Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten VG's tekstarkiv. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten VG's tekstarkiv. Vis alle innlegg

torsdag 12. september 2013

Jeg tror det her må være han kateketen, (som han ble kalt), som ble arg, (sånn som jeg husker det), da jeg sa det, at jeg skulle dra på noen av de obligatoriske konfirmasjons-gudstjenestene, i forbindelse med at jeg var på helgebesøk, hos mora mi, i Larvik, (som bodde på Tagtvedt, på den her tida). Det funka forresten dårlig. Mora mi lo vel bare dette bort, (hvis jeg i det hele tatt fikk forklart om dette, siden mora mi ofte var litt stressa/opprørt/tøysete, da), så det ble ikke noe av. Jeg lurer også på om han presten, (til høyre for kateketen), var han, som kalte farfaren min Øivind Olsen, for 'Eivind', i begravelsen hans, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok). Hm

arg kateket

https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts

PS.

De tre altertavlene, (i bakgrunnen, på bildet).

Det må vel være de tre altertavlene, som direktør Jebsen, (som bodde på Berger gård), donerte til Berger kirke, rett etter krigen.

(På den tida som farmora mi Ågot, jobba som tjenestepike for han).

Som jeg vel har skrevet om, på bloggen, tidligere.

(Etter at jeg vel fant en artikkel, om dette, i VG's eller Aftenpostens avisarkiv, (for noen få år siden), må det vel ha vært.

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

fabrikkeier jebsen

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2009/08/berger-kirke-var-norges-eneste.html

PS 3.

Her er forresten den gamle altertavla, (gjemt bort i tårnet, ikke så langt unna kirkeklokka vel, antagelig):

den gamle altertavla

https://www.facebook.com/groups/158867840907612/?fref=ts

PS 4.

Enda mer om dette:

enda mer om altertavle

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151182846762504&set=o.158867840907612&type=3&theater

onsdag 5. mai 2010

Da jeg vokste opp på 80-tallet, så var Aids nesten som Svartedauen. Jeg lurer på om hu til venstre er hu Cathrine Gran, som mora mi kjente mora til

cathrine gran pedersen

PS.

Jeg sendte en tekstmelding til hun Annika Berglund, i midten på bildet ovenfor:

annika berglund

DSC01713

Det virker som at Cathrine bor på Skoppum nå:

DSC01712

DSC01714

DSC01715

DSC01716

PS 2.

Man kan se at hun jeg kjente som Cathrine Gran, (på 70-tallet), og som VG skrev at het Cathrine Gran Pedersen, (da hun var 17 år gammel, på 80-tallet), hun heter nå Helle Cathrine Gran.

Så da er det ikke rart at det blir det forviklinger, (spesielt ikke når hu flytter fra Stavern til Skoppum. Men men.):

helle cathrine gran avlshingst

http://avlshest.no/?p=8055

Min morfars storesøster Dagny Holmsen f. Ribsskog, vant premie for beste fårikål, i 1973

beste fårikål

Dette er det tidligere navnet på HiO IU, hvor jeg studerte fra 2002 til 2004. Skolen het Oslo Ingeniørhøgskole, eller Oslo College of Engineering

oslo ingeniørhøyskole

PS.

Legg også merke til at den skolen lå i Cort Adelers gate.

Min mormor arvet jo Holger baron Adeler, i 1979, Cort Adelers etterkommer.

Men dette visste jeg ikke i årene 2002 til 2004, da jeg studerte på HiO IU, i Cort Adelers gate.

Dette fikk jeg først vite, da jeg leste min mormors testamente, ifjor, at penger etter Cort Adeler/Holger baron Adeler, hadde blitt satt inn i min mors hus i Larvik.

Så her har nok familien min drivi og tulla med meg, siden de ikke har nevnt det, at vår familie arvet Holger baron Adeler, som var etter Cort Adeler.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her kan man se hvorfor jeg begynte å jobbe i Rimi. Da jeg var ferdig med militæret, i 1993, så var det nedgangstider og få bra datajobber

hvorfor jeg begynte å jobbe i rimi

PS.

Og på slutten av militæret, så skulle plutselig Lånekassa ha en innbetaling av meg, på flere tusen.

2-3 måneder før militæret var ferdig.

Så jeg måtte dra til Bergeråsen, en lørdag jeg hadde helgeperm, og låne 3-4.000 av faren min og Haldis, for å kunne betale avdrag på studielån.

Så det var helt borti natta.

Jeg fikk ikke fritak for studielån-regning, selv om jeg var i militæret.

Så det var kanskje noe tull fra Lånekassa.

Helt idiotisk virka det ihvertfall.

Så jeg ønsket ikke å påta meg mer studiegjeld, etter militæret, i 1993, for de var sånn at de krevde inn gjelden, selv om man var i militæret, f.eks.

Så det ga avsmak å ta opp mer studielån.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg kunne sikkert ha ordna det med studielånet, på en annen måte.

Men det var så tøft det jeg var igjennom i militæret.

For det var en tøff førstegangstjeneste.

Så jeg glemte litt hvordan det vanlige livet mitt egentlig var.

Jeg tenkte at det sivile livet var bra.

Men jeg huska ikke alltid helt hvordan livet mitt var før militæret.

For den førstegangstjenesten jeg var i, den krevde mye av en, og man ble nesten som en ny person da, vil jeg si.

Jeg holdt jo på å fryse ihjel, på en øvelse, på Terningmoen, høsten 1992.

Så etter det, så glemte jeg litt det gamle livet mitt, tror jeg.

Så militærtjenesten gjorde meg sårbar.

Og jeg gjorde feil i forhold til familien min, (som å låne de pengene til studielånet.

For jeg ville jo også vise fram at jeg var i infanteriet og hadde fått mange merker og sånn, og hadde et sånt birkebeinermerke på skulderen også.

Det var litt gjevt å gå rundt på Bergeråsen, med birkerbeinermerket og masse merker.

For jeg gikk for å være den tynneste gutten i klassen, kanskje.

Så det var bra av meg å klare å komme gjennom Geværkompaniet på Terningmoen, vil jeg si.

Men men.

Den tjenesten gjorde meg litt sårbar da, vil jeg si, mens jeg var i militæret og i tiden etterpå.

For å bli tulla med av familie og Lånekassa osv.

Og også fra NHI, som ga meg dårlig karakter, siden jeg ikke kunne komme på et klage-møte, siden jeg var i militæret.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Jeg driver og kikker litt i VG's tekstarkiv igjen. Skal vi se hva jeg finner der nå

Cort Adelers levninger ble gjenfunnet, men det står ikke hva som skulle skje med levningene:

cort adeler funnet 1977


Tante Ellens nye mann, Johan Diderik Beichmann, er nok ikke fra en vanlig familie. Er dette en Johanitterorden-familie?

beichmann slektning


Johanitterordenen har visst vært i Trøndelag, siden 1200-tallet:

johanitterordenen aktive i trøndelag

PS.

Så sånn som jeg tenker nå.

Så er vel kanskje tante Ellen i Johanitterordenen da.

Og da var nok bestemor Ingeborg der og.

Eller bestefar Johannes.

Også har ikke de likt kanskje, at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år gammel.

Også har min mors familie, fått Johanitterordenens representant, på Bergeråsen, Haldis Humblen, til å stjele faren min fra meg.

Sånn at jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år gammel.

Er det noe sånt som har foregått?

Antagelig, vil jeg si.

Takk til politiet, som ikke gjør jobben sin og etterforsker drapsforsøk osv., fra denne ordenen og andre.

Norge er ikke et demokrati, men et ordenstyrt land, kan det virke som.

Så her er det ting som holdes skjult, for menneskene i Norge, vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

tirsdag 4. mai 2010

Noe litt rart med han Ola Øyvin Ribsskog?

Nå har jeg vært i butikken her, og tenkt litt.

Jeg lurer på om det var noe litt rart med han Ola Øyvin Ribsskog.

Faren hans var kjent lensmann i Aurskog, som fanga både finske morder-rømlinger og nazister på rømmen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

Og da sa han, at 'det måtte en vel ta med en klype salt'.

Men jeg har jo lest om det selv, (I VG's og Aftenposten sine tekstarkiver, på nettet), og det var på førstesida av VG og/eller Aftenposten, begge gangene, sånn som jeg husker det.

Mer da.

Jo, så sa han, at Johannes og andre i slekta, kunne være vriene.

Men så ba jeg han om å gi eksempler, men da ble han taus, (som Hamsun pleide å skrive, hvis noen ikke ville/kunne fortelle om noe).

Men men.

Og en ting til.

Faren hans var kjent lensmann i Aurskog, men han var rektor, (pensjonert), i Bærum.

Det var kanskje litt 'raritet'.

Det går liksom et skille der, sånn som jeg har skjønt det, som heter Oslo, eller ihvertfall Akerselva.

Men men.

Mer da.

Jo, han ville at jeg skulle 'melde tilbake', etter at jeg hadde prata med hun fadderen min i Sverige.

Så det virka som at han ville ha kontrollen.

Men hvorfor det.

Hvem vet.

Hvorfor ville en pensjonert rektor ha kontrollen på min business?

Kanskje fordi faren var lensmann?

Hvem vet.

Bare noen ting jeg tenkte på mens jeg var i butikken.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg synes også at han ble litt sinna, når jeg fortalte at jeg hadde ringt hu kusina hans, i Nesttun, ved Bergen, Jorunn Ribsskog Nagelsett.

Faren hans skrev jo boka 'røverspråk, taterspråk og tivolifolkenes språk osv.'.

Jeg lurer på, er han Ola Øyvin Ribsskog fascist tro?

Nei, det skal jeg ikke si sikkert men.

Men et lite varsko for han, siden han sa at jeg skulle 'melde tilbake'.

Det er nok militærspråk.

Og hvis sivile sier sånn, så er dem nok fascister, vil jeg si.

Hvis jeg ikke tar helt feil da.

Vi får se.

Bare noe jeg tenkte på.

mandag 17. august 2009

25 kroner, koster det, å kikke gjennom Aftenpostens arkiv, fra 1983, i et døgn, eller om det blir to døgn. VG har arkiv fra 1946, og koster 49 kr/døgn




Google Mail - Betalingsbekreftelse










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Betalingsbekreftelse











system@aftenposten.no
<system@aftenposten.no>



Mon, Aug 17, 2009 at 1:49 AM




To:
eribsskog@gmail.com








Vi bekrefter at du har bestilt og betalt retriever tilgang fra og med 17.8.2009 til 18.8.2009 til og med kr 25.0



Ordren er blitt belastet på ditt kredittkort.



Hilsen

Aftenposten









PS.

Her er link til Aftenpostens tekstarkiv:

http://kundeservice.aftenposten.no/category.php?categoryID=134

PS 2.

Og her er link til VG's tekstarkiv, (som virker som at er nede for øyeblikket, men likevel):

http://helevg.teknograd.no/index.php?action=payment

Her er mer om NHI, hvor jeg studerte i to år, med et hvileår/jobbeår, for jeg var skolelei. NHI er en svært yrkesrettet utdanning innen EDB og økonomi

nhi

nhi 2

søndag 16. august 2009

Denne artikkelen viste Glenn Hesler meg, da vi bodde på Ungbo. Jeg lurte på om det kunne være plagiat av mitt kryssordprogram, som fikk lav karakter

glenn hesler

glenn hesler 2

glenn hesler 3

PS.

Det var da jeg studerte 2. året, på NHI, at jeg laget det dataprogrammet.

For jeg var interessert i kryssord, etter min farfar, Øivind Olsen, som var en kløpper til å løse kryssord.

Og jeg pleide å spise middag hos dem, hos han og farmora mi Ågot, på Sand, da jeg bodde aleine på Bergeråsen.

Så hendte det at jeg løste kryssord etter middagen da.

Så sånn var det.

Det var Ole Øren, rektor ved NHI, som var rådgiver, for meg, for den oppgaven.

Men han var så spesiell, så jeg bare lagde programmet selv, uten hans hjelp.

Og jeg fikk 3.7, var det vel, i karakter.

Så klagde jeg da, men jeg var på militærøvelse, under rekruttperioden, og troppsjef Frøshaug, ville ikke la meg gå av bussen, på vei tilbake til Terningmoen, for å ringe NHI, og si at jeg ikke kunne komme på klagemøtet, siden jeg var i militæret.

Jeg var ganske tynn, så rekrutten i infanteriet, var ganske tøff for meg, så jeg glemte litt av mitt vanlige liv, i de ukene, for vi ble drevet ganske hardt, under rekrutten, i militæret.

Så sånn var det.

Jeg har hørt senere, at Ole Øren, sluttet ganske kort tid etter dette.

Så spørsmålet er om Øren, har tjent masse penger på mitt kryssordprogram, i samarbeid med han på bildet da.

Hva vet jeg.

Men det er vel kanskje en mulighet.

Jeg vet heller ikke hvorfor Glenn Hesler viste meg det her, han forklarte det ikke ordentlig.

Jeg vet ikke hvor han fikk artikkelen fra heller.

(For han pleide vel ikke å lese så mange aviser, tror jeg).

Han bare kom inn på Ungbo der, mens jeg satt og så på TV, og viste meg den artikkelen da, som han hadde revet ut av en avis vel, uten å si noe mer.

Og jeg sa ikke noe jeg heller, jeg bare leste, og syntes artikkelen så spesiell ut, angående hvordan den var designet osv.

Men men.

Og mista litt troen på meg selv da, selvfølgelig, siden jeg var litt stolt av det programmet da, og hadde kanskje tenkt å prøve å selge det.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg skrev mer om dette, på Facebook:

facebook

http://www.facebook.com/group.php?gid=2425370951&ref=ts

Nå fant jeg noe om fru Landhjem. Mora vår, ga ikke mat til katta, så den fikk mat hos fru Landhjem, som hadde butikk, like ved der vi bodde, i Larvik

hjørdis landhjem

PS.

Og da så jeg det, at fru Landhjem, tok inn katta vår i personalinngangen da, av butikken, en dag jeg var ute og leika.

Og da måtte fru Landhjem vise meg da, at katten hadde det bra der, og at hu ikke gjorde noe galt.

Så jeg fikk se det rommet, hvor katta fikk mat da, under butikken.

Noen ganger gikk jeg også ærend for fru Landhjem, da fikk jeg en is, til en krone.

Det var hvis jeg gikk på posten og henta en pakke, som alltid viste seg å være reklame, så jeg syntes det var en dum jobb, for det var jo bare som søppel.

Men men.

(Men jeg fikk ikke lov å pante flasker der, for det likte ikke fru Landhjem.

Eller, det var sånn, at jeg kunne ikke få penger, jeg måtte kjøpe noe.

For jeg og han Frode Kølner, som var kameraten min, vi var nesten som gategutter, som fløy rundt og leita etter tomflasker, over hele Larvik sentrum da, for vi bodde så og si midt i sentrum.

For en gutt som het Morten, som var sønn av en av kameratene til stefaren min, Arne Thomassen, han lærte meg å pante flasker på travbanen da, hvor mora mi sa at jeg skulle bli med Arne Thomassen da.

Men det at jeg gikk på travbanen, det var bare for å komme bort fra mora mi.

Så det var ikke sånn, at jeg har gått travbanen, etter at jeg flytta fra mora mi.

Nei, det var bare da jeg var med han stefaren min da, når jeg var guttunge, på travbanen, på søndagene, var det vel, før jeg flytta til Berger, da jeg var ni år, i 1979 da.

Men da var det bedre å pante de flaskene på Domus eller Albert Bøe f.eks., hvor vi fikk penger, for flaskene.

Så sånn var det).

Mer da.

Jo, en gang fikk jeg en fotball tegneseriebok og, som stod i bladhylla, i butikken hennes, en kolonialbutikk, som solgte mest nymalt kaffe, tror jeg.

(For den fotball tegneserieboka, den hadde stått i hylla, så lenge uten å bli solgt, så da sa fru Landhjem da, at den kunne jeg få.

Jeg pleide å gå innom butikken hennes en gang i blant, og prate om katta osv.

Og noen ganger handla jeg for mora mi der da, eller meg selv, for hun solgte vel noen karameller osv).

Så sånn var det.

Da jeg flytta til Berger, så ble jeg boende aleine, så da tok jeg med katta, Pusi, som mora mi døpte.

Og da kom fru Landhjem på besøk, en gang, for hun visste hvor det var, for hun pleide noen ganger å kjøre forbi, på vei til Oslo, eller noe.

For hu syntes at det var så fint, å kjøre langs Drammensfjorden, så det hendte noen ganger, at hu kjørte om Svelvik, mellom Sande og Drammen, en omvei på kanskje 3-4 mil, husker jeg at hu sa.

(For jeg forklarte henne hvor jeg bodde da, og hvor Pusi var, en gang jeg var på helgebesøk, i Larvik, hos mora mi, noe jeg var ca. en gang i måneden, de første åra, etter at jeg flytta til Berger).

Fordi det var så fin utsikt til fjorden, langs Svelvikveien, noe det også er da.

Og da satt katta alltid, på trappa, til leiligheten, i Hellinga da, som jeg bodde da.

Og det må ha vært i 1980, for jeg flytta til Leirfaret, i 1981.

Og da fant fru Landhjem fram til farmora mi på Sand, hvor jeg spiste middag.

Så dro vi bort på Bergeråsen, hvor fru Landhjem hadde vært allerede, så viste jeg at katta fikk kattemat og hadde en kasse med kattesand osv.

Så sånn var det.

Så da var fru Landhjem fornøyd, for hun visste det, at Pusi ikke hadde det så bra, når den bodde hos mora mi, for mora mi kjøpte ikke mat alltid, til Pusi.

Så sånn var det.

Og etter at lillebroren min Axel, ble født, så var det også mye støy, så Pusi ble stressa.

De ropte istedet for å prate og sånn og, når de bodde i Drammen, eller Stenseth Terrasse, og jeg bodde på Berger.

Mer da.

Jo, så flytta de tilbake til Larvik, mora mi og dem.

Og da tok jeg med Pusi en gang, når jeg var på besøk.

Og da var Pusi rolig og fin.

Så hadde visst katta dansa i gata, for Pusi var så glad for å være tilbake i Larvik og hos fru Landhjem.

Pusi ble født, i 1976 kanskje, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i kjelleren til naboen der.

Så sånn var det.

Og Pusi levde til jula 1980 ca. vel.

Da skulle Haldis og dem på juleferie, og da måtte vi ha Susi hos oss, (eller hos meg), i Hellinga, sa faren min.

Det som skjedde var at Susi, (Christells katt), var ganske mannevond, og jagde Pusi.

Og jeg hadde to bråkete kamerater på besøk.

Petter og Christian Grønli, i de neste dagene.

Og vi var aleine hjemme og lagde mye bråk da.

Så katta kom ikke tilbake.

(Så dette kan ha vært noe plott).

Jeg så Pusi en gang, men da så Pusi så rar ut, (stressa), og turte ikke komme inn døra, for det var så mye bråk der.

Katta så nervøs ut da.

Pusi skjønte nok ikke det, at Susi bare skulle være der, i juleferien.

Og Pusi skjønte nok ikke heller det, at jeg egentlig savna katta, men at jeg var vant til å være aleine der, og kunne nesten ikke hive ut Petter og Christian, pga. katta.

Så etter det, så så jeg aldri Pusi igjen.

Selv om jeg leita og ropte veldig mye, etter at Petter og Christian begynte å holde seg hjemme.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

fru landhjem 2

Noen av alpinistene ble kanskje litt for avhengige av Jan. Terje Skriver, det navnet har jeg vel hørt at Jan har sagt, men jeg vet ikke hvem det er

dårligste nordmann

PS.

Etter at jeg flytta fra Berger, til Oslo, i 1989, så hadde jeg nesten aldri noe mer med faren min og Haldis og Jan og Christell, å gjøre.

Untatt hvis det var begravelse og sånn.

Så jeg så de kanskje en gang, annenhvert år, eller noe, og jeg pratet aldri mye med de, de 15 årene jeg bodde i Oslo.

Så hvis det ikke hadde vært for det, at jeg hadde lest om det i avisa, så hadde jeg nok aldri fått vite det, at Jan hadde jobbet med de her kjente alpinistene.

Enda jeg er ganske sportsinteressert, fra da jeg vokste opp osv.

Så jeg har egentlig ikke vært som i familie, med faren min og Haldis og Jan og Christell, etter at jeg flytta til Oslo, i 1989.

Og egentlig ikke før det heller, siden disse, og Viggo Snoghøj, og min søster Pia Ribsskog, lot meg bo alene, i en leilighet, i Leirfaret, 2-300 meter fra der de bodde, i et hus i Havnehagen, på Bergeråsen.

Så Jan, han er som stesønnen til faren min, som utstøtte meg fra familien.

Så ikke noe spesielt nært forhold, med andre ord.

Jeg var hos Jan, noen ganger, da jeg gikk på skole i Drammen, siden Jan bodde i Drammen.

Og hadde omtrent åpent hus, for Berger-folk, må man vel nesten si.

Men det var sånn på nåde, og det var ikke sånn at jeg fikk lov å bruke telefonen, eller noe, da jeg var der.

Uten å få masse kjeft, av Christell, som var to år yngre enn meg.

Men hun var liksom hjemme der da, så hun fikk lov å bruke telefonen.

Men jeg var ikke så inne i varmen der, så jeg var der mer på nåde da, og måtte tåle å bli hersja med, av den to år yngre stedatteren til faren min, hvis jeg skulle sove over der, før jeg skulle på jobb, på CC, på en lørdag, f.eks.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og når hun Christell kjefta, så var hun som en mann nesten.

Hun så veldig sånn slank og kvinnelig og smekker ut.

Men hun er nok egentlig en guttejente, og oppfører seg mer som en gutt, må man vel nesten si.

Det er kanskje Jan som har fått Christell til å bli sånn, siden han alltid skulle ha henne til å ta armhevinger fra takrenna, til huset i Havnehagen, osv.

Så det er nok Jan som mye har formet Christell, vil jeg nok si.

Jan er jo 8-9 år eldre enn Christell, og Haldis var jo alenemor, som jobbet i Drammen, så Jan har nok omtrent vært som en far for Christell, kan man nok si.

Ihvertfall har han nok hatt ganske bra kontroll på henne, virka det som for meg ihvertfall.

Så sånn var det.

Jan drev også og skrev opp setninger, og tok opp på kassett. Så fant folk fra Berger kassettspilleren, det året jeg gikk på skole i Drammen

setninger skriver opp

PS.

Dette skjedde i det nedlagte bedehuset, i Rødgata, i Drammen, hvor Jan bodde, i 2. etasje, sikkert der presten hadde pleid å bo.

Dette var skoleåret 1988/89.

Setningene var sånn, at 'Jan skal være snill mot kameratene sine', osv.

Kassettspilleren lå ved senga, så dette var noe han hørte på, før han sovna da.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her kan vi se at Jan Snoghøj, broren til Christell, er nesten som en gammeldags heks

gammeldags heks

PS.

Her er mer om dette:

kinesolog jan chr snoghøj

Jan Einar Thorsen, var alpinisten, som min fars stesønner, (og halvbrødre til Christell Humblen), Jan og Viggo Snoghøj, hjalp, før Lillehammer-OL

jan einar thorsen

PS.

Jeg har skrevet om denne avisartikkelen, på bloggen før, og da trodde jeg at det var Kjetil Andre Åmodt, som var hos Jans kinesologi-klinikk, i Drammen, men det var altså en annen alpinist, som heter Jan Einar Thorsen.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

En i slekta til Frode Kølner, en kamerat av meg fra Larvik, var med å myrde to jøder, som var for hysteriske og korpulente, til å fraktes over grensen

allo allo 1

allo allo 2

Familien til han som gikk i klassen min, på Gjerdes VGS., i Drammen, og som skaffet meg jobb i Rimi, Magne Winnem, er også fra Tyskland

fritz winnem

Den nye Svelvikferja var upopulær, da den startet, i 1978

upopulær 1

svelvikferja 2

PS.

Jeg husker fortsatt den gamle ferja.

Da mora mi rømte fra faren min, i 1973, var det vel, så kjørte hun en ganske liten bil vel, til Svelvik, fra Bergeråsen, Toppen, en vei der, hvor vi bodde.

Vi bodde i leiligheten hvor Anders Røykås og dem, bodde seinere.

Men men.

Toppen 4, tror jeg det var.

Så kjørte mora vår til Svelvik da.

Også videre til foreldrene sine, som da bodde på Klokkarstua, tror jeg, like over fjorden fra Svelvik.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Elvis hadde visst vært i slåsskamp, i 1973, meldte VG da

elvis slåsskamp

Berger kirke var Norges eneste privateide kirke, i 1946. Det var spesielt. (Eiet av Jebsen-familien, som farmora mi jobba som tjenestepike for)

berger kirke 1946

PS.

Da begynner jeg å skjønne litt her, tror jeg.

At faren min, han er jo født i 1945, så han er kanskje ungen til Jebsen han(?)

For det var jo en historie, med en spritflaske, som fabrikkeier Jebsen, hadde bestilt, i farmora mi sitt navn, under krigen, fra Drammen.

Så hadde farmora mi blitt sur da, for han fabrikkeieren hadde brukt av hennes rasjoneringskort.

Ågot ble oppildra, av postmannen og noen andre fra fabrikken, eller noe, husker jeg hu sa, for hu fortalte meg den her historia, en eller to ganger, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.

Så sånn var det.

Det var vel to fabrikker, forresten.

Så dro hu Ågot til han Ola, og drakk opp flaska.

Det var vel en lørdag det her da.

Men da har det nok klikka for fabrikkeieren.

Så en dag i 1944, så tok han nok og voldtok Ågot, tror jeg, pga. det her med spritflaska.

Så ble familien til Ågot sure, de fra Numedal, som heter Mogan.

Så da måtte Jebsen, låne penger, sånn at dem kunne bygge en fabrikk, borte på Sand.

Det var nok derfor at faren min ikke ville kjøre meg helt bort til kirka, da jeg skulle konfirmeres, for han ville ikke at noen skulle skjønne sammenhengen.

Og det var nok derfor at en kamerat av meg, Ulf Havmo, pleide å si 'Å så godt, Ågot', for det var det som Jebsen hadde pleid å si, når han voldtok farmora mi da, som Ulf hadde snappa opp, fra den lokale mafian, eller hva man skal kalle dem.

Noe sånt.

Og det var også derfor Jebsen bestilte altertavler, til kirken, etter krigen, for han hadde gjort noe galt, og ville ha tilgivelse fra vår fader i himmelriket da.

Så nå begynner det å henge på greip her.

Så får vi se om vi klarer å finne ut noe mer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og nå har jeg tenkt litt mer på det her da, mens jeg har sovet noen timer.

Og Ågot hu sa jo, 'at de var ikke noe snille med tyskerjentene'.

Og Jebsen-familien, var jo fra Tyskland.

Tjenestepike på Berger gård, det ble sikkert sett på som å være 'hora til Jebsen', eller noe.

Men Ågot, hu var kristen og fra Rollag i Numedal, så hu ville bare være vanlig tjenestepike hu.

Men, det som skjedde, var at hu ble lurt opp i stry, med den spritflaska fra Drammen, for da fikk Jebsen-klanen noe på henne da.

Så måtte hun nok være 'Jebsen-hora' likevel, selv om hun ikke ville.

Og farfaren min, han klagde på det, at gutta på skauen, hadde spurt han, om han ville være med.

Og da hadde Øivind sagt, at han hadde kone og unger, husker jeg han sa, (alle de her tinga ble fortalt meg på 80-tallet, under oppveksten).

Men da, når kommunistene kom etter krigen, eller de politifolka, eller 'politifolka', fra Sverige.

Da tok de med seg alle tyskertøsene da, som de kalte det.

Og da var de nok noen ganger mer uforsiktige enn forsiktige, og tok kanskje med for mange da.

Så hadde Øivind kone og to jenter, tror jeg, og da sa de at Øivind var nazist, enda jeg husker at han fortalte en gang, at han alltid har stemt Arbeiderpartiet, og ville vel da heller bare passe på familien sin, istedet for å ligge i et gapahuk i skauen.

Men da tok kommunistene kona og døtrene hans for det da, og internerte dem, i leir, på Bastøy, eller noe.

Noe som betyr at de måtte være horer, for politifolka fra Sverige, eller noe.

Og Øivind fikk sikkert aldri se dem igjen.

Men Ågot, hu ble sendt tilbake, fra Bastøy, og da gifta heller Øivind seg med henne, av praktiske årsaker da, siden familien hans var borte, og siden Jebsen ikke fikk lov å ha noe 'Jebsen-hore' lengre, etter krigen.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, det stemmer også med det min farfar Øivind, fortalte meg, at da min morfar Johannes, dro inn til Oslo, for å lete etter tante Ellen, som gikk på forsøksgym, der inne, og pleide å forsvinne til Slottsparken og røyke hasj, og lignende.

Da, sa Øivind, at Johannes møtte en annen mann, som spurte Johannes hva han gjorde.

'Jeg leiter etter dattera mi', sa Johannes da.

Og da svarte han andre mannen, at han leita etter begge sine.

Og da var Øivind sånn dikterisk.

For da var han andre mannen Øivind selv, som hadde mistet begge sine døtre til mobben da.

Så sånn var nok kanskje det da.

For det er tydelig at mine besteforeldre, på farsiden, har prøvd å 'programmere' meg litt opp igjennom 80-tallet, da jeg bodde på Bergeråsen, sånn at jeg kanskje skulle skjønne mer som voksen.

For de følte seg nok urettferdig behandlet.

Ågot sa f.eks. da Øivind døde, at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne.

Og da ba jeg sønnen hennes, Håkon, trøste henne, for jeg var bare 13-14 år, og var ikke så flink til sånt.

Men Håkon, som da var i 30-åra, han ville ikke trøste henne, han bare så stygt på meg.

Og en gang tulla jeg med Øivind og Håkon, for jeg kjeda meg, så sa jeg at nazisme og sosialisme var det samme, for nazisme betydde nasjonal-sosialisme.

Og da spratt begge to opp fra sofaen og kjefta skikkelig da.

Så det var tydelig at det nazisme-greiene, det satte sterke følelser i sving, hos både Øivind og Håkon da.

Og jeg kødda litt med dem, siden jeg satt og kjeda meg litt da, når dem hadde pause fra jobbinga.

For jeg gikk jo bare skole, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da, for dem så litt ned på meg da, husker jeg at jeg syntes, så da bare sa jeg noe.

Men jeg hadde ikke venta at dem skulle reagere så sterkt.

Hm.

Men Håkon han er kanskje sosialist da, uten at jeg veit det helt sikkert vel.

Og Øivind var i Arbeiderpartiet, eller stemte Arbeiderpartiet, er vel mer riktig.

Så jeg tror ikke at noen av dem var nazister.

Men det var kanskje fordi, at Øivind, han hadde vært en slags leder, på fabrikken, eller, de bodde ihvertfall ikke i arbeiderboligene.

Øivind var jo snekker.

Nei, de bodde i en husklynge, like ved Fossekleiva, og du måtte kjøre over et jorde, ved Berger kirke og Berger gård da.

(På tunet til Jebsen, kan man kanskje kalle det, isteder for i arbeiderboligene, som lå et godt stykke på andre sida av Fossekleiva, ovenfor fotballbanen til Berger IL. der).

Og der bodde kanskje Ågot og, siden hu var tjenestepike.

Og da ble de sikkert straffa da, de som bodde nærmest gården til Jebsen da, etter krigen, av de som kom for å ta 'tyskertøsene' osv., siden Jebsen-familien egentlig var fra Tyskland.

Jeg kan ikke vite nøyaktig hva som har skjedd, men det er klart at noe lignende av det som jeg skriver her, kan kanskje ha skjedd da.

Øivind var visst snekker, på Berger fabrikkene.

Så hvordan han fikk råd til å bygge fabrikk på Sand, det veit jeg ikke.

Noe må nok ha foregått.

Og han kjøpte ikke tomt, men fikk bygge på tomta til en som het Lersbryggen da.

Så det var ikke så fint som å ha egen tomt.

Og i kjelleren i huset der, så har det nok foregått noe.

Blant annet stod det mange radioer, fra krigens dager, i kjelleren.

Så om tyskerne har holdt til der, eller noe, og at det var radioer, som var konfiskert, under krigen(?)

Hvem vet.

Mye av det som skjedde, under og etter krigen, ble nok holdt hemmelig, for kommunistene og gutta på skauen og politifolk fra Sverige, hvem nå de var, de tok vel omtrent fullstending kontrollen, i samarbeid, med allierte styrker.

Og Norge etter krigen, var jo mye som i østblokken nesten, før vi fikk noe slags 'glasnost', eller 'perestrojka', når Willoch dukka opp, på 80-tallet, og vi fikk nærradioer og lengre åpningstider i butikkene, osv.

Nå setter jeg det vel litt på spissen her, men det er nok mye som ligger skjult ennå, iforbindelse med hva som foregikk under krigen, og etter frigjøringen, vil jeg nok tro ennå.

Så sånn er nok det.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter