Jeg flytta oppløsning av sameie-saken min nederst, (på rettighetssaker-siden på johncons-web), siden at den saken er delvis løst

http://johncons.angelfire.com/rettighetssaker.html

Mer fra Facebook

Smart av VG.no å begynne med sin egen nettavis, liksom. #smoerpaaflesk

Min tremenning Christina Malene Ribsskog Moestue ligner litt på min mor, (må man vel si)

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=109500969537115&set=a.109492606204618&type=3&theater

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2019/02/mer-om-min-mor-karen-som-dde-i-1999.html

PS 2.

Mer om min tremenning Christina Malene Ribsskog Moestue:

https://www.myheritage.no/person-1000362_67419522_67419522/christina-malene-moestue-fodt-ribsskog

PS 3.

Hennes yngste søster Samasati Margrete 'Sammi' Ribsskog, ligner også på min mor, (må man vel si):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153561850716513&set=a.449930581512&type=3&theater

PS 4.

Det mørke håret, har mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog etter vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, (som hadde en far fra Oppdal og en mor fra Romerike/Fladeby), tørr jeg nesten si:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/06/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-min.html

PS 5.

Jeg blogget om, for noen år tilbake, at noen, (det var vel Enebakk historielag), fant en slags 'ark', (i Enebakk), for en del år siden.

Og det kan jo ha vært sånn, (tenker jeg), at indianerne dro over, (muligens sammen med vikingene), fra Amerika.

Og så endte de opp, i Fladeby.

Men det er vel for usannsynlig, (må man vel si).

Selv om jeg også har lurt litt på engelske bynavn, som Wigan.

Det høres jo nesten ut, som det indianske Wigwam, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Min mor Karen, hennes lillebror Martin og deres far Johannes.

De har/hadde også mørkt hår, (etter Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), forresten.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog, har en søster til, som heter Birgitte Ribsskog, og hu er visst gift/samboer/partner med en inder, (noe som kanskje er en vittighet rundt dette med indianere):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152318831437848&set=ecnf.591182847&type=3&theater

PS 8.

Min tremenning Birgitte Ribsskog er visst et kapittel for seg.

Blant annet så bor hu i Brighton, hvor jeg var mye, (på språkreiser og ferier), på 80/90-tallet.

Men hennes avdøde far, (Ola Øyvin Ribsskog, som jeg ringte fra Liverpool, da jeg prøvde å spore opp min fadder, (hans kusine), Anna/Annikken Holmsen, for noen år tilbake), har forresten jobbet med språkreiser, (til Amerika osv.).

(Noe jeg har blogget om tidligere).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

De norrøne på Grønland, forsvant jo sporløst, for en del hundre år siden.

De kan kanskje ha dratt til Amerika, (siden at det ble kaldere).

Og så har de kanskje inngått en avtale med indianerne.

For min yngre fetter Ove sa at jeg var Manitou, (av en eller annen grunn), rundt midten av 80-tallet, (husker jeg).

Og 'tou' kan bety et sted man drar båter, (som i Svelvikstrømmen).

Så indianerne kan ha dratt til Norge for å plage Manitou, (som de norske vikingene kanskje skremte med, i begynnelsen).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Min tremenninger sin farfar Øivin Ribsskog, (min morfars storebror), var forresten lensmann, i Aurskog, (før og etter krigen).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det var forresten sånn.

At den første gangen, som jeg dro, på språkreise, til Brighton.

(Med STS, sommeren 1985).

Så bodde jeg først, hos en familie, med britisk far og indisk mor.

(Språkreisen varte i tre uker, og jeg måtte bytte vertsfamilie, (de ville splitte opp meg og en svenske ved navn Fredrik Axelsson, som vertsfamilien mente, at hadde dårlig innflytelse på meg), etter snaue to uker).

Så det var kanskje litt spesielt.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det var forresten sånn, at på 80-tallet, så var det mote, med tennis-sokker.

Og de kuleste tennis-sokkene, (hvite med sorte striper), hadde min stesøster Christell og dem.

(Uten at jeg vet, hvor hu hadde fått de fra.

For vanligvis så hadde tennis-sokkene blå og røde striper.

For å si det sånn).

Christell og dem låste aldri.

Så jeg var noen ganger der, (og så etter godteri osv.), når jeg skulka skolen, (noe jeg gjorde, kanskje et par ganger i måneden).

Det var liksom krig, mellom min far og dem og meg.

(For å si det sånn).

Og de sokkene, (som jeg hadde rappa av Christell og dem), forsvant, hos den første vertsfamilien.

Så jeg gikk tilbake dit.

(Både den første og andre vertsfamilien, bodde i indre by, i Brighton.

For å si det sånn).

Og så spurte om jeg kunne få tilbake de de sokkene.

Og da var det sånn, at hu indiske vertsfamilie-mora sin lillesøster, (var det vel muligens), åpna døra.

(Hvis ikke hu mora i familien, hadde blitt mer indisk.

For hu som åpna hadde på seg sjal og hadde rød prikk i panna.

Noe hu mora i familien ikke hadde, på den tida, som språkreisen begynte.

For å si det sånn).

Så det kan ha vært sånn, at den første vertsfamilien, skulle ha besøk, fra India.

Og så sa de til STS, at Frederik Axelsson og jeg, var så slemme/vanskelige.

(Noe sånt).

På grunn av noe med ferie-reiser osv., da.

(Det er mulig at søstra fra India, skulle låne leiligheten.

Og at de selv samtidig skulle låne søstra i India sin leilighet.

Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Sommeren etter.

Så dro Kenneth Sevland, (fra valgfag-klassen i sjakk/bordtennis), meg med, (sammen med to-tre andre Svelvik-folk), til Weymouth, (med EF-språkreiser).

Og da ble dette med tennis-sokker igjen et tema.

(Noe som kanskje kan ha vært noe slags 'kveming'.

Rundt det med tennis-sokkene, (til Christell), i Brighton, sommeren før.

Tenker jeg nå).

Kona i vertsfamilien, (ei engelsk dame denne gangen).

Hu lurte på om vi hadde med eget vaskepulver, (muligens Bio-Tex), til tennis-sokkene våre.

For de forrige språkreise-guttene, fra Norge, som hadde vært hos de.

De hadde hatt med eget vaskepulver, for tennis-sokkene sine.

For tennis-sokkene skulle vaskes, sånn at de ikke falmet liksom.

(Og da sa vel jeg, til Kenneth Sevland, at de språkreise-elevene, måtte ha vært fra Bærum, (eller noe lignende), siden at de var så snobbete.

Noe sånt).

For jeg hadde aldri lagt merke til, at tennis-sokker, hadde blitt stygge, av å bli vaska, sammen med andre klær.

(Selv ikke når det gjaldt de kule, som jeg hadde rappa, av Christell og dem.

På en av mine 'ekspedisjoner', ned til de.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Den indisk-britiske vertsfamilien, i Brighton, sommeren 1985.

De hadde to unger, (en gutt og en jente), som var i grunnskole-alder vel.

Og de kan muligens ha vært, inne på rommet, til Fredrik Axelsson og meg, og tulla, når vi var på språk-skolene, osv.

For Fredrik Axelsson, (som var fra Gøteborg, og som var litt vant til å gå på byen osv. vel).

Han hadde fått tak i, to forskjellige miniatyr-flasker, med rom og sjokolade-likør, (var det vel).

(Noe sånt).

Og etter at vi måtte flytte, (til hver vår nye vertsfamilie).

Så fant jeg, de to flaskene, i kofferten min, (i et slags 'ekstra-rom', i lokket liksom).

Og det kan muligens ha vært ungene, til det britisk/indiske paret, som hadde tulla.

Mens Fredrik Axelsson og jeg, ikke var hjemme.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Og Fredrik Axelsson ringte meg etterhvert, hos den nye vertsfamilien.

(Var det vel).

Og han ville møte meg, i 'Hutta-Heita'.

For han ville ha tilbake sine miniatyr-flasker, (som kosta kanskje ti kroner, per flaske, liksom).

Og jeg sa at det var greit.

Men det ble til at jeg droppa det.

For det virka litt skummelt.

For jeg hadde blitt angrepet, av tre engelske gutter/ungdommer, da jeg skulle spille fotball-kamp, med STS.

(Noen dager tidligere).

Og de hadde slått meg i hue, med bæreposer, som de hadde fotball-utstyr i.

Og fotball-støvlene lå underst, og med knottene ut.

Så de lobotomerte meg nesten.

For de fløy rundt meg, som ulver.

Og de slo meg hardt i hue, med 'fotball-knott-posene'.

Gjentatte ganger.

Så jeg måtte rømme, inn i en innvandrerbutikk, (som tilfeldigvis lå der).

(På vei til fotball-kampen).

For de guttene reagerte på, (overhørte jeg), at min bærepose, (som jeg hadde gym/fotball-tøy i), var norsk.

(Det stod Hauk Sport, (i Drammen), vel.

Hvor jeg kanskje hadde kjøpt luftpistol-kuler.

Eller noe sånt.

Etter å ha fått Hobbex-katalogen, i posten, (og blitt dratt med til min klassekamerat Rune Bingen, som hadde lik luftpistol, av Kjetil Holshagen), borte hos min farmor, på Sand).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Og sommeren etter.

Så møtte jeg tilfeldigvis Fredrik Axelsson, (og en av hans 'heavy-kamerater'), på Madame Tussauds, i London.

(Jeg var på språkreise med EF, til Weymouth.

Og Fredrik Axelsson var også på en eller annen språkreise).

Og Fredrik Axelsson spurte om jeg hadde stjålet de miniatyr-flaskene.

Men jeg svarte ikke noe.

For jeg hadde jo ikke lagt de, oppi kofferten min.

(For det hadde jeg nok huska.

Hvis jeg hadde gjort.

For å si det sånn.

Og jeg pleide heller ikke å stjele, fra mine kamerater/jevnaldrende.

Det var heller sånn, at de stjal av meg, (som Tom-Ivar Myrberg som stjal et litt dyrt viskelær av meg, (som jeg hadde kjøpt da onkel Håkon og bestemor Ågot dro meg med til et supermarked i Sande), et av de første årene, på ungdomsskolen)).

Det må ha vært en av de britisk-indiske, (eller Fredrik Axelsson).

Og jeg droppa å møte Fredrik Axelsson, i 'Hutta-Heita'.

For det virka litt skummelt/svett/klamt, (må jeg si).

Så jeg svarte ikke noe, da Fredrik Axelsson spurte meg, om dette.

(På Madame Tussauds, sommeren 1986).

Og da jeg kom hjem til Bergeråsen, (sommeren 1985).

Så drakk jeg opp de sprit-flaskene.

(Husker jeg).

For å dra til Sverige med to miniatyr-flasker, til ti kroner, per flaske.

Det ble litt drøyt, liksom.

Og jeg ønska vel ikke å ha noe mer med Fredrik Axelsson å gjøre heller.

For jeg regna vel med, at det var han, som hadde kødda, og lagt de miniatyr-flaskene, oppi kofferten min, (for å få meg opp i stry liksom).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Grunnen til at jeg visste, at Tom-Ivar Myrberg, hadde sjålet, det nevnte viskelæret, av meg.

Det var fordi, at på en klassetur, til Oslo, (og Zoologisk museum), i sjuende eller åttende klasse.

Så begynte plutselig Tom-Ivar Myrberg, (som satt ved siden av meg, (eller om det var foran meg), på bussen), å 'sjonglere', med det aktuelle viskelæret, (som da var litt slitt).

Og det viskelæret, hadde jeg tatt vare på, som et minne, fra den handleturen.

(Den handleturen til Sande, (som min farmor og onkel Håkon dro med 'halve slekta' på).

Som jeg skrev om i PS-et ovenfor).

Og også fordi at det viskelæret var litt kult/stilig/fint.

For det viskelæret var formet som en liten kortstokk.

Og det hadde et trykk, av et spar-ess, (var det vel), på forsiden, (og muligens også på baksiden).

(Noe sånt).

Sånn var det, med mange ting jeg eide, (på den tida).

For jeg samlet på ting, fra forskjellige utenlandsreiser og Oslo-turer, (som det var mange av, siden at min far leverte køyesenger/vannsenger), osv., osv.

(Og det viskelæret, var kanskje, en av de 'dummeste' tingene, som jeg sparte på, da.

Så det hadde jeg ikke merka, (før jeg så at Tom-Ivar Myrberg sjonglerte med det), at hadde blitt borte.

For det var sånn, at jeg hadde to rom, i min fars leilighet, (min far hadde flytta til Haldis Humblen), i Leirfaret.

Og disse 'spare-tingene' hadde jeg på det første rommet mitt.

Mens det var sånn, at jeg gjorde lekser osv., (og sov), på det andre rommet, (for å si det sånn).

Ihvertfall etterhvert, (fra mens jeg gikk på ungdomsskolen), da jeg fikk flytta en skrivebord-plate, fra det første til det andre rommet).

Og da, (utafor Zoologisk museum), så kjefta jeg, på Tom-Ivar Myrberg, (husker jeg).

Siden at han hadde rappa viskelæret mitt.

For det er en ting, å herme etter de andre gutta i klassen, og rappe sjokolade, i butikker, (i Svelvik).

(Noe som liksom var en 'Berger-ting', og da måtte jeg nesten bli med på det, (syntes jeg), for å liksom markere, at jeg ikke var fra Larvik, (hvor jeg hadde bodd, i mange år, (hos min mor), under oppveksten)).

Men å rappe fra kamerater, det blir noe annet igjen.

(Vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Norge

Angående det jeg skrev om på bloggen i en bloggpost i går, (http://johncons-mirror.blogspot.com/2019/05/mer-fra-norge.html).

Om at Kiwi har tomme esker, på topphyllene, (for å skape selgende varetrykk).

(Noe Rimi også hadde, rundt årtusenskiftet).

Så er det vel sånn, at kundene nok ser, at disse eskene, er tomme.

Og de synes nok da, at dette, (med tomme esker), er litt tacky/lugubert/humbug.

(For å si det sånn).

For dette er mye snakk om engangs-esker som egentlig skulle gått i papp-pressa, (les: søpla).

Så man må vel si, at dette, blir som, en slags devaluering, av varemerket Kiwi.

(Noe sånt).

Og dette er muligens et Oslo/Østlandet-fenomen.

(Uten at jeg har vært så mye i distriktene, (annet enn i 'Rema/Bunnpris-land'/Trondheim), de siste årene).

For eskene som brukes, blir funnet i butikkene.

Det er ikke noe som sendes, fra hovedkontoret.

(For å si det sånn).

Og det kan være på grunn av at nordlendingene for eksempel, ikke henger med.

For jeg husker fra da jeg jobba som butikkleder, (i Rimi).

(Noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

Og da var det ofte mye varer, på topphyllene.

(De første årene).

Bestillingene ble kanskje tatt, i hui og hast.

Sånn at man bestilte for lite av den varen, og for mye av den varen.

(Noe sånt.

Man hadde kanskje ikke lært seg, hvor mye varene solgte.

Og man bestilte kanskje da, litt for mye.

Av redsel for å bestille for lite.

For da ville kundene klage, på at det var utsolgt).

Og da ville resultatet bli, at det ble en del varer, på topphyllene, (som ikke fikk plass i hyllene).

Men så rundt årtusenskiftet, så ble det kanskje sånn, at de som bestilte, ble flinkere/roligere, (og hadde lært seg mer om, hvor mye varene solgte).

(Noe sånt.

Og man fikk også automatisk vare-bestilling).

Så dette med å ha tomme esker, (eller om man skal si 'dummy-esker'/'dummy-varer'), på topphyllene.

Det er kanskje noe, som ikke hele landet henger med på.

Og derfor er dette muligens noe, som kun regionkontorene, for Oslo/Østlandet, hos Kiwi, (og tidligere Rimi), driver med.

Noe som vel er litt snodig.

Her kunne man kanskje forvente, at kjededirektøren, (for eksempel), ville be Oslo/Østlandet-regionsjefen, om å slutte, med 'kjede-devaluerende' tom-esker/skrot, på topphyllene.

Men Norgesgruppen synes kanskje at dette er greit, (siden at det er snakk om Kiwi, som er en budsjett-butikk).

For 'kremen', i Oslo-gryta/på Østlandet.

De handler nok i andre butikker, enn Kiwi, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

De handler vel på Meny, osv.

(Meny er jo en konvensjonell/fullsortiment supermarked-kjede.

Hvis jeg ikke tar helt feil.

Og de har litt høyere priser enn Kiwi, (selv om de har mye av de samme 'basis-varene'/grunnsortimentet).

For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

I Rimi, så var jeg kanskje ikke, av de, som satt mest på kontoret.

Jeg lærte butikkdrift, fra 'smilekurs'/møter og fra opplæring i butikken, fra sjefer/kolleger, (i årenes løp), må jeg si.

(Og jeg lærte jo om ledelse osv., på handel og kontor og NHI).

Men Rimi hadde en driftshåndbok og en profilhåndbok, i alle butikkene.

Og jeg kom aldri så langt, (det er ikke så lett, i en hektisk butikk), at jeg pugget profilhåndboka, fra perm til perm, liksom.

Men i profilhåndboka, (til Rimi), så stod det nok ikke, at man skulle ha 'dummy-esker'/'dummy-varer', på topphyllene.

Men dette var nok ikke nevnt spesielt.

(Hvis jeg skulle tippe).

Region-sjef Jon Bekkevold skremte med at nederlandske Ahold, (en av Rimi sine eiere rundt årtusenskiftet), var så strenge, når det gjaldt å få fortjeneste, på sin Rimi-investering.

Så ingen av butikksjefene turte vel, å nevne driftshåndboka og/eller profilhåndboka.

Når Bekkevold ville ha 'dummy-esker'/'dummy-varer', på topphyllene, (for å få selgende varetrykk, og dermed høyere fortjeneste).

For dette med Ahold var da noe helt nytt, (for oss Rimi-butikksjefene).

(Det stod i avisene at Ahold hadde butikker i USA, for eksempel).

Og det med Rimi sine profilhåndbøker og driftshåndbøker, ble kanskje litt traust/kjedelig, å nevne, i samme setninger, som Ahold, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Etter å ha vært på Kiwi Lambertseter Senter, (på tirsdag), så gikk jeg, til Rema Lamberseter, (noen hundre meter unna).

For å handle resten av det som stod på handlelappen.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

For å slippe, å gå gjennom de trange 'mongo-katakombene' igjen.

Så gikk jeg heller forbi Lambertseter gård.

Hvor noen Rimi Nylænde-kunder skulle ha bryllup, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

Og jeg lot de få ha bryllupskaka på melkekjøla, (til butikken), husker jeg.

For butikken skal liksom være en del av nabolaget/lokalsamfunnet, da.

(Het det seg.

I Rimi sitt opplærings-materiale for butikksjefer, osv.

Var det vel).

Men de glemte det bort.

Så jeg måtte sende kaka bort dit, med en taxi.

(Ved stengetid.

Etter at vi hadde telt kassene, osv.).

Uten at jeg vet hvordan det gikk.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

PS 5.

Det kunne se ut som, at tennis-banene, var borte.

(De tennis-banene som Magne Winnem dro meg med til, høsten 1992.

Var det vel).

Hvor jeg spilte mye tennis, sammen med min yngre halvbror Axel Thomassen og Glenn Hesler, (og Magne Winnem).

Fra 1992/1993 til 1996/1997.

Og hvor Axel og jeg, en gang møtte Terje Sjølie, (den kjente nazisten), som var en Magne Winnem sine ansatte, fra begynnelsen av 90-tallet.

Sjølie spilte fotball på en grus-bane, (bak tennisbanene), med sin yngre bror, (var det vel).

Og Axel og jeg spilte tennis.

Dette var kanskje i 1994 eller 1995.

(Noe sånt).

Selv om jeg ikke gikk rundt der så mye nå.

For det var masse unger, som spilte fotball, på en merket fotballbane, (hvor de tidligere spilte løkke-fotball og cricket osv.).

Og jeg drassa jo, på en del varer, fra Kiwi, osv.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Jeg søkte litt på nettet nå.

Og tennisbanene, (på Lambertseter), har visst fått seg hall, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Til og med ekornene husker meg, fra da jeg var butikksjef, i strøket:

PS 8.

På Rema Lambertseter, så var begge flaskeautomatene fulle:

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Enda mer om dette:

PS 11.

Butikken var så full av varer og kunder, (selv om det var kanskje en kunde, på Kiwi), at det ble like trangt/klamt, som i en Brustad-bu nesten, å handle der:

PS 12.

Her er mer om dette:

PS 13.

Det stod masse kjølevarer, her og der.

Men da jeg skulle finne Idun ketsjup.

Så var det tre ansatte, som lagde propp, (sammen med noen paller), i en midtgang.

Men to av de, (to karer), stakk av, da jeg tok fram mobilen/kameraet.

Og så begynte de, å snakke/rope, på vestlands-dialekt, (var det vel).

Mens de gikk, på hver sin side av meg.

(For å si det sånn).

Så de ansatte la opp tørrvarene først, og så kjølevarene, (kunne det virke som).

Så det ble jo litt bakvendt-land, (siden at kjølevarene skal ha mest mulig ubrutt kjølekjede, som det het seg, i Rimi).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Det var vel forresten først sånn.

At siden det var propp der.

(Ved ketsjupen).

Så kjørte jeg handlevogna 'borti der'.

Og da var det sånn, at når jeg skulle rundt et hjørne.

Så gikk det pluselig, en unge der, (i 2-3 års-alderen), i nabo-midtgangen.

Som jeg ikke hadde sett, på grunn av at ungen var lavere, enn en kjøledisk, som stod, mellom midtgangene.

Og mora/bestemora stod, med ryggen til, og skravla, med to andre kjærringer, (var det vel).

Så jeg lurte på, om noen av de, var i Johanitterordenen, (eller noe lignende), for å si det sånn.

(Noe sånt).

For dette var rimelig skummelt, da.

Siden at vogna, vel var litt tungstyrt, siden at den stod utendørs, (og ikke var så veldig vedlikeholdt/oljet), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Da jeg skulle finne potetgull, så var det, ei dame, som 'elget', sånn at jeg nesten ble presset, inn i dip-displayene, (med den tungstyrte handlevogna):

PS 16.

Ved hygiene-hylla, så var det, ei dame, som dreiv med prisjakt, (med sin mobil), virka det som.

Og sånne prisjegere, er vel et særnorsk fenomen, (hvis jeg skulle tippe).

Så dette 'annerledeslandet-fenomenet', er kanskje noe 'merksnodig'/degenerert, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Her er mer om dette:

PS 18.

Både da jeg skulle gå inn i butikken, og ut fra butikken.

Så stod det vogner, med ti-kroner i, ved handlevognene.

(Og det var ei dame som tok den vogna, husker jeg.

Jeg lurte på om det var noe lureri, (ala skjult kamera, eller noe lignende).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

PS 20.

Det var også sånn, da jeg gikk inn på Rema.

At en ropende neger, (i Rema-uniform vel), gikk ut av butikken, og inn en annen dør, i bygget.

(Noe sånt).

Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Det var også sånn.

At da jeg tok t-banen tilbake til sentrum.

Så var det sånn, at ei gammel dame.

(Ei som minna litt, om hu på Abildsø gård, som jeg var på visning hos, høsten 1989).

Hu satt på skrå, liksom.

(Istedet for å sitte/se rett fram).

Dette var i de klappsetene, som er, i enden av vognene, (på vår tids t-bane-vogner).

Og hu dama satt da, og så, mot meg, hele reisen.

Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).

Og da hu endelig reiste seg, for å gå av t-banen, (på Jernbanetorget, var det vel).

Så la jeg tilfeldigvis merke til, (jeg fulgte med litt på henne, siden at hu satt og glante).

At hu hadde legger, som armene, til Skippern.

(Noe sånt).

Noe som var litt spesielt, (må man vel si).

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min avdøde firemenning Erik Brunmark sin sønn Philip Brunmark, er visst sosialist osv.

https://twitter.com/PhilipBrunmark

Min firemenning Lise Rude f. Brunmark sin sønn Ernst Christopher, (som visst er purk), er heller ikke så imponert over Ruter

https://www.facebook.com/ruter.no/posts/hvorfor-har-dere-ikke-studentrabatt-for-de-som-er-over-30-år-er-selv-student-med/10151822020592356/

PS.

Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153656919566625&set=ecnf.580271624&type=3&theater

PS 2.

Det her er visst dattera til min firemenning Lise Rude f. Brunmark:

https://www.facebook.com/annylilly.rude

PS 3.

Min firemenning Lise Rude f. Brunmark er visst også død, (for hu er ikke nevnt i broren sin dødsannonse):

https://viken.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=553895&set_site_id=477&sign=77868b565631ffae489e92e83e6f2fa3

PS 4.

Min firemenning Lise Rude f. Brunmark ble visst bare 41 år:

https://www.geni.com/people/Lise-Rude/6000000083899136134

PS 5.

Tom Bøe het/heter visst 'gubben' til Kristine Brunmark, (som ikke er opptatt av formaliteter som å gifte seg):

PS 6.

Man kan også se ovenfor, at det står noe med avisen 'Sagat'.

Og det er vel fordi, at mora, (Ruth Kristine Brunmark f. Hansen), muligens var same.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 7.

Disse hadde visst problemer, med en slem hund, i gamle dager: