Min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen sin morfar Thorleif Zachariassen, (ektemannen til min farmors søster Ingeborg Mogan, som pleide å si at jeg var eldste sønn av eldste sønn), spilte muligens for det andre laget. Hm

https://mediaarkiv.vestfoldmuseene.no/fotoweb/archives/5017-Berger-Museum/Indekserte%20bilder1/NJM%20BergerFI%20193.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5017-Berger-Museum%2F%3Bo%3D%2B

PS.

Min farmor Ågot, pleide enkelte ganger, på 70/80-tallet, å nevne Signora.

Og andre ganger, så nevnte hu Thorleif.

Men jeg visste egentlig ikke hvem disse var.

(Bortsett fra at Signora, (var det vel muligens), og hennes to barnebarn Per-Arne og Liss-Heidi.

En gang 'elga' på meg, hele veien, fra Bergeråsen til Sand.

En gang de skulle i bursdagen min, borte hos min farmor.

Mens jeg egentlig fortsatt bodde, hos min mor, i Larvik.

Hvor jeg bodde, (vi flytta litt rundt i Larviks-området), fra høsten 1973 til høsten 1979.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Det her var vel de, som bodde tvers over riksveien, for bestemor Ågot. (Jeg skøyt en gang en nyttårsrakett, fra ved Jordet til Lersbryggen og over riksveien, og mot døra til de her. En rakett jeg hadde kjøpt, av Frode Kølner vel, i Larvik, på den tida vi var cirka midt i tenårene, vel. Min fetter Ove var der, da jeg skøyt raketten)

http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4011707

PS.

Hu her hadde også en sønn.

Som jobba på biblioteket i Drammen, (ifølge bestemor Ågot).

Han hadde langt, mørkt hår.

Og muligens bart.

Og var høy, (og liksom stiv i formen).

Geir Arne kalte han for 'Vandreren', tror jeg.

(Siden han ikke hadde lappen, vel.

Men gikk noen hundre meter langs riksveien.

Etter å ha gått av bussen, (fra Drammen)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Da vi hadde Operasjon Dagsverk.

Mens jeg gikk russe-året, i Drammen.

Så syntes jeg at det virka for flaut, å stå på torget i Drammen, og selge vafler.

(Eller hva de andre i klassen skulle).

Så jeg valgte et valg, som var sånn, at man kunne samle inn penger, for barna i Afrika.

Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo besøke bestemor Ågot.

(For jeg pleide nesten å besøke henne daglig.

På den tida, som jeg gikk på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

Men russeåret, så jobba jeg flere vakter i uka, på CC Storkjøp.

Så det gikk vel noen ganger flere uker, mellom hver gang, som jeg besøkte bestemor Ågot).

Og så samle inn penger, på vei hjem.

(På Operasjon Dagsverk-dagen).

For jeg var litt stolt, over å ha kommet inn, som utvekslingselev, i Drammen.

(For da måtte man ha veldig bra karakterer).

Så jeg tenkte, at jeg kunne gå litt rundt på Sand, og prøve å samle inn penger.

(Istedet for å bare betale penger, til Operasjon Dagsverk, fra egen lomme.

Noe vel mange gjorde).

Og da gikk jeg på døra, til hu Signora Nerdrum, (tror jeg at det må ha vært), som første innsamlings-besøk, vel.

Og hu var hvit/blek som et spøkelse, (vil jeg si).

(Dette var skoleåret 1988/89).

Og jeg var også innom min tidligere klasseforstander Tore Allum, (fra Berger skole), i Sandsveien, denne Operasjon Dagsverk-dagen.

Og han ba meg inn, i stua si, i Sandsveien, (husker jeg).

Det var bare Tore Allum, som var hjemme.

I et ganske lite hus, (må man vel si).

Så om han var ungkar.

Det veit jeg ikke.

Men det kunne kanskje virke litt sånn, for meg.

(Selv om jeg ikke tørr å si dette hundre prosent sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er huset til Nerdrum, (hvis jeg ikke tar helt feil):

Enda mer fra Facebook

https://www.facebook.com/venebu

PS.

Her er mer om dette:



https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

Det her er Signora Nerdrum, som var i åtte års-dagen min, (hos bestemor Ågot, på Sand), sommeren 1978, sammen med sine to barnebarn, (blir det vel), nemlig Liss-Heidi og Per-Arne. (Noe sånt)

https://www.facebook.com/groups/266282843489204/


PS.

Dette kan ha vært på ni års-dagen min og, forresten.

For på åtte års-dagen min.

Så tok mora mi meg med, til Blomsterhaven, på Grand Hotel, i Larvik, (sammen med stefaren min), mener jeg å huske.

(For å spise en bedre middag, (eller noe lignende), vel.

Selv om jeg ikke likte meg så bra der.

Det var orkester som spilte, mens vi spiste.

Men jeg var ikke like glad i mat, som åtte-åring, som nå, (som noen og førti-åring).

Og å reise seg opp, foran alle folka, i restauranten, for å bukke.

Når mora mi hadde fått kelneren, (var det vel), til å få orkesteret til å spille 'Happy Birthday', for meg.

Nei, det ble litt flaut, må jeg innrømme.

Da ville jeg blitt som en slags svigermors drøm, (eller noe lignende), hvis jeg hadde gjort det, tror jeg.

(Eller som et 'englebarn').

Så da bare ble jeg sittende, ved bordet, husker jeg.

(Selv om mora mi klagde på meg da, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog