Jeg oppdaterte om 2011-quizzen på LinkedIn

https://www.linkedin.com/in/erik-ribsskog-45586a6/details/experience/

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

Jeg sendte enda en e-post til svensk LO

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Svar på brev till LO.

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 29. juni 2023 kl. 15:02

Til: Anders Larsson <anders.larsson@lo.se>

Kopi: Melissa Bramwell <melissa.bramwell@allingtonhughes.co.uk>, post@arbeidstilsynet.no, post@canica.no, kundkontakt@ica.se, ica.kontakt@ica.se, eian@eianadvokat.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Legal LSC <legal.lsc@legalservices.gov.uk>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, "emb.london" <emb.london@mfa.no>, info@lo.se

Hei,

har du en mail-adresse til disse?

Det står forresten: 'Enskilda medlemsärenden haterar respektive förbund själva'.

Er det en svenske-vits eller?

Jeg vet at jeg ikke har vært i LO i Norge.

Men hu som lærte meg opp, i butikkdrift-faget, hu het Elisabeth Falckenberg, og hu var lesbisk samboer med LO-pampe Liv Undheim (fra Industri-Energi).

De er begge døde nå.

Men siden at disse lesbene på jobb, var så 'LO-fans', så var det uaktuelt for meg, å også bli medlem, synes jeg.

Da hadde nok lesbene/feministene ment at jeg gikk dem for nærme (mistenker jeg).

Rart hadde det nok blitt, ihvertfall.

Og da jeg jobbet på Matland/OBS Triaden (fra 1990 til 1992) så var det en ved navn Knut Hauge (som nå bor i Sverige) som dro meg med på LO-møte (i Storgata, i Oslo).

Men dette var ikke på Youngstorget.

Det var i de 'bie-fargede' byggene overfor McDonalds Storgata.

Så det var mulgiens noe tull (har jeg lurt på seinere).

Knut Hauge (og hans eksamboer Lene Christin Larsen, som seinere ble gift/samboer med Matland-dispoent Skjalg Nakkim) vil ikke nå fortelle meg, hva LO-dama het.

Så dette må jeg klage på (at LO hverken i Norge eller Sverige vil forklare dette).

For jeg har også arbeidssak mot Matland/OBS Triaden (for jeg ble frosset ut der, og min medruss-kamerat Magne Winnem ville ta en halvliter sammen med meg, en gang jeg hadde helgeperm fra førstegangstjenesten, og så ble det til at jeg heller begynte å jobbe i Rimi, på grunn av utfrysing fra ei ny kassaleder-dame hos OBS Triaden).

Skjerpings!

Erik Ribsskog

tor. 29. juni 2023 kl. 10:01 skrev Anders Larsson <anders.larsson@lo.se>:

Hej Erik,

Tack för brevet.

Jag heter Anders Larsson och är ombudsman på LOs enhet för kommunikation och ledningsstöd.

I Sverige har LO de fjorton LO-förbunden som medlemmar. De bestämmer tillsammans vilka politikområden som LO ska arbeta med.

Samtidigt är de tydliga med att enskilda medlemsärenden hanterar respektive förbund själva. Det är viktigt att det är så eftersom det är respektive LO-förbund som har tecknat kollektivavtal med arbetsgivarna och som kan förhandla med dem om det behövs. LO har alltså inga fysiska personer som medlemmar och har ingen omprövande eller överprövande funktion av hur förbunden hanterar enskilda medlemsärenden.

Eftersom ditt ärende rör ICA så uppmanar jag därför dig att ta kontakt med fackförbundet Handels som är de som organiserar de som arbetar där och som tecknar kollektivavtal med företaget/koncernen.

Kontaktuppgifterna till Handels finner du på deras hemsida: handels.se

Med vänliga hälsningar

Anders Larsson

 

Från: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Skickat: den 28 juni 2023 15:45

Till: LO <info@lo.se>

Kopia: Melissa Bramwell <melissa.bramwell@allingtonhughes.co.uk>; post@arbeidstilsynet.no; post@canica.no; kundkontakt@ica.se; ica.kontakt@ica.se; eian@eianadvokat.no; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; LO Postkasse LO <lo@lo.no>; Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>; Legal LSC <legal.lsc@legalservices.gov.uk>; Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>; emb.london <emb.london@mfa.no>

Ämne: Personal-fil/Fwd: Re:

 

Hei,

jeg jobbet i Rimi-kjeden (som ble kjøpt opp av ICA) fra 1992 til 2004.

Og i 2001, så vant jeg en prestisjefylt internkonkurranse, som het Rimi Gullårer, mens jeg jobbet som butikksjef på Rimi Langhus.

Og da fikk jeg et brev fra milliardær Stein Erik 'Rimi' Hagen, hvor han skrev at jeg jobbet bra og var en dyktig leder.

Og det brevet ligger på gården til en våpen-gal onkel av meg i Kvelde, som prøvde å drepe meg (eller om det var hans medsammensvorne) sommeren 2005, og derfor måtte jeg rømme i full fart (til England) uten å få med meg min koffert (hvor jeg blant annet hadde en perm med vitnemål/attester).

Og så ønsker jeg ikke å dra til de galningene i Kvelde igjen.

Så jeg prøver å få ICA til å sende meg en kopi av min personal-fil.

(En Rimi-butikksjef-kollega ved navn Thomas Kvehaugen mente at ICA sitt hovedkontor i Stockholm/Solna, har disse papirene (Rimi sitt personalarkiv).

Etter at Thomas sin lillesøster Therese Kvehaugen ikke ville sende meg disse papirene (hu begynte å prate om et diplom, men jeg pratet om et brev, og trodde at hu da kanskje mente noe fra et brannslukkings-kurs) da jeg ringte henne fra England, rundt 2007).

Dette (at jeg vant den kjente konkurransen) har jeg skrevet om i jobbsøknader i England osv., så jeg skulle gjerne hatt papirene i orden (også fordi at jeg har skrevet om dette på blogg).

Britene mener at man da kan bruke GDPR for å få se sin personal-mappe.

Men GDPR er for merkantile prosesser (mener jeg å ha lest et sted).

Men har dere noe greie på dette.

Jeg har prøvd å kontakte fagforeningen Lederne i Norge, men de satt seg på bakbeina, og ville ikke la en tidligere butikksjef få være medlem (av en eller annen grunn).

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

---------- Forwarded message ---------

Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: ons. 28. juni 2023 kl. 14:01

Subject: Re: Re:

To: Melissa Bramwell <melissa.bramwell@allingtonhughes.co.uk>

Cc: <post@arbeidstilsynet.no>, <post@canica.no>, <kundkontakt@ica.se>, <ica.kontakt@ica.se>, <eian@eianadvokat.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Legal LSC <legal.lsc@legalservices.gov.uk>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, emb.london <emb.london@mfa.no>

 

Hi,

thank you for the reply.

The reason that it took more than three months for me to contact you, was that the files had been with the Merseyside Police and they sent me to Citizen Advice (claiming they were 'government' and not a charity).

It wasn't like I waited a long time to begin with the case.

But I was sent to the wrong people.

(I also was at the Norwegian Embassy in London, with the original files, that I chatted with the Norwegian terrorist Breivik's step-mother Øvermo there about, on the phone, etc.).

There was an article about Wrexham in the Norwegian newspaper Aftenposten, so that's why I thought about contacting you again.

Thanks for the reply!

Regards,

Erik Ribsskog

PS.

By the way it's my earlier collegue Miranda Buckley that now lives in Helsinki.

I sometimes mix her and Johanna Ryan up, because they were both on the Finnish line.

Thanks again for the reply!

PS 2.

Also what happened after I was at your solicitor-office in Wrexham.

Some internet-trolls (I mentioned my blog in the last email) started harassing me.

And they started sending fake emails using my name (and email-adress) contacting a staff member (Sarah Bamber) at the Jobcenter in Aintree.

And the Police were on my door like 50 or 100 times, the two years (from 2012 to 2014) I lived in Keity Court in Walton.

They smashed my door like four or five times, arrested me like ten times.

And it was just bullsh*t.

They never understood that this was swatting/identity-theft/spoofing.

And neighter the court understood this (Liverpool Magistrates Court).

So in the end I had to run back to Norway (in the automn of 2014) to escape this terror/hell.

I used as an excuse that I wanted to finish some philosphy-studies at University of Oslo (that I started with in a job-sandwich-year, when I was studying Information Management, in the 80's/90's).

And then the Norwegian Police sent me to a mental-hospital after a few months (in February 2015) and I had to run to Copenhagen to get away from some 'lobotomy-threats' at the hospital (in Drammen) where my younger stephsister (who stole my father in the 80's) work.

Law-firm Linskills and a laywer-woman named Kennedy from another law-firm helped me.

But they too didn't understand the case.

And I tried to move back to the UK in 2017 (after I got around £20.000, after I had worked with an inheritance-case (a court in Drammen was stubborn, and also my relatives) for about ten years.

But then it was the same.

I got an inexpensive flat in Tuebrook, and I planned to start my web-shop again (selling Glacier Mints to Norway, because they have been discontinued in the shops here, a similar Norwegian brand ('Isbre Mint')).

And the Police took me to court, and they wanted me to pay a fine, be sent to prison, do community-service, go to probation-meetings, go to an endless stream of new court-case-meetings and more.

So I had to go back to Norway again:

https://johncons.net/flyktatilbaketilnorgeigjen.html 

 

 

ons. 28. juni 2023 kl. 10:51 skrev Melissa Bramwell <melissa.bramwell@allingtonhughes.co.uk>:

Erik

 

Thank you for your email. Mr Ryan is no longer employed by Allington Hughes.

 

I am unable to advise you upon the law outside of the UK however I believe that Norway too would be bound by GDPR or similar.  You may wish to explore making a subject access request for the information your ex-employers hold about you. Please note that the data will be time limited so may have by now been destroyed.  

 

You were advised in 2008 that there was a 3 month time limit for you to pursue any claim that you had. Unfortunately that had passed and there was no further action that you could take in respect of those potential claims.

 

I apologise I cannot be of any further assistance.

 

Best.

 

 

Melissa Bramwell

 

Chartered Legal Executive

Head of Business Department

& TCM Accredited Workplace Mediator

 

Mob: 07715654226

Allington Hughes Ltd

 

CILEX Lawyer         TCM

 

 

PLEASE NOTE THAT WITH EFFECT FROM 1ST JUNE 2021 WE ARE NO LONGER USING THE DOCUMENT EXCHANGE (DX) AT OUR WREXHAM OFFICE

 

 

https://allingtonhughes.co.uk/email-signature/wrexham-header-ah.png

https://allingtonhughes.co.uk/email-signature/fb-bg.png

https://allingtonhughes.co.uk/email-signature/twitter-bg.png

https://allingtonhughes.co.uk/email-signature/linked-in-bg.png

https://allingtonhughes.co.uk/email-signature/web-strip.png

 

 

 

 

 

     

 

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Sent: 27 June 2023 23:29

To: Melissa Bramwell <melissa.bramwell@allingtonhughes.co.uk>

Cc: post@arbeidstilsynet.no; post@canica.no; kundkontakt@ica.se; ica.kontakt@ica.se; eian@eianadvokat.no; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; LO Postkasse LO <lo@lo.no>; Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>; Legal LSC <legal.lsc@legalservices.gov.uk>; Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>

Subject: Re:

 

Hi,

has Mr. Ryan stopped working for you now?

I remember (from 2008) that Mr. Ryan advised me (after a meeting in Wrexham) to contact my employer (Arvato Services in Liverpool) to get my personel-file.

And I have a bit similar employment-case in Norway.

I worked in the grocery-food-chain Rimi, from 1992 to 2004.

I was a manager the last then years I worked there, and I won a prestigous in-house competition called 'Rimi Gullårer' when I was a Store Manager at Rimi Langhus i 2001.

Yet, my old employer (Rimi, who where bought by Dutch company Ahold and Swedish company ICA) they refuse to send my personel-file (like Arvato did) so I can't get to document that I won the mentioned competition (as a Store Manager) and the original letter (from Rimi-founder Stein Erik Hagen, who is on the Forbes billionaire-list) is on my uncles farm in Norway, where I had to run from (from some maniacs there) in July 2005, the month before I started working at Arvato.

So why does this (to get ones personel-file sent) work in the UK and not in Norway/Scandinavia (I was wondering).

Do have any advice about this?

Best regards,

Erik Ribsskog

PS.

One of my collegues at Arvato was Johanna Ryan (she now lives in Helsiniki, if I'm not mistaking).

Is she related to your ex-collegue Mr. Ryan, I was wondering.

Just wondering.

Thanks in advance for any reply!

PS 2.

Also this advice I got (to ask Arvato for my personel-file) didn't get me anywhere.

I didn't get any compensation, even if I was harrassed a lot there.

I've tried to contact a lot of other law-firms (I was at a meeting with a law firm in Birkenhead, and I also was at University of Liverpool and their law-faculty, because they offered to give legal-advice, but they just let to Arab students look at the case, I didn't hear anything after that).

I've also published about the employment-case on my blog, etc.

But that's not enough, it seems.

The media don't write about it.

So I need some solicitors to look at this case properly, it seems.

(To get compensation from Arvato).

ons. 20. aug. 2008 kl. 16:26 skrev Melissa Bramwell <melissa.bramwell@allingtonhughes.co.uk>:

Dear Erik

 

I acknowledge receipt of your e-mail and confirm that I have no information regarding your claim.  If you would like to discuss this matter you can call to arrange an appointment with the solicitors.

 

Regards,

 

Melissa

From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sent: 20 August 2008 15:15

To: melissa.bramwell@allingtonhughes.co.uk

Subject: Fwd:

 

Hi,

 

I tried to call your office now, regarding the case mentioned in this e-mail, but the receptionist,

couldn't see you at your desk, so we agreed that I could try to send an e-mail.

I've finally been able to work a bit more overtime now, so it seems like I'm going to have some

more founds, at last, when I receive my next pay-cheque, from my employer.

 

In the mean-time, since I sent you my last e-mail, I've been working with publishing the documents

for the case, on an online document-publishing site, called Scribed.

 

So I'll find the link to that site, and write it in this e-mail, but I must warn, that some of the harassment,

in the case, involved that I was sent, I think one must say, obscene pictures, from people that later

started working as team-leaders there.

So I've included some of the harassing e-mail pictures etc., on the document publishing site, and also

in the avatar, for the site.

 

Just so that I warn about this.

Hope this is alright!

 

Yours sincerely,

 

Erik Ribsskog

 

PS.

 

Here is the mentioned link, for the case-documents, on the Scribd document publishing site:

 

http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: Jun 13, 2008 6:25 AM

Subject: Re:

To: Melissa Bramwell <melissa.bramwell@allingtonhughes.co.uk>

 

Hi,

 

thank you very much for your answer!

 

I haven't got that much founds at the moment, so I don't think I can afford to go to Wrexham for a meeting at

the moment, unfortunatly.

 

I have to wait untill I can get saved up some founds, since I use to much time on this case and other cases,

and to little time on my regular work.

 

I know I should have thought about this before I sent the last e-mail.

 

Sorry about this, and thanks again for your reply!

 

Yours sincerely,

 

Erik Ribsskog

 

On 6/10/08, Melissa Bramwell <melissa.bramwell@allingtonhughes.co.uk> wrote:

Dear Erik

 

I have received your e-mail forwarded from our Chester Officer.  Mr Ryan at our Wrexham Office would be able to deal with this matter for you I would be grateful if you could call me on 01978 291000 in order for me to take some more details from you and arrange an appointment.

 

Regards,

 

Melissa Bramwell

 

 

 

Allington Hughes Solicitors - Wrexham 01978 291000 Chester 01244 312166

 

Partners - David N.H.Parry B.A.(Dunelm)., John A.Partington LL.B., T.Vincent Ryan LL.B.*, Jennifer A.Clayton B.A., Melissa Griffiths LL.B., Alison A.Brebner M.A., Mark P.Evans LL.B., Steven Davies B.A., Rodney C.Williams LL.B., *Member of the Law Society's Personal Injury Panel

 

Consultants - Paul F.Craddock., Alistair T.Jones B.A., Lawrence J.Mason LL.B., Gavin A.D.Rogers., Christopher M.J.Williams., Mark Macloskey LL.B.

 

Assistant Solicitors - Ian Edwards LL.B., Gerallt Hughes LL.B., Elizabeth Emmington

 

Legal Executives - Alison D.Stace F.Inst.L.Ex, Christine D.Henderson F.Inst.L.Ex, Jane ApThomas F.Inst.L.Ex, Tracey E.Powell F.Inst.L.Ex

 

Licensed Conveyancer - Julie Bryan

 

This e-mail and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed. This communication may contain information that is privileged, confidential and exempt from disclosure. If the reader of this message is not the intended recipient or an employee or agent responsible for delivering the message to the intended recipient, you are advised that you have received this e-mail in error and that any use, dissemination, forwarding, printing or copying of this e-mail is strictly prohibited. If received in error please notify postmaster@allingtonhughes.co.uk Please note that although this e-mail and attachments (if any) have been checked by virus checking software responsibility cannot be accepted for any transmitted viruses. It is therefore your responsibility to scan this e-mail and attachments (if any).

 

 

Allington Hughes Solicitors - Wrexham 01978 291000 Chester 01244 312166

 

Partners - David N.H.Parry B.A.(Dunelm)., John A.Partington LL.B., T.Vincent Ryan LL.B.*, Jennifer A.Clayton B.A., Melissa Griffiths LL.B., Alison A.Brebner M.A., Mark P.Evans LL.B., Steven Davies B.A., Rodney C.Williams LL.B., *Member of the Law Society's Personal Injury Panel

 

Consultants - Paul F.Craddock., Alistair T.Jones B.A., Lawrence J.Mason LL.B., Gavin A.D.Rogers., Christopher M.J.Williams., Mark Macloskey LL.B.

 

Assistant Solicitors - Ian Edwards LL.B., Gerallt Hughes LL.B., Elizabeth Emmington B.A., Christopher Mills LL.B.

 

Legal Executives - Alison D.Stace F.Inst.L.Ex, Christine D.Henderson F.Inst.L.Ex, Jane ApThomas F.Inst.L.Ex, Tracey E.Powell F.Inst.L.Ex

 

Licensed Conveyancer - Julie Bryan

 

This e-mail and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed. This communication may contain information that is privileged, confidential and exempt from disclosure. If the reader of this message is not the intended recipient or an employee or agent responsible for delivering the message to the intended recipient, you are advised that you have received this e-mail in error and that any use, dissemination, forwarding, printing or copying of this e-mail is strictly prohibited. If received in error please notify postmaster@allingtonhughes.co.uk Please note that although this e-mail and attachments (if any) have been checked by virus checking software responsibility cannot be accepted for any transmitted viruses. It is therefore your responsibility to scan this e-mail and attachments (if any).

DON'T BE A VICTIM OF CYBER FRAUD ALWAYS VERIFY OUR BANK DETAILS BY CALLING OUR OFFICES BEFORE TRANSFERRING ANY FUNDS

As a result of the increased risk of cyber fraud especially relating to bank account details, please note that our bank details will NOT change during the course of a transaction. Please exercise caution when opening emails, attachments or links and when responding to any request for your bank details. If in doubt, please contact the person dealing with your matter.

Allington Hughes Law is a trading name of Allington Hughes Limited. Registered office is 10 Grosvenor Road, Wrexham LL11 1SD. Registered in England and Wales. Company registration number 07831162.

Authorised and regulated by the Solicitors Regulation Authority number 597867. V.A.T. registration number 166 8213 93

This e-mail and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed. This communication may contain information that is privileged, confidential and exempt from disclosure. If the reader of this message is not the intended recipient or an employee or agent responsible for delivering the message to the intended recipient, you are advised that you have received this e-mail in error and that any use, dissemination, forwarding, printing or copying of this e-mail is strictly prohibited. If received in error please notify the sender. Please note that although this e-mail and attachments (if any) have been checked by virus checking software responsibility cannot be accepted for any transmitted viruses. It is therefore your responsibility to scan this e-mail and attachments (if any).

Grunnen til at jeg bruker mye linjeskift (når jeg blogger) er at jeg jobba som butikkleder/butikksjef (i Rimi) fra 1994 til 2004. Og butikkledere bruker mest telefon og fax (ihvertfall på den tida). Og da jeg fikk meg internett i 1996, så begynte jeg å chatte en del, på web-chat og irc (og jeg ble #quiz-show-op i 1997 og jeg startet chattekanalen #blablabla noen måneder seinere)

https://old.reddit.com/r/norge/comments/y5bnxe/barnevernmotstanderne_vg/

PS.

Jeg bruker gratisversjonen av StatCounter (en trafikk-analyse-tjeneste) på johncons-blogg, og der kan jeg se hvilke nettsteder som sender trafikk til bloggen:

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Her er mer om Rimi Gullårer, (en gjev driftskonkurranse, som jeg vant, som butikksjef, på Rimi Langhus, for andre halvår, av 2001)

https://www.nb.no/items/3d3f34e4bdf97269b5c35075dea3e6fd?page=1&searchText=gullårer

PS.

Det halvåret, som jeg/Rimi Langhus, vant Rimi Gullårer.

(Andre halvdel av 2001).

Så var det tilsammen tre butikker, som klarte kravene, (sånn som jeg husker det).

(Det vil si alle tre gullårene.

For Rimi slutta med Domino-kort, rundt årtusenskiftet.

Så våre gullårer, (i 2001).

Det var snitthandel, frukt/grønt-andel og EMV-andel.

EMV betyr: 'Egne merkevarer', forresten).

Og vår butikk, fikk vel da cirka 30-40.000, (i premie), mener jeg å huske.

(Det var vel antagelig sånn, at cirka 100.000 ble delt, på de tre vinner-butikkene.

Noe sånt).

Men jeg hadde inntrykk av, (fra distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), at de pengene, var ment å gå, til sosiale formål.

Men ifølge artikkelen overfor, så kunne visst butikksjefen, bare dele ut disse pengene.

Hadde jeg visst det, så hadde jeg kanskje gjort noe lignende, jeg og, (for å si det sånn).

(Sånn at hver ansatt hadde fått noen tusen kroner i bonus.

Istedet for at vi skulle dratt, med danskebåten.

Eller noe lignende.

Noe som kanskje er morsomt, som ungkar, (når man reiser aleine).

Men når man drar sammen med kolleger, (som butikksjef), så må man oppføre seg, som om man er mora til de ansatte, uansett.

Og noen av medarbeiderne, synes kanskje også, at sånne sosial aktiviteter, kan bli litt klamme.

Men jeg hadde hatt, en 'jovial' distriktsjef, (Per Øivind Fjellhøy aka. PØF), i år 2000, (da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde).

Og da hadde vi vært på masse hytteturer osv., (vi butikksjefene i distriktet).

Så jeg var ikke så opptatt, av sosiale aktiviteter, i 2001.

For å si det sånn.

For det hadde jeg vært med på ganske mye av, årene før.

For å si det sånn.

Og jeg hadde også en arbeidssak, som jeg prøvde å ta opp, med direktørene/sjefene i Rimi.

Men ingen ville høre på meg, (og ta opp disse sakene videre).

Så det ble til at jeg bestemte meg for å slutte som butikksjef.

Så det at jeg vant Rimi Gullårer, var ikke nok til, at jeg ombestemte meg, angående dette.

Selv om det er en morsom ting, å ha fått med seg, (når jeg ser tilbake på min karriere i dagligvarebransjen).

Men på den tida, (i 2001/2002), så var det viktigste for meg, å beholde min integritet.

Ved å komme meg ut av firmaet, (eller om man skal si 'rottereiret').

For å si det sånn).

Og etter at jeg slutta som butikksjef, (noe jeg gjorde sommeren 2002).

Så hjalp jeg en gang til, (dette var vel høsten 2002 muligens), med en varetelling, på Rimi Langhus.

(Mens jeg da egentlig jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.

Ved siden av heltids-studier på HiO IU.

For å si det sånn).

Og da var det sånn, at min tidligere assistent Sølvi Berget, (som da fortsatt jobba som assisterende butikksjef, (i den samme butikken), på denne varetellinga).

Hu ba meg høre, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, om de 30-40.000.

For Sølvi Berget lurte på, om butikken kunne bruke de pengene, på de ansatte.

(Selv om jeg hadde slutta, som butikksjef der.

Noen måneder tidligere).

Men da trodde visst Skodvin, at jeg ønsket å få de pengene selv.

Ihvertfall så avviste hu meg, ganske bryskt, (sånn som jeg husker det).

Så hva som skjedde, med den aktuelle pengepremien.

Det veit jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

For meg så var æren og berømmelsen det viktigste, (og ikke den klamme 'sosiale aktiviteter-pengepremien'), må jeg si.

(Hvis man tenker langt framover.

Og på muligheten til å få 'viktige', (og bra betalte), jobber/verv, (i fremtiden).

Så er jo det det morsomste, ved å vinne sånne gjeve drifts-konkurranser, (som butikksjef).

Må man vel si).

Men alle, (onkel Martin og de, Rimi-Hagen, ICA og dagligvarebransjen sine bransje-tidsskrifter), de nekter alle, å sende meg bevis på, at jeg vant denne drifts-konkurransen, (som butikksjef på Rimi Langhus).

(Mine attester og vitnemål ligger på Løvås gård i Kvelde.

Hvor jeg måtte rømme, (kun med de klærna jeg hadde på meg), fra et drapsforsøk, (til England), sommeren 2005.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Det står i artikkelen øverst i bloggposten.

At det var en 'jury', som så på forskjellige gullårer.

Men dette var egentlig snakk om bestemte krav, i form av tall/prosenter, som butikken skulle oppnå.

(Sånn som jeg husker det).

Så dette var snakk om målbare ting.

(Økning av snitt-handel i prosent.

Økning av frukt/grønt-andel i prosent.

Og at man måtte klare et visst prosent-krav, når det gjaldt EMV-andel.

Noe sånt).

Det gikk ikke på skjønn.

(For å si det sånn).

Så noen jury, var nok ikke inne i bildet.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Hvis man ser øverst i blogg-posten.

Så kan man se, at sjekken, (på 100.000), til Rimi Manstad.

Den var skrevet under, av Eivind Smith.

Og Eivind Smith, han var markedsførings-direktør, i Rimi, (rundt årtusenskiftet), sånn som jeg husker det.

(Og 'Audi-Monika' hypet også Eivind Smith, i forkant av det første butikksjef-seminaret, (på Storefjell), som jeg var med på.

Høsten 1998.

Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det som er rart, i 'våre dager', er at onkel Runar, visst nå, er kamerat, med Eivind Smith, (og ikke 'Audi-Monika'):

https://johncons-mirror.blogspot.com/2018/07/onkel-runar-kjenner-visst-eivind-smith.html

Og enda mer fra Facebook

Heimevernet kan bare ha pålitelige folk som er spesielt gode nordmenn. Disse er godkjent av Heimevernsnemnda, på både den ene og den andre måten. De kan ikke ha all mulig rask, som noen tilfeldigvis har gitt en jobb en gang

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GGLQKJ/oensker-heimevernet-fritak-for-soldater-som-ikke-er-permittert

PS.

Sånn var det, i Rimi også, da jeg jobba som butikksjef der, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

At næringslivet ikke hadde noen respekt og forståelse for, Heimevernet sin rolle, i samfunnet.

Rimi-distriktsjef Jan Graarud, sa at den HV-rep-øvelsen, (som var i 1999), måtte jeg prøve å skulke.

For Rimi hadde ikke noen folk, som kunne jobbe, når jeg var på rep-øvelse.

Men Jan Graarud hadde en ambulerende butikksjef, (jeg lurer på om han bodde i en av nabo-leilighetene, til min Rimi/firma-leilighet).

Men Jan Graarud ville heller bruke, denne ambulerende, (som nettopp skal jobbe, hvis butikksjefer og assisterende butikksjefer ikke kan jobbe), i andre butikker.

Så de hadde ikke noen forståelse for, Heimevernet sin rolle, i samfunnet.

De tenkte bare på å få bonuser, osv.

Og jeg, (som Heimeverns-mann), ble da skviset, mellom Heimevernet, (som ville at jeg skulle på rep-øvelse), og Rimi, (som ikke klarte seg uten meg).

Og avis-artikkelen overfor, viser vel også, at næringslivet mangler forståelse, for Heimevernet sin rolle i samfunnet, (når det gjelder samfunnet sin sikkerhet osv.).

De bare ser på de som et slags vikarbyrå, (eller noe lignende), kan det virke som.

Og året etter, (i 2001), så skulle jeg igjen, på HV-rep-øvelse.

Og da jobba jeg som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Og jeg hadde to assistenter, (og en låseansvarlig), så det lot seg gjøre, (at jeg dro på rep-øvelse, det året).

Men jeg tenkte på hu distriktsjefen jeg hadde da, (Anne Neteland).

Forstod hu noe av dette, (lurer jeg).

Hadde hu noen kunnskaper, om Heimevernet, (og dets rolle, i forbindelse med forsvaret, av Norge).

Nei, det er jeg ikke sikker på, at hu hadde.

Så hu mente kanskje, at jeg sneik meg til, en uke ekstra ferie, (eller noe lignende).

Så her er det nok mangel, på kunnskap, om Heimevernet sin rolle, (når det gjelder forsvaret av landet), i næringslivet, (og muligens spesielt blant kvinnfolk).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det er mulig, at man i det siste, (på Gardermoen osv.), har brukt Heimevernet, litt som Sivilforsvaret.

Og at folk, (som NHO-direktør-dama), derfor nå blander, Heimevernet og Sivilforsvaret.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer om min fars samboer Haldis, som vel her skjuler litt, at hu hadde min far, (som hadde erfaring fra drift), med på laget. (Fra DT/BB 17. oktober 1985)

https://www.nb.no/items/41b86af16783b8eda63d58e7d05162d6?page=27&searchText="norske%20vannsenger"

PS.

Jeg visste ikke at de hadde utstilling i Svelvik-senteret, (fra DT/BB 7. november 1986):

https://www.nb.no/items/af1f17c6f7c7cf78098a87dc6b6787ef?page=31&searchText="tordenskioldsgate%2036"

PS 2.

Jeg visste ikke at de hadde hatt brann der, (fra Drammens Tidende 19. februar 2002):

https://www.nb.no/items/34c022b458c0044e7327eaf236507e92?page=3&searchText="tordenskiolds%20gate%2036"

PS 3.

Her kan man se, hva min far og onkel Håkon dreiv med, før de begynte med vannsenger, (fra DT/BB 8. juli 1982):

https://www.nb.no/items/7a0daf42431b4e16becbe0dc135eca0e?page=17&searchText="77%2058%2038"

Min tidligere klassekamerat Ole-Christian Skjelsbek, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sin kone, er visst finsk-svensk

https://www.svelviksposten.no/nyheter/naringsliv/berger/hotelldirektorer-venner-og-naboer-vi-spiller-hverandre-gode/s/5-74-76753?access=granted

PS.

Ole er visst skilt:

(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Jeg husker en gang, som jeg tok maxi-taxi, (eller noe lignende), hjem fra et diskotek, (Madonna), i Holmestrand.

(Det må ha vært en gang min lillesøster Pia dro meg med.

Eller om det kan ha vært etter en russekro der, høsten 1988.

Da satt vi muligens bak i en russebil).

Da satt Ole, og flørta, med ei brunette, som ligna litt, på hu Johanna, (nesten hele veien tilbake til Berger), husker jeg.

Men hu i den bilen/drosjen/russebilen, var eldre, enn hu Johanna.

Og hu snakka ikke svensk, (for å si det sånn).

Men det kunne virke litt som, at disse, (Ole og hu brunetta), ble forelska, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

Dette er muligens den driftskonkurransen, (Rimi Gullårer), som jeg vant, som butikksjef, på Rimi Langhus, året etter

PS.

Jeg gikk egentlig ikke inn for å vinne Rimi Gullårer.

Men jeg prøvde bare å gjøre en bra jobb, (som jeg hadde lært, under 'læretida' mi osv., i Rimi).

(Som vanlig, (må jeg si).

Selv om jeg var på vei ut av Rimi, (etter mye mobbing, (fra sjefene oppover i systemet), på Rimi Kalbakken)).

Og vi fikk noen slags 'mellomtider', annenhver måned kanskje.

Fra hovedkontoret.

(I Rimi-Nytt.

Og/eller på intranett).

Og da hadde jeg/butikken, to av tre riktige, (vi klarte kravet for frukt-andel-økning og kravet for snitthandel-økning).

Og helt på slutten, så klarte vi også kravet for EMV-andel, (eller om det var EMV-andel-økning).

Så Rimi Langhus ble en av kanskje tre butikker, (av Rimi sine cirka 500 butikker).

Som klarte Rimi Gullårer, for andre halvår, av 2001, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Nå var det sånn, at jeg tok over en butikk, (Rimi Langhus), våren 2001, som hadde blitt drevet, av en trainee, (ved navn Thomas).

Og ingen i butikken var noe særlig flinke, med frukt.

(Vil jeg si).

Så når jeg da brukte mine kunnskaper, (som jeg hadde lært på kurs osv.), i frukta.

Så økte frukt-andelen.

Og da økte også snitt-handelen.

Og for alt jeg vet, så kan det ha vært, at Rimi regnet noe av frukta, som EMV/egne merkevarer.

Så grunnen til at jeg/butikken vant, skyldtes for det meste, at jeg prøvde å gjøre en ordentlig jobb, i frukta.

(Og jeg flytta også, et stort og grått smågodt-stativ, (sommeren 2001).

Fra frukta, og til ved kassene, (etter å ha bytta til litt kortere hyller, på en reol der, for at det skulle bli plass, til det nevnte smågodt-stativet, på enden av den nevnte reolen).

Og da ble det bedre plass, i frukta.

Og da satt jeg noen frukt-sjokkselgere der, (hvor smågodt-stativet hadde stått).

Så da bidro nok det, til at vi solgte mer frukt.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Rimi Gullårer gikk ut på å 'overoppfylle måltall', (som Tvedestrandposten skriver):

PS 4.

Her er mer om dette:

PS 5.

Enda mer om dette:

PS 6.

Og enda mer om dette, (fra Tvedestrandposten 2. november 2000):

PS 7.

Ovenfor så står det, at Rimi sin internpriskonkurranse, var kvartals-vis.

Men den var halvårlig, året etter, (da jeg/Rimi Langhus vant), sånn som jeg husker det.

Og vi hadde ikke fire måltall.

Men vi hadde vel bare tre.

For Domino-kort slutta Rimi med, (hele Domino-kort-programmet ble vel lagt ned), mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (det vil si før jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, (høsten 2000), og som butikksjef på Rimi Langhus, (våren 2001)).

Og Mystery Shopper ble bytta ut, med EMV-andel, (når det gjaldt intern-konkurransen).

(Hvis jeg ikke tar helt feil.

Selv om vi nok uansett ble målt/besøkt, av Mystery Shopper.

Men dette var ikke med, i Rimi Gullårer, (i 2001), da.

For å si det sånn).

Og vi vant vel cirka 30.000, (sånn som jeg husker det).

Og det var vel bare tre butikker som klarte gullårene, for andre halvår av 2001.

Sånn som jeg husker det.

(Men om det var for hele landet, det husker jeg ikke helt sikkert.

Det kan ha vært for Rimi region Øst/Østlandet.

Som vel bestod av et par hundre butikker.

Noe sånt).

Men som jeg har skrevet ovenfor, så gikk jeg ikke inn for å vinne gullårene.

Men jeg bare drev butikken som vanlig.

Men jeg fulgte med litt på 'mellomtidene', osv.

Og jeg syntes at det var veldig artig, å vinne.

(Selv om dette nok forsvant litt, i forbindelse med at jeg sykmeldte meg, noen uker/måneder seinere.

Siden at jeg hadde planlagt å slutte i Rimi.

Og da trengte jeg litt ro, for å samle meg, sånn at jeg kunne planlegge, en måte, å komme meg ut av Rimi på.

Noe som ikke var så lett, siden at jeg leide hybel-leilighet av Rimi, og siden at Rimi sine butikksjefer hadde tre måneders oppsigelsestid.

For å si det sånn).

Det står at de fikk diplom, når de vant Rimi sin internkonkurranse.

Og jeg fikk et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skrev at jeg var en veldig god leder, og at jeg var veldig hardtarbeidende.

Men noe diplom, (og penger), fikk jeg ikke.

(Rimi Langhus-folka brukte vel disse pengene, etter at jeg slutta.

De dro på fotball-turer, (for jeg grunnla et bedriftsfotball-lag, da jeg var butikksjef der, etter ønske fra de ansatte), til Kristiansand, (og seinere til Innlandet vel, (hvor de vel tapte en finale 10-0, mot krigsskolen)).

Sånn som jeg har forstått det).

Diplom ble ikke nevnt, (såvidt jeg husker).

(Anne Kathrine Skodvin, (distriktssjefen), var kanskje litt misunnelig.

Og ville kanskje derfor ikke gi meg/Rimi Langhus noe diplom.

Dette var nok da snakk om, et diplom, som skulle henge, et eller annet sted, i butikken.

Hvis jeg skulle tippe).

Og da jeg ringte Rimi sitt hovedkontor, (i Sinsenveien), for cirka ti år siden.

Så fikk jeg prate med Therese Kvehaugen, (som er datter av min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen, (som er avdød), og søster av tidligere Rimi-butikksjef, (min Rimi Bjørndal-kollega), Thomas Kvehaugen).

Og hu sa, (når jeg ringte): 'Skal du ha diplomet ditt?'.

(Noe sånt).

Men jeg trodde da, (for jeg var ikke så 'Rimi Nytt-nerd' liksom), at hu mente noe i forbindelse med et brannslukningskurs, som jeg/Rimi Langhus var på, utafor Rimi Kolbotn, våren 2002.

Så jeg ble da litt irritert.

For jeg ringte for å få en kopi, av skryte-brevet, fra Rimi-Hagen, (for det ville vært bra å ha på jobbintervjuer osv., tenkte jeg).

(For det brevet vil ikke onkel Martin, (og de), sende meg.

Det brevet ligger sammen med mine vitnemål og attester, på gården Løvås, (hvor jeg ble jaget fra, sommeren 2005), som tidligere ble eiet av Martin sin eks-samboer Grethe Ingebrigtsen).

Men Therese Kvehaugen klarte ikke å sende meg en kopi av dette brevet.

Og Thomas Kvehaugen, mente at min personalmappe måtte befinne seg hos ICA i Sverige.

(Dette var etter at jeg klagde på hu Therese Kvehaugen til Thomas Kvehaugen, siden at jeg kjente begge disse fra Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som assisterende butikksjef fra 1996 til 1998), og hvor Thomas Kvehaugen jobba heltid i en del måneder, (i 1997 og 1998 vel), og Therese Kvehaugen jobba der innmellom, (noe hu avtalte med sin far Kristian Kvehaugen), og de hadde også enda en søster, (Tonje), som innimellom jobba der).

Men da jeg dro dit, (til ICA sitt hovedkontor i Solna/Stockholm), i sommer, ens ærend, for å få de papirene.

Så klarte ikke ICA å hjelpe meg.

(De begynte bare å kveme, om at jeg måtte ringe resepsjonen/sentralbordet.

Men jeg stod jo da i resepsjonen.

Så det ble jo som en svenske-vits.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg burde kanskje ha fokusert mer, (på bloggen osv.), om at det var Rimi Langhus, (og ikke bare meg, som butikksjef), som vant Rimi Gullårer.

Men på butikksjef-møter, da pleide butikksjefene å si: 'Min butikk', osv.

(Sånn som jeg husker det).

Men på personalmøter, så ville jeg nok sagt: 'Vår butikk'.

(Og at det var Rimi Langhus/alle de ansatte som vant.

Mens på butikksjef-møter/turer/seminarer, så ville kanskje kollegene mine sagt, at det var jeg som vant, (eller at Erik sin butikk vant).

Noe sånt).

Men når jeg skriver på bloggen, så er det jo på min private blogg.

Og det er jo ikke sånn, at det da blir som et personalmøte, (for å si det sånn).

Så jeg har oftest skrevet, at jeg vant Rimi Gullårer.

Men på et personalmøte, så ville jeg nok sagt, at det var Rimi Langhus som vant.

(Og ikke fokusert så mye på meg selv.

Men heller fokusert mer på at det var butikken/alle de ansatte som vant, (for å prøve å motivere de ansatte), da.

For å si det sånn).

Men det riktige blir kanskje å si, (som jeg har pleid å skrive på bloggen tidligere vel), at jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus.

Eller at jeg vant Rimi Gullårer, med Rimi Langhus.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

I forbindelse med at jeg bestemte meg for å slutte i Rimi.

Så avtalte jeg noen betingelser, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.

Jeg var på visning, ved Frognerparken, (våren 2002), for en liten hybel der, (i et hus eiet av et eldre par, som bodde mye i Syden).

Men den hybelen var som et hamster-bur, liksom.

Så jeg tenkte, at det var muligens ikke så bra for meg, å bo der.

(For jeg hadde fått masse rynker osv., på haka osv., (når jeg brukte en kvisekrem).

Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001.

Så jeg hadde litt komplekser, på grunn av det.

Må jeg si.

Og jeg så på dette som en slags skavank, som jeg burde prøve å fikse, før jeg liksom ble kjempe-utadvendt igjen.

For å si det sånn).

Og da, så ble det til, at jeg heller bestemte meg for, å ikke bryte fullstendig, med Rimi.

Jeg tenkte, at andre folk var så flinke, når det gjaldt sånt.

Så jeg fikk til en avtale, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.

Om at jeg skulle jobbe som Rimi-låseansvarlig, under studietiden, (bachelor i IT, ved HiO IU).

For da kunne jeg beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen, under studietida.

Og den leiligheten hadde en husleie, på cirka 3.000 i måneden, (på den tida), inklusiv strøm og vaskekjeller, osv.

Og det var nok en del under markedsleie.

(For å si det sånn).

Og i forbindelse med disse 'vilkår-diskusjonene'.

Så fikk jeg også innvilget, at jeg bare hadde permisjon, (det første året av studietiden), som butikksjef.

(I tilfelle det ikke funket med studier igjen.

Etter ti år i Rimi.

For Skodvin pleide å si til ledere som ville slutte, (ei Hilde på Rimi Munkelia), at det å jobbe på kontor, var dødskjedelig, osv.

Så jeg var kanskje litt påvirka/programmert av den pratinga.

Og derfor var jeg ikke sikker på at det å jobbe i andre bransjer, (siden at jeg var så vant med å jobbe som sjef for masse unge damer osv., i Rimi, (for eksempel på Rimi Bjørndal, da jeg var assistent der, fra 1996 til 1998)).

Og i forbindelse med at vi diskuterte vilkårene for min studietid.

Så sa Anne Kathrine Skodvin at jeg kunne velge mellom to lønns-ordninger.

Enten 125 kroner i timen uten overtid.

Eller en litt lavere timelønn, med overtid.

Og da valgte jeg den første ordningen.

Og det var egentlig dumt, (kan man vel si).

For jeg likte best å jobbe seinvakter.

Så da fikk jeg egentlig en lavere timelønn, (med den valgte lønnsordningen).

Men da kunne ikke butikksjefene, (i de butikkene Skodvin satt meg til å jobbe i), klage, hvis jeg foretrakk seinvakter osv., (på lørdagene).

(Tenkte jeg vel).

Ellers ville de kanskje nekta meg å jobbe ekstra, (når jeg ønsket det).

For å hindre at overtid-utbetalingene ble 'trigget'.

Noe den ble hvis man jobba mer enn tjue timer per fjortende dag.

Eller hva det kan ha vært.

(Dette er en del år siden nå.

Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det var).

Og da er det mulig, at jeg ved å velge 125 kroners-lønnsordningen.

Ble en slags distriktssjef-assistent, (for Anne Kathrine Skodvin).

(Noe sånt).

For hu sendte meg for å hjelpe butikksjef Irene Ottesen, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene mine).

Men på en varetelling, (muligens i januar 2003, (hvis ikke det var høsten 2002)).

Så brukte Skodvin meg, som en slags 'fancy' assistent, på Rimi Langhus.

Og det var vel antagelig da, at Sølvi Berget, (assisterende butikksjef på Rimi Langhus), spurte meg, om de 30.000, (som var premien, fra Rimi Gullårer).

Og jeg syntes bare at det var artig, hvis Rimi Langhus, gjorde noe morsomt, (uten meg), for de pengene.

(For butikksjefer må uansett være som englebarn.

Hvis de gjør noe sammen med butikken.

Og jeg var da, (som nå), en ungkar.

Og jeg likte egentlig å sjekke damer osv., på byen.

Og det kunne jeg ikke gjøre, hvis jeg var ute, (eller på reise), med jobben.

Så det var helt greit, hvis jeg slapp, å være med på sånt, (som var litt som noe slags pining for meg, som butikksjef), syntes jeg).

Men da var Skodvin avvisende, da jeg spurte om disse pengene, (for Sølvi Berger/Rimi Langhus).

(Skodvin misforstod kanskje, og trodde muligens at jeg ville ha disse pengene selv, (har jeg seinere tenkt).

Og hvis det var sånn, at bare tre butikker vant.

Så skulle vel premien vært 200.000 delt på tre.

Det vil si 66.667 kroner.

Men det ble ganske raskt til 30.000.

Og de pengene forsvant vel muligens, de og, (virka det litt som, på Sølvi Berget, på nyåret, i 2003).

Men sånn var det med bonusen, som jeg skulle fått, (som butikksjef på Rimi Nylænde), for år 2000.

De inviterte meg til en pris-utdeling, som jeg ikke kunne dra på, på grunn av at jeg hadde jobb-vakt.

Og da hadde butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Kalbakken), sendt en annen butikksjef, (ei dame fra Rimi Veitvet eller Rimi Refstad, eller hva det kan ha vært), til min butikk.

Og hu, (fra Rimi Veitvet/Rimi Refstad eller noe), skulle på pris-utdelingen.

Og da sa jeg til henne, (hu skulle være i min butikk, i tre dager, eller noe).

At hvis jeg vant, så skulle hu ta med min sjekk.

Men jeg fikk ikke noe sjekk.

Så hvis det var en sånn bonus/premie, på mange tusen kroner, i Rimi.

Så ble visst alle til tatere, og så prøvde de, å lure hverandre, for å få kloa, i disse pengene, da.

(Kunne det virke som).

Så det var veldig ukultur, i Rimi, (de siste årene jeg jobba der), med mobbing og luring/svindel.

(For å si det sånn).

Men for meg så var det bare morsomt, hvis Rimi Langhus-folka, brukte Rimi Gullårer-premien, på noen reiser for eksempel, uten meg, (som begynte å studere igjen).

Det unnet jeg de, (å ha det litt morsomt).

(For å si det sånn).

Det var mange flinke låseansvarlige der.

(Unge, norske karer.

De samme som ville ha bedriftsfotball-lag).

Så det var sånn at man ble bortskjemt, (som butikksjef).

Jeg ville egentlig ikke møte, de høye Rimi-herrer, (Rimi-regionsjef Steinar Ohr og Rimi-driftsdirektør Rune Hestenes), i butikken.

(De pleide å dra innom mange av butikkene på 16. mai og lille julaften).

Etter en episode, på Rimi Kalbakken, på 16. mai, i 2001.

Så da fikk jeg bare de unge låseansvarlig-gutta, til å drive butikken, (Rimi Langhus), på lille julaften, i 2001.

(Mens jeg selv tok avspasering).

Og det funka vel bra, tror jeg.

(Nå var det jo sånn, at jeg prøvde å gjøre en god jobb, som vanlig.

Selv om jeg var på vei ut av Rimi.

Så butikken skulle være full av varer, og alle bestillinger, (for jula), skulle være tatt.

Så det var liksom ikke noe hokus-pokus, som disse behøvde å gjøre, (på Rimi Langhus, på lille julaften i 2001).

For å si det sånn).

Men jeg ser i artikkelen ovenfor, (fra Tvedestrandposten).

At ei Karin Olsen, (som muligens er assisterende butikksjef), gjør et poeng av, at penge-premiene, den hadde de ikke sett noe til.

Men som butikksjef, så var konkurranse-seieren, hoved-tingen, (vil jeg si).

Det vil si æren og berømmelsen.

For et sånt skrytebrev, fra Rimi-Hagen, som var en av Norges/verdens rikeste personer/forretningsmenn.

Det måtte vel være bra å ha, selv hvis man søkte jobber i IT-bransjen, (skulle man vel tro).

Ihvertfall når det gjaldt leder-jobber.

Og hva med styre-jobber.

Kanskje det hadde vært kult, å blitt en direktør-type, som var med i masse styrer, osv.

Det var sånt jeg syntes, at var morsomt, med dette.

(For det kunne lede til suksess og rikdom, (i forbindelse med karriere), seinere i livet).

Men jeg har prøvd å få tak i disse papirene, (om min Rimi Gullårer-seier), i 10-15 år nå.

Etter at jeg måtte rømme fra tingene mine, på Løvås gård i Kvelde, i 2005.

Og det er visst helt umulig, (å få tak i bevis på at jeg, (som butikksjef på Rimi Langhus), vant den konkurransen).

Men ellers hadde det skryte-brevet, (fra Rimi-Hagen), vært det kule, for min karriere osv., (i forbindelse med denne konkurranse-seieren), vil jeg si.

For å dra på julebord osv. med butikkene som jeg var butikksjef i.

Da måtte jeg liksom være veldig disiplinert og spille en etablert mann liksom, (selv om jeg var ungkar), og ikke prøve meg på kvinnfolka, i fylla, (som 'vanlige' ansatte, vel tildels kan gjøre, på jobbfester, osv.).

Så jeg syntes bare at det var bra, hvis jeg slapp å være med på festene/reisene, (til Rimi Langhus), for disse pris-pengene.

(Min mormor var fra dansk overklasse, og som barn så var problemet at vi fikk for mye mat, (og ikke for lite mat), syntes jeg, (på søndagsmiddager osv., hos min mors foreldre i Nevlunghavn).

Og min fars slekt, var en industriherre-slekt, (med egen trevarefabrikk), og min farmor hadde alltid fulle matskap, og hu hjalp meg, sånn at jeg alltid fikk penger til mat, av min far, (jeg ble tvunget til å bo aleine fra jeg var ni år).

Og min mor hadde visst gitt meg kjempemye brystmelk, som barn, (fortalte hu meg, ihvertfall en gang, under oppveksten).

Så jeg var ung og sterk, på den tida jeg jobba som butikksjef, (må man vel si).

Og min søster Pia hadde lært meg å lage kjøttdeig-retter, (og jeg lærte meg selv å lage biff-middager osv.), på Ungbo Skansen Terrasse, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

Så jeg syntes ikke, at julebord-mat/Peppes Pizza-mat, (som butikksjef med jobben), var så spennende liksom, (selv om det kunne være god/grei mat).

Og jeg hadde alltid øl og sprit hjemme, (i leiligheten min), så gratis alkohol våkna jeg heller ikke så mye av.

Men kvinnfolk/sex syntes jeg, (og synes fortsatt), at var veldig spennende.

(Men som butikksjef, så kunne jeg ikke ta med kassadamene inn på do, og pule de liksom, (som kanskje en kassamann kunne gjøre).

For da ville alle begynt å tiske, og det ville blitt dårlig arbeidsmiljø og sykmeldinger og det ene med det andre.

Så noe sånt ville være veldig uprofesjonelt av meg, (siden at en butikksjef har personalansvar).

Så å ta med kvinnfolk hjem, for one night stand, det kunne jeg gjøre, hvis jeg gikk ut, på en nattklubb, på fritida.

Men helst ikke, hvis det var snakk om et julebord, og en av mine kassadamer/ansatte.

Så jeg måtte legge bånd på meg, (og ikke være så på sjekkern), på julebord osv., (med butikken, som ungkar-butikksjef), da.

Så jeg er kanskje fra overklassen, (siden at jeg synes at kvinnfolk/sex er mer spennende enn mat), da.

Og ikke fra arbeiderklassen, (folk fra den klassen, synes kanskje, som tenåringer/ungdommer, at mat er mer spennende enn kvinnfolk, (men jeg syntes at det var omvendt, (ihvertfall som tenåring/ungdom), husker jeg)).

Spesielt siden at jeg hadde fått problem med, noen rare rynker osv., (på haka), som jeg prøvde å finne en måte, å bli kvitt.

(For jeg leste min fars bøker om selvrealisering, som tenåring.

Og selvrealisering går ut på at man skal prøve å finne løsninger på problemer som kanskje hindrer en, i å bli rik og suksessfull.

Og sånne rare rynker, (og andre skavanker), er muligens hindringer, som kan stoppe folk, fra å bli suksessfulle, da.

For man har jo bare en sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, (som de sier).

Så selvrealisering går ut på, å kvitte seg med sine skavanker/uvaner, og så få suksess i livet, da.

Men sånt, (som rynker osv.), kan også være flaut å snakke om, (må man vel si).

Og norske damer, (på hudpleie-salonger osv.), de kan kanskje da bli som gamle gubber, og bli satt ut, (av at en mann ønsker å fikse sine rynker/skavanker).

Og så begynner de kanskje å tulle/sabotere istedet.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Denne butikksjefen, (fra Rimi Tvedestrand), har visst blitt roman-forfatter:

https://arendalstidende.no/kultur/1417789/

Mer om min stesøster Christell sin halvbror Bjørn Humblen. (Fra Aftenposten 7. oktober 2019)

PS.

Det står noe om Meland kommune, i Aftenposten-artikkelen ovenfor.

Er det litt rart, at tidligere Dagbladet-journalist, (nå VG-journalist vel), Astrid Meland, dreit ut meg og min arbeidssak, (mot Bertelsmann/Microsoft), på sin blogg, for cirka ti år siden.

(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Husker jeg).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var visst noen andre, (noen anonyme), som begynte, å drite meg ut, på Astrid Meland sin blogg.

Men som bloggredaktør, så har jo hu, et ansvar, for det som står der.

(Må man vel si).

Og hu lot også en 'stalinist-professor', (eller hva man skal si), drite ut min arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft.

For de mente, at (negativ) forsterkning, var så fint å bruke, som ledelsesmetode.

Men det lærte vi ikke noe om, på handel og kontor, (og NHI), på 80/90-tallet.

Der lo de av 'behaviorism', (og gikk ikke så i detalj om det), og mente at det var noe, som var håpløst gammeldags.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

https://astridmeland.wordpress.com/2008/12/09/for-en-hæstkuk/

PS 4.

Enda mer om dette:

https://astridmeland.wordpress.com/2009/09/29/driver-eia-med-sosiobiologi-biologisme/

PS 5.

Når det gjelder, det som Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver ovenfor.

Om at (negativ) forsterkning er noe å hige etter.

Så er det flere scenarioer/eksempler, som jeg kommer på nå, i forbindelse med dette.

Og det ene er, at jeg ble møtt med negativ forsterkning, (hos Bertelsmann Arvato/Microsoft), når jeg spurte lederne spørsmål, om et nytt Microsoft-program, (for eksempel).

Men at det skulle være uønsket adferd?

Det høres vel litt rart ut.

(Firmaet ville vel ha kompetente ansatte.

For å si det sånn.

Og jeg hadde søkt på en leder-rolle selv.

Og derfor så ønsket jeg, å oppdatere meg, på ting som produktaktiveringen drev med, (sånn at jeg forstod mer om hva jeg/vi dreiv med), da.

For å si det sånn).

Det kan være, at lederne, (Vivian Steinsland og Line Slettvold), ikke visste svarene, på det jeg spurte om.

Og derfor har de bare skreket til meg, (såkalt negativ forsterkning), for å få meg til å holde kjeft.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var forresten Team Leader Vivian Steinsland, som forklarte meg, at de brukte forsterkning der, (på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, som ble drevet av Bertelsmann Arvato Liverpool), når de var på jobb, (som ledere).

Og jeg har lært om ledelse på handel og kontor, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi og i Rimi/ICA/Ahold/Hakon.

Og jeg har ikke lært om forsterkning.

Men Vivian Steinsland brukte det engelske ordet, ('reinforcement'), sånn som jeg husker det.

Så det er mulig, at Bertelsmann Arvato-lederne lærte, å bruke dette verktøyet, (eller hva man skal kalle det), bevisst.

På et kurs, (for eksempel), i forkant av at de fikk begynne, som Arvato-lederne.

(Noe sånt).

Eller om det var sånn, at Vivian Steinsland søkte, på et nettsted, som het Tritrans, (som hu en gang ba meg om å bruke), og så fant ut, hva forsterkning het, på engelsk, (og spansk).

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Vivian Steinsland ville muligens ha sagt 'intesification', hvis hu hadde søkt om 'forsterkning', på sitt kjære Tritrans, (siden at Tritrans ramser opp dette ordet først):

https://www.tritrans.net/cgibin/translate.cgi?spraak=Norsk&Fra=forsterkning&button=Translate%21

PS 8.

Og som jeg har blogget om tidligere.

Så lærte vi, i Rimi, (det stod i Rimi sin internavis, rundt årtusenskiftet), at vi, (som ledere), ikke skulle være som politi liksom, (ovenfor de ansatte).

Så vi skulle liksom ikke arrestere noen.

Eller kjefte på noen, da.

(Må man vel si).

Hvis vi så noe uønsket atferd.

(Et eksempel kan kanskje være, (hvis jeg tolker dette riktig), at noen tok med seg en brus, uten å betale, når de skulle ha lunsjpause.

Noe sånt).

Så skulle vi Rimi-lederne ikke 'arrestere' vedkommende.

Men vi skulle si ta det på personalmøte.

(Og si: 'Jeg skal ikke nevne navn', osv.

For eksempel).

Eller ta det i medarbeidersamtaler.

(For å si det sånn).

Så dette med negativ forsterkning, skulle ikke brukes, i det hele tatt, i Rimi/ICA, (sånn som jeg forstod det).

Og de har vel også brukt det, på en rar måte, (mot meg, som prøvde å oppdatere meg faglig), i England.

Hvis det er uønsket adferd, at folk ønsker å lære mer om jobben sin.

Så er firmaet på ville veier.

(Må man vel si).

Og det er også sånn, at hunder blir nervøse, hvis man bruker negativ forsterkning, (les: Er kjeftesmeller), når man dresserer de.

Så bruken av negativ forsterkning mot meg, (på Bertelsmann Arvato/Microsoft), er kritikkverdig, av flere grunner.

(Vil jeg si).

Og når man spør om en ting, på en høflig måte, (som medarbeider).

Så er det ikke i tråd med folkeskikken, og bli møtt, med kjefting og smelling, (istedet for å få et ordentlig svar).

(Må man vel si).

Man har vel krav på å få et ordentlig svar, på det man spør om.

(Skulle man vel tro).

Ellers blir det som noe uhøvisk.

(Og at man ikke blir møtt med respekt).

Med denne kjeftinga og smellinga.

(Må man vel si).

Hvis jeg selv hadde begynt, å kjefte og smelle, (på en uhøvisk måte), på Rimi-medarbeidere, som bare spurte meg, (på en høflig/saklig måte), om noe.

Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sånn var det også å være butikksjef i Rimi. Sommerferiene ble ofte ødelagt, siden at det var vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, så jeg måtte ofte jobbe selv, (i ferien). Og jeg fikk ikke betalt for overtid, (som butikksjef/butikkleder). Og bonusen ble jeg snytt for, (da jeg begynte å få litt dreisen på det, i år 2000), husker jeg, (for da maste ICA Ahold, (het de vel da), på meg, om å begynne i en annen/større butikk, på slutten av året, og så 'glemte' de visst bonusen)

https://e24.no/naeringsliv/i/awkk7M/espresso-house-avsloering-i-sverige-graat-hysterisk-paa-grunn-av-presset

PS.

Da jeg begynte som Rimi-leder, høsten 1994.

Så var det en kultur, hvor de ønsket, at lederne, (ihvertfall de nye), skulle jobbe ekstra.

Og det fikk jeg aldri betalt for.

(Jeg hadde fast månedslønn, fra januar 1995, (var det vel), som assisterende butikksjef, (Rimi hadde forresten bransjens laveste lederlønninger).

Og jeg fikk kun betalt overtid/ekstra, hvis jeg jobba vakter, i andre Rimi-butikker.

Husker jeg).

Da jeg var butikksjef, (fra 1998 til 2002), så sa distriktsjefen, (Anne Kathrine Skodvin), at jeg kunne få avspasering, hvis jeg jobba ekstra.

Men da jeg slutta som butikksjef, i 2002.

Så må jeg vel ha hatt noe sånt som, et par tusen timer avspasering, til gode, (fra 1994 til 2002), hvis jeg skulle tippe.

Og det fikk jeg aldri noen kompensasjon for, (da jeg slutta som butikksjef/butikkleder).

(For å si det sånn).

Så det var mye utnytting av ledere, (som ville opp og fram), i Rimi.

(Vil jeg si).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Så de jeg har jobba for, innen dagligvarebransjen.

Det er Staff Gruppen.

(CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra 1988 til 1989).

Coop/Forbrukersamvirket.

(Matland/OBS Triaden.

Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

Hagen Gruppen/Hakon Gruppen/ICA/ICA Ahold.

(Dette var i diverse Rimi-butikker, i Oslo og Follo.

Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004.

Som butikkleder fra 1994.

Og som butikksjef fra 1998 til 2002).

Og hvis man skal trekke fram en arbeidsgiver.

Så må man kanskje nevne nederlandske Ahold, (som slo seg sammen med Rimi-Hagen og ICA, på slutten av 90-tallet).

De er en av verdens største dagligvare-firma, (med butikker i Amerika, blant annet).

De er vel slått av Walmart, (som blant annet har ASDA, i England/Europa).

Og muligens også av Tesco.

Men så kommer vel Ahold, (tror jeg).

Jeg husker at fru With, (var det vel).

(Ei kunde-dame, fra Lambertseter).

Hu snakka til meg, på vei til jobb, (på t-banen), en dag, høsten 1998, var det vel, (like før jeg kjøpte meg Sierra-en).

Og hu lurte på hva jeg syntes om, at Ahold hadde kjøpt en del av Hakon Gruppen/ICA Norge.

(Noe sånt).

Og da prøvde jeg å være positiv, (siden at jeg da på en måte representerte Rimi).

Og da sa jeg, at da var det kanskje en mulighet, for at oss butikksjefer/butikkledere, kunne få jobbe litt, i Ahold sine butikker, i USA.

For det syntes jeg, at hørtes, litt artig ut.

(Dette var muligens tidlig på morningen.

Så jeg var muligens litt trøtt.

Og hvem venter å bli utsatt for 'revolver-interjvu', på t-banen, liksom.

For å si det sånn).

Men noen sånne 'ringvirkninger', ble det vel aldri snakk om, (for oss Rimi-ansatte), sånn som jeg husker det.

(Selv om noen sånne 'utvekslings-avtaler', (hvor norske Rimi-medarbeidere ble sendt noen måneder/år for å jobbe i en av Ahold sine butikker i USA), nok hadde vært lærerikt, hvis man ser butikk-faglig på det.

Hvis jeg skulle tippe).

Ahold var nesten som, en slags 'sleeping partner', (som det vel heter i finansbransjen), i sitt kompani-skap, med Rimi-Hagen og ICA, (i Norden/Nord-Europa), vil jeg si.

Det var ikke sånn, at vi fikk Ahold-butikker, (eller Albert Heijn-butikker, eller hva Ahold sine kjeder heter igjen), i Norge, (for eksempel).

(Og de fikk vel heller ikke Rimi/ICA-butikker, i Nederland/Europa, (eller USA).

For å si det sånn).

Så Ola Nordmann fikk kanskje ikke helt med seg det, at et nederlandsk kjempefirma, har vært tungt inne, i Rimi og ICA-kjedene, (blant annet), som eier av en tredel, (eller noe lignende), i Norge/Norden/Nord-Europa.

(For å si det sånn).

Og Ahold trakk seg vel også ganske stille ut, (av Norge/Norden/Nord-Europa).

(I forbindelse med at ICA solgte sine Rimi-butikker, (i Norge), til Forbrukersamvirket, osv.

Var det vel muligens).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg sjekka på Wikipedia nå.

Og Ahold, (som har blitt Ahold Dehaize).

De har en omsetning, på drøye 60 milliarder euro, i året.

Mens Tesco har en omsetning, på drøye 60 milliarder pund, (i året).

Så Ahold er like bak Tesco, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg sjekka angående Walmart, på Wikipedia.

Og de har en omsetning på drøye 500 milliarder dollar, i året.

Så de er nesten ti ganger så store, (må man vel si), som Tesco og Ahold.

(Og det kan også være, at det finnes for eksempel noen kinesiske kjemper, (innen dagligvarebransjen), som jeg ikke har helt oversikt over.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Norgesgruppen har jo sine Jacobs-butikker, for snobber/matsnobber, osv.

(Eller hva man skal si).

Så ICA Ahold, kunne kanskje ha begynt, med for eksempel Albert Heijn-butikker, (uten at jeg kjenner den kjeden så bra), for å konkurrere mot Jacobs, (hvis ikke Jacobs har kommet seinere).

(Min Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg, dro meg med, et par ganger, til den originale Jacobs på Holtet-butikken.

Som lå noen steinkast unna Rimi Nylænde.

Mens jeg jobba som aspriant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

Noe jeg jobba som fra 1994 til 1996).

Balstad, (som Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000), var før Spar 800 tok over butikken, på første halvdel av 80-tallet).

De kunne kanskje ha vært ICA Ahold sitt svar på Jacobs, (for Balstad hadde visst veldig bra rykte/renomme).

(Sånn at vi fikk en Balstad eller Albert Heijn-butikk, (med varer/utvalg cirka som Jacobs, (og som konkurrerte mot Jacobs)), i hver by, for eksempel.

Men så lang tenkte visst ikke ICA Ahold.

Kan det virke som).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn.

At etter at jeg ble utsatt for, et mordforsøk, i Kvelde, (på Løvås gård), sommeren 2005.

Så rømte jeg til Liverpool.

Og der kontaktet jeg et vikarbyrå, som heter Reed.

(Som hadde satt opp en lapp, (om at de kunne skaffe jobber), på en oppslagstavle.

Som hang, på det hostellet, (International Inn), som jeg bodde på, på den tida).

Og de sendte meg etterhvert, til et annet vikarbyrå, som heter Randstad.

Og de skaffa meg jobb, hos Berterlsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling.

Jeg jobbet det første snaue året, i den jobben, som ansatt, av Randstad.

(Og jeg jobbet da hos Bertelsmann Arvato, (i the Cunard Building).

På vegne av Microsoft.

Før jeg ble ansatt direkte av Bertelsmann Arvato, (i den samme jobben/rollen), sommeren 2006.

Som et slags 'karriere-move', (ble det vel presentert som).

For jeg ble da lovet fast ansettelse, (var det vel).

Noe som var lureri, for det var kun snakk om løpende/etterfølgende tre måneders-kontrakter.

For å si det sånn).

Og Randstad er også, (som Ahold), et nederlandsk firma.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og min mor og mormor arvet jo den siste baron Adeler, (Holger baron Adeler, som var den siste etterkommer etter Cort Adeler, fra Brevik).

Og Cort Adeler var delvis nederlandsk.

Hans mor, (eller om det var hans far), var fra nederlandsk adel, (eller noe lignende).

Og navnet Adeler betyr visst egentlig, noe sånt som ørn, på nederlandsk.

(Noe sånt).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Norge

På tirsdag, så dro jeg, til Lambertseter, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

På vei mot Bekkestua sentrum.

Så ble jeg sneiet, av et par sykler.

(Som ikke ringte, med sine ringeklokker.

Så det var bare flaks, at jeg ikke ble kjørt ned.

Må jeg si).

Og jeg mener å ha lest/hørt et sted, at sykler på fortau, (og politibiler i gågater osv.).

De skal holde gangfart.

Og nedover en bratt bakke, (som dette var i).

Så gir jo vel ikke det, (med gangfart), noen mening.

For da må jo syklistene trå på bremsen, (sånn at den muligens blir slitt ut).

(For å holde gangfart).

Så da må syklistene kjøre i veien, (på høyre side), ned denne bakken, (i Gamle Ringerikes vei).

Men det syndes det fælt mot.

(Vil jeg si).

Så det er nesten litt skummelt, (når disse syklene kjører forbi en bakfra, i nokså stor fart, uten å lage en lyd).

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Det ligger fortsatt skrot, her og der, etter tsunamien, som rammet Bekkestua i romjula, (for å fleipe litt):

PS 4.

Da jeg gikk forbi Rema Signaturgården.

Så var det sånn, at en far og sønn, (i kortbukser), gikk på meg/'elga', (må jeg si).

Så det var sånn, at jeg nesten kræsja med disse, flere ganger, (for jeg gikk heller over gata, enn å gå i lag med disse), de siste hundre meterne, før t-banestasjonen, (som ligger på den sida av gata, som jeg først gikk på, så jeg måtte krysse gata/veien to ganger, på grunn av disse 'plageåndene').

Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Jeg skulle kjøpe reisepenger.

(Som det vel heter).

Og da var det ei dame, som liksom hang igjen der, (som slim).

(Da jeg venta med å gå bort til billett-automaten.

Til at det ikke var noen i nærheten).

Noe som virka litt unaturlig/teatralsk, (må jeg si).

Og Ruter driver også med noen 'merkelige' tunnelarbeider, (eller noe lignende), igjen, (på trikken), kan det virke som.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

PS 8.

Mens jeg stod og venta på t-banen.

Så var det sånn, at Ruter hadde problemer, med strømstans, (eller noe lignende).

Og dette informerte de om, over høytalerne.

Og det var en slags 'pakkis', som prata.

Og han sa 'konder', (istedet for 'kunder' eller 'reisende').

Så det var muligens noe slags gateteater.

(Hvis jeg skulle tippe).

For så gebrokkent, har vel ikke pakkisene/utlendingene i Norge prata, siden 80/90-tallet.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Som forrige gang jeg tok t-banen, så var det også denne gangen, en slags 'pakkis', som gikk på meg, (på Bekkestua t-banestasjon), må jeg si:

PS 11.

På grunn av strømstansen, (eller om man skal si kveminga), så var det surr, på Ruter sine informasjons-tavler.

Og Sognsvann-trikken, (som de vel sa i gamle dager), hadde kjørt seg bort, (kunne det virke som).

(For den kjørte østover fra Stortinget.

Og ikke vestover.

Som den vanligvis gjør.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

PS 13.

Enda mer om dette:

PS 14.

Utafor Lambertseter t-banestasjon.

Så reklamerte Kiwi med, at de fortsatt hadde åpent.

(Selv om noen 'langtrekkelige' byggearbeider, fortsatt pågikk).

Og da måtte man gå, gjennom noen slags 'katakomber'.

(Som de sa, i Rimi).

Og der gikk det folk, som ledsaget 'mongoer', (som led av cirka det samme som min fetter Joakim, som jeg ganske nylig har blogget om).

Og disse, ('mongoen' og ledsageren), gikk to i bredden.

Så disse 'katakombene', var det nesten umulig å gå i.

(For 'mongoen' og ledsageren, var bare en del liksom.

Av en slags 'karavane'.

For å si det sånn).

Og jeg reiv nesten opp jakka mi.

(Da 'mongoen' og ledsageren skulle forbi).

Som på St. Hanshaugen, rundt årtusenskiftet.

(Da en dyr Marlboro Classic-jakke ble ødelagt, (av et gjerde, med piggtråd i), da noen gikk på meg, på fortauet.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette:

PS 16.

Enda mer om dette:

PS 17.

Og enda mer om dette:

PS 18.

Kiwi Lambertseter Senter.

De hadde begynt, med trebestikk, (istedet for plast-bestikk).

Men prisen på tre-bestikk, stod ikke.

Så jeg kjøpte plast-gafler, (en av de siste pakken), og ikke tre-gafler.

(For å si det sånn).

Og mon tro, om dette at plast-bestikk, skal bli forbudt, er mer som et slags hysteri.

Hm.

For jeg husker da min mor, sendte meg for å handle mat, (på Oswalds Senter, på Østre Halsen), på midten av 70-tallet.

(For mer enn 40 år siden).

Da var det plastposer, som butikkene hadde, (husker jeg).

Så plastposer osv. har vært det vanlige, å bruke, (i Norge), i hele mitt snart 50 år gamle liv.

(Må jeg si).

Og så de siste par årene, så er plast liksom blitt, det nye narkotika.

(For å si det sånn).

Det må vel være noe tull.

(Skulle man vel tro).

Hm.

Og det er jo også det med.

At borgeren sin plikt, er å kaste skrotet, i søpla.

Det må være lugubre søppel-firma, (fra fjerne breddegrader), som kaster søpla, i havet.

(Må man vel anta).

Og tre-bestikk, det er vel heller ikke det helt store, (hvis man tenker miljøvern).

Da må man må jo plante X antall trær, (for at det ikke skal bli hull i ozonlaget).

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

PS 20.

Jeg har jo blogga om.

At Kiwi, (det var vel snakk om Kiwi Torshov), har tom-esker, på topphyllene, (for å skape varetrykk, som er selgende, (så dette er noe slags 'heksekraft', kan man vel nesten si, for skøy)).

Og jeg la merke til, at Kiwi Lambertseter Senter, også hadde masse tom-esker, på topphyllene.

Og det er vel 'humbug', (som min tidligere kamerat Kjetil Holshagen pleide å si, på 80-tallet).

For her må butikksjefene be sine ansatte, om å ikke presse eskene, (til den og den varen), i papp-pressa.

(Og det skjønner vel ikke de ansatte så mye av.

Hvis jeg skulle tippe.

At man ikke skal kaste søpla, liksom.

Og at man skal ha søpla, på topp-hyllene.

Da skjønner vel ikke rødruss-kassafolka så mye.

(Hvis jeg skulle tippe).

Og blårussen lurer vel også litt.

Og synes nok, at dette blir lugubert, (av flere grunner, kundene lurer vel kanskje på hvorfor det står tomme esker på topphylla, og kunne man ikke ha leid ut denne plassen, til reklame-plass, istedet for å gjøre det 'tacky', ved at man samler på engangs-emballasje, (inne på lageret), før man setter 'søpla', oppå topphyllene, ute i butikken)).

Så dette kan man kanskje lure på.

Jon Bekkevoll, (Rimi-regionsjef), ville at Rimi-butikkene skulle gjøre noe lignende, rundt årtusenskiftet, (husker jeg).

(Bekkevoll ville vel ha masse hermetikk-bokser osv., oppå topphyllene.

For det klagde seinere regionsjef Steinar Ohr på, (husker jeg).

At man begynte å se, på svinnlistene, det prosjektet til Bekkevold, angående å ha 'dummy-ting', på topphyllene, for å skape (selgende) varetrykk).

Og da er det kronglete, å rydde bort gamle aktiviteter, (for eksempel).

For når en aktivitet/sjokkselger blir halv-tom, (eller tommere).

Så ser den ikke så bra ut.

Og den selger mindre.

Og da er det egentlig på tide, (ifølge Rimi på 90-tallet), å sette de varene, (fra aktiviteten), inn i hylla og opp på topphylla.

(Det skulle da være mest mulig inn i hylla.

Og resten på topphylla.

Og når man bestilte.

Så kunne man ha i bakhue, (som butikkleder), at den og den varen, (for eksempel Kavli smøreoster), også står på en sjokkselger, på enden av en fryser.

Og da bremser man litt, i hylla, når det gjelder å bestille den varen, (for eksempel).

For da blir det mindre 'rot', (i hylla og på lageret), når man etterhvert skal rydde bort Kavli-aktiviteten.

For å si det sånn).

Men hvis man har 'dummy-ekser', på alle topphyllene.

(Kiwi Lambertseter Senter, hadde 'dummy-esker', på cirka halvparten av topphyllene, så det ut som.

Men 'Rimi-Bekkevold' ville ha sånne esker, på alle topphyllene.

Sånn som jeg husker det).

Så er det jo ikke noen plass, til å rydde bort gamle aktiviteter.

Og å dra de inn på lageret igjen.

Der er det kanskje dårlig nok plass fra før, (for å si det sånn).

Og da ville nok butikksjefene fått kjeft, av distrikt-sjefen.

(Hvis det stod mye halvsolgte aktiviteter, (eller skrot, som noen kanskje ville ha sagt), inne på lageret).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

Det at butikkene, har masse tomme 'dummy-esker', på topphylla.

Det kan kanskje være en sak, for Direktoratet for sivil beredskap, (eller hva de heter i våre dager).

(Hvor jeg var på jobbintervju, sommeren 1993).

For hva hvis det blir en krise eller krig.

Hvis butikken da bare har tomme esker, på topp/lager-hyllene.

Så vil butikkene bli tomme, for varer, på noen få dager.

(For det er det samme, som gjelder, på lageret.

Det heter seg, (ihvertfall i Rimi rundt årtusenskiftet), at man skal passe på firma som Coca-Cola og Ringnes, osv.

For det skulle ikke være sånn, at de firmaene, (som bestilte selv, på vegne av butikken), brukte butikken, som lager.

Man ville ikke ha mye varer, på lager, (av hyllevarmere for eksempel), for de varene, binder kapital.

For å si det sånn).

Så her har kanskje kapitalistene og patriotene forskjellige interesser.

Kapitalistene vil ha lite varer i butikkene, (for disse varene binder kapital).

Mens patriotene vil ha mye varer i butikkene, (i tilfelle det blir krig/krise).

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Etter at jeg hadde betalt.

Så sa kassamannen: 'Du får ha en fin dag da'.

(Noe sånt).

Og da jeg fikk opplæring, (i kassa), på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.

Så lærte 'Matland-Tove' meg, at vi måtte si 'takk' og 'værsågod' til kundene.

Men hu lærte meg ikke, at jeg måtte si: 'Velkommen igjen', (for eksempel).

Det var det disponent Skjalg Nakkim, som seinere lærte oss, at vi skulle si, (på et slags 'smilekurs', som det ble kalt), noen måender seinere.

(Etter at vi hadde bytta navn til OBS Triaden.

Noe vi gjorde noen uker før jul, i 1990.

Og det nevnte smilekurset, var kanskje våren 1991.

Noe sånt).

Og Skjalg Nakkim fikk sparken.

(Eller, Forbrukersamvirket Lørenskog gikk konkurs.

Og Forbrukersamvirket Lillestrøm overtok.

Og da ble Skjalg Nakkim overflødig.

For butikken ble da styrt av disponenten på OBS Lillestrøm, (gjennom butikksjef John Ellingsen, som fortsatte i sin stilling).

Var det vel).

Og det å si: 'Velkommen igjen', gikk av moten, på OBS Triaden, (husker jeg).

(Og det ble til at vi, (som før), ikke sa noen avskjeds-hilsen lenger, (til kundene).

For å si det sånn).

Men likevel så sier visst Kiwi nå noe lignende.

Og da lurer jeg på, om det er, for å være klamme, liksom.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Og kassamannen gikk så fra kassa.

(Var det vel).

Og da jeg skulle gå ut av butikken.

Så dukka det opp, en slags 'Kiwi-pakkis', (som var voksen/middelaldrende vel), som gikk/'lusket', langs enden av kassene, (i motsatt retning av inngangen).

Og han sa 'hadet' til meg, (av en eller annen grunn).

(Før han forsvant ut, på et eller annet bakrom).

Enda jeg ikke ante hvem han var.

Og enda jeg hadde snakka med kassamannen, (som liksom er butikkens ansikt utad).

Så hva dette skulle bety.

Det kan man kanskje lure på.

Det var vel antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

Her er mer om dette:

PS 26.

På Kiwi, så la jeg også merke til, et kvinnemenneske, (med trang/ettersittende joggebukse), som var før meg i kassa.

Hu satt fra seg handlekurven, her og der.

Og så gikk hu 'hit og dit', for å hente varer, (som hu så la, i handlekurven).

Og det var litt spesielt, (husker jeg, at jeg tenkte).

I England, så kunne man nok ikke, ha handla sånn.

For da ville butikkdamene, har spurt en, om det var ens handlekurv.

For de er så drillet i, (i England), til å være var, på bager osv., som står for seg selv.

For de er vant med, å være aktpågivende, når det gjelder bomber fra IRA, osv.

(Husker jeg, fra sommeren 1988.

På Tesco, (på/ved Churchill Square), i Brighton sentrum.

Var det vel.

Hvis det ikke var sommeren 1990.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.