Mer fra YouTube

Skal grunnloven endres fordi den har bursdag? Det synes jeg at blir rart. Olga på hundre år, må endre seg, og bli mer moderne, fordi at hu har bursdag? Nei, det blir som noe tullball, synes jeg. Her må vi gjøre som i USA, hvor de har 'amendments', som de legger til grunnloven, når det er enighet, (blant de demokratisk valgte), om at dette trengs

http://www.dagbladet.no/2014/04/12/kultur/hovedkommentaren/meninger/kommentar/grunnloven/32793921/

PS.

Her er mer om dette:



http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_amendments_to_the_United_States_Constitution

PS 2.

Nordmennene er jo som det snåle og degenererte folket, (som sa uttrykk som 'byedy bye' osv., mener jeg å huske), i Mad Max 2, (en film jeg husker, fra 80-tallet, og som var en av mange VHS-filmer, som min tremenning Øystein Andersen, dro med fra Lørenskog til Bergeråsen, i helgene, på andre halvdel av 80-tallet, (av en eller annen grunn)).

Det er jo som at det har skjedd en atomkrig, i Norge, siden grunnloven ble skrevet, for cirka 200 år siden.

Og Marie Simonsen i Dagbladet, er som en av disse snåle og degenererte, og sier fortsett med dumskapen, ikke gjør det sånn som amerikanene har gjort det, i alle år.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer om dette:



https://www.youtube.com/watch?v=k3E6uWoNPVo

PS 4.

Enda mer om dette:



PS 5.

Etter å ha sett mer på den vitse-tegningen, om Marie Simonsen, som jeg lagde.

Så tenker jeg det, at dette 'maset', om å 'pusse opp' grunnloven, siden den nå er 200 år gammel.

Det er _utidig_, vil jeg si.

Det vitner vel også om at man  har hatt for lite respekt og interesse, for grunnloven, siden den ble laget, i 1814.

Hvorfor har man ikke laget tillegg, (istedet for å liksom endre på loven, uten at det kan sees, i ettertid).

Er dette en slags 'nazistisk' ide, om at grunnloven må se perfekt ut?

Hvem vet.

Det kan virke som at nordmenn har lite interesse, for lovene, ihvertfall.

Er det sånn, at man ikke bryr seg om lover, i Norge.

Men at man bare driver med maktovergrep, til daglig, liksom.

Man kan undres ihvertfall, mener jeg.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Dette med 'Olga på 90 år' og 'Olga på 100 år'.

Det er noe jeg har etter min assistent, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), Kjetil Prestegarden.

For Prestegarden ville flere ganger nevne det, (som et eksempel, i butikken), at: 'Og så kommer Olga på 90 år'.

(For å forklare om det, at i butikken, så må det som kundene får se, være 'idiot-sikkert', liksom).

Jeg husker at jeg reagerte, på det, at Prestegarden, brukte et russisk navn, (som vel Olga må sies å være), i eksemplene sine.

Men Prestegarden tok kurs på Varehandelens Høyskole.

(Ble det sagt, ihvertfall).

Så jeg tenkte vel noe sånt, som at dette med 'Olga på 90 år', kunne ha vært noe, som han hadde hørt om der, (for eksempel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Grunnloven er jo det som gjør Norge til Norge, liksom.

Så her må innhold være mye mer viktig enn form.

Men likevel, så blir formen på grunnloven ofte nevnt.

Man har et uttrykk som heter 'grunnlovskonservatisme', som går på det, at alt som står i grunnloven, skal se ut, som om det har blitt skrevet, i 1814.

Fullstendig idiotisk, mener jeg.

Man har felt som juss og fag som rettslære, hvor folk lærer å tolke lover.

Så hvilken språkstil, som de er skrevet på, er rimelig irrelevant, mener jeg.

For vanlige folk skal få fri rettshjelp, (i teorien ihvertfall), og da kan de få hjelp av en advokat, til å forstå innholdet, i lovene.

Og for å endre litt på eksempelet.

Den gamle havskillpadden Olga, blir 200 år.

Og hun skal da se mer moderne ut, (hun skal få en ipod).

Og hun må lære seg å grynte, på en annen, (og muligens mer moderne), måte.

Og dette fordi, at Olga nå fyller 200 år.

Men da er Olga, (altså Grunnloven), noen man bare interesserer seg for, hvert hundrede år, (eller noe sånt).

Det vitner om en mangel på interesse, for Olga, til daglig.

Ettersom at alt, liksom skal skje i forbindelse med hennes 200 års-dag.

Da er blir det bare tull, mener jeg.

Hvis man skal lære Olga på 100 år, å snakke mer moderne.

(For å gå tilbake til det første eksempelet, igjen).

Akkurat på den samme tida, som man driver og skal organisere bursdagen hennes.

Da blir det bare tull, mener jeg.

Olga får ikke ordnet med å invitere de hun egentlig ønsket å invitere, til sin bursdag.

Og i kaoset, så lærer ikke Olga det, å snakke moderne, så bra.

Dette blir bare noe som går inn det ene øret og ut det andre øret.

(Noe sånt).

Siden Olga også blir spurt om å hvordan kake hun vil ha.

Og Olga lurer på om den fineste kjolen hennes, må på renseriet, og noen sånne ting.

Til slutt, så blir alt bare tull, i dette kaoset, hvor alt som skal skje, rundt Olga, fra 1980 cirka, (da Olga ble pensjonist), til hun dør.

Alt dette, skal liksom skje, på noen få dager, i 2014, da.

(Noe sånt).

Det virker jo helt meningsløst, å klemme inn alt som skjer rundt Olga, (på flere tiår), inn i noen få dager, rundt hennes runde bursdag.

Det vitner om en fullstendig mangel på interesse og respekt, for Olga, (altså egentlig Grunnloven og Norge da), må man vel si.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Men hvis olga fikk et nytt tippoldebarn.

(Altså et tillegg.

Eller 'amendment', som de sier, i USA).

Like før henne hundre års-dag.

Istedet for at hun plutselig skulle lære det, å prate mer moderne.

Så ville nok Olga likevel, ha klart å fått ordnet det hun skulle, før sin runde bursdag.

Så jeg synes at det er mye tull og tøys, som foregår i Norge, rundt Grunnloven og dette 200 års-jubileet, (må jeg nok si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og enda mer fra Facebook

Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

• I dag
• 

  14:30

  Erik Ribsskog

  Hei,
  sorry at det blir mange meldinger her.
  Det var ikke bare du som liksom egla deg inn, hos bestemor Ågot der, på Sand.
  Søstera mi Pia dro meg Anette Eknæs dit en gang, mens de gikk på ungdomsskolen vel.
  En varm sommerdag.
  (Enda Pia ikke så ofte var borte hos Ågot.
  Hu var mest hos Haldis).
  Og Hans Martin, (lillebroren til Carl Fredrik Fallan), ville også bli med meg bort på Sand, en gang.
  Men han fikk ikke komme inn i gangen, en gang.
  For han var jo bare lillebroren til Carl, liksom.
  Men han leika på den humlehagen der, som var min liksom, syntes jeg.
  (Farmora mi kalte det 'jordet til Lersbryggen'.
  Men Lersbryggen hadde måttet selge der, under krigen, av Bøhmer, som gjorde noe odels-greier i retten da, har jeg sett i et arkiv, på nettet).
  Men jeg så på Google Maps, her fra Liverpool, at Jensen Møbler hadde bygget ny lager-rampe osv., på humlehagen min.
  Da ble jeg 'vonbråten', for å si det sånn.
  Så det var ergelig.
  Den humlehagen gjorde liksom susen, borte på Sand, syntes jeg.
  Det var gresshoppe-spilling der, om sommeren, det var humler og sommerfugler.
  Og Geir Arne i klassen vår turte ikke å gå der, virka det som.
  (Han kunne være en plageånd og en uvenn, borte på Sand.
  Jeg traff han en gang i en liten skog der, som ble borte, da Jensen og Havre begynte å bygge der.
  Og det var fra gammelt av Søndre Høyen gård.
  Så at det skulle bli betong-kolloss-bygg der, det var kanskje noe styggdom, må man vel si.
  Hvorfor kunne de ikke bygd på Grunnane?
  Det hadde vel verdt mer egnet og mindre destruktivt/skjemmende.
  Men men).
  Jeg så i Svelvikposten.no at en Borgen-dame vel, hadde en gård, i Strømm.
  Er faren din fra en Strømm-gård, (hvis det er lov å spørre).
  Sorry at det blir mange meldinger!
  Mvh.
  Erik Ribsskog

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

• Samtale startet i dag
• 

  11:22

  Erik Ribsskog

  Hei Anette,
  jeg så i Svelvikposten.no at du har blitt bonde nå, på Høyen.
  Husker du at Pia dro deg med til min farmor Ågot, på Sand, på midten av 80-tallet, en gang, (mens dere gikk i samme klasse på ungdomsskolen vel).
  Det var en varm sommerdag, husker jeg.
  Har du sett at Jensen Møbler har rappa 'humlehagen' min, (som farmora mi kalte Jordet til Lersbryggen.
  Jeg mener at jeg har hevd på det jordet, (og huset til Ågot og fabrikken til Øivind), og også på det jordet, som han Bøhmer har nå vel, hvor jeg pleide å stå på ski, en eller to vintre, på begynnelsen av 80-tallet.
  (På den gården som Gøril og dem bodde på vel.
  Jeg satt opp blink og sånn der, og skøyt med et strikk-gevær, som onkel Håkon hadde fått meg til å lage, vinteren 1979/80 vel.
  Og så lekte jeg skiskytting, da.
  Etter at Ågot hadde sagt at jeg kunne gå på ski der.
  Av en eller annen grunn).
  Jeg har prøvd å sende til Bondelaget om denne tullinga med eiendommer jeg har hevd på, men de svarer ikke.
  Hvem er det vanlig å kontakte da, (angående hevd på jorder, osv)?
  Jeg husker ikke helt hvordan jeg fant ut at det var sånn nå.
  Men jeg har også en gård nede i Kvelde, (Løvås), hvor jeg skal drive med moreller.
  (Jeg har prøvd å få til dette i mange år nå).
  Du er frukt-bonde, regner jeg med.
  Hvordan slag av moreller er best å ha nede ved Farris der, (dette er i Farrisdalen, som ligger i Kvelde ved Larvik, men det er også nærme SIljan vel, i Telemark, og det er et spesielt frodig klima der, for Norge, fortalte min onkel Martin meg, da jeg rydda hele den gården, (må jeg si), fra påsken 2005 til slutten av juli 2005.
  Før jeg flytta til faren min på Bergeråsen, i 1979, (og begynte å spise middag etter skolen hos farmora mi på Sand, og jeg husker at du og lillesøstera di og Gøril og lillesøstera hennes, gikk foran meg, fra butikken til Oddmund Larsen en gang, og vi møttes og så på hverandre, må man vel si, like ved huset til Ågot, siden jeg gikk raskere enn dere, som gikk på skole i Svelvik, mens jeg gikk på Berger skole, som dere nok syntes at det var for langt å gå til, enda det egentlig var samme gård, Høyen gård, som der farmora mi bodde, men jeg bodde jo egentlig på Bergeråsen, jeg bare spiste middag hos farmora mi, (og jobba med å pakke skruer osv., på Strømm Trevare).
  Og hos mora mi i Jegersborggate 16, i Larvik, (hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979), så var det kjempestort morell-tre, som hadde blitt slått ned av lynet, men likevel fortsatte å vokse, (halve stammen lå langs bakken, før treet begynte å vokse oppover).
  Det treet hadde så gode moreller.
  Men ei Sol fra Oslo, kjøpte det av mora mi, og måtte rive huset grunnet husbukk, (jeg fikk en husbukk i meg, da jeg bodde der, det var kanskje derfor mora mi sendte meg til faren min, for å bo der), og jeg tror at de har revet det morell-treet.
  Det var to morell-trær, i den hagen, som hørte til Jegersborggate 16.
  Men det var det treet, som stod nærmest huset, (og som hadde blitt slått ned av lynet), som hadde de mest velsmakende morellene, (sånn som jeg husker det, jeg har aldri smakt så gode moreller hverken før eller seinere, må jeg si).
  Så jeg tror at klimaet nede i Larvik/Farris-området egner seg ypperlig, for morell-dyrking.
  Men hvilket slag av moreller gir mest velsmakende moreller, lurer jeg.
  (Jeg liker mørke moreller best, må jeg si.
  Søte, mørke moreller, og ikke liksom sure, røde kirsebær).
  Lurte på om du hadde noen 'fruktbonde-tips' om dette.
  Så på nettet at du var i 4H.
  Var det dere som hadde ungdomsdiskotek i samfunnshuset i Svelvik?
  Da jeg gikk økonomilinja på Sande videregående, i 87/88, så sa Kristin Sola til meg det, at hu var med i 4H, og at dette var noe med hjerte og hender og hode, osv.
  Noe sånt.
  Kjenner du Kristin Sola, fra Kleiverhagen vel.
  Venninna hennes, (ei brunette), jobba som 'rydde-jente' på ungdomsdiskoteket deres, en gang, som søstera mi Pia, dro meg med dit, (mens jeg gikk på videregående i Sande vel).
  Håper du har sjangs til å svare på noe av dette.
  Jeg så i Svelvikposten at en Borgen har en gård og.
  Er Erland Borgen også en bondegutt, vil du si?
  Altså, var faren hans, (rektor Leiv Borgen), fra en Strømm-gård?
  Bare lurte.
  God våronn, eller hva man skal si, når det er sånne 'bonde-greier'.
  Mvh.
  Erik Ribsskog
  PS.
  Jeg så i Svelvikposten.no at du var leder i 4H, sammen med Monica Nebel, blant annet.
  Jeg var som en slags fadder, for henne, da jeg var utvekslingselev, på Gjerde videregående, i Drammen, russeåret.
  Hu klagde på engelsklærerinna til meg, når vi hadde røykepause sammen, i skolegården.
  Jeg kjente ikke Nebel, men søstera mi Pia dro med henne hjem til meg, i Leirfaret, etter skolen, en dag.
  Før Nebel forsvant ned til Christell i Havnehagen.
  Etter å ha kommentert om at jeg hadde samme stereoanlegg som dem, (bare at elementene stod i forskjellig rekkefølge, eller noe).
  Kjenner du Nebel?
  Hvilken gård er hu fra?
  Bare lurte.

Både Anette Eknæs, (som søstera mi Pia en gang på 80-tallet dro med til bestemor Ågot, da jeg var der), og Monica Nebell, (som jeg var en slags fadder for, på Gjerdes vgs., skoleåret 1988/89), har visst vært med, i 4H. Det visste jeg ikke. Hm

http://www.svelviksposten.no/nyheter/gnisten-4h-feiret-30-ar-og-svelvikmessen-avlyst-1.7158509

Her kan man se det, at fruktbonde Harald Inge Sand, (som jeg intervjuet for skoleavisa, (til Berger skole), på 80-tallet, etter at han hadde vært med, i Donald Duck-lekene), satser på fruktplukkere, fra Polen, (noe jeg også har tenkt å gjøre, når jeg får startet opp, med moreller, på Løvås gård i Farrisdalen, siden jeg fikk kontakt med noen polske folk, da jeg dreiv og trente og festa osv., i Sunderland, i 2004)

http://www.nrk.no/vestfold/eplebonder-laerer-av-italia-1.11199965