Det norske politiet har visst fabrikkert bevis, i Treholt-saken. De er nesten som Stasi i Øst-Tyskland, synes jeg

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3802889.ece

PS.

Forresten, under Treholt-saken, på 80-tallet.

Så var det en dag, som jeg stod i buss-skuret, ved gamlehjemmet, ved Bergeråsen, og venta på bussen til Drammen, var det vel.

(Kanskje jeg skulle til mora mi i Larvik, og ta toget fra Drammen?)

Og to nabokoner, som bodde i sosialleilighetene i Leirfaret og Hellinga.

(De var naboer av meg da, med andre ord.

Som bodde i den eneste boligen i det nabolaget, som ikke var sosialleilighet).

Og da sa Fru Waage, som jeg tror at hu ene kona var.

Fru Waage og hu andre kona, snakka sammen, og de var enige om, at de ikke trodde at Treholt var skyldig.

Og det var ikke jeg helt enig i, husker jeg.

Men jeg sa ikke noe.

Jeg bare stod der og venta på bussen.

Men nå kan det kanskje virke litt mer som at Fru Waage hadde rett, synes jeg.

Men men.

Så man burde kanskje ikke alltid stole like mye på media og politiet.

Kanskje man heller burde ringe Fru Waage, (hvis hu lever enda), for hu virka som å ha peiling på sånt her.

Men men.

Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, kritiserer PST og Riksadvokaten for mangel på åpenhet, i Treholt-saken

Stanghelle skriver blant annet dette, i en kommentar, publisert igår:

Typisk nok insisterer både PST og Riksadvokaten på fortsatt hemmelighold av seks sider av selve dommen. Ikke fordi det står noe hemmelig der, men fordi de aktuelle sidene til en viss grad involverer andre lands hemmelige tjenester.

[..]

Det er noe underlig med denne Treholt-aktiviteten fra politi og påtalemyndighet akkurat nå. Underlig, fordi bildene som nå legges ut burde og kunne vært offentliggjort som en del av selve saken. Og underlig fordi de er gitt en spionromanpresentasjon som inviterer til å tro at det er gjort med «dårlig skjult skadefryd», slik Dagbladets Andreas Wiese presist formulerer det.

For det er ikke troverdig at det er et ønske om åpenhet som driver spionjegerne i PST. I Treholt-saken har de konsekvent motsatt seg åpenhet. Den er blitt presset frem av lekkasjer og en forandret tidsånd.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/stanghelle/article3234289.ece

Her skinner det gjennom at PST og Riksadvokaten, er lite profesjonelle, og drives av en slags barnslig, og umoden, form av skadefryd.

Dette er vel noe av det samme, som jenter/damer, (som ofte er mer modne), sier, (husker jeg fra 90-tallet), at militæret, er 'Norges største barnehage'.

Så her er det nok 'gutta boys', som morer seg, hos PST og Riksadvokaten.

Så når jeg prøver å være ansvarlig og sender e-poster om urett som har blitt begått mot meg, og prøver å få mine rettigheter, så møter jeg altså på denne samme muren av barnslig skadefryd, fra 'gutta boys', hos PST og Riksadvokaten, som Stangelle nevner i sin kommentar.

Så da skjønner man det, at jeg kan bare fortsette hele livet å prøve å få rettighetene mine, jeg kommer nok aldri til å komme forbi denne muren av 'cowboyer'.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog