Jeg skjønner, at de stenger, banken i Svelvik. For hu fru Røkaas, var så dum, (må man vel si), en gang, som jeg skulle ordne noe, med en konto der. Good riddance, som de sier, i utlandet

http://www.svelviksposten.no/nyhet/naringsliv/buskerud/bare-drammen-overlever-dnb-kutt/s/5-57-299170

PS.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/mer-fra-facebook_93.html

Nå har det også vært ganske stille når det gjelder rare og trakasserende kommentarer på bloggen, i det siste. Noen sammenheng? (In Norwegian)

http://www.dagbladet.no/2009/06/13/nyheter/fost/forsvaret/kripos/datakriminalitet/6707412/

PS.

Det kan være at Forsvarets Overkommando og Forsvarets Sikkerhetstjeneste, er sure på meg, og tuller med meg, fordi at i 1990, var det vel, så dro han tidligere stefaren min, Arne Thomassen, han dro meg med en helg, da Oslo Marathon var, eller om det var Grethe Waitz-løpet.

Det her var vel på høsten.

Så måtte jeg være med å rydde et lager, hos Forsvarets Overkommando, på Solli Plass, i Oslo.

Enda jeg da jobba fulltid, på OBS Triaden, i Lørenskog, mandag til fredag.

Så på fredagen, så ble jeg dratt med for å jobbe, om kvelden da, og så hele lørdag og hele søndag.

Med sjaue-arbeid da.

Og de andre som jobba for han tidligere stefaren min, de var jo vant til å jobbe med sjauearbeid.

Og de syntes nok at jeg var morsom, siden jeg var ny der, og de tulla litt med meg osv. da.

Så jeg måtte kjøre en sånn truck, mer eller mindre frivillig da.

Og jeg var egentlig sliten allerede på fredagen, etter en lang uke på OBS Triaden.

Men, de var så underbemanna, han tidligere stefaren min, og dem.

For Forsvaret ville ha det lageret tømt så og så fort da.

Og de var ikke nok folk.

Så da måtte jeg jobbe da, mer eller mindre frivillig det og.

Og da på søndagen, så skulle jeg kjøre truck, inne i gangene på Forsvarets Overkommando der.

Og det var helt på slutten av dagen, på søndagen, etter at jeg hadde jobba hele søndagen, lørdagen, og fredagen og torsdagen osv., den uka.

Og jeg var ikke vant til å kjøre sånn truck.

Og jeg var ganske trøtt.

Så da var det omtrent som at jeg duppa av et sekund da, så sa det bang, så smalt trucken inn i en dør, eller noe, hos Forsvarets Overkommando der.

Og da sladra sikkert firma til han tidligere stefaren min da, og fortalte om det her da, at det var jeg som hadde kræsja inne i det her overkommando-bygget dems, på Solli Plass da.

Og sånne 'stjernegris'-generaler, de tar nok ikke pent på sånne ting.

Så det er nok derfor jeg har blitt tulla med i militæret og på jobb i Rimi osv., i årene etter 1990 da.

Det skulle ikke forrundre meg mye.

Så sånn er nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Dessuten var det noen plott mot meg, som ble satt opp, inne i Forsvarets Overkommandos lokaler der da.

Det var et sånt bildet, av noen brannmenn, fra 1800-tallet, fra Kristiania eller Oslo da.

Som det var et hull i glasset til rammen.

Og det meste, må man vel si, av det som var på det lageret, det skulle vi kaste.

Så jeg spurte han tidligere stefaren min da, Arne Thomassen, om jeg kunne få det bildet.

Han var jo sjefen min, så han var vel riktig person å spørre.

Det var fordi at min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun hadde gitt meg noe kart, av Sverige og Norge, fra 1800-tallet vel.

Og det kartet var rammet inn på samme måte, i en ramme med glass da.

Så da var det liksom i samme stilen da.

Og også min mor hadde gitt meg et rart kart, av alle landene i Europa, som noen visstnok hadde malt på, sa de på antikvariatet, når jeg skulle sjekke hvor mye det kartet var verdt.

Det kartet forsvant forresten, da jeg bodde hos han tidligere stefaren min, og dem, i Høybråtenveien, på Furuset, skoleåret 1990/91, da jeg jobba på OBS Triaden da.

Og han Arne Thommasen da, faren til halvbroren min, Axel Thomassen, han sa også at jeg kunne ta med en sånn lampe som lå der, på det lageret, som vi skulle tømme da.

For på mitt rom, som jeg leide av dem, for 1000 kroner måneden, så var det ikke lampe.

Og Arne Thomassen hadde nettopp gått konkurs, og jeg hadde nettopp vært student et år, på NHI, så ingen av oss hadde så særlig mye penger da.

Men det lå masse sånne runde, kontor-lamper nesten, inne blant alt skrotet, på det lageret da.

Så da sa han Arne Thormod, at jeg kunne ta med den lampa.

Men den lyste jo alt for sterkt på rommet mitt, for det var sånn spesiell lyspære da, og ikke vanlig lyspære.

Så da kunne jo folka i naboblokka på Furuset, husker jeg, se inn på rommet mitt.

Jeg husker en gang, at jeg hørte noen jenter skrike om det her, så høyt at jeg kunne høre det, fra naboblokka.

Og jeg skjønte jo ikke det, at folk kunne se inn på rommet mitt, gjennom gardinene der, siden den lampa lyste så sterkt.

Det var en sånn lampe som skulle henge i offentlige kontorbygg og sånn da, og var ikke beregna for vanlige hus og leiligheter da.

Så sånn var det.

Men, i ettertid, så har jeg lurt på det, om det med den tegningen, av de brannfolka, som lå på det lageret.

Og også den lampa.

Om det var noe set-up, fra noe 'mafian'?

Så da er nok isåfall forsvaret antagelig litt infisert.

For det firmaet var ikke så fint, som rydda lageret der.

For jeg fikk ikke feriepengene mine, fra det firmaet.

Sommeren etter, så måtte jeg ringe.

For det var så bra betalt, så jeg fikk 5000, ca., for å jobbe der, en helg, med å hjelpe å tømme det lageret, hos Forsvarets Overkommando, og kaste masse skrot, i en container utafor og sånne ting da.

Så bare feriepengene, som var 500 kroner.

De kom jo jeg egentlig langt med, som lommepenger, sommeren etter, da jeg var på ferie hos farmora mi, på Sand, sammen med søstra og broren min.

Men da måtte jeg ringe det firmaet, for å få de feriepengene.

Og de skulle vel jeg egentlig ha fått, da jeg slutta der(?)

Så det var litt rart.

Men men, man kan ikke skjønne alt.

Kanskje jeg fikk feriepengene egentlig, da jeg slutta der, men at jeg hadde glemt det.

Jeg fikk vel ikke noe lønnsslipp(?)

Men kanskje han tidligere stefaren min fikk det.

Men da, isåfall, så skulle vel de, i det sjaue-firmaet, ha sagt fra da, da jeg ringte dit, sommeren 1991, og klagde på at jeg ikke hadde fått feriepengene.

Da burde de ha sagt fra, om at jeg allerede hadde fått feriepenger.

Men det gjorde ikke han karen, da jeg ringte, fra en telefonkiosk i Svelvik, husker jeg, for jeg og broren min, og søstra mi, dro inn dit.

For jeg hadde fått brev fra Svelvikbanken, om en konto, som faren min opprettet for meg, i navnet Erik Mogan Olsen, som guttunge.

Men den kontoen nekta Svelvikbanken meg, å få pengene fra.

Så der var det noe lurings.

Så det burde jeg kanskje kontakte dem om igjen.

Hm.

Men da måtte jeg ringe det sjaue-firmaet da, for jeg måtte ha noen lommepenger, i den ferien.

For feriepengene fra OBS, de kom vel først seinere i ferien, eller noe.

De hadde så rart opplegg med feriepengene der, husker jeg.

Men men.

Men, jeg syntes det sjaue-firmaet opererte litt 'lugubert', når det gjaldt feriepengene mine, må jeg vel si.

Så jeg må nok også si at Forsvaret samarbeida med et sjaua-firma, for å tømme lageret deres, hos Forsvarets Overkommando, som var litt lugubert, må man nok si.

Så Forsvaret burde skjerpe seg litt, må man vel si, siden de samarbeider, med sånne litt lugubre firma, må man nok si at det er.

Det må jeg nok si at jeg synes, dessverre.

Så sånn er nok det, må jeg nok si.

Så sånn er det.

PS 2.

Og ei jente fra Svelvik, som jeg kjente såvidt, fra skolen og fra omgangskretsen til søstra mi, blant annet.

Lill Beate Gustavsen, tror jeg hun het.

Hun jobba som vaskehjelp, på Nato-hovedkvarteret, på Kolsås, var vel det.

I skoleåret 1989/90, må det ha vært.

Og der var det visst mye 'rabalder', som foregikk.

Så der var det nok noe muffens ja.

Hu Lill, hu bodde i en leilighet, i en forfallen bygård, på Grønland.

Og husverten var vel ikke helt bra heller vel.

Så det var noe sånn 'white thrash'-opplegg, nærmest, må man vel nesten si, siden det var nesten som slum der, hvor hu Lill, og ei venninne som het Pia, adopert fra Korea, vel også fra Svelvik(?), bodde.

Hu flytta seinere til egen leilighet på Sinsen.

Mens hu Lill vel flytta tilbake til Svelvik, tror jeg.

Eller, nei, hu ble sammen med en på Grorud, som digga U2.

Og så skifta hu Lill helt musikksmak, og begynte hu også, å bare høre på U2.

Enda hu hørte mye på Morrissey og The Clash og The Cure osv., før det her.

Så sånn var det.

Men hu sa altså, at det var et eller annet, som vel ikke var helt som det burde være, i Nato-basen, på Kolsås der.

At der var det mye rart som foregikk.

Så sånn var det, mener jeg helt klart å huske her.

Så sånn var det.

Svelvikbanken = Idioter. (In Norwegian)

Nå fikk jeg flashback til første gangen jeg skulle til England, på språkreise, i 1985.

Så kjørte faren min inn til Svelvik da, og jeg var med, for at jeg skulle få noen sånne reisesjekker.

Så fikk jeg ca. 2000 i reisesjekker da.

Så det skulle ha blitt ca. 200 pund, eller noe sånt.

Men dem ganga feil i Svelvikbanken, så jeg fikk ikke ca. 200 pund, neida, dem ganga med kursen, istedet for å dele på kursen.

Så jeg fikk ca 20.000 pund i reisesjekker.

Ca. 200.000 kroner.

(Istedet for 2.000 kroner).

Noe sånt.

Så da vi kom til Grunnane, mellom Berger og Svelvik da, så nevnte jeg det her til faren min da.

At det var reisesjekker på 1000 pund der, eller noe. (Istedet for 10 pund, var det vel).

Så måtte vi snu da, og dra tilbake til Svelvik, for å få dem til å lage ordentlige reisesjekker.

Så hva Svelvikbanken dreiv med, det lurer jeg på.

Var det en Svelvik-mafia, (som skulle få faren min opp i stry?), på samme måte som det var en Eiker-mafia, som er beskrevet i boken 'Mafiaen i Eiker', av Freddy Kristoffersen, som det er forklart mer om her:

https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?docid=78&pid=1826

Det kan man lure på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

E-post til DNB Nor's reklamasjonsavdeling i Bergen, 18. juni 2008. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Re: Konto i Svelvik Sparebank. (Sak 381001)

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Jun 18, 2008 at 3:50 PM
To: "reklamasjonsservice.bergen@dnbnor.no" <reklamasjonsservice.bergen@dnbnor.no>
Hei,   takk for svar!   Ja, det var vel sommeren 1991, det her.   At jeg var besøk hos bestemuttern, på Sand, også dro jeg til Svelvikbanken, og leverte brevet, om kontoen. Siden de reagerte på, at det navnet, Erik Mogan Olsen, ikke fantes i folkeregisteret. De hadde ikke sjekka det da jeg åpna kontoen, fordi fattern sa at jeg skulle oppgi hans etternavn, da jeg opprettet kontoen. Det var vel på midten av 70-tallet. Vi måtte vente lenge i banken husker jeg. Og fattern gikk på det lokale serveringsstedet like ved, Terian, i første etasje på hotellet i Svelvik der, og tok seg en halvliter vel, mens jeg stod der og sa navnet til dama i banken, som faren min hadde sagt at jeg skulle si da, Erik Mogan Olsen. Jeg tror, hvis jeg husker riktig, at det var hu dama i banken, med mørkt hår, som åpna kontoen for meg.   Jeg lurer på om det var mora til Anders Røkås, som var på fotballlaget, hvis ikke det var lekebutikken hu jobba i. I hvertfall var det ei som ligna på hu.   Og hu samme dama, var det også, husker jeg, som jeg ga det brevet til, i 1991, hu ganske pene dama, med mørkt hår. Hu som stilte til valg til medlem av styret i dataklubben, som Svelvikbanken var med å finansiere, på 80-tallet, og som var på Svelvik Ungdomsskole, mener jeg å huske. Da var det avstemning, i Svelvikbanken, tror jeg, og da tapte hu dama med mørkt hår, avstemninga, hu kom ikke med i styret. Men en kar vant avstemninga da, så lo dem litt av hu dama som gjerne ville være i styret.   Også en kar, som solgte Aquarius datamaskiner på Berger, ble valgt inn i styret. Dette var vel på Vic20 og Commodore 64's, tid, og dette ble tatt veldig seriøst. Det må vel ha vært da jeg gikk i 7. klasse, vil jeg tro, det vil si høsten eller vinteren 1983, hvis jeg ikke tar helt feil. (Og styre bestemte da at de skulle kjøpe noen sånne Aquarius-datamaskiner, til dataklubben, beleilig nok for han som solgte den). Vi var ganske mange ungdommer der, fra skolen, for dette med dataklubben, synes vi var artig da.   Og hun dama, som ikke vant plass i styre i dataklubben.   Hun som jobba i Svelvikbanken. Hun dama, tror jeg det var, som både åpna kontoen for meg, med navnet Erik Mogan Olsen, i 1975 eller 1976, vil jeg tro. Og det var også hun som tok imot det brevet, angående at det var et ugyldig navn på kontoen, sommeren 1991, var det vel. Hvis jeg husker riktig, så var det samme dama, ved alle de tre anledningene.   Men dette er jo noen år siden, så jeg må innrømme, at jeg kan ha husket feil og.   Det som er, er at jeg hørte ikke noe mer om den kontoen, etter at jeg ga hu dama det brevet. Og jeg spurte jo, hva som ville skje med kontoen.   Men hu dama svarte ikke ordentlig, hun ville ikke forklare. Men hun var veldig glad, og smilte og virka veldig fornøyd, sånn ala, 'å der var endelig det brevet ja', nå blir sikkert banksjefen glad. Noe sånt, virka det som, hvis jeg skulle ha tolka hvordan hun reagerte, og hvordan hun svarte på det jeg spurte om.   Så jeg tenkte, at det kan jo være, at hun dama husker det her. For Svelvik, er jo ikke et så stort sted, så det kan jo tenkes at hu husker det, hu veit sikkert hvem folka i famlilien min er. Faren min, hadde visst hatt noen problemer med banksjef Berg, tror jeg det var, i Svelvikbanken. Han kallte dem for Svelvikmafian, han Berg, og noen andre da. Som hadde stengt kontoene hans, når han dreiv å bygde i Sandsveien, et sånt husbyggingsprosjekt, på Sand i Svelvik da.   Så kanskje han banksjefen var noe mafia da, og 'tilta' på det, at den kontoen var i samme etternavn, Mogan Olsen, som fattern har da.   Men dere kunne kanskje ha hørt med hu dama da?   Eller hvis dere har telefonnummeret til Svelvikbanken, så kan jeg vel ringe å høre selv.   Hvis ikke, så står kanskje det i telefonkatalogen? Jeg vet ikke om jeg eventuellt må innom et sentralbord i Berger eller Oslo, for å få snakket med noen i Svelvikbanken, om slikt blir ordnet sentralt, eller om det er mulig å få snakke med folka på de forskjellige avdelingene? Jeg tok med litt ekstra detaljer her, siden jeg hadde det her i hue nå, så har jeg det i denne e-posten, så husker jeg det selv og.   Så håper jeg det er i orden. Så kan dere jo eventuelt forklare meg om det er mulig å kontakte banken direkte selv f.eks.   Jeg søkte vel på telefonkatalogen online, men jeg kan ikke si at jeg husker at jeg fant noe direktenummer til den avdelingen. Men det er mulig jeg ikke kikka godt nok da, det er mulig.   Men på forhånd takk for hjelp i forbindelse med dette i hvertfall!   Med vennlig hilsen   Erik Ribsskog   On 6/18/08, reklamasjonsservice.bergen@dnbnor.no <reklamasjonsservice.bergen@dnbnor.no> wrote: Hei Beklager at vi dessverre ikke kan hjelpe med opplysninger om eventuell konto i Svelvik Sparebank så langt tilbake i tid. Bankene har arkiveringsplikt for kontoopplysninger 10 år tilbake i tid. Dette er da når kontoene er aktiv. I dette tilfelle finner vi ikke spor av kontoen, noe som tilsier at konto er avsluttet for svært lenge siden. Med vennlig hilsen Sigrund Kristiansen Reklamasjonsservice Bergen Tlf.    22 91 34 62 Fax.  55 21 11 80 -----Opprinnelig melding----- Fra: 04800@dnbnor.no [mailto:04800@dnbnor.no] Sendt: 13. juni 2008 12:22 Til: eribsskog@gmail.com Kopi: Reklamasjonsservice Bergen Emne: Re: Konto i Svelvik Sparebank. (Sak 381001) Takk for henvendelsen. Vi har mottatt din henvendelse og oversendt den til rett avdeling. Med vennlig hilsen For DnB NOR Bank ASA Tlf: 04800 http://www.dnbnor.no Nina Seim ______________ Opprinnelig melding: ______________ >Hei, > >jeg ringte kundeservice hos DNB Nor, i dag, angående en konto, som jeg ha >dde >tidligere, i Svelvik Sparebank. > >Nå har jo Svelvik Sparebank, skiftet navn, til Sparebanken Nor, og nå D >NB >Nor, men jeg tenkte, at jeg kunne >jo forsøke, å se om det var mulig å finne ut av hva som har skjedd. > >Det som skjedde, var at foreldrene mine skilte seg, på 70-tallet. > >Så skiftet moren min, etternavn, på meg, til Ribsskog. > >Så var vi på ferie hos faren min og dem, litt senere på 70-tallet. > >Og da tok faren min meg med i banken, og sa at jeg skulle si, at navnet >mitt, var Erik Mogan Olsen. > >Så, på begynnelsen av 90-tallet, så fikk jeg et brev, fra Svelvikbank >en, om >at jeg skulle kontakte de, angående >den kontoen. > >Så dro jeg dit, det var vel sommeren 1991, hvis jeg husker riktig. > >Da mener jeg pratet med en dame der, med mørkt hår, det er mulig hun he >t >Røkås, eller noe, men det skal >jeg ikke si helt sikkert. > >Men da beholdt hun bare brevet, og jeg fikk ikke noe beskjed om hva som >skjedde med kontoen, enda jeg mener >det var noen penger på den kontoen. > >Så, nå bor jeg i utlandet, og nå har jeg tenkt litt tilbake, på tin g >som skjedde på 70, 80 og 90-tallet, og da begynte jeg å tenke på denne >episoden igjen, siden jeg synes den var litt under >lig. > >Så da tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve å ringe Svelvikbanken, men de >t var >jo ikke noe direkte-nummer dit, på >websidene deres, så jeg pratet med en dame på kundeservice, som sa at j >eg >kunne jo sende en reklamasjon, >til f.eks. denne e-post adressen. > >Så det er derfor jeg sender denne e-posten nå, for jeg lurte på hva s >om >foregikk, i forbindelse, med at jeg ikke fikk noe beskjed om hva som >skjedde med den kontoen, og pengene som var på den >. > >Jeg vet jeg ikke ligger så bra ann, når det gjelder saldoen, på den v >anlige >kontoen min hos dere, så det er vel ikke mest på grunn av pengene, som >jeg skriver denne e-posten, for det må ve >l >balanseres, fra den andre kontoen >uansett. > >Men jeg var litt nysgjerrig angående hva som egentlig har foregått da. > >Så jeg håper det er mulig å finne ut mer om dette. > >På forhånd takk for hjelp i såfall! > >Med vennlig hilsen > >Erik Ribsskog > * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * This email with attachments is solely for the use of the individual or entity to whom it is addressed. Please also be aware that the DnB NOR Group cannot accept any payment orders or other legally binding correspondence with customers as a part of an email. This email message has been virus checked by the anti virus programs used in the DnB NOR Group. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

---

Finurligheter i Svelvikbanken. (In Norwegian).

Jeg bodde jo på Bergeråsen, fra 1971 til 1973, var det vel, og igjen fra 1979 til 1989, etter at jeg hadde bodd seks år i Larvik, sammen med muttern, fra 1973 til 1979, siden hun skilte seg fra fattern, og dro med meg og søstra mi, til Larvik.

Så jeg bodde vel noe sånt som 12 år tilsammen på Bergeråsen da.

Men vi var også på besøk hos fattern og besteforeldra mine på Sand, da vi bodde hos muttern i Larvik.

Selv om muttern nekta vårs å besøke fattern og dem, i et drøyt års tid vel, da vi bodde ute på ei hytte, som stefaren vår Arne Thormod hadde bygd, mener jeg å huske, ganske gjemt bort, i skogen, mer eller mindre, i Brunlandnes, utenfor Larvik.

Så flytta vi til Mellomhagen, på Østre Halsen, og da kom fattern og onkelen min Runar, og kidnappa meg og søstra mi, så da var vi på Sand et par ukers tid, sånn rundt 1976, vil jeg tippe.

Og da vi bodde på den hytta i Brunlandnes, så hadde farmora vår, Ågot, dukket opp der, for hu mente at muttern måtte la fattern og dem få treffe meg og søstra mi.

Men da dytta muttern bestemor Ågot ned trappa så hu brakk armen.

Så fattern sa ganske ofte at muttern var gæern.

Men hva det var som egentlig foregikk, det er vanskelig å si.

Jeg tror fattern muligens rota med ei dame i Oslo han kjente, som het Margrethe, eller noe, som bodde på Bislett, det er mulig.

Og kanskje han slo muttern, jeg mente at jeg har hørt noe sånt, men hva nøyaktig som skjedde, det vet jeg ikke.

Men iallefall.

En gang, som jeg var på Sand der, mens jeg fortsatt egentlig bodde i Larvik, det var kanskje den gangen i 1976 da, når fattern og Runar, hadde kidnappa meg og søstra mi, i Mellomhagen.

Hvis ikke, så var det kanskje en gang i 1977, eller noe.

Det var en sommer, mener jeg i hvertfall å huske.

Så tok fattern med meg i bilen til Svelvik, til banken der, for da skulle jeg ha bankkonto, sa fattern.

Jeg het jo Erik Olsen, når jeg ble født, eller døpt, eller hvordan det fungerer.

Så, dro muttern med meg og søstra mi til Larvik i 1973, må det vel ha vært.

Så, rundt 1975, så bytta muttern etternavn, for meg og søstra mi, til Ribsskog, så fra da, så har navnet mitt vært Erik Ribsskog.

Men fattern tok meg med til banken, etter det her, mener jeg, og da sa han, at jeg skulle si, at navnet mitt, var Erik Mogan Olsen.

For fattern likte ikke å stå i kø i banken, husker jeg, så han gikk på Kafeterian, der hvor hotellet er, i Svelvik, og venta der.

For banken var så treige.

Så stod jeg der i et kvarter eller noe da, fattern hadde allerede forklart, at jeg skulle ha konto.

Så, spurte dem om navnet da, så svarte jeg det fattern sa, at jeg het Erik Mogan Olsen.

Så fikk jeg bankkonto i det navnet.

Så, i 1979, så flytta jeg til Berger, for muttern trua meg, at hvis jeg ikke oppførte meg, så måtte jeg flytte dit.

Men jeg likte meg egentlig bedre på Berger, for mutter var alltid litt hysterisk, må man vel si, eller gæern som fattern sa da.

Jeg vet ikke om hu egentlig var gæern, eller om hu bare lot som, det var alltid noe som foregikk i hvertfall.

Men men, samme det.

Men da diskuterte vi, i huset på Sand der, hva navnet mitt skulle være.

Dem sa at jeg skulle hete Olsen.

Så huska jo jeg, at fattern het Mogan Olsen, og bestemuttern og onkelen min og.

Men 'det var det vi som het', sa onkelen min, Håkon, så Mogan Olsen, fikk jeg ikke lov å hete, så da ble det Erik Olsen, da.

Jeg spurte om jeg skulle hete Erik Ribsskog Olsen, jeg stod inne på kjøkkenet og prata, om det her som jeg hadde i hue da, mens bestefattern og bestemuttern og fattern og onkelen min Håkon, var i stua der da.

Men det ble ikke så bra, for det ble E.R.O., så det låt ikke helt bra, var det vel bestefattern som sa.

Så da ble det at jeg skulle hete Erik Olsen da.

Men fattern glemte å melde fra til folkeregisteret.

Så jeg het fortsatt Erik Ribsskog, hos myndighetene.

Men vi jo bestemt at jeg skulle hete Erik Olsen, så jeg forklarte det på skolen, hver gang noen sa jeg het Erik Ribsskog, at jeg het Erik Olsen, så da forrandra lærerne på det.

Det medførte litt forviklinger da husker jeg, sånn som at jeg måtte dra til skoletannlegen i Svelvik to ganger osv., de første ukene jeg gikk på skole på Berger osv.

Så andre gangen jeg dukka opp der, så forklarte tannlegen, at jeg hadde jo nettopp vært der, og det huska jo jeg og, men det var skolen som sa jeg måtte dra dit.

På ungdomsskolen der.

Han likte ikke meg, han tannlegen, selv om han kjente fattern.

Jeg likte ikke han heller, han hadde så dårlig ånde osv., mener jeg å huske.

Så da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, så fikk jeg brev, om at jeg måtte dra til Sande Videregående, til tannlegen der, for han ville vel ikke se meg, han på ungdomsskolen, det var vel siste året der.

Det var meninga, at jeg skulle ha regulering, sa tannlegen, men jeg fortalte han og fattern, i 8. klasse, var det vel, at jeg ikke trengte å ha regulering. For jeg synes jeg ble nok mobba fra før, så jeg bare forklarte dem, at tenna var ikke så gærne, så jeg droppa det med regulering. Jeg husker tannlegen hadde vært litt i tvil i 7. klasse og, var det vel, om jeg trengte regulering, og jeg huska det, når jeg gikk i 8. klasse, at han var litt i tvil om det var nødvendig, så da bare bestemte jeg det sjæl, at jeg droppa det.

Men hva var det jeg skreiv om.

Jo, det var om banken ja.

I 1990, så bodde jeg et år, hos halvbroren min Axel, og faren og stemora hans.

Faren hans, var stefaren min, etterhvert, da jeg bodde hos muttern i Larvik, i 1973 til 1979 da, selv om han også jobba på steder som Rauland og Oslo, innimellom.

Han var vel i Oslo et års tid engang, i hvertfall et halv år vel, før broren min ble født, mener jeg å huske.

Men da jeg bodde der, mener jeg det må ha vært, i 1990 eller 1991, så fikk jeg et brev, om at jeg hadde en konto, i Svelvikbanken, med navnet Erik Mogan Olsen.

Svelvikbanken lurte på om jeg, Erik Ribsskog, var den personen da.

Og det var jeg jo.

Banken skrev, at de ville ikke ha kontoer, med navn som ikke eksisterte i folkeregisteret, så jeg ble bedt om å kontakte dem da.

Sommeren 1991, så tok jeg med bruttern, på ferie til bestemuttern på Sand.

Axel var vel bare tolv år, eller noe da, men hadde vært på ferie der før og da, mens jeg bodde på Bergeråsen, mener jeg å huske.

Og da, så hadde jeg ikke fått feriepengene enda, mener jeg å huske.

Så jeg og Pia og Axel, dro inn til Svelvik, for vi kjeda vårs vel en dag.

Og da tok jeg med det brevet, til banken.

Og da tror jeg kanskje, jeg innbiller meg i hvertfall, at det kan ha vært mora til Anders Røkås, som gikk på fotballen, faren var trener der, noen år, sammen med Skjeldsbekk.

Og dem bodd vel, i det huset, på Toppen, ovenfor Olleveien der, Toppen 4, mener jeg det var.

Det var det huset, som jeg og Pia og muttern og fattern bodde i, fra 1971 til 1973, hvis jeg ikke husker helt feil.

Og jeg lurte på om det var hu som åpna kontoen for meg der i 1976, eller når det var og.

Men det her skal jeg ikke si for sikkert.

Men jeg husker hu ble så fornøyd, når jeg sa fra om det her med kontoen.

Så spurte jeg om det var noe penger på den kontoen, men da svarte hu bare med noe bortforklaringer.

Så jeg fikk ikke noe penger gitt.

Så jeg måtte ringe det firma, som faren til Axel jobba i, hvor jeg hadde jobba en helg, Arne Thormod dro meg med, mer eller mindre mot min vilje, i 1990 en gang.

Det var når vi skulle rydde lageret til Forsvarets Overkommando, ved St. Olavs plass, like ved SAS-hotellet der vel.

Jeg mener det var noe Grete Waitz løp, eller noe, den helga.

Det var veldig bra betalt, jeg hadde jo jobba hele uka på OBS Triaden, så jeg var sliten fra før.

Men jeg jobba vel kanskje 30-40 timer fredag, lørdag og søndag, og da fikk jeg 5000 eller noe, husker jeg, og det var veldig bra lønn for en helg, i 1990.

Selv om jeg skulle prøve å kjøre sånn truck, inne i gangene hos Forsvarets Overkommando der.

Men da var jeg så sliten, etter å ha jobba hele uka på OBS Triaden, og hele helga på Forsvarets Overkommando, så da kræsja jeg trucken inni dørkarmen der.

Så da måtte vel forsvarets overkommando bytte dørkarm, vil jeg tippe.

Og jeg fant en tegning der, fra 1800-tallet, eller noe, som den gamle stefaren min, som var sjefen min da, sa jeg kunne beholde, ramma var litt knust, så noen hadde satt den på lageret, og det var mest ting vi skulle kaste der, så det bildet kunne like gjerne havna i containeren der, for vi var nesten i tåka, når vi jobba der, siden det var et hasteoppdrag, så det var litt texas hva som ble kasta og hva som ble beholdt, det viktigste var å få tømt det lageret, for det skulle brukes av Forsvarets Overkommando til noe da, så jeg husker at jeg synes at det var greit at jeg tok med det bildet, siden det hadde blitt satt der nesten som søppel.

Og jeg hadde også fått noen kart av muttern og bestemuttern i Nevlunghavn, som var antikke, så det bilde jeg fant der, var liksom i samme stilen som de kartene da.

Det var et gammelt fransk kart, tror jeg det var, over Skandinavia osv., som jeg fikk av bestemor Ingeborg.

Hun og jeg krangla, i 1977 eller 1978, om Danmark var noe greie mot Norge, under Dansketida.

For hun er fra Danmark, og jeg hadde lært på skolen, at Norge ikke hadde noe de skulle ha sagt under Dansketida, at alt foregikk i København.

Læreren vår, på Østre Halsen skole, var det vel, sa blant annet, for å illustrere, siden det var de eneste dokumentasjonen de hadde, at det var bare en tiendel, eller noe, så mange, trykte bibler, i Norge, som i Danmark, under dansketida, så læreren mente, at Norge ikke ble prioritert så bra, av danskene da.

Så nevnte jeg det her, for bestemora mi, som var dansk, så da krangla vi litt om det her da, i 1977 eller 1978, må det vel ha vært.

Så det er mulig det er derfor hu sendte det kartet, for der stod det vel Sverige og Norge, og ikke Danmark, så det er mulig hu er sur på meg enda.

Men sånn er det vel.

Jeg kan ikke huske at jeg prata noe om Sverige jeg da men, så hvis hu er sur enda, så burde hu vel ha sent et kart over bare Norge da, men sånn er det.

Samme det.

Men poenget, var, at da måtte jeg ringe det her firma, og få feriepenger.

Så da fikk jeg sannelig 500, eller noe, til, sånn at jeg fikk litt penger i ferien, for de feriepengene fra OBS Triaden, de hadde jeg ikke fått enda, og de gikk med til ferietur i Gøteborg, med Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og Magne Winnem, hvis jeg husker riktig.

Og jeg måtte også sikkerhetsklareres, husker jeg, for å jobbe på Forsvarets Overkommando der, så det var vel viktig arbeid.

Dem hadde også mange lamper der, som dem ikke brukte, sånne halogen tak-lamper, for kontorbygninger, må det vel ha vært.

Og jeg hadde ikke lampe, på rommet jeg leide av dem, så jeg spurte om det var greit at jeg tok med en sånn, og det sa Arne Thormod at var greit.

Så jeg fikk både lampe og bildet, og 5000 i lønn, og 500 i feriepenger, eller noe, fra å jobbe der.

Selv om det nesten ikke var frivillig.

Det hadde vel ikke blitt noe husfred, hvis jeg hadde nekta å jobbe der, selv om jeg var sliten.

For det var veldig mye arbeid, som måtte bli gjort av et team, under helga, så de var nesten desperate etter å få meg med til å hjelpe, så jeg kunne nesten ikke nekte.

Men da var jeg veldig sliten, og det var jo mest skrot som lå på det lagerrommet, så jeg regna med det var greit, at jeg tok med den taklampa og det bildet, siden nesten alt skulle kastes, fra det lageret, som var fullt av skrot, og han gamle stefaren min, Arne Thormod, sa det var greit da.

Og jeg jobba så mye den uka, at jeg gikk i en sånn døs eller dvale der nesten, noen timer, så jeg var kanskje ikke like oppegående som vanlig.

Det var nesten sånn at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt, om jeg skulle jobbe der, eller ikke, så det ble litt rart, jeg ble bare dratt med dit, samme dagen, jeg fikk ikke noe forvarsel om at jeg skulle jobbe der, så jeg fikk ikke forberedt meg, og det var veldig bra betalt, og de trengte mange folk, og Arne Thormod, som var sjefen der da, sa det var greit, så jeg regna med det var greit selv og, at når dem la sånne ting sammen med skrotet, så var det kanskje greit å ta det, siden det nesten like gjerne kunne ha havna i søpla uansett, så jeg regna med at det var greit, når han Arne Thormod sa det.

Så jeg får skylde på han, det ble bare sånn.

Men hva skulle jeg skrive mer.

Jo, jeg fikk aldri vite hva som skjedde med den kontoen, jeg hadde i navnet Erik Mogan Olsen, i Svelvikbanken.

Men nå hadde jo fattern problemer med Svelvikbanken, og banksjef Berg, et par år tidligere, når banken hadde slått fattern konkurs, og sperra kontoene hans, hørte jeg han sa nå.

Jeg bodde jo ikke i samme huset, som fattern, der på Bergeråsen, og jeg gikk på skole i Drammen, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde.

Så det var ikke sånn at jeg viste at fattern hadde blitt lurt av Svelvikbanken.

Eller jeg hadde jo hørt, at fattern hadde klagd på banken og Svelvikmafiaen da.

Men jeg hadde ikke hørt at noen andre hadde prata om noe mafia i Svelvik, så jeg visste ikke om det var tull eller ikke.

Så jeg tenkte ikke på, at f.eks. banksjef Berg, kunne ha sendt det brevet, siden han ikke likte fattern og den kontoen hadde samme etternavnet.

Det kan kanskje ha vært noe sånt.

Det er mulig.

For det var et litt rart brev.

Men det kan jo ha vært noe fra myndighetene og.

Men det var jo litt rart, kanskje, på samme måte som med tannlegen på Ungdomsskolen der, at han ikke likte meg, og sendte meg to-tre mil, til tannlegen på Sande Videregående.

Det er mulig at det var noe lignende av det.

At både tannlegen og banksjefen var i den her Svelvik-mafiaen.

Det kan godt tenkes.

Det skal jeg ikke si for sikkert.

Men noe var det nok.

Så jeg får kanskje ringe banken å høre hva som skjedde med den kontoen.

For jeg mener å huske at det var noen penger på den kontoen.

Og det er jo ikke riktig at banken bare tar de pengene, selv om det kan være litt surr med navna på folk, når foreldrene blir skillt og bytter navn på folk i hytt og pine da.

Så det synes jeg hørtes litt rart ut, så kanskje jeg skal prøve å kontakte dem.

Kanskje banksjef Berg har slutta.

Kanksje det er bedre der nå.

Vi får se.

PS.

Det er forresten mulig at det brevet ble sendt til farmora mi på Sand, det skal jeg ikke si sikkert.

At jeg fikk brevet der, og at det var derfor jeg dro inn til banken, eller om jeg kan ha fått det forrige gangen jeg var og besøkte dem på Sand der, eller noe, det er mulig.

Filmselskap vil kalle filmen basert på Lars Ramslies bok 'Fatso', for 'Knullegutt'.

Filmselskapet Paradox, som jeg ikke vet så mye om, men det kan jeg jo prøve å søke på.

Her var det mer om de:

About Paradox

Paradox is an independent producer of commercials and feature films. In 1998 the company was established by a group of people with numerous years of experience in the industry.

Since the start-up, we have produced over 200 commercials and 10 feature films. Paradox wishes to be a central contender within Scandinavian film production through competence, new thinking, and a conscious investment in young talent.

Paradox is a company in which continuity and format exchange is regarded as the most important building blocks. Through this, we can utilize internal and external resources, maintain focus and develop competence among the co-workers in the company

http://www.paradox.no/about_paradox

Jeg klarte ikke å finne noe skummelt om de.

I hvertfall ikke før jeg kikket på hvem de hadde produsert reklamefilmer for, som de skriver i den linken, så har de laget over 200 tv-reklamer.

Så så jeg at de hadde lagd reklame for DNB Nor, og den banken, Svelvik-banken, som han banksjefen, Berg, som fattern sa var med i 'Svelvik-mafiaen', den banken heter jo DNB Nor nå, så jeg klarte å finne en link der og.

Så var det poenget da.

Dette selskapet, Paradox, de insisterer på å kalle Ramslies bok for 'Knullegutt', enda forfatteren og forlaget ikke ønsker dette, skriver NRK.no:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.5657930

Så man må vel si at filmselskapet har lurt Ramslie.

Hvor morsomt er det å være forfatter, også lager noen en film, til og med, av en av bøkene man har skrevet, også kaller dem filmen et sånt navn.

Er det mange av familie og venner som vil ringe og be om gratisbilletter til en film med en sånt navn da?

Så må man vel si da, at filmselskapet, eller produksjonsselskapet, driver å tuller litt.

Jeg tror ikke de får oppdraget å filme de andre bøkene han har skrevet ved senere anledning, hvis jeg skulle gjette.

Før, da jeg jobba på Rimi, som assistent og butikksjef, i en årerekke, i Oslo, så husker jeg, at dette ofte en hektisk jobb, å være leder i Rimi.

Man måtte ha mye selvbeherskelse, for å takle alle henvendelsene fra sjefer, medarbeidere, kunder og selgere.

Det kunne være mye rart som dukket opp fra noen av dem, uten at jeg skal gå i detalj nå.

Men det mest stressende, var vel at det skjedde såpass mye hele tida, med 500 kunder innom butikken hver dag, så kunne det ofte bli litt mye strabaser.

Men men.

Og de her sjefene i Rimi, var jo så autoritære og steile, mange av dem, og kombinert med alt maset fra kunder og medarbeidere osv., så ble det ofte sånn, at man måtte liksom koble av fra alt maset, når man kom hjem.

Og da var man ofte utkjørt, for i tillegg til maset, så var det også mye som skulle gjøres i butikken.

Det var varer som skulle spres, bestillinger som skulle tas, varer som skulle stables, tipping, retur i kassa.

Det var noe hele tida.

Så da var det sånn, at det var ikke alltid man hadde lyst til å gå ut på byen f.eks., og ta en halvliter f.eks., eller gå på kino, eller hva som helst, etter jobben.

Jeg ble ofte veldig sulten, særlig da jeg jobba alle seinvaktene på Rimi Bjørndal, var det ofte veldig mye å gjøre, også da jeg jobba som butikksjef de neste åra, husker jeg at jeg spiste mye, da jeg kom hjem fra jobb.

Jeg pleide å kjøpe en stor kebab, som jeg pleide å ringe fra bilen og bestille, på kebabsjappa, på hjørnet, ved krysset Waldemar Thranes gate/Uelandsgate der.

Det var en pakistaner som dreiv den kebab-sjappa.

Men der virka det alltid reint og ordentlig, og kebaben var ganske billig og med mye mat.

Jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg var butikksjef en del år, for det var ofte innbrudd i bilen der jeg bodde, på St. Hanshaugen, og jeg hadde jobba mange år med lav lønn, som assistent i Rimi, så når jeg fikk en brukbar lønn, så kjøpte jeg ting jeg trengte som nye klær, kjøleskap, etc, etc.

Så jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg jobba som butikksjef.

Og jeg brukte masse penger på mat, for jeg så stressa og overarbeida, så jeg kjøpte bare ferdigmat.

Og bilen slukte jo penger.

Men men.

Så pleide jeg å spise en stor pizza, etter kebaben, og så noe snacks eller godteri osv.

Og da var jeg ikke i form til å gjøre noe spesielt annet, enn å sitte hjemme å chatte på irc osv.

Jeg pleide å henge på #quiz-show, og en kanalen jeg og noen kjente opprettet, som het #blablabla, hvor vi pleide å bare chatte da, blant annet Glenn, som er kamerat til tremenningen min Øystein, og som hadde automatfirma sammen med han, og som også bodde på Skansen Terrasse, på Ungbo der, når jeg og søstra mi bodde der.

Men, hva var det jeg skulle skrive der.

Jo, det var rimelig hektiske år det her, med all stresset på jobben, og chattinga på irc osv om kvelden.

Og jeg lærte meg også en del mer data som jeg ikke kunne, jeg har jo studert informasjonsbehandling, men jeg lærte meg også å bygge pc-er og sånn selv da, i de her åra, og mye om internett, vi pleide å dele filmer og musikk osv., vi så Lord of the Rings lenge før den kom på kino osv.

Og jeg var helt hekta på mp3, når det formatet kom i 97, var det vel, selv om det tok 20 minutter å laste ned en sang.

Monkeywrench tror jeg den første sangen jeg lasta ned var.

Og hva het den gruppa da.

Foo Fighters ja, det var vel fra en weblink eller noe, da mp3, var nytt format i 97 eller noe da.

Det var artig, husker jeg, å koble pc-en til stereoanlegget, og bruke pc-en som cd-spiller omtrent.

Så kjøpte jeg cd-brenner i 98, og fikk til å koble tv-en til pc-en og.

Så det gikk ann å se south park episoder osv., på tv-en.

Det var artig.

Og jeg har jo alltid fulgt med på nyheter, så jeg leste alltid nettavisene osv da.

Og internett, var jo dyrt på den tida, så å være online 3-4 timer hver dag, på dial-up, det ble fort penger.

Så jeg hadde ikke så bra råd da jeg bodde i Oslo heller.

Men men.

Jeg ble med en kamerat, som heter Magne Winnem, til BI, i 96, var det vel, i datasalen der, det var vel ved Schaus plass der.

Og da skjønte jeg, at det gikk ann å chatte, på internett.

Så da kjøpte jeg meg pc, og fikk internett osv. da.

For det gikk ann å chatte med folk over hele verden.

Først fant jeg ikke noen norske chatte-steder, det var kanskje ikke så mange i 96.

Men jeg fant noen amerikanske, som jeg prøvde å chatte på, selv om jeg følte meg litt utafor der, for dette var jo mange år seinere, enn jeg hadde vært i England om sommerne, og det var bare amerikanere der omtrent, husker jeg, så jeg var ikke helt på bølgelengde.

Men så skjønte jeg at det var noe som het irc da, og da søkte jeg på alle kanalene, og fant #quiz-show da, og det var artig, det var/er en norsk quizze-kanal, så da ble det til at jeg hang mye der om kveldene, etter jobben, for jeg var sliten etter jobben, og hadde egentlig ikke noen gode venner, må man vel nesten si.

Da jeg var snørris, og bodde aleine, på Bergeråsen, så fortalte en kamerat av meg, som het Tom Ivar, som gikk i klassen min, at det var noe som het kontakttelefon, som man kunne ringe for hele helga for en krone.

Det var før de økte prisene igjen.

Så da pleide jeg å ringe mye dit, siden jeg ikke var så populær på Bergeråsen, og ble mye mobba på skolen osv.

Men det kontakttelefon greiene, det slutta vel å være så populært, etter at telenor/televerket, økte ringeprisene på kveldene og i helgene, så utover 90-tallet, så dabba vel det av.

Men da jeg skjønte det, da jeg satt i datasalen på BI, i 96, at det gikk ann å chatte på internett, og at det var omtrent på samme måte som kontakttelefonen hadde vært.

Da bestemte jeg meg for, at det her var noe jeg måtte skaffe meg, for man må vel nesten si at jeg savnet rimelig mye, noen nye kjente å prate med osv.

Med en gang jeg skjønte det, at man kunne snakke med folk rundt i hele verden, på internett, da var det bare at jeg skjønte at det her var noe jeg hadde sanvnet, og gjerne ønsket å ha, siden jeg egentlig ikke var så særlig på bølgelengde med venner og familie og jobbkolleger osv., hvis jeg skal være helt ærlig.

Så da tok det ikke så mange ukene før jeg hadde fått raska sammen noen penger, og investert i ny pc og modem osv.

Men livet mitt var ganske hektisk med spesiellt jobb, men etterhvert, så fikk jo en del folk jeg kjente internett, dem også, og man ble jo kjent med nye folk og, så da ble det ganske mye chatting, og lasting av mp3er og filmer osv.

Jeg har jo alltid vært interessert i musikk og få tak i de nye filmene, når det var VHS osv., så det at man kunne laste ned filmer og musikk, det var nesten som på 80-tallet, når man kunne kopiere musikk og video-kassetter, så det var ganske artig husker jeg.

Så pleide jeg å brenne cd-er for kolleger på jobben osv.

Det ble bare sånn, at jeg spurte en om det var noe musikk dem så etter, så måtte jeg nesten spørre de andre og, så jeg brukte vel en tid på å brenne cd-er for folk jeg kjente og.

Men men.

Men for å slappe av fra alt det her da, så var det ikke alltid så lett å få sove om kvelden osv.

Jeg var vel for stressa fra all jobbinga osv.

Så da pleide jeg å lese bøker da, for å roe ned helt, og klare å sovne.

Så da pleide jeg å lese norske bøker osv., kanskje en ny bok hver måned, eller annenhver måned, eller noe.

Og da har jeg også lest et par bøker av Ramslie.

Og det var en som het Mikrokaos, som jeg mener var ganske artig.

Selv om jeg som sagt, var ganske stressa på den tida, så ikke spørr meg for mye om handligen osv.

Men jeg synes egentlig at det har dukket opp mange dyktige norske forfattere de siste årene, som man vel kanskje kan si er i klasse med folk som Lars Saabye Christensen, eller Agnar Mykle f.eks., for å ta noen som ikke er helt nye.

Men de er vel kanskje ikke helt på høyde med Knut Hamsun, f.eks., han synes vel jeg er i en særstilling.

Men i klasse med Axel Jensen, eller hva han het, og Ingvar Ambjørnsen kanskje.

Jeg synes egentlig det er mange dyktige norske forfattere.

Jeg bor i England nå, og hvis jeg går på WH Smith, så er det ikke sånn at jeg akkurat finner masse bøker jeg har lyst til å lese.

Men det er kanskje fordi jeg er vant til å lese på norsk.

Dem har jo noen mindre bokhandlere her og, så kanskje jeg skulle kikke der.

Selv om kanskje typisk 90-talls forfattere, eller hva man skal kalle dem, som Erlend Loe og Ari Behn, kanskje er litt oppskrytt(?)

Det er mulig.

Men den Mikrokaos, den tror jeg kanskje kunne egnet seg til å lage film av.

Jeg tror den hadde vært like morsom, minst, som den tatt av kvinnen osv., selv om den vel hadde en artig stil, men kanskje ikke hadde like mye innhold, men det var kanskje typisk for 90-tallet.

Men nå er ikke jeg noe ekspert på bøker egentlig da.

Men det blir spennende å se hva navnet til slutt blir på den her filmen da.

Vi får se.

Er det en Svelvik-mafia? (In Norwegian).

Fattern ringte i går, og da prøvde jeg å forklare han hva det var som foregikk, om hvorfor jeg skreiv på blogg osv.

Jeg forklarte om han trudaduren, eller musikeren, i Eiker, som hadde blitt plaget av offentlig forvaltning, som samarbeidet bak scenen, til de klarte å knuse han.

Her er linken til en bok om dette:

https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?docid=78&pid=1826

Og jeg sa, at jeg synes det virka som, at myndighetene, i Staten, samarbeider på samme måten, bak scenen, som en mafia, bare på et høyere plan da.

Så sa fattern, at han kjente igjen det jeg forklarte om han karen i Eiker.

For sånn hadde det vært i Svelvik og, sa han.

På slutten av 80-tallet, så husker jeg at fattern kjøpte et gammelt hus i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

Det er en vei som går ned fra riksveien mellom Svelvik og Sande, og ned til Drammensfjorden, og til Sand gård da, de som opprinnelig eide hele Sand, og som dyrker jordbær, hvor jeg jobba en sommer, eller var det to, med å plukke jordbær.

Så jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det, husker jeg, for man bli litt lei.

Men vi fikk kr. 2.50 pr kurv vi plukka, mener jeg å huske.

Og hvis vi fant brennesle, så tror jeg vi fikk 5 kroner pr. brennesle.

Noe sånt.

Det siste var bare i åkern da, men samme det.

Fattern kjøpte et hus der, rundt 1988 kanskje.

Fattern han kan masse forskjellig, han har bygd hus, blant annet et svært hus for onkelen min i Son.

Han har bygd masse båter, blant annet en havseiler på 30-40 fot vel, som måtte støpes i sement osv.

Han har drevet snekkerfirma, og startet opp produksjon av vannsenger, på 80-tallet, og solgte mye av dem, og importerte vannsengmadrasser fra USA osv.

Nå har visst Jensen Møbler kjøpt opp jordet, som lå like ved snekkerverkstedet, og det gamle huset til besteforeldra mine, så nå er det visst ikke så trivelig å bo der lengre.

Men samme det.

Jensen Møbler hadde visst gode kontakter i Svelvik kommune osv., så det var visst ikke få folk han hadde overkjørt gjennom åra.

Og fattern sa, at det var en sånn gjeng i Svelvik og, som hadde knust noe sånt som ti folk opp igjennom åra.

Ledet av banksjef Berg, i Svelvikbanken, visstnok.

Mens fattern dreiv å bygde nye hus i Sandsveien, så hadde visst banksjef Berg & Co., i Svelvik-banken, nå heter den vel Dnb NOR, men den har hatt flere andre navn opp i gjennom tidene også.

Svelvik Sparebank, eller sparebanken NOR, het vel banken på den tida.

Så hadde Banksjefen, Berg, & Co., sperra kontoene til fattern, mens han dreiv å bygde.

Så han fikk vel ikke kjøpt materialer osv. da.

Til å bygge ferdig de siste husa.

Så da gikk vel prosjektet med underskudd, og fattern gikk konkurs da.

Og det husker jeg allerede fra den tida, at fattern kalte dem for Svelvik-mafian.

Så det kan virke som at det noe lignende i de forskjellige stedene rundt omkring, som var beskrevet i den boka, av Freddy Kristoffersen, mafiaen i Eiker.

For det var visst et titall personer, som hadde blitt knust av denne banksjefen Berg, i Svelvik.

Fattern sa også, at datra hans, var venninne, med stesøstra mi, eller datra til dama til fattern, Christell, og også med søstra mi.

Jeg husker mange av venninnne til Christell og Pia, men at det var noen av dem som het Berg, det skal jeg ikke påstå at jeg husker.

Men dem hadde visst vært mye sammen med hu dattra til banksjefen, ettersom jeg skjønte, uten at jeg skal påstå at jeg veit hvem det var.

Noe som jeg syns var litt rart, at jeg ikke visste det, hvis dem var mye sammen.

Men nå bodde jo jeg i et hus for meg selv på Bergeråsen da, så det var vel ikke alt søstra mi og Christell gjorde, som jeg fikk med meg nei.

Jeg hadde egentlig ikke noe sjangs til å ha kontroll på dem.

Jeg hadde nok med meg sjæl, for jeg ble mobba ganske mye på skolen, når jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg trodde at jeg gjorde dem en tjeneste, hvis jeg holdt meg unna dem, på ungdomsskolen osv., så kanskje ikke folk skjønte at vi var i slekt, for da ville kanskje dem bli mobba og.

Og jeg var litt flau over at jeg ble så mye mobba, så jeg ville ikke at Christell og Pia, skulle se at jeg ble mobba hele tida, så jeg holdt meg unna dem, det året jeg gikk i 9. klasse, og dem gikk i 7. klasse, på Svelvik Ungdomsskole.

Så det var vel bare et år vi gikk på samme skole, og da ble jeg mobba hele tida, som sagt.

Og, vi bodde jo ikke i samme hus heller, så det var litt begrensa hvor mye jeg kunne følge med på dem.

Jeg tenkte at Christell hadde jo to storebrødre, Jan og Viggo, selv om dem flytta vekk etterhvert.

Pluss at hu hadde fattern da.

Og søstra mi, ville jo ikke bo i samme huset som meg, hu ville bo i Havnehagen, med Christell og Haldis og fattern.

Så da regna jeg med at fattern passa på hu da.

Og Jan også da, som vel ble nesten som broren hennes da, siden dem bodde i samme huset der, de første åra da.

Pluss at Haldis passa vel på dem.

Så jeg så ikke på det som min jobb, å passe på dem, husker jeg.

Jeg husker når fattern traff Haldis, så slutta han plutselig å bo i Hellinga, der hvor jeg bodde da.

Så jeg var bare ni år, så jeg var ikke vant til å bo aleine.

Så noen uker etter, så tok fattern med meg ned til Haldis, og der var det to jenter, Nina og Christell, som var et og to år yngre enn meg.

Så jeg så vel ikke på Christell som søstra mi.

Jeg så vel på hu og Nina osv., som noen jenter jeg kjente der, omtrent.

I hvertfall i starten.

Jeg hadde jo masse familie på stedet, som besteforeldre, og onkel og tante og fetter og kusine osv.

Så det var liksom den ordentlige familien min.

Og søstra mi, hu var jo hos moren min i Larvik da.

Larvik, synes jeg var såpass fredelig, så jeg trodde egentlig ikke at noen turte å gjøre noe mot søstra mi.

Jeg tenkte ikke på sånne ting, i det hele tatt.

Og da søstra mi valgte å bo nede i Havnehagen, når hu flytta til Bergeråsen, i 82, eller når det var.

Så tenkte jeg, at da ville hu jo, at fattern skulle passe på hu, og ikke ha så mye med meg å gjøre.

Så jeg ble litt såra da, siden jeg ikke likte å bo aleine, da jeg var sånn ni, ti, elleve år osv.

Så jeg tenkte ikke på det sånn, at jeg måtte passe på, og følge med på dem.

Siden dem hadde Jan og Viggo og fattern osv.

Og Christell likte ikke meg så bra heller, husker jeg, så hu tålte omtrent ikke meg, i hvertfall ikke alltid, husker jeg.

Så de siste åra jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg ikke alltid like mye kontakt med dem.

Så jeg veit vel ikke hvem alle venninnene dems fra Svelvik var, osv.

Men kan han Berg, ha vært med i noe frimurere, eller noe sånn.

Jeg tror dem hadde Lions og Rotary, i Svelvik.

Kanskje dem har noen fler og.

Og så har dem sitti der, og styrt hvem dem skulle knuse osv?

Bergeråsen ble forresten solgt fra Jebsen, som eide Berger Gård, til Svelvik kommune, for dem ville ha flere innbyggere i Svelvik, av en eller annen grunn.

For en halv million, rundt 1970 da antagelig.

Jebsen solgte også Blindvann, innsjøen som drikkevannet til Svelvik kommer fra, til kommunen.

Så den elva som går fra Kafe-dammen, til Drammensfjorden, den var det sikkert en god del mer liv i før da, når den ble brukt til å drive maskinene på Berger-fabrikkene.

Nå går vel mye til drikkevann, så da blir det sikkert ikke like mye vann igjen i elva, men det er vel ingen som bruker vannkraft fra den elva lenger nå, så det spiller vel kanskje ikke så stor rolle.

Men det virka ikke som at fattern synes det var så god ide, å bygge byggefelt på Bergeråsen.

Det blei vel mye mer folk med en gang da.

Men kommunen ville kanskje ha mer skatteinntekter da.

Det er mulig.

Men det hadde kanskje vært artig, å visst mer om hvordan disse lokale 'mafiaene', er bygd opp.

Om dem følger et visst mønster, og at det er sånn, at det er en mafia på hvert sted?

Og at det bare er untaksvis, at dette kommer ut, sånn som det skjedde i Eiker?

Så hvis noen har noe mer kunnskaper om dette, så hadde det vel vært artig, om dem hadde skrevet en kommentar om dette.

Noe annet jeg har tenkt på i det siste, er at det virker som at jeg har havnet borti Illuminati, her på Arvato, i Liverpool.

Jeg overhørte noen sa, like etter jeg sluttet der, at 'they only want the girls/women'.

Om dette var politiet som kommenterte Illuminati-agendaen da.

Og, at de har alle de pene damene.

Men ingen av de, vil at det skal bli kjent, at de må jobbe for dem, på den og den måten.

Så derfor, er det ingen som vil at dette skal bli kjent.

Var det derfor Merseyside-politiet, kalte meg 'Miss', tro.

Fordi de damene som dette med, ikke vi at dette skal bli kjent, så det blir holdt skjult?

Eller var det bare for å kødde.

Man kan i hvertfall se det brevet, i denne linken:

http://nb.xiandos.info/Politiet_i_England

Jeg har i hvertfall lest, at alle har plikt å stå opp for sine sivile rettigheter.

At det er de vanlige folkas plikt, hvis man blir tullet med, av myndighetene.

Jeg skjønner jo det, at hvis nordiske jenter, har blitt tulla med, av noe Illuminati, eller noe, i Liverpool, så vil de ikke at dette skal bli kjent.

Men jeg synes jo ikke det er riktig, at vanlige folk skal bli tulla med hele tida da.

Det kommer jo bare til å fortsette og fortsette, hvis ingen forklarer hva som foregår.

Kanskje damene synes dette er artig?

De bare synes ikke det er så artig, hvis det blir kjent?

Hva vet jeg.

Men jeg får bare forholde meg til det som jeg har lest, om rettigheter osv.

At det er enhvers plikt å stå opp for sine sivile rettigheter, overfor maktmisbruk fra myndighetene osv.

Så får de heller kalle meg 'Miss', hva nå grunnen er for det.

Ikke at jeg aksepterer det, jeg har rapportert om dette videre til IPCC osv., men de gjør ingenting.

Så hva som foregår, det kan man lure på.

Men jeg lurer på, om Illuminati, kan være beskyttet av politiet.

Eller hvordan dette foregår.

Eller om det er noen andre enn Illuminati.

Noe tull var det i hvertfall på den Microsoft aktiveringa.

Så vi får se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog