Nå har Magne Winnem satt fra sykkelen. Nå er han oppå Hardangervidda, hvor min stesøster og søster, Christell og Pia, var på skoletur, i 9. klasse

PS.

Jeg visste ikke at Magne Winnem hadde bikkje.

Mora mi hadde også en svart og hvit bikkje, da jeg vokste opp, på 70-tallet, i Larvik og i Brunlanes.

Da jeg var sånn 4-5 år vel.

Og det var en engelsk setter, og den het Rex.

Så sånn var det.

Svart og hvitt, det er vel taoismens farger, har jeg vel tidligere gjettet på, på johncons-blogg.

Er det noen sammenheng?

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Baronesse Magna Dorotea Adeler f. Nyholm aka. Meme, var i min dåp, i Svelvik kirke, mener jeg

Det mener jeg min mor, Karen Ribsskog, har sagt.

Jeg hadde en teddybjørn, som liten.

En med bevegelige armer og den var lys brun-farget vel.

(Eller nesten gyllen vel).

Og den kalte jeg Bamse Brakar, etter mora mi sitt forslag vel.

Og den var i dåpsgave, fra Meme, tror jeg.

Hunden vår Rex, bet av et øre, av den bamsen, da vi bodde på den hytta, ute i Brunlanes.

(Rex var en engelsk setter).

Rundt 1974/75 vel.

Det som så skjedde, var at jeg hadde med den bamsen, (av en eller annen grunn), på et av våre relativt hyppige besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, etter at de flytta dit fra Sætre, i 1975 vel.

Og da foreslo bestemor Ingeborg, å strikke på et nytt øre, av brunt bomullsgarn, til den bamsen da.

Men, jeg syntes ikke at det ble så fint, så jeg klippet senere bort dette, med saks da.

Men men.

Da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.

Så hadde jeg ikke lyst til å ta med meg alt av leker osv., fra oppveksten, på studentleilighet, i Oslo.

Men det som skjedde, var at faren min, han tømte leiligheten 'min', (hvor jeg hadde vokst opp alene), i Leirfaret, på den samme tida, som jeg hadde russetid og eksamensstri, ved Gjerdes VGS., i Drammen.

Jeg jobba også relativt mye, på CC Storkjøp, det skoleåret.

Og plutselig kom jeg hjem fra jobb en dag, og da hadde faren min, Arne Mogan Olsen, og Erik Thorhallsson, (som jobba for faren min).

De hadde revet ned plakatene mine og sånt, fra veggene og kasta det meste av det.

Og lekene mine, (sånn som Bamse Brakar), og en tinnsoldat jeg fikk av min morfar, Johannes Ribsskog, som 5-6 åring vel, mens jeg bodde hos mora mi, i Mellomhagen, på Østre Halsen.

Samt autografer, fra den tidligere Everton-spilleren, Andy Gray.

Og mine gamle lego-leker og togbane fra onkel Martin vel.

Alt sånt, det ble kastet, tror jeg.

Faren min sa at tingene fra Leirfaret, lå i det gamle huset han hadde kjøpt.

(Et dødsbo).

I Sandsveien, på Sand.

Men jeg gikk dit mange ganger, og kunne ikke egentlig finne noe særlig av mine ting der, (i alt det rotet som var der, osv).

(Untatt en Everton-vimpel, som jeg kjøpte i London, sommeren etter at Everton vant UEFA-cupen vel, som vel var i 1985 vel.

Men den vimpelen så litt skada ut da vel.

At den hadde fått en brette-kant, eller hva det heter).

Så ingen tilbydde seg, å lagre de gamle lekene mine osv.

Så det var nok egentlig ingen som brydde seg, i min fars familie, vil jeg si.

Så nesten alle disse tingene, som jeg hadde fra oppveksten min, i Leirfaret, de er nok tapt nå, dessverre.

Og har vært det, siden 1989.

Så jeg har vel ingenting igjen, fra oppveksten min, hos mora mi, i Larvik, på 70-tallet.

Ei heller Bamse Brakar.

Det eneste må bli søstera mi, Pia Ribsskog.

Men hu er ikke noe særlig å spare på, synes jeg.

Så sånn er nok det dessverre.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Da jeg bodde hos mora mi og Arne Thomassen, i Brunlanes, midt på 70-tallet, så hadde vi en engelsk setter, som het Rex

Bamse Brakar

Da jeg var liten gutt, så hadde jeg en teddybjørn, som het Bamse Brakar, husker jeg nå.

Det var ikke jeg som hadde funnet på navnet.

Det var kanskje mora mi.

Den lurer jeg på om jeg fikk i dåpsgave av Unse.

Jeg er ikke helt sikker.

Men jeg tror det var noe sånt.

Så fant jeg den igjen, da jeg ble sånn 3-4 år vel.

Jeg kan ikke huske bamsen før det.

Men da ble den min favorittbamse, ihvertfall.

Men den bamsen mangla en arm eller et bein.

Eller om det var et øre.

Det var vel hunden vår Rex, (en engelsk setter, som mora mi sin nye mann, Arne Thomassen, ikke klarte å dressere ordentlig så lenge vi hadde bikkja, i et år eller to vel. Men vi likte bikkja fordet, stort sett da), tror jeg, (eller kanskje Cora), som hadde bitt av øret til Bamse Brakar.

(Eller om det var beinet, eller hva det var).

(Og da tror jeg bestemor Ingeborg strikket på et nytt øre?

Hvis jeg husker riktig nå.

Lagd av garn da.

Men det ble jo ikke likt da.

Men men).

Men hvor den bamsen blei av, det veit jeg ikke.

Men det var noe jeg kom på nå, tilfeldigvis, fra da jeg vokste opp i Larvik da, som liten gutt, før jeg flytta til faren min på Berger, da jeg var ni år.

Da tror jeg ikke at jeg hadde med den bamsen, såvidt jeg kan huske ihvertfall.

Jeg følte meg da ganske voksen, som ni-åring, så jeg ga f.eks. alle lekebilene mine, til min yngre fetter Tommy.

Untatt et sett, som jeg fikk av mora mi, da hu hadde vært i England.

Med London-buss, London-taxi, og politimann/Bobby til hest.

Men det tror også at jeg fikk seinere.

Mora mi pleide ikke å ha så mye penger, som f.eks. faren min.

Så det var ikke så ofte jeg fikk fine ting av henne, akkurat.

Men det settet med London-buss og taxi osv., det var ganske artig, husker jeg.

Så det hadde jeg med på Berger-skolen da.

For jeg hadde 'De Britiske Øyer', i valgfag, med Leif Tangen.

Og da kjefta Tangen litt, og sa at den politimannen var bare tull, for politiet i London pleide ikke å sitte til hest, sa han.

Så han ble litt sur da.

Enda det var luke i taxien, mellom sjaførplassen og passasjersetet, som det var i de taxiene på den tiden.

De taxiene ser forresten like ut, utapå enda, synes jeg.

Enda det vel var i 1980, eller 1981, eller noe, som jeg fikk det settet.

Av mora mi.

En gang hu besøkte meg, hos min fars foreldre på Sand.

Noe som vel skjedde en 3-4 ganger, at hu plutselig dukka opp der.

Hvor jeg gikk hver dag etter skolen, de første årene jeg bodde på Berger.

For å spise middag og lese avisa, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog