Jeg oppdaterte på LinkedIn, om at jeg hadde en slags ekstrajobb, (om kveldene/nettene), mens jeg jobba på OBS Triaden, (i Lørenskog), på begynnelsen av 90-tallet

https://www.linkedin.com/in/erik-ribsskog-45586a6/

Det må ha vært på grunn av det innbruddet her, at Kurt Holm ville, at det skulle være folk, i biljardhallen hans, om nettene, i helgene. (Fra Romerikes Blad 19. november 1990)

https://www.nb.no/items/954d32b4dd3fbe0c2077e2650ed33e53?page=3&searchText="lørenskog%20biljardhall"

PS.

Det var jo sånn, (som jeg har blogget om tidligere), at min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen og hans skolekamerat Glenn Hesler, hadde spilleautomater, (som Øystein lagde selv i begynnelsen), som stod i 'spillehall-rommet', på biljardhallen.

(Dette kan ha vært fra vinteren/våren 1991.

Noe sånt).

Den biljardhallen var vel det første stedet, som Glenn og Øystein sitt spilleautomat-firma Arcade Action/Action Arcade, hadde automater.

(Et firma som var min ide, å starte.

Noe jeg prata om, (som noe slags small-talk, må jeg si), med Øystein, på slutten av studieåret 1989/90.

Etter at Øystein hadde tigget meg om, (på Oslo City), å besøke han mer.

For å si det sånn).

Og både Øystein og Glenn var hyper-sosiale.

(Glenn sitt varemerke, var å si: 'Ikke vær anti'.

Og det tolket jeg som å bety: 'Ikke vær anti-sosial'.

Noe sånt).

Så Øystein og Glenn dro meg med, en del titalls kvelder/netter, (var det vel), til biljardhallen, (i helgene).

(Dette var mens jeg jobba fast på OBS Triaden.

Noe jeg gjorde fra høsten 1990 til sommeren 1992).

Og dette trodde jeg at var på grunn av, at Glenn og Øystein, var så sosiale/selskapssyke.

Men nå tror jeg at det kan ha vært på grunn av, at biljardhallens eier Kurt Holm, ønsket å ha en del folk, i biljardhallen, om nettene, i helgene.

For å motvirke ran, osv.

Og at det kan ha vært grunnen til, at Øystein, Glenn og meg, fikk lov til, å spille biljard mye, (gratis), om kveldene/nettene, i helgene, på den tida.

Glenn og Øystein hadde mer penger enn meg.

(Øystein var kanskje litt bortskjemt.

Og Glenn hadde fått en fet erstatning, etter en mopedulykke, på 80-tallet).

Så de hadde dyre køer, som de hadde kjøpt selv.

Jeg var egentlig ikke så fan, av biljard.

Men jeg syntes det var ok.

Jeg var heller ikke så fan av Øystein sin spilleautomat: 'Street Fighter'.

Men jeg syntes at flipper, (det stod et Teenage Mutant Ninja Turtles pinball-spill der), var ok.

Selv om jeg likte Terminator 2-flipper-spillet mye bedre.

(For å si det sånn).

Selv om min ting, vel egentlig var, å gå på nattklubb-runder, i Oslo sentrum, (sammen med Magne Wnnem, eller aleine), i helgene.

Men dette satt Glenn og Øystein en stopper for.

(Selv om jeg husker at jeg var på en del byturer, på den tida også.

Jeg husker blant annet at jeg var på Hit House, dagen før julebordet, (til OBS Triaden), høsten 1991.

For å si det sånn).

Og burgerne der, (på biljardhallen), var jeg fan av, (husker jeg).

(Og det var jo sånn, at jeg jobba, på Norges største senter, (i areal), Triaden.

Og i en av Norges største mat-butikker, (OBS Triaden, som var noe sånt som Norges tiende største matbutikk, på den tida).

Så det var alltid mye som hadde skjedd, på jobb.

Og som jeg pleide å prate, med Glenn og Øystein om, (til de ble lei av å høre på meg), husker jeg.

Og jeg hadde også en hyperaktiv 'spesialskole-lillebror', (Axel), som bodde, i den leiligheten, hvor jeg leide et rom, på den tida.

Og jeg hadde også som jobb, å passe på han, på fritida.

Men etter at den dyre skinnsofaen ble ødelagt, samt at en maleri-ramme på veggen, ble knust.

Så måtte jeg bare innrømme, (overfor Axel sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter), at jeg ikke klarte, å passe på denne degenererte lillebroren min.

Uten at alt i huset, ble ødelagt, liksom.

For å si det sånn.

Så sånn sett, så passa det vel bra, å heller henge på biljardhallen en del, i helgene.

Istedetfor å sitte i stua, til Arne og Mette, og se på TV, mens de prata, med sine familievenner, i den andre sofaen.

Noe som noen ganger kunne skje.

Og etterhvert så ble også Mette kjent, med en sigøynerkvinne, som pleide å sitte i stua hennes, (og prate om tarot-kort osv.), om kveldene).

Men at jeg muligens har jobba gratis, som vakt, på Lørenskog Biljardhall, (i noe sånt som et år, kan det vel ha vært).

Det har jeg ikke forstått tidligere.

(Må jeg innrømme).

For sånn presenterte ikke Glenn og Øystein dette.

(Må jeg si).

De nevnte ikke noe om disse innbruddene i det hele tatt.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Bestemor Ågot sin niese Reidun, sin ektemann Kai, har blitt 75 år gammel, (og vel så det)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/09/fler-mobilbilder_17.html

PS.

Hans koreanske adoptivsønn Øystein, (som jeg dro med, på språkreise, til Brighton, sommeren 1988, blant annet), har fått huset i Lørenskog, som forskudd på arv, (kan det virke som):



(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Øystein har visst også arvet, huset/støa, på Sand:



(Samme link som ovenfor).

PS 3.

Jeg lurte en stund på, om Øystein, hadde blitt gjort arveløs, (eller noe sånt).

Siden at han bodde, i en del år, hos Kurt 'Skurt' Holm, (som blant annet drev Biljardhallen på Skårer, på begynnelsen av 90-tallet), ettersom jeg har forstått.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med hilsen

Erik Ribsskog

Er det her mora til ØA, tro? Hm

PS.

Reidun Andersen, (Øystein Andersen sin adoptiv-mor og min fars kusine), var en lubben og ganske sprudlende/glad blondinne, (må man vel si).

(Hu var ihvertfall ofte blid.

Sånn som jeg husker det).

Spesielt, så var hu glad i, å dra på ferie-turer, til Mellom-Europa, (sånn som jeg husker det).

Hu var nok mye i utlandet.

For hu brukte også en type tysk hårskum, som hadde veldig sterk hold, (mener jeg å huske), og som også lukta litt rart, vel.

(Jeg var jo på besøk, hos ØA og dem, en del.

På den tida, som jeg var 16-17-18 år.

Og stesøstera mi Christell, ga meg tips, om å begynne å bruke hårgele, osv.

Noe jeg ikke syntes at var lett.

For det fantes så mange ulike slag, av hårgele/hårskum/gelespay.

Og det var også mange måter, som man kunne fikse sveisen på.

Med hårføner, for eksempel.

Eller uten hårføner.

Etter at man hadde vaska håret.

Etter at man hadde hatt vann i håret.

Eller når man hadde tørt hår.

Dette var ikke lett.

Så jeg testa en del forskjellige typer, av hårstyling-produkter, må jeg innrømme, (som tenåring).

Og rappa nok en del ganger, litt hårskum, av min fars kusine, Reidun Andersen.

(Som hu hadde stående på badet, rett over gangen, for Øystein sitt rom.

Og det er også mulig at Øystein rappa av de hårskum-boksene, til Reidun Andersen, hvis jeg skulle tippe.

Noe sånt).

En gang.

(På den tida, som jeg jobba, på Matland/OBS Triaden.

Et hypermarked, som jeg jobba på, fra høsten 1990 til sommeren 1992).

Så gikk jeg fra Skårer til Hanaborg, etter jobben, for å besøke Øystein.

(En type besøk, som vi vel vanligvis pleide å avtale, en del dager på forhånd, mener jeg å huske).

Øystein pleide 'alltid' å få tak i nye filmer, spill og musikk.

Så mine besøk hos han, gikk mye i det, å låne filmer eller bøker osv., da.

(En gang, som jeg gikk den strekningen, så var det forresten et fælt regnskyll, husker jeg.

Jeg pleide å gå via Shell der, (ved Maxi cirka), var det vel.

Noe sånt).

Dette var vel på den tida, som Øystein nettopp hadde begynt, å bygge sine første spilleautomater.

Og da hadde de noen tyskere på besøk, (i stua si), husker jeg.

(Noen utlendinger, som jeg ikke hilste på.

For på mine besøk hos Øystein og dem.

Så var jeg for det meste, inne på rommet, til Øystein.

Hvor han blant annet hadde en prosjektor, som hadde stått, i et konferanse-lokale, på Triaden-senteret.

Og som Øystein hadde fått kjøpt billig, etter at det første hotellet, (var det vel), på Triaden, gikk konkurs.

Så Øystein hadde som en av de første i Norge vel, kino-lerret, på rommet sitt.

Allerede som 17-18-åring, vel.

Noe sånt).

Øystein fortalte, at disse tyskerne, var noen viktige folk, i forbindelse med hans fars Tetra Pak-jobb, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så Reidun Andersen burde vel kanskje ha blitt begravet i Mellom-Europa, (tenker jeg litt nå, for å fleipe litt).

For jeg har aldri sett hu så våken.

Som den gangen, som hu prata om, hvor fint det var, å dra på sånne Mellom-Europa-ferier, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 4 - Kapittel 80: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XIX

En gang, mens jeg jobba, på Rimi Nylænde.

Så dukka det opp en annen kar, fra 'Abildsø-tida', som sa 'hei', der.

Og det var en kar, med rødt hår, (tror jeg).

(Noe sånt).

Og jeg lurer på om det var han, som fikk den ekstra-jobben, på Rimi Ryen, som ble utlyst, mens jeg bodde, på Abildsø der.

Det er mulig.

Men jeg kjente ikke igjen han karen, (etter militæret, osv).

For det var ganske mange folk, på Abildsø, som jeg ble kjent med, da.

Og jeg vanka ikke sammen med den Abildsø-gjengen _så_ mye, liksom.

Så det var for det meste Annette, Lene, Anne Lise, Kjetil og Henning, som jeg klarte å huske fra hverandre, av de Abildsø-folka, da.

(Og også 'brunkrem-trynet', da.

Hu glemte jeg i farta, så jeg nå).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg var i militæret.

Så hadde jeg helgeperm da, og dro ned i Oslo sentrum, (husker jeg), på lørdagskvelden, (var det vel).

Og da, så hadde jeg jo ikke den kule 'party-dressen' min lenger, som jeg hadde hatt, det første året, som jeg bodde, i Oslo.

Jeg hadde vel bare på meg den grå skinnjakka, som jeg kjøpte, etter Gøteborg-ferien, et år eller to, før det her, vel.

Og derfor, så var jeg ikke sikker på, om jeg skulle dra på noen diskoteker.

(Siden jeg nok syntes selv, at jeg så litt 'harry' ut, da).

Men jeg dro på en biljardpub, som het 'Den Runde Tønne', (eller noe), ved Youngstorget, vel.

Og der var det sånn, at man kunne spille mot vinneren, osv.

Hvis man la en tier, oppå biljarbordet, da.

Noe sånt.

Og jeg spilte litt biljard der da, (husker jeg).

Men jeg husker også det, at det var en kar, i 40-årene vel, (eller noe).

Som sa det, (om meg), at jeg bomma på de enkle støtene, men traff på de vanskelige.

Jeg vet ikke hva det kom av.

Men jeg hadde jo lært noen triks, av Glenn Hesler og Øystein Andersen da, som spilte mye biljard, i Biljardhallen, på Skårer der.

Så jeg viste hvor på den hvite kula, som jeg burde støte, for å få den til å ikke følge etter den kula jeg siktet på, ned i et av hullene, på siden av biljardbordet, da.

(Nemlig nederst, på den hvite kula, da).

Så det var kanskje derfor at jeg fikk til de vanskelige støtene.

Men jeg manglet nok litt basis-trening, i biljard.

Så det var kanskje derfor at jeg bommet, på mange av de enkle støtene, da.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg jobba, på Rimi Nylænde.

(Da jeg jobba som aspirant, (eller noe), der vel).

Så dukka det opp ei kunde-dame der, som dro meg med ut på parkeringsplassen der.

Og spurte meg om jeg kunne hjelpe henne, med å låse opp bilen hennes, (som var en ganske gammel bil, da).

For hu dama hadde klart å låse inn nøklene sine, i bilen, da.

Og jeg hadde hørt det, en eller annen gang, (mens jeg bodde på Bergeråsen, vel).

At man kunne bruke nesten en hvilken som helst nøkkel, for å låse opp, en gammel bil.

Så jeg prøvde bare å bruke nøkkelen til flaskeautomaten, (mener jeg å huske, at det var), som jeg hadde på nøkkelknippet mitt, med nøklene til butikken, da.

Og det funka da, husker jeg.

Og hu dama, (som var ei dame i 40-50 årene vel, og som så nesten ut som en forretningskvinne vel, med ikke så utrolig langt hår, vel).

Hu ble ikke overrasket, over det her, da.

(At jeg faktisk klarte å låse opp den bilen).

Men det virka som at hu regna med, at jeg skulle klare det, å låse opp bilen hennes, da.

Så det var kanskje litt rart da, syntes jeg.

For hvordan kunne hu vite det liksom, at jeg hadde overhørt det, som tenåring, at man kunne bruke nesten en hvilken som helst nøkkel, for å låse opp en gammel bil?

Nei, det veit jeg ikke.

(Det var jo bare flaks, at jeg huska det, liksom).

Men hu kunde-dama kom seg videre ihvertfall, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg spilte fotball, med 'Tom-gjengen' og Glenn Hesler, ved Åråsen.

Så skulle jeg ta en straffe en gang, (hvis det ikke var et frispark, da).

(Det her var forresten året før, (eller noe), at jeg vant den straffespark-konkurransen, eller hva den her gjengen, kalte den typen fotball-konkurranse, igjen).

Og da, så gikk jeg noen skritt bakover, da.

Før jeg skulle løpe mot ballen, og skyte.

Og da, så var det et hull, i banen, (eller noe), som jeg tråkka ned i, da jeg rygga.

Også skada jeg foten, da.

Så jeg tråkka over, på en ganske fæl måte da, (eller noe sånt).

(Jeg klarte å skade foten litt, da).

Og da sa vel han Thorstein aka. Dhalsim, (var det vel), noe lignende av, 'hvordan er det mulig å skade seg, ved å ta straffespark?'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg pleide jo å lese gratisavisen Natt og Dag ganske ofte, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

For jeg var jo nede i Oslo sentrum, ihvertfall et par ganger i måneden vel, mens jeg jobba, på Rimi Nylænde der, og bodde, på Ellingsrudåsen, da.

Og da, så stod jo Natt og Dag, i noen sånne stativer, utafor noen klesbutikker osv., inne på kjøpesenteret Oslo City, (for eksempel).

Så da bare tok jeg med meg et eksemplar, av den gratisavisen, da.

Og leste i Natt og Dag, etter at jeg var ferdig, med å lese i VG, Dagbladet eller Aftenposten, da.

Mens jeg satt i stua på Ungbo der, da, (etter at jeg hadde spist middag, osv).

Og i Natt og Dag, så stod det jo forslag til kule steder, som man kunne gå ut på, i Oslo, da.

Og jeg husker at det stod nevnt om baren i SAS-hotellet der.

Så jeg dro dit, (ved St. Olavs plass og Forsvarets Overkommando der, (hvor jeg jo hadde jobbet, en helg, (med Arne Thomassen som sjef), noen få år, før det her), en eller to ganger da, på midten av 90-tallet.

For å prøve de drinkene, som de hadde der, osv.

For det stod vel i Natt og Dag at de hadde så gode drinker der, da.

Så jeg prøvde en drink, som het Margarita der, (mener jeg å huske), som jeg hadde sett, i en amerikansk film en gang, at folk drakk, da.

Og det var vel en drink med tequila i, og som hadde salt, på kanten av glasset, (mener jeg å huske, ihvertfall).

(Noe sånt).

Så da tusla jeg litt rundt på SAS-hotellet der da, husker jeg.

For jeg var vel litt nysgjerrig, da.

Så jeg måtte liksom se meg _litt_ rundt der også, mens jeg var der, liksom.

(Sånn som da jeg var på hotell, i Gøteborg, (med faren min og Pia, osv.), i mine yngre dager).

Selv om jeg vel for det meste bare tok heisen rett opp og ned, til og fra baren, i en av de øverste etasjene der, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt ganske mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en Facebook-melding til Skurt også