Som jeg har skrevet om i Min Bok, så dro min bonusbror Jan på en ferie, skoleåret 1988/89, og da ble hans lillesøster Christell igjen, med en bunch av kaute gærninger, i Jan sin leilighet (siden at hu jobba på Gulskogen-senteret like ved, og derfor bodde en del hos Jan). Og det kan virke som, at Jan muligens dro til Australia, i den ferien. Noe sånt

https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

PS.

Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/jan.snoghoj.7

Jeg lurer på om dette er Tom Bråthen, (fra Min Bok-bøkene)

http://www.svelvik.kommune.no/Templates/SSP.eDemokrati/modules/SyncFileHandler.ashx?dokid=11011297&kom=svelvik&version=1&reserved=0&variant=A&name=Saksfremlegg&fext=S&pageID=8168&digest=bfUXcQTHQM865q6gQbw4XQgg

Min Bok 5 - Kapittel 74: Bryllup i Hallingdal

En gang, sommeren 2000, så ble det til, at jeg måtte kjøre opp Hallingdalen igjen, husker jeg.

For Pia hadde fått meg til, (i et stresset øyeblikk, må man vel si), å si ja til å bli med, på bryllupet, til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata.

Som de skulle ha langt oppe i Hallingdalen, (på et hotell høyt oppe i en dalside der), av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kjørte forbi avkjøringa til Vassfaret der.

(Et stykke opp i Hallingdalen, da).

Så fortalte Pia meg det, at Nina Monsen var død, (husker jeg).

Og det var som et sjokk for meg, husker jeg.

Og jeg spurte Pia litt mer om det her vel.

Og da sa Pia det, at: 'Kjente du henne så bra, da?', (eller noe sånt).

Men jeg gadd jo ikke å fortelle Pia, om den gangen som Nina Monsen hadde sugd meg og latt meg pule henne, i stua og på det første soverommet mitt, i Leirfaret 4 der, da.

For noen ting vil man vel ha for seg selv og, liksom.

For Pia kan liksom være litt vel sånn svett eller klam noen ganger da, synes jeg.

Så hun er vel ikke den første personen, som jeg ville ha pratet med, om damer og sex liksom, (mener jeg).

Og dessuten, så satt jo Pia sin lille negersønn Daniel, i baksetet.

Så da kunne jeg jo nesten ikke ha prata noe, om hva Nina Monsen og jeg dreiv med, den seine høstkvelden, i 1988, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom opp til 'Dalom' der.

Så kjørte vi først innom en bensinstasjon, for å kjøpe noe mat og bensin og sånn, da.

Og Pia sa det, at hu vanligvis ikke spiste svinekjøtt.

Men at hu likte å kjøpe seg en pølse, når hu var borte hjemmefra, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom opp til hotellet.

Som lå helt oppe i en høy og bratt dalside, da.

Ikke så langt fra den bensinstasjonen der.

Så hadde ikke Pia tatt med seg nok klær, da.

Så hu ville låne en skjorte av meg da, (husker jeg).

Og det var en blå Gant tennisskjorte, som jeg hadde kjøpt på VIC, på Oslo City.

Etter å ha fått et gavekort, til den butikken, i julegave, av nettopp søstera mi, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at en hel gjeng av oss, satt i en stor stue, på det hotellet, på fredagskvelden, da.

Og at Pia satt ved siden av en svær bamse av en kar, fra Berger, ved navn Tom Bråten, da.

(Som jeg også har skrevet om, i Min Bok, vel).

Og at Tom Bråten begynte å flørte med Pia, da.

Tom Bråten sa noe sånt som at: 'Keiko er en hval'.

Og Pia sa da: 'Spekkhogger'.

Og Tom Bråten sa da: 'Sa du sprekk-hogger?'.

(Noe sånt).

Så Pia og Tom Bråten, de råflørta skikkelig da, mens en hel gjeng, (inkludert faren min), satt og så på, da.

Mens Pia og Tom Bråten prata om sprekk-hoggere, og mens Tom Bråten hadde henda sine, på min Gant tennisskjorte da, som Pia hadde på seg.

Og jeg var ikke så nøye på hvem søstera mi flørta med egentlig.

For jeg hadde jo sett henne sammen med den mest goofy-e fyren i Svelvik.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 2, vel).

Og også sammen med masse negre inne i Oslo, da.

Men jeg syntes vel kanskje at ble litt vel mye av det gode, når Pia og Tom Bråten, liksom satt og råflørta sånn, rett foran trynet på meg, og mange andre folk, da.

(Ihvertfall siden dem satt og liksom grisa med min tennisskjorte og, da).

Så jeg sa til Tom Bråten, med en vennskapelig tone da, (vil jeg vel si).

At: 'faren sitter der og broren sitter der og du tuller med søstera'.

(Noe sånt).

Og da ble Tom Bråten gæern, husker jeg.

Og lurte på hvem som skulle stoppe den her tullinga, da.

Om det var faren eller broren.

Og faren min satt der og så ned, og sa noe sånt som at: 'Jeg har aldri hatt noe imot deg jeg Tom'.

Så faren min syntes visst at den her råflørtinga var grei, da.

Og han holdt visst med Tom Bråten, da.

Og da skulle vel Tom Bråten begynne å diskutere mer med meg, da.

Men en som het Frank vel, (som hadde dukka opp litt seinere enn de andre, mens jeg tilfeldigvis var i resepsjonen der, for å spørre om noe, og da samtidig fikk forklart han Frank, at vi som skulle i det bryllupet, vi satt der og der da), han fikk roa ned han Tom Bråten litt, da.

Så han gikk imellom da, må man vel si.

Men jeg hadde jo egentlig bare sagt en vennskapelig kommentar, liksom.

Så jeg syntes at han Tom Bråten var litt vel aggressiv da, (må jeg vel si).

Og hvorfor søstera mi absolutt skulle ha på seg min tennisskjorte, den her kvelden, det skjønner jeg vel ikke så mye av ennå, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Christell forsvant vel ganske fort i bingen, på fredagen, mener jeg å huske.

Jeg kan ikke huske at hu var der, da Tom Bråten og jeg kjegla, ihvertfall.

Og Pia gjorde seinere et poeng av det, at nesten alle gikk å la seg tidlig, på fredagen, fordi at de ville se pene ut, i bryllupet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så var det bryllup, nede i Geilo sentrum da, (mener jeg at det må ha vært, ihvertfall).

Og jeg husker at Christell babla om noe greier, på hotellet, (før Pia, Daniel og jeg kjørte ned til ved kirken der), da.

Men jeg husker ikke hva det var, som Christell babla om, da.

Og jeg tror at faren min og Haldis ville sitte på med meg, ned den dalsida, ned til kirken, da.

For de hadde tatt toget til Geilo, (og ikke kjørt), av en eller annen grunn, da.

Men jeg lot som at jeg ikke skjønte noe, og spurte ikke om faren min og Haldis om de ville sitte på, ned til kirken, da.

På grunn av omsorgssvikten deres på 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok.

Og jeg var vel også litt skuffa, over faren min, fordi at han hadde vært så ettergivende, ovenfor Tom Bråten, under den her kjeglinga, angående oppførselen til søstera mi, kvelden før, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter seremonien i kirka.

(Som jeg ikke husker så mye fra).

Så husker jeg at jeg kjørte innom den bensinstasjonen, i Geilo der, (med Pia og Daniel i bilen), før jeg kjørte opp til hotellet igjen, da.

(For jeg hadde jo så mye penger, å bruke på alt mulig.

Etter at jeg fikk alle de pengene, etter mora mi, et drøyt halvår før det her, da.

Så jeg sløste kanskje litt mye, på den her tida.

Det er mulig).

Og jeg lurer nå på om den bensinstasjonen kan ha vært den samme, som den bensinstasjonen, som jeg noen ganger pleide å handle på, den ferien, som vi var på Highland Hotel der, i Geilo, jula 1989.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Under bryllupsmiddagen, så så et sang-ark, veldig rart ut, i mitt sanghefte da, husker jeg.

Og det var brudgommen sin mor sin sang, da.

(Nemlig Haldis sin sang, da).

For det arket, det hadde blitt veldig krøllet, da.

Og så hadde det blitt rettet og glattet ut igjen da, liksom.

(Før det så hadde blitt satt inn, i sangheftet mitt, da).

Så Haldis likte nok ikke meg, da.

(Skjønte jeg).

Uten at jeg vet om dette bare var på grunn av at jeg ikke ville kjøre henne og faren min, ned til kirka, tidligere på dagen.

Eller hva det kan ha vært.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det ble også holdt en del pinlige taler der, husker jeg.

Bruden, (altså Hege fra Rødgata), sin lillebror.

(En kar med mørkt hår).

Han begynte å prate ganske lavt om hvor mange sex-partnere, som Christell hadde hatt, (husker jeg).

(Hvis jeg skjønte den utydelige pratinga hans riktig, da).

Og det var jo en hel 'haug'.

Christell hadde visst hatt 30-40 sex-partnere, eller noe sånt, da.

(Hvis jeg skjønte den her talen riktig, da).

Det var ihvertfall noe med Christell, da.

Og han broren til bruden spurte liksom Christell da, om hvor mange det var igjen.

Om det var førtisju, (eller noe sånt), da.

(Uten at jeg husker det nøyaktige tallet da, som brudens lillebror nevnte).

Men sånn som jeg skjønte det, så babla han lillebroren til bruden, om hvor mange sexpartnere, som Christell hadde hatt, (i sin tale), da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En fra Berger, (jeg tror det må ha vært Tom Bråten), holdt også tale.

Og han nevnte det, at Hege fra Rødgata, kun hadde vært femten år gammel, den første gangen som Jan Snoghøj, hadde klint med henne, da.

Dette må ha vært det året jeg var russ i Drammen.

(Eller året før).

Og fra den tida, så husker jeg det, at Christell bodde mye hos Jan, i Rødgata, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

For Christell var venninne med Hege fra Rødgata, da.

Det husker jeg.

Fordi at den første gangen, som jeg skulle ligge over, hos Jan, i Rødgata, (høsten 1988, vel).

Fordi at jeg skulle jobbe, på CC Storkjøp, dagen etter.

(En lørdag, da).

Og faren min hadde foreslått det, (utenom sammenhengen vel), at jeg kunne ligge over hos Jan, på Gulskogen, da.

I et bygg som vel Haldis og faren min eide.

De fredagene, som jeg skulle jobbe tidlig, på CC Storkjøp, dagen etter, da.

(Noe sånt).

Og Christell, hu møtte meg, da jeg gikk av Rødgata-bussen, (denne høstkvelden i 1988), da.

(For jeg var ikke så kjent på Gulskogen, da).

Før hu så dro bort til Hege i Rødgata, da.

Og så overrasket Christell meg.

Når hu noen timer seinere kom tilbake, til Jan sin leilighet, da.

For da satt jeg og prata i kontakttelefonen, da.

Fordi at jeg kjeda meg, da.

Og da ble Christell forbanna, husker jeg.

(Fordi at jeg hadde brukt telefonen, da).

Så jeg fikk visst bare lov til å sitte helt stille i sofaen der da, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så Christell og Hege fra Rødgata, de var venninner, da.

Og en gang, mens Hege fra Rødgata fortsatt bare var femten år.

Så hadde visst hu liggi over, hos Jan, (siden hu var venninne av Christell), da.

Og så hadde Jan, (som var cirka ti år eldre enn Christell og Hege fra Rødgata da), plutselig kommet hjem, seint på kvelden, da.

Og så hadde Jan begynt å kline, med Hege fra Rødgata, mens hu lå og sov, i en seng, i leiligheten til Jan, da.

(Noe sånt).

Så Jan Snoghøj, han hadde faktisk vært bortpå Hege fra Rødgata, da hu Hege var bare femten år, (og Jan var tjuefem år), da.

(Noe sånt).

Ifølge den talen, til Tom Bråten, ihvertfall.

Men Hege fra Rødgata og Jan Snoghøj, de hadde ikke vært et par, helt siden 1988.

Nei, Jan Snoghøj hadde jo en datter ved navn Tiril, med ei annen Buskerud-dame.

(Som han ble far til, på begynnelsen av 90-tallet, vel).

Og jeg så jo Hege fra Rødgata og Christell, sammen med en kavaler, inne i Oslo, like etter at jeg var ferdig med Geværkompaniet, i 1993.

(Han som spurte meg om jeg ville vaske trappa for dem.

Etter at de hadde tømt et brannslukningsapparat, i trappeoppgangen, der de bodde, (like ved Møllergata), da.

Noe jeg syntes at var uhøflig å spørre om, da.

For Christell kunne vel vaske bort sin egen dritt etter seg liksom, tenkte vel jeg, da.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da det var Jan Snoghøj sin tur, til å holde tale.

Så sa han at han hadde lært seg til å bli flink å kline.

Fordi at han ville kompensere, for et eller annet, da.

Antagelig fordi at han hadde liten tiss, virket det som, at han hintet til, (for meg ihvertfall), da.

(Noe sånt).

Og uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable om det her.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at middagen og sang-heftet var ferdig.

Så gikk jeg bort til der Christell stod, sammen med sin svenske kjæreste Mattias.

(Som kjørte en grønn BMW, opp til Geilo, husker jeg.

Og som jeg vel hadde møtt, en 17. mai, på Oslo S., ikke så lenge før det her.

Da Christell, Pia og jeg, var på puben Tre Brødre, i Karl Johan.

For så å gå ned til Oslo S, og møte Mattias, som kom med et tog, fra Sverige.

Dette må vel ha vært enten 17. mai 1999 eller 17. mai år 2000, vel.

Hvis det ikke var 17. mai 1998, da.

Noe sånt).

For jeg tenkte vel kanskje at jeg skulle prate med Christell, om den her talen, til brudens lillebror, da.

Men Christell ville ikke prate med meg, husker jeg.

Hu klagde bare til han svensken, og lurte på hvorfor jeg ville prate med henne, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var heller ingen andre folk, som ville prate med meg, der.

Så jeg ble til slutt så lei, så jeg bare gikk og la meg, da.

På samme rom som Daniel.

Siden Pia, Daniel og jeg, måtte dele rom, da.

Og så dukka det opp noen Berger-folk, på døra mi.

Midt på natta, da.

For de hadde hørt noen rykter om at jeg hadde hatt med en skvett vodka, opp dit, da.

(For det var som på bestemor Ingeborg sin 80-års dag.

I Gurvika, sommeren 1997.

At jeg bare pleide å ta med en halvflaske vodka, hvis jeg hadde det stående, i barskapet mitt, da.

Når jeg skulle på sånne her litt kjedelige slektstreff og sånn, da.

Sånn at jeg hadde litt alkohol i reserve, i tilfelle det trengtes, liksom.

Hvis det ble noe nachspiel, eller noe sånt, da).

Så jeg ga dem den Vikingfjord-flaska, som jeg hadde tatt med, da.

Og som kanskje var en fjerdedel full, eller noe sånt, da.

Og det var den andre Vikingfjord-flaska, som jeg hadde kjøpt, på Gardermoen.

Da jeg dro til Ayia Napa, to år, før det her.

(Det var den samme flaska, som hu Stockholm-dama, hadde fått vodka fra, der nede.

Før hu måtte spy, eller noe.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

For jeg ga jo den flaska som jeg ikke åpna der nede, til Christell, da.

Som takk for lånet, for de 2500 kronene, som jeg brukte, i lommepenger der nede, da.

Før jeg fikk feriepengene mine, fra Rimi, da).

Og jeg tenkte vel det, at oppi Dalom der, så var det vanskelig å få tak i drikkevarer.

Så jeg fikk vel bare la de her Berger-folka få den vodkaen min da, (tenkte jeg nok).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på søndagen, så spurte Pia meg om Solveig, (Haldis sin venninne, som var den telegrafisten som hadde vært på jobb, under Scandinavian Star-ulykken).

Kunne få sitte på med oss, ned til Oslo, da.

Og jeg sa at det var greit, da.

Siden jeg skulle den samme veien liksom, da.

Og før vi kjørte avgårde.

Så kom onkel Per, fra Stavanger, (ektemannen til Haldis sin søster Margrete, som Christell hadde kalt for 'tante Lete', under oppveksten).

Han kom bort til bilen min, da.

Og sa det, at skiltet foran på bilen manglet.

Og det visste jeg godt fra før, da.

Men jeg skulle ha bilen på EU-kontroll, i august måned, (eller noe sånt).

Så jeg hadde planlagt å få skrudd på det skiltet igjen, i forbindelse med den EU-kontrollen, da.

Og tante Lete, hu hadde jeg vel såvidt sagt hei til, dagen før, (mener jeg å huske).

For jeg huska jo henne, fra to besøk, (med Haldis og faren min), til Stavanger, på 80-tallet, da.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like før vi kom til Drammen, så begynte Pia å 'åndse'.

Hu ville at vi skulle stoppe, på en bensinstasjon, som lå langs veien, mellom Hønefoss og Drammen da, (eller noe sånt).

Men da jeg stoppa ved den bensinstasjonen, så skulle ikke Pia ha noe likevel.

Hu ville bare at jeg skulle gå inn på den bensinstasjonen, da.

(Noe sånt).

Og jeg var litt stressa, da.

Så jeg gikk bort til inngangsdøra, til den bensinstasjonen, da.

Men så kom jeg på det, at jeg skulle jo egentlig ikke ha noe.

Så jeg gikk tilbake til bilen igjen, da.

Og da syntes jeg at jeg skimta Mattias sin grønne BMW, på avkjøringa, til bensinstasjonen der, da.

Og jeg spurte de andre i bilen.

Men de hadde ikke sett noen BMW da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi nærma oss Oslo, så ville Solveig at vi skulle kjøre den og den veien, da.

Og jeg forklarte at jeg ikke pleide å kjøre så mye i Oslo Vest, da.

Og da mobba hu Solveig meg litt, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så hu er vel litt snobbete kanskje, da.

Og da vi slapp av hu Solveig.

Utafor villaen sin, på Holmen der, da.

Så begynte hu å mase om at hu trengte hjelp til å få klippet gressplenen sin, da.

Men jeg var jo en travel butikksjef, som hadde nok å drive med, fra før, liksom.

Så det eneste jeg kom på å si.

Det var at Daniel kunne gjøre det, når han ble litt eldre, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg skulle kjøre ut i Holmenkollveien der.

Fra den sideveien, som Solveig bodde i, da.

Så var det en bil, med et middelaldrende ektepar i.

Som kom fra den bensinstasjonen der, i Holmenkollveien, (ved Holmen der), da.

Og som bare kjørte ut i Holmenkollveien, rett foran meg, da.

Uten å skjønne det, at de hadde vikeplikt, siden de kom fra en bensinstasjon, (som vel er en privat eiendom, og ikke en offentlig vei), da.

(Sånn som jeg mener å ha lært det, fra da jeg tok lappen, ihvertfall).

Men jeg lurer på om Pia mente at det var jeg som kjørte feil, da.

(Siden det her middelaldrende paret også tuta vel.

Hvis jeg husker det riktig).

Det skulle ikke forundre meg.

Men trafikkreglene tas kanskje ikke så nøye, oppe i Holmenkollen-distriktet der, da.

Det er vel kanskje den som har størst bankkonto og dyrest bil, som har forkjørsrett, oppi der, da.

(Uansett om bilen kjører ut fra en privat vei, eller ikke).

Det er mulig.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Og noen måneder etter det her bryllupet.

Så fikk jeg et brudepar-bilde, av Pia vel antagelig.

(Hvis det ikke kom i posten, da).

Av det her brudeparet, da.

Og på det bildet, som jeg fikk.

Så åt både bruden og brudgommen.

På den samme pølsa i brød, da.

(Av en eller annen grunn).

Så det var jo rimelig snodig, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok - Kapittel 59: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 9)

Etter at Pia hadde hatt et par fester, i Leirfaret 4B, med sine venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, fra Drammen.

Så sa Cecilie Hyde til meg, en kveld, i Leirfaret 4B der, at nå hadde jeg fått møte Pia og hennes venner, men mine venner hadde ikke vært der.

Noe sånt.

Men da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.

For jeg var litt flau, over å ha så mye med den her Depeche/Lyche-gjengen å gjøre liksom.

Og søstera mi Pia, hu vanka jo sammen med de jentene, på Berger og i Svelvik, som hadde dårligst rykte, nemlig Eva Olsen og Tina 'Turbo'.

(Ihvertfall i tiden før hu ble kjent med Cecilie Hyde).

Så jeg var kanskje litt flau over søstera mi da, for å si det sånn.

Hu hadde jo også begynt å røyke, fant jeg ut, da vi skulle besøke tante Ellen, i Sveits, et drøyt år, før det her, nemlig sommeren 1987.

Så sånn var det.

Så jeg hadde ikke så lyst til å dra kamerater hjem til meg, mens Pia og Cecilie var der, for å si det sånn.

Og jeg hadde jo allerede hatt en veldig mislykket bursdagsfest, noen måneder før det her.

Da Pia skulle be noen folk, for meg, (noen pene damer i klassen sin, håpet jeg).

Men da sa ikke Pia til meg, hvem hu hadde bedt.

Og hu og Frode Kølner og en kamerat av han fra Larvik, dro meg med på en strand, på Berger, som heter Sandvika, sånn at jeg ikke fikk gjort noen forberedelser, til den festen.

Så den festen ble helt mislykka da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Pia hadde også noen venninner i Svelvik, som var kommunister, tror jeg.

En gang, på Svelvikdagene, sommeren 1988, må det vel ha vært.

(Hvis det ikke var 16. mai, 1988 da.

Siden 16. mai også er en stor festdag, i Svelvik, så jeg pleier noen ganger å blande Svelvikdagene og 16. mai.

Men men).

På den festdagen, i 1988, så var Espen Melheim og jeg, ved Samfunnshuset i Svelvik, hvor det var tjukt av folk da.

Og plutselig dukka det opp ei Svelvik-dame der, som jeg ikke kjente, og som sa navnet mitt da, 'Erik Ribsskog'.

(Og så sa hu noe sånt, som at 'for et (fint) navn', eller noe.

Og jeg var jo fortsatt jomfru, (og hadde vært veldig seint i puberteten), og ikke så vant til å få oppmerksomhet, fra damer da.

Så jeg syntes jo at den her oppmerksomheten var litt artig da.

Selv om jeg også syntes at det var litt rart, at noen jeg ikke kjente, visste hvem jeg var.

Men men.

Espen Melheim så ihverfall ut til å bli imponert, eller noe, siden hu Svelvik-dama flørta med meg da.

Eller hva man skal kalle det at hu sa navnet mitt.

(Espen Melheim lo vel, av den her 'scenen' da, var det vel.

Så han ble kanskje imponert, eller noe, hva vet jeg).

Men det var jo ikke sånn, at jeg syntes at hu Svelvik-dama var noe 'hot', eller noe.

Men det var ei dame, ihvertfall.

For å si det sånn).

Dette må nok ha vært etter høsten 1987, for før det, så kalte jeg meg Erik Olsen, på skolen.

(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell).

Dette var ei dame som vel gikk i parallellklassen, til Espen Melheim og meg vel, da vi gikk på ungdomsskolen.

Og som seinere gikk på allmenn vel, (på Sande Videregående), så det er mulig at hu gikk i klassen til Espen Melheim.

Hvem vet.

Det var ei med krøllete hår, og som var nesten litt lubben vel.

Noe sånt.

(Jeg lurer på om hu het Linda muligens, (eller om det var venninna hennes, ei annen 'tjukk' dame, som het Linda).

Det skal jeg ikke si helt sikkert.

Men men).

Og en gang, da Pia bodde hos meg, (i Leirfaret 4B), noen måneder etter det her.

Så dro hu med meg, på en fest, på Ebbestad, eller noe, i Svelvik.

(Eller om det kan ha vært på Mariåsen, (eller noe), som er navnet på et annet byggefelt vel, ovenfor Svelvik sentrum der).

Det er mulig at hu fra Natur og Ungdom, var der.

Camilla Skriung.

Camilla Skriung var ihvertfall på den ene av festene, som søstera mi hadde, i Leirfaret 4B, husker jeg.

Sammen med sin venninne Annette vel.

(Noe sånt).

Annette var ei med lyst hår, som søstera mi ba meg 'snakke med'.

Noe sånt.

På den festen i Leirfaret 4B da.

Uten at søstera mi sa noe til meg, om hvorfor jeg liksom skulle prate med hu unge, lyshåra venninna, av hu Camilla Skriung da.

Men men.

Uansett hvem som var på den første festen.

Så dro etterhvert søstera mi meg med på en annen fest, også på et sånt byggefelt, 'bakenfor' Svelvik sentrum der.

Vi gikk til den andre byggefelt-boligen da.

Det som skjedde der, var at hu Heidi, (som jeg seinere har lurt på, om egentlig var en gutt), ble knulla, på soverommet, (av en jeg ikke fikk med meg hvem var), sånn at hu stønna skikkelig, (sånn at man hørte det rimelig høyt i stua da, for å si det sånn).

Mens en ung, blond gutt, fra Drammen vel, (som også hadde vært på en av Pias fester hos meg vel), satt og lekte seg med en kniv, i stua der.

Så satt hu ene 'kommunist-dama', på en sang, som het Laibach/Across the Universe, på platespilleren.

Så sa hu kommunist-dama det, til søstera mi, Pia, at hvis det var noe, at hu trengte hjelp, eller noe, så kunne hun bare si fra til henne.

Det samme sa hu til meg, at dette gjaldt også meg da.

Jeg skjønte ikke noe særlig at det her, men jeg ble vel med for å kanskje bli kjent med noen damer da, og for å prøve å følge med litt, på hva søstera mi dreiv med da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg tenkte på den festa, at han gutten, med lyst hår, (som var sånn 16 år kanskje vel), kanskje var forelska, i hu Heidi, og derfor satt med en kniv, og liksom nesten begynte å skjære av seg håndleddene, (eller noe), da.

Så jeg sa vel fra om det her til Pia.

Som bare lo litt av det vel.

Så den episoden der var rimelig spesiell, husker jeg.

Det var nesten som noe sermonielt, når hu ene kommunist-jenta, (tror jeg at hu var ihvertfall), satt på den Laibach/Across the Universe-sangen da.

Så det var rimelig spesielt, det er helt sikkert.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En annen gang, så var Pia, hu Heidi og jeg, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, av en eller annen grunn.

Så kom pluteselig han Erik Thorhallsson inn døra, i andre etasje der, med en six-pack med øl, som han kom dit for å levere, til Pia da.

(Av en eller annen grunn).

Og da begynte hu Heidi senere å 'messe om', husker jeg, at en kar som så ut som en gresk gud, eller noe, hadde kommet med øl til Pia da.

Noe sånt.

Jeg syntes det var litt rart, at Pia ba Erik Thorhallsson, om å kjøpe øl for henne.

Hvorfor ba hun ikke meg, som var broren og som hun så nesten hver dag, i Drammen og/eller i Leirfaret 4B.

Det var litt spesielt, husker jeg at jeg syntes.

For Pia hadde jo også prata litt 'dritt', om Erik Thorhallsson og han Tom Bråten og den gjengen der.

At de hadde ei jente i Sande som de utnytta for sex og sånn da, og som de vel pulte i rompa, mener jeg at søstera mi sa.

Og ikke var noe 'snill mot' da, (var det vel at søstera mi sa).

Noe sånt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Christell sa en gang, til Tom Bråten, mens jeg var hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, at Tom Bråten. (og dem), hadde fått Turid Sand, til å mastrubere, i bilen deres, en gang, i Holmestrand.

Christell klagde på Tom Bråten da, for det her.

At de hadde utnytta Turid Sand da, eller noe.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det ble også sagt, i leiligheten til Jan Snoghøj der, dette skoleåret, av Erik Thorhallsson, (mener jeg det var), at noe av det beste han visste, var å pule ei dame i rompa.

Jeg tror at det var Erik Thorhallsson som sa det, ihvertfall.

Hvis jeg husker riktig.

(Han gliste ihvertfall når han sa dette, husker jeg).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Da var det en annen kar der forresten, som sa det, at det syntes han at var som tabu, (eller noe), å pule damer i rumpa.

Jeg lurer på om det var han som hadde snus der.

En eller annen lærte meg å lage sånne 'snus-kuler' da, på en fest hos Jan Snoghøj der, husker jeg.

Og da merka jeg det, at jeg ble svimmel, (og nesten full, må jeg vel nesten kalle det), av å ha sånn snus i kjeften da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, (den siste festen, som jeg var på der vel), så skulle Tom Bråten og en annen kar, tilbake til Berger.

Det ville jeg også.

Jeg husker ikke hvorfor jeg var hos Jan Snoghøj, men jeg hadde kanskje vært på en fest da, sammen med Pia, eller noe, og endt opp hos Jan Snoghøj da, i Gulskogen.

Det er mulig.

Men men.

Og da, så ringte Tom Bråten, (tror jeg det var), til Lene Andersen(!), som hadde gått i klassen min, på Berger Skole, Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående.

Lene Andersen hadde alltid gått for å være en av de peneste jentene, i klassen min liksom.

Så at disse her gutta kunne bruke hu som en slags taxi, det kom nesten som et sjokk for meg, husker jeg.

Men ikke lenge etter, så dukka Lene Andersen opp der, med en Opel Manta, som hu hadde kjøpt for noen penger, som hu hadde i banken.

For Lene Andersen hadde nemlig vunnet en bil, som gevinst, i et lotteri, en gang.

Også hadde hu solgt den, og satt pengene i banken.

Også hadde hu kjøpt en Opel Manta da, når hu fikk seg lappen, noen måneder før det her da.

Den Opel-en, den hadde hu vel forresten allerede skoleåret før, mener jeg å huske.

Da både Lene Andersen og jeg, gikk i Markedsføringsklassen, på Sande Videregående.

For jeg mener å huske det, at Jan-Ivar Lindseth, i klassen vår, (hvis det ikke var Ove Reiersrud, fra Drammen), gjorde et poeng ut av det, at Opel Manta, (som Lene Andersen allerede hadde kjøpt seg da vel antagelig), ikke var en typisk damebil da, men heller en rånebil, eller en sportsbil da.

At det var en typisk bil for karer da, (var det vel han i klassen vår mente), og ikke for damer da.

Noe sånt

Så sånn var det.

Men da dukka det vel ikke opp noe svar, fra Lene Andersen, tror jeg, på hvorfor hu hadde kjøpt seg Opel Manta da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Og jeg hadde drikki, hos Jan Snoghøj, og var rimelig full, da jeg satt på med Lene Andersen der.

Jeg så på de Tom Bråten og dem, som rimelig tøffe.

Og jeg sa vel ikke hei engang, til Lene Andersen.

For jeg så på de Tom Bråten og de, som nesten kriminelle da.

For Pia hadde jo advart meg mot dem, og sa at de utnytta Jan, osv.

Men Erik Thorhallsson, (som var i den samme gjengen, som Tom Bråten), han jobba jo for faren min.

Og disse hang jo hos Jan Snoghøj, hvor faren min hadde sagt det, at jeg kunne ligge over, de gangene, som jeg jobbet lørdager, på CC Storkjøp, osv.

Så jeg kom jo i kontakt med de her tøffingene, fra Berger, uansett om jeg ville eller ikke da.

Men jeg sa ikke et ord, til Lene Andersen.

Og jeg sa ikke til Tom Bråten og dem, at Lene Andersen hadde gått i klassen min, i nesten fire år på barneskolen, tre år på ungdomsskolen og et eller to år på videregående da.

Det nevnte jeg ikke noe om.

Og jeg sa vel ikke 'hei' engang, til Lene Andersen, Tom Bråten og dem, og jeg, satt på med henne da.

For jeg lurte på om noe var galt, siden de gutta bare kunne bruke henne som en slags taxi da.

Det hadde jeg aldri hørt om før, at noen brukte en av de peneste jentene, på Berger, som taxi da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Lene Andersen og Erik Thorhallsson, (og vel også Tom Bråten), de bodde jo på Berger da.

Mens jeg bodde på Bergeråsen.

Og det er egentlig to forskjellige steder, må man vel si.

Så jeg skjønte ikke helt forholdene på Berger da.

Må jeg si.

Så jeg satt bare å holdt kjeft, for det meste, da Lene Andersen kjørte oss fra Gulskogen til Berger da.

Som en taxi.

Lene Andersen kjørte E-18 om Sande.

Og hu kjørte ganske fort.

Så da jeg tente meg en røyk, i fylla da, i baksetet i den Opel Manta-en, til Lene Andersen.

Så bomma jeg, da jeg liksom skulle få asken på sigaretten, til å blåse ut av vinduet da.

(Jeg satt bakerst til høyre, i bilen til Lene Andersen da).

Det blåste ganske mye, da jeg åpnet vinduet.

For Lene Andersen kjørte ganske fort.

Så jeg traff en sølvfarget list, som var ovenfor vinduet, med sigaretten.

Sånn at det ble et stygt, svart merke, over vinduet, i bilen til Lene Andersen da.

Men jeg bare lot som ingenting, (må jeg innrømme).

Og ingen sa noe.

Men jeg lurer på om de merka dette, mens vi kjørte på E-18 der da.

Men at de i bilen også lot som ingenting.

Lene Andersen må vel ha begynt å grine, (vil jeg vel nesten tippe på), da hu så det merket i bilen sin, som jeg hadde laget, på den lista, over det bilvinduet, i baksetet, på bilen hennes da.

Men etter dette, så har jeg vel aldri prata noe mer, med Lene Andersen.

Så hu er vel kanskje rimelig sur på meg nå, hvis jeg skulle gjette.

Siden jeg ødela den fine Opel Manta-en hennes da.

Så sånn er nok det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Tom Bråten dro meg med på en fest.

På Berger.

Ved arbeiderboligene der et sted vel.

Og der var det to folk, som var et år eldre enn meg.

Som prata åpent om, om de skulle ha sex.

Også gikk de opp i andre etasje, og hadde sex.

Også kom de ned igjen.

Også prata de mer, om å ha sex, også gikk de opp igjen, for å knulle en gang til da.

(Jeg lurer på om det kan ha vært han artisten Jensemann, og hu Connie, eller noe.

Men det tørr jeg ikke å si sikkert nå.

Det husker jeg ikke sikkert.

Men hvis jeg skulle tippe, så kunne det kanskje vært for eksempel de to da.

Noe sånt).

'Så frigjort var ikke jeg, da jeg var på den alderen', sa Tom Bråten, (var det vel).

Noe sånt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så dukka det opp en kar der, som jeg lurer på om var han Banemannen, hos Berger IL.

Som jeg har skrevet om tidligere, at jeg misforstod, når jeg spurte når vi skulle møte til en kamp, som jeg var tidlig ute til da.

Og derfor kom for sent til den kampen, for jeg dro bort til ved Berger Brygge der, og tøffa meg ved å ta en krabbe i munnen, osv., siden noen andre unger dreiv med det der, husker jeg.

Men men.

Jeg begynte å prate dritt om faren min, husker jeg.

Siden han lot meg bo alene, osv.

Men da ble han som ligna på han Banemannen sur, og sa det, at han ikke likte folk som prata dritt om faren sin.

Så sånn var det.

Etterpå, så havna Tom Bråten og han kameraten hans, (som også hadde vært på den festen, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen), og meg, på nachspiel, hos Trine Lise, (som Geri kalte for 'Bromma'), som jeg hadde gått i samme klasse som, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskole.

Jeg var litt full, og synet av Bromma, gjorde meg litt sur da.

Vi satt rundt et bord der, hjemme hos Bromma, (tror jeg det var). vi fire folka da.

(Hu bodde ikke så langt unna Berger Kirke, tror jeg.

Hvis jeg husker det riktig).

Jeg kjefta på Bromma, og sa det, at hu hadde vært med på å mobbe meg, da vi gikk på barneskolen, osv.

Men da sa Bromma det, at hu aldri hadde mobba meg.

Da holdt jeg kjeft.

Men det jeg tenkte på, det var den gangen som Bromma, Linda Moen og Lene Andersen, dytta meg ned, den skråningen, ned til grusbanen, utafor musikkrommet, på Berger Skole der.

En vinterdag i fjerde eller femte klasse, eller noe, vel.

Og også en gang, da jeg og tre andre gutter, (blant annet Tom-Ivar Myrberg vel), gikk oppe ved Brekke Gård der, når vi var på noe orienteringsgreier, med Berger Skole vel.

Da hviska de samme tre jentene sammen, og så begynte de å råflørte/klenge, på de tre andre guttene.

Sånn at jeg ble stående der alene da.

(Som en fjomp, eller noe, må man vel si).

Mens de andre guttene, som gikk sammen med meg, alle tre fikk en dame som flørta og tok på dem, og sånn, da.

Så det mobba Tom-Ivar Myrberg meg for seinere, husker jeg.

Mens han gliste.

Og mens han sa A men ikke B vel.

Så jeg kunne ha nevnt de to her episodene, for Bromma, da hu sa det, at hu aldri hadde vært med på å mobbe meg.

Men det gadd jeg ikke da.

For jeg var litt full.

Og dette her skjedde jo da vi gikk på barneskolen.

Så jeg fant ikke noe grunn til å lage så særlig mye spetakkel ut av dette.

Det var vel best å bare glemme det som hadde skjedd, når vi var barn.

Nå var jo både Brumma og meg, over 18 år, og voksne da.

Så jeg prøvde å ta meg sammen da, og nevnte ikke den her mobbinga noe mer, denne kvelden/natta.

Men jeg bare prøvde å oppføre meg litt da.

For jeg hadde aldri vært på noe nachspiel på Berger før vel, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

I Leirfaret 4B, så var det sånn, den første tida, som Pia bodde der.

At jeg nesten regna med det, at hu kom til å lage middag, for meg, de gangene, som jeg jobba seint, på CC Storkjøp.

Men når jeg kom hjem, klokka 22-23 om kvelden.

Så var det aldri sånn, at Pia hadde laget middag da.

Og det syntes jeg var dårlig, husker jeg, siden jeg jobbet for å betale for maten da, som Pia og jeg spiste.

(Det er mulig at Pia fikk noen penger av faren min og, men det hørte ikke jeg noe om, ihvertfall.

Og Pia jobba ikke noe, dette skoleåret.

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Og hu gikk visst dårlig overens med Haldis og, mener jeg at hu sa.

Så hvor Pia fikk penger, til mat og til å ta bussen, til og fra Drammen hele tida.

Det veit jeg ikke.

Men hu fikk vel kanskje noen penger av Cecilie Hyde da.

(Eller noe).

Det er mulig.

Det vet jeg ikke noe om, skal jeg være ærlig.

Men men.

Så sånn var det).

Men Cecilie Hyde kommenterte ihverfall søstera mi og meg, husker jeg.

Når jeg klagde på Pia, siden hu ikke hadde lagd mat til meg, når jeg hadde vært på jobb.

(Siden jeg syntes at hu godt kunne gjøre det, siden hu bare var hjemme da, de 4-5-6 timene, som jeg jobba i Drammen, for å få penger til mat for oss, osv).

Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at Pia og jeg, vi krangla som et 'gammelt ektepar', eller noe.

Men da burde kanskje det gamle ekteparet ha skilt seg da, tenker jeg nå.

Hvis det var sånn, at kona ikke kunne lage mat, men bare skulle sitte på ræva, hele ettermiddagen og kvelden da.

Og jeg kunne jo nesten ikke ha sex med Pia heller, syntes jeg.

(Siden hu var søstera mi).

Så vi var nok ikke egentlig som et ektepar.

Så Cecilie Hyde var nok litt på jordet der, vil jeg nok si.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Til jul, jula 1988, så fikk jeg en maxi-singel, av Pia, som var New Order, med sangen 'True Faith'.

Og på baksiden, så var det en sang, som het '1963', som jeg syntes var fin, husker jeg.

Jeg hadde jo et nesten nytt stereoannlegg, i Leirfaret 4B, dette skoleåret.

Så den plata spilte jeg en god del, husker jeg.

Men Pia sa til meg det, at det var en LP-plate, som hun hadde kjøpt, trodde hun.

Så hu hadde rota da, når hu kjøpte plate til meg, i platebutikken, (på Lyche, var det vel).

Pia var ikke så flink med plater at hun klarte å se forskjellen på en Maxi-singel og på en LP da, med andre ord.

Hvis hu ikke bare jugde og lata som da.

Hun måtte vel ha skjønt at det var en maxi-singel, når det bare var to-tre sanger, på plata, mener jeg.

Men hvem vet, om Pia jugde, eller ikke.

Det er det vel ikke så lett for meg å si.

Men litt rart hørtes dette ut for meg, ihvertfall.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Øystein Andersen, han tok også med seg en videokassett, eller om det vare en laser-disc, med videoen til den sangen, True Faith, på.

Så Øystein Andersen hørte ikke bare på heavy da, tydeligvis.

For han spilte den musikkvideoen, (New Order/True Faith), i Leirfaret 4B en gang, husker jeg.

Og jeg så jo en del på TV, ihvertfall årene før jeg begynte på Gjerdes Videregående, (det året jeg var russ).

Så jeg hadde fått med meg det, i et TV-program, på norsk eller svensk TV, at den musikkvideoen, (New Order/True Faith), hadde vunnet en pris, for beste musikkvideo, eller noe, et år eller to før det her vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så den sangen, (New Order/True Faith), det var vel nesten 'Leirfaret 4B-sangen' det.

Kan man vel kanskje si.

Siden både Øystein Andersen, Pia, Cecilie Hyde og meg, likte den sangen da.

(Sånn som det virka for meg ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå begynner klokka å nærme seg halv ett om natta, her på hostellet.

Så jeg får vel prøve å fortsette å skrive mer på det her kapitellet, en av de neste dagene.

I morgen er det søndag, og på søndager, så pleier jeg å vaske klærna mine for hånd, i en vask, som jeg har på rommet mitt her.

Siden jeg ikke liker han Manager-en som har ansvaret for å vaske klær, så bra.

Spesielt ikke etter at han kilte meg, en gang jeg stod i døra til kontoret, for å betale mat/strøm-penger vel.

Han går også rundt i en slags bokser-aktig shorts.

Så jeg er litt skeptisk til han.

Så da vasker jeg heller klærna mine selv, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men neste uke, så får jeg vel skrevet noe mer, på det her kapitellet, tenker jeg.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok - Kapittel 55: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 5)

Etter at jeg fikk den jobben, på CC Storkjøp, om ettermiddagene og på annenhver lørdag, så sa min far det en gang, at jeg kunne få lov til å bruke Jan sin leilighet, på Gulskogen litt, når jeg skulle jobbe lørdager i Drammen, osv.

Så enkelte fredager, så tok jeg bussen, til Rødgata, fra Rutebilstasjonen på Strømsø.

Jeg visste ikke helt hvor Rødgata var, men jeg fikk det forklart da, av Christell blant annet, som bodde der ganske fast, må man vel si.

Dette huset, som de brukte første etasjen til, som lager, og andre etasjen, det var Jan sin leilighet da.

Dette huset, det hadde tidligere vært et slags meninghetshus, eller bedehus da.

Eller kanskje en frikirke.

Noe sånt.

Faren min og Haldis leste om at det skulle selges, i Drammens Tidende, og kjøpte det, et par år før det her, var det vel.

Så første etasjen, som ble brukt som lager, og hvor det også stod en solseng.

Den etasjen hadde vel vært en kirke da antagelig, noen år før det her da.

Og i andre etasje, hvor Jan bodde.

Den etasjen hadde nok vært prestens bolig da antagelig.

Noe sånt.

Vi hadde gym i Drammenshallen, dette skoleåret.

Og etter at jeg ble kjent med Magne Winnem, så pleide jeg å få sitte på med han, til gymtimene.

Siden Drammenshallen lå på den andre sida av Drammenselva.

Winnem pleide å parkere ved Aass Bryggeri der, siden de hadde mange parkeringsplasser da.

Winnem kjørte en blå Volvo bybil, (som jeg ikke husker navnet på modellen på, men det var liksom Volvo sin versjon av Golf da.

Noe sånt).

Gymlærerinna, det var forresten ei ganske ung dame, i 20-åra, som noen sa at hadde hatt seg med tidligere elever, på dansketur, osv.

Og som en gang klaska meg på rumpa, i en gymtime, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Winnem spurte også om jeg skulle være med på en russekro, oppe i Hokksund, eller noe.

Astrid, (fra Hallingdal vel), og Jarne Hallingstad, (fra Geilo vel), skulle også være med.

Hallingdal ligger i Buskerud, så hvis folk fra Hallingdal ville gå på datalinja, så måtte de gå på skole i Drammen, tror jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Og da, så dro jeg ikke tilbake til Berger, den dagen.

Men jeg dro opp til Jan, på Gulskogen.

Jan hadde en kameratgjeng, fra Berger, som hang der.

Så også denne dagen.

De satt og drakk der.

Det var vel Tom Bråten, Erik Thorhallsson, og en som så ut som om han var med i Bros, som Christell syntes var 'kjekk', var det vel.

Jeg ble sittende og drikke, sammen med de her Berger-folka da.

Og så skulle jeg ta bussen til Drammen sentrum, for å møte Magne Winnem og dem, på Rutebilstasjonen da.

Men, de bussene på Gulskogen, de kjører liksom i ring da.

Jeg skjønte ihvertfall ikke hvilken buss, jeg skulle ta, tilbake til Drammen.

For jeg var jo fra Berger, og var litt forrvirra, når jeg var i Rødgata der.

For jeg hadde skjønt hvordan jeg tok bussen til Gulskogen.

Og jeg klarte å ta bussen til Drammen sentrum, når jeg skulle på jobb, på CC Storkjøp, på lørdagsmorgenene.

(Det var ikke hver gang jeg skulle jobbe lørdag, at jeg sov over der.

Men kanskje en gang i måneden, eller noe.

Siden min far hadde sagt det, (utenom sammenhengen), at jeg kunne sove over på Gulskogen en gang i blant da.

Siden jeg hadde fått meg jobb i Drammen).

Så sånn var det.

Jeg kjente jo ikke Magne Winnem så godt.

Han var tillitsmann og en litt sånn myndig type.

Han hadde kommet for sent, den første dagen, fordi at hans motorsykkel, hadde brutt sammen, på Hardangervidda, eller noe sånt.

Han var noen måneder eldre enn meg, men han hadde både bil og MC-lappen da.

Og kom på skolen i hel MC-drakt, den første dagen, mener jeg det var.

Så jeg var litt sky, for han, må jeg innrømme.

Han var liksom veldig voksen og alvorlig da.

Ikke noe sånt typisk festmenneske kanskje.

Men men.

Men de folka fra Berger de var det jo ganske greit å feste med, vil jeg si.

Vi satt der i sofaen, hjemme hos Jan, og drakk da.

Og Christell var jo der også.

Ei jente som jeg hadde et godt øye til, selv om hu også var en slags stesøster da.

Det ble jo synget om henne, i hennes konfirmasjon, et drøyt år før det her vel.

At hu 'hadde det som kaltes sex-appeal'.

Og det hadde hun vel, må jeg vel si.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så jeg ga opp det med å skjønne noe av de bussene, på Gulskogen.

Også gikk jeg tilbake til leiligheten til Jan.

(For jeg var litt full da).

Også satt jeg der og drakk, istedet.

Og blåste i den russekroa da.

For det russegreiene skjønte jeg egentlig ikke så utrolig mye av.

Jeg hadde vært på en russekro, i Holmestrand, før det her.

Og der var det rimelig kjedelig, må jeg si, at jeg nok syntes.

Men men.

Men da hadde visst Jarle Hallingstad og Astrid, (som sa at hu var fra Nardo, mener jeg, et sted hu sa var 'Verdens navle').

De hadde visst skriki fælt på meg, på Rutebilstasjonen da.

'Erik Ribsskog', hadde de visst ropt fælt, i fylla.

Fra ved bilen til Winnem da.

Noe sånt.

Dette fortalte Bergen aka. Arve meg, noen måneder etter det her.

Mens han gliste da.

Så sånn var det.

Men men.

Dagen etter, så ble jeg med de Berger-folka på Gulskogen Senteret, som var like ved der Jan bodde.

Gulskogen-senteret var et stort kjøpesenter.

De hadde en stor matbutikk, hvor vi kjøpte mer øl da.

Også drakk vi vel på lørdagen og, mener jeg.

(Selv om jeg ikke kjente de folka her så bra.

Men dem kjente nok faren min.

Så det var kanskje derfor at det ble sånn, at jeg drakk med dem.

Hvem vet).

Vi tulla litt med Jan.

Han hadde en kassettspiller, på soverommet, hvor han drev med noe som het 'selvsuggesjon', tror jeg.

Jan hadde talt inn en kassett, hvor han sa sånne ting som at 'Jan er snill'.

'Jan er flink'.

'Jan er super'.

'Jan er alltid snill mot kameratene sine'.

Sånne ting.

En kassett som gikk sånn, i en halvtime kanskje da.

Som han spilte for seg selv, mens han skulle sove da.

Dette var vel fra en bok, som faren min hadde kjøpt, tror jeg.

Som het 'Elsk deg selv', eller 'Hvordan bli millionær', eller noe.

Og som hadde havnet oppe hos meg en gang og, av en eller annen grunn.

En bok som tok for seg alle hindringene, som kunne hindre en, fra å bli millionær da.

Så sånn var det.

Det var veldig 80-talls, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Og da kom Jan hjem, mens jeg spilte den her kassetten da.

Og tulla med Jan.

Og da sa Tom Bråten, (var det vel), til Jan, at han visste om ei dame, som likte Jan.

Og da spurte Tom Bråten alle i leiligheten, om dem ville det, at Tom Bråten skulle si til Jan, navnet på hu jenta, som likte Jan da.

Og jeg ville først ikke det, for jeg syntes det var artig, å kødde med Jan, som var en slags hatfigur for meg, fra oppveksten.

En 7-8 år eldre stebror, som løp etter meg på krykker en gang, husker jeg, nede hos Haldis, da jeg var sånn 9-10 år.

Men men.

Så sånn var det.

Men Jan sa sånn, 'kom igjen da', til meg, 'du kan vel si at du vil at jeg skal få vite navnet på hu dama', 'kom igjen da, vær litt grei da'.

Jan spurte pent for seg da.

Så da sa jeg også at det var greit.

Selv om jeg ikke skjønte så mye av settingen her.

Dette var bare som noe chatting cirka, for meg.

Og da sa han Tom Bråten, at hu som jobba der og der, i Drammen vel, at hu likte Jan da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

En annen gang, som jeg skulle sove over hos Jan der.

Så var det noen tenåringsjenter, som prata om meg på bussen, og sa at jeg var kjekk da, eller noe.

Dette var vel den første gangen, som jeg lå over i Rødgata, tror jeg.

Christell møtte meg på bussholdeplassen, mener jeg.

Så gikk hun bort til ei venninne, som jeg mener var Hege Lund.

Og da kjeda jo jeg meg, så jeg ringte kontakttelefonen da, fra Jan sin telefon.

Men det fikk jeg visst ikke lov til.

Christell kjefta når hu kom hjem, og jeg satt i kontakttelefonen da.

Så det var visst meninga at jeg bare skulle site aleine der og kjede meg.

Jeg ble sur, da Christell kjefta, og måtte ut en tur, for å kjøle meg ned.

Og jeg gikk bort til ved noen slags jernbaneskinner, som de hadde der.

Uten at jeg så noe tog der, tror jeg.

Men det er mulig at jeg husker feil.

Så gikk jeg tilbake.

Også våkna jeg av av Christell stod over meg, i stua der, (hvor jeg lå på en madrass), og bannet og svertet og sa noe sånn som at 'jeg driter i om du hører meg', eller noe.

Men bare lot jeg som at jeg ikke hørte, for jeg var jo ikke ordentlig våken.

Og jeg skulle kanskje på jobb, eller noe.

Det kostet jo bare en krone og, å ringe til kontakttelefonen, en hel helg, hadde Tom-Ivar Myrberg forklart for meg, da han bodde på Bergeråsen, og jeg hadde telefon selv, i Leirfaret 4B da.

Så hvorfor Christell ble så sur, fordi at jeg ringte kontakttelefonen, når jeg satt aleine i leiligheten til Jan der.

Det veit jeg ikke.

Det var jo ikke hennes leilighet heller.

Jeg hadde jo fått lov til å bruke den leiligheten av faren min.

Men det var komplisert da.

Var dette Jan sin leilighet, eller faren min sin leilighet, eller Haldis sin leilighet?

Bodde Christell der?

Kunne Christell bestemme over meg der liksom?

Det var jo helt kaos.

Det var ingenting som var normalt, i Haldis/Arne-familien, vil jeg si.

På en fest der, da den Berger-gjengen var der.

Så stod Christell ute og røyka.

Og da prata hu og han som så ut som om han var med i Bros, om sex vel.

Og da spurte jeg om hvorfor hu ikke hadde hatt sex, eller noe.

(Som var temaet som Christell og han unge mannen prata om, da jeg også gikk ut for å ta meg en røyk der da).

Også svarte Christell, 'av samme grunn som deg'.

(Hu mente at jeg var jomfru da).

Men dette var etter at jeg hadde hatt sex, i en nesten en hel natt da, med Nina Monsen.

Så Christell tok feil, jeg var ikke jomfru.

Men jeg gadd ikke så si noe.

Jeg ville ikke være åpen om sex-livet mitt, ovenfor Christell.

Så jeg bare lot som ingenting.

Selv om jeg kanskje lo litt inni meg da, av at Christell ikke visste at jeg hadde knulla med venninna hennes liksom.

Men men.

Så sånn var det.

Christell, som fylte 16 år, på den her tida.

Hu jobba i en butikk som het Casa, (italiensk for 'hus' vel), på Gulskogen Senteret.

I helgene og sånn da.

En gang, så skulle jeg være med dit, av en eller annen grunn.

Dette var en butikk som solgte pyntegjenstander.

Som skulle stå i stua da.

En ganske eksklusiv butikk, må man vel si.

Med dyre pyntegjenstander da.

En livstilsbutikk eller designbutikk, kan man vel kalle det.

Christell skulle telle kassa.

Og forklarte meg det, at de ikke telte myntene der.

De telte bare sedlene.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men nå så lurer jeg på, om dette var faren min sitt verk.

Han pleide jo å mase på meg noen ganger, om at jeg brukte for lang tid, på å telle kassa, på CC Storkjøp.

Vakta slapp han inn i Hallen der, og han stod utafor gitteret, utafor CC Storkjøp, og klagde på meg da.

At jeg brukte så lang tid.

Og at jeg måtte telle fortere.

Enda jeg vel var en av de som telte kassa raskest og hadde minst diff der.

Og enda jeg ikke hadde bedt faren min om å hente meg der.

Så kanskje faren min, liksom skulle vise at han hadde rett da.

Ved å få Christell til å vise meg, at på Casa, så telte de ikke myntene.

Så kanskje faren min prøvde å få meg til å slutte å telle myntene, i kassa, på CC Storkjøp?

At dette var en snedig plan, som fra Baldrick i Black Adder?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var ikke sånn at jeg noen gang hadde jobbet for dem, i Vannsengbutikken, med å telle kassa der, eller noe.

Så dette var noe jeg lærte, fra grunnen av, på CC Storkjøp da.

Men om de telte myntene, i Vannsengbutikken, det tviler jeg nok litt på.

Uten at jeg skal si noe sikkert.

Haldis hadde jo jobba på CC Elektro og på Cubus.

Og der telte dem vel antagelig myntene.

Så det er mulig at hu gjorde det i Vannsengbutikken også.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Pia pleide også å henge en del, i leiligheten til Jan, på Gulskogen.

Hu viste meg det, at Jan hadde en dildo, gjemt i et skap, ikke langt unna TV-en.

(Av en eller annen grunn, så viste Pia meg det).

Men men.

Og Pia pleide også å ta med venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, opp til Jan da.

En gang så hadde Pia med hu Heidi dit.

Og da viste jeg den dildoen til hu Heidi da.

For jeg skulle være morsom.

Og akkurat da, så kom faren min inn døra der, mens jeg dreiv og viste den dildoen til Jan, til hu Heidi da, (som muligens var en gutt, som jeg har skrevet om tidligere, i dette kapitellet. Hvem vet).

Pia hadde også med de nazistene dit, en gang.

Kjetil og Noah, som de het.

De skulle tulleringe, og det var jeg vant til, fra Bergeråsen, fra da jeg hadde telefon der, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde aleine da.

De fikk meg til å ringe ei jente, som hadde gått i klassen deres.

Ut mot Krokstadelva, eller noe, for å spørre om hu var 'jomfru' da.

Jeg tulla og sa sånn, dette er fra VG/Scanfact, vi har en anonym undersøkelse, er du jomfru'.

Og hu jenta sa 'nei' da.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg ringte også en del tilfeldige telefonnummere og spurte andre folk om det samme da.

Voksne folk og sånn.

Så det var bare tull, for jeg var kanskje litt redd for de her nazistene, som Pia kjente, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da.

Også ville disse nazistene, (Og muligens også en som het Kenneth Ek, som var der), at jeg også skulle ringe til hu jenta de kjente da, og høre om hu var jomfru, eller ikke.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg tenkte på det her som noe slags uskyldig moro.

Omtrent som å ringe noen i telefonkatalogen, (som Ulf Havmo prata om vel).

'Goddag er det hos Grønn?'.

'Nei det er hos Brun'.

'Å beklager jeg må visst ha blitt fargeblind'.

Noe sånt.

Så jeg syntes ikke at det her var noe alvorlig.

Men jeg mener at jeg leste om det her, i Drammens Tidende, borte hos Ågot, en gang, noen dager etter det her.

At noen hadde ringt rundt sånn da.

Så etter det her, så var jeg ikke så ofte hos Jan og dem, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var også en annen russekro, ved den gamle brannstasjonen, i Drammen, som noen folk på Gjerde, (som jeg ikke visste helt hvem var vel), fortalte meg om.

Jeg dro dit, og der var Hege Rønjom, som hadde gått i klassen min, i tredje klasse, på Berger skole.

Og som jeg hadde solgt lodd sammen med, i Svelvik, også sammen med Ole Christian Skjellsbekk.

(Men det var ingen i klassen min der, av en eller annen grunn).

Hege Rønjom, (som så flott ut, hun var frodig for alderen, må man vel si. Hun hadde store bryster, virka det som, ganske langt blondt hår, og et pent ansikt).

Hun ville kjøpe en øl til meg, og fikk meg til å sette meg ned sammen med henne, ved et rundt bord der.

Så prata hun om det, at hu trodde det, at jeg kom til å få meg ei 'pen dame', eller noe.

Det kom kanskje til å ta litt tid, sa hun, men hu trodde at jeg kom til å få meg ei pen kjæreste da.

Men men.

Det var også ei jente der, som trengte hjelp.

Hu hadde blitt angrepet på do, av en kar.

Og vakta hjalp henne ikke.

Så jeg gikk litt sammen med henne der.

Ei venninne av henne gratulerte henne med ny type.

(Meg altså).

Noen spurte om jeg ville sitte sammen med Svelvik/Berger-folka der.

Det var et slags avlukke, eller en bås.

Hvor det satt noen folk fra Berger/Svelvik.

Det var Line Nilsen, fra klassen min i Sande, året før.

Det var Erik Thorhallsson, (selv om han ikke var russ vel).

Og muligens Randi Espelien, (selv om jeg ikke husker det helt sikkert).

Og noen fler da, som jeg ikke husker navnene på nå.

Jeg hadde visst brukt Christell sin bluse, sa hu seinere, under dressjakka, denne kvelden.

For jeg fant ikke noen skjorte, på Bergeråsen, da jeg skulle kle meg, for å dra på den russekroa.

Men Christell sin gule og hvit-stripete bluse, lå visst der.

Og den brukte jeg da.

Men jeg trodde at det var faren min sin skjorte.

Jeg vet ikke hvordan Christell sin bluse hadde havnet der.

Det må ha vært noen som hadde tatt den med, opp fra Haldis.

Noe sånt.

Kneppingen var på den andre siden, i forhold til andre skjorter, som jeg hadde brukt tidligere.

Så jeg skjønte vel egentlig det, at det var en bluse.

Men jeg hadde ikke noen annen skjorte, som passet, med den dressjakka.

Som jeg kunne finne, ihvertfall.

Så derfor ble det sånn, at jeg brukte Christell sin bluse da, på den russekroa.

(Som var en litt spesiell russekro kanskje).

Jeg tok en taxi, opp til Jan sin leilighet, på Gulskogen.

Det var en Volvo, og sjåføren leste Dagbladet, var det vel.

Jeg hadde jo gått Markedsføringslinja, så jeg var vant til å tenke sånn i merker, og sånn.

Jeg spurte sjåføren, (i fylla da, selv om jeg dro derfra ganske tidlig vel), om han stemte Arbeiderpartiet.

For han var liksom typen til det, syntes jeg, og jeg var vant til å tenke litt sånn, på å sette folk i bås, fra Markedsføringa, osv.

Og han taxisjåføren sa det da, at han stemte Arbeiderpartiet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så lå jeg over hos Jan der da.

Og dagen etter, så var det en hel gjeng der.

Erik Thorhallsson, han sa det, at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom.

Da sa jeg det, at Hege Rønjom hadde spandert en øl på meg da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Erik Thorhallsson og dem, (det var vel kanskje Tom Bråten, som spurte), spurte Christell, om ei blond jente i klassen hennes, i Holmestrand, (som Christell hadde gym sammen med da), barberte musa.

Christell ville visst ikke si noe.

Jeg syntes jeg måtte si noe jeg og, siden Christell liksom var stesøstera mi da.

Så jeg spurte Christell om at 'er hu ekte blondinne da?'.

Og da bare smilte Christell vel.

Og det ble ikke sagt noe særlig mer, om det her vel.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Søstera mi, Pia, hu sa seinere det, at den her gjengen.

Med Erik Thorhallsson, Tom Bråten, osv., at de hadde ei dame i Sande, som de 'ikke var noe snille mot', (var det vel), og 'pulte i rumpa', var det vel.

De bare brukte henne da, skjønte jeg på Pia.

Noe sånt.

Uten at Pia sa hvem dette var.

Men men.

Jan lot denne gjengen fikse badet sitt.

Jan skulle på en lang ferie, på nyåret, i 1989.

Og da fikk den her Berger-gjengen, de fikk 25.000, eller noe, av Jan.

For å pusse opp badet hans, sånn at det så fint ut, da han kom tilbake.

Og en gang jeg var der, så babla Erik Thorhallsson, (var det vel), til Jan.

Om at søstera hans, Christell, begynte å bli 16 år, osv.

Så han måtte ikke bli så overraska/sur, om en av dem, i den gjengen, hadde tatt jomfrudommen på henne, når han kom tilbake fra den ferien, sa han.

Jeg sa ikke noe.

For Christell var jo ikke min søster, hun var bare min stesøster.

Mens hun var Jans halvsøster da.

Så hu var liksom i blodsbånd, med Jan da.

Men ikke med meg.

Og jeg vet ikke hva som skjedde.

For jeg slutta som sagt å være så mye hos Jan, etter at jeg leste om den tulleringinga mi derfra, i Drammens Tidende, borte hos Ågot, den gangen.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Christell fylte jo 16 år, dette skoleåret.

Og hennes venninne, Hege Lund vel.

Hu var på samme alder da.

Hege Lund, (jeg tror hu het Lund ihvertfall, selv om Christell bare sa Hege).

Hu bodde også i Rødgata, (sånn som jeg skjønte det).

Og 10-12 år, etter det her, så var jo jeg i bryllupet, til Jan og Hege, i Gol, (som søstera mi Pia, dro meg med på).

Og da ble det sagt, av Tom Bråten vel, at Hege hadde liggi i ei seng, hos Jan, og at hu da bare var 15 år, også hadde hu blitt vekt av at Jan, (som da var 24-25 år kanskje), kyssa henne, (mens hu lå i senga der, siden hu var venninne av Christell da).

Men jeg så aldri hu Hege, hos Jan.

Den første gangen, som jeg var i Rødgata der.

Så var det Christell som besøkte hu Hege, og ikke omvendt.

Så jeg så aldri hu Hege der, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jan sa også det en gang, at når kameratene hans, fra Berger, lå over der.

Så pleide han å finne sædflekker, på dynetrekkene, osv.

Pia sa det, at den gjengen, utnytta Jan, visstnok.

Men men.

Men Erik Thorhallsson, (som var i den gjengen), han jobba jo for faren min.

Og jeg var jo vant til å bli kuet og utfryst, av Haldis/Arne-familien.

Så jeg hadde liksom ikke noe med det her, tenkte jeg.

For jeg var jo uvenn med faren min og Haldis og dem, siden de behandlet meg værre en Askeladden da, for å si det sånn.

Så hvordan forholdet var mellom Jan, (som var 7-8 år eldre enn meg), og min fars arbeider Erik Thorhallsson, og dem.

Det var liksom som noe som var mer min fars business, sånn som jeg så det.

Så det blanda jeg meg ikke oppi, for å si det sånn.

Det hadde jeg heller ikke overskudd til.

Jeg var ganske ung, og hadde hatt en vanskelig oppvekst.

Så jeg var ikke helt på topp da, og var også en tynn gutt, på cirka 62 kilo kanskje.

Så jeg kunne liksom ikke gjøre noe med de her folka, som var mye eldre og større enn meg.

Som Tom Bråten, Jan Snoghøj og Erik Thorhallsson.

Det så jeg på som umulig, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ei i klassen min, som bodde på Konnerud, og het Giske.

Hu satt ikke så langt unna meg, i klasserommet, så vi chatta litt en gang, i et friminutt, husker jeg.

Hu jobba i en videobutikk, på Gulskogen, fortalte hu.

(I Rødgata vel).

Og da hu sa det, så fortalte jeg det, at jeg hadde en bror, (eller om jeg sa stebror), som bodde i Rødgata, på Gulskogen.

Som het Jan Snoghøj da.

(Jeg gadd ikke å fortelle om alle konfliktene i Haldis/Arne-familien da.

Så jeg sa bare bror/stebror da).

Og da hadde Giske prata med Jan, sa hu seinere.

Og spurt han, (når Jan var der for å leie en film).

Om 'har du en bror som heter Erik?'.

'Nei', hadde Jan sagt da.

Også måtte Giske forklare en del og sånn da.

Også hadde Jan sagt.

'Åja, han ja'.

Så jeg gikk tydeligvis ikke for å være et menneske, i Haldis/Arne-familien.

De behandla meg bare som dritt, og som en som de gjemte bort, i Leirfaret 4B der, og som de hadde glemt bort litt da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Nå får jeg ta en pause her, i skrivinga, her på hostellet, for jeg må få vaska noen klær også.

Siden det er søndag.

Jeg pleier å vaske klær, på søndager.

Jeg vil ikke ha noe med han svære Manager-en her å gjøre.

Han er homo, tror jeg, og en gang, så kilte han meg, når han stod bak meg, da jeg stod i døra til kontoret her.

Så dette hostellet er fælt, vil jeg si.

Jeg hater etterhvert Norge og nordmenn, som ignorerer den uretten jeg blir utsatt for og ikke hjelper meg mot noe av denne uretten.

Norge er et kaldt og inhumant land, og burde nedlegges, syntes jeg.

Ingen har noen respekt for folks rettigheter heller.

Norge er en uting, vil jeg si.

Så sånn er det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Det her er han Kjetil Furuseth, som var låseansvarlig under meg, på Rimi Langhus. Jeg fikk han også med på å spille bedriftsfotball, for IT Akademiet

http://www.indre.no/lokale_nyheter/article5377798.ece

PS.

Kjetil var også aktiv i lokalmiljet, på Langhus/Vevelstad, som leder i KRIK, Kristelig noe, (en slags kristelig ungdomsklubb vel).

Han ville også at jeg skulle flytte ut til Langhus, men det syntes jeg ikke var aktuelt, siden det kun er en halvtime med toget, fra Oslo.

Han kjente også butikksjef Kenneth, husker jeg, som var butikksjef før meg, på Rimi Kalbakken, i år 2000, husker jeg, (for jeg husker de prata sammen, etter julebordet, på Youngstorget, jula 2001 vel).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Han har også jobba som butikksjef i Rimi, i Pilestredet, i Oslo, mener jeg å ha sett på hans Facebook-side tidligere, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Men men, bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Grunnen til at jeg spurte Kjetil Furuseth, på jobben, på Rimi Langhus, i år 2001, må det vel ha vært, om han ville bli med å spille fotball, for IT Akademiet.

Det var fordi at min tidligere kamerat, Magne Winnem, sa til meg, at de hadde for få folk der, til å utgjøre et lag, på IT Akademiet.

Så jeg fikk mine kamerater/bekjente/kolleger, Glenn Hesler og Kjetil Furuseth, til å bli med å spille bedriftsfotball, for Magne Winnem sitt fotballlag, IT Akademiet, (hvor han jobba, men Espen Tokerud var en slags kombinert lagleder og kaptein vel).

Vi spilte med blå drakter, for IT Akademiet.

Og da Kjetil skulle være med på den første kampen, som var i en hall på Vollsløkka vel.

Så hadde han ikke tatt med seg en blå trøye, (som jeg vel hadde sagt fra om).

Så da lot jeg han låne den Gant tennisskjorta, (et merke halvbroren min Axel Thomassen var så glad i, (så jegkjøpte vanligvis heller Marlboro tennisskjorter, hvis jeg skulle kjøpe noen dyre sånne tennisskjorter, (jeg fikk en Marlboro-bag av Magne Winnem en gang, før jeg skulle operere kneet, på Aker sykehus, i 1996), og jeg hadde fått et gavekort til jul, til VIC vel, på Oslo City, av søstera mi Pia, tror jeg), som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

Som min søster Pia, lånte av meg, på Geilo, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, sommeren år 2000.

Fordi Pia hadde visst glemt å ta med seg nok klær, litt sjuskete som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, at hu nok er.

Det var den tennisskjorta, som Tom Bråthen, fra Berger vel, dreiv og tafsa på, mens han råflørta med søstera mi, i bryllupet på Geilo der, på fredagen.

Mens faren min bare satt sånn nedstemt og så på.

Og ikke sa noe kritikk.

Om at Keiko var en hval.

Så sa søstera mi, Pia Ribsskog, 'spekkhogger'.

Så sa Tom Bråthen 'sprekkhogger?'.

Mens han tafsa på den blå skjorta mi da, som Kjetil Furuseth vel kanskje fikk(?), som var på søstera mi da.

Jeg brukte aldri den skjorta etter den episoden, og den var vel nesten helt ubrukt.

Men jeg hadde vaska den før jeg lånte den til han Kjetil Furuseth da.

Som sa at den skjorta minte om sånne drakter som dem brukte i italiensk fotball.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Jeg sendte en e-post til kirken i Geilo, om de kunne nullstille det bryllupet jeg var på der, i år 2000, siden det bare var 'dritt'

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Nullstilling av bryllup

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sun, Oct 31, 2010 at 3:48 AM
To: post@hol.kirker.net
Hei, jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel. Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen. Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende. Jeg skal skrive klagene: - Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut. - Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen. - På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød. - Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten. - En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men). - Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup. - Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen. - Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der. Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'. Mvh. Erik Ribsskog

---

Jeg anmeldte søstera mi, Pia Ribsskog, og Tom Bråten, fra Berger, for mordforsøk

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Tips og råd

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Oct 25, 2010 at 8:13 AM
To: post.sondre.buskerud@politiet.no
Det her er nok han nazister Tom Bråten fra Berger. Jeg husker at han og søstera mi, Pia Ribsskog, hadde noe sånn innøvet flørting. På Geilo, sommeren 2000, i bryllupet til Jan Snoghøj, (min fars stesønn) og Hege Lund vel, fra Rødgata. Søstera mi hadde ikke tatt med seg nok klær, så hu tagg seg til å låne min ene tennis-skjorte, en blå Gant tennis-sjorte vel, fra Oslo City, som jeg kjøpte for et gavekort vel, sikkert fra søstera mi. Hm. Og så hadde han Tom Bråthen pai-labbene over hele tennis-skjorta mi som var påkledd søstera mi. Mens faren min, Arne Mogan Olsen også satt der. Også flørta søstera mi og Bråten, noe innøvet noe, virka det som. Han sa at Keiko var en hval. Så sa søstera mi 'Spekkhogger'. Så sa Bråten 'Sprekk-hogger'? Så de råflørta, mens broren (meg) og faren (Arne Mogan Olsen), satt ved samme bord. Søstera mi hadde nok tatt på seg min tennis-skjorte, som del av et plott. For å få meg til å reagere på at Bråten hadde pai-labba på skjorta mi. For han var svær som en bjørn. Så de hadde et plott for å få til slåsskamp, mellom meg og Bråten, virka det som. Så det vil jeg kalle mordforsøk mot meg. For å få til slåsskamp med en bjørn, da er du så godt som død. Så dette vil jeg gjerne anmelde. Jeg ønsker gjerningsmannen tiltalt og straffet. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Tormod Bråten <vestfoldsnut@hotmail.com> Date: 2010/10/25 Subject: Tips og råd To: eribsskog@gmail.com God morgen, Jeg ser nå at du har publisert min epost på bloggen din, samt sendt den videre til Politiet i Drammen og et par andre urelaterte adresser. Dette visste jeg at du kom til å gjøre, til tross for at det strider imot alt som har med personvern å gjøre. Derfor valgte jeg et falskt navn da jeg opprettet denne epostkontoen, for jeg vil ikke kobles til bloggen din på noen som helst måte. Søk derfor så mye du vil på Tormod Bråten. Kanskje du finner noen med det navnet, men ingen av dem er meg. Jeg vil gi deg ett tips, Erik. Det er at du tenker deg godt om når det gjelder hva du gjør med livet ditt. Vil du sitte i Liverpool og sende "anmeldelser" til Politiet og komme opp med konspirasjonsteorier resten av livet? Hva er det egentlig godt for? Vil du ikke heller ha et ordentlig liv med fast jobb, kone og barn? Jeg har jobbet som politibetjent, omsorgsperson og støttekontakt i over 10 år og jeg har derfor vært borti en del alkoholikere, narkomane og psykisk syke som har kjørt livet sitt inn i en ond sirkel på samme måte som deg, men mange av dem har kommet seg ut av det og lever nå gode liv sammen med familiene sine. Det kan du også. Jeg vet at du så inderlig vil ha hjelp, men det er ikke Politiet du trenger hjelp av. Kom deg hjem til Norge og ta opp igjen kontakten med Psykiatrien i Vestfold, så hjelper de deg med den behandlingen du trenger. Hilsen "Tormod Bråten"

---

Jeg tror at Hege E. Lund, (fra StatCounter), må ha vært svigerinna, til Christell, for hu heter nå Hege Elisabeth Snoghøj, ser jeg

PS.

Christell og Hege var forresten også venninner.

De ble kjent, da de var sånn 15-16 år, tror jeg.

Grunnen til at de ble kjent, var at var naboer, i Rødgata, i Drammen.

(Tror jeg ihvertfall).

For Christell bodde jo mye der og.

Så en gang, som jeg skulle ligge over hos Jan, i Drammen.

Så var Christell der, aleine vel, hos Jan.

Så la Christell fram noe madrass for meg vel.

Så stakk hun bort til Hege.

(Dette var høsten, skoleåret 1988/89).

Så kjeda jeg meg da, så begynte jeg å ringe til kontakttelefonen.

Så kom Christell plutselig tilbake da.

Så kjefta hu, fordi jeg ringte til kontakttelefonen, fra telefonen til Jan.

Så Christell bodde i Rødgata, skoleåret 1988/89, vil jeg si.

Mens jeg var der som gjest da.

Og da ble jeg så sur, fordi Christell kjefta.

(Hu var jo yngre enn meg).

Så da gikk jeg meg en tur, nesten langs noen jernbaneskinner, som dem har uti der.

(Av en eller annen grunn).

Og kjølte meg ned litt.

Før jeg tok kvelden.

For jeg skulle sikkert på jobb, på CC Storkjøp, dagen etter da.

Mens Christell sov i dobbeltsenga til broren sin vel.

Og morgenen etter, så våkna jeg av, at Christell stod over meg, i stua til Jan, og banna og sverta og kalte meg masse stygge ting da.

Men jeg var ikke helt våken ennå.

Så jeg bare lot som at jeg ikke hørte det.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det ble forresten sagt, (av Tom Bråten og dem, fra Berger vel), i bryllupet til Hege E. Lund da, og Jan Snoghøj, (på Geilo), sommeren år 2000.

(I taler, under bryllupsmiddagen da).

At Jan, hadde 'vært på' Hege, det skoleåret der.

(Mens Hege fremdeles bare var 15 år da.

Og Jan var ca. 10 år eldre da).

For Hege hadde vært på besøk der da, hos Christell, i Rødgata, (fortalte han Berger-karen, under middagen, i bryllupet til Jan og Hege).

(Mens Jan var på jobb, eller på byen, eller hos noen venner, eller noe).

Så hadde hu 15 år gamle Hege liggi og sovet da, i leiligheten til Jan.

Så hadde Jan begynt å kline med henne.

Og det var så langt i den historien, som man fikk høre, i den bryllupstalen, (i bryllupet deres, i Geilo), da.

Men dette skjedde altså 10-12 år, før bryllupet.

Så begge disse, i brudeparet, de hadde nok også adskillige andre forhold, i mellomtiden.

Men men.

Og så ble de plutselig sammen (igjen) da, like før år 2000, kanskje, (det året de gifta seg).

Så der var det litt 'urent trav', fra Jan Snoghøj.

Jeg husker at Haldis (Humblen), (mora hans), klagde på Jan, over at damene hans, alltid var så unge.

(En julaften på 90-tallet var vel det her, mener jeg).

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Nå gjorde jeg om på det her, på MyHeritage også:



http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

Det jeg har i bakhue nå

Nå tenker jeg på det jeg skreiv, tidligere i kveld, om at Magne Winnem var i et utagerende party-miljø, i Røyken, parallelt med at han var kamerat med meg, og med at han hadde karriære i Rimi osv.

Et miljø, hvor også Morten Jenker, i Rimi, var med.

En kar som har hatt, og fortsatt har, såvidt jeg vet, høyt betrodde stillinger, på hovedkontoret til Rimi.

(Noe kjedelige greier, iforbindelse med regnskapene til butikken, e.l., ifølge Winnem).

Og som nok også kunne ha vært linket, til et lignende miljø, som i Røyken, på Berger, med samme typen folk vil jeg si, tøffe, folk, i 30-åra.

Hooligan-aktige folk, omtrent, med Tom Bråten og den gjengen der, som var inne hos Jan Snoghøj, min fars stesønn, på Gulskogen, i Drammen, i skoleåret 1988/89, et år jeg også var der noe, for jeg gikk på skole, i Drammen, på Gjerdes VGS., det året.

Så om dette er en russisk mafia, lurte jeg?

Fordi jeg husker det, at jeg leste i Vi Menn, omtrent 1982 eller 83 kanskje, for det abbonerte faren min på, for meg vel, det var ihvertfall jeg som leste det.

Og da leste jeg fra det bladet, mens faren min var på kjøkkenet, og lagde noe mat kanskje.

Og da stod det at den russiske mafiaen, de straffet folk, på forskjellige fæle måter, f.eks. ved å skjære av dem all huden, i ansiktet, sånn at liket lå der, uten ansikt da.

Og da skvatt faren min til litt vel.

Og faren min, han er redd for Tom Bråten, det mener jeg å kunne tolke.

For Tom Bråten, han var i bryllupet, til Jan og Hege Snoghøj, sommeren år 2000, var det vel, på Geilo.

Og da, så satt Tom Bråten og tulla med søstra mi, foran tryne på meg og faren vår.

Og jeg begynte å hoste litt da, sånn litt diskre, at 'Tom, faren sitter der og broren sitter der, og du sjekker opp dattera'.

Og da kom det fra Tom da, truende, 'ja, hvem skal gjøre noe med det da, faren eller broren?'.

Da sa ikke jeg noe.

Men jeg venta på hva faren min skulle si.

Og han satt der bare, som en noldus eller tufs, og så ned, og sa at Tom kunne bare gjøre hva han ville, for faren min hadde aldri hatt noe mot han.

Så spurte Tom meg igjen da.

Så begynte jeg å lure på, om jeg skulle ringe politiet, for det var det jeg vanligvis ville ha gjort, hvis jeg hadde vært i Oslo, (hvor jeg hadde bodd i 12 år da, så jeg var mest vant til å være i Oslo), og noen hadde oppført seg såpass truende, når jeg var på jobb som butikksjef, f.eks., som var det jeg for det meste dreiv med, på den her tida, når jeg ikke var hjemme, og kunne slappe av.

Men så tenkte jeg, at nå er jeg langt og høyt oppe, i en dalside, på Geilo, så å ringe politiet, det var vel helt håpløst, for jeg huska ikke navnet på hotellet omtrent, vi hadde vel bare en veibeskrivelse omtrent, og ikke noe navn vel, ihvertfall ikke i hue, hadde jeg vel det.

Og så skulle en lensmann kommet opp dit på mandag da, når neste dag med kontortid var.

Nei, da fant jeg ut, at det var vel ikke noe poeng, og ringe 112, for å få politiet til å komme.

Nei, det var nok bare i Oslo, at politiet dukket opp, på 5-10 minutter, så jeg droppa det.

Men en kamerat av Jan, som het Frank, tror jeg, han roa ned Tom.

Frank hadde kommet dit seint, og da hadde jeg tilfeldigvis vært ved resepsjonen, for jeg skulle hente noe drikkevarer, eller noe.

Og da forklarte jeg han Frank da, hvor vi fra Berger var osv., for dem i resepsjonen, dem svarte ikke så klart da.

Så da hjalp han meg seinere da, når han Tom Bråten begynte å råflørte med søstra mi, mens vi, (en ganske stor gruppe av bryllupsgjestene, dvs. vi som ikke tok kvelden allerede ved 22-tida, dagen før bryllupet. Dette var fredagskvelden, og bryllupet var lørdag, så det var to overnattinger, gratis, på Geilo, for alle gjestene, såvidt jeg skjønte det.), satt der.

Han fortalte en innøvd vits.

Som nok også søstra mi, må ha innøvd.

Og søstra mi, hun hadde bedt meg om å få låne en tennisskjorte, like etter at vi hadde kommet fram til hotellet på Geilo, (som jeg egentlig hadde planlagt å bruke på søndagen. For jeg hadde en svart tennisskjorte på meg, for fredagen, dress for lørdagen, og en mørkeblå tenniskjorte, for søndagen, for bilturen tilbake til Oslo. Dette var på sommeren, i fellesferien vel), for hun hadde glemt å ta med nok klær, til seg selv!

Så her var det nok noe lurings, så søstra mi er nok også i den her russiske mafiaen, (eller hva det kan være), det er vel ikke helt urimelig å tro kanskje.

Noe sånt.

Så Tom Bråten satt med hånda rundt søstra mi, som hadde på seg min mørkeblå, nye, tennisskjorte, fra Gant vel.

Noe sånt.

Også fortalte han en vits.

'Keiko er en hval'.

Så sa søstra mi, 'spekkhogger'.

Så sa Tom, 'sprekkhogger?'.

'Vil du at jeg skal begynne å hogge sprekken din, er det det du sier'.

Noe sånt var det de sa.

Og Pia lo og gliste, og lot seg bli kjælet med, av Tom i sofaen da.

Som nok var et plott, fra Tom, søstra mi og faren min, for at det skulle bli slåsskamp, mellom meg og Tom Bråten, som er kjempe-kraftig.

Og som sikkert er vant til å slåss.

Som en kraftig og veltrent hooligan, vel, men også veldig lur, omtrent som en rev, vil jeg si, på måten han flørta med søstra mi på, og på måten han angrep meg på.

For da fortsatte Tom å spørre, om hvem som skulle stoppe flørtinga.

Men da minte han Frank, fra ikke langt fra Bjerkøya der, tror jeg, han Tom Bråten om, at han var i bryllup, og at han krangla med slektningene til brudgommen osv.

Og jeg sa ikke noe mer, for han var så aggressiv, han Tom Bråten.

Jeg hadde ikke venta meg, at faren min, skulle være så ynkelig.

Men jeg tror, at omtrent det eneste, som faren min var redd for vel, det måtte ha vært den russiske mafiaen kanskje.

Så jeg lurer på om Tom Bråten var i den russiske mafiaen.

Onkel Håkon og kanskje.

Håkon kalte seg 'Anka på Bergeråsen', når han pratet på Walkie-talkie, på 70-tallet.

(Faren min kalte seg 'Snekker'n på Bergeråsen', for faren min hadde også Walkie Talkie, i leiligheten sin, i Hellinga 7B, på Bergeråsen, hvor jeg flytta til, fra mora mi, i Larvik, i 1979).

Så onkelen min brukte det svenske navnet for Donald.

Så han var litt sånn østlig ihvertfall.

Om han var i noe kommunist-mafia, eller russisk-mafia, eller svensk mafia, eller bare hadde et dumt kallenavn, på radioen, som de vel kalte Walkie-talkien.

Ikke vet jeg.

Men at de folka i Røyken da, var i den russiske mafiaen, for de var kjempetøffe, og jeg måtte klatre opp verandaen, til Morten Jenker, for å komme inn hos dem, når han hadde invitert meg til fest, eller Magne Winnem hadde gjort det, i 1993, og de ikke åpna, når jeg ringte på.

Så sånn var det.

Og når Magne Winnem, i 1989, inviterte meg, til å bli med, i bilen hans, sammen med han og Jarle og Astrid, i klassen, på russekro, i Hokksund vel, i 1989, som sagt.

Da var Tom Bråten og dem, hos Jan, hvor jeg vorsa, altså hadde vorspiel eller drakk øl da, på norsk.

Så kanskje de var der, som del av et plott, for å tulle med meg.

Sånn at Tom Bråten og de, skulle passe på det, at jeg drakk meg rimelig full, før jeg dro, ved å ha fest der.

Også skulle Winnem kødde med meg i fylla, på russekroa?

Hvem vet, men det kan kanskje være en mulighet.

For Tom Bråten, han var like tøff, som de kameratene til Winnem, vil jeg si, som var på besøk hos Morten Jenker, høsten 1993, var det vel, da jeg var på fest der, da jeg jobba som vanlig medarbeider, på Rimi Nylænde, året etter militæret.

Så om de Røyken folka og de Berger-folka og f.eks. Morten Jenker.

Om de er i noe russisk 'mafian', f.eks?

Og at det er de som jeg er etterfulgt av, som jeg overhørte, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 2003.

At det er den russiske mafiaen, som er den her 'mafian', som de prater om i Oslo og på Bjørndal, i sør-østre Oslo da, blir det vel, i nærheten av Holmlia og Mortensrud og Prinsdal osv.

Kan det være sånn det henger sammen?

Hvem vet, men det er vel kanskje en mulighet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og etter det bryllupet, i Geilo, til Jan og Hege Snoghøj.

Altså på søndagen, da vi skulle hjem.

Jeg gikk bare rett ut i bilen, og spiste ikke frokost.

Det var ganske mye mat, i bryllupsmiddagen osv., og jeg og Pia vi kjøpte også mat, to ganger, på bensinstasjonen i Geilo, var det vel, at det het der.

Så det som skjedde, var at Pia plutselig spurte meg, om Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, da den brant, kunne få sitte på ned til Oslo.

Og Pia satt seg bak, så hun Solveig satt seg foran da.

Da var nok planen, til Pia og dem, at, siden jeg brukte den samme svarte tennis-skjorta, som jeg brukte på fredagen.

Så trodde nok søstra mi, (og de som la plott), at jeg kom til å lukte 'hest'.

For dette spurte de meg ikke om på fredagen eller lørdagen eller før vi dro opp dit.

Om hun Solveig kunne sitte på til Oslo.

Neida, dette spurte de om, når vi stod på parkeringsplassen, og Pia sa hadet til noen.

Så her var det noe 'plottings'.

Så det som skjedde så, var at jeg kunne ikke merke på Solveig det, at hu reagerte på at jeg lukta.

Men det var nok fordi, at jeg var vant til å jobbe hardt i Rimi og fra infanteriet i militæret.

Så å kjøre de 30-40 milene, eller hva det er, opp til Geilo, og så tilbake til Oslo igjen, på søndagen, det var egentlig ikke noen heksekunst for meg.

Det var ikke sånn at jeg begynte å svette, av å kjøre 30 mil, selv om det var om sommeren.

For jeg vant til å jobbe i et forrykende tempo, på Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal, da jeg var butikksjef-assistent, fra 1994 til 1998.

Og det her var bare et par år etter dette, og jeg pleide også å trene fotball og tennis og badminton, mm., til jeg ødela kneet, i 1995.

Og fra 1996, så pleide jeg å trene på helsestudio da, siden det var bedre for kneet, enn å spille ballspill da, når man lettere kunne vri kneet, for kneet forble ustabilt, og sviktet noen ganger da, hvis jeg holdt balansen feil på kneet, for det er ikke 100% bra enda, et av korsbåndene er visst nesten avrevet, nå igjen, viste MR-røntgen vel, i 2002, var det vel.

Så sånn var det.

Men planen var nok, at søstra mi, (og noen andre, som hun plotter med, Tom Bråten ihvertfall, og kanskje Christell og/eller Jan, uten at jeg vet det sikkert, med de to siste).

De ville nok få hun Solveig, fra Scandinavian Star og Holger Danske og med villa på Holmen, ved Holmenkollen, til å syntes at jeg var en gris, som lukta 'hest' da.

Fordi de prøver nok å isolere meg, tror jeg.

At den 'mafian', som søstra mi og Tom Bråten er i, de prøver nok å angripe meg og skade meg og isolere meg da.

Sånn at de kan drepe meg, hvis de får folk til å ikke like meg, så kan de manipulere dem, til å ikke bry seg, hvis jeg dør da.

Noe sånt.

Så det var nok derfor de ville ha hun Solveig, foran i bilen, (enda Pia satt foran, opp til Geilo vel, og Daniell, sønnen hennes, bak da), fordi de ville det, at Solveig skulle lukte min brukte trøye, fra fredagen, og mislike meg da. (For søstra mi hadde jo 'rappa' min reine trøye, en blå, som jeg lot søstra mi låne, på fredagen, for hun manglet klær da, så da tenkte jeg at hun kanskje hadde hatt noe uhell med sine klær da, eller noe, sånn at hun ikke hadde noe å ha på seg, og da syntes jeg ikke at jeg kunne nekte å låne henne den reine blå trøya da, selv om jeg da ikke hadde noe rein trøye selv, på søndagen. Det gikk vel til nød ann å bruke den svarte igjen, og søstra mi spurte så pent/overtalende.

Så sånn var det.

Og en annen rar ting.

Det var at like før vi kom til Drammen, så ville søstra mi, at jeg skulle ta av fra veien, for å kjøre inn på en bensinstasjon, som lå noen hundre meter fra hovedveien, men som var skilta fra veien fra Hønefoss da, eller hvor det var igjen.

Det som skjedde, var at da jeg stoppa ved bensinstasjonen, så skulle ikke søstra mi ha noe.

Så jeg var den eneste som gikk ut av bilen.

Men jeg var ikke så sulten egentlig, og vel ikke tørst heller.

Jeg hadde sikkert noe å drikke i bilen, tror jeg.

Så jeg bare kom på at jeg ikke hadde lyst på noe, og snudde omtrent i døra, for det var ingen kunder der, og de ansatte så også litt anspente ut.

Så jeg snudde med en gang jeg hadde kommet inn, og gikk ut.

Jeg tenkte på hva søstra mi dreiv med, hvorfor skulle hun ha meg til å gå inn der?

Så syntes jeg at jeg skimtet den grønne BMW-en til Michael, heter han vel, den svenske samboeren og nåværende ektemann, til Christell.

Nei, Mathias, heter han, tror jeg, fra Stockholm, og holder med AIK i fotball og sikkert også ishockey, for jeg møtte han en gang, da jeg og Christell og Pia, feira 17. mai, i Oslo, i år 1999 kanskje, eller noe.

Noe sånt.

Men da kjørte de vekk fra bensinstasjonen.

Jeg satt meg inn i bilen igjen, og spurte de i bilen, om de også hadde sett BMW-en til han Mathias, fra Sverige, men søstra mi sa nei.

Dette var jo like ved Drammen, Christell og faren min sin hjemby da, og Haldis sin og da, og Jan og Hege sin.

Kan dette ha vært noe lureri?

Hvorfor var det ingen kunder på en bensinstasjon, like ved hovedveien?

Hvorfor ville Pia at jeg skulle stoppe på bensinstasjonen, like før Drammen, når hun ikke skulle ha noe på bensinstasjonen?

Hvorfor var Mathias og de der, de skulle jo kjøre senere, sa Pia.

Hvordan kunne det ha seg, at de andre ikke så bilen til Mathias, når det var den eneste andre bilen i nærheten?

Hvorfor så betjeningen på bensinstasjonen, så anspente ut, det var liksom en slags rar stemning der, de bare stod der liksom.

Dette kan man lure på.

Var dette så ille, at det var et drapsforsøk mot meg?

Pia insisterte på at jeg skulle gå inn på bensinstasjonen, og kjøpe et eller annet, til meg selv.

Men jeg var ikke sulten eller tørst, det var Pia som ville stoppe på bensinstasjonen.

Nei, jeg vet ikke helt.

Men jeg kontstaterer ihvertfall at søstra mi, hu er nok forrvirra og lider av noen slags rar sykdom, tror jeg, når hun kan oppføre seg sånn.

Først vil hun at jeg skal ta av fra hovedveien, og kjøre til en bensinstasjon.

Og så skal hun ikke ha noe der, men insisterer på at jeg går inn der, og kjøper et eller annet, som jeg vil ha.

Enda jeg ikke har lyst på noe.

Så det var veldig merkelig oppførsel, fra søstra mi.

Så hun lider nok av et eller annet.

Hun er nok et 'basket-case' hun og, vil jeg tippe på.

Som broren min Axel, også er, (som jeg forklarte om, i en bloggpost fra igår).

For søstra mi er sånn, at hvis man spørr henne om noe, som hun ikke vil prate om, så bare begynner hun å grine, og synker inn i en slags tilstand, for å unngå ubehagelige tema.

Så det nytter ikke å ta opp ubehagelige ting, med henne.

Enten blir det gråting, eller blir det skriking at man er et eller annet fælt, som rødstømper og sosialister ikke liker.

Så hun er veldig vanskelig å kommunisere med, og hun har også sånne tvangshandlinger, tror jeg man må kalle det, at hun må få bilen til å stoppe på bensinstasjonen, selv om hun ikke skal ha noe der.

Så søstra mi, Pia Ribsskog, hun er nok ikke helt vel bevart.

Så et aldri så lite varsko, for henne.

Det er nok på sin plass, dessverre.

Så sånn er nok det.

Så da er ikke Axel alene om å være basket-case, ihvertfall, av søsknene mine.

Så aldri så galt, at det ikke er godt for noe.

Så sånn er nok det.