Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Sykehuset i Østfold. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sykehuset i Østfold. Vis alle innlegg

mandag 17. mai 2010

Jeg sendte en klage på Sykehuset Østfold, til Helsetilsynet i Østfold, angående at jeg tror at mora mi må ha blitt drept av Johanitterordenen, e.l.




Gmail - Klage på Sykehuset Østfold










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Klage på Sykehuset Østfold











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Mon, May 17, 2010 at 8:57 PM




To:
helsetilsynet@fmos.no


Cc:
post.sondre.buskerud@politiet.no






Hei,

jeg fikk et brev fra Sykehuset Østfold, idag, hvor de skriver at de ikke vil endre dødsattesten for min mor, som døde i 1999.

Men nå er det ikke så viktig for meg, om de endrer dødsattesten, eller ikke.


Det jeg ønsker, er at de skal undersøke hva som har foregått, (og gjerne bringe politiet inn i dette).

Fordi, da jeg så mora mi, dagen etter hu døde, på Moss Sykehus, så så det ut for meg, som om hu hadde blitt torturert, hu var helt forvridd og jævlig i trynet, og så ut som om hu var 150 år kanskje.


Søstra mi ba meg noen måneder etterpå å feste bordplata på et rundt bord, hos min mormor Ingeborg, i Nevlunghavn, som jeg lurer på om var i Johanitterordenen.

Kan disse ha straffet mora mi, som satt i rullestol, og 'inpaled' henne?


For jeg mener at det var noe som nok må ha vært blod, på det bordet. på den midtstanga, som jeg skulle feste plata på.

Hvordan hadde min 85 år gamle mormor klart å ødelegge et bord, hva foregikk i eldreboligen i Nevlunghavn?


Derfor ønsker jeg at dette skal etterforskes.

Jeg blåser egentlig i hva dødsattesten sier, jeg vil at de ansvarlige skal straffes, for her på hele sykehuset ha vært med på dette.


Jeg husker at damene som jobber der var som skremte høns, dagen etter at mora mi døde.

Og det tok også veldig lang for de, å hente mora vår, og da så hu helt fæl ut i trynet og munnen var formet som en sirkel, som om hu hadde dødd en veldig vond død.


Hu virka ikke som om hu var døden nær, 3-4 dager tildigere, da vi var og besøkte henne.

Johanitterordenen kalles jo også Hospitalordenen, altså Sykehusordenen, så de kan nok ha vært straffere og dommere og torturister her, mistenker jeg.


Jeg vet at min fars stedatter, Christell Humblen, sin halvbror Bjørn Humblen, fra Vestlandet, og hans ekskone Nadine Humblen, er/var i den norske Johanitterordenen.

Men min mormor var fra Danmark, og adelig, sa hun, (i en difus Gjedde-familie, som jeg kun klarte å spore til min tipptippoldefar, Anders Christensen Gjedde, som Thisted museum skrev var en 'bondesøn', så jeg tror ikke min mormor var fra den kjente Gjedde-familien, som i Ove Gjedde og Tybring-Gjedde, men at hun kun fremstilte det sånn).


Så jeg lurer på om min momor kan ha vært i f.eks. den danske Johanitterordenen.

For hun var litt sånn morsom når hun fortalte om hvordan det danske flagget fikk navnet sitt, Danebrog, det falt ned fra himmelen, sier sagnet.


Men det var under en krig, borte i Estland, eller noe, sa min mormor, og Danebrog er jo egentlig Johanitterorden-flagget.

Så danskene og Johanitterordenen kriga sammen borte i de baltiske landene da.


Så dette her var nok noe tortur av mora mi, vil jeg gjette på.

Min mormor Ingeborg Ribsskog og min tante Ellen Savoldelli, smilte også under kremasjonen hennes, husker jeg, da jeg pratet til de om pianostykkene under kremasjonen osv.


Og det var også antroposofer fra Moss tilstede der, min tante Ellen er jo antroposof, etter Rudolf Steiner.

Så jeg mistenker urent trav her, så jeg ber dere undersøke hva som har skjedd.


Jeg sender også kopi av denne e-posten til politiet i Drammen, som en anmeldelse, og ønsker gjerningsmennene tiltalt og straffet.

Håper dette er iorden!

Mvh.

Erik Ribsskog







Jeg fikk et nytt brev fra Sykehuset Østfold

img064

torsdag 6. mai 2010

Det her ble nesten litt som gresk for meg, så jeg får lese igjennom korrespondansen en gang til tror jeg. Vi får se

img052

PS.

Ja, det Pasient- og brukerombudet.

De sier at Sykehuset Østfold gjør det feil.

De må undersøke hva som har foregått selv.

Og hvis de ikke vil det nå, så kan det påklages til Helsetilsynet.

Så de prøvde kanskje å lure meg litt, når de henviste til Pasient- og brukerombudet.

Så det var bra at de fulgte med i timen da.

Som jeg synes at det virker som at de har gjort.

Så det var ikke dårlig.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

søndag 25. april 2010

Jeg sendte en klage til Pasient- og brukerombudet i Østfold




Google Mail - Klage Sykehuset Østfold Moss/Fwd: Klage dødsårsak Karen Ribsskog/Fwd: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Klage Sykehuset Østfold Moss/Fwd: Klage dødsårsak Karen Ribsskog/Fwd: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sun, Apr 25, 2010 at 1:09 PM




To:
ostfold@pasientogbrukerombudet.no






Hei,

jeg sender denne klagen videre til dere, ifølge råd fra Sykehuset Østfold, i brev, som jeg vedlegger en scannet kopi av.

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog



---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/4/12
Subject: Klage dødsårsak Karen Ribsskog/Fwd: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
To: Postmottak@so-hf.no


Hei,


jeg fikk dødsattest etter min mor idag, og vil gjerne klage på denne.

Fordi det står i dødsattesten, at hun døde i sin rullestol, 13. september 1999.

Men, jeg og min søster dro til Moss Sykehus, 14. september, (jeg tok fri fra jobben som butikksjef i Rimi, jeg ringte Irene på Rimi Bjørndal, og sa hun måtte finne vikar).


For min søster mente det var vanlig å se den døde.

Og da så vår mor ut som at hun hadde blitt torturert, hun så helt forvridd ut i ansiktet, med munnen i sirkel, som om hun hadde blitt 'inpaled', vil jeg si.


Noe sånt.

Så jeg tror ikke dette dere skriver kan stemme.

Min mor var fra fine dansk adel, (Gjedde og hofjægermester L.C. Nyholm), og andre fine danske familier, (etter en industriherre Anker Heegaard, osv).


Så at en svensk lege har drevet og tulla, det kan være noe undergrunn, vil jeg nesten si.

Så dette vil jeg gjerne klage på.

Med hilsen

Erik Ribsskog



---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/4/9

Subject: Re: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
To: Postmottak Sykehuset Østfold <Postmottak@so-hf.no>


Hei,


takk for svar!


Jeg bor i England nå, og min adresse er:

Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
GB-L2 2AE

Storbritannia

Igjen takk for at deres hjelp med dette!

Mvh.

Erik Ribsskog


2010/4/9 Postmottak Sykehuset Østfold <Postmottak@so-hf.no>





Hei

Dokumentene du etterspør er klar for avsending, men vi
trenger en postadresse å sende de til. De vil bli sendt så fort vi har mottatt
adressen.


Mvh

Vibeke Sogn

saksarkiv

Sykehuset Østfold HF





Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 4. april 2010 16:05
Til: Postmottak Sykehuset
Østfold
Emne: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen
Ribsskog


Hei,


jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg
sender en påminnelse om dette.


Håper dette er i orden!


Mvh.


Erik Ribsskog




---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date:
2010/3/15
Subject: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
To: postmottak@so-hf.no


Hei,


er det mulig å få en dødsattest, for min mor, Karen Ribsskog, som døde på
Moss sykehus, høsten 1999?



En lege i Helgeroa, (Dr. Næss), trodde visst at hun tok selvmord.


Men jeg fikk opplyst at det var brystkreft, som ble oppdaget i 1998,
året før hun døde, og hun gikk jo og fikk behandling, på radiumhospitalet i
Oslo, var det vel.


Så sånn var det.



For min onkel, Martin Ribsskog, fikk meg til å gå til han legen i Helgeroa,
da jeg var på flukt fra noe de kaller 'mafian', i Oslo, (enda jeg aldri har vært
kriminell, jeg var bare butikksjef i Rimi).



Og han legen var min mormors fastlege.


Så skulle de ha det til at jeg var paranoid da, og skrev i min journal,
at min mor tok selvmord, (eller legen skrev noe sånt som dødsårsak
suicid(?)).


Så jeg skulle gjerne ville hatt en dødsattest.


Jeg synes også at mora mi så så fæl ut.


Vi tre barna hennes hadde jo vært å besøkt henne, to-tre dager før hun
døde.


Men da så hun ikke så ille ut.


Men søstra mi ville at vi skulle kjøre ned til Moss sykehus, den dagen
etter at hun døde.



Og da så hu helt fæl ut, som om hun var blitt torturert, og hu så ut som at
hu hadde blitt hundre år eldre, på noen få dager.


Jeg har også ringt Moss sykehus om dødsattest, for et par år siden, men
ikke fått noe svar.


Personalet der, så ut som skremte høns, vil jeg si, da jeg og søstra mi
dukka opp på Moss sykehus, dagen etter at mora mi døde.


Så jeg tror det var noe galt rundt min mors død, vil jeg si.


Søstra mi kjøpte bare en gråstein til gravstein og, og hu kremerte bare
mora vår, så ble ikke gravlagt.


Så morskjærligheten til søstra mi var kanskje ikke så stor.



Søstra mi ordna med begravelsen siden jeg var travel Rimi-butikksjef.


Håper det er mulig å ordne dette!


Mvh.

Erik
Ribsskog












img036.jpg
484K








PS.

Her er vedlegget:

img036

Jeg fikk et nytt brev fra Sykehuset i Østfold

img036

mandag 12. april 2010

Jeg sendte en klage til Sykehuset i Østfold, på dødsattesten etter min mor




Google Mail - Klage dødsårsak Karen Ribsskog/Fwd: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Klage dødsårsak Karen Ribsskog/Fwd: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Mon, Apr 12, 2010 at 2:41 PM




To:
Postmottak@so-hf.no






Hei,

jeg fikk dødsattest etter min mor idag, og vil gjerne klage på denne.

Fordi det står i dødsattesten, at hun døde i sin rullestol, 13. september 1999.

Men, jeg og min søster dro til Moss Sykehus, 14. september, (jeg tok fri fra jobben som butikksjef i Rimi, jeg ringte Irene på Rimi Bjørndal, og sa hun måtte finne vikar).


For min søster mente det var vanlig å se den døde.

Og da så vår mor ut som at hun hadde blitt torturert, hun så helt forvridd ut i ansiktet, med munnen i sirkel, som om hun hadde blitt 'inpaled', vil jeg si.


Noe sånt.

Så jeg tror ikke dette dere skriver kan stemme.

Min mor var fra fine dansk adel, (Gjedde og hofjægermester L.C. Nyholm), og andre fine danske familier, (etter en industriherre Anker Heegaard, osv).


Så at en svensk lege har drevet og tulla, det kan være noe undergrunn, vil jeg nesten si.

Så dette vil jeg gjerne klage på.

Med hilsen

Erik Ribsskog



---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/4/9

Subject: Re: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
To: Postmottak Sykehuset Østfold <Postmottak@so-hf.no>


Hei,

takk for svar!


Jeg bor i England nå, og min adresse er:

Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
GB-L2 2AE

Storbritannia

Igjen takk for at deres hjelp med dette!

Mvh.

Erik Ribsskog


2010/4/9 Postmottak Sykehuset Østfold <Postmottak@so-hf.no>





Hei

Dokumentene du etterspør er klar for avsending, men vi
trenger en postadresse å sende de til. De vil bli sendt så fort vi har mottatt
adressen.


Mvh

Vibeke Sogn

saksarkiv

Sykehuset Østfold HF





Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 4. april 2010 16:05
Til: Postmottak Sykehuset
Østfold
Emne: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen
Ribsskog


Hei,


jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg
sender en påminnelse om dette.


Håper dette er i orden!


Mvh.


Erik Ribsskog




---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date:
2010/3/15
Subject: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
To: postmottak@so-hf.no


Hei,


er det mulig å få en dødsattest, for min mor, Karen Ribsskog, som døde på
Moss sykehus, høsten 1999?



En lege i Helgeroa, (Dr. Næss), trodde visst at hun tok selvmord.


Men jeg fikk opplyst at det var brystkreft, som ble oppdaget i 1998,
året før hun døde, og hun gikk jo og fikk behandling, på radiumhospitalet i
Oslo, var det vel.


Så sånn var det.



For min onkel, Martin Ribsskog, fikk meg til å gå til han legen i Helgeroa,
da jeg var på flukt fra noe de kaller 'mafian', i Oslo, (enda jeg aldri har vært
kriminell, jeg var bare butikksjef i Rimi).



Og han legen var min mormors fastlege.


Så skulle de ha det til at jeg var paranoid da, og skrev i min journal,
at min mor tok selvmord, (eller legen skrev noe sånt som dødsårsak
suicid(?)).


Så jeg skulle gjerne ville hatt en dødsattest.


Jeg synes også at mora mi så så fæl ut.


Vi tre barna hennes hadde jo vært å besøkt henne, to-tre dager før hun
døde.


Men da så hun ikke så ille ut.


Men søstra mi ville at vi skulle kjøre ned til Moss sykehus, den dagen
etter at hun døde.



Og da så hu helt fæl ut, som om hun var blitt torturert, og hu så ut som at
hu hadde blitt hundre år eldre, på noen få dager.


Jeg har også ringt Moss sykehus om dødsattest, for et par år siden, men
ikke fått noe svar.


Personalet der, så ut som skremte høns, vil jeg si, da jeg og søstra mi
dukka opp på Moss sykehus, dagen etter at mora mi døde.


Så jeg tror det var noe galt rundt min mors død, vil jeg si.


Søstra mi kjøpte bare en gråstein til gravstein og, og hu kremerte bare
mora vår, så ble ikke gravlagt.


Så morskjærligheten til søstra mi var kanskje ikke så stor.



Søstra mi ordna med begravelsen siden jeg var travel Rimi-butikksjef.


Håper det er mulig å ordne dette!


Mvh.

Erik
Ribsskog












Sykehuset Østfold sendte dødsattest etter min mor Karen Ribsskog

img027

img028

img029

PS.

Man kan også se det, at min mor, fikk brystkreft, samtidig med at jeg ble butikksjef i Rimi.

Hun fikk kreft høsten 1998.

Og søstra mi ringte meg, på butikksjefseminar, på Storefjell, første uka jeg var butikksjef, og fortalte meg dette.

Så det var vel litt merkelig?

Mora mi hjalp meg, for hun lånte meg 10.000 til kurs i NT core tech, på Global Knowledge Network, på Skullerud, høsten 1997, var det vel ca.

Og da, så fikk jeg nesten et jobbtilbud innen data, av min tidligere kamerat, Magne Winnem.

Så da sa jeg det til butikksjef på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen, og distriktsjef Anne Katrine Skodvin.

Om jeg hadde noe sjangs til å bli butikksjef i Rimi, (etter 4-5 år som assistent).

Og da prata de sammen lenge, og ble nok litt sure, for de ville nok helst hatt meg som en assistent/'slave'.

Men men.

Så om det egentlig foregikk et drap av mora mi, fra noe undergrunn?

Som hevn for at jeg ikke kunne brukes som 'slave' lenger i Rimi, av sionistene/svenskene/khazarene?

Det er dette jeg lurer på nå.

Mvh.

Erik Ribsskog

fredag 9. april 2010

Jeg sendte en ny e-post til Sykehuset i Østfold, angående dødsattest etter min mor, Karen Ribsskog




Google Mail - Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Fri, Apr 9, 2010 at 11:14 AM




To:
Postmottak Sykehuset Østfold <Postmottak@so-hf.no>






Hei,

takk for svar!

Jeg bor i England nå, og min adresse er:

Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
GB-L2 2AE

Storbritannia

Igjen takk for at deres hjelp med dette!

Mvh.

Erik Ribsskog


2010/4/9 Postmottak Sykehuset Østfold <Postmottak@so-hf.no>



Hei

Dokumentene du etterspør er klar for avsending, men vi
trenger en postadresse å sende de til. De vil bli sendt så fort vi har mottatt
adressen.


Mvh

Vibeke Sogn

saksarkiv

Sykehuset Østfold HF





Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 4. april 2010 16:05
Til: Postmottak Sykehuset
Østfold
Emne: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen
Ribsskog


Hei,


jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg
sender en påminnelse om dette.


Håper dette er i orden!


Mvh.


Erik Ribsskog




---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date:
2010/3/15
Subject: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
To: postmottak@so-hf.no


Hei,


er det mulig å få en dødsattest, for min mor, Karen Ribsskog, som døde på
Moss sykehus, høsten 1999?



En lege i Helgeroa, (Dr. Næss), trodde visst at hun tok selvmord.


Men jeg fikk opplyst at det var brystkreft, som ble oppdaget i 1998,
året før hun døde, og hun gikk jo og fikk behandling, på radiumhospitalet i
Oslo, var det vel.


Så sånn var det.



For min onkel, Martin Ribsskog, fikk meg til å gå til han legen i Helgeroa,
da jeg var på flukt fra noe de kaller 'mafian', i Oslo, (enda jeg aldri har vært
kriminell, jeg var bare butikksjef i Rimi).



Og han legen var min mormors fastlege.


Så skulle de ha det til at jeg var paranoid da, og skrev i min journal,
at min mor tok selvmord, (eller legen skrev noe sånt som dødsårsak
suicid(?)).


Så jeg skulle gjerne ville hatt en dødsattest.


Jeg synes også at mora mi så så fæl ut.


Vi tre barna hennes hadde jo vært å besøkt henne, to-tre dager før hun
døde.


Men da så hun ikke så ille ut.


Men søstra mi ville at vi skulle kjøre ned til Moss sykehus, den dagen
etter at hun døde.



Og da så hu helt fæl ut, som om hun var blitt torturert, og hu så ut som at
hu hadde blitt hundre år eldre, på noen få dager.


Jeg har også ringt Moss sykehus om dødsattest, for et par år siden, men
ikke fått noe svar.


Personalet der, så ut som skremte høns, vil jeg si, da jeg og søstra mi
dukka opp på Moss sykehus, dagen etter at mora mi døde.


Så jeg tror det var noe galt rundt min mors død, vil jeg si.


Søstra mi kjøpte bare en gråstein til gravstein og, og hu kremerte bare
mora vår, så ble ikke gravlagt.


Så morskjærligheten til søstra mi var kanskje ikke så stor.



Søstra mi ordna med begravelsen siden jeg var travel Rimi-butikksjef.


Håper det er mulig å ordne dette!


Mvh.

Erik
Ribsskog










søndag 4. april 2010

Jeg sendte en påminnelse til Sykehuset i Østfold




Google Mail - Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sun, Apr 4, 2010 at 3:04 PM




To:
postmottak@so-hf.no






Hei,

jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog



---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/3/15
Subject: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
To: postmottak@so-hf.no


Hei,

er det mulig å få en dødsattest, for min mor, Karen Ribsskog, som døde på Moss sykehus, høsten 1999?


En lege i Helgeroa, (Dr. Næss), trodde visst at hun tok selvmord.


Men jeg fikk opplyst at det var brystkreft, som ble oppdaget i 1998, året før hun døde, og hun gikk jo og fikk behandling, på radiumhospitalet i Oslo, var det vel.

Så sånn var det.


For min onkel, Martin Ribsskog, fikk meg til å gå til han legen i Helgeroa, da jeg var på flukt fra noe de kaller 'mafian', i Oslo, (enda jeg aldri har vært kriminell, jeg var bare butikksjef i Rimi).


Og han legen var min mormors fastlege.

Så skulle de ha det til at jeg var paranoid da, og skrev i min journal, at min mor tok selvmord, (eller legen skrev noe sånt som dødsårsak suicid(?)).



Så jeg skulle gjerne ville hatt en dødsattest.

Jeg synes også at mora mi så så fæl ut.

Vi tre barna hennes hadde jo vært å besøkt henne, to-tre dager før hun døde.

Men da så hun ikke så ille ut.


Men søstra mi ville at vi skulle kjøre ned til Moss sykehus, den dagen etter at hun døde.

Og da så hu helt fæl ut, som om hun var blitt torturert, og hu så ut som at hu hadde blitt hundre år eldre, på noen få dager.


Jeg har også ringt Moss sykehus om dødsattest, for et par år siden, men ikke fått noe svar.

Personalet der, så ut som skremte høns, vil jeg si, da jeg og søstra mi dukka opp på Moss sykehus, dagen etter at mora mi døde.


Så jeg tror det var noe galt rundt min mors død, vil jeg si.

Søstra mi kjøpte bare en gråstein til gravstein og, og hu kremerte bare mora vår, så ble ikke gravlagt.

Så morskjærligheten til søstra mi var kanskje ikke så stor.


Søstra mi ordna med begravelsen siden jeg var travel Rimi-butikksjef.

Håper det er mulig å ordne dette!

Mvh.

Erik Ribsskog









tirsdag 16. mars 2010

Jeg sendte en e-post til Sykehuset i Østfold, angående min mors død på Moss sykehus, i 1999




Google Mail - Dødsattest for min mor Karen Ribsskog










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Dødsattest for min mor Karen Ribsskog











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Mon, Mar 15, 2010 at 11:51 PM




To:
postmottak@so-hf.no






Hei,

er det mulig å få en dødsattest, for min mor, Karen Ribsskog, som døde på Moss sykehus, høsten 1999?

En lege i Helgeroa, (Dr. Næss), trodde visst at hun tok selvmord.


Men jeg fikk opplyst at det var brystkreft, som ble oppdaget i 1998, året før hun døde, og hun gikk jo og fikk behandling, på radiumhospitalet i Oslo, var det vel.

Så sånn var det.


For min onkel, Martin Ribsskog, fikk meg til å gå til han legen i Helgeroa, da jeg var på flukt fra noe de kaller 'mafian', i Oslo, (enda jeg aldri har vært kriminell, jeg var bare butikksjef i Rimi).


Og han legen var min mormors fastlege.

Så skulle de ha det til at jeg var paranoid da, og skrev i min journal, at min mor tok selvmord, (eller legen skrev noe sånt som dødsårsak suicid(?)).


Så jeg skulle gjerne ville hatt en dødsattest.

Jeg synes også at mora mi så så fæl ut.

Vi tre barna hennes hadde jo vært å besøkt henne, to-tre dager før hun døde.

Men da så hun ikke så ille ut.


Men søstra mi ville at vi skulle kjøre ned til Moss sykehus, den dagen etter at hun døde.

Og da så hu helt fæl ut, som om hun var blitt torturert, og hu så ut som at hu hadde blitt hundre år eldre, på noen få dager.


Jeg har også ringt Moss sykehus om dødsattest, for et par år siden, men ikke fått noe svar.

Personalet der, så ut som skremte høns, vil jeg si, da jeg og søstra mi dukka opp på Moss sykehus, dagen etter at mora mi døde.


Så jeg tror det var noe galt rundt min mors død, vil jeg si.

Søstra mi kjøpte bare en gråstein til gravstein og, og hu kremerte bare mora vår, så ble ikke gravlagt.

Så morskjærligheten til søstra mi var kanskje ikke så stor.


Søstra mi ordna med begravelsen siden jeg var travel Rimi-butikksjef.

Håper det er mulig å ordne dette!

Mvh.

Erik Ribsskog







fredag 28. november 2008

Søkelys på Sykehuset i Østfold. (In Norwegian).

Mange trodde sikkert at det hadde klikka for meg, da jeg gikk til angrep, på Sykehuset i Østfold, her for en del uker siden, på bloggen:

http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Moss%20Sykehus

Det var i forbindelse med, at jeg syntes det skjedde en del merkelige ting, i forbindelse med at moren min døde på Moss Sykehus, i 1999.

Det var for eksempel slik, at søsteren min, Pia, ringte meg på kvelden, og sa at muttern var død.

Og så sa hun at vi burde dra til sykehuset, for det var visst sånn man gjorde når moren ens døde.

Jeg jobbet jo som travel butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, på denne tiden.

Men, jeg tenkte, at dette var viktig.

Man burde prøve å gjøre ting riktig, når moren ens dør.

Så jeg ringte butikksjef Irene, på Rimi Bjørndal, da klokken ble 7, neste dag.

Og sa, at hun måtte få noen til å jobbe for meg, på seinvakta, på Nylænde, siden moren min hadde dødd da.

Og assistenten min, på Nylænde, Stian Eriksen, han har var ganske ny i Rimi-systemet, så jeg lot Irene på Bjørndal, ordne dette, for hun var mer erfaren, etter flere års fartstid, som leder i Rimi, blant annet som ambulerende for distriktsjef Anne Katrine.

Så henne visste jeg, at ville klare å ordne dette.

Bjørndal var også en butikk, med mange flere ansatte, enn Nylænde, og hvis hun ikke fikk tak i folk der, så kunne hun jo bare ringe Anne Katrine Skodvin, så kunne hun ordne det.

For jeg mente, at når moren ens døde, da måtte man nesten ta seg et avbrekk fra jobben, og markere dette, og ikke bare late som at det var en vanlig ting, og neglisjere å respektere ens mors død, uansett om forholdene i familien var rimelig turbulente opp gjennom årene.

Det mente i hvertfall jeg.

(Jeg tok aldri sånne telefoner vanligvis, hvor jeg sa at jeg ikke kunne jobbe.

Jeg hadde da jobbet i Rimi, i syv år, men jeg hadde vel kun vært en dag syk,
da jeg blødde neseblod, som ikke ville stoppe.

Så jeg måtte til lege.

Jeg lurer på om det var fordi jeg hadde jobbet for hardt, og var utslitt, på Rimi Bjørndal, i 96, eller 97, var det vel.).

Men men.

Men da jeg og søstra mi kom til sykehuset i Moss.

(Jeg kjørte oss dit, i en Ford Sierra jeg hadde).

Da, så virka de damene som jobba på sykehuset, helt forskrekka.

Som om de stivna, og at her var det noe galt.

For de satt i et rom, i 2. etasje der, eller hva det var.

En slags resepsjon, virket det som for meg.

Noe sånt.

Og så måtte jeg og søstra mi vente i en time nesten.

Så rulla de muttern opp på et minnerom, eller noe.

Så sa hun sorg-sykepleieren, eller hva hun var, at det var vanlig å ta litt på den døde osv.

Jeg hadde ikke fått sagt hadet, til muttern, noen dager før på sykehuset.

Så jeg var litt i sjokk.

For en sykepleier, hadde rullet muttern bort, på en brysk måte, like før jeg skulle si hadet til muttern, og jeg visste at hun antaglig kom til å dø, for det sa søsteren min, at sykehuset hadde sagt.

Så jeg visste at det antagelig var siste gangen som jeg pratet med muttern.

Så da synes jeg det var dumt, at sykepleieren, bare rullet muttern vekk, på en brå og brysk måte, før jeg fikk sjangsen til å si hadet.

Så det var ikke så artig, at man ikke fikk sagt hadet til moren sin, når man stod der, og visste, at det nok var siste gangen man pratet med henne, pga. kreft osv. da.

Så sånn var det.

Så da hun sorg-medarbeideren, sa at det var vanlig, å ta på den døde osv., så tok jeg rundt skulderne, på muttern, og jeg la merke til, at hun veide nesten ingen ting.

At hun var så lett.

Og hodet, det så ut som om hun var kanskje 120 år.

(Mye eldre enn noen dager før.

Hun var vel ca. 50 år da.).

Og munnen var formet som en sirkel.

Som om hun var blitt torturert nesten, syntes jeg utrykket hennes så ut som.

På en forfærdelig måte.

Så hun hadde ikke noe fredelig utrykk på ansiktet, i det hele tatt.

Så hun må ha hatt det forfærdelig, de siste dagene, som passerte, (kanskje en 4-5 dager), siden vi besøkte henne på sykehuset, like etter at vi fikk høre at hun nok ikke hadde så lenge igjen.

Men jeg syntes det så ut som at noen hadde tullet med henne, og torturert henne, på en måte som gjorde at hun så 60 år eldre ut, på noen få dager, og med et forpint uttrykk, på ansiktet.

Så jeg fikk nesten sjokk.

Jeg prøvde å få kontakt med søstra mi, som stod i det samme rommet, for å kommunisere med henne om det her.

Men hun bare stod der på en fjern, nesten avvisende måte, på en måte som virket som at hun ikke var motagelig, for kommunikasjon.

Men men.

Så ble muttern kremert i Moss Krematorium, noen dager senere.

Det var vel bestemor Ingeborg, og tante Ellen, som ordnet mye av dette.

Men søstra mi, og onkel Martin, ordnet også en del.

Uten at jeg vet nøyaktig hvem som ordnet hva.

Men bestemor Ingeborg, ordnet en sammenkomst, på Hennie Onstad kunstsenter, mener jeg det var, etter kremasjonen, heter det vel.

Men men.

Hva som skjedde i forkant av kremasjonen, er et kapitell for seg selv.

Vi var ute i god tid.

Jeg kjørte Ford Sierraen, og søstra mi Pia, og broren vår, (halvbroren, vi har samme mor), Axel (Thomassen, fra Oslo), satt på.

Søstra mi sa vi måtte kjøpe blomster, så vi kjøpte tre roser i en blomsterforretning, i Moss.

Vi hadde fremdeles god tid, over en time, til begravelsen, eller kremasjonen da.

For søstra mi, Pia Ribsskog, eller Pia Charlotte Ribsskog, som hun vel kaller seg nå, at hun nå også bruker mellomnavnet, så det ut som, på handicapforbundets websider, hvor hun jobber, er det vel.

Hun hadde fått veibeskrivelse, av onkel Martin.

Så hun skulle forklare veien.

Men hun bare rota, og forstod ikke veibeskrivelsen, som onkel Martin hadde gitt henne, i det hele tatt.

Så vi ble kjørende rundt, i området rundt Moss der, i en times tid.

Uten å være i nærheten, av å finne Moss Krematorium da.

Jeg spurte en del folk, men de sa ikke riktig vei.

De virka oppskaket, av å se meg, og 'gura', mer eller mindre, og klarte ikke å snakke omtrent, langt mindre forklare veien til krematoriumet.

Så det var som et mareritt omtrent.

Men, så havnet vi inne i Moss, igjen.

Jeg husker, da jeg og faren min, og Christell og Haldis, kjørte til Stavanger, i 1981, eller noe, for å besøke søsteren og svogeren til Haldis der.

De bodde ut mot Sola der.

Så fant ikke faren min veien.

Vi kjørte i en stor amerikaner han hadde.

En varebil, 5 meter lang, Ford Lincoln Continental, var det vel.

Jeg måtte ligge bakerts, der hvor varene pleide å ligge.

Christell satt vel i baksetet.

Og fattern og Haldis forrerst da.

Jeg var vel sånn 11 år kanskje.

Sommeren det året jeg fyllte 11 år, var det vel.

For jeg mener å huske, at vi bada, på Sola strand der.

Og de hadde skikkelige bølger der, ikke som i Drammensfjorden, for dette var nesten som åpent hav.

Men men.

Da fant ikke faren min fram til der søstra til Haldis bodde.

Så da betalte han en taxi, for å kjøre foran, til dit søstra til Haldis og mannen hennes, bodde, ut mot Sola der.

Jeg tror det var tante Leta, eller tante Lete, eller noe, som hun ble kalt.

Og onkel Per.

Noe sånt.

Hvis ikke det var de, (onkelen og tanta til Christell), som bodde i Bergen da, det er mulig, Christell hadde også en onkel og tante der, som jeg og søstra mi traff i hvertfall en gang, i det gamle bedehuset, i Rødgata i Drammen, i et familieselskap, som jeg måtte være med på, som jeg ikke ble forklart hva var i anledning av, høsten 89, var det vel.

Og Christell var vel ikke med, men jeg og søstra mi, og onkelen og tanta til Christell, fra Bergen, som drev butikk, dem var vel med.

Jeg hadde hatt noen andre slektningen til Haldis, boende i leiligheten min, i Leirfaret.

De hadde blitt plasert i vannsenga, i det gamle rommet til faren min, (som han aldri hadde brukt, for han sov alltid nede hos Haldis), som jeg hadde overtatt.

Så måtte jeg ligge i en vanlig seng, på mitt gamle rom da.

Men men.

Og de stakk hull på vannsenga.

Og jeg ble stressa for Haldis og faren min, de dreiv å kokte noe suppe, på kjøkkenet mitt, så de fløy opp og ned fra Haldis da, noe de aldri pleide å gjøre.

Så jeg gikk nesten inn i sjokk, eller noe, siden huset mitt var invadert, vil jeg si, så jeg orka ikke å gå på jobb, den lørdagen, på CC Storkjøp.

Og da kom jeg til å nevne det, at jeg hadde ringt CC, og sagt at jeg var syk, (noe som ikke var langt fra sannheten i det hele tatt, grunnet denne herjingen, til Haldis & Co.).

Og det skjedde bare en gang, (eller to ganger var det kanskje, og jeg kom vel også en gang en god del timer for sent, pga. forsoving, når jeg lå over hos ei venninne til søstra mi, Cecilie Hyde, i Svelvik, i 1990, da hu Cecilie sa, at bestemora hennes, skulle vekke meg, men at dette ikke skjedde, før farmora mi, Ågot, ringte fra Sand, hvor hun hadde blitt oppringt av noen.), at jeg ringte å sa jeg var syk, når jeg ikke var det, mener jeg å huske.

Enda jeg var bare 18, og russ osv., og tok ikke jobben så alvorlig, for det var bare en ekstrajobb, ved siden av skolen.

Så skolen var første prioritet da.

Men han butikkonkelen til Christell, fra Bergen, han likte ikke dette, at jeg hadde ringt CC, og sagt jeg var syk.

Så han forrandret nok mening om meg, til det mer negative, da han hørte dette.

Men nå tror jeg ikke at han helt skjønte hele bildet, med dette fremmede paret, i dobbeltsenga, på rommet som da var mitt.

At de lagde hull i vannsenga.

Og at jeg måtte sove på det gamle rommet mitt, hvor det vel var litt kaldt og i en ikke så god seng osv.

(Jeg var ganske bortskjemt og ganske snobbete, for jeg hadde jo da hatt en egen leilighet, og også masse lommepenger, siden jeg var ni år, altså fra 1980, og dette var i 1988, altså etter at jeg hadde bodd i min egen leilighet, i åtte år.

Så jeg var nok litt mer bortskjemt, enn vanlige ungdommer.

Og jeg var også vant til å ha det fritt, med at jeg skulka kanskje skolen, en gang i uka, eller noe, uten at noen sa noe.

Jeg ble ganske mye mobba, så jeg trengte litt ekstra avbrekk, fra skolen osv.

Så om jeg ble borte to dager, på et år, fra CC Storkjøp, så var ikke det så værst, til å være meg, for jeg hadde veldige dårlige vaner, når det gjaldt fravær, fra skolen.

Så sånn var det).

Så jeg var ikke helt meg selv da.

Også pga. suppekokinga, og flyinga, og stressinga, til faren min, og Haldis.

Og jeg var også beordret, å være med på dette, noe, for meg i hvertfall, obskure familieselskapet, som Haldis og faren min hadde, i leiligheten til Jan, i det gamle bedehuset, eller filadelfia, eller hva det var, i Rødgata i Drammen.

Menighetshus, heter det kanskje.

Noe sånt.

Men men.

Så jeg var ikke helt meg selv den dagen der nei.

Men men.

Jo, så jeg gjorde det samme i Moss.

Jeg parkerte bilen, i Moss Sentrum, og fant drosjestasjonen.

Så fikk jeg en drosje til å kjøre foran oss, til Moss Krematorium da.

Og drosjene, de så at jeg var i dress, og hørte vel at jeg ikke var fra Moss, så de skjønte situasjonen, med en gang.

Så en drosjesjåfør, kjørte foran oss, til Moss Krematorium da.

Og skulle ikke engang ha betalt.

Han bare vinka, at her var det, og fortsatte å kjøre.

Så det må jeg si, at det var veldig bra gjort, av drosjene i Moss.

Så det skal si fra til hu kusina mi, i Moss, er det vel hun bor, Heidi, som er på Facebook-sida mi, og som er på jorden rundt reise nå.

At det var bra av drosjene i Moss, for han som hun er gift med.

En som jeg ikke husker navnet på nå, men som nok helt sikkert har et eller annet navn.

Han jobber nemlig som drosjesjafør i Moss.

Så det skal jeg si fra ordentlig om, en gang, hvis jeg får sjangsen til det, at det var skikkelig bra gjort av dem.

Så sånn var det.

Men hva søstra mi dreiv med.

Hu og Martin er jo så surrete og skrullete, så de har jo ikke iq nok til å komme seg gjennom hverdagen på en ordentlig måte.

Eller hvordan man skal forklare det.

Så de må være forstyrrede, eller totalt hjernedøde nesten.

I hvertfall en av de.

Søstra mi, fortalte meg jo, at hun visste veien til Moss Krematorium.

Men hun var jo helt som om hun var et annet sted.

Og visste jo ikke veien, i det hele tatt.

Så hun søstra mi, hun vil jeg advare mot.

For da blir hun bare fjern, og later som at dette ikke er noe som hun kan stilles til ansvar for.

Så hun er ikke sånn at man kan stole på henne, når hun lover noe, eller sier noe.

For hun tar ikke ansvaret, som da, når hun sa hun visste veien, men ikke visste det likevel.

Hun sier ikke unnskyld, eller noe, i sånne situasjoner.

Hun er vel kanskje litt forstyrra, eller kanskje nesten litt hjernedød, vil jeg si.

En av de.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men helt normal er hun nok ikke, når hun oppfører seg sånn.

Så sånn er det.

Så var kusina vår, fra Sveits, Rahel Savoldelli, dattra til tanta vår, søstra til muttern, Ellen, der.

Rahel, hun klappa meg på skuldern, for å trøste meg da.

Så gikk vi inn i krematoriumet.

Jeg åpnet døra da.

Siden jeg var den elste sønnen, så skulle jeg vel det da kanskje.

Noe sånt.

Det virka som at Rahel ville at jeg skulle gå inn døra der først, ihvertfall.

Så om det var noe dem hadde planlagt, at hun skulle få meg til å gå inn først da.

Noe sånt.

Men men.

Så satt jeg meg på venstre side der, og alle de andre i familien, satte seg på venstre side der.

Men Rahel satt seg på høyre side, av en eller annen grunn.

(Nå kjenner ikke jeg til sånne kirketing så særlig, så jeg vet ikke om det betyr noe, i det hele tatt, at hun satt seg på andre siden av midtgangen der, i kirken, og kjeda seg, og gjespa vel også vel, tror jeg.

Men hun er sånn teaterskuespillerinne, i Berlin, så hun er kanskje litt spesiell, pga. det.

Det er mulig.

Og hun har gått på noe Steinerskole og sånn, så det er mulig folk blir litt eksentrikere da, eller noe, det er mulig.

Jeg kjenner ikke så mye til det Steinerskole-opplegget heller.

Annet enn at da jeg bodde noen uker i London, etter at jeg flyttet fra Sunderland, i 2005, så prøvde jeg å finne et sted der, å slappe av, hvor det ikke var så mye folk.

Og i Hyde Park, så fant jeg en benk, som man kunne sitte på og prøve å roe seg ned litt på.

Det var mye folk i London, naturlig nok.

Og den benken var dedikert til Rudolf Steiner, grunnleggeren av Steinerskolen, som pleide å sitte på den benken, i Hyde Park, stod det.

Men annet enn det, så kjenner jeg ikke så mye til det Steinerskole-opplegget.

Så sånn er det).

Men men.

Og også iår, så har jeg hatt noe problemer, med Sykehuset i Østfold.

Sykehuset i Moss, er en underavdeling, av sykehuset i Fredrikstad.

Så hvis man ønsker å ringe sykehuset i Moss, så må man ringe til sykehuset i Fredrikstad, så setter de en over, til en person, på sykehuset i Moss.

Ikke til et sentralbord, i Moss, men til en telefon, i Moss.

Så sentralbordet, for sykehuset i Moss, ligger i Fredrikstad.

Så det ble mye surr, hvis man ville prate med noen i Moss, for de i Fredrikstad, de bare satte en over til en person, på sykehuset der, og det var vanskelig å skjønne hvem man ble satt til å prate med osv.

Så det var litt som noe Kafka kunne ha diktet opp.

F.eks., i Vestfold, så er det det samme systemet.

Med Sykehuset i Larvik, og Sykehuset i Tønsberg.

At Sykehuset i Tønsberg, er hovedsykehuset, og at Sykehuset i Larvik, er kun et lokalt sykehus.

Men i Vestfold, så har det lokale sykehuset, i Larvik, eget sentralbord.

Så da kan man bare ringe sykehuset i Larvik direkte.

Man trenger ikke ringe først til Tønsberg.

Men i Østfold, så er ikke dette mulig.

Det virker som at sykehuset i Moss, ikke har et eget telefonnummer.

Jeg spurte i Fredrikstad, om dette, men fikk ikke noe telefonnummer, til sykehuset i Moss.

Og jeg ringte også Moss kommune, og spurte de, om telefonnummeret, til sykehuset i Moss.

Og jeg ble da gitt telefonnummeret, til, nettopp, sentralbordet i Fredrikstad.

Så det har vært uoversiktelig, vil jeg si, for meg, å prøve å finne ut, om moren min døde av kreft, eller av selvmord, som fastlegen min, i Helgeroa, (som kjenner mormoren min Ingeborg, og onkelen min Martin), synes å mene, fra hva jeg har sett han skrive.

Så jeg vil si at dette systemet, som Sykehuset i Østfold har, med at Sykehuset i Moss, har sentralbord i Fredrikstad.

Det er en uting, som skaper kaos, for folk som prøver å ringe, for å få prate med riktig medarbeider, ved sykehuset i Moss.

Så her kan de skjule forskjellige ting, for folk som ringer, pga. denne byråkratiske løsningen, vil jeg tippe.

Men folk sier kanskje, at neida Erik, nå har det nok klikka for deg, det er vel ikke noe tull med Sykehuset i Østfold, det skjønner alle, at sykehus-folk, de er som Florence Nightingale osv. de, så de er fine.

Ja, det tror kanskje folk.

Og vi nordmenn, vi blir flasket opp med, og får hele tiden høre, at Norge er verdens beste land.

Men se hva de sykehus-folka, i Østfold, har holdt på med.

De har hatt julebord, på likhuset!

Da skjønner vel alle, håper jeg, at disse folka nok ikke kan være særlig normale, men nok er troendes til litt av hvert, og at man nok egentlig burde prøve å holde seg litt unna disse syke sykehus-folka, eller hva man skal kalle dem.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om det julebordet, som ble arrangert på likhuset, ved sykehuset i Fredrikstad:

Festet på likhuset

Obduksjonsbenken ble dekket med hvit duk, øl og stearinlys. På kvelden var det duket for julebord - ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

Ledelsen ved sykehuset har forsøkt å holde hendelsen hemmelig, skriver VG.

Patologene og andre som har obduksjonssalen som arbeidsplass, skal ha vært helt uvitende til hva portører og andre bedrev denne spesielle kvelden.

- Vi ser alvorlig på hendelsen. Dette er ikke akseptabelt, sier informasjonsdirektør Trond Degnes ved sykehuset til avisen.

Sykehuset bekrefter hendelsen og beskriver den slik: I forbindelse med en juletilstelning utenfor sykehuset i desember ble det avholdt selskapelig aktivitet i sykehusets obduksjonsrom.

Internt ved sykehuset var det mandag denne uken et oppvaskmøte. Ingen vil si noe om hvilke konsekvenser festen får for deltakerne.


http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article545089.ece

PS 2.

Kanskje det var flere enn meg, som hadde en bestefar, som ikke likte å gå til legen.

Kan det ha vært en grunn for det, eller var han bare litt som en raring, som man kanskje trodde?

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter