Her kan man se min fars yngste bror Runar (som er/var tannlege i Ås) og hans kone Inger, på besøk hos deres datter Heidi (min kusine) i Spania (som hu visst har flytta ned til, sammen med sin ektemann Steinar)

PS.

Jeg synes det ser ut som, at Runar har operert armen.

Hm.

Runar har visst vært litt sykemeldt, fra sin tannlege-praksis.

(Selv om han muligens har blitt pensjonist nå).

Min fars nest yngste bror Håkon (eller Haakon som han kaller seg nå).

Han har også operert armen (husker jeg).

Men det var på grunn av en bilulykke (på første halvdel av 80-tallet).

Da Håkon kræsja min fars bil, på Mosseveien (på vei til Son, for å jobbe med å bygge huset til Runar).

Sånn at både min far og Håkon havna på sykehus (i Moss).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min mormor Ingeborg, (som var danskfødt, og døde i 2009), skrev visst også leserbrev i Sandefjords Blad. (Fra Sandefjords Blad 27. februar 1990)

https://www.nb.no/items/453f4122cb4e110337c72376ac25db86?page=13&searchText=ribsskog~1

PS.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

Så var det også sånn, en gang, i Stavern, (hvor min mormor bodde fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).

At en kar, i en video-utleie-butikk, trodde at min mormor het Inge Borg.

(Noe de visst også trodde i Spania.

Kan man se i leserbrevet overfor).

Dette kan kanskje ha vært på grunn av, at min mormor, sa sitt fornavn først, da hu ble spurt, om sitt navn.

(For bestemor Ingeborg ble medlem i video-butikken.

Et år etter at jeg ble det.

Var det vel antagelig).

Og da trodde video-butikk-mannen, at bestemor Ingeborg het Inge Borg.

Og så skrev han det navnet, i et slags kunde-register.

(Noe sånt).

Før min mormor kom så langt, at hu fikk sagt: 'Ribsskog'.

Men det var kanskje på grunn av språkproblemer, at min mormor, sa sitt fornavn på den måten.

Den danske uttalen, (min mormor bodde i Norge i mer enn 60 år, uten å lære seg norsk), er jo litt uklar/grøtete, noen ganger.

Så det var kanskje grunnen til, at det ble feil, (når det gjaldt min mormors navn), i video-butikken, (og i Spania).

(For å si det sånn).

Men det var også rart, at min mormor, ikke prøvde, å rette, på kiosk-mannen.

Hu bare lot han kalle henne Inge Borg.

Men hu var kanskje vant til akkurat det, fra Spania.

(Kan det virke som fra leserbrevet overfor).

Så det var kanskje derfor, at hu ikke sa noe.

Og heller ikke min mor Karen eller lillesøster Pia, sa noe, da kiosk-mannen misforstod bestemor Ingeborg.

Og jeg var vel ikke myndig enda.

Og jeg observerte bare denne samtalen.

Uten å si noe.

Jeg syntes vel ikke, at jeg kunne begynne å skrike, til bestemor Ingeborg, som om hu var en liten unge, i kiosken, (og si at du heter jo Ingeborg Ribsskog).

(For å si det sånn).

Og om det stod Inge Borg eller Ingeborg Ribsskog i boka til video-mannen.

Det var vel ikke så viktig, (tenkte jeg vel).

Video-kiosken fikk jo uansett pengene sine og filmen/moviebox-en tilbake.

(For å si det sånn).

Selv om jeg syntes, at dette var, en veldig merkelig/surrealistisk episode.

Men å begynne å skrike, som en nazist, i video-butikken, foran min mormor, mor og søster.

Det fikk jeg meg ikke til.

(Må jeg innrømme).

Jeg stusset vel litt over at bestemor Ingeborg gikk med på å bli kalt Inge Borg.

Men jeg bodde jo hos min far, fra jeg var ni år.

Så i mange år, så hadde jeg ikke noe særlig kontakt med bestemor Ingeborg, (ettersom at min farfar ikke likte min morfar, så var det ikke sånn at jeg ringte min mors foreldre, mens jeg bodde, hos min far, (så lenge min farfar levde)).

Og min mor hadde jo vært på sinnsykehus.

Så hu var kanskje ikke så høy i hatten.

(Hu turte kanskje ikke si noe.

Hva vet jeg).

Og hva min lillesøster Pia tenkte, (da video-mannen misforstod bestemor Ingeborg).

Det kan man kanskje lure på.

Men dette var på en tid, da video fortsatt var ganske nytt.

Så at det ble litt feil, når ei gammel bestemor-dame prøvde, å for første gang leie videofilm og moviebox.

Det var vel sånt som kunne skje, (tenkte jeg vel).

(Noe sånt).

Og bestemor Ingeborg valgte kanskje en film, som var morsom/ny, året før, (eller noe i den duren).

(En film som Pia og jeg kanskje hadde prata om, sommeren før.

Da jeg leide film og moviebox.

Mens vi var på ferie-besøk hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).

For å si det sånn).

Så Pia og jeg syntes kanskje ikke, at dette var det helt store.

(Siden at det var snakk om en gammel film, (som kun bestemor Ingeborg syntes at var morsom), som skulle leies.

Og siden at det var en lang vei, å drasse, på den moviebox-en, da.

For å si det sånn).

Så derfor var kanskje Pia og jeg litt mutte/leie.

(Noe sånt).

Og vi orka kanskje ikke å si noe.

(For å si det sånn).

Og moviebox var egentlig litt rart, å leie.

De fleste hadde nok videospiller selv hjemme, (på den tida).

(Dette var mange år før smart-telefoner og nettbrett ble allemannseie.

Så på den tida, (på 80-tallet), så skulle liksom alle ha video-spillere.

Og de som ikke hadde råd til videospiller, de kunne leie moviebox, (hvis det var en film de absolutt ville se).

Noe sånt.

Men en video-utleie-butikk hadde kanskje 1000 videofilmer og tre movieboxer, da.

Så movieboxer var vel ikke egentlig noe, som var så veldig populært.

Det gikk vel mest i videofilmer.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var også sånn, at da min mormor skrev leserbrev, (eller 'petiter' som hu kalte det), i Aftenposten og Østlands-Posten.

Så brukte hu som regel signaturen: 'Ankerita i Nevlunghavn'.

Men i Sandefjords Blad, så kaller hu seg Ingeborg, (som vi i slekta også kalte henne).

Men det er muligens fordi, at min mormor bodde, i Stavern, (i Herman Wildenveys gate), på denne tida, (i 1990).

Og da kunne hu jo ikke kalle seg noe med Nevlunghavn, (for å si det sånn).

(Ihvertfall ikke før hu flytta tilbake dit, (hu fikk en eldrebolig av Larvik kommune).

På midten av 90-tallet.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Bestemor Ingeborg sa forresten, noen år før hu døde.

At hu gjorde som Meme, (hennes tante baronesse Magna Adeler f. Nyholm), var det vel muligens.

(Eller om det kan ha vært Bente Holte f. Ravn.

Som var Meme sin ektemann Holger Adeler sitt gudebarn, (hu var vel hans fetter sin datter)).

At hvis hu skulle reise et sted, (eller trengte penger til et eller annet), så solgte hu bare noen sølvskjeer.

Så det er mulig at min mormor solgte antikviteter osv., for å få råd til, å bo, i Spania, om vinteren.

(Min morfar døde, (i Spania), på midten av 80-tallet.

Så hvem min mormor dro sammen med til Spania, (hvis hu ikke dro aleine), mens hu bodde i Stavern.

Det veit jeg ikke.

Må jeg innrømme.

Men hu hadde en 'halv-fætter', (hennes mors fetter Erling Fin Poulsen som døde for noen år siden), i Klampenborg, (utafor København).

Så det kan kanskje ha vært sånn, at hu dro sammen med han.

Hm).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 7 - Kapittel 14: Detroit

Jeg mener å huske det.

At det flyet, som jeg skulle ta, til Syden.

Det gikk, klokka 4-5 om morgenen, (eller noe sånt).

Så jeg fikk meg vel ikke noe søvn, den siste natten, på hotellet, (som hadde et amerikansk-klingende navn, som 'Manhattan', eller noe lignende, (og som hadde lange ganger, (å gå i), fram til rommet mitt), forresten).

Og så, tok jeg en taxi, til den store flyplassen, utenfor Frankfurt.

Men det som hendte, var at flyavgangen, (til Syden), ble avlyst.

Og jeg ble så satt opp, på et senere fly.

(Som en av de siste, som ble hjulpet, til å komme seg med, et nytt fly.

Sånn som jeg husker det).

Og da, så var det sånn, at noen reiste seg opp.

Når jeg gikk, for å sette meg, ved gate-en, til det flyet, som jeg så skulle ta.

Og dessuten, så hadde jeg sett litt, i avisene.

Når det gjaldt været, dit jeg skulle.

(Jeg husker ikke nå, om det var til Kanariøyene eller Mallorca, som denne reisen var til.

Men det var ihvertfall sånn, at det bare var cirka ti varmegrader der, (på den her tida), husker jeg.

Og jeg ville liksom, få meg litt sol, osv.).

Og jeg fikk litt sjokk, da han karen, (på den reserve-flyet, som jeg ble sendt til), begynte å reise seg opp, (når jeg dukka opp der), av en eller annen grunn.

Så da dro jeg heller, og bestilte en tur, til USA, (husker jeg).

For det med han som reiste seg opp.

Det var den siste dråpen, liksom.

Da hadde jeg fått litt nok, av Europa, (for en stund), for å si det sånn.

Så jeg gikk litt rundt, på flyplassen der.

Og fant en 'skranke', hvor en ung tysk mann, (eller om han var innvandrer), fikk meg booket på, et fly, til Detroit, for cirka 600-700 euro, vel.

(Noe sånt).

For jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje dra bort litt, (fra Europa), sånn at trynet mitt, (som ble skada, da jeg var på en hudpleie-salong, på St. Hanshaugen, i 2003), kanskje ville rekke, å bli litt mer normalt, (før jeg begynte å søke jobber og sånn), da.

(For en yngre kollega, av fastlegen min, (eller om det var hans kvinnelige assistent).

Hadde sagt det, (i 2003/2004), at det tok litt tid, før 'trynet', ble normalt igjen, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde kjøpt, en billett, til USA.

Så gikk jeg tilbake, til det selskapet, (jeg husker ikke navnet nå), som jeg skulle ha reist med, til Syden.

For jeg lurte på, om jeg kunne få pengene tilbake, (for den billetten), siden at jeg ikke, skulle dra, til Syden, likevel.

Men de ville ikke gi meg pengene tilbake, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var vel også sånn, at jeg vekslet noen euro, (eller om det var pund), til dollar, før jeg satt meg på flyet, til Detroit.

Og dette, var et Lufthansa-fly, (husker jeg).

Og jeg satt, ganske langt foran, i flyet, (mener jeg å huske).

Og jeg husker det, at en ung amerikaner, (må det vel ha vært), satt seg, på et av setene, til høyre for meg, med en laptop, (som han brukte en del, under flyreisen).

(Noe sånt).

Og det var også sånn, at ei middelaldrende amerikansk dame, fikk dattera si, (som var i begynnelsen av 20-åra vel), til å sette seg, (i et par timer, eller noe sånt), ved siden av meg, (eller nesten ved siden av meg), på min venstre side, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Og jeg mener også, at jeg overhørte, at en amerikaner sa, (til ei amerikansk dame vel), at jeg ikke kunne ha bodd, i Amerika.

(Noe sånt).

Hvis jeg forstod det riktig, da.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe annet, som hendte, mens vi fløy, over Atlanterhavet.

Det var, at en Lufthansa-kaptein, (eller noe sånt), i 40-års-alderen deromkring, vel.

Plutselig dukka opp, og begynte, å dele ut, noen slags skjema, for passkontrollen, i USA.

Og når han Lufthansa-fyren, kom bort til meg, så sa jeg 'Norway', (siden at jeg var fra Norge, da).

(For man skulle si, hvilket land man var fra, sånn som jeg skjønte det).

Og når han så ikke ga meg noe skjema, så sa jeg 'Norwegen', (på tysk), da.

Men jeg fikk fortsatt ikke noe skjema.

Han Lufthansa-ansatte, gikk bare videre, uten å engang si et ord til meg, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom fram, til passkontrollen.

Så var det sånn, at jeg måtte gå bort, til et bord, (husker jeg).

Og en amerikansk passkontrollør, skrek til meg, på tysk, (husker jeg).

Han skrek vel: 'Sprechen Sie Deutsch'.

Og jeg svarte: 'Nicht sehr gut'.

(For jeg har aldri hatt tysk på skolen, da.

Og sånn som når jeg bestilte billetter, til hotellet, på turistinformasjonen, i Frankfurt.

Så måtte jeg snakke engelsk, (for å klare det), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at jeg måtte gå bort, til det bordet, (hvor det lå sånne små, hvite skjemaer, på forskjellige språk).

Det var fordi, at jeg ikke hadde fått en sånn lapp, av han Lufthansa-fyren, som delte ut sånne lapper, på flyet.

Og det var lapper, på mange forskjellige språk.

Men ikke på norsk, (husker jeg).

Så jeg begynte vel, å fylle ut et skjema, som var på engelsk, (mener jeg å huske).

(Det stod 'Name' osv., da).

Men da, så kom det en passkontroll-fyr, bort til meg.

Og tvang meg, til å heller fylle ut et fransk skjema, (husker jeg).

Og jeg kan ikke noe fransk.

Så det var jo bare tull, (må man vel si).

Man skulle skrive 'Masculine', på kjønn, (husker jeg).

Men jeg skrev bare 'Male' da, (husker jeg), siden at jeg ikke var fransk.

Og siden at jeg ikke snakket fransk.

Men jeg husket det, at det stod 'Male', på det engelske skjemaet, (som et alternativ), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg skulle gå gjennom passkontrollen.

Så stod det ei neger-dame der, husker jeg.

Og hu så ut som, at hu hadde gjort noe galt, (syntes jeg).

Så jeg så kanskje litt strengt på henne, da.

Og hu sa det, at jeg måtte gå, til et slags avhørsrom, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.