/frustrert, (for å si det sånn).

Noe sånt).

Og etter det, så var det vanskelig.

For Leila lurte på hvordan det kunne ha seg, at jeg kunne være på talefot med både Brusk og henne, (husker jeg at hu sa, til min 'flat-mate' Dorthe Gensow, (fra tidligere Øst-Tyskland), en gang jeg gikk ut i det kombinerte lounge/kjøkken-rommet, i 'min' leilighet, for å lage noe mat, var det vel).

Men jeg hadde mange års bakgrunn som Rimi-leder, (i perioder hvor butikk-jobbing ikke var så populært).

Så jeg var vant til å ligge lavt, og nesten smiske med folk, (det vil si med Rimi-medarbeidere, men jeg var nok litt preget, av disse ti butikkleder-årene, (jeg hadde også jobba mye, (heltid pluss overtid hver dag/helg), som butikksjef-vikar, den sommeren/høsten, på Rimi Langhus)).

Så jeg var liksom, så vant til, å være Rimi-leder, (etter å ha jobba som det, i ti år), at jeg var muligens nesten som en butikk-leder der, (når det gjaldt å være sosial og prøve å motivere osv.), på the Forge.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 5.

Og så kom min søster Pia, hennes venninne Siv, Pia sin unge sønn Daniel og Siv sin unge sønn Dennis, over til Sunderland, i juleferien.

Og da beklagde jeg meg til Brusk over, at begge disse guttene var halvt afrikanske, (eller de var ihvertfall fargede, Daniel er halvt somalier og Dennis er halvt kinesisk, eller noe i den duren), husker jeg.

(Jeg hadde også mange andre bekymringer.

Blant annet det med Lånekassa, (studielånet var fire måneder forsinket, eller noe)).

Og da sa Brusk, (dette var i fellesrommet, i hans leilighet), at han også var fra Afrika.

Og det visste jeg jo.

(Jeg visste jo at Syria lå i Afrika.

For å si det sånn).

Så jeg var kanskje litt uhøflig, mot disse fargede.

Men det ble litt rart, å ha Pia og Siv på besøk, når disse hadde med mulatt-unger.

Det hadde vært rart nok, uten disse ungene.

(For ingen andre hadde søsken på besøk der, (fra utlandet), i jula.

For å si det sånn).

Og det var også sånn, at Pia leide Brusk sitt rom, (for universitetet ville ikke leie ut en billig 'slektning/besøk-bolig' til Pia og de, universitetet sa at disse kunne vel bo på Travelodge, (en hotell-kjede som jeg ikke hadde hørt om før, så jeg ble litt satt ut/fremmedgjort av disse universitet-bolig-damene, (for da gikk pratinga, (i det nevnte møtet), litt over hue på meg, må jeg så))).

Og Siv, (og hennes sønn), leide et rom, (for hundre pund), av han som ble kalt fransk, i Aftenposten-artikkelen.

Jeg lurer på om han het Muhammed, (eller noe), og egentlig var fra Marokko.

(Noe sånt).

Og Brusk hadde selv bodd i mange år, i Tyskland, (før han flytta videre til Norge).

Så Brusk snakka flytende tysk, og var med i den tyske gjengen, liksom.

(Noe som ikke fremgår av Aftenposten-artikkelen.

For å si det sånn).

Og jeg skaffa tyskerne, (i Brusk sin leilighet, (og min leilighet)), tyske filmer, (sånn at det ble som en slags film-klubb nesten).

(For jeg var vant til å laste ned filmer, fra nettet, (for jeg syntes at det var artig, med nettet sine muligheter osv., på slutten av 90-tallet, og jeg pleide å bruke det med musikk og filmer, (som jeg brant på CD-er), som en slags 'icebreaker', overfor en del av medarbeiderne, i Rimi-butikkene)).

Og Pia og de, ble kjent med hu Leila, (eller om det skrives Leyla), i jula.

(For Leila pleide å henge, i vår leilighet.

Av en eller annen grunn.

Og jeg lot Pia ha nøklene mine, (i jula).

Siden at det vel var meninga, at Pia og de skulle henge, i min leilighet.

Og ikke hos naboen.

For å si det sånn).

Dette har jeg skrevet mer om, i Min Bok 6.

(Blant annet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Travelodge koster forresten, cirka 500 norske, for et rom, per døgn.

(Sånn som jeg husker det).

Det er mulig at Pia og Siv, (og ungene deres), kunne ha klart seg, med et rom, (på Travelodge).

I såfall så hadde det kosta dem, cirka 5.000 norske, til sammen, for de cirka ti døgnene, som de var, (i Sunderland).

Og så måtte de istedet ut med 1.500, (150 pund tilsammen), for rommene til Brusk og Muhammed, som dro hjem, (til Norge og Frankrike), i jula.

Så for cirka 2.000 til, (per voksen), så kunne Pia og Siv ha bodd, på hotell, (i Sunderland), da.

(For å si det sånn).

Det hadde kanskje vært bedre.

Men de hadde dårlig råd.

(Sånn som jeg forstod det).

Begge er vel kanskje typiske bohemer, (som ikke er så nøye på det).

(Noe sånt).

Pia drakk også øl, som en brygge-sjauer, (noe Siv også tildels gjorde), i denne ferien, (i fellesrommet i min leilighet).

Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Brusk fikk mindre penger, (enn Muhammed), for å leie ut sitt rom.

Muhammed fikk 100 pund.

Og Brusk fikk 50 pund.

Men Brusk fikk også en helflaske vodka, (var det vel), som Siv hadde hatt med, som gave, (fra Kristiansand-Newcastle-ferja).

(For å si det sånn).

Brusk var ganske vestlig, til å være muslim, da.

(Må man vel si.

Siden at han festa og sånn).

Men han burde kanskje fått litt fler gaver, (sånn at det ble 100 pund tilsammen), som Muhammed fikk.

(Noe sånt).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det var vel forresten sånn.

At Brusk muligens bytta leilighet, før det siste semesteret.

(Utvekslings-studentene ble liksom stuet sammen på nytt.

Etter at de som bare skulle være der et halvt år, reise hjem.

For å si det sånn).

Mens jeg flytta til London, (etter å endelig ha fått studielån).

(Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 6 og Min Bok 7.

For å si det sånn).

Så det er mulig at Brusk bodde sammen med for eksempel Claire, (fra Paris), der.

(Fra februar.

I 2005).

Og at det er derfor at Aftenposten skriver, at Brusk bodde sammen med noen franske.

Hm.

Hu som blir kalt ungarsk.

Det er nok Gabriella Szvacsek.

(Som jeg rapporterte til Facebook, i 2013.

For hu fornærmet/æreskrenket meg grovt der, og kalte meg Erika.

For å si det sånn).

Jeg mener å huske, at hu var fra Bulgaria.

(Hu studerte ihvertfall idrett/sport, (som Dominika Teske, fra Polen).

Husker jeg).

Men dette er jo nå mange år siden nå.

Så det er mulig at jeg blander Ungarn og Bulgaria.

Hm.

Det var ihvertfall sånn, at Gabriella hadde sin mor på besøk der, (før jul muligens).

(Husker jeg).

Og disse lagde noen slags øst-europeiske lomper/kaker.

Som de kom med, (pakket inn i aluminiums-folie), på døra mi.

(Av en eller annen grunn).

Selv om Gabriella bodde i nabo-leiligheten, (og ikke i 'min' leilighet).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Gabriella pleide ikke å stripe håret, (og bruke så mye tid på utseendet sitt), i Sunderland, (sånn som jeg husker det):

gabriella plain

https://www.facebook.com/bni7304/posts/195776618744100 

PS 10.

Jeg ønsket egentlig å ha min egen bolig, i Sunderland, (noe som visst skulle være mulig, ifølge noe reklame som jeg fikk i posten, (en såkalt 'leaflet', som lå i samme konvolutt, som noe generell informasjon, av noe slag), mens jeg fortsatt bodde i Oslo).

(Siden at jeg var i 30-åra.

Og jeg hadde bodd aleine fra jeg var ni år.

For å si det sånn).

Men disse universitet-bolig-damene, (på the accommodation-office), var noen ganger veldig vanskelige, å ha med å gjøre, da.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det var sånn, at Brusk fikk studielånet sitt, (pluss Erasmus-stipend), før meg.

(Så han kjøpte en liten TV, (til sin leilighet sitt fellesrom), blant annet.

Noe vår leilighet ikke hadde.

Men jeg kjøpte en CD/mp3-radio der, (for Rimi Langhus-lønninga), den første tida der).

Det var sånn, at Høyskolen i Oslo sin leder for utenlands-studier.

Nemlig Frode Eika Sandnes.

Han, (og HiO IU), motarbeidet min søknad, til Sunderland.

De nektet meg Erasmus-stipend, (selv om jeg kunne dokumenter at jeg hadde grunnlaget, for jeg skaffet noen papirer om dette, fra NHI/NITH, hvor jeg hadde studert tidligere).

Og de rotet også bort min ordinære søknad, (uten Erasmus-stipend), som jeg hadde levert for sikkerhets skyld.

Så jeg måtte dra til Sunderland, via det danske firmaet Kilroy Education, (som holdt til i en sidegate til Karl Johan).

Og det ble masse problemer med studielånet.

Ei på HiO sitt internasjonale kontor, hadde insistert på, at hu ville søke om studielån for meg.

(Når jeg snakka med henne.

Og grunnen til at jeg snakket med henne, (på Bislett-avdelinga til HiO), var at Frode Eika Sandnes, var så negativ/korrupt.

For å si det sånn).

Men det viste seg at hu ikke hadde sendt noe søknad.

Så måtte overtrekke min DNB-konto, (i en minibank i Sunderland), for å få penger til mat.

Og også de pengene ble etterhvert borte, (siden at studielånet drøyde, til over nyttår).

Så jeg måtte låne 100 pund av min yngre søster Pia, da hu, (og hennes 'familie', eller hva man skal si), dukka opp der, rundt lille julaften.

Så mine utlandsstudier ble sabotert mot, (da jeg prøvde å flykte til England, (ettersom at jeg hadde overhørt noe om, at jeg var forfulgt av 'mafian', eller noe lignende, på jobb, på Rimi Bjørndal, noen uker før jul, i 2003)).

(Må jeg si).

For Brusk så gikk dette mer på skinner, (kunne det virke som).

Han fikk ihvertfall studielånet før meg.

(Selv om hans studielån også muligens var litt forsinket, (han okka seg noen ganger, over HiO/Lånekassa, (må det vel ha vært), sånn som jeg husker det).

Det var ikke sånn at Brusk kjøpte den nevnte TV-en, den første uka der liksom, (da jeg handla mye, for sommerjobb-lønna).

Men det var kanskje en måned før jul, at Brusk kjøpte den nevnte TV-en.

(Noe sånt).

Så han fikk kanskje studielånet rundt månedsskiftet november/desember.

Mens jeg fikk den første halvdelen av studielånet, på begynnelsen av januar.

Før jeg fikk resten, uka etter, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det kan også ha vært sånn.

At Brusk og Muhammed kjøpte en liten TV, til sin leilighet.

For pengene, som Pia og Siv betalte, for å leie Brusk og Muhammed sine rom, (i jula).

Og at Brusk fikk studielånet sitt, enda tidligere.

(Det hang forresten en sånn 'sovjetisk' plakat på veggen der, (på fellesrommet, i de forskjellige leilighetene).

Om at det var stengt forbudt, å se på TV, uten å ha først kjøpt britisk TV-lisens.

Så det var ikke sånn, at jeg løp og kjøpte en TV, når jeg fikk studielånet.

For det med britisk TV-lisens, ble som noe gresk for meg, (angående hvordan man skulle ordne).

Må jeg si.

Og jeg fikk jo studielånet så seint.

At det ikke ble noe særlig poeng, å ha TV der.

Men hvis jeg hadde blitt der i et helt år, (noe som ikke virka så smart i januar, for studiene var også forsinka, på grunn av at jeg måtte drive med budsjett-ringing til kreditorer i Norge, data-guru-virksomhet og 'hotell-vert-greier' (for Pia og de), og også det som Brusk sier, (i avisa), at man må prøve å få fagene til å passe, jeg syntes vel, (på den tida), at det virka mest gjevt/normalt, å ha norsk grad, så jeg gikk for en norsk bachelor-grad, og da ble det surr med fagene, (også på grunn av at jeg jobba mye ved siden av studiene i Norge), noe som ikke var så lett å rydde opp i, for det var sånt som skulle ha vært ordna, før jeg dro over), så ville jeg nok ha kjøpt en TV.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

onsdag 22. november 2017

tirsdag 14. mars 2017

Mer fra Høvik

Nå gikk brannalarmen her, (midt på natta), på tidligere Thon hotel Høvik.

(Mens jeg driver, og lager pizza.

Men jeg hadde ikke satt inn pizzaen enda, så det var bare en tilfeldighet.

Eller noen som prøvde, å få meg opp, i stry.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg bodde, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate 5, fra 1996 til 2004.

Og der gikk ikke brannalarmen, en eneste gang, (mens jeg bodde der), sånn som jeg husker det.

Så man kan lure på, hva grunnen er, til at brannalarmene, går så ofte, i Vesten, for tida.

Er det fordi, at vi har sluppet inn, for mange 'pakkiser'?

(Og at disse starter, falske alarmer, for å få oss vestlige, opp i stry).

Da jeg gikk ut, av rommet mitt/leiligheten min, tidligere i kveld/natt, så gikk jeg forbi, en svær pakkis, (eller noe lignende), i gangen her.

Men det var kanskje, noe gateteater.

Hva vet jeg.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Nå startet brannalarmen igjen, (cirka klokken 5), her på Narverud.

Men denne gangen, så 'ulte' alarmen, kun to ganger, før den stoppet.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Da jeg studerte, ved University of Sunderland.

Så bodde jeg, på the Forge, (et boligkompleks, som var eiet, av universitetet).

Og der, så var det sånn, at brannalarmen gikk, stort sett hver kveld, de første ukene/månedene.

(Så de britiske student-damene, begynte å gå ut, i undertøyet.

Antagelig fordi, at de ble så vant med, (eller lei av), å evakuere.

Noe sånt).

Og da jeg var tvangsinnlagt, på Blakstad, (noe jeg har klaget på), så hadde de også falsk brannalarm, (husker jeg).

Og her på Narverud, har det vel vært, noe sånt, som 50 falske alarmer, siden jeg flytta hit, for snart to år siden.

(Noe sånt).

Så det virker som, at det har gått sport i, å ha falske alarmer, i Vesten, de siste årene.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg må også ta med om, (igjen), at røykvarslerne her, på tidligere Thon hotel Høvik, er plassert, rett over kjøkkenbenken.

Så hvis man flytter en panne eller gryte, over til vasken.

(For å skylle eller vaske, denne gryten/pannen).

Så vil gryten/pannen da, befinne seg, cirka rett under røykvarsleren.

Og jeg husker fra da røykvarslerne dukket opp, i Norge, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

Da het det seg, at disse skulle henge, utenfor døra, til 'hoved-soverommet', i boligen.

(Sånn som jeg husker det, fra min farmor og farfar sitt hus.

Som jeg pleide å dra til, etter skolen, hver arbeidsdag.

For å spise middag og for å jobbe, for vår slektsbedrift Strømm Trevare).

Og hvis noen hadde sagt til oss, (i 1980), at på 2010-tallet, så kommer røykvarslerne, til å stå plassert, over kjøkkenbenkene.

Da hadde vi nok ikke trodd, på det de sa, i det hele tatt, (hvis jeg skulle tippe).

(For å si det sånn).

Så i 1980, så ville nok folk bare, ha rista på huet, av den verdenen, som vi lever i nå.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

søndag 19. juni 2016

Min Bok 10 - Kapittel 21

Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.

Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.

I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).

Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.

(Noe sånt).

Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).

Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).

(Noe sånt).

Men Kayleigh sa, at: 'I only drink Stella'.

(Noe sånt).

Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.

Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde 'dratt med', på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.

Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.

(Husker jeg).

For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.

At Melissa M'Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.

Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt 'slem' liksom, mot meg.

Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.

Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Puppene til Melissa M'Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.

For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme 'melkesjokolade-brune' farge, som resten av Melissa M'Betsa, må man vel si).

Men de var også store, (og faste).

Og Melissa M'Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.

Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).

(Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).

Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.

En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.     

tirsdag 24. mai 2016

Mer fra Høvik

Jeg er har litt sein døgnrytme.

Men jeg våknet, av en brannalarm her, (i tidligere Thon hotel Høvik), cirka klokka 17.

Og klokka 16-17, er vel et vanlig tidspunkt, for å lage middag.

Så det kan virke som, at dette må ha vært, noen som prøvde, å lage middag.

Og så startet 'konsentrasjonsleir-røykvarsleren', (som står, rett over kjøkkenbenken), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg er så vant med, at brannalarmen går, 'hele tida', fra da jeg studerte, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, og bodde, på student-leilighet-komplekset the Forge, (som er noe lignende, av Kringsjå, for eksempel).

Der gikk brannalarmen, cirka en gang i døgnet, de første ukene/månedene, (vil jeg si).

Så til slutt, så var det sånn, at de folka, som jeg bodde sammen med, (utvekslingstudentene bodde sammen, så jeg bodde sammen med seks andre utvekslingsstudenter, fra forskjellige land, i Europa), ikke gadd, å gjøre noe, når alarmen gikk.

(De første 5-10 gangene, så evakuerte vi.

Og da skulle man stå utendørs, i en time, (eller noe sånt), til brannvesenet dukket opp der, med sine biler.

Selv om det alltid var falsk alarm.

Og de britiske studinnene, (som bodde, i etasjene over, 'vår' leilighet), begynte jo, å gå ut, i bare undertøyet, (husker jeg).

Kanskje fordi, at de ble slitt ut, av disse stadige alarmene, da.

Hva vet jeg).

Vi ble bare liggende, i sengene vår, med puta over huet, liksom.

(Det var vel en av mine medstudenter, som anbefalte oss andre, (når praten gikk, om dette temaet, i lounge-en), å bare ligge i senga, med puta over huet, når brann-alarmen gikk.

Og da, (som her på tidligere Thon hotel Høvik), så bodde jeg, i første etasje.

Så vi regnet vel med, at det bare var, å klatre ut av vinduet, hvis det faktisk ikke, var falsk alarm, en gang.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Men da jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), i Oslo, fra 1996 til 2004.

Så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

Så at brannalarmen, skulle gå så ofte, (og at det var falsk alarm, hver gang), i Sunderland.

Det var en skandale, vil jeg si.

Og nå er det det samme her, (på tidligere Thon hotel Høvik), da.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

torsdag 24. mars 2016

Mer fra Høvik

Nå gikk brannalarmen igjen, her på tidligere Thon Hotel Høvik.

Den gikk her om dagen også, (husker jeg).

Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og leide, av Rimi, (fra 1996 til 2004), så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

Heller ikke da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (fra 1991 til 1996), så gikk brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

Men her går brannalarmen 'hele tida'.

Og det gjorde den, da jeg studerte i Sunderland, (og bodde, på the Forge, også.

Samt da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Det virker som at vi lever i 'brannalarm-tida', nå etter 11. september, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Erik Ribsskog

søndag 14. februar 2016

Min Bok 9 - Kapittel 8: Edinburgh

Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.

(Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.

Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

Så dro jeg, i retning, av Sunderland.

(Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).

Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).

(National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).

For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).

Noe sånt.

Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.

Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).

At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).

Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.

(Noe sånt).

Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).

At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.

(Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).

Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).

Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.

Det var en pub, som var helt hvit.

(Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: 'White'.

Noe sånt).

Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).

Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde 'surra' litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).

Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).

Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.

Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.

For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.

Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).

Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).

(Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.

(Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).

Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: 'I'm so ashamed of being from Sunderland right now'.

(Noe sånt).

Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.

(Etter at jeg gikk av Metro-toget).

Noe sånt.

Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).

Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.

Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.

Og da jeg kom fram, til Newcastle.

Så gikk jeg inn, på togstasjonen.

Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.

Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.

(For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:

skrev noe på facebook i 2007

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663061060&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

PS 2.

Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:

newcastle kamp

https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season

mandag 11. januar 2016

Brannalarmen har gått fem ganger

Nå, (i ettermiddag), så har brannalarmen gått, fem ganger, her på tidligere Thon hotel Høvik.

Det er jo som da jeg studerte, ved University of Sunderland, (og bodde, på the Forge).

(Hvor brannalarmen gikk, hver kveld, (må jeg si), de første ukene/månedene).

Hva skal dette bety, lurer jeg.

Jeg har litt sein døgnrytme, så jeg prøver egentlig å sove nå.

Men blir vekket, hele tida, da.

Så dette er som terror, for meg, må jeg si.

Er dette noe 'pakkis-greier', eller?

Hm.

Erik Ribsskog

lørdag 5. desember 2015

Min Bok 8 - Kapittel 15: Mer fra Løvås

Det var også sånn, at Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og jeg, (var det vel), var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunhavn.

(Og det er mulig, at Martin sin datter Liv Kristin, også var med.

Men det tørr jeg ikke å si sikkert).

Og ungene til Grete, kunne ikke fordra bestemor Ingeborg, (sånn som det virka som, for meg).

Så det var jeg, som måtte hjelpe bestemor Ingeborg, med å ta ut asjettene osv., fra verandaen hennes, og inn på kjøkkenet, (etter at vi hadde spist, noe iskrem, eller noe i den duren), husker jeg.

(Så det er mulig, at Grete.

(Som noen ganger, kunne være nesten nevrotisk, vel.

Når det gjaldt ting som, at min søster Pia, ønsket å komme på besøk, (på Løvås)).

Ikke var med, (av en eller annen grunn).

Det ville vel kanskje, ha blitt dårlig plass, i bilen da, (for å si det sånn).

Selv om jeg ikke husker, bilen/bilene til Martin og dem, så utrolig bra.

Og Risto, klarte for eksempel, å hoppe inn, både her og der, i biler, (sånn som jeg husker det).

Så hvor de forskjellige, i denne familien satt, i en bil, kunne nok variereres, en del, hvis jeg skulle tippe.

Så å huske noe sånt nøyaktig, (etter mer enn ti år), er ikke så lett, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bestemor Ingeborg, var også, på besøk, på Løvås, på 17. mai, (i 2005), var det vel.

Og da, så var det sånn, at bestemor Ingeborg, liksom ville, gå tur med meg, (med Martin på slep vel), til et slags 'kolle-område', på eiendommen.

Og da vi kom fram, til en liten grønn flekk der, (som bestemor Ingeborg, vel hadde gått til før, virka det som), så snudde hun bare, da.

(Av en eller annen grunn).

Så hva poenget var, med denne gåturen, det er ikke så lett, for meg, å si, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og bestemor Ingeborg sa også det, mens vi gikk oppover, mot det 'kolle-området' vel, (som lå, mellom hoved-huset og Farrisveien, (må man vel si)).

At norsk, dansk og tysk, var det samme, (for henne).

(Noe sånt).

Det er mulig, at vi snakket om bøker.

Og at jeg hadde nevnt det, at jeg hadde kjøpt en Kafka-bok, (i et antikvariat), i København.

(Eller noe i den duren).

En bok, som jeg leste ferdig, på Løvås, vel.

(Noe sånt).

Men jeg var ikke enig i det, at norsk og tysk var det samme, (som bestemor Ingeborg vel mente), for å si det sånn.

For det er sånn, at jeg ikke forstår, så utrolig mye alltid, av tysk da, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tante Ellen, (som fremdeles bodde, i Sveits, på den her tida), dukka opp, på gården, i forbindelse, med Andrea sin konfirmasjon, (var det vel).

Og da, så dreiv jeg, og hogde ved, (eller noe sånt), på den andre sida, av bekken, vel.

(Dette var en bekk, som kom inn, mot gårdens dyrkbare mark, (heter det vel), cirka ved den enden av Enga, som lå lengst vekk, fra hoved-huset.

Og så rant bekken, langs den delen av Enga, som lå nærmest, Løvenskiold-skogen.

Og etter det, så rant bekken, mellom noen jorder, (hvor det noen ganger, beitet noen hester og sauer).

Og etter det igjen, så rant bekken, under Farrisveien vel, og så videre, ned til Tjernet.

Noe sånt).

Og mens jeg bodde, på Løvås, så barberte jeg meg ikke, så utrolig ofte.

For ungene til Grete, hadde jo sine soverom, i andre etasje, i hoved-huset.

Og i den etasjen, så lå også badet.

Så jeg prøvde, å la ungene til Grete, være litt i fred, da.

Så derfor, så prøvde jeg, å ikke være, så mye på badet, (den tida, som jeg bodde, på Løvås), da.

(Noe sånt).

Og da tante Ellen, fikk se meg, med skjegg.

Så sa hun det, at: 'Da er det ikke bare Martin, som det er noe vilt med, da'.

(Noe sånt).

Og tante Ellen, sa vel også, noe sånt som, (om meg, mistenker jeg), at: 'Før så klarte han alt mulig, og nå klarer han ingenting'.

(Noe sånt).

Tante Ellen ga meg også, sin e-post-adressen, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Og jeg husker det, at tante Ellen, også hadde en 'gmx-epost-adresse', sånn som hu 'tyska', som jeg hadde kyssa, på the Forge, (noen måneder tidligere).

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

Og e-post-adressen, (til tante Ellen), var: 'ripsen@gmx.ch', (sjekka jeg nå, på G-mail).

Og jeg reagerte litt på, at tante Ellen, kalte seg 'ripsen', (i e-post-adressen sin), husker jeg.

For det virka litt dumt, (husker jeg, at jeg syntes).

Men dette var visst noe morsomt da, ifølge tante Ellen.

(Noe sånt).

Så 'Ripsen', kan muligens ha vært et kallenavn, som tante Ellen fikk, mens hun gikk på forsøksgym, i Oslo, (på 60-tallet), eller noe i den duren, da.

(Siden at pikenavnet hennes, er Ribsskog, mener jeg).

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

(Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, i 2003).

Så tenkte jeg det, at jeg kanskje burde prøve, å holde, en litt lav profil liksom, (i Norge), da.

Og derfor, så var jeg vel bare, i butikken, en eller to ganger, mens jeg bodde, på Løvås.

(Og det var i den Spar-butikken, (eller hvilken kjede det var igjen), som holdt til, i Kvelde sentrum, (mener jeg å huske).

Hvor de hadde en butikksjef, som var litt 'gubbete' liksom, mener jeg å huske.

(Noe sånt).

For onkel Martin, dro innom denne butikken, ganske ofte, blant annet fordi, at de der hadde, en ferskvareavdeling, hvor Martin pleide, å finne, for eksempel ferdigstekte frikadeller, (eller, det kunne vel også være, for eksempel karbonader, viltkaker eller kjøttkaker), som han åt, (som snacks), før han kjørte videre da, (sånn som jeg husker det).

Noe sånt).

Og derfor, så ble det sånn, at onkel Martin, pleide å handle for meg, (på mitt Visa-kort, som jeg vel ga han koden til), husker jeg.

Og det var sånn, at jeg hadde begynt, å røyke igjen, etter alle problemene, på Rimi Kalbakken, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), i år 2000 og 2001.

Og Martin ville heller, at jeg skulle røyke tobakk, (og liksom gå med, en sånn tobakkspakke, på baklomma da, mener jeg å huske), av en eller annen grunn.

Og derfor, så kjøpte Martin med tobakk, (istedet for sigaretter), når han handla for meg, da.

(Og det var vel Gul Mix, som Martin begynte å kjøpe til meg, hvis jeg husker det riktig.

For Martin mente vel kanskje, at det var mer 'karslig' liksom, å røyke tobakk, (enn sigaretter), da.

Hva vet jeg).

Men da min søster Pia, var på et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås.

Så ble hun sur, (husker jeg), siden at rullings-røykinga, hadde ført til, at jeg hadde fått, noe slags gul misfarging, på en del, av min høyre pekefinger, (var det vel).

Og det likte ikke Pia da, (husker jeg).

Og da Pia sa dette, til Martin, (mens jeg var der).

Så klagde Martin, på Pia, (husker jeg).

Og sa noen 'halvkvedede viser' liksom, (om meg, til Pia).

Og det var, noe sånt som, at: 'Vil du at han skal være helt ..'.

(Noe sånt).

Så Martin ville, at jeg skulle se litt karslig, (eller harry), ut da, (virka det som).

Mens Pia ville, at jeg skulle se helt perfekt/feilfri ut, (som en Ken-dukke, eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Og sånn snakka Pia og Martin, om meg, mens jeg var der, (husker jeg).

Så det var jo nesten som, at de lot som, at jeg ikke var der, (for å si det sånn).

Så respekten, (til Pia og Martin), ovenfor meg, var kanskje ikke helt på topp da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

torsdag 3. desember 2015

Mens jeg bodde, på the Forge, (hvor jeg bodde, fra september 2004 til februar 2005), i Sunderland, så var jeg fortsatt aktiv, på irc, (husker jeg). Og av en eller annen grunn, så sendte en norsk kar meg, bildene nedenfor. Og jeg selv, sendte så, (av en eller annen grunn), etterhvert disse bildene videre, til ei amerikansk dame, som jeg hadde møtt, på en eller annen irc-kanal, (husker jeg). Noe sånt

Erik Ribsskog

Pics from northern norway

Erik Ribsskog Sun, Dec 5, 2004 at 1:49 AM

Reply-To: Erik Ribsskog

To: cherisediane@gmail.com


4 attachments

Gr
78K

Daltun.jpg
43K

Bolga_fly_large.jpg
223K

storm_p
16K

PS.

Her er vedleggene:

Gr

Daltun

Bolga_fly_large

storm_p

PS 2.

Og på festen, til Rosario og Federica, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), som var to av mine 'flat-mates', på the Forge.

Så var det sånn, at jeg etterhvert, gikk inn, på festen, til Federica og Rosario, (fra en mindre fest/samling, inne på rommet, til Iwo), husker jeg.

Og på festen, til Rosario og Federica.

Så kom jeg i prat, med ei tysk dame, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg.

(Dette var ei høy, og ganske pen blondinne, husker jeg).

Og hu tyske blondinna, sa vel noe sånt, (på engelsk), som at vi hadde nordlys, ('northern light'), i Norge.

(Noe sånt).

Og da kom jeg på det, at jeg hadde et bilde, av nordlyset, (som han irc-karen hadde sendt meg), på PC-en min.

Og da, så dro jeg med, hu tyske blondinna, inn på rommet mitt, (for å vise henne det bildet da), husker jeg.

Og dette var etter, at en muslimsk kar vel, fra nabo-leiligheten muligens, også hadde vært, på rommet mitt, (husker jeg).

(For han lurte på, noe datagreier, da.

Dette var vel en kar, som jeg kjente, gjennom Brusk, (som var fra samme 'home-university', (nemlig HiO IU), som meg, og som bodde, i nabo-leiligheten, på the Forge).

Og da, så satt det masse britiske ungdommer, i gangen, i leiligheten vår, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Så jeg og hu 'tyska', måtte liksom gå, på noe slags 'hinderløp', over masse bein, (som tilhørte disse britiske ungdommene da), for å komme inn, på rommet mitt.

Og da, så viste jeg, hu tyska, (som muligens het Dagmar, eller noe sånt), det nordlys-bildet ovenfor, da.

Og så 'lurte' jeg meg til, (eller 'tagg' meg til), til et kyss, fra hu tyske blondinna da, (husker jeg).

(For det var jo lørdagskveld, og jeg var rimelig full da, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

onsdag 25. november 2015

Min Bok 8 - Kapittel 2: Mer fra Løvås

Jeg husker det, at den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

Så lå det et CD-cover framme, (i stua), som het 'American Idiot', (husker jeg).

Og det var Andrea sin CD, (tror jeg).

(Andrea er Grete Ingebrigtsen, (samboeren til Martin), sin eldste datter.

Og Andrea ble konfirmert, en måned eller to, etter dette.

Så hu gikk fortsatt på ungdomsskolen, da).

Og dette var en CD, (med bandet Green Day), som jeg kjente godt, (husker jeg).

For det albumet, hadde jeg lastet ned, da jeg bodde, på the Forge, (noen måneder tidligere).

(Og hørt en god del på der, da).

Men dette nevnte jeg ikke, for Martin og dem, (husker jeg).

For jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være på konfirmanter, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Martin og Grete, de digga en sang, med Johnny Cash, (på den her tida), som het: 'Hurt', (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Grete sin sønn Risto, han ga meg plutselig en dag, et glass milkshake, (husker jeg).

For Risto var så glad, i å lage sånne ting, (på kjøkkenet), sa Grete.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde egentlig bestilt sengeplass, på Perminalen, i Oslo, (fra Løvås), husker jeg.

Men jeg syntes, at det ble dumt, å dra tilbake, til Oslo.

Etter at jeg hadde overhørt, (på Rimi Bjørndal), at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

Og onkel Martin, hadde masse våpen, (både rifler og håndvåpen), husker jeg.

Så jeg spurte Martin, om jeg kunne få låne, et håndvåpen av han, (før jeg dro inn, til Oslo).

(Siden at jeg var i Heimevernet, osv.

Så var jeg vant til å ha en AG3, i klesskapet, for å si det sånn.

Så jeg følte meg nok litt naken liksom, uten våpen, da.

Noe sånt).

Men Martin ville ikke låne meg noe våpen.

Og Grete sa til meg, (på/ved tunet, utafor 'hoved-huset'), at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne det, at jeg ikke burde dra, tilbake til Oslo.

(Noe sånt).

Så det ble til, at jeg ble igjen, på Løvås, (etter at Pia og Axel, dro tilbake, til Oslo), da.

Og så betalte jeg, cirka tusen kroner, i uka, for mat og opphold, (var det vel).

Mens jeg samtidig, jobba gratis, for Martin og Grete, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

For å ta med litt, om Grete sin yngste datter Isa, (ei slank jente, med lyst hår), også.

Så gikk vel hu, fortsatt på barneskolen, på den her tida, (tror jeg).

Og hu hørte ikke, på samme musikk, som Andrea, (som også var slank, men som hadde mørkt hår), tror jeg.

For jeg husker det, at etter, at jeg hadde bodd, på Løvås, i en del uker/måneder.

Så hoppa hu Isa rundt, på kjøkken/stue-gulvet, (mens mora også var der), til en sang, (som var på radioen vel), som het: 'Rich girl', (med Gwen Stefani), mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

tirsdag 24. november 2015

Min Bok 7 - Kapittel 40: Fler erindringer fra tiden etter at jeg flyttet fra the Forge

Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).

Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.

Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).

Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).

Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.

(Det som het Chabrol Opera Hotel).

Så var det sånn, (husker jeg).

At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.

(Noe sånt).

Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).

Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).

For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).

(Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).

Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, 'her og der' da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.

Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).

For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).

(Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da min søster Pia, bodde i Frankrike.

(På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).

Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.

Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).

Men det var ikke i Paris, (tror jeg).

Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.

Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.

Og da, så ville de franske damene, 'alltid' spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).

Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.

Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.

(Noe sånt).

Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved 'gate'-en), på flyplassen, i Frankfurt.

(Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.

Fra Paris.

Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved 'nabo-'gate'-en', (til Oslo-flyet), husker jeg.

(Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.

Noe sånt).

Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).

(Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.

Noe sånt).

Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.

(Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.

Noe sånt).

Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).

Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).

For på den tida,  som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).

Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt 'veske-Bjørn', og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).

Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).

Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.

Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg stod, på Asker stasjon.

(Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.

Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.

Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).

(Eller om det var sånn, at han svarte.

Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).

Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).

Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.

(Siden at jeg var på flukt, fra 'mafian', liksom).

Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).

(Istedet for å 'surre', nede i Asker, osv.

For å si det sånn).

Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.

Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).

(For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.

Nesten som å være i fengsel, må man vel si.

Noe sånt).

Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.

For min onkel Martin og dem.

De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.

Så jeg tenkte vel med selv.

At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av 'mafian'.

Istedet for, å for eksempel være, i den 'trange' kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.

(Noe sånt).

Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.

Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).

(Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.

I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha 'rømt' til, på den her tida.

Men Berger, er et lite sted.

Og hvem har jeg der, liksom?

Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).

Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).

Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).

Disse, er noen litt underlige 'skruer', begge to, (må man vel si).

Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.

Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).

(For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.

Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).

For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.

De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.

(Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.

Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).

(Noe sånt).

Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.

(At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).

Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.

For å si det sånn.

Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).

Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.

Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.

Noe sånt).

Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.

(Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.

Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).

Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.

Vi får se.

mandag 23. november 2015

Min Bok 7 - Kapittel 38: Den siste dagen i Paris

Etterhvert, så fant jeg ut, at det ikke var noen fremtid liksom, å bli, i Paris.

(Det var ikke noe særlig sjangs for meg, å få noe jobb der etterhvert, tenkte jeg.

Og det var også slitsomt, å hele tida, måtte 'påbestille' hotelldøgn).

Så jeg kjøpte en togbillett, tilbake til Berlin, (husker jeg).

Og jeg var ganske anspent, (husker jeg), på grunn, av det her, med 'mafian' osv., da.

Så jeg snakket ganske lavt og diskret, til den unge brunetten, i billett-luka, (husker jeg).

Men hu nesten skrålte ut: 'Ber-lin', (med fransk aksent), da.

(Av en eller annen grunn).

Sånn at omtrent hele togstasjonen, (Gare du Nord), må ha hørt det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at det var noen timer, før toget gikk.

Så jeg satt, i en slags kafeteria, (i andre etasje, på jernbanestasjonen), og drakk øl, (og jeg spiste vel kanskje også, noe mat der), husker jeg.

Og da jeg bestilte en halvliter til.

(Siden at det var, en stund, til toget gikk).

Så tok kelneren med glasset mitt, (husker jeg).

Og fylte opp det samme glasset, på nytt, da.

Noe jeg husker, at jeg syntes, at var rart.

Hadde kelneren 'grisa' liksom, med glasset, husker jeg, at jeg tenkte.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det stod også, en kar, som så ut som, en albansk mafia-fyr, (eller noe i den duren), på perrongen, mener jeg huske, (mens jeg var, på Gare du Nord).

(En stund før toget gikk, var vel dette.

Men mens toget stod der, vel.

Noe sånt).

Så jeg var rimelig anspent der da, (for å si det sånn).

Men da jeg litt seinere, gikk på toget.

Så så jeg ikke noe mer, til han mafia-fyren, (eller hva han var), da.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg dro, fra Berlin til Paris, (cirka tre uker tidligere).

Så hadde jeg bestilt, en type billett, hvor man satt, i en gammeldags kupe, (hele natten, var det vel).

Men det hadde ikke vært noe særlig, (husker jeg, at jeg syntes).

Jeg bare satt der, hele natta, uten å få sove noe særlig, vel.

(Sammen med noen andre folk, som jeg ikke veksla et ord med.

Og det var også noen slags tollere, utafor kupeen, som dreiv og spurte folk om pass osv., husker jeg).

Så jeg bestilte heller plass, i sovevogn, (husker jeg), på 'tilbake-reisen'.

Og da var det sånn, at jeg havna, i en slags kupe, med seks senger, (mener jeg å huske).

Og disse seks sengene, var fordelt, på to vegger, vel.

Og min seng, var øverst, langs den ene veggen, da.

(Noe sånt).

Og de som jeg delte lugar med, (eller hva man skal kalle det).

Det var tre amerikanske tenårings-jenter.

(Tror jeg at de var, ihvertfall).

Og en mann, som muligens kan ha vært faren, til en av jentene, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på grensen, mellom Frankrike og Tyskland, (kan det vel ha vært).

Så stoppa toget.

Og en gjeng med unge menn, (var det vel).

De gikk bort, til vinduet, utafor 'min' kupe.

Og så banka en av dem, på ruta, og sa: 'I see you', (eller noe sånt).

(Og det er mulig, (hvis jeg husker riktig), at de sa noe sånt, som at jeg brukte svarte sokker, (på tysk).

Noe sånt).

Jeg mener ihvertfall, at jeg hørte det, at den ene, (i den gjengen), sa noe sånt, som: 'Ostbanhof'.

(En jernbanestasjon, i Berlin).

Så da toget nærmet seg Berlin, så gikk jeg av, på stasjonen før Ostbanhof, (husker jeg), nemlig Spandauer.

(I tilfelle, at denne gjengen, var noen albanske mafia-folk, (eller noe sånt), som liksom skulle gjøre et eller annet, (mot meg), på Ostbanhof, da).

Og så kjøpte jeg en billett, til Frankfurt, (husker jeg).

Det var ei pen blondinne, (i begynnelsen av 20-årene), som jobba, i billett-luka, (mener jeg å huske).

Og hu skjønte tysken min.

(Jeg sa noe sånt, som: 'Aine fahrkarten aus Frankfurt, bitte'.

Noe sånt).

Og jeg husker det, at jeg gikk rundt, i den lille butikken, (eller kiosken), som var, inne på jernbanestasjonen, i Spandauer.

Og så kikka jeg litt der, (for det var en stund, før det toget, til Frankfurt gikk, da).

(Noe sånt).

Og da husker jeg, at jeg syntes det, at det var litt greit.

Å igjen være, i et land, hvor ting liksom lå ganske ryddig og ordentlig og sånn, (i butikkene), da.

(For i Paris, så var det liksom ikke så system på ting, i butikkene.

Eller, det var kanskje det, at det ikke var så bra utvalg, i butikkene, i Paris.

Så jeg ble nesten litt overveldet, av å se, en tysk 'Narvesen-aktig' kiosk, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter