Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Mer fra Bekkestua

Nå var Oda her, med noen varer.

Jeg får bostøtten neste uke, så jeg handla bare 2-3 kilo grillpølser osv., til 30 kroner kiloen cirka, (av middagsmat).

(For jeg har litt dårlig råd, på slutten av måneden.

For å si det sånn).

Og da trodde kanskje budet, at det bodde unger her.

For jeg hadde satt ut tomesker, til budet.

Men det stilte seg liksom opp i en slags 'bamseklem-stilling', og venta på, at det skulle storme ut noen unger, (eller noe lignende).

(Kunne det virke som).

Så det var rimelig ekkelt, må jeg si.

Budet banka tilslutt på kjøkkenvinduet.

(Av en eller annen grunn).

Vanligvis banker de på døra.

Men jeg har fortalt Oda, i en klage, (fra forrige uke), at jeg pleier å stå bak kjøkkenvinduet.

Så de hadde kanskje drilla budet.

(Hva vet jeg).

Så de budene til Oda er rimelig ekle/klamme.

(Må jeg si).

De gir seg ikke før de får kos, liksom.

(Til forskjell fra Porterbuddy-budene.

Som har vært her kanskje ti ganger.

Men som aldri har banka på døra engang.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Budet hadde forresten en slags dvergete/'hobbit-aktig' kroppsfasong.

(Må man vel si).

Nesten som min tidligere butikksjef-assistent Stian Eriksen, (fra Rimi Nylænde).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), så var det sånn, at vår kassadame Linn Korneliussen, (fra Vestlandet), en gang satt med skaut/hijab på seg, i kassa, (da jeg kom på jobben, og skulle jobbe seinvakt), husker jeg. Men jeg vet ikke om det var fordi at hu var snikislamifisert, liksom. Hm

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xnWlj/troendersk-is-kriger-31-skrev-hjem-fra-syria-kosa-mae-te-tider-sjoe

PS.

Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.

Det var bare et engangstilfelle.

(Sånn som jeg husker det).

Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.

Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.

Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).

Og det hadde jeg ikke hørt om før.

(Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.

Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.

Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).

Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.

For å si det sånn).

Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.

Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.

(Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.

Var det vel.

Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).

For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.

Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.

For å si det sånn.

Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.

Og han var rimelig 'nazi', (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).

Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.

For å si det sånn.

Og det var også en ransbølge på den tida.

Og min mor døde også, på rundt den samme tida.

Så jeg var nok ikke helt på topp, da.

Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.

Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.

Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Min farmor Ågot.

Hu pleide også å gå med skaut.

(Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).

Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.

(Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.

Sånn som jeg husker det).

Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.

(Av en eller annen grunn).

Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Som nevnt ovenfor.

Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).

Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.

Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.

(For å si det sånn).

Men seinere.

Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

Så trengte vi nye ansatte.

Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.

(Sånn som jeg husker det).

Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).

Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).

Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.

Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).

For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).

Og hva synes kundene om dette.

Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).

Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.

'Er det en kvise du har der', hadde visst vestkant-fruene sagt.

Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.

Og de liker nok ikke tatoveringer.

Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).

Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.

(Hvis jeg skulle tippe).

Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.

Så de trekker seg kanskje.

Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.

Så hadde de der noe de kalte: 'Dress-code'.

Det vil si: 'Kles-kode'.

Og den var rimelig klar.

(Selv om de hadde begynt med noe de kalte: 'Dress down Friday'.

Noe som betydde at man skulle kle seg mer 'casual', på fredager.

Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.

For å si det sånn).

Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).

Men i butikker, så har man jo uniform.

Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.

(Da måtte jeg ofte lage et nytt.

Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.

Noe sånt.

For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt 'mikrofon-munnstykke' ble stjålet.

For å si det sånn).

Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).

Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.

For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.

Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.

(Vil jeg si).

Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.

(For å si det sånn).

Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.

(En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).

Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.

En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).

Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.

Men det var det vel ingen andre som syntes.

(Sånn som jeg husker det).

Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.

Men de var litt 'harry' å ha på seg, i kassa, (må man vel si).

Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.

(Noe sånt).

På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.

Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.

(Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.

Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).

Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).

(Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.

For å si det sånn).

Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.

Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter  litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).

Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.

Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.

Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.

(Noe sånt).

Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.

Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).

(Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.

Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).

Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.

Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.

For å si det sånn.

Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.

Så de kunne kanskje tulle litt, på en 'sex-aktig' måte, på jobben.

Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.

Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.

Så jeg tålte vel også såvidt, dette 'pervo-greiene', (selv om jeg var ungkar).

For å si det sånn.

Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette 'pervo-greiene' skjedde.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, at 'Gokk-Hilde', (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.

At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.

Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).

Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.

(Noe sånt).

Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.

(For å si det sånn).

Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.

Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).

Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

(Rundt årtusenskiftet).

Det minna meg, om en episode, i England.

Min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen og meg.

Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.

(Dette var sommeren 1988.

Og sommeren 1990).

Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.

(Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).

At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).

Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).

(Siden at de var gift).

Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.

Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.

Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.

Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).

Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.

Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).

Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.

Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Norge

Da jeg var innom Vika Mat, på tirsdag i forrige uke, (før jeg dro med danskebåten).

Så dreiv de og satt opp varer der.

Men det er ikke stort med varer, som den butikken har.

Den butikken er mer en storkiosk, (må man vel si).

Og det lukta hest der.

(Må jeg si).

Av den unge mannen i kassa, (virka det som).

Og sånn lukta det også, (hvis ikke verre), av min assistent Stian Eriksen, på Rimi Nylænde.

(Hvor jeg jobba som butikksjef.

Fra høsten 1998 til høsten 2000).

Men at man skal lukte sånn, av noe kiosk-arbeid, da.

Kanskje disse på Vika Mat hadde stått i med hverandre.

(Det var to på jobb der.

Ei dame som satt opp varer.

Og en kassamann, (som var frekk forrige gang jeg var der, (da han vel fikk opplæring, av den nevnte butikkdama), noe  jeg vel blogga om)).

Og da tenker jeg.

På hu kassadama Linn Korneliussen, (som jeg var butikksjef for, på Rimi Nylænde).

(Hu var samboer/partner med David Hjort.

Fra Min Bok 5, blant annet).

Og hu sa en gang til meg, (på en fest, etter at hu egentlig hadde flytta til Bergen vel), at hu kjente min assistent Stian Erikssen.

(Noe sånt).

Hu var litt vag/gåtefull, vel.

Så om den 'hestelukta' til Stian Eriksen, (som distriktssjef Jan Graarud tok opp), kom av, at Stian Eriksen stod i, med kassadama, (Linn Korneliussen), når de jobba sammen, på tidligvaktene.

(Noe de ofte gjorde.

For jeg pleide som regel å ha seinvaktene, (på den tida).

Husker jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer fra Norge

I dag, (torsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

Jeg måtte stå, (på 22.27-bussen), hele veien, inn til Oslo.

(Noe som er første gang, at har skjedd, vel).

Siden at det var mye folk, på bussen, (blant annet en slags sigøyner-familie, som gikk på, på samme holdeplass, som meg).

Siden at det var St. Hansaften, (tenkte jeg, mens jeg stod, på bussen).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det var slitsomt, å stå, hele veien, inn til Oslo.

Siden at folk, skulle av og på bussen, hele tida.

Og mens noen gikk av, så bestemte to 'harry-er', (som hadde cola-bokser som det muligens var 'himkok' i), seg for, å flytte seg bakover i bussen, mens jeg flytta meg, for folk som skulle av.

Sånn kunne man ikke ha oppført seg, i England ihvertfall, (tenkte jeg).

(Etter å ha bodd der, fra 2004 til 2014).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

På Coop Extra Pilestredet Park.

Så ligna kassadama og butikklederen på mine 'undersotter', (som David Hjort pleide å uttrykke det), Linn Korneliussen og Stian Eriksen, fra Rimi 3164 Lambertseter.

Den blonde butikklederen, svirra rundt, (som en 'idiot'), akkurat som Stian Eriksen, (må man vel si).

Og kassadama hadde mørkt hår, og var likbleik, (må man vel si), akkurat som Linn Korneliussen.

(Og kassalederen gikk i veien for meg, med vilje, (uten å si: 'Unnskyld', (eller noe lignende)), virka det som).

Så dette må vel antagelig ha vært, noe gateteater, fra noen 'bokstav-gjenger', (eller lignende), tenkte jeg, mens jeg gikk hjem.

Hvem er det som liksom 'orkestrerer' dette, (tenkte jeg).

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og da jeg var, i denne butikken, (Coop Extra Pilestredet Park), i går.

Så ligna kassadama, litt på Marit, fra OBS Triaden, (må jeg si).

(Noe sånt).

Og forrige gang, som jeg var der, (før det igjen).

Så var det sånn, at lyden, i selvbetjenings-kassene, var alt for høyt stilt.

Så jeg fikk vondt i øra, av 'scanner-lyden', må jeg si.

Så denne butikken, tuller fælt, må jeg si.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og den 'pipe-dagen', så var det sånn, at ei ung blondinne, stod og så utfordrende på meg, (må man vel si).

(Før jeg skulle, i selvbetjeningskassa).

Og hu hadde kledd seg sånn, at det nesten så ut som, at hu blotta seg, når man så henne, rett forfra.

For hu hadde åletrange klær på seg.

Under en ukneppet skjorte/bluse, (eller noe i den duren), da.

(Cirka som kara, i den amerikanske TV-serien Beverly Hills 90210, (som min søster Pia, pleide å se på, da vi bodde, på Ungbo).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Og så dukka kjæresten, til 'blotte-dama' opp.

Og da minna de kanskje litt, om Pål og Line, fra Rimi Lambertseter, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Og på veien tilbake, til Nasjonalteateret togstasjon, (i kveld/natt).

Så var det sånn, at noen kvinnfolk, som gikk foran meg, på en gangsti, ved Nasjonalteater-bygget.

De dreiv visst, og trente, på kropps-visitering.

(Mens de gikk, foran meg).

Så det var, som noe underlig, (må jeg si).

Noe lignende, kan jeg ikke huske, å ha sett før, (for å si det sånn).

Og da jeg kom bort, til der den 'vannkunsten', (som de sier, i Danmark), som heter 'Påfugl' vel, er.

Så så jeg, at to vektere, (eller noe i den duren), i gule refleksvester, vel.

De stod, og liksom 'scannet', alle som gikk forbi, på vei ned, til togene og de østlige t-banene, da.

(Noe sånt).

Og jeg syntes, at det virka ekkelt, å gå forbi, disse kara.

(Som stod der, cirka som nazister da, må man vel si).

Så jeg gikk heller en omvei, (i sommernatten), forbi den amerikanske ambassaden.

Hvor en gutte-gjeng, (bestående av karer i begynnelsen av 20-åra vel), gikk foran meg, (og i veien for meg), på keitete vis, (må man vel si), da jeg skulle gå inn, i den vestlige inngangen, (blir det vel), for Nasjonalteateret-stasjonene, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 5 - Kapittel 263: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVI

På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

Så var det sånn, (husker jeg).

At en gang, som Songül Özgyr, Matias, (som holdt med Lillestrøm), og jeg.

Var inne på kontoret, på Rimi Bjørndal.

(Av en eller annen grunn).

Så sa han Matias, (om Songül Özgyr), husker jeg.

At: 'Songül har hår'.

(Noe sånt).

Før han liksom tok en slags kunstpause, da.

(Før han så liksom ikke sa noe likevel, da.

Så det ble vel liksom som at han sa 'A', men ikke 'B', da.

Noe sånt).

Og da svarte hu Songül Özgyr det, (husker jeg).

At: 'Alle jenter har hår'.

(Noe sånt).

Dette var en rimelig rar samtale da, (husker jeg, at jeg syntes).

Jeg må si at det virka litt som, (for meg), at han Matias, (som holdt med Lillestrøm), mobba hu Songül Özgyr, (på en eller annen måte), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, (husker jeg).

En gang, etter at jeg hadde skrota HiAce-en min, (må vel dette ha vært).

(Noe jeg vel gjorde, i februar 1997, hvis jeg husker det riktig).

At jeg satt på en buss, på vei ned til sentrum, etter jobben, (en dag), da.

Og da var det sånn, (husker jeg).

At det satt en gjeng, bestående av 3-4 innvandrergutter og en nordmann, på bussen, da.

Og de kalte meg 'potet', (seg imellom).

Virka det som  for meg, ihvertfall.

(Hva de nå egentlig mente, med dette skjellsordet.

Som jeg ikke hadde hørt, før denne gjengen nevnte det, tror jeg).

Og denne gjengen skrøyt også av, hvor høflige, som innvandrere var, sammenlignet med nordmenn, da.

For de skrøyt av hvor mange dyner, som familien deres hadde, i 'heimen' sin, da.

(Husker jeg).

Og så gjorde de narr av nordmenn, som pleide å si 'ta med sovepose', hvis det var snakk om overnattingsbesøk, da.

For det mente denne 'buss-gjengen', at var uhøflig, da.

(Noe sånt).

For de mente at alle burde ha masse dyner, i 'heimen' sin, som de kunne låne bort, til eventuelle overnattingsgjester, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, (på den her tida), som jeg også satt på en buss, på vei ned til sentrum, etter å ha jobbet en vakt, på Rimi Bjørndal.

Så var det sånn, (husker jeg).

At det satt ei Bergenser-dame, og en eller flere ungdommer, som var lokale Oslo-folk vel, og prata ganske høyt sammen, på bussen, da.

(Sånn at jeg lett kunne høre, hva de prata om, da.

For å si det sånn).

Og hu Bergenser-jenta.

Hu sa det, da.

(Husker jeg).

At ei venninne av henne, hu hadde sitti på do, på skolen deres.

(Sikker i Bergen, da).

Og disse jentene, de hadde for vane, å stappe en brusflaske, oppi fitta, mens de satt og prata sammen, inne på do, i storefri, (eller noe sånt), da.

Og da hadde det blitt vakum, i flaska, til venninna hennes da, (sa hu Bergenser-dama).

Og så hadde en lærer, bært henne ut, av doen.

Med brusflaska stikkende ut av fitta, da.

Sånn at alle de andre elevene, i skolegården, kunne se hu jenta naken, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og nå, så lurer jeg på om hu Bergenser-jenta, eventuelt kan ha vært hu Cilla, (eller Janniche Fjellhaug, som hu egentlig heter).

(Fra tiden før jeg ble kjent med henne, mener jeg)

Hu som jo etterhvert, ble mer eller mindre fast, på min chattekanal #blablabla, (på ef-net), på irc.

For hu var jo en del i Oslo, da.

På besøk, hos forskjellige Oslo-folk.

(Av en eller annen grunn).

I ferier osv. da, (husker jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Noe jeg jo jobba som, fra høsten år 2000, til høsten 2002).

Så var det sånn, en gang, (husker jeg).

At assisterende butikksjef Stian Eriksen.

Han stod i kassa, til Linn Korneliussen, (husker jeg).

Med en stor bunke, med tusenlapper.

Og det var penger, som Stian Eriksen, hadde tatt opp i lån da, (sa han).

For å låne videre, til foreldra sine, som var i økonomiske problemer da, (sa han).

(Noe sånt).

Men hvorfor Stian Eriksen, absolutt måtte ta med seg, alle disse tusenlappene, på jobben.

For så å stå og vifte med dem, foran hu kassadama, (fra Vestlandet), da.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

Men det veit han vel muligens selv.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 224: Enda mer fra Rimi Langhus sommeren 2004

Da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus, fra våren 2001 til sommeren 2002.

Så var de ansatte 'alltid' ivrige, med å hjelpe, hvis det var noen som stjal, i butikken.

De ville spole på overvåkingssystemet, sånn at vi fant video-opptak av stjælinga, osv.

Men sommeren 2004.

Så var det ikke noe 'futt' liksom, i medarbeiderne, (husker jeg).

Det var ingen som liksom gadd, å spole på overvåkingssystemet, en gang det skjedde et tyveri.

Og da jeg ringte politiet, (eller om det var hovedkontoret), om dette tyveriet.

Så var de ikke interesserte, (husker jeg).

Vi måtte printe ut et bilde, av forbryteren, (husker jeg).

Men dette med at Rimi-butikker skulle ha printere tilkoblet overvåkingssystemet.

Det var nytt for meg.

Det hørte jeg aldri noe om, den tiden jeg jobba heltid, i Rimi.

(Nemlig fra høsten 1993, (må man vel si), til høsten 2002).

Men jeg fikk bestilt en sånn printer, ihvertfall.

Men jeg fikk dem ikke montert på, da.

For det var mye annet å gjøre der og.

Men dette var ting som burde ha vært oppe å kjøre, før jeg som sommervikar tok over, mener jeg.

Dessuten så var det det samme overvåkingssystemet, som vi hadde hatt, da jeg var butikksjef der.

Så politiet, (eller om det var sånn at det var Rimi sin sikkerhetsavdeling, som ville det, at vi skulle printe ut et bilde), de hadde forandret rutinene sine, da.

Så man kunne ikke gjøre dette på 'gamlemåten' lenger da, (husker jeg).

Men jeg fikk ihvertfall bestilt en sånn printer, da.

(Fra Rimi, eller hvem det var igjen).

Sånn at den bare var å montere på.

Ikke verst av en 'sommer-butikksjef' det, mente jeg da.

Selv om det vel ble noe mumling der, fra Espen Sigmund Nornes, (eller hvem det kan ha vært igjen), da jeg sa det.

Men ingen virka interessert i å bidra, med å bevise tyveriet, denne sommeren, (mener jeg å huske).

Det var liksom jeg som måtte gjøre alt selv, da.

Men så ble det likevel klaging, hvis jeg ikke var verdens mest oppdaterte Rimi-butikksjef, (med verdens best oppdaterte Rimi-butikk), liksom.

Og ting som det var den forrige butikksjefens feil, at ikke hadde blitt gjort.

(At en printer ikke hadde blitt bestilt og montert, på video-overvåkingssystemet).

Det ble liksom til en klage på meg da, (fra mine 'undersotter', som trodde at de var som mine sjefer da).

Noe sånt.

Så det ble liksom som noe slags bakvendt-land da, (må man vel si).

(Men dette var ikke formelt, da.

Men jeg mener at jeg oppfattet noe surmuling og mumling liksom, blant medarbeiderne, da.

Som jeg tolket sånn som jeg har beskrevet det ovenfor, da.

Så man kan kanskje lure på hvordan innstilling disse 'guttehvalpene' hadde, siden de liksom satte seg over meg, på denne måten, (i sitt eget hode), da.

(Noe sånt).

Hvis jeg skjønte det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For jeg tenkte vel sånn, at mitt hovedansvar, denne sommeren, det var å få butikken til å se bra ut, for kundene.

Og det med å koble en printer på overvåkingssystemet, det ble liksom som et prosjekt, (for meg), da.

Og det likte jeg ikke å gjøre, med han Espen Sigmund Nornes, liksom hengene over skulderen, da.

Men jeg kunne jo ha fått noen til å ta vakta mi, hvis jeg hadde vært butikksjef der.

Og så kunne jeg ha tatt en vakt, hvor jeg gjorde sånne ting, som å montere på en printer, på overvåkingssystemet, osv.

For det visste jeg ikke at var mulig engang, å gjøre.

Så da måtte jeg nok hatt en bruksanvisning, for eksempel.

Eller, hvis jeg hadde vært butikksjef der, (på heltid), så hadde jeg nok spurt distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, om dette, når hu kom tilbake, fra ferie.

Og så kunne jeg ha blitt oppdatert, om hvordan det var meninga, at dette skulle være.

For her var det noe jeg ikke hadde blitt informert om, da.

Og det var muligens sånn at noen utenfor Rimi tulla med meg, siden jeg ikke kunne gjøre dette, på gamlemåten, liksom.

Så her ville jeg ha ønsket å sjekket dette, med distriktsjefen, før jeg bestemte meg, for hva jeg skulle gjøre.

Men jeg var ikke butikksjef der.

Og jeg skulle jo flytte til England, noen uker seinere.

Så dette fikk bli som noe den nye butikksjefen måtte ordne med, (tenkte jeg).

Og denne stjelinga, den var bare et engangstilfelle, (denne sommeren).

(Ihvertfall såvidt jeg visste).

Så jeg tenkte nok det, at jeg hadde så mye ansvar fra før, (med alle bestillingene osv.), så jeg lot han vanlige butikksjefen, (som skulle begynne der, noen uker seinere), få ordne opp i problemene med det her overvåkingssystemet, da.

(For han nye butikksjefen, han ville jo da også ha distriktsjefen tilgjengelig.

Og det hadde jo ikke jeg, midt i fellesferien.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var mer sånn, (denne sommeren), at det var mangel på ledere, (enn omvendt).

Jeg måtte jo få han Simen til å jobbe noen ledervakter.

Enda han egentlig hadde slutta.

(Noe sånt).

Og jeg hadde ikke bare ansvaret for alle bestillingene.

Jeg hadde også ansvaret for frukta, og svinnet, og å telle safen, vel.

(Noe sånt).

Og jeg hadde ansvaret for å lage vaktlister.

Noe som var komplisert, for denne butikken.

For de som jobba der, de ble sure, hvis man ikke fulgte et intrikat system, når man lagde disse vaktlistene.

(For de som jobba der, de ønska ikke å jobbe de samme dagene, hele tida, da.

Hadde jeg fått vite, (av assistent Sølvi Berget vel), da jeg begynte som butikksjef der, våren 2001.

Må det vel ha vært).

Så å begynne å surre med å montere på en printer, på overvåkingssystemet.

Før jeg hadde fått noe informasjon, om hvordan det var meninga, at dette egentlig skulle være, (fra distriktsjefen).

Nei, det ble som noe som det var greiere nesten, at den nye butikksjefen dreiv med, syntes jeg.

Ihvertfall så lenge det ikke var noe stort problem, med stjæling, denne sommeren.

(For dette var et engangstilfelle da, sånn som jeg husker det).

Og før vi fikk den printeren, i posten.

Så hadde det jo gått mye tid.

Så da ble det nesten som noe dumt, å anmelde denne stjælinga da, (må man vel si).

Og jeg husker at jeg hadde så mye annet å gjøre der, så jeg hadde ikke tid til å se ordentlig på dette, med å montere på printer, på overvåkingssystemet, da.

Og det var kanskje meninga at jeg skulle ha ringt en tekniker om dette.

Hva vet jeg.

Men jeg ble kanskje litt irritert, over at dette ikke hadde vært i orden, før jeg begynte der, som 'sommer-butikksjef', da.

Hvis dette ikke hadde blitt gjort før ferien.

Så gjorde det vel ikke noe, om det ikke ble gjort, før etter ferien, tenkte vel kanskje jeg.

(Noe sånt).

For det var vel ikke sånn, at Rimi hadde endra på rutinene sine, når det gjaldt anmeldelse av stjeling.

Midt i fellesferien, liksom.

Nei, det ville isåfall vært som noe idiotisk, mente nok jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn denne sommeren, (sommeren 2004).

At David Ulriksen.

(Som jeg jo hadde ansatt, for å vaske noen hyller der, på den tida jeg jobba som butikksjef, i den butikken, (nemlig Rimi Langhus).

Noe jeg jo jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

Han hadde i mellomtiden blitt forfremmet til låseansvarlig, på Rimi Langhus, (husker jeg).

(Og jeg vet ikke hvem som gjorde David Ulriksen til låseansvarlig.

Men jeg husker det, at han ihvertfall fikk en fast vakt, i uka, (som lagerhjelp vel), på den tida, som jeg slutta, som butikksjef, på Rimi Langhus.

(Nemlig sommeren 2002).

For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Hu ville ikke at Trond Berget skulle få den lagerhjelp-vakta, da.

Siden Trond Berget var sønnen til assistenten, i den butikken da, (nemlig Sølvi Berget).

Og de butikksjefene, som var etter meg, på Rimi Langhus.

Det var Jan Ove, (eller hva han heter igjen).

Og han var butikksjef der, fra sommeren 2002 til våren 2003, vel.

(Noe sånt).

Og så var det Thomas Brun.

Og han var butikksjef der, fra våren 2003 til høsten 2003, vel.

(Noe sånt).

Og så var det Stian Eriksen.

Og han var butikksjef der, fra høsten 2003 til sommeren 2004, da.

(Noe sånt).

Så Rimi Langhus hadde jo fire butikksjefer, fra sommeren 2002 til sommeren 2004, da.

Nemlig meg selv, Jan Ove, Thomas Brun og Stian Eriksen.

Så dette var kanskje en problembutikk, da.

Siden det var så stor gjennomtrekk, (av butikksjefer), der.

Men jeg vet ikke grunnen, til at noen av disse tre butikksjefene, som etterfulgte meg der, (nemlig Jan Ove, Thomas Brun og Stian Eriksen), slutta.

Så det tørr jeg ikke å uttale meg sikkert om.

For å si det sånn.

Eller forresten, Stian Eriksen, han slutta jo som butikksjef, på Rimi Langhus, for å begynne å jobbe, i et ingeniørfirma.

Men hvorfor Jan Ove og Thomas Brun slutta som butikksjefer der.

Det veit jeg ikke).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker også det, fra denne sommeren, (sommeren 2004).

At det skjedde en rar episode.

Som involverte en liten gjeng av disse 'guttehvalpene', som jeg jobba sammen med, (på Rimi Langhus), denne sommeren, da.

For disse guttehvalpene, de begynte å ringe Thomas Brun, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Fra telefonen, inne på kontoret, på Rimi Langhus, da.

(En dag etter stengetid.

Må vel dette antagelig ha vært).

Og jeg husker det, at disse guttehvalpene, de informerte Thomas Brun, om at jeg jobba, som en slags butikksjef der, denne sommeren.

(Av en eller annen grunn).

Og dette virka veldig rart for meg, at disse guttehvalpene skulle ringe Thomas Brun, (som jo ikke jobba på Rimi Langhus lenger), om noe med meg, da.

Og dette stusser jeg over enda, (hvis jeg skal være ærlig).

Hva var det egentlig som foregikk her, tro?

Hm.

Men den av guttehvalpen som ringte.

Det lurer jeg på om kan ha vært David Ulriksen.

Og jeg lurer på om det var Fredrik Karlsson, som var den, som liksom fikk David Ulriksen, til å ta denne telefonen, da.

(I samarbeid med noen av de andre guttehvalper der, vel).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, denne sommeren, (sommeren 2004), på Rimi Langhus.

At assistent Sølvi Berget.

(Som enten var sykmeldt eller hadde mye ferie denne sommeren, vel.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Hu fortalte meg det.

(Før hu ble sykmeldt.

Eller om det var sånn, at hu hadde en rimelig lang ferie.

Hm).

At inne på kontoret, (på Rimi Langhus), så lå det en 'haug' med mobiler, da.

(For det meste Nokia-mobiler, vel).

Og disse mobilene, de var priset ned, til halv pris, da.

For dette var mobiler som hadde vært på aktivitet.

Og som Rimi Langhus ikke hadde fått solgt alle av, da.

(Selv om de mobilene vel var ganske billige).

Og selv om disse mobil-tilbudene, vel ble annonsert om, i Rimi sine landsdekkende kundeaviser, da.

(Noe sånt).

Og Sølvi Berget, hu fortalte meg også det.

At de hadde ringt, til Rimi sitt hovedkontor.

Og fått godkjent det, at de satt ned prisen, på de her 'rest-mobilene', til halv pris, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etterhvert, som tiden nærmet seg, for at jeg skulle flytte, til Sunderland.

Så tenkte jeg det, at det hadde kanskje vært kjekt å ha, en sånn ekstra-mobil.

(I tillegg til den Sony Ericsson-mobilen, (med kamera), som jeg hadde kjøpt meg, cirka et halvt år tidligere, da.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian', osv.

Og siden jeg jo hadde planlagt å ringe, til noe slags spesialister, (i politiet), innen mafia-kriminalitet, etter at jeg hadde klart å flykte, til utlandet, da.

Så jeg bestemte meg etterhvert, for å kjøpe en av disse Nokia-mobilene da, (var det vel), som lå inne på kontoret, på Rimi Langhus der.

Og det var David Ulriksen, som satt i kassa, (da jeg betalte for den mobilen), husker jeg.

Og jeg husker at jeg fikk nesten sjokk, da jeg skulle betale for den mobilen, til David Ulriksen.

For David Ulriksen, han begynte å åpne esken, som den mobilen lå i, da.

Og han begynte vel også å åpne selve mobilen, (tror jeg).

(Noe sånt).

Samtidig med at han hadde et ansiktsuttrykk, cirka som han Herr Flick, i 'Allo, Allo', da.

(Noe sånt).

Altså, David Ulriksen, han hadde et slags alvorlig steinansikt, da.

Samtidig med at han ikke sa noe.

Så han kunne jo sikkert ha jobba i Gestapo, (eller noe sånt), tror jeg.

Ihvertfall så fikk jeg nesten sjokk, av det å kjøpe mobil, i kassa til David Ulriksen da, (husker jeg).

For han var liksom som en purk, eller som en av Hitlers nazister, (eller noe sånt), da.

Må man vel si.

(For å prøve å forklare, liksom).

Og det syntes jeg at ble litt rart.

Siden jeg jo liksom var David Ulriksen sin overordnede, da.

Og siden jeg jo var den, som hadde ansatt David Ulriksen, (i Rimi-systemet), i sin tid.

Dette ble jo som at David Ulriksen mistrodde meg, syntes jeg nesten.

Når han var så nøye og alvorlig, da jeg kjøpte meg, den her mobilen.

Noe som ikke var en stor handel, for meg.

(Må jeg si).

For jeg hadde jo en mye bedre og dyrere mobil, fra før, (for å si det sånn).

(Som jeg jo hadde kjøpt meg, cirka et halvt år tidligere.

Og jeg hadde jo også kjøpt meg en Nokia 3210, ikke så lenge etter det, at mora mi døde, (høsten 1999).

Da jeg fikk noen slags livsforsikrings-penger, etter henne.

Og det var jo da en mobil, som kosta cirka 2000 kroner, på den her tida.

(Nemlig på begynnelsen av år 2000, var det vel).

Og det var jo fem-ti ganger mer, enn denne 'rest-Nokia-mobilen', fra Rimi Langhus kosta, i 2004, da.

Og funksjonene på den 'rest-mobilen', de var vel cirka de samme nesten, som på den Nokia 3210-mobilen, som jeg hadde kjøpt meg, 4-5 år tidligere, da.

Så dette var som et kjedelig innkjøp, for meg da, (må jeg nok si)).

Så dette å handle mobil, fra David Ulriksen, det rystet meg nesten da, (må man vel si).

Og jeg lurte vel kanskje på, hvordan David Ulriksen var, ovenfor de andre kundene, som handla, på Rimi Langhus.

Og det lurer jeg vel fortsatt litt på, (hvis jeg skal være ærlig).

Selv om det selvfølgelig var bra, at David Ulriksen gjorde jobben sin, på en nøye måte.

Men jeg hadde vel ikke fått med meg det, at det var meninga, at vi skulle sjekke de mobil-eskene så nøye, når vi satt i kassa.

Den instruksen hadde ikke jeg fått med meg, (for å være ærlig).

Og uansett, så syntes jeg det, at David Ulriksen var unødvendig morsk, da.

(Mens jeg kjøpte meg den her mobilen).

Han kunne vel ha prøvd å være litt hyggelig, (eller jovial), ihvertfall.

(Mens han gjorde dette 'Hitler-greiene' sine, da.

Eller hva man skal kalle det).

For å si det sånn.

Jeg var jo tross alt den fungerende 'sommer-butikksjefen', i denne butikken.

Og jeg hadde jo hadde fått mye tillit, av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, siden jeg ble bedt om å ta på meg denne jobben, (et par måneder tidligere).

Og jeg var jo også en tidligere Rimi-butikksjef, (fra blant annet denne butikken).

Så jeg hadde vel regna med det, at jeg skulle bli møtt med mer respekt der, kanskje.

Enn det en nazist ga en jøde, i en konsentrasjonleir liksom, (for å si det sånn).

(For å ta et stygt eksempel, kanskje.

Men likevel).

For rimelig spesiell, syntes jeg at denne episoden var, da.

Selv om det er vanskelig å sette fingeren på noe, som David Ulriksen gjorde feil, da.

Men jeg husker ihvertfall denne mobil-handlinga ganske godt enda.

Og det var nesten sånn at jeg jeg grøsset, over hvor kald David Ulriksen var, mens han inspiserte mobilen min, (husker jeg).

For å si det sånn.

Det var nesten som at David Ulriksen hadde fått en ordre, (fra en eller annen), om å sjekke mobilen nøye, hvis jeg kjøpte meg en da.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste dagen, som jeg jobba, på Rimi Langhus.

(Rundt månedsskiftet august/september, i 2004, vel).

Så jobba jeg vel tidligvakt, (eller mellomvakt), tror jeg.

Ihvertfall så husker jeg det, at jeg gikk av toget, på Nasjonalteateret stasjon.

Og at jeg lurte på om hu Selma, (fra Rimi Nylænde), så meg, mens jeg gikk forbi den Narvesen-kiosken, som hu jobba i, på den togstasjonen.

Og at mens jeg gikk, fra Nasjonalteateret stasjon.

Og i retning av der jeg bodde, i Rimi-bygget.

Så fikk jeg en telefon, (husker jeg).

(Mens jeg gikk opp Ullevålsveien.

Et steinkast fra der jeg bodde, cirka).

Og det var disse guttehvalpene, (fra Rimi Langhus), som ringte meg, da.

Det var Fredrik Karlsson, og to-tre til, av denne gjengen, med guttehvalper, da.

Og grunnen til at de ringte meg, (på mobilen).

Det visste seg å være det, at de ville si hadet til meg, på en barnslig måte da, (må man vel si).

(Av en eller annen grunn).

Selv om jeg vel måtte ha sagt hadet allerede, til de fleste, i butikken, (tror jeg).

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertall).

Så hvorfor de folka ringte meg, på en sånn rar, (eller skrullete), måte.

Det veit jeg ikke.

Men dette var like etter at den samme gjengen, (må det vel ha vært), hadde ringt om meg, til han Thomas Brun, da.

(En episode som jeg har skrevet om tidligere, i dette kapittelet).

Så det er mulig at dette, (at de 'guttehvalpene' ringte meg, på mobil, på veien hjem, den siste dagen, som jeg jobba, på Rimi Langhus), hadde noe med den samtalen, (da den samme gjengen ringte Thomas Brun om meg), å gjøre, da.

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 216: Enda mer fra sommeren 2004

Like før jeg begynte å jobbe, som 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus, sommeren 2004.

Så husker jeg at jeg leste noe, i en nettavis, (eller om det var en 'vanlig' avis), om at humor, var den ledelses-metoden, som ga best resultater, da.

Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å tulle litt, med den her 'flokken' med 'guttunger', som jeg skulle sjefe over, på Rimi Langhus, (sommeren 2004).

Og Langhus, det ligger jo litt utafor Oslo.

(Hvor jeg selv jo bodde, på St. Hanshaugen).

Så jeg tenkte at jeg skulle skøye, og liksom late som at jeg jobba, i Arendal, (eller noe sånt), da.

Og si sånn 'blandings' osv., som de sa, i Harald Eia og Bård Tufte Johansen sin TV-serie, Lille Lørdag, (på 90-tallet), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg gikk rundt og sa 'møtings', 'tullings' og 'irriterings' og sånn, (hele sommeren 2004 da), husker jeg.

Og det var også sånn, at jeg satsa på, å ha møter, med alle de ansatte, på gølvet, som jobba, på mine seinvakter, da.

(Noe jeg hadde begynt med, rundt våren 2004, vel.

Når jeg jobba disse sein-ledervaktene mine, på fredagene, på Rimi Langhus.

For jeg hadde mindre bemanning, enn det jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen ha, på disse sein-ledervaktene, på fredagene, i 2001 og 2002, (da jeg selv jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus).

Men han som var butikksjef, i 2003 og 2004, på Rimi Langhus.

Nemlig Stian Eriksen.

(Min tildigere assistent.

Fra den tida jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lamberseter.

(Noe jeg gjorde fra 1998 til år 2000)).

Han lot meg bare få en kasserer, på disse sein-ledervaktene, på fredager, på Rimi Langhus.

Mens jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen, få ha to kasserere, på de samme fredags-seinvaktene, da.

(For Espen Danielsen sa vel at han trengte så mange kasserere, mener jeg å huske.

Eivind Danielsen var jo ny som leder også, da han begynte, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, rundt sommeren 2001, vel).

Og butikksjef 'Trainee-Thomas' hadde vel også to kasserere, på seinvaktene, på fredagene, før jeg begynte som butikksjef, (på Rimi Langhus).

Men Stian Eriksen, han lot meg bare få ha en kasserer, når jeg jobba disse sein-ledervaktene, på fredagene, (på Rimi Langhus), da.

Så det ble til at jeg måtte planlegge dagen nøye, for at det ikke skulle bli kaos, i kassene, osv.

(For det var ganske mange kunder, som handla, i den butikken, på fredags-ettermiddagene.

Så jeg ble sittende mye i kassa selv, (på disse sein-ledervaktene, på fredagene, på Rimi Langhus), som 'andremann', i kassa, eller for å avløse pause, til 'hoved-kassereren' da, (som var ei vietnamesisk dame, fra Ski, eller noe sånt vel, mener jeg å huske).

Så derfor, så pleide jeg å ha et møte, med han lagerhjelpen, (som var en tenåringsgutt fra Vietnam, vel).

For da ble vi enige, om hva det var, som skulle gjøres igjen, på den lagerhjelp-vakta, da.

(Blant annet, så tok vel han lagerhjelpen tippinga, mener jeg å huske.

For tippinga heftet meg en del, på disse vaktene.

For jeg pleide å ta frukta nøye, på disse vaktene.

Og det lå en del råtten frukt, (må man vel si), i fruktdisken, som jeg pleide å liksom luke bort, før jeg sa meg fornøyd, med fruktavdelingen, da.

For det var liksom sånn jeg pleide å ta frukta, i Rimi.

At jeg gikk gjennom all frukta, og tok bort den dårlige frukta, (mens jeg var der), da.

Og det var ikke lett å sitte i kassa, ta tipping og drive med frukta samtidig, (for å si det sånn).

Så derfor, så syntes jeg at det var bra, at han lagerhjelpen, kunne ta tippinga, da).

Og når han lagerhjelpen etterhvert spurte, om han kunne få gå hjem.

(Like etter stengetid, vel).

Så trengte jeg bare å spørre, om han lagerhjelpen hadde gjort alt som stod på den lappen, som jeg skreiv, på det nevnte møtet, da.

Og hvis han vietnamesiske gutten, da svarte 'ja', så lot jeg han bare få gå hjem, da.

Og da gikk disse vaktene ganske greit, (mener jeg å huske), selv om vi var rimelig underbemannet da, (må man vel si).

(Og uten at jeg vet hvor Stian Eriksen ikke lot meg få ha to kasserere, på disse vaktene.

Men det var sjelden sånn, at Stian Eriksen og jeg, prata noe særlig sammen, om disse vaktene.

Men det ble kanskje litt dumt, at Stian Eriksen og jeg, jobbet sammen, i den samme butikken, etter at jeg jo hadde sluttet, å jobbe heltid, i Rimi.

For Stian Eriksen, han ble jo ansatt, som leder, (nemlig som assistent), i Rimi, av meg.

Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1999, (må det vel ha vært).

Og jeg hadde jo begynt, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, våren 2003.

Altså før Stian Eriksen begynte å jobbe der.

Og det er mulig at det var Stian Eriksen sin butikksjef-forgjenger, (nemlig Thomas Brun), som hadde gjort det sånn, at fredags-seinvaktene, kun skulle ha en kasserer.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig, (hvordan det var igjen), for å være ærlig.

Men Stian Eriksen, han prøvde vel forresten, (ihvertfall i begynnelsen, da han jobba som butikksjef, på Rimi Langhus).

(Må man vel si).

For jeg husker at han sa til meg det, at det ikke var første gangen, at vi to, hadde jobba sammen, i en gammel og sliten butikk, da.

(Og da, så må nok Stian Eriksen ha tenkt på Rimi Nylænde, tror jeg).

Men jeg syntes at jeg fikk den butikken, (Rimi Nylænde), til å se rimelig bra ut, da.

Så jeg ble kanskje litt fornærmet, da Stian Eriksen poengterte det, at den butikken, (Rimi Nylænde), var så gammel og slitt, (da vi jobbet der), da.

For jeg syntes nok det, at Rimi Nylænde, ikke var så ille, (når det gjaldt butikkstandard osv.), som Rimi Langhus, da.

Men så hadde jo jeg jobbet der, (på Rimi Langhus), rett etter at 'trainee-Thomas', hadde vært butikksjef der.

Og det hadde jo ikke Stian Eriksen da, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hva nå grunnen kunne være.

Så må jeg innrømme det, at jeg aldri har sett Rimi Langhus se bedre ut, når det gjaldt butikkstandard, (altså sett fra et kunde-perspektiv da), enn akkurat denne sommeren, (nemlig sommeren 2004), da.

Så om grunnen var, at jeg tulla og tøysa så mye.

Og at den artikkelen jeg hadde lest, om at humor var den ledelsesmetoden som ga best resultater, virkelig stemte.

Det er mulig.

Det kunne nok virke sånn ihvertfall, (må jeg vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 212: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet som låseansvarlig på Rimi Bjørndal

Jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Langhus, i det meste av 2004.

(Fram til like før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004).

Og jeg pleide alltid å dusje, barbere meg og pusse tenna, før jeg dro på jobben.

Men jeg hadde jo fått skada trynet mitt, på slutten av 2003.

Så noen ganger, når jeg skulle på jobb, (på seinvakt-lederskiftene, på fredager), på Rimi Langhus.

Så orka jeg ikke å gå på jobb, (husker jeg).

Siden jeg så så 'rar' ut i trynet, da.

Så det ble en del egenmeldinger, de siste månedene, som jeg jobba, på Rimi Langhus, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at butikksjef Stian Eriksen, på Rimi Langhus.

Han prata en gang dritt om meg, til en selger, på den her tida, (husker jeg).

Han sa noe sånt som at jeg pleide å være butikksjef.

'Og se på han nå', (sa han så).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det begynte å nærme seg sommerferien, (i 2004), så slutta Stian Eriksen i jobben.

For å begynne å jobbe, i et ingeniør-firma, (mener jeg å huske).

Og da spurte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg, om jeg kunne 'ta meg av butikken', (eller om det var 'passe på butikken'), i sommerferien, (i år 2004), husker jeg.

Og jeg hadde jo da jobba, som leder, i Rimi, i ti år.

Så jeg sa at det var greit, (husker jeg).

For jeg tenkte vel at det hadde vært greit, å ha en del penger, når jeg skulle dra til Sunderland.

I tilfelle det tok litt tid, før studielånet mitt dukka opp, (høsten 2004), da.

Så det å jobbe som en slags butikksjef, sommeren 2004, det passa meg bra, da.

(Selv om jeg ikke fikk butikksjef-lønn, (husker jeg).

Jeg fikk vel bare vanlig timelønn, (som låseansvarlig), liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen uker før Stian Eriksen slutta i jobben, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

Så dro han og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg med, på et møte, nede på spiserommet, på Rimi Langhus.

(En fredag, på rundt den tida, som min leder-seinvakt begynte, (må det vel ha vært)).

Og det møtet var veldig rart, (husker jeg).

Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin spurte meg, om jeg prøvde å lage problemer, for 'dem'.

Men jeg bare forklarte det, at jeg ikke prøvde å lage noen problemer, (for dem), da.

Og det var alt som ble sagt, i det møtet.

Så hva distriktsjef Anne-Katrine Skodvin egentlig mente.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 207: Mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal

Jeg husker at jeg vel venta ganske lenge, før jeg gikk ut, for å handle, etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

Jeg husker at jeg gikk ut om natta, og handla på Statoil Kiellands Plass.

En dag eller to etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

(Antagelig fordi at jeg var flau, fordi at trynet mitt så rart ut, da.

Noe sånt).

Jeg skulle jo til søstera mi, på julaften, (som vanlig).

Og jeg husker at jeg dro ned til Østbanehallen, for å kjøpe noen julegaver, til søstera mi, da.

Og jeg hadde jo kjøpt DVD-spiller til henne, julen før, (var det vel).

Så jeg kjøpte et DVD-sett, med tre Spike Lee-filmer, til søstera mi, da.

(Siden hu var så glad i negre, osv.

Så tenkte jeg at hu ville like den gaven).

Det var filmer som 'Do the Right Thing' osv., (hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og fra den julaftenen, så husker jeg, at jeg måtte være julenisse, (som vanlig).

Og noen av naboene til Pia, de sa 'hei' til meg, da jeg gikk rundt blokka hu bodde i, (i Tromsøgata), da.

Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

For jeg var ikke i noe særlig godt humør, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener at jeg overhørte det, at Pia prata med sin 'neger-samboer' Negib, om at jeg så rar ut i trynet.

(Inne på badet deres, var det vel).

Og jeg husker også at jeg gikk tur med bikkja, til Pia og dem, (i Sofienbergparken).

(For de hadde fått seg en stor og gal schäfer.

Som jeg såvidt fikk til å adlyde meg, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at Negib, Pia og jeg, satt i stua til Pia og dem, (i Tromsøgata), den julaftenen.

Og så på ihvertfall en av de Spike Lee-filmene, da.

Og jeg mener også å huske det, at i julegave fra faren min.

(Som antagelig hadde vært hos Pia, med julegaver, da).

Så fikk jeg et lighter og kulepenn-sett.

(Hvis ikke det var julen før, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter jul og nyttår, (må det vel ha vært).

Så dro jeg til fastlegen min, i Bentesebrugata Legesenter.

(Som på den her tiden hadde flytta til Sagene, var det vel).

Men legen sa at det ikke var noe galt, med trynet mitt.

Og han ville ikke gi meg sykemelding, for de dagene, som jeg hadde vært hjemme.

(Selv om jeg seinere fikk resept, på en slags salve, for trynet mitt, av en yngre kollega, av han fastlegen.

Så det var noe tull, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte til Rimi Bjørndal og prata med butikksjef Johan, (etter at jeg hadde vært hos legen, må det vel ha vært).

Og jeg sa at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, da.

(Og jeg syntes at jeg kunne høre det, at Songül Özgyr, (eller hvem det kan ha vært), nærmest jubla, i bakgrunnen, (når hu på en eller annen måte hørte det, at jeg skulle slutte).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte også butikksjef Stian Eriksen, på Rimi Langhus.

Og forklarte det, at jeg hadde fått skada trynet mitt, når jeg tok noe solarium, som var for sterk, (eller noe sånt).

Og så sa jeg at jeg kom på jobb, den og den fredagen, da.

Så jeg fortsatte altså å jobbe, (som låseansvarlig), på fredags-seinvaktene, på Rimi Langhus.

(Selv om jeg slutta, på Rimi Bjørndal).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 181: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

Linn Korneliussen, hu sa en gang, (husker jeg), etter at hu hadde slutta å jobbe, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter).

(Det er mulig at dette var på Facebook, etter at jeg har flytta, til England.

Hvis ikke, så var det nok, på en fest, hos David Hjort, på Bjørndal, etter at Linn Korneliussen flytta til Bergen, høsten år 2000).

At hu hadde stjålet røyk, (fra røykstativet i kassa, mens hu satt i kassa), da hu jobba, (som heltidskasserer), på Rimi Nylænde.

Linn Korneliussen, hu sa også det en gang, at hu ble veldig bra kjent, med assistent Stian Eriksen, da hu jobba, på Rimi Nylænde, (husker jeg).

Dette skjønte jeg jo sånn delvis, (av meg selv), siden disse to jo jobba mye sammen, da.

Siden jeg selv jo jobba mest seinvakter.

(Som jeg har forklart om tidligere, i denne boken).

Så ble det jo sånn, at assistent Stian Eriksen, jobba mest tidligvakter, da.

Og Linn Korneliussen, hu jobba jo cirka fra 8.45 til 16.45, mandag til fredag.

(Noe sånt.

Ihvertfall når hu kurdiske kassadama, (som seinere ble omplassert, av distriktsjef PØF, til Rimi Bøler vel, under butikksjef Frode der, i år 2000), var sykmeldt.

Som jo var grunnen, til at jeg trengte, ei ny kassadame.

Akkurat da David Hjort hadde fått seg en ny samboer,  (nemlig Linn Korneliussen), etter et besøk hos sin kamerat 'Nakro-Jens', i Florø).

Men måten som Linn Korneliussen sa det her på.

(Dette kan vel muligens ha vært på den nevnte festen, hos David Hjort, på Bjørndal, hvor han hang ut, et norsk flagg, fra terrassen.

Etter at Linn Korneliussen egentlig hadde flytta, til Bergen, for å studere, vel).

Måten hu sa det, om at hu hadde blitt så kjent med Stian Eriksen, på.

Det fikk meg til å lure på, (husker jeg), om disse to.

(Altså Stian Eriksen og Linn Korneliussen, da).

Hadde sneket seg til å ha noen kvikke seksuelle forbindelser, på tidligvaktene, (før butikken åpnet), på Rimi Nylænde.

Men dette tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

Selv om det kunne virke litt sånn, på den måten som hu Linn Korneliussen prata om han assistent Stian Eriksen på da, (syntes jeg).

Men Linn Korneliussen, hu var jo fra Vestlandet.

(Nærmere bestemt Florø).

Og jeg er jo fra Østlandet.

Så det kan være at jeg misforstod henne og.

Og hu Linn Korneliussen, hu hadde jo litt lærevansker og sånn, da.

(Fortalte hu meg selv, ihvertfall, da jeg lærte henne opp i kassa.

For jeg insisterte, (hvis mulig), på å lære opp de nye kassererne selv.

For da ble jeg liksom litt kjent med disse folka samtidig.

For jeg ville ikke at de nye medarbeiderne, skulle høre eventuelt sladder om meg, fra andre kolleger, (i tilfelle disse medarbeiderne, som jeg selv hadde 'arvet' liksom, fra butikksjef 'Audi-Monika', liksom prøve å undergrave eller fiendtliggjøre meg, da).

Så jeg husker at jeg lærte opp både hu Linn  Korneliussen og han Jostein, (en kar med skjegg, som jobba som deltidskasserer), selv, i kassa, i år 2000, da).

Så om Linn Korneliussen var litt tilbakestående og bare mente det, at hu hadde jobba mye, sammen med han assistent Stian Eriksen.

Eller om hu Linn Korneliussen liksom betrodde seg til meg, om at disse to, hadde hatt et seksuelt forhold.

Det tørr jeg ikke å si sikkert, (for å være ærlig).

For så godt kjente jeg ikke hu Linn Korneliussen, da.

At jeg skjønte hva hu mente med den her 'Stian Eriksen-bablinga' si.

Det vet jeg neimen ikke, (hvis jeg skal være ærlig).

Og samtidig, så var jeg vel litt satt ut, kanskje.

For like før den her festen, så hadde vel David Hjort begynte å liksom 'hype' hu Linn Korneliussen, da.

For han sa at hu hadde fått seg større pupper osv., etter at hu hadde flytta, til Bergen da,  (husker jeg).

Og gjengen til Alex fra Rimi Sinsen, (må man vel kalle den gjengen), de var også på den her festen, (på Bjørndal), da.

(Og jeg kjente ikke denne gjengen.

Og David Hjort, han sa til Erik Dahl og meg, (var det vel), at 'Alex-gjengen', var kriminelle folk.

Så jeg følte meg kanskje litt truet da, av disse her kriminelle folka.

Og ble kanskje litt anspent da, på den her festen, siden hu Linn Korneliussen hadde forandra seg så mye, (ifølge David Hjort), og siden disse kriminelle folka, var der, da).

Og jeg ble vel kanskje litt nysgjerrig, siden at David Hjort hadde sagt, at hu Linn Korneliussen, hadde fått mye større pupper, da.

Og lurte vel litt på hva dette kunne komme av, da.

For hu Linn Korneliussen, hu måtte vel ha vært ferdig med puberteten, før hu ble sammen, med David Hjort.

(Mente vel jeg).

For jeg sjekka jo alderen hennes, da jeg ansatte henne, liksom.

Så jeg visste jo det, at hu var over 18 år, på den tida, som hu ble sammen, med David Hjort, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var vel muligens Linn Korneliussen, som gikk bort til meg, for å prate, (og ikke omvendt).

Men Alex-gjengen, de skulle liksom ha det til, at jeg prøvde å stjele dama til David Hjort da, (på den her festen).

Men det prøvde jeg ikke på.

Og Linn Korneliussen og David Hjort, de hadde vel forresten også slått opp, før den her festen, (da Linn Korneliussen flytta, til Bergen).

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og den genseren, som jeg hadde på meg, den hadde forresten krympet, i tørketrommelen, (i vaskekjelleren, til Rimi-leilighetene).

Så jeg følte meg rimelig dum, (husker jeg), siden jeg gikk med for små klær, på den her festen, da.

For jeg hadde vel jobba denne lørdagen, tror jeg.

Siden jeg jo pleide å jobbe seint, hver lørdag, og selv sitte i kassa, da.

(I tillegg til at jeg jobba vanlige vakter, mandag til fredag, da.

Så denne lørdagsjobbinga, den gjorde jeg gratis liksom, da.

Siden det hadde vært så mye ran, (på lørdagene, i tiden før det her), i butikken.

Så var det liksom krisetider, da.

Syntes jeg ihvertfall.

Etter å ha prata med Thomas Kvehaugen, på Rimi Munkelia.

Som var så bekymra, etter et ran der, angående hvor betjeningen ville takle dette, at de hadde blitt rana, da.

Så denne tiden, (under denne ransbølgen, på Lambertseter), det var liksom en tid, for å prøve å oppføre seg ansvarlig på, (som butikksjef), mente nok jeg, da).

For å liksom prøve å roe ned betjeningen, i butikken, da.

(For jeg var jo en erfaren kasserer, fra OBS Triaden, osv.

Så jeg hadde bra kontroll, når jeg satt i kassa.

Og jeg hadde jo også vært på mye ranskurs, osv.

Så jeg tenkte at betjeningen i butikken, kanskje ville roe seg ned litt, hvis jeg selv satt i kassa, under de timene, i uka, hvor vi vel var mest utsatte, for ran, da).

Så jeg hadde nok bare funnet fram den genseren, i vaskekjelleren, i full fart liksom, (etter jobben), og så dratt opp til den festen, på Bjørndal, som David Hjort hadde invitert meg til, da.

(Men mens jeg var på jobb, den lørdagen.

Så kunne jo hvem som helst nesten, ha tulla, med den genseren, da.

For det var jo noe lignende som hendte, med en joggebukse, som jeg tørka, nede i den vaskekjelleren og.

Når jeg skulle spille fotball, (på Greverud vel), med Rimi Langhus.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.

Og jeg synes fortsatt, at det var rart, at en genser og en joggebukse, skulle krympe så mye, av cirka en time, i en tørketrommel.

Så her kan det ha vært noen 'Gremlins' liksom, som tulla, tenker jeg nå.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og David Hjort, han hadde jo fortalt meg.

(Før Linn Korneliussen flytta, til Bergen.

På en fest hos mora si, på Grünerløkka.

Noe som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

At han selv, hadde hatt sex, med 8-10 damer, (eller noe sånt), på den tida, som han hadde vært sammen, med Linn Korneliussen.

(Noe sånt).

Så det er mulig at disse to hadde et såkalt 'åpent forhold', da.

(Noe som vel betyr, at de kan pule med hvem de vil.

Så lenge de sier ifra, (eller noe sånt), da).

Så det var kanskje sånn, at Linn Korneliussen, visste om, at David Hjort, hadde sex med masse andre damer.

Og det er mulig, at David Hjort godtok, at Linn Korneliussen, hadde sex, med assistent Stian Eriksen, da.

(Hvis disse to hadde sex, liksom).

Siden at David Hjort og Linn Korneliussen, muligens hadde et såkalt åpent forhold, da.

Hva vet jeg.

Det kunne vel kanskje virke sånn, ihvertfall.

Men jeg hadde ikke noe ønske, om å bli blanda inn, i noe såkalt 'trekant-forhold', liksom.

Så jeg prøvde meg ikke på hu Linn Korneliussen, da.

(For å si det sånn).

Hverken før hu begynte på Rimi Nylænde, men hu jobba der, eller etter at hu hadde slutta der.

(Bare for å få med om det og).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen måneder etter denne festen, på Bjørndal, så begynte jeg jo, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Og der, så fikk jeg jo problemer, i Rimi, da.

(Som jeg har skrevet om tidligere.

Og kalt for 'Rimi-fella').

Og etterhvert, så ble jeg bedt, (av David Hjort), på fester, hos Alex fra Rimi Sinsen, da.

Og på den her tida, så festa jeg ikke så mye sammen med halvbroren min Axel, (av en eller annen grunn).

Jeg var vel litt sur, etter at Axel, (og et par fra Hurumlandet), og jeg, kom bort fra hverandre, i Oslo sentrum, noen minutter inn i år 2000.

(Og han kameraten til Axel, fra Hurum.

Han hadde jo sølt vin, utover hele skjorta mi, på festen hos Lars-Petter, på Helsfyr, osv).

Uansett hvordan dette var igjen.

Så var David Hjort den eneste, (mer eller mindre ihvertfall), som inviterte meg ut på fester osv., på begynnelsen av 2000-tallet.

Så nyttårsaften 2002, (må det vel ha vært).

Så var jeg fest hos Alex, (fra Rimi Sinsen), på Ullevål, sammen med David Hjort, (og Alex-gjengen da), husker jeg.

Jeg husker at dette var  nyttårsaften 2002.

Og grunnen til at jeg mener, at det må ha vært den dagen, det var fordi at jeg husker at jeg sendte en nyttårs-SMS, til min fetter Tommy, i Fredrikstad.

(Og hans mobilnummer, det må jeg nok ha fått av han, under hans bryllup, (med Ellen, fra Rolvsøy), i Fredrikstad, noen måneder før det her.

Jeg kan ikke skjønne når ellers, at jeg skal ha fått det mobilnummeret, liksom.

For jeg prata veldig sjelden med Tommy, etter at jeg flytta, fra Bergeråsen, da.

Den lengste praten jeg har hatt, med Tommy, (etter at jeg flytta fra Bergeråsen), må vel ha vært i bryllupet hans, tror jeg).

Og Tommy sendte en SMS tilbake, og spurte: 'Hvem er dette?', (eller noe sånt).

Og jeg sendte så en SMS og forklarte at det var fetteren hans, da.

For jeg hadde jo som nevnt ovenfor, vært i bryllupet, til Tommy, sommeren før det her.

Og sikkert fått mobilnummeret hans der, da.

Så jeg regnet vel med at det var greit å sende en nyttårs-SMS, liksom.

Og Tommy sendte da tilbake en SMS, med e-post-adressen sin i.

Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette, (husker jeg).

For jeg syntes vel at det var litt rart, at Tommy hadde sletta mobilnummeret mitt, fra mobilen sin.

(Hvis det var det som hadde skjedd).

Men det kan jo være at jeg feiltolket dette også.

For jeg gikk jo gjennom en vanskelig periode av livet mitt, på den her tida.

For jeg hadde jo nettopp slutta som butikksjef, osv.

Og grunnen til at jeg slutta, (som butikksjef), den var det jo ganske komplisert, å forklare om.

(Jeg må skrive bok om det her nå, for å prøve å forklare grunnen.

For å si det sånn).

Så jeg var kanskje litt vel nærtagende da, (på den her tida).

Og tolket kanskje disse SMS-ene fra Tommy, som å være litt uhøflige eller uvennlige, (eller noe sånt), da.

Selv om disse SMS-ene kanskje ikke nødvendigvis var det, da.

Uansett så ble det ihvertfall ikke til det, at jeg sendte noen e-poster, til Tommy, i tiden etter denne nyttårsaftenen, da.

For dette at jeg sendte Tommy en nyttårs-SMS.

Det var vel ikke fordi at jeg kjente Tommy så utrolig bra, egentlig.

Men det var vel mer i mangel av noen andre, å sende SMS til, antagelig.

For når alle folka i Alex-gjengen, begynte å sende masse nyttårs-SMS-er.

Så hadde jo jeg sett rimelig dum ut, liksom.

Hvis ikke jeg også, hadde sendt en nyttårs-SMS, (eller om jeg muligens kan ha sendt noen fler), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på festene, til Alex fra Rimi Sinsen.

At alle folka, i Alex-gjengen, (og også David Hjort), de var så glade, i å sitte, inne på kjøkkenet, da.

Det var liksom det som var det kule da, (skjønte jeg).

Så jeg ble ganske ofte sittende rimelig aleine, inne i stua, da.

Og hvis jeg også, begynte å gå litt inn på kjøkkenet, for å se hva som foregikk der.

Så så gjerne de som satt inne på kjøkkenet, (for eksempel David Hjort, mener jeg å huske), stygt på meg, (må jeg vel si, at jeg syntes at det virka som, ihvertfall).

Så jeg skjønte det sånn, at jeg selv, ikke var så veldig velkommen, inne på kjøkkenet, til Alex og dama hans, da.

(Der hvor de andre folka, på disse festene, ofte pleide å sitte, da).

Så jeg var ikke helt inne i varmen, på disse 'Alex-festene', da.

Jeg var liksom en outsider der da, (må jeg vel si).

Og jeg det fikk jeg merke litt også da, (må jeg si).

Men hva Alex-gjengen og David Hjort prata om, inne på kjøkkenet, til Alex fra Rimi Sinsen.

Det veit jeg ikke.

Men det vet de vel kanskje selv.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller, for å være ærlig.

Så hørte jeg en gang noe rart, som David Hjort prata med Alex-gjengen om, (inne på kjøkkenet), på en av disse festene, hjemme hos Alex, (fra Rimi Sinsen), på Ullevål, da.

Og det var, at David Hjort, sa til Alex-gjengen, (om meg, sånn som jeg skjønte det), at: 'Han har ingen over seg'.

Og det hadde jeg vel heller ikke, (må jeg innrømme).

Jeg hadde kanskje butikksjef Irene og seinere butikksjef Johan, over meg, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (fra 2002 til 2003), for eksempel.

Men det var jo bare på jobben, da.

Så jeg måtte jo tolke denne 'kjøkken-bablinga', (fra David Hjort), som jeg hørte helt inn i stua, hos Alex fra Rimi Sinsen.

Som at David Hjort og Alex-gjengen, de var i diverse gjenger, (eller noe lignende), hvor de liksom hadde masse folk over seg, (og sånn), da.

Så derfor, så ble jeg vel etterhvert litt skeptisk, til både David Hjort og Alex-gjengen, da.

Jeg stolte vel ikke helt på noen av disse folka, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 174: Enda mer fra tiden da jeg bodde på St. Hanshaugen

På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Og Linn Korneliussen, (David Hjort sin samboer-dame), jobba som kassadame der.

(Nemlig i 1999 og år 2000, vel).

Så hendte det en episode, en gang, som David Hjort jobba der, som vikar, for en eller annen, (må det vel ha vært).

(Jeg jobba jo også et par vakter, for David Hjort, på den her tida.

Jeg jobba en ledervakt, for David Hjort, da han jobba, som assistent, på Rimi Ljabru, (husker jeg).

Og jeg jobba også en ledervakt, for David Hjort, (et år eller to seinere vel), da han jobba som assistent, på Rimi Karlsrud.

Som jeg vel har skrevet om tidligere, i denne boken).

Det som skjedde, det var at David Hjort, Linn Korneliussen og jeg, var inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

Dette må vel ha vært rundt klokka 16.

Da kassadama, som jobba fra cirka 8.45 til 16.45, skulle telle kassa.

Og Linn Korneliussen, hu var litt treig, da.

(Må man vel si).

For hu hadde vel lærevansker, (mener jeg å huske).

Så hu kunne være litt treig, med å telle kassa, da.

(Husker jeg).

Og hu kunne også noen ganger rope mer, på callinga, (mens hu satt i kassa), enn andre kassadamer gjorde.

(Siden hu kanskje var litt treig, og ikke klarte å svare på alt mulig da, som kundene spurte om.

Noe sånt.

Det var assistent Stian Eriksen, som jobba mest sammen med Linn Korneliussen, (for å være ærlig).

Siden Stian Eriksen som oftest jobba alle tidligvaktene, da.

Og jeg selv jobba alle seinvaktene.

Noe jeg begynte med, da Jan Henrik var assistenten min der.

Siden så lite ble gjort der, når han hadde seinvaktene, syntes jeg.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og David Hjort, han hadde vel denne dagen jobba tidligvakta, som leder.

Også jobba jeg seinvakta, da.

(Noe sånt).

Så dette samboer-paret, (David Hjort og Linn Korneliussen), de jobba sammen, i butikken, (som jeg jobba som butikksjef i), da.

Muligens fordi at assistent Stian, (må det vel ha vært), hadde ferie.

Og jeg derfor måtte få tak i noen andre folk, som kunne jobbe.

(Noe sånt).

Og det som skjedde.

Det var at David Hjort plutselig, (inne på tellerommet), fant en avlang calling, som lå på et av bordene, (inne på tellerommet, da).

Og så begynte han å skulle stappe den callinga, opp i fitta, på Linn Korneliussen, gjennom den blå Rimi-buksa hennes, da.

Noe som vel antagelig ikke var mulig, å få til.

Men David Hjort var sur, siden at Linn Korneliussen hadde forstyrra han mye, (i butikken), iløpet av arbeidsdagen da, (virka det som).

(Noe sånt).

Og jeg syntes jo at dette virka veldig rart.

Men Linn Korneliussen lo, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og dette var jo et samboerpar, som jeg visste at pleide å ha sex.

(For en gang, så ringte jeg dem, for å spørre Linn Korneliussen, om et eller annet med jobben.

Og da var de andpustne, (mener jeg å huske, ihvertfall), som etter å ha hatt sex, da.

Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så jeg tenkte vel noe sånt, som at et samboerpar vel kan gjøre noe med fitta, (utenpå buksa), inne på et tellerom, (hvor kundene ikke kan se hva som foregår liksom, uansett).

Men jeg ble nesten rystet, av denne episoden, (husker jeg).

Og jeg ble rimelig flau, da.

(Og jeg følte meg kanskje litt gammeldags).

Så jeg gikk bare ut av tellerommet igjen, da.

(Uten å kommentere denne kåte parringsleiken, (eller hva man skal kalle den), noe.

Som David Hjort og Linn Korneliussen, fortsatt holdt på med, da jeg gikk ut av tellerommet, da).

For jeg var vel antagelig bare inne på tellerommet, for å hente noe veksel, til seinvakt-kassadama, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.

(Noe sånt).

Og så fortsatte jeg vel å gjøre de arbeidsoppgavene, som jeg hadde å gjøre, iløpet av den dagen da.

(Som sikkert var mer enn nok.

Så det var nok ikke sånn at jeg hadde tid, (eller lyst), til å stå så lenge, inne på tellerommet, og skravle, uansett.

For jeg pleide å ha som mål, å bli ferdig med de og de arbeidsoppgavene da, før den ledervakta, som jeg jobba, var slutt).

Men David Hjort, han må vel kanskje sies å være, (mer eller mindre), pervers.

Siden han driver og skal stappe en svart, avlang calling, opp i fitta, på dama si, mens dem begge er på jobb, da.

(For å liksom straffe henne, fordi at hu var masete, i kassa, (eller noe sånt), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, fra #blablabla, (og Bergen).

Hu var jo en del ganger, i Oslo, iløpet av den tida, som jeg hadde denne chatte-kanalen, (som altså het #blablabla).

Og en gang, (i en påskeferie), så ville hu møte meg, mens hu var i Oslo, (husker jeg).

Vi avtalte å møtes, utafor Burger King, nederst i Karl Johan der.

Jeg parkerte den svart-metallic Ford Sierra-en min, i den sidegaten, til Karl Johan, som ligger rett nedenfor Burger King der.

(Hvis det ikke var den neste sidegaten, da.

Sidegatene til Karl Johan ligger ganske tett, 'nedi der').

Og så gikk jeg opp til Burger King, og utafor der, så stod hu slanke og ganske unge Bergens-dama, da.

Og så ble hu med, til bilen min, og satt seg i passasjersetet der, og så kjørte vi opp, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

Jeg visste ikke om hu så på dette, som en slags sex-date.

Så jeg visste ikke hva hu forventet av meg, når vi kom fram, til leiligheten min.

Ville hu at jeg skulle kaste meg over henne og liksom råknulle henne, som et vilt dyr?

Hva vet jeg.

Jeg gjorde ihvertfall ikke det.

Hu satt seg ned, på en av plaststolene mine.

Som jeg hadde tatt med fra Ungbo.

Siden Ungbo hadde to sett sånne hagemøbler, da.

(Og jeg kjøpte etterhvert puter, til å ha i disse hvite plaststolene).

Etter at Ungbo sove-sofaen, som jeg også tok med meg, fra nettopp Ungbo da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), hadde blitt ødelagt, en gang som min fetter Ove, var på besøk, (og han ville at vi skulle 'synkron-humpe', i den, i fylla, da.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cilla var også veldig tynn og slank, husker jeg.

Så hvis man skulle begynne å kjæle på henne liksom, så var det vel ikke så mange steder, å begynne, (må man vel si).

Men hvis jeg hadde hatt den Ungbo-sofaen der enda, så hadde det kanskje blitt noe action.

For da kunne jeg jo bare ha liksom satt meg nærmere og nærmere henne, i sofaen, mens vi for eksempel drakk øl, da.

Og så kanskje begynt å ta rundt henne.

(Som jeg i sin tid gjorde, med hu Bærumsdama, før Ove ødela den sofaen, som jeg også pulte hu Bærumsdama på, en annen gang.

Og som jeg også gjorde en gang, på Bergeråsen, når Nina Monsen var på besøk.

Bortsett fra at vi da satt i en myk sofagruppe-stol, (lik den faren min hadde kjørt ned til Danmark, i en romjul, på begynnelsen av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).

(Og ikke i en sofa, da).

Men disse plaststolene, de var ganske 'upersonlige' da, (må man vel si).

Så det skjedde ikke noe 'sex-greier', da hu Cilla satt på den ene sida av salongbordet mitt, (det bordet jeg hadde fått av foreldra til kona til Magne Winnem, etter at jeg fått meg en, (mer eller mindre umøblert), Rimi-leilighet), og jeg satt i senga mi, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, da jeg bodde på Ungbo), oppå et sengeteppe antagelig, (et sengeteppe, som jeg hadde fått av mora mi, til jul en gang, (eller noe sånt), og som jeg pleide å legge oppå senga, hvis jeg skulle ha fest, eller lignende), da.

Hu Cilla, hu var så slank og tynn.

Og hu var vel i 18-20 års-alderen, men hu så ung ut for alderen, da.

Og broren min Axel, han hadde jo ikke ønsket å møte hu Cilla, da.

Da Cilla, ønsket å møte han.

(Etter at jeg sikkert hadde nevnt Axel, mens jeg chatta, på #blablabla, da).

Men hvorfor Axel ikke hadde hatt lyst til å møte Cilla, (på byen, i Oslo), det veit jeg ikke.

(Og jeg skjønte heller ikke helt hvorfor Cilla hadde lyst til å møte Axel.

Det forklarte hu vel ikke.

For å si det sånn).

Men det var kanskje dette, som fikk meg til å være litt passiv, (og ikke så 'forfører-aktig', eller hva man skal si), da hu Cilla, liksom var på et sånt '#blablabla-besøk', hjemme hos meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sjekka på nettet nå, og hu Cilla, hu kaller seg 'Janniche1979', på Pinterest.

Så hu er også født på 70-tallet, da.

Selv om jeg er født på begynnelsen av 70-tallet.

Og hu er født på sluttet av 70-tallet, da.

Men det at jeg ble kjent med hu Cilla, (på irc), det begynte veldig rart.

Jeg klarte å si det, (da hu spurte meg hvor gammel jeg var), at jeg var 27 år, men så yngre ut, (siden jeg var vant til å se ung ut, for alderen, siden jeg var seint i puberteten osv., og kanskje hadde noen komplekser for det, da).

(Så dette må ha vært etter at jeg fylte 27 år, sommeren 1997, da).

Og da svarte hu Cilla, at hu var 17 år, og at hu også så ung ut, for alderen.

Og at vi derfor passa sammen, (eller noe sånt da), mente hu visst.

Men det ble jo litt rart, (syntes egentlig jeg), da.

At hu mente det.

For da ble jo hu uansett seende 9-10 år yngre ut, (enn meg), liksom.

Så jeg syntes nok hele tiden at det var noe litt rart, med hu Cilla.

Og David Hjort klagde på meg, en gang, på slutten av 90-tallet.

På at jeg hadde spurt om han, ville bli med, den første gangen, som hu Cilla ville møte meg.

Jeg tenkte på det, som en artig '#blablabla-greie', da.

(Men siden hu Cilla så så mye yngre ut, enn meg, da.

Så ble dette møtet litt rart også, tenkte nok jeg.

Så det ble litt flaut, (tenkte jeg vel), å dra på dette første møtet, (med Cilla),  på Oslo S, (da hu dukka opp med toget fra Bergen), aleine).

Men David Hjort, han klagde, noen måneder seinere, (var det vel), på at jeg hadde spurt han, om han ville bli med, på '#blablabla-møte', med hu Cilla, da.

(Av en eller annen grunn).

Men jeg var kanskje litt skeptisk, til hu Cilla, da.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det her #blablabla-møtet, det var forresten påsken 1999, (mener jeg å huske nå).

(Så Ove må ha ødelagt sofaen min, på begynnelsen av 1999, (eller noe sånt), vil jeg tippe på.

Noe sånt).

For det som skjedde, det var at Cilla kjeda seg litt, hjemme hos meg.

Og hu hadde en avtale, med en neger, (var det vel), som het Ali, på Nordstrand, (eller noe sånt), dagen etter, (må det vel ha vært).

Men Cilla pleide også å møte en kar, med nicket Degos, (fra Majorstua), når hu var, i Oslo.

Så hvorfor hu pleide å dra til Oslo, (i ferier), for å møte så mange mannfolk.

Det veit jeg ikke.

Men jeg syntes nok at det ble noe litt horete, over disse Oslo-turene, til hu Cilla, da.

Og jeg skjønte meg ikke helt på henne, (må jeg innrømme).

(Og hu hadde også kjent alle disse andre Oslo-kara.

Fra før hu ble kjent med meg.

Så jeg var nok litt forsiktig, når det gjaldt hu Cilla, da.

Sånn at jeg ikke tråkka noen andre folk, (som også bodde i Oslo), for mye på tærna, liksom.

For jeg skjønte ikke helt, hvordan forhold hu Cilla hadde, til de her andre Oslo-folka, da).

Men samtidig, så chatta jeg såpass mye, med hu Cilla, på #blablabla.

Så jeg måtte nesten stille opp, på sosiale #blablabla-ting, med henne, (syntes jeg).

For dette skjedde jo bare tre-fire ganger, at jeg møtte hu Cilla.

Og alle møtene våre, de var jo i Oslo sentrum, (like ved der jeg bodde), for å si det sånn.

Så dette gikk ikke ut over jobben min, (eller noe sånt), heller, liksom.

(Selv om jeg ikke skjønte helt, hvorfor Cilla ville møte meg, så mange ganger.

Og det skjønner jeg vel egentlig ikke ennå.

For jeg har aldri vært i Bergen, etter at faren min tok med Pia og meg, til Vestlandet, på begynnelsen av 70-tallet.

Da jeg var 3-4 år, vel.

Sommeren 1973, (eller 1974), kan det vel kanskje ha vært.

(Og selv ikke fra den turen, kan jeg huske at vi var, i selve byen Bergen.

Selv om faren min vel har sagt det, (på 80-tallet en gang), at vi på den bilturen, var innom nettopp Bergen.

Hvis jeg husker det riktig, (fra 80-tallet), ihvertfall).

Så jeg er ikke noe særlig vant, med Bergen-damer da.

For å si det sånn).

Etter at vi hadde sitti på hver vår side, av stuebordet mitt, i en time eller to, vel.

Så ville Cilla møte Glenn Hesler da, (eller Kazuya som han kalte seg, på irc).

Dette var langfredag, i 1999, (mener jeg å huske).

Og Glenn Hesler hadde nok påskeferie, han også.

(Siden han jobba som blikkenslager, da).

Og vi kontakta han, på irc, (eller om det kan ha vært SMS, ICQ eller MSN).

(Eller om vi ringte).

Og Glenn Hesler, han kom kjørende, etter en time, (eller noe sånt), i sin nesten pastellblå Volvo stasjonsvogn da, (husker jeg).

Og jeg ble litt paff, for jeg hadde kanskje forestilt meg det, at hu Cilla ville ha sex.

Men jeg prøvde å liksom å ta meg sammen, (og skjule skuffelsen min da), for å si det sånn.

Men Glenn Hesler, han dukka opp, hjemme hos meg, da.

Og møtet til Cilla og meg, det ble liksom istedet til et slags '#blablabla-møte'.

(Som ikke egentlig var planlagt).

Altså, det var ikke planlagt at Glenn Hesler skulle bli med på det her, da.

Og det var ikke planlagt, at dette skulle vare hele natten.

(Noe det ble til at det gjorde, da).

Forrige gang, som Cilla var på besøk hos meg, (noen måneder før det her vel).

Så hadde hu lånt med noen videokassetter av meg, (som jeg hadde tatt opp Åpen Post-episoder på).

Så det var kanskje derfor, at hu Cilla, ville møte meg igjen.

For å gi meg tilbake disse videokassettene, da.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo spleisa med Glenn Hesler, på å kjøpe fem gram hasj, noen måneder, før det her.

Og av mine 2,5 gram, så hadde jeg fått Axel til å lage en joint, (hjemme hos han), noen måneder før det her.

Og noen uker etter det igjen, så var David Hjort og Roger fra Sagene, (og muligens også Bjørn Erik, som også var en kamerat av David Hjort).

De var på nachspiel, hjemme hos meg, (på St. Hanshaugen), etter en bytur.

(Hvor vi muligens var på Valentinos, vel).

Og da hadde de fått cirka et gram, av hasjen min, da.

Som jeg forresten ikke ville ha noe av.

For jeg hadde jo blitt så rar, av den hasjen, som Axel lagde.

Så jeg hadde kjørt bil i hasj-rus osv., på Vestre Haugen der, (og blitt stoppa av politiet), da.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Før dette nevnte nachspielet, så hadde jeg gjemt hasjen, (som var cirka 1-2 gram da), inne i et støpsel, i en skjøteledning, som jeg hadde liggende, i et skap, (i leiligheten min), husker jeg.

For jeg var ikke så vant til å ha hasj, (eller andre typer av narkotika), liggende hjemme, da.

Så dette friket meg ut litt, (må jeg innrømme).

Så derfor var dette bare en engangshendelse, at jeg gadd å kjøpe hasj da, (for å si det sånn).

Men Cilla og Glenn Hesler, de røyka begge hasj, da.

(Det var jo Cilla sine bekjente, på Majorstua, (Degos og dem), som jeg hadde kjøpt denne hasjen av, forresten.

Etter at hu Cilla hadde fortalt meg det, på #blablabla, (etter at jeg hadde begynte å chatte om det, at hasj liksom skulle være mindre skadelig, enn alkohol, noe som jeg hadde hørt om, av noen som liksom reklamerte for hasj da, på #Oslo), at Degos og dem, kunne få tak i hasj, da).

Så av de 2,5 grammene, med hasj, som jeg kjøpte.

(Min halvdel av de fem grammene, som Glenn Hesler og jeg, hadde spleisa på).

Så røyka jeg bare en veldig liten del, (av dette), selv.

Nemlig da jeg tok med denne hasjen, ut til Axel, på Vestre Haugen.

På slutten av 1998, eller begynnelsen av 1999, (må det vel ha vært).

Siden jeg visste det, at Axel røyka hasj, (omtrent som om det var vanlige sigaretter), da.

(For jeg hadde nemlig jeg sett det, (mens jeg nesten ikke trodde mine egne øyne, og ble rimelig sjokkert da), at Axel, (helt aleine), raskt nirøyka, en hel joint, (som søstera mi Pia hadde lagd vel), med mange kraftige magadrag, (etter hverandre), en jul, (eller noe sånt), som vi var hjemme hos Pia, det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata.

(Uten å spørre om noen andre ville ha et trekk, av jointen, eller noe, da.

Mens han satt ved samme bord, som Pia og meg, vel.

Mens vi tre søsknene, dreiv og prata, om et eller annet, da).

Og dette var mens Axel fortsatt var tenåring, da.

Så jeg ble jo litt sjokkert da, (for å si det sånn).

Og Axel, han bodde jo fortsatte bodde hjemme, hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på slutten av 1998, (eller om dette var på begynnelsen av 1999).

(At jeg tok med min del av den hasjen, som jeg hadde kjøpt, sammen med Glenn Hesler, hjem til han, på Vestre Haugen).

Og Axel, han er jo født, i 1978.

Så Axel bodde altså hjemme, hos foreldrene sine, til ihvertfall etter at han fylte 20 år, da.

Før han vel flytta inn, hos sin danske sjef Peter, på Majorstua, seinere i 1999.

(Noe sånt).

Selv om Axel også var et år i militæret.

For han var kokk, ombord på en militærbåt, i Nord-Norge, husker jeg.

(En båt som Axel sa at mye kjørte reinsdyr hit og dit, for samene).

Og det må vel ha vært rundt 1997 vel, (at Axel var i militæret).

Noe sånt).

Axel og jeg, vi delte kanskje en tredel, av de 2,5 grammene, med hasj, da.

Og David Hjort og de.

De delte kanskje en tredel, (de også), på det nevnte nachspielet, hjemme hos meg, da.

Og Glenn Hesler og Cilla, de delte den siste tredelen, (eller hvor mye det var, som var igjen), da.

(På denne '#blablabla-festen', hjemme hos meg, langfredag, i 1999, da).

Jeg røyka ikke noe hasj, på den #blablabla-festen.

For jeg skulle nemlig jobbe, på Rimi Nylænde, (aka. Rimi Lambertseter), som leder, dagen etter, (nemlig på påskeaften).

Men da hadde jeg jo hatt fri, både på skjærtorsdag og langfredag, da.

Og jeg skulle jo også ha fri, på både første og andre påskedag.

(Siden disse påskedagene, jo er helligdager, i Norge).

Og på påskeaften, så er det ikke noe særlig med bestillinger, (eller lignende), som skal tas, i en matbutikk.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og på påskeaften, så var bare butikken oppe, fra 9 til 15, da.

(Og ikke helt til klokka 18, som var vanlig, på en lørdag).

Så jeg tenkte at jeg bare kunne ta den påskeaften-jobbinga, på 'kondisen' liksom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før Cilla og Glenn Hesler begynte på den siste delen, av hasjen min.

Så ble vi sultne, og dro ut for å kjøpe oss noe mat, da.

Cilla satt på i min Sierra.

Mens Glenn Hesler, han kjørte i sin Volvo stasjonsvogn, da.

(Istedet for å sitte på, i min bil, da).

Så vi var kanskje litt rånete.

Vi kjørte bort til Statoil, på Kiellands Plass der, (husker jeg).

(En bensinstasjon som var døgnåpen).

Men der fant vi vel ikke noe særlig digg mat, å spise.

(Eller om vi bare dro dit for å kjøpe røyk, eller noe.

Kanskje vi skulle kjøpe tobakk, til hasjen?

Hvem vet).

Og jeg husker at en av betjeningen der, sa 'hva er dette for noe?'.

(Eller noe sånt).

Om Glenn Hesler, Cilla og meg, da.

(Da vi gikk ut av den bensinstasjonen).

De mente kanskje at hu Cilla så ung ut, da.

(Eller noe sånt).

Men hu var jo født i 1979.

Så hu fylte jo 20 år, dette året, (som jo var 1999).

Så dette var jo bare tre voksne folk, som fant på noe sosialt.

Så at noen Statoil-folk skulle blande nesa si opp i det, da.

Også i Norges største by Oslo?

Dette var jo ikke en trøtt Sørlandsby, liksom.

(For å si det sånn).

Men en storby og Norges hovedstad.

Nei, en sånn kommentar, som jeg overhørte, at betjeningen, på en overbemannet Statoil-stasjon, (for det var vel ingen andre kunder der, sånn som jeg husker det, ihvertfall, og det stod vel to karer, bak disken der, mener jeg å huske), kom med, bak ryggen på oss, da vi gikk ut av bensinstasjonen.

Nei, det så jeg på som noe slags 'sladrekjærring-aktivitiet', nesten.

(Må jeg innrømme).

Så det brydde jeg meg ikke noe særlig om, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var jo glad i de burgerne, som ble solgt, i Torgbua, (like ved Plata der).

Fra den tida, før de narkomane, pleide å holde til, i det området, da.

(Det var forresten fra like ved Torgbua der, at Abildsø-bussen, (altså 71-bussen), pleide å gå fra.

På den tida, som jeg bodde, på Abildsø.

Det vil si studieåret 1989/90.

Så jeg følte meg nok litt hjemme, 'borti der', da).

Så jeg fikk med Cilla og Glenn Hesler, på å bli med, på å dra til Torgbua, da.

(Som vel også var, (mer eller mindre ihvertfall), døgnåpen).

Dette var en stille natt, uten mye trafikk, osv.

(Og det var ingen narkomane å se rundt der heller, forresten.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg bare parkerte, på fortauet, like ved Torgbua der, da.

(Noe jeg ikke pleide å gjøre.

Men jeg pleide heller ikke å kjøre rundt om natta, for å kjøpe burgere.

For jeg pleide å planlegge sånt bedre, da.

Men dette var en sosial begivenhet, som ikke var planlagt, da.

Og vi kjørte jo rundt der, i to biler.

Og Glenn Hesler og meg, vi var ikke vant med, å kjøre rundt, (etter hverandre liksom), i Oslo sentrum.

Så derfor ble parkeringen litt harry liksom, da.

Men jeg parkerte liksom på den sida, av Torgbua, som var motsatt retning, av Oslo S der, da.

Og det var et sted, hvor folk sjelden gikk, (ihvertfall ikke om natta), da

Og det var fortsatt plass til å gå forbi bilen.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og det lå ikke noen hus, (eller lignende), der vi parkerte, da.

(Men kun en park, vel).

Så vi stod ikke i veien for noen liksom, da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Vi kjøpte burgere.

Og Cilla ville inn på utestedet Paleet, som lå cirka rett over gata, for Torgbua og Plata der, da.

Der hadde jeg en gang sett en polakk, som fikk knust et askebeger, (eller noe sånt), i trynet.

(En gang jeg var med David Hjort dit.

Eller, da var vel også Linn Korneliussen med.

Så dette må vel ha vært seinere.

Men jeg hadde vært der en gang, med David Hjort, (og også Roger fra Sagene og dem, vel).

Og da ble det også nesten bråk, husker jeg.

For en pakistaner, (var det vel), stod liksom og sperret veien for meg, da.

Da jeg kom tilbake, (til bordet vårt), med to halvlitere, som jeg hadde kjøpt, i baren der.

(Til David Hjort og meg, da).

Og da, så så David Hjort så rart, på han pakistaneren.

Som om det var noe foregikk da, syntes jeg).

Uansett så skulle jeg jo, på jobb, dagen etter.

Og dette med at jeg skulle møte hu Cilla.

Det hadde jo allerede tatt av.

I og med at Glenn Hesler, også hadde blitt med, på det her møtet, (etter mas fra Cilla), da.

Så jeg ville ikke ha det sånn, at det skulle ende med, at alle pakkisene i byen liksom, også ble med på det her #blablabla-møtet, da.

(Hvis det er lov å si det.

Det måtte vel finnes noen grenser liksom, (tenkte vel jeg).

(For å si det sånn).

Så å gå inn på Paleet der.

(For å drikke, osv).

Det sa jeg nei til da, (må jeg innrømme).

(For vi stod jo feil parkert osv., også.

Og jeg skulle jo på jobben dagen etter.

Og jeg jobba jo som butikksjef.

Og jeg kunne jo ikke drikke der, heller.

(Siden jeg kjørte).

Og det kosta vel også muligens penger, å komme inn, på Paleet der.

Og Glenn Hesler gikk 'aldri' ut på byen, husker jeg.

Og han drakk jo heller 'aldri',

Og han kjørte jo i tillegg også.

Så dette hadde bare blitt som noe dumt, (for meg da), må man vel si)).

Så vi kjørte bare hjem til meg igjen, (på St. Hanshaugen), etter at burgerne våre, var ferdige, da.

Og der, så satt vi våkne, resten av natta.

Mens Glenn Hesler og Cilla, røyka hasj, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så skulle jeg på jobb, da.

(Klokka 7, må det vel ha vært).

Og Glenn Hesler skulle hjem.

Og Cilla skulle til han Ali, på Nordstrand, da.

(Var det vel).

Vi skulle ihvertfall alle sammen kjøre i den samme retningen, da.

(Selv om jeg lurer litt på nå, om ikke Glenn Hesler kjørte en litt rar vei, tilbake til Skjetten.

Men han hadde kanskje røyka for mye hasj.

Det er mulig).

Så Cilla satt på med meg, siden hu skulle samme vei, da.

Og Glenn Hesler kjørte foran, (på Ringveien), husker jeg.

Gjennom en tunnel, like før Ryen, (var det vel).

Og på Store Ringvei, like før, (og gjennom), den tunnelen.

(Før Bryn der).

Så kjørte Glenn Hesler så raskt, at jeg ikke turte å holde følge, med min Ford Sierra, (husker jeg).

For forstillinga, (var det vel), på den Ford Sierra-en.

(Eller ramma, eller hva det kalles).

Den virka ikke så sikker, da.

(For meg, ihvertfall)

Jeg ble redd for at jeg skulle miste kontrollen, over bilen.

Så jeg turte ikke å kjøre så fort, som Glenn Hesler, (husker jeg).

(Som vel kjørte i 150 kanskje.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg slapp Cilla av ved Rimi Karlsrud, (eller noe sånt), var det vel kanskje.

(Hvor hu skulle møte han negeren sin, Ali, da.

Eller om han var mulatt).

Noe sånt.

Og så dro jeg på jobben, da.

Hvor jeg var rundt klokka 7, vel.

Og jeg husker det, at Henning Sanne sin kamerat, (som jeg kjente han som, på den her tida), Stian Eriksen, skulle jobbe, på Rimi Nylænde, den dagen.

Stian Eriksen hadde påske-perm, fra kavaleriet.

(Det er derfor jeg husker det, at dette var snakk om påsken, i 1999.

For påsken 1998, da hadde jeg ikke begynt som butikksjef ennå.

Og påsken år 2000, da var Stian Eriksen ferdig i militæret, og jobba som min assistent, på nettopp Rimi Nylænde, da).

Og jobba som kassamedarbeider, (denne påskeaftenen), vel

(For Stian Eriksen.

Han hadde vel ikke fått noe lederopplæring ennå.

I rimi.

På den her tida.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Hvis han ikke fikk det, av butikksjef 'Audi-Monika', som var butikksjef der før meg.

Fram til cirka et halvt år før det her, da.

Men det tror jeg ikke, at han fikk, (hvis jeg skal være ærlig).

For da ville jeg vel antagelig ha fått høre om det, tror jeg)..

Stian Eriksen, han hadde jo jobba en gang, på Rimi Bjørndal.

(Hvor jeg da jobba som assisterende butikksjef.

Noe jeg jobba som der, fra våren 1996 til høsten 1998).

Etter at jeg ringte til Rimi Nylænde, og Henning Sanne der, fortalte meg det, at kameraten hans, kunne jobbe.

(Nemlig Stian Eriksen, da.

Som jeg før han dukka opp, på Rimi Bjørndal der, ikke hadde sett før).

Så jeg kjente Stian Eriksen litt fra før, da.

(Nemlig den gangen han jobba, på Rimi Bjørndal, da).

Selv om han vel hadde vært i militæret, hele dette halvåret, som jeg hadde jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, (nemlig fra høsten 1998 til påsken 1999)..

Så jeg fortalte det, til Stian Eriksen da, at jeg hadde vært våken, hele natt.

(Fordi at jeg hadde hatt noe folk på besøk, da).

Og bare jobba disse åtte-ni timene, på kondisen liksom, da.

Og da fikk Stian Eriksen litt sjokk, (tror jeg).

Men jeg syntes at dette var greit selv, siden jeg jo hadde fri, i to dager, etter denne korte lørdagen.

Jeg hadde jobba mange lørdagsvakter, (som leder, i Rimi), før dette.

Og disse lørdagsvaktene, de hadde jo da som regel, vært tre timer lengre.

Så en 7-16-vakt, det var liksom som ingenting å regne, (for meg), da.

(Sammenlignet med de 7-19-vaktene, som jeg vanligvis pleide å jobbe, på lørdager, (i Rimi), liksom).

Men jeg vet ikke om han Stian Eriksen skjønte helt hva jeg mente.

Og jeg hadde kanskje blitt litt prega, av å kjøre etter Glenn Hesler, på Ringveien.

For jeg husker at jeg kjørte for fort, på noen ganske små veier, oppe på Lambertseter der.

Da jeg skulle kjøre Stian Eriksen, (som seinere ble min assistent, på Rimi Nylænde, når han var ferdig med militæret, etter at han Jan Henrik, (som var assistenten min, før Stian Eriksen), skulle inn til sin førstegangstjeneste, i militæret, da), og noen andre kolleger av oss, hjem etter jobben, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter denne kvelden, så møtte jeg vel aldri hu Cilla, (og heller ikke Degos og dem), igjen, tror jeg.

Selv om jeg fortsatte å chatte en del med hu Cilla, på #blablabla, da.

Før hu ga seg der, etter at Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad, fra Trondheim), hadde gjort et eller annet, som hu ikke likte, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.