Enda mer fra Facebook

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=244844312332869&set=pb.244441625706471.-2207520000.1379183969.&type=3&theater

Mer fra Facebook

• I dag
• 

  15:34

  Lillann Fjeldbo

  Sittet å leser hva du har skrevet. Noe har jeg vist om..husker lille broren din godt.han fikk alltid sukker vann på flaska. Søt var han. Min eldste sønn har vært hos Din mormor og malt før hun døde.han var med ellen og ste sønnen hennes.kanskje 4,5, år siden.hun kopierte opp bildet til min sønn og gjorde det om til julekort.
• 

  16:17

  Erik Ribsskog

  Hei,

  jeg flytta jo til faren min, på rundt den tida, som Axel var et år.

  Så jeg visste ikke at han fikk sukkervann.

  Jeg husker fra et helgebesøk hos mora mi, at hu sa at jeg ikke kunne drikke colaen i kjøleskapet, for den skulle Axel ha, for legen hadde sagt at Axel måtte drikke cola eller blåbærsaft, siden han hadde hatt forstoppelse, (eller noe sånt), da han var 1-2 år gammel, da.

  Hvordan ble du kjent med Ellen og bestemor Ingeborg da?

  De var ikke så ofte på besøk i Jegersborggate, da jeg bodde der.

  Husker at bestefar Johannes var der en del, men.

  Det var vel egentlig han som eide huset.

  En gang som jeg var på helgebesøk hos mora mi, (våren 1980 kanskje), så måtte jeg passe Axel.

  Med en gang jeg kom fra toget, fra Drammen.

  Jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre, men jeg hadde vugga Axel før, da jeg bodde hos mora mi, (for han grein mye, da han var nyfødt).

  Så jeg tenkte at jeg måtte liksom rulle vogna ned den 'portrom-bakken', som du pleide å sitte i, da.

  Men da velta vogna til Axel, husker jeg.

  Så hu fru Gundersen(?), kom ut, og jeg løp og henta mora mi.

  I tilfelle Axel hadde blitt skada.

  Så det var nok ikke noen god ide, at jeg skulle passe Axel.

  For jeg bodde jo hos faren min, og skjønte ikke hva mora mi mente at jeg skulle gjøre.

  Mvh.

  Erik Ribsskog
• 

  16:24

  Lillann Fjeldbo

  Ellen hadde jo en ste sønn i stavern som var kamereten til min sønn joakim..men hun har vell flyttet til sveits etter det jeg har skjønt. . Jeg husker moren din veldig Godt. .
• 

  16:30

  Lillann Fjeldbo

  Når døde din mor? Bodde hun i Larvik da?
• 

  16:31

  Erik Ribsskog

  Ok,

  jeg har ikke bodde i Norge siden 2005.

  Og da bodde Ellen i Sveits.

  Så flytta hu til Norge, i 2006 eller 2007, og hadde hippie-bryllup med Didrik Beichmann, (skrev bestemor Ingeborg).

  Så døde bestemor Ingeborg i 2009.

  Og jeg er jo mora mi, (som døde i 1999), sitt elste avkom, og mora mi var Ingeborg sitt eldste avkom.

  Så jeg burde ha delt arven, mener jeg.

  Ingeborg var jo etter adelige og kongelige i Danmark.

  Og jeg har bare fått 3000 kroner cirka etter at hu døde.

  Jeg lurer på om Ellen, Martin og Pia har solgt tingene etter Ingeborg, og bare tatt pengene selv.

  Martin og dem prøvde å myrde meg på gården til Grete Ingebrigtsen i Kvelde, i 2005, så derfor jeg flykta fra Norge.

  Faren min pleide å si at mora mi var 'gæern', på den tida, som Pia og meg, bodde hos mora vår.

  Jeg synes det er vanskelig å forklare hvordan mora mi var.

  Synes du at hu var gæern?

  Hu døde i 1999, på Moss sykehus, mens hu bodde i Drøbak.

  Hu hadde brystkreft og satt i rullestol, og jeg så henne som død, og da så hun plutselig ut som at hu var cirka 100 år.

  Så det var ikke så artig.

  Mvh.

  Erik Ribsskog
• 

  17:08

  Erik Ribsskog

  En gang rundt årtusenskiftet, (etter at mora vår døde), så dro jeg Axel for å besøke bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

  (Før hu også døde, tenkte jeg).

  Og da tok vi toget.

  Og jeg viste Axel hvor vi hadde bodd, da.

  Tenkte jeg skulle se om det store morell-treet, (som lå delvis på bakken, for det hadde blitt slått ned av lynet, i gamle dager, var det vel), var der.

  Og vi gikk inn i det portrommet, hvor du pleide å sitte, da. Men da kom det en sint 'gubbe' ut fra det huset som vi hadde bodd i.

  Så jeg fikk ikke sett om det største morelltreet var der enda.

  Det var så gode moreller, fra det treet, husker jeg.

  Mvh.

  Erik Ribsskog

Husk å kjøpe Min Bok 2 hvis du er i Japan

https://itunes.apple.com/jp/book/min-bok-2/id543188424?mt=11

Mer fra Facebook

https://www.facebook.com/groups/2351477501/?notif_t=group_r2j_approved

Min Bok 5 - Kapittel 256: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIX

Jeg kan også ta med noe, som jeg ganske nylig kom på, fra 'Min Bok-tida'.

Og det var at min søster Pia.

Hu spilte trompet, (var det vel).

På den tida, som hu bodde hos mora vår.

Altså en gang etter at jeg flytta til faren vår.

Men før Pia selv flytta til faren vår, (eller egentlig Haldis), da.

(Altså mellom 1979 og 1982 en gang, må det vel bli.

Enten så var dette vel mens Pia bodde på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

Ellers så var det mens hu bodde på Tagtved, (som er en bydel, (må man vel si), i Larvik).

Men dette husker jeg veldig vagt.

Men jeg mener å huske at Pia hadde et slags blåseinstrument, i metall, med tre 'ventil-knapper' på.

Og at hu viste meg det her instrumentet, (som jeg syntes at virka litt kjedelig), på et av mine helgebesøk, hos mora mi, på begynnelsen av 80-tallet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe jeg har kommet på, fra Min Bok/Min Bok 2-tida.

Det er det.

At Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående).

Han kalte seg 'Mags', (husker jeg).

Altså som han i Aha, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (i 'Høyres Hus-senteret', i Groruddalen).

(Noe jeg jo gjorde, fra høsten år 2000 til våren 2001).

Så hendte det et par ganger, at kunder ble dårlige, i butikken, (husker jeg).

(For det var mye eldre kunder, som handla der, av en eller annen grunn).

En gang, så måtte jeg finne en stol og et glass vann, (eller noe sånt), til ei eldre kunde-dame, (mener jeg å huske).

(Hvis ikke dette var mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (en del år tidligere), da.

Eller, det er mulig at noe lignende hendte, mens jeg jobba, i begge disse butikkene.

Noe sånt).

Og en annen gang, på Rimi Kalbakken.

Så måtte jeg ringe etter ambulanse, (husker jeg).

For en eldre kar, som hadde mistet bevisstheten, (eller noe sånt), vel.

(Og dette måtte jeg jo også gjøre en gang, på den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Noe jeg jo jobba som, i et par år, før jeg begynte, på Rimi Kalbakken).

Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg tok drosje, (hjem fra byen, eller noe sånt), i Oslo.

Så begynte plutselig den pakistanske drosjesjåføren, å 'bable' om.

At jenter/damer, i byen, de fant seg alltid en sex-partner, hvis de ville ha det.

(Noe sånt).

Men at de ikke alltid gjorde det på landet.

(Noe sånt).

Uten at jeg vet hvorfor han pakistanske drosjesjåføren plutselig begynte å bable, om det her.

(Og hvor han liksom ville hen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, i 1996 eller 1997, (må det vel ha vært).

Så dro Axel og jeg, på en slags pub til pub-runde, da.

(Noe vi noen ganger gjorde, på rundt den tida, som Axel fylte atten år.

For Axel syntes at det var litt kult, å ha en storebror, (nemlig meg), som bodde i indre by, (i Oslo), da.

(Siden han selv bodde på Vestre Haugen, som lå en mil eller to, utafor sentrum).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at vi dro på et utested, i Kirkegata.

(Green Apple, (eller noe sånt), kan det vel muligens ha vært).

Og i andre etasjen der, så var det et diskotek, (husker jeg).

Og der var det omtrent bare pakistanske gutter, i slutten av tenårene, (hvis jeg husker riktig).

Og en av de pakistanske guttene, sa til Axel, (husker jeg).

(Mens jeg stod ved siden av han).

At Axel kunne få lov til å feste der.

(Eller om han sa at Axel var kul, eller noe sånt).

Noe sånt.

(Og uten at jeg veit hvem disse pakistanske ungdommene var).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.