Min tidligere klassekamerat Gerd Jorun Wik (fra russeåret i Drammen) har visst også jobbet på bingo. (Fra Fremtiden 22. juli 1988)

PS.

Det var forresten sånn, på den tre dagers data-eksamenen, våren 1989.

At Gerd Jorun var på gruppe, med Kjetil Johansen.

Mens jeg var på gruppe med Fred Bing og Tim Jonassen, (disse var jeg også på gruppe sammen med, på en tentamen, (som også var tre-dagers), så man kunne kanskje lure litt på trekningen, (til klasseforstander Arne Karlsen), for å si det sånn).

Og jeg hadde jo hatt Basic-programmering som hobby, siden 1982 deromkring, (da jeg fikk en Vic 20-datamaskin).

Og vi lærte Pascal-programmering på datalinja.

Men mye var likt.

(Blant annet det med variabler, osv.).

Så jeg syntes det gikk greit, å lære meg Pascal, (og strukturert programmering, (Basic-programmering var ofte såkalt 'spagetti-programmering')).

Men Gerd Jorun og Kjetil sleit litt.

(De hadde muligens ikke hatt data/programmering som hobby, under oppveksten.

For å si det sånn).

Og de tagg meg, (i datasalen), om at jeg skulle hjelpe dem, (på eksamenen).

(De var som sånne hunder, som tigger ved bordet.

Noe sånt).

Og jeg hjalp de, på noen av de enkleste oppgavene.

Men jeg var redd for, at vi ville fått stryk, (alle tre), hvis jeg hadde gjort sjølve programmeringen for dem.

(Dette var angående en oppgave, som kun jeg, (eller min gruppe), var den eneste gruppa, som fikk tid til å prøve seg på, i hele Buskerud og Vestfold.

Noe sånt.

Det var at man skulle lage et stave-program for ordblinde.

For å si det sånn.

Og jeg kom på en mer eller mindre lur løsning, da.

Man sjekket om lengen på ordet var innenfor en viss feil-margin, (i prosent).

Og man sjekket om bokstavene i ordet, var riktige, med en viss feilmargin, (i prosent).

(Og da spurte programmet, om den ordblinde egentlig mente det og det ordet, (fra en ordliste), som ligna mest på det 'surret' som ble tasta inn.

Noe sånt).

Men det var jo ikke sånn, at jeg fikk noen ordblinde til å teste dette programmet.

Jeg bare gjorde noe, (som jeg trodde at kanskje funka).

Må jeg innrømme).

Men det er mulig at Gerd Jorun og Kjetil hater meg, etter dette.

Siden at jeg ikke punchet inn, det samme programmet, (for ordblinde), for dem.

Men hvis jeg hadde gjort det, så hadde nok sensor lurt på, om det var noen ugler i mosen.

Hvis kun to grupper svarte på oppgaven, (av gud vet hvor mange grupper, i Buskerud og Vestfold, og muligens flere steder).

Og hvis disse gruppene da, hadde holdt til, i samme datasal.

Så ville muligens sensor mistenke ugler i mosen.

Ihvertfall hvis de to besvarelsene, hadde vært helt like.

For å si det sånn.

Så derfor nekta jeg å hjelpe Gerd Jorun og Kjetil, på den vanskeligste oppgaven, da.

Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Her kan man se min tidligere klassekamerat Gerd Jorun Wik, (fra russeåret på Gjerdes videregående i Drammen, hvor jeg var utvekslingselev fra nordre Vestfold). Fra Fremtiden 24. september 1987

PS.

Gerd Jorun satt bak meg og Andre Willassen, i klasserommet.

(Selv om vi hadde mange datasal-timer osv., (på datalinja).

Så vi var bare i klasserommet i cirka halvparten av timene.

Noe sånt).

Og bak henne, så satt det ingen.

For der var døra.

Men bak døra så satt kranglefantene Magne Winnem (fra Røyken) og Kjetil Johansen (fra Heggedal).

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Egentlig så satt Monica Ødegaard, ved siden av Gerd Jorun.

(Monica Ødegaard var datter av ei lærerinne, på Svelvik ungdomsskole.

Og hu hadde gått i samme klasse som meg, på Sande videgående, året før.

Men hu var ikke utvekslingselev, (som meg).

Men hu hadde meldt adresse-forrandring, til ei tante i Drammen, (sa hu).

Noe sånt).

Og etter noen få dager, så satt plutselig Monica Ødegaard, ved siden av to jenter fra Kongsberg, (Trine og Hege), på motsatt side, av klasserommet.

Men hva denne 'rokkeringa' kom av.

Det fikk ikke jeg med meg.

(Må jeg innrømme).

Men klassen var delt, i en markedsførings-del og en data-del.

Så det var kanskje derfor.

(Tenker jeg nå).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så slutta jeg som Rimi-butikksjef, (jeg har arbeidssak), sommeren 2002.

Og noen måneder etter.

Så ringer Gerd Jorun meg, (som jeg ikke hadde prata med, siden 1989), fra USA.

Hu ville at jeg, (og Andre Willassen), skulle jobbe for henne, (eller hennes arbeidsgiver), i Amerika.

Men hvilket firma, som hu jobba for, det husker jeg ikke.

Det er mulig at det var noe kristne greier.

(Siden at Gerd Jorun vel var med i Frelsesarmeen.

Har jeg seinere funnet ut, på 'Bokhylla').

Og jeg tok opp dette, med Magne Winnem og Andre Willassen.

Men jeg var bare litt nysgjerrig.

Jeg hadde jo da nylig bestemt meg for, å gå tre år, å HiO IU, for å få meg, en data-grad.

(Før jeg skiftet fra dagligvarebransjen til IT-bransjen).

Så min plan, om å få meg en grad, ville jo gått i vasken, hvis jeg hadde slått til, på Gerd Jorun sitt tilbud.

Så jeg sa nei til Gerd Jorun.

Men hvis jeg ikke hadde hatt artium/generell studiekompetanse, (for eksempel).

Så hadde jeg kanskje prøvd lykken.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men. 

PS 4.

Det var også sånn, at Magne Winnem, pleide å gjøre narr, av Gerd Jorun.

(Han sa blant annet at hu åt for mye sjokolade.

Sånn at rumpa hennes, ble større og større, for hver dag, (skoleåret 1988/89).

Noe sånt).

Så det var egentlig vanskelig, å ha med både Gerd Jorun og Magne Winnem å gjøre, disse dagene, (da dette jobbtilbudet var tema).

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min mor hadde dårlig plass/økonomi, og tok ikke vare på min yngre halvbror Axel sin vugge, osv. (Fra Fremtiden 29. november 1979)

PS.

Det var forresten bare min yngre halvbror Axel, som lå i vugge.

Både min lillesøster Pia og meg, sov i senger.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men min farfar Øivind, sa til meg en gang, (rundt 1980), at han kunne huske ting, fra da han lå i vugga.

Og det kunne ikke jeg.

Og jeg var nesten 60 år yngre, enn min farfar.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så var vuggen til Axel brun-malt.

Og den hadde noen slags 'våpen-skjold-felt' på seg.

(Kan det vel kanskje ha vært).

Og da min mor og stefar Arne Thomassen kom drassende med denne vugga, (som de ikke fortalte hvor de hadde kjøpt).

(Dette var mens vi bodde i Jegersborggate, i Larvik sentrum.

Hvor jeg bodde fra våren 1978.

Og fram til at jeg flytta, til min far på Berger, høsten 1979).

Så kommenterte jeg om, at det kanskje hadde tatt seg ut, hvis det hadde vært noen mønster, (eller noe lignende), skåret inn, i tomme våpenskjold-feltene, (eller hva det var).

(Jeg syntes at det var noe som mangla, da.

For å si det sånn.

Selv om det var en flott vugge.

Må man vel si).

Og da var min lillesøster Pia der, (som er et år og fem måneder yngre enn meg).

Og en gang som hu var aleine hjemme.

(Noen dager/uker seinere).

Så hadde hu da gått inn, på soverommet, til min mor og stefar.

Og så hadde hu skåret/riset inn et mønster, med en smørkniv/middagskniv, (eller noe lignende), i Axel sin vugge, (i tuss-mørket vel).

Dette var en gang, (muligens før Axel ble født), som jeg hadde vært med, min mor og stefar, ut for å handle, (eller noe lignende).

(Eller om vi hadde vært på travbanen, (hvor min stefar var stamgjest).

Noe sånt).

Og vi gikk inn i stua, og Pia var på soverommet, til min mor og stefar.

Og hu satt på gulvet, (muligens i tuss-mørket), foran vugga til Axel, da.

Og hu begynte å grine, når hu ble tatt på fersken.

Men min mor, var litt feminist.

Så hu kjefta ikke på Pia.

Men min mor begynte istedet å trøste Pia, da.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Så man må vel si, at den vugga, var litt katta i sekken.

Siden at min mor mente at den var: 'Som ny'.

Når den hadde Pia sitt 'risse-mønster', på den ene sida.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer om min morfar Johannes. (Fra Fremtiden 26. juni 1965)

Min morfar Johannes likte visst å få i seg litt viltkjøtt nå og da. (Fra Fremtiden 15. september 1966)

Mer fra YouTube

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Her er vedlegget:

Min morfar Johannes har her mottatt en statuett fra Hurum O-lag. (Fra Fremtiden 17. april 1973)

PS.

Her er mer om dette:

Her kan man se min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde, (som sammen med Pia, var som min adoptivdatter, skoleåret 1988/89, (de pleide å sove ved siden av meg i vannsenga mi osv.)). Fra Fremtiden 18. februar 1987

Mer om min bonusbror Jan. (Fra Fremtiden 2. mai 1975)

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda et bilde av Jan, (med sin hippie-sveis, må man vel kalle det):

Disse nett-troll-angrepene har ikke kostet meg så mye penger (for jeg varsler med en gang, hvis noen sender regninger). Men det tar mye tid, å varsle om/bekjempe dette. Og noen firmaer, (som Oda), klarer ikke å rydde opp etter nett-trollene. Og så endte det etterhvert med, at jeg ble slettet, som Oda-kunde, (av en 'airhead-dame'). Så dette burde egentlig myndighetene hjelpe folk med, men Statsforvalteren nekter å gi meg fri rettshjelp

https://www.reddit.com/r/norge/comments/u8apil/bestilt_i_annet_navn/

PS.

Jeg bruker gratisversjonen av StatCounter (en trafikk-analyse-tjeneste) på johncons-blogg, og der kan jeg se hvilke nettsteder som sender trafikk til bloggen:



PS 2.

Så et av hovedproblemene.

Det er at man møter 'airheads', når man prøver å varsle om/bekjempe dette.

En airhead, i en kundeservice-avdeling, kan sitte en hel dag, og skryte av, hvor flinke de er, osv.

Men de nekter å rydde opp ordentlig, (og sende det opp til sjefen, som vel er mer vant til å løse sånne problemer).

Så idioter, (som aldri burde ha jobbet med kundeservice), ødelegger en del.

(For å si det sånn).

Og derfor blir det mange timers arbeid etterhvert, på grunn av dette.

Og det blir etterhvert nesten som jobben ens, å prøve å rydde opp, etter disse nett-trollene.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

Mer om Thor Furuheim (som døde i hagen til Petter og Christian Grønli og dem, noen måneder før min far begynte å dra meg med til de). Fra Fremtiden 4. februar 1980

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:



PS 3.

Og enda mer om dette:



PS 4.

Og enda enda mer om dette:



PS 5.

Det kommer jo ikke fram, i artikkelen overfor.

At Thor døde, i hagen til Petter og Christian og de, (i Havnehagen 4).

Men dette fortalte Christian meg, (seinere i 1980), mener jeg å huske.

Min far hadde jo flyttet ned til Haldis Humblen.

Så jeg satt mye aleine, om kveldene, (i Hellinga 7B, hvor jeg bodde fra 1979 til 1981).

Og Petter og Christian sin mor Tove, sa at jeg istedet kunne være, hos dem, (om kveldene).

(Noe sånt).

Så Grønli-familien, (de hadde også en stefar som het Willy, og en kattunge som jeg har glemt navnet på).

De var nesten som familien min, i et halvt års tid, før Tove døde, (vinteren 1981).

(Noe sånt).

Petter og Christian var til og med meg med, å ta toget, ned til Larvik, en helg, (høsten 1980 vel).

For å besøke min mor, (i Jegersborggate, i Larvik sentrum).

Og da fikk de møte min tidligere bestekamerat Frode Kølner osv., (husker jeg).

Og min lillesøster Pia, (og yngre halvbror Axel, som da fremdeles var en baby, for å si det sånn).

Og så var Petter, Christian, Frode, Pia og meg.

Vi var nesten som en gjeng, (den helgen).

Og vi terroriserte Larvik sentrum, ved å leite etter mynter og tomflasker, (og be om gratis sparebøsser/klistremerker i banker/butikker).

Så vi var nesten som gategutter.

Men Petter var den flinkeste gategutten.

For han fant plutselig en hundrelapp et sted.

Og den delte han broderlig, med oss andre.

Så alle fikk 20 kroner hver.

Og så dro vi på bingo, osv.

(Hvor jeg dreit meg ut.

For jeg var vant med reglene, til Berger IL sin drive-in-bingo, (som min farmor hadde dratt meg med på, en del ganger).

Så jeg var ikke vant med spillet: 'Hjørne'.

Så jeg ropte hjørne, en kule, for seint.

Og da sa bingo-dama bare, at: 'Den var feil'.

Så da ble jeg litt flau, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Og han Thor Furuheim, møtte jeg aldri, en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

Selv om jeg spilte fotball, (på Berger IL), sammen med hans storebror Per.

(Og jeg/vi var også i konfirmasjonen, til Erik Furuheim, (som var Per sin storebror).

Og Dag Furuheim, (som var den eldste broren), han jobbet i perioder, for min far og de, på Strømm Trevare).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 6.

Min far trodde, (sånn som jeg husker det), at det kom til å gå bra med Thor, (siden at hjertet startet igjen).

Men Thor lå i koma, i mange uker/måneder.

Og etterhvert så ble vel respiratoren slått av.

Siden at Thor sin hjerne, aldri våknet igjen.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det i PS-et overfor, var vel forresten ikke, om Thor.

Jeg blander med en annen gutt, (Halvor Tuv sin kamerat).

Som døde, noen måneder før Thor, i en druknings-ulykke.

(Noe sånt).

Thor døde vel, uten å ha ligget noe særlig i respirator.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.