Min Bok 5 - Kapittel 177: Enda mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

Det forsvant et par pass, fra Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (husker jeg).

For både da jeg skulle på ferie, til London, sommeren 2003, (kan det vel ha vært).

Og da jeg skulle flytte til Sunderland, for å studere, høsten 2004.

Så fant jeg ikke passet mitt.

Så jeg fikk nytt pass minst to ganger, mens jeg bodde på St. Hanshaugen, da.

Og det passet, det pleide alltid å ligge i en skuff, hvor jeg også pleide å ha lommeboka mi, osv.

Så jeg lurte på hvem som hadde stjålet passet mitt, (to ganger), må jeg innrømme.

Men jeg er ikke sikker på hvem det kan være.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg skulle på ferie til Brighton, (sammen med min adoptiv-tremenning Øystein Andersen), sommeren 1990.

Så måtte jeg ha nytt pass, (husker jeg).

(For når man er tenåring, så får man bare pass, som er gyldig, for noen få år av gangen, da.

Siden utseendet ens forandrer seg, ganske raskt, når man er i den alderen, da).

Jeg dro da til Politihuset på Grønland, (husker jeg).

Hvor det var mange andre som også ventet på nytt pass.

Og det var lang ventetid.

Da jeg skulle ha det første passet, da jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Så dro jeg også til Politihuset på Grønland, da.

(Som jeg hadde gjort det, i 1990).

Dette må ha vært enten før jeg dro til London, sommeren 2003.

Hvis ikke, så var det før jeg dro til Thassos, sommeren 1997.

Eller før jeg dro til Ayia Napa, sommeren 1998.

For jeg var vel ikke utenlands, på sommerferie, mellom sommeren 1998 og sommeren 2003.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Med unntak av sommeren år 2000, og sommeren år 2002.

Da jeg var i henholdsvis Arvika og Gøteborg, i Sverige.

(Men man trenger jo ikke pass, for å dra til Sverige, liksom).

Og jeg var også på en Danmarkstur, med Rimi Kalbakken, (eller man vel si at det var Kjetil Prestegarden, som arrangerte den turen, som jeg har skrevet om tidligere), på slutten av år 2000 eller begynnelsen av år 2001.

Men jeg hadde nok ikke med meg passet mitt, på den dansketuren heller.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg dro på Politihuset på Grønland der.

(Enten før jeg dro til Thassos i 1997, eller om det var før jeg dro til Ayia Napa i 1998.

Eller om det var før jeg dro til London, sommeren 2003).

Så husker jeg det, at ei svirrete dame, gikk før meg, inn på politihuset der.

Man fikk da passene, i et mye mindre rom, (husker jeg), enn der hvor jeg hadde fått det, sommeren 1990.

(Noe som vel var litt rart.

At pass tydeligvis hadde blitt så mye mindre populært, (mener jeg), på disse årene.

Forstå det den som kan).

To 'cowboy-aktige' og 'biffete' politimenn, satt bak lukene, i pass-avdelingen der, (husker jeg).

Og muligens ei politi-dame, satt også der.

Og disse pratet seg i mellom, sånn at jeg overhørte det.

Og en av dem sa noe sånt, som at hu svirrete dama og jeg, kunne ha vært et par, (eller noe sånt).

Siden jeg var så rolig.

Og hu svirre-dama var så nervøs og svirrete, da.

For da kunne jeg liksom ha roa ned hu svirrete dama, da.

(Som jeg vel måtte hjelpe, for at hu skulle finne fram, inne på Politihuset der.

For hu spurte meg vel om hvor passkontoret var, (eller noe sånt), tror jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

'Oslotonen', det var jo noe som regionsjef i Rimi, Jon Bekkevoll, en gang nevnte, på et Rimi driftsmøte, (må det vel ha vært), på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, (iløpet av den tida jeg jobba som Rimi-butikksjef, fra 1998 til 2002).

Oslotonen det var noe de hadde i Oslo, da.

Og dette med Oslotonen, det gikk vel ut på, at folk var mer uhøflige, i Oslo, enn i resten av landet, da.

(Noe sånt).

Så man behøvde ikke å si: 'Takk for handelen', (for eksempel), når man satt i kassa, i Oslo, (mente Bekkevoll), da.

(Noe sånt).

Og denne Oslotonen, den mestret de ganske bra, på postkontoret, på St. Hanshaugen, (husker jeg).

En gang, under '#blablabla-tida'.

Ikke så lenge etter at mora mi døde vel.

(Og jeg fikk de mer enn hundre tusen kronene, etter henne, siden hu hadde hatt noe slags livsforsikring.

Så pleide jeg å kjøpe en del frimerker, på postkontoret der, (på St. Hanshaugen).

Og da likte jeg de frimerkene, som var laget som klistremerker, (husker jeg).

For da slapp jeg liksom å sleike bakpå frimerkene, da.

For jeg likte ikke den lim-smaken, da.

(For å si det sånn).

Og en gang, som jeg var på postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien der), på St. Hanshaugen.

Så ba jeg om å få kjøpe mine vanlige 20 eller 30 frimerker, da.

(Noe sånt).

Og da, så smalt det plutselig, fra hu post-dama, bak luka.

(Ei dame i 20-årene, vel).

At: 'Hvorfor kjøper du ikke bare en hel rull, da?'.

Og en rull med frimerker, det viste seg å være en rull, med hundre frimerker på, da.

Og det ble til at jeg kjøpte en sånn rull en gang, (husker jeg).

(En rull som kosta cirka 400 kroner, vel.

Noe sånt).

Og jeg fikk vel brukt den opp og.

Siden jeg pleide å sende en del CD-er, i øst og vest, da.

(Til '#blablabla-folk', osv).

Men for en tone.

For meg som hadde gått tre år på handel og kontor.

Og jobbet heltid som kasserer, i bortimot et års tid, på OBS Triaden.

(Som jo lå i Lørenskog, hvor det var ganske stor konkurranse, mellom OBS Triaden og et annet hypermarked, som het Maxi Skårer, (som lå bare noen hundre meter unna), på den her tida).

Jeg fikk jo helt sjokk egentlig, over hvor frekke i tonen, (og nedlatende, må man vel si), som Oslofolk, kunne være, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, da jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Nå synes jeg det så rotete ut i Oslo. Nå synes jeg at Oslo-folk har vært dårlige til å rydde. (For å bruke den kyniske Oslo-tonen som folk der bruker)

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/terrorisme/artikkel.php?artid=10080586

Lena fra Døden på Oslo S., kommenterer om omgangstonen i det moderne Norge. (In Norwegian).

http://www.youtube.com/watch?v=GoWCTRL7EGI

Her hører vi Lena fra Døden på Oslo S., forteller om omgangstonen i Norge:

Faen så uhøflige folk har blitt.

Det er slutt på høflige fraser.

Alle skal si akkurat hva de mener.

Samfunnet har blitt uformelt, joda.

Men samtidig har vi ikke mistet noe på veien?

Faen, er det rart folk setter seg overdoser når høflighetsfrasene har blitt toatelt fraværende?

Fy faen!

Politikerne hva gjør de?

Nå sier jo folk at jeg må huske å ta medisinene mine osv., men jeg lurer på om ikke Eia, vet et par ting, om hva som foregår, og synes det er artig, å vitse om dette, som en slags meta-humor, i programmene sine på radio og TV?

F.eks, så prater han jo om Jahve, i forbindelse med noe nattverd her, som vel går på det greiene, som Dagbladet skrev om, med Bohemian Groove, og Illuminati osv.:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/problemer-med-menneskeofring-og-misbruk.html

Og en del andre ting han prater om, jeg lurer på om han er 'in the know', angående noen New World Order agendaer som foregår i Norge osv., og liker å vitse med det, som en slags meta-humor, jeg har også synes det kan virke sånn med Jarle i Åpen Post osv., også.

Men nå sier jo folk på Dagbladets kommentarfunksjon, at jeg må huske å ta medisinene mine, så da tar jeg sikkert feil da.

Men da er vi tilbake til omgangstonen, og den synes jeg er mye bedre i England, enn i Norge, så sånn sett, så trives jeg mye bedre i England, enn f.eks. i Oslo.

Det er bare sånn jeg oppfatter det privat.

Men det betyr jo ikke at det er sånn, andre kan jo mene at det er motsatt, at omganstonen er mye høfligere og bedre i Oslo.

Det er mulig.

Men dette her er jo min blogg, så da får jeg skrive hva jeg mener her da.

Så får man håpe at det er i orden!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Når Eia mobber Elg, mobber han egentlig Tufte Johansen da, lurer jeg på.

Hvorfor er tonen så uhøflig i Norge? Er det derfor nordmenn er så forknytte? Har det alltid vært sånn? Er det organisert? (In Norwegian).

Bra!

Hvor ble innlegget av?

Skrevet av Ratatoskr 20.05.2008 kl. 14:09

Argh! Hvor ble Cons' innlegg av?? Kom igjen Dagbladet, det var morsomt!

Jeg som hadde så mange kommentarer klare....

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

2

anbefalinger

Bra!

RE: Hvor ble innlegget av?

Skrevet av cons 20.05.2008 kl. 14:20

Dem fikk telefon fra Stoltenberg og Kolberg.

Jeg har det på blogg da:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/ser-norske-myndigheter-ogs-ubter-in.html

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

0

anbefalinger

Bra!

RE: Hvor ble innlegget av?

Skrevet av fredrik 21.05.2008 kl. 10:42

Ojojojojoj, håper at du tar medisinen din

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

0

anbefalinger

Bra!

RE: Hvor ble innlegget av?

Skrevet av cons 21.05.2008 kl. 10:57

Det er alltid hyggelig å debattere med sine landsmenn.

Jeg har merket det, etter at jeg flyttet til England, at det er så høflig tone i Norge.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/20/535742.html?commentId=1973658#comments_container

Krig i Norge? 82: 'Oslo-tonen'. (In Norwegian).

Da jeg jobbet som butikksjef på Rimi, fra 98 til 02, så var jeg på et kurs av noe slag, på Rimis hovedkontor, i Sinsenveien i Oslo.

Og da holdt regionsjef Jon Bekkevold, noe kurs om at man skulle si, 'takk for at du valgte Rimi', eller noe sånt, når kundene var ferdige å handle.

Men han snakket også om noe som het 'Oslo-tonen'.

Og det betydde, at i Oslo, så behøvde man ikke å være noe særlig høflige.

Fordi i Oslo, så var alle folk uhøflige fra før.

Han sa det vel ikke bokstavelig sånn.

Men dette var vel essensen av det han mente/sa.

Men hva kommer det av at alle folk er så uhøflige i Oslo?

Er ikke alle folka fra samme land osv. da?

Er ikke det litt rart, at det skal være en slik 'Oslo-tone'?

Har det alltid vært sånn?

På 50- og 60-tallet, var det vanlig tone å være uhøflig i Oslo da og?

Hvis man er uhøflig, betyr det at man er kommunist/sosialist da?

Det er vel fler enn sosialistene som er uhølige i Oslo.

Og jeg sier ikke at alle er uhøflige.

Men det kan virke som om det er en tone som kunne vært høfligere da, som Bekkevold pratet om på møte.

Eller er det sånn, at ingen bryr seg?

Eller er det et tegn på at det egentlig er en slags krig i Norge?

At det er en til dels usivilisert tone?

Altså nesten mer som en krigersk tone?

Hva går denne krigen ut på?

Er det noe med kommunister osv.?

Ja, nå spørr jeg mye rart, men det virker som at det er noe som foregår.

Så da er det vel greit å spørre om sånt, og skrive om det på bloggen da, skulle man tro.

Får man håpe i hvertfall.

Så hvis det er noen som leser det her, så kan dem jo skrive kommentar eventuelt, hvis jeg har skjønt det feil.

Så får man se hva som skjer.