Min Bok 5 - Kapittel 243: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVI

Det var også sånn, at mens jeg jobba, på Rimi Langhus.

(Dette må vel ha vært etter at jeg begynte å jobbe der for andre gang, (som låseansvarlig), våren 2003).

At jeg noen ganger satt på med Trond Berget, (fra Rimi Langhus), bort til Vevelstad jernbanestasjon, etter jobben.

(Noe sånt).

Og det var vel fordi jeg ikke ville være uhøflig, når Trond Berget spurte om jeg skulle sitte på, (tror jeg).

For å gå i fem minutter, det har vel sjelden vært noe jeg har sett på som et stort problem, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det som var spesielt, med bilen, til Trond Berget.

(Husker jeg at han viste meg.

En gang, da jeg gikk ut av bilen hans, ved Vevelstad togstasjon, da).

Det var at Trond Berget hadde fylt opp hele bagasjerommet, i bilen sin, med en svær subwoofer, til bilstereoen da, (husker jeg).

(Og han hadde vel muligens også et ekstra bilbatteri der, til stereoanlegget.

Noe sånt).

Så man kan kanskje si det da, at Trond Berget var en slags sjefs-råner, (eller noe sånt), da.

(Eller at han var 'über-harry').

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Trond Berget, han hadde vel forresten fått støpt noe slags innlegg, i hardplast, (eller om materialet kan ha vært aluminium), til å sette inn i bagasjerommet, (på bilen sin), da.

Et slags hardplast-innlegg, som hadde rom, til subwooferen, (til bilstereoanlegget hans), blant annet, da.

(Hvis jeg skjønte det riktig).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Trond Berget, han slutta å jobbe, på Rimi Langhus, rundt sommeren 2003, (eller noe sånt), vel.

Og sommeren 2004, (var det vel antagelig).

Så var Trond Berget innom Rimi Langhus, (som kunde), husker jeg.

Og dette var mens jeg rydda, i melkedisken, fra utsida, (altså fra den sida av melkedisken, som kundene tok melka fra), da.

Og da Trond Berget så at det var jeg, som dreiv og 'surra', i melkedisken, (på Rimi Langhus), der.

Så viste han meg en 'keltisk bånd'-tatovering, (tror jeg at det var), som han hadde fått seg, på overarmen sin.

Og så sa han at det var 'tribal', (husker jeg).

Og så gikk han videre, (for å handle), da.

Men hva Trond Berget prøvde å forklare for meg, ved å vise meg, den her keltisk bånd-tatoveringen sin.

Det veit jeg ikke.

Kanskje han prøvde å forklare at han var kelter?

Kelterne var vel de som bodde i England, før anglerne, sakserne og jydene, tok over der.

Kelterne er vel de rødhårede, hvis jeg har forstått det riktig.

Selv om Trond Berget hadde lyst hår, (mener jeg å huske), da.

Så Trond Berget drømte kanskje om å få seg rødt hår, da.

Det er mulig.

(Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg begynte å jobbe, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, sommeren 2002.

Så hadde jeg ikke garderobeskap, (mener jeg å huske).

Men etterhvert, så fikk jeg garderobeskap.

(Etter at butikksjef Irene Ottesen slutta, en gang i 2003, vel).

Og da, så var jeg ikke vant til, å ha garderobeskap der.

(Ihvertfall ikke et garderobeskap med lås).

Noe sånt.

Så jeg glemte nøkla mine, i garderobeskap-døra, et par ganger, på lørdagene, da.

For det var så masete, på Rimi Bjørndal, etter stengetid, (på lørdagene).

For alt gikk i et veldig raskt tempo, da.

(Og jeg som hadde ledervakta.

Jeg hadde veldig mye å tenke på, da.

Hvis jeg husker det riktig).

Så når det ble en ny ting å huske.

(Nemlig å ta ut nøklene, av garderobeskapet, før jeg dro hjem).

Så ble det en ting for mye, da.

(Noe sånt).

Så det var nok for mye stress, på Rimi Bjørndal, vil jeg si.

(Under han butikksjef Johan, da).

Og jeg måtte jo da dra opp til Rimi Bjørndal igjen, med bussen.

Og ringte vaktselskapet og forklare det, at jeg måtte låse meg inn der.

For å hente nøkla mine, da.

Og vaktselskapet ringte vel også en gang til butikksjef Johan, (mener jeg å huske).

(Og da måtte vel jeg forklare hva som hadde hendt, (over telefonen), til butikksjef Johan, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Noe jeg jo jobbet som fra høsten 1998 til høsten 2000).

Så ansatte jeg en gang ei ung dame om het Leyla, (fra Skullerud), husker jeg.

Og hu sa det, (husker jeg), at hu var vant til å bli kalt Laila, på skolen.

Så det var liksom det samme for henne, om man kalte henne Leyla eller Laila da, (husker jeg at hu sa).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som hu Leyla dukka opp, på jobben.

Så var også distriktsjef Jan Graarud og regionsjef Jon Bekkevoll, i butikken, (husker jeg).

Og jeg mener at jeg overhørte det, at Jon Bekkevoll da sa til Jan Graarud, (om meg), noe lignende av:

'Det er ikke noe rart at han liker å jobbe seinvakter, når han jobber sammen med så pene damer'.

Noe sånt.

Så Jon Bekkevoll tenkte visst bare på damer, (og sånn), da.

Mens jeg tenkte mest på hva som var bra for butikken liksom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som ny butikksjef, så prøvde jeg liksom å komme litt på 'godfoten', med de ansatte, da.

(Jeg prøvde å få de til å bli mer fornøyde, liksom.

Sånn at de ikke skulle bli ilojale, (eller hvordan man skal forklare det), da).

Så jeg pleide ganske ofte, å la medarbeiderne sitte på hjem, etter jobben.

(På den tida som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter).

Og ihvertfall en gang, så kjørte jeg hu Leyla, (og venninna Warzan, som også jobba på Rimi Lambertseter), til Skullerud, (der hu Leyla vel bodde), mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 236: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen IX

Det var også sånn, en gang, sommeren 2004.

At assisterende butikksjef, (var han vel), Espen Sigmund Nornes og jeg, en gang gikk sammen, fra Rimi Langhus og i retning av Vevelstad togstasjon, (hvor jeg skulle ta toget mitt tilbake til Oslo), da.

(Jeg vet ikke hvorfor vi slutta på jobben, på rundt den samme tida, denne dagen.

For vanligvis den her sommeren, så hadde jo Espen Sigmund tidlig-ledervaktene.

Og jeg hadde sein-ledervaktene.

Men det er mulig at jeg hadde jobba med å lage vaktlister, (noe som var ganske komplisert, på Rimi Langhus, for alle de ansatte der, ønsket å ha en litt innviklet turnus da, husket jeg, fra den tida jeg begynte som 'vanlig' butikksjef der, drøye tre år tidligere).

Og jeg hadde kanskje fått Simen, (eller en annen låseansvarlig), til å ta min vakt, da.

(Noe sånt).

Ihvertfall, så var det sånn, at assistent Espen Sigmund Nornes sa til meg det.

(Husker jeg).

At det hendte noen ganger, at det kom utlendinger, til Langhus.

Med toget fra Oslo.

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

(Siden at Espen Simund Nornes gjorde et poeng av dette, da).

For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

Og jeg lurte jo på om dette kunne være den albanske mafiaen, (eller noe sånt), da.

(Og dette var jo en av grunnene, til at jeg hadde slutta, i den andre Rimi-jobben min, på Rimi Bjørndal, cirka et halvår tidligere, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At en del uker, før jeg skulle flytte, til Sunderland.

Så la jeg merke til at noen folk, på irc-kanalen #Oslo, på ef-net.

(En kanal som jeg pleide å hange på.

I tilfelle jeg ble lei av de andre kanalene, som jeg 'hang' på.

Som #blablabla og #quiz-show).

De begynte å chatte, med en norsk kar, i 20-årene, (var han vel antagelig).

Som studerte, ved University of Sunderland.

(Som jo nettopp var det universitetet, som jeg selv hadde planlagt, å studere ved).

Og jeg husker at han utenlandsstudenten.

Han skrev det, (på #Oslo), at han hadde sin egen leilighet, i Sunderland.

For han ønsket ikke å bo sammen med masse kinesere, (mener jeg å huske, at han sa).

(Noe sånt).

Så jeg fikk inntrykk av det, at det var ganske vanlig, at studentene ved University of Sunderland, hadde egne leiligheter, da.

(Sånn som jeg selv jo var vant til å ha, i Oslo.

For jeg hadde jo hatt min egen Rimi-leilighet, i drøye åtte år, på den her tiden.

Siden jeg flyttet fra Ungbo, i 1996).

Så jeg syntes at det virka greit, å studere i Sunderland, da.

Men jeg sendte ikke noe til universitetet, om dette, (at jeg ville ha egen leilighet), før jeg flytta, til Sunderland.

For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

Så jeg ville liksom lage minst mulig blest, rundt den her flyttinga mi, da.

Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev, til University of Sunderland, før jeg dro over, til England, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.