Jeg visste ikke at faren til min tidligere klassekamerat Lene Andersen, (fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), pleide å klippe håret, hver fjortende dag. Like etter at jeg flytta tilbake til min far, på Berger, høsten 1979, så leste jeg i en avis eller et ukeblad, (borte hos min farmor og farfar på Sand, hvor vi hadde trevarefabrikk), at man burde klippe håret hver femte uke, (i en annonse, fra et slags frisør-forbund, eller noe lignende)

https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

PS.

Og da jeg bodde i Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004), så pleide jeg å klippe håret en gang i måneden, husker jeg, for jeg hadde dette med hver femte uke i bakhue, og så klipte jeg meg litt oftere, siden at jeg bodde i en hovedstad, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg prøvde å søke hos Nasjonalbiblioteket, (i deres store samling av norske aviser osv.).

Men de har visst ikke digitalisert de ukebladene, som min farmor pleide å kjøpe, (Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad).

(Norsk Ukeblad slutta hu forresten å kjøpe etterhvert.

For hu fikk låne det av et eldre ektepar, som bodde et steinkast unna, og som hadde en 'Labbetuss-bikkje'.).

Så det er mulig, at folk klipte seg oftere, på 50/60-tallet.

Og så slutta de å klippe seg, (mer eller mindre), på 70-tallet, (under 'hippie-tida').

Sånn at frisørene måtte sette inn annonser, i ukeblader osv., angående at folk burde begynne å klippe seg, litt oftere.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Min tidligere klassekamerat Tim Jonassen, (fra Gjerdes videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89).

Han fikk forresten negative kommentarer, (husker jeg), fra jentene i klassen, (det kan muligens ha vært Giske og/eller Eli).

(Av en eller annen grunn.

Hm).

Om at han klipte seg så ofte, (i en sidegate til gågata i Drammen vel, den samme frisøren som gjorde om min frisyre, om til pigg-sveis, noen uker/måneder tidligere).

Så Tim klipte seg muligens så ofte som annenhver uke.

(Som Lene Andersen sin far.

Som døde, på andre halvdel av 80-tallet.

Og da sa forresten min yngre søster Pia, (som også har sagt mye rart, om blant annet onkel Håkon, (og sin svenske 'svoger' Mattias), noe jeg blogga om, for noen dager/uker siden).

At Lene Andersen ikke syntes at det gjorde noe, at hennes far døde, for hu brukte uansett så mye svarte klær.

Noe jeg ikke hadde lagt noe særlig merke til, forresten.

(Lene Andersen hadde vel mer, en 'mainstream' H&M/Cubus-stil.

Hvis jeg skulle tippe).

Så dette var muligens noe tull fra min lillesøster Pia.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Vanligvis så satt Lene Andersen litt bak meg, i klasserommet, (skoleåret 1988/89).

Men i markedsførings-timene.

Så ville vel alltid Jan Ivar Lindseth be meg, om å sette meg, ved siden av han, bakerst i klasserommet.

(Hvor han pleide å sitte, helt for seg selv, (for å si det sånn).

Med ledige plasser, både ved siden av seg, og foran seg, vel.

Hvis jeg ikke husker feil.

Vi var kanskje ikke fullt 30 elever i klassen, (som det muligens var pulter til), i felles-timene.

Det er mulig at vi bare var 27 elever, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Og da, så ville jeg få Lene Andersen og Elin Johansen, (to feminine/deilige/pene/jålete 'teen-babes', (med masse/myke pupper og lår), må man vel si), litt foran meg, (og til siden).

Og så ble det 'felles-timer' igjen, (etter markedsføringstimene).

Og da ville jeg noen ganger, (muligens fordi at Lindseth ville det), sette meg rett foran Jan Ivar Lindseth, (istedet for helt fremst, hvor jeg vanligvis satt, i 'felles-timene', når klassen ikke var delt, i markedføring/regnskap).

Og da ville jeg ha Lene Andersen, på min venstre side, (på den andre siden av en midtgang, der hvor læreren gikk, når han/hun skulle sette seg, ved kateteret).

Og en gang jeg satt sånn, (skoleåret 1987/88), så skrøyt Lene Andersen, av min genser.

Og det var en svart strikkegenser, med diamanter, (formet som ruter-tegnet, i kortstokken), i alle regnbuens farger.

Som jeg hadde fått av min mor.

(Strikkegenserne jeg fikk av min mor, kunne vanligvis ikke nevnes.

For de så vanligvis veldig hjemmestrikkede/amatør-aktige ut.

Men denne genseren hadde min mor, nok enten kjøpt, i en butikk, eller på Husfliden.

Noe sånt.

Og jeg hadde ikke så mye klær, på den tida.

Jeg gikk som regel i min fars kortermede sommer-skjorter, på Sande videregående.

For de skjortene hadde av en eller annen grunn endt opp, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.

For å si det sånn.

Og jeg pleide bare å gå i, de klærna, som jeg hadde for hånden, (eller hva man skal si).

Før jeg begynte å kjøpe noen Ball/H&M-gensere, (i Drammen), litt seinere dette skoleåret, (var det vel).

Noe sånt).

Så Lene Andersen likte svarte klær, (på andre), kunne det virke som.

Men den, (fra 80-tallet), som hadde en svart 'plain' bomullsgenser, (til 100 kroner kanskje), som sin favoritt-genser.

Det var min søsters Røyken-venninne Monica Lyngstad.

(Husker jeg at hu fortalte meg en gang, på en slags fest, (som min søster Pia dro meg med på), i Drammen.

Skoleåret 1988/89).

Og ikke Lene Andersen.

(For å si det sånn).

Lene Andersen likte nok mer feminine/jålete klær, (enn veldig enkle svarte plagg), hvis jeg skulle tippe.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Selv om Lene Andersen og Elin Johansen, var to deilige/pene teen-babes.

Så var det også mange andre pene damer, i den klassen.

(Søttenårs-alderen er nok en bra tid, for damer.

Ihvertfall når man er i den alderen selv).

Kristin Sola var litt som en valkyrie kanskje.

Med atletisk kropp, (hu drev visst med friidrett, har jeg funnet ut seinere), og blondt hår.

(Og hu hadde også, ei deilig 'brunette-venninne', som var et år yngre vel, (og som hu spleisa på å leie solseng sammen med), fra Sande/Kleiverhagan).

Og Line Nilsen var veldig 'fit'.

Det var vanskelig å finne noe å sette fingeren på, når det gjaldt hennes utseende, (må jeg si).

Hu var ikke for høy og ikke for lav.

Pen med lyst hår.

Ikke noe fett, og ikke for kraftig og ikke for tynn.

(Hu spilte fotball, (for Svelvik IF), vel).

Og med faste/store/runde pupper vel, (vi dro på klassetur til Sandvika-stranda, våren/sommeren 1988, og hu solte seg toppløs).

Men det var muligens vanskelig, for tenårings-jentene, å måle seg, mot hu fra parfymeriet i Sande.

(Som var i midten av 20-åra, vel).

Hu sa selv en gang, (da jeg traff henne, med svampen, som vi tenåringene noen ganger kasta rundt).

At hu ikke var en 'porselensdukke'.

Men hu ligna muligens litt på en porselensdukke.

(Selv om hu hadde vært i en bilulykke).

Med pent 'fotomodell-ansikt', pene tenner, lange/slanke bein, og svart/mørkt hår.

(Anette fra Selvik, (ei med en litt 'fjortiss-aktig' kropp), var misunnelig på håret til 'Porselensdukka', husker jeg at hu Anette sa en gang, (til Porselensdukka), mens jeg satt like ved, for jeg hadde pulten foran Porselensdukka, (til vanlig, når klassen ikke var delt).

For hu Anette hadde så istykker-stelt hår, (sa hu), mens hu Porselensdukka visst hadde perfekt hår, da.

Noe sånt.

Og hu Porselensdukka hadde vel også sexy kropp, over beina, (sånn som jeg husker det).

Så en porselensdukke, ville nok ha vært stolt, hvis den hadde sett ut, som hu 'Porselensdukka', (som visst jobba, på et parfymeri i Sande, (sa folk), og hu kjørte noen ganger inn til Drammen, etter skolen, og da satt ofte vår klassekamerat Ove Reiersrud på, (siden at han var fra Drammen), og jeg satt også på, en eller to ganger, sånn som jeg husker det)).

Så å gå i den klassen, (det andre året, på handel og kontor), var nesten som å være tilskuer, på en missekonkurranse, (eller noe lignende).

(Må man vel si).

Så man ble kanskje litt bortskjemt, (når det gjaldt å ha pene/vakre damer rundt seg).

Og det var vel ikke sånn at jeg angra på, at jeg valgte å gå på handel og kontor, (når jeg gikk i klasse sammen med alle disse vakre damene), må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Jeg lurer forresten på, om hu 'Porselensdokka', het Heidi.

(Noe sånt).

Men jeg tørr ikke å si det sikkert.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg lurer på om hu her, (som jeg fant på Lene Høydahl f. Andersen sin Facebook-side), kan være Porselensdokka:

Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), så var det sånn, at vår kassadame Linn Korneliussen, (fra Vestlandet), en gang satt med skaut/hijab på seg, i kassa, (da jeg kom på jobben, og skulle jobbe seinvakt), husker jeg. Men jeg vet ikke om det var fordi at hu var snikislamifisert, liksom. Hm

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xnWlj/troendersk-is-kriger-31-skrev-hjem-fra-syria-kosa-mae-te-tider-sjoe

PS.

Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.

Det var bare et engangstilfelle.

(Sånn som jeg husker det).

Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.

Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.

Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).

Og det hadde jeg ikke hørt om før.

(Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.

Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.

Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).

Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.

For å si det sånn).

Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.

Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.

(Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.

Var det vel.

Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).

For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.

Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.

For å si det sånn.

Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.

Og han var rimelig 'nazi', (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).

Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.

For å si det sånn.

Og det var også en ransbølge på den tida.

Og min mor døde også, på rundt den samme tida.

Så jeg var nok ikke helt på topp, da.

Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.

Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.

Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Min farmor Ågot.

Hu pleide også å gå med skaut.

(Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).

Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.

(Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.

Sånn som jeg husker det).

Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.

(Av en eller annen grunn).

Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Som nevnt ovenfor.

Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).

Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.

Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.

(For å si det sånn).

Men seinere.

Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

Så trengte vi nye ansatte.

Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.

(Sånn som jeg husker det).

Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).

Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).

Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.

Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).

For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).

Og hva synes kundene om dette.

Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).

Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.

'Er det en kvise du har der', hadde visst vestkant-fruene sagt.

Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.

Og de liker nok ikke tatoveringer.

Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).

Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.

(Hvis jeg skulle tippe).

Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.

Så de trekker seg kanskje.

Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.

Så hadde de der noe de kalte: 'Dress-code'.

Det vil si: 'Kles-kode'.

Og den var rimelig klar.

(Selv om de hadde begynt med noe de kalte: 'Dress down Friday'.

Noe som betydde at man skulle kle seg mer 'casual', på fredager.

Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.

For å si det sånn).

Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).

Men i butikker, så har man jo uniform.

Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.

(Da måtte jeg ofte lage et nytt.

Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.

Noe sånt.

For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt 'mikrofon-munnstykke' ble stjålet.

For å si det sånn).

Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).

Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.

For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.

Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.

(Vil jeg si).

Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.

(For å si det sånn).

Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.

(En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).

Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.

En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).

Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.

Men det var det vel ingen andre som syntes.

(Sånn som jeg husker det).

Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.

Men de var litt 'harry' å ha på seg, i kassa, (må man vel si).

Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.

(Noe sånt).

På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.

Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.

(Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.

Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).

Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).

(Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.

For å si det sånn).

Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.

Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter  litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).

Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.

Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.

Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.

(Noe sånt).

Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.

Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).

(Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.

Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).

Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.

Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.

For å si det sånn.

Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.

Så de kunne kanskje tulle litt, på en 'sex-aktig' måte, på jobben.

Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.

Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.

Så jeg tålte vel også såvidt, dette 'pervo-greiene', (selv om jeg var ungkar).

For å si det sånn.

Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette 'pervo-greiene' skjedde.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, at 'Gokk-Hilde', (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.

At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.

Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).

Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.

(Noe sånt).

Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.

(For å si det sånn).

Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.

Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).

Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

(Rundt årtusenskiftet).

Det minna meg, om en episode, i England.

Min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen og meg.

Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.

(Dette var sommeren 1988.

Og sommeren 1990).

Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.

(Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).

At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).

Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).

(Siden at de var gift).

Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.

Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.

Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.

Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).

Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.

Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).

Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.

Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Norge

Etter å ha kommet hjem fra Kiel-ferja, på torsdag 22. august.

Så dro jeg ned til byen, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Ikke noe er som å spille Pokemon Go i regnet:

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Majorstua-folk har så god råd, at de setter igjen dyre malingspann osv. overalt, (kan det virke som):

PS 4.

Stemning fra Bogstadveien:

PS 5.

Bulkete juicekartonger er kanskje ikke det helt store, (på Kiwi Hegdehaugsveien):

PS 6.

På bildet ovenfor.

Så kan man også se, på Lerum Sitronsaft.

At Kiwi har lagt en flaske, oppå de andre.

Og det er kanskje heller ikke, det helt store.

For hvis noen kjøper de to fremste flaskene, (for eksempel).

(Selv om denne varen nok er en hyllevarmer.

Hvis jeg skulle tippe).

Så kan muligens flaske oppå, bli som en slags 'bowling-kjegle', som velter de andre flaskene.

Så her kan man lure på hva Kiwi tenker på.

(Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Min tidligere ansatte Ragnhild fra Sørlandet, (som jeg ansatte på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet), fortalte meg på Rimi sitt 'felles-julebord', i 2001, at hu hadde begynt å jobbe i denne butikken, (som da het Rimi Hegdehaugsveien), og hu savna Sørlandet så fælt, at Rimi kontakta hennes tidligere barneskole, (på Sørlandet), og fikk tilsendt et bord, som hadde stått, i biblioteket der, (for å skrøne litt):

PS 8.

Da jeg skulle pakke varene.

Så lå det, noen ukurante bæreposer, (må man vel kalle de), i pakkebåsen, fra før.

(I tillegg til de to bæreposene jeg kjøpte).

Og de ukurante bæreposene, sa jeg fra til kassamannen om, at noen visst hadde glemt.

(Husker jeg).

Men de bæreposene skulle vel ha liggi i søpla, (og ikke blitt solgt til kundene), for å si det sånn.

Og en god kassamedarbeider følger med på, om kundene glemmer noe, (for eksempel).

Så jeg må si at dette, (med de 'teip-bæreposene'), var noe tull.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Som man ser på bildet ovenfor.

Så kjøpte jeg sånn flytende Ariel-kles-vaskemiddel, (til 31.90), på Kiwi.

Og det er fordi at jeg ikke er så imponert, over Rema sitt kles-vaskemiddel Rema 1000.

For noen ganger har det virka som, at klærna ikke har blitt skikkelig reine, (med Rema sitt billige vaskemiddel).

Men det Ariel-kles-vaskemiddelet, er jeg imponert over, (må jeg si).

Det virker som at klærna blir mye reinere enn med Rema sitt vaskemiddel.

(Selv om håndklærna mine begynner å bli litt blå nå, muligens.

Så det er kanskje smart, å bare bruke den 'Kiwi-Ariel-en', på farget tøy.

Og den heter også: 'ARIEL COLOR A+ FLYTENDE', (ifølge kvitteringa).

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Jeg var tidligere nabo, (fra 1996 til 2004), med den tomta, (på St. Hanshaugen), som det 'grafitti-bygget' står på.

Og da, (de første årene), så stod det, et grimt bygg der, (en bygård), som var fra slutten av 1800-tallet kanskje, og som hadde vært fraflytta, i mange år, (og som ikke var pussa opp, siden Ålesund brant liksom).

Og det er muligens den samme gårdeieren, som har det nye bygget, (ved siden av Iceland der, hvor det tidligere var video-kiosk).

Siden at de ikke fjerner den nevnte grafittien.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

PS 13.

Jeg jobba mye med frukt og svinn-redusering, i min tid som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004), og når jeg ser denne blåbær-eksponeringen, (på Rema Ila), så tenker jeg, at butikksjefen har en bjørn hjemme, som han forer med ikke-salgbare varer, (for å fleipe litt), for blåbær selger ikke så mye, og jeg tror ikke at de holder seg så lenge heller, (for å si det sånn):



PS 14.

Jeg tror heller ikke, at Rema Ila selger så mye bringebær, som de liksom vil ha det til.

Jordbær selger nok mye mer enn bringebær.

Og her har bringebær fått like mye plass, som jordbær.

Og dette var 22. august.

Og jordbær forbinder jeg, med sommerferien.

(Kanskje fordi at jeg har plukka jordbær.

Et par somre på midten av 80-tallet).

Så epler og pærer hadde kanskje vært mer ifølge sesongen.

I tegneserier så tar elevene med et eple til frøken, (selv om det kanskje er snakk om amerikanske tegneserier).

Så epler osv., i forbindelse med skolestart, hadde det kanskje vært mer sesong for.

Her spiller Rema muligens fellesferie.

(Selv om det er snakk om fine frukt-varer.

Det er ikke det).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette:



PS 16.

Jeg kjøpte kjøttvarer i denne butikken, (fordi at jeg har blitt matforgifta mange ganger, av kjøttvarer fra Rema Signaturgården, (på Bekkestua), noe jeg har blogget om).

Og mens jeg fant kjøttvarer i disken, (for cirka en uke).

Så var det ei norsk dame, med en unge i barnevogn, som 'elga'.

Og hu elga også seinere, (ved kassene).

Og da jeg skulle i selvbetjeningskassa, (for denne butikken har utrolig grimme kassafolk, (som står i kassa istedet for å sitte), så å gå i de vanlige kassene, frista ikke).

Så gikk ei 'pakkis-dame', (fra posten), foran meg, og slo ut noen tamponger, (som noen hadde slått inn).

Og da ble det ledig kasse, foran ei negerdame, med barnevogn.

Og jeg tenkte at kanskje negerungen klarte å oppføre seg.

Men nei.

Den begynte å hyle, (mens jeg slo inn varene).

Så det var som en barnehage der, (må jeg si).

Jeg har lest i avisa en gang, at gamle damer handler, før folk kommer hjem fra jobb.

Og dette var midt i ettermiddagsrushet.

Så hva alle disse kvinnfolka med barnevogn gjorde der.

Det kan man kanskje lure på.

(For når gamle damer har vett til å handle, før folk kommer hjem fra jobb.

Så burde vel kvinnfolk med barnevogner også ha det.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

'Pakkis-dama' tok ikke med den handlelappen, (på tamponger), som hu slo ut.

Så jeg gikk bor til pakkis-dama, med den lappen.

Mens hu var i posten.

For det var litt frekt at hu bare lot den lappen stå i kassa, (synes jeg).

Hvis hu ikke trengte den lappen, (som bilag), så kunne hu ihvertfall kaste den.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Her er mer om dette:

PS 19.

Enda mer om dette:

PS 20.

Jeg gikk ut av butikken, for å pakke ned varene, (ved en benk), og da var det sånn, at en neger, (som elga), dreiv og prata, i en mobil, som om han var butikkdetektiv, (eller noe lignende), så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe):

PS 21.

Det regna litt utafor, og ei blondine, (var det vel), i 20/30-åra muligens, satt på gulvet, i vindfanget der, (noe som også virka litt som noe slags gateteater, må man vel si):

PS 22.

Etter at jeg kom hjem, så gikk jeg, til Rema Nadderud, (for jeg er lei av å bli matforgifta på Rema Signaturgården), og der var det veldig glatt på gulvet, (var noe av det første jeg la merke til):

PS 23.

Da jeg gikk inn i butikken.

Så var det sånn, at kassamannen, (i kar 40-åra muligens), prata på et øst-europeisk språk, med ei dame, (som var på vei ut av butikken).

(Noe sånt).

Og denne butikken, har jeg ikke handla i, hverken før eller siden.

Det var veldig lite varer i hyllene der.

(Så jeg lurte nesten på om det var en slags tulle-butikk.

Noe sånt).

Og de hadde et litt sånn 'nærbutikk i Telemark'-preg.

For man skulle ringe på en ringeklokke, for at betjeningen skulle dukke opp, i kassa.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Denne butikken har også, en sånn 'dronning Sonja-hylle', (som sjampo-hylla på Kiwi St. Olavs Plass i fjor), hvor hylla er for lav, sånn at label-listen får seg en trøkk, når kundene tar varene, og til slutt faller label-listen ned, på grunn av dårlig lim:

PS 25.

Kun en Grans-cola, (min oppvekst-kamerat Cathrine Gran sin grandonkel Guttorm Gran, (som var Grans Bryggeri-eier), ville nok ha snudd seg i graven, hvis han hadde sett denne hylla):

PS 26.

Her er det kaos, (det ligger en krok i hylla istedet for varer og det ligger en smågodtpose på gulvet under hylla):

PS 27.

Kun en billig tøymykner:

PS 28.

Det var bare en annen kunde, i denne butikken.

Og hu, (ei blondine i 30/40-åra vel), stod og glante på meg, da jeg tok det siste bildet, (husker jeg).

Så hu virka ikke så veldig opptatt, av å handle, (må man vel si).

Det var litt som at hu venta på meg der, (må man vel nesten si).

(Noe sånt).

For hu var i inngangspartiet, (eller like etter inngangspartiet), da jeg gikk inn butikken.

(Mener jeg å huske).

Og jeg så ikke, at noen gikk inn i butikken, mens jeg gikk mot den, (for å si det sånn).

(Selv om det selvfølgelig kan ha vært en tilfeldighet.

Og at hu dama bare var litt treig, med å handle.

Men det var uansett en litt spesiell stemning der, med russisk prating, kun en annen kunde, og en kassamann som tilsynelatende ikke var årvåken, (man måtte trykke på en ringeklokke, for å få noen til å dukke opp i kassa).

Så det var muligens litt som å handle, i Longyearbyen.

For å si det sånn.

For det virka også som, at det kun var en ansatt, på jobb.

Selv om det selvfølgelig kan ha vært fler, som liksom gjemte seg, på et eller annet bakrom, eller noe lignende.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 29.

Det var også en gubbe, (som venta på bussen), som skulte på meg, da jeg gikk ut av butikken, (noe som jeg også syntes, at virka, litt teatralsk, for å si det sånn):

PS 30.

Stemning fra Nadderud:

Det gikk visst en sti, fra Øvre Bergeråsen og ned til badestedet Stikkern, på Berger. Så da var det nok ikke storesøstra til Ole Christian Skjelsbek, som kjefta på meg, (og min stesøster Christell), på Ulvik-stranda, sommeren 1980, (for hu ville nok heller dratt til Stikkern da, hvis hu ikke var redd for huggorm/grevling)

PS.

Det Elisabeth Lund kaller: 'Øvre Berger'.

Det skal nok være Øvre felt på Bergeråsen.

(Hvis jeg skulle tippe).

For hvis jeg ikke tar feil, så er Elisabeth Lund lillesøsteren til min tidligere klassekamerat, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), Ronald Lund.

Og de bodde på Øvre felt, (på Bergeråsen), før faren gikk konkurs, og de flytta, (visstnok til Sande).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

En sånn her talefeil har min stesøster Christell, (husker jeg). Jeg måtte være som mora hennes, på begynnelsen av 80-tallet, for å prøve å få henne til å kvitte seg med denne talefeilen. Men til ingen nytte

PS.

Min lillesøster Pia og jeg, hadde den samme talefeilen, da vi bodde i Mellomhagen, (hvor vi bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen, husker jeg.

Men mora vår klarte å få oss til å kvitte oss med den talefeilen, (husker jeg).

Men Christell sin mor Haldis, er fra Vestlandet.

Og de bodde på Bergeråsen, (på Østlandet).

Så Haldis kunne kanskje ikke fortelle Christell, hvordan hu skulle prate.

Og Christell sin nest eldste halvbror Jan lesper, (som det vel heter).

Så han kunne vel kanskje heller ikke si noe.

Og den eldste halvbroren Viggo, er mer enn ti år eldre enn Christell.

Så han ville/kunne kanskje heller ikke si noe.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg sendte en e-post til Multiconsult

Erik Ribsskog

---

Klage

---

Erik Ribsskog	16. september 2019 kl. 14:22
Til: flemming.ohre@multiconsult.no Kopi: Politikk Høyre , Akademikerforbundet , "sande.vgs" , LbF Leieboerforeningen , oslo@multiconsult.no
Ok, da håper jeg dere husker det seinere i uka og, sånn at jeg slipper å bli vekket. Dere får få han Lothepus til å sprenge der, hvis dere ikke veit hvordan dere skal gjøre det. Erik Ribsskog 16.09.2019 skrev flemming.ohre@multiconsult.no <flemming.ohre@multiconsult.no>: > Hei > > Vi hopper over din adresse i nr (sensurert av johncons-blogg) > > Med vennlig hilsen, > Flemming Øhre > Bygningsbesiktigelse og vibrasjonsmålinger > > (+47) 90 10 35 01 | flemming.ohre@multiconsult.no > www.multiconsult.no > > > -----Original Message----- > From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] > Sent: 14. september 2019 01:40 > To: Øhre, Flemming <flemming.ohre@multiconsult.no> > Cc: Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; Akademikerforbundet > <post@akademikerforbundet.no>; sande.vgs <sande.vgs@vfk.no>; LbF > Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>; Multiconsult, Oslo <oslo@multiconsult.no> > Subject: Klage > > Hei, > > jeg viser til ark i postkassa, (se vedlegg). > > Jeg synes ikke at det virker noe fristende med 'Stasi-aktig' filming i min > leilighet. > > Og datoen 11. september som avsender-dato er jo ladet, på den måten at det > lukter Al Quaida. > > Så dette må jeg klage på. > > Hvis dere skal sprenge så mye at dere må inn hos folk, så er det uansett > galskap, mistenker jeg. > > Så dette må jeg klage på. > > Dette blir for klamt. > > Hos meg er sånn Stasi-dritt uønsket. > > Skjerpings! > > Erik Ribsskog >

Mer fra Europa

Etter å ha vært på McDonalds på jernbanestasjonen i Kiel, på onsdag 21. august.

(Noe man kan lese mer om i denne bloggposten:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2019/09/mer-fra-europa_11.html).

Så dro jeg til Rewe Kirchhofallee.

Jeg kjøpte noen tørristede peanøtter der i mai, av merket Ja!, (disse smaker noe lignende av Maarud sine tørristede peanøtter, som jeg snakka med onkel Håkon om, (på Roksvold), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

Og så var jeg, på Rewe Center, (en større Rewe), i juni.

Men de førte ikke Ja! tørristede peanøtter, (av en eller annen grunn).

(Noe jeg blogget om).

Så jeg dro innom Rewe Kirchhofalle, for å kjøpe blant annet disse.

Og for å sjekke om de hadde Gillette Sensor Excel-startpakke.

For jeg rakk ikke å dra innom Jula Sandvika, for å kjøpe Bic Hybrid-barberblader, (egentlig startpakke).

For jeg måtte rekke Kiel-ferja.

Men jeg visste, (fra juni-måned), at de solgte Gillette Sensor-startpakker på Rewe Center, (noe lignende av de startpakkene vi fikk i en slags 'goody bag', den første dagen av førstegangstjenesten, sommeren 1992).

Så jeg tenkte at jeg kunne bare kjøpe de istedet.

For jeg er vant til å bruke Sensor Excel, fra 1992/1993 til 2005 deromkring, (jeg hadde også en Phillips barbermaskin fra 1994 til 1995), og også fra cirka 2013 til 2015.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Rewe Kirchhofalle hadde 'russisk løsning' for Jägermeister osv., (eller om man skal kalle det snikislamifisering, som FRP sier):

PS 2.

Ritter Sport-sjokolade kosta, (som nevnt i en tidligere bloggpost), kun cirka en tredel, av prisen, på ferja:

PS 3.

Gjær er djevelens verk (mener visst tyskerne):

PS 4.

Gillette Sensor Excel-startpakker hadde ikke denne butikken, for de synes visst det er morsommere å selge bensinstasjon-varer:

PS 5.

Kvikk Lunsj har blitt beskyldt for å kopiere Kit Kat, men her kan det muligens se ut som at Fazer også er involvert i en lignende sak, siden at tyskerne visst har en Fazer Salmiakki-kopi:

PS 6.

På Lidl Kirchhofallee, så var ikke spriten låst inn, (på 'kalifat-vis'), men man må vel si at det er litt rart, at pris-labelene, står over varen, (og ikke under):

PS 7.

Det var også sånn, på Lidl.

At ei kassadame, gikk forbi køen.

Hu gikk bak en åpen kasse.

Og begynte å tiske, med en annen kassadame.

For å få henne til å slå inn lunsj-varene sine.

Og sånn er det mulig at vi gjorde det, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992), i sin tid.

Men da hadde alle kundene handlevogner.

Og alle kassene var i bruk, (mer eller mindre).

På Lidl Kirchhofallee så hadde de forresten heller ikke handlekurver, (husker jeg).

(Og 'Plata-gjengen' pleier å stå ved handlevognene).

Men Lidl er ikke et 'helge-handel-hypermarket' som Matland/OBS Triaden var.

Så det var muligens noe gateteater, at kassadama sneik foran køen.

(Noe som vel ikke pleide å skje i Rimi, (hvor jeg jobba fra 1992 til 2004).

Sånn som jeg husker det).

Selv om det var veldig mye kø der, (og få kassafolk).

Men mange kunder hadde ikke handlevogn.

Og sånn var det sjelden på Matland/OBS Triaden, (husker jeg).

Da var det nesten snakk om 'tulle-kunder', (hvis de ikke hadde handlevogn), husker jeg at jeg tenkte, (da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden).

(Selv om det kanskje kan ha vært snakk om folk som jobba i de andre butikkene, på Triaden-senteret, og som skulle kjøpe lunsj-varer, for eksempel.

Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette:

PS 9.

Lidl-butikkene, (som de norske budsjett-kjedene som Rema og Kiwi), minner forresten litt om de butikkene, (som vel var statseide), som de hadde, i Jugoslavia, (hvor min far/onkel Runar dro meg med), sommeren 1980.

Det er få varelinjer, (som de sa i Forbrukersamvirket).

(Rema heter jo egentlig Rema 1000.

Og det er fordi at de en gang i tida kun hadde 1000 varelinjer.

Og Lidl har vel enda færre.

Og butikkene i Jugoslavia, sommeren 1980, hadde kanskje 400-500 varelinjer, da.

Hvis jeg skulle tippe.

Omtrent som de første Rimi-butikkene, (til Stein Erik Hagen), vel.

Noe sånt).

Så at Lidl ikke låser inn spriten, (på 'russisk/kalifat-vis'), enda det er de som har 'østblokk-butikker', (og ikke Rewe, som har både nærbutikker, supermarkeder og hypermarkeder).

Det er kanskje litt 'bakvendt-land'.

Hm.

Så om Lidl, (med sine få varelinjer), er østlig eller vestlig.

Det kan man kanskje lure på.

Jeg gikk forresten innom en Rema, i Frederikshavn, rundt årsskiftet 2014/2015.

Og de solgte også sprit, (som normen er i Danmark).

Men de hadde da bare satt fram en flaske Jegermäister, (som kosta 99 danske vel, (for en liter)), osv.

Så det blir også litt sånn 'kalifat', det og, (må man vel si).

(For da kan liksom alle i butikken med en gang se, (på 'sprit-displayet/bordet'),  om noen har kjøpt en flaske sprit.

For å si det sånn).

Når man ser på sprit-hylla til Lidl, (hvor det er hundrevis av flasker, som ikke er låst inn), i PS 6.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

På vei bort til Rewe Center, (som er et senter med blant annet et stort Rewe-hypermarked), så ble jeg stoppet av en slags forretningsmann, som spurte meg, (på tysk), om veien til Ikea, (noe som jeg lurte på om var noe tull/gateteater):

PS 11.

Luftwaffe holder koken, (for å fleipe litt):

PS 12.

På veien ned til Rewe Center, så skulle jeg ta bilde av et skilt, og da ble jeg liksom pakket inn, av tre karer og ei gammal kjærring, (på 'spisset bøtteballett-vis', må jeg kalle det, sånn at jeg nesten fikk revet opp jakka mi, på noen tornebusker):

PS 13.

Her er mer om dette:

PS 14.

Enda mer om dette:

PS 15.

Månedens 'pris-knuller' var på iskrem:

PS 16.

Denne gangen hadde de tørristede peanøtter, (av merket Ja!), men labelen manglet fortsatt, (og noen hadde lagt en pose cashewnøtter oppi esken for tørristede peanøtter):

PS 17.

Jeg hadde allerede kjøpt tørristede peanøtter, (av merket Ja!), på Rewe Kirchhofallee, (men jeg undret meg over at Rewe Center manglet denne varen, i juni):

PS 18.

De tørristede peanøttene, er sunnere enn vanlige peanøtter, siden at de er ristet uten fett.

(Mener jeg å huske, fra 80-tallet).

Og de har også, et godt pikant-krydder ofte, (istedet for salt, som 'vanlige' peanøtter pleier å ha).

Og disse peanøttene kosta bare 69 cent, (6-7 kroner), per pose.

Så det er jo billigere enn det Maarud sine kostet, i Norge, på 80-tallet.

(For å si det sånn).

Min far pleide ofte å spise peanøtter, (rett fra posen), og drikke øl.

Etter jobb.

(Den tida vi bodde sammen, fra høsten 1979 til våren 1980.

I Hellinga 7B, på Bergeråsen).

Men de peanøtt-posene, (til min far), blir jeg fortsatt litt kvalm av å tenke på.

For jeg tror at min far lot noen peanøtter renne ut av munnen, og ned i posen igjen.

Det virka ihvertfall sånn noen ganger.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Sånn så peanøtt-hylla ut på Rewe Center i juni, (ikke tegn til Ja! tørristede peanøtter, (selv om de hadde disse, på Rewe Kirchhofallee i mai)):

https://johncons-mirror.blogspot.com/2019/07/mer-fra-europa.html

PS 20.

Da jeg var på Rewe Center i juni, så var det lykkehjul og vare-demonstrasjoner, for hver meter man gikk liksom, (muligens for å 'feire' omprofileringen fra Sky XXL), men denne gangen, var det litt mindre kaos der, og de hadde visst satset på forseggjorte aktiviteter, (istedet for 'propp-lykkehjul' osv.):

PS 21.

Gillette Sensor Excel-startpakker kosta mer enn EMV-barberhøvel-startpakker, (av merket Today), men da jeg bodde i England sist, (fra august til desember i 2017), så så jeg en Gillette-reklame, hvor de skrev, at hver mann må finne den Gillette-barber-løsning, som passer for en, (avhengig av hud-type osv.), så derfor tenkte jeg, at det var bedre å kjøpe en barberblad-type, som jeg har brukt i mange år, fremfor å prøve noe nytt, (som man kanskje får razor-burns av, for eksempel):

PS 22.

Jeg har hatt maur-invasjon i sommer, (da jeg kom hjem fra Stockholm i juli, så var det fullt av flyvemaur, i gangen osv.), og jeg søkte på nettet, om hvordan man ble kvitt maur, og da stod det om en maur-kverk man kunne lage selv, (av melis og potetmel), men den funka ikke, men jeg fant en tysk maur-kverk, (eller 'maur-kødder' som de visst sier), til 2.99 euro, (cirka 30 kroner), og den drepte alle maurene, på cirka en uke, etter at jeg kom hjem:

PS 23.

Jeg var ikke sikker på om det holdt, med den 'maur-kødderen', (fra Raid), til cirka 30 kroner.

(For i Norge så koster jo maur-kverk mye mer).

Så jeg så litt på de andre maur-kverkene og.

Og da dukka det opp ei tante, (eller grandtante), der.

Som også skulle ha maur-kverk.

(Kunne det virke som).

Og da måtte jeg bare rømme derfra, på grunn av hu innpåslitne 'Stasi-tanta', da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Rimi pleide å ha en ansiktskrem, (fra Olay), i sitt grunn-sortiment, på 90-tallet.

Og den pleide jeg å kjøpe, (på Rimi), husker jeg.

(Mot rynker i panna, var det vel antagelig.

Min lillesøster Pia sa til meg en gang, (på begynnelsen av 80-tallet), på Tagtvedt, i Larvik.

At jeg måtte ikke rynke panna, for da fikk jeg rynker.

Hu var kanskje sur på meg, fordi at jeg ikke bodde der, annet enn i ferier.

Før hu selv flytta etter meg, til vår far på Berger, våren 1982, (nesten tre år etter meg).

Og vi var jo en 'Tore på sporet-slekt'.

Da jeg flytta til min far, høsten 1979.

Så fortsatte jo Pia være storesøster, for vår 'attpåklatt-halvbror' Axel, (som ble født høsten 1978).

Så Pia var kanskje vant til, å være storesøster, på Tagvedt, (på begynnelsen av 80-tallet).

Og derfor så oppførte hu seg kanskje, som en slags nærgående storesøster, ovenfor meg også, da.

(Noe sånt).

Siden at hu var vant til, å oppføre seg sånn, ovenfor Axel.

For å si det sånn).

Og den ansiktskremen, var egentlig en dagkrem.

Men den var uten parfyme, (og for sensitiv hud), osv.

Og jeg brukte den, (i panna osv.), om natta, (mens jeg sov).

(Omtrent som vi gjorde med skoene våre, i militæret.

Vi smurte de inn med skokrem om kvelden, og lot de stå innsmurte, over natta.

For at skokremen skulle bevare sko-læret.

Var det vel).

Og den Olay/Rimi-kremen, fiksa rynkene mine i panna, (nokså bra).

(Må man vel si).

Man burde kanskje ikke ha så mye rynker osv., når man jobber i butikk.

Min tidligere handel og kontor-klassekamerat Magne Winnem fortalte meg, (i hans leilighet over Rimi Nylænde), i 1991, at han hadde begynt å bruke fuktighetskrem, for å se bedre ut, på byen.

Så det er kanskje sånn man begynner å tenke i militæret.

At man må passe på huden sin i trynet, osv.

(Noe sånt).

Og denne Olay-kremen har de slutta med, i Norge.

(Dette var mens jeg bodde i England.

Hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

Men i Tyskland har de fortsatt Olay, (bare at de kaller disse varene Olaz).

Og den Olay-kremen, som jeg pleide å kjøpe, (for cirka en femtilapp), på Rimi, (på 90/00-tallet).

Den hadde en nøytral innpakning, (siden at den var uten parfyme, osv.).

Men den samme varen, i Tyskland, hadde rosa eske, (og den kosta 3.29 euro, bortimot halv pris av den Rimi tok, på 90/00-tallet).

Så det var litt flaut å kjøpe den.

Men det var den samme varen, (fant jeg ut, da jeg kom hjem).

Men litt rart, at de slutter å selge masse forskjellige varer, (av de jeg pleide å bruke), i Norge.

Som Gillette Sensor Excel-barberhøvler og Olay uten parfyme.

(Pluss at de heller ikke selger hårfarge for menn lenger, i Norge.

Noe jeg mener å huske at de gjorde, (da jeg jobba på Matland/OBS Triaden), på begynnelsen av 90-tallet).

Og det var også sånn, at på kontoret til CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989).

Så hang det, en 'nedlatende'/ironisk plakat, om at butikk-medarbeidere måtte tenke på utseende sitt, og hvordan de kledde seg, osv.

Så det er press, mot butikkfolk/handel og kontor-folk, angående at de skal se vellykkede/pene ut, da.

(Må man vel si).

Og det er også det de sier, om at man bare har en sjanse, til å gjøre et førsteinntrykk, (i jobb-intervjuer), osv.

Så derfor er det vel litt om å gjøre, å ha utseende i orden.

(Må man vel si).

Selv om det ikke er så lett alltid, (når man er sosial-klient osv.).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

Her er mer om dette:

PS 26.

Jeg var innom Kiwi Solli Plass, før jeg gikk til Kiel-ferja.

(Noe jeg blogga om, for noen dager siden).

Men Kiwi selger ikke billig shave-gel, (som Rema, med sin billige Tusk shave-gel, (som er et ladet varenavn som jeg har blogget om, for noen uker siden)).

Så derfor kjøpte jeg billig shave-gel, (av merket Today), i Tyskland, (istedet for i Oslo).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Da jeg gikk til kassa.

Så var det tull med bæreposer, (som forrige gang, da det ikke lå bæreposer, i kasse 5).

Jeg syntes forresten, at jeg hørte, at kassadama snakka dansk, med den forrige kunden.

(Selv om det vel er lenger nord, i Slesvig-Holstein, at det er flest dansker.

Hvis jeg ikke tar helt feil.

Danmark tapte en del av sitt rike, i noen kriger mot tyskerne, før første verdenskrig, (var det vel).

Og de fikk tilbake Sønder-Jylland.

Og da hadde de avstemninger, om kommunen skulle være tysk eller dansk, i hele Slesvig-Hostein.

(Eller ihvertfall i Slesvig).

Og så langt sør som ved Kiel, så ville de fleste være tyske.

Mener jeg å ha lest på nettet.

Men en minoritet, med dansker, finnes tydeligvis fortsatt.

Noe sånt).

Og de hadde bare små poser, i kassa.

Og jeg ba om store poser, (på tysk).

(For jeg rakk ikke å legge om, fra tysk til dansk.

Og ikke kjente jeg kassadama heller.

Som man muligens må gjøre, for å prate dansk/skandinavisk.

Og ikke hadde hu navnskilt heller, (som det stod Stine på, eller noe lignende).

For å si det sånn).

Og da pekte kassadama bort på nabo-kassa.

Men der stod det ei 'Stasi-dame', foran posene.

Så å gå bort dit, og liksom 'jokke', på beinet hennes.

Det fikk jeg meg ikke til å gjøre.

(Så det ble litt klamt/merkelig.

Må jeg si).

Så det endte med, at jeg måtte kjøpe, tre 'halve' poser.

(For å si det sånn).

Da jeg jobba, i Rimi, (hvor jeg jobba fra 1992 til 2004).

Så var det sånn, at hvis vi ble tomme for poser.

Så henta vi det, (det lå pose-esker under der kundene stod og pakka).

Og i mellomtiden, så kunne vi for eksempel låne noen poser, av en annen kasse.

(Hvis det var lang kø.

For eksempel).

Eller rope på en kollega, som kunne hente poser.

Vi sendte ikke kundene bort til en annen kasse.

Butikkmedarbeideren måtte passe på, at det var nok poser der.

Og sånn var det også, på Matland/OBS Triaden, (og CC Storkjøp), sånn som jeg husker det.

Så kassadama, (på Rewe Center), var litt tilbakestående, (eller hadde lært kundeservice i Russland liksom), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Her er mer om dette:

PS 29.

Enda mer om dette:

PS 30.

Det var også sånn, at da jeg satt inn kortet mitt, for å betale.

Så kom det ikke opp, at jeg skulle slå inn koden, (som på Lidl og McDonalds).

Men kassadama måtte sett inn kortet mitt på nytt.

(Og hu trykte muligens inn et eller annet.

Et eller annet sted).

Og jeg spurte da, (på engelsk), om problemet var, at kortet var norsk.

Og det mente kassadama at var grunnen.

(Sånn som jeg forstod henne).

Og det kom ut to kvitteringer.

Og kassadama beholdt den første.

(Av en eller annen grunn).

Og det var det samme på Rewe Kirchhoffallee også.

(For å si det sånn).

Så Rewe driver med noe 'Stasi-greier', (kan det nesten virke som).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 31.

Det er også dumt, av tyskerne, å satse på papirposer, (vil jeg si), for det begynte å regne, og hele veien tilbake til ferja, så måtte jeg da bekymre meg for, om 'tulle-Jäger-flaska', ville falle ut, av den mer eller mindre oppløste Lidl-posen sin, og knuse:

PS 32.

Det er visst noen som elger på Odin:

PS 33.

Da jeg skulle gå ombord i ferja igjen.

Så var det sånn, at hu Color Line-dama som sjekka passet mitt, dreiv og prata med en kollega-dame, og lo, (mens hu betjente meg).

(Mener jeg å huske).

Så det var rimelig uhøflig, (må man vel si).

Og de tre politi-folka fra jernbanestasjonen var der liksom.

(De stod i bakkant der, i Color Line-uniformer.

Eller noe lignende).

Det var ihvertfall noen lignende karer, som stod der, (og glante, på teatralsk vis da, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 34.

Siden at det stod tre ekle 'politifolk' og glante der.

Og siden at Color Line-damene skrålte så fælt.

Så gikk jeg litt bort, (inn i den gangen man skulle gå), før jeg la tilbake passet og lommeboka.

Og da ble jeg liksom fanget, i en slags 'sigøyner-familie'.

Som gikk på en lignende måte, av krøplingen og gamla, fra bloggposten som jeg linker til øverst.

For gubben stoppa opp, mens de andre gikk videre.

Så de gikk ikke i samla flokk.

Så jeg ble gående midt inni en slags sigøyner-familie, på klamt/ekkelt/teatralsk vis, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 35.

Her er mer om dette:

PS 36.

Dette ble 1.2 liter sprit tilsammen, og jeg måtte derfor drikke et par 'tannbørste-glass' med tulle-Jäger, før jeg skulle gjennom tollen, dagen etter:

PS 37.

Hva det er inni 'maur-kødderen' veit jeg ikke, men maurene døde ihvertfall, (tyskerne øvde seg jo på utrydding under andre verdenskrig, for å ta en grovis):

PS 38.

På kvelden/natta dro jeg opp i nattklubben, men der var det stengt i andre etasje, (som vanlig), og det var lite folk der, (for det meste b-gjengen og noen vaskedamer kunne det nesten virke som):

PS 39.

Det var også sånn, at jeg begynte å gå trappene, opp til nattklubben, (fra lugaren min på dekk åtte).

(For det blir ofte klamme episoder i heisene, (på disse ferjene).

Vil jeg si).

Og så tenkte jeg, at det er jo ingen andre her.

Så hvorfor tar jeg ikke bare heisen opp, (istedet for å gå alle trappene).

Men akkurat da jeg skulle bort til heisen, så dukka det opp en kar, som ligna litt på et troll.

(Må man vel si).

Eller om man skal si at han ligna på Magne Winnem sin kamerat Stein, (som jeg festa litt sammen med i russetida).

Og han 'trollet' skulle absolutt inn den samme heisen som meg, (på dekk 10 eller dekk 11).

(Så det virka som noe slags 'spissa bøtte-ballett'.

Må man vel si).

Så det ble til at jeg snudde, og heller fortsatte opp trappene.

Så jeg var jo andpusten, når jeg kom opp i diskoteket.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 40.

Det var også sånn.

At da jeg gikk inn på diskoteket.

Så skulle jeg kjøpe en halvliter, (etter å ha gått forbi noen vakter).

Og da har det et hull i gølvet der, (med noen sverd osv. nedi).

Så man går på en glassplate der.

(Vanligvis er vel ikke 'høl-lyset' på.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så da trådte jeg instinktivt litt til siden.

Og der stod det en homse, (må man vel si), som venta på de som trådte feil, (kunne det nesten virke som).

(Noe sånt).

Så det var rimelig klamt/ekkelt.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 41.

Her er mer om dette:

PS 42.

Det var også noen med rullestol, som absolutt skulle lage helvete, i diskoteket, (for å si det sånn):



PS 43.

De siste gangene jeg har reist med Kiel-ferja, så har det dukka opp fulle og kåte damer, (må man vel si), som fra ingensteder, litt utpå natta.

Så selv om det satt en innvandrer-gjeng der, (i diskoteket).

Så ble det til, at jeg drakk, en del halvlitere.

(For jeg sovna jo før diskoteket åpna, kvelden før.

For å si det sånn).

Men like etter at jeg kjøpte den siste halvliteren.

Så spilte DJ-en en sang som gikk sånn her: 'Get the Hell out', osv.

Og vaktene gikk rundt og kasta ut folk.

(Sånn som jeg husker det).

Så det endte med, at jeg tok med den siste halvliteren, til lugaren.

(For å si det sånn).

Og jeg gikk vel også en tur på dekk.

Og utafor burger-restauranten, (kan det vel ha vært), så stod en av sønnene til Osama Bin Laden liksom, og ringte til resten av Al Quaida, (eller noe i den duren).

(Kunne det nesten virke som).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 44.

Her er mer om dette:

PS 45.

Morgenen etter, så var det sånn, at ei vaskedame banka febrilsk på lugar-døra, kjempemange ganger, (på nazi-vis).

(Mens jeg stod i dusjen, osv.).

Og da jeg kom ut av dusjen, så åpna jeg døra, (i bare underbuksa), siden at hu vaskedama maste så jævlig.

(Enda klokka ikke var ti ennå.

Og jeg hadde ropt gjennom døra, at jeg bare trengte fem minutter, på å pakke og kle på meg.

For jeg har avtjent førstegangstjenesten i infanteriet.

Og da blir man veldig rask til å skifte, (blant annet).

For å si det sånn).

Og da jeg åpna døra.

Så så jeg ikke ei lita, asiatisk vaskedame, (som jeg hadde trodd).

Men det var fru Skjelsbek liksom, (kona til min Berger IL-fotballtrener og mora til min tidligere klassekamerat Ole Christian).

Så det var rimelig 'merksnodig', (må jeg si).

Og hu 'fru Skjelsbek' sa heller ikke noe.

(For å si det sånn).

Så om hu jobba der eller ikke.

Det veit jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 46.

Dette bildet er tatt fire minutter over ti, og da var jeg ferdig med å pakke og skifte, (og hadde bare igjen å gå ut av døra):

PS 47.

Da jeg gikk ut døra, så var det også mange andre passasjerer der, så det var ikke sånn at jeg var noe særlig treig, (må jeg si):

PS 48.

Mens folk gikk av ferja, så var det sånn, at det dukka opp masse arbeidere, med masse planker, (som for å plage passasjerene):

PS 49.

Da jeg gikk ut av ferje-terminalen.

Så var det en Color Line-ansatt, (en nordmann vel), som skreik, at man skulle bruke alle rotasjonsportene.

(Noe sånt).

Og da stoppa to kvinnfolk opp foran meg, på teatralsk vis, (må jeg si).

Så det ble som en scene der, (angående hvem som skulle gå først).

(For å si det sånn).

Og det er sånn hver gang jeg går av ferja der, at de Color Line-ansatte skriker som gale, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 50.

Her er mer om dette:

PS 51.

Mer om 'maur-kødderen':