Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Nato. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Nato. Vis alle innlegg

onsdag 30. mars 2022

Mer fra Gmail

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Permission to use En Hustavle translation.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 30. mars 2022 kl. 07:58
Til: John Hokanson <jdhokanson07@ole.augie.edu>
Kopi: terjedorumsgaard44@gmail.com, "tedoe@online.no" <tedoe@online.no>
Hi,

this was some years ago, but I think it must have been from the original poem, (the line you mentioned).

'Det er en smerte i livet' would be: 'It's a pain in life' or 'There's a pain in life'.

(I guess).

A 'hustavle' is a bit kitch to have, (I think).

It's something common people have, (on their wall), I guess.

Possibly religious/protestant common people.

(Something like that).

I think the writer of the poem must have lost his mother or father recently, when he wrote the poem.

And I think the writer wrote the poem, as a reminder to himself, to go on with his life, even if he was depressed, due to grief, (due to that he missed his mother/father).

(Something like that).

Regards,

Erik Ribsskog

PS.

Terje Dørumsgaard has been translating stuff for NATO, (according to his online CV).

And he perhaps has a 'hustavle'.

So he perhaps knows what it's called in English.


ons. 30. mar. 2022 kl. 06:29 skrev John Hokanson <jdhokanson07@ole.augie.edu>:
Thank you so much.   I was not expecting to receive an answer so quickly.  Just double checking with the first line of the second stanza is that an interpretation of the original poem “Det er en sorg i verden” or the replacement line in the song “Det er en smerter i livet”? 

 

Most translations I find are hardly perfect and are usually  rough translations. For example, the English Grieg and Sibelius translations I found are often meant to be sung in the original score so  you already lose some of the literal interpretation to make a pleasing, sung English poem. 

 

I was not expecting you to be related to Arne Dørumsgaard.  Unfortunately I only read his English Wikipedia page, but he appears to have led a full and varied life way beyond his early talent for composing.  I love the song, and I’ll wait for comments from Terje until The first of April before typing out the more literal translation.

 

John

 

Sent from Mail for Windows

 

From: Erik Ribsskog
Sent: Tuesday, March 29, 2022 10:32 PM
To: John Hokanson
Cc: terjedorumsgaard44@gmail.com
Subject: Re: Permission to use En Hustavle translation.

 

Hi,

that would be ok, I guess.

I'm not that happy with the head-line, (I read the poem again now).

A 'hustavle' is a text-embroidery that people used to have, on their lounge-walls, back in the days.

But none of my parents had one, and neither did any of my grandparents.

So the headline (the first line) should possibly be: A Law Of Living (A Text-Embroidery).

(Something like that).

And the fourth-last line should perhaps be: 'Noone can for the rest of _their_ life'.

This poem was musically arranged by my grandfather's cousin Arne Dørumsgaard.

I think that was why I had a go at it (like I write on the YouTube-page).

Translating poems isn't something I usually do, but if you can use it, then that's ok, I guess.

Regards,

Erik Ribsskog

PS.

I send a copy-mail to Arne Dørumsgaards son Terje (my mothers third-cousin), in case he has any comments.


ons. 30. mar. 2022 kl. 02:55 skrev John Hokanson <jdhokanson07@ole.augie.edu>:

Hello, Erik,

 

I am from Minnesota and taking part in a Scandinavian songs voice competition.  I am singing En Hustavle and really appreciated your translation from a Youtube recording of Tor Inge Sandvold 11 years ago. 

 

Would it be OK if I use your translation for the written program as long as I credit you appropriately?

 

If not I understand.  Otherwise, thank you for sharing the translation.  It really helped me further connect to the beautiful poem and music while learning the song!

 

Sincerely,

 

John Hokanson

 

Sent from Mail for Windows

 

fredag 1. januar 2021

Da jeg kjøpte meg bredbånd og fasttelefon fra BT, i 2006, (for noen penger jeg fikk i arv etter min grandonkel Otto Bergstø), så stavet jeg navnet mitt, over mobil, (utafor landemerket Cunard Building, (hvor jeg jobbet for Randstad/Arvato), i Liverpool), og da forstod ikke hu britiske BT-dama, det fonetiske alfabetet som Nato bruker, (som jeg måtte lære meg under førstegangstjenesten), for britene har vel sitt eget fonetiske alfabet

 

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Acknowledgement (KMM28745442I24871L0KM)

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>1. september 2007 kl. 18:41
Til: BT Broadband <btbroadband@bt.com>
Hi,
 
I didn't get to sort the problem with the e-mail address this spring.

But I thought I'd maybe have another try now.

To get the e-mail address changed to erik.ribsskog@btinternet.com
 
I managed to get the name on the bill changed to the right name.
(Form Eric Ripsskog to Erik Ribsskog).
 
But I tried to log in now on both eric.ripsskog@btinternet.com, and erik.ribsskog@btinternet.com,
but I couldn't manager to log in on eighter of them.
 
So I was wondering if it would be possible for you to change my e-mail address to erik.ribsskog@btinternet.com,
and maybe send me a new password, since I couldn't manage to log in now, if you think thats possible.

Hope that this is alright!
 
Yours sincerely,
 
Erik Ribsskog

 
On 3/15/07, BT Broadband <btbroadband@bt.com> wrote:
Thank you very much for contacting us. We are very sorry that you have had cause to complain. We take any complaint very seriously and will do all we can to resolve the matter for you. We will now look into the details of your complaint and aim to respond with a resolution within 2 working days.

If you need to contact us again on this matter, please respond to this email, quoting the following reference number which we have assigned to your complaint: 10522730

BT Customer Services


British Telecommunications plc Registered office: 81 Newgate Street London EC1A 7AJ Registered in England no. 1800000. This electronic message contains information from British telecommunications plc which may be privileged or confidential. The information is intended to be for the use of the individual(s) or entity named above. If you are not the intended recipient be aware that any disclosure copying, distribution or use of the contents of this information is prohibited. If you have received this electronic message in error, please notify us by telephone or email immediately.

Activity and use of the British Telecommunications plc email system is monitored to secure its effective operation and for other lawful business purposes. Communications using this system will also be monitored and may be recorded to secure effective operation and for other lawful business purposes.

For BT's privacy and security policy for web and email usage, for pricing information, and for our terms and conditions, please visit www.bt.com.

fredag 14. september 2018

Vann er ikke bare vann, (vil jeg si)


PS.

Noen nordmenn, vil ha det til, at vann er vann, liksom.

Men jeg husker, at min onkel Runar klagde på, (på begynnelsen av 80-tallet, (på Pepperstad, i forbindelse med et radio-program vel)), at man hadde brukt for mye fluor, (eller om det var klor eller kalk, eller noe lignende), i norsk drikkevann.

Og noen ganger, (her i Bærum), så får man tekstmeldinger, (fra kommunen), om at vannet ikke kan drikkes.

Og ei som het Janniche Fjellhaug, (fra irc og Bergen), hu sa til meg, rundt årtusenskiftet, at man burde ikke drikke vannet i springen.

(Av en eller annen grunn).

Og folk som slutter å drikke brus.

De klarer kanskje dette, hvis de har en flaske, med kildevann, å drikke istedet, (om kvelden).

For det vannet smaker kanskje, litt bedre, enn vannet i springen, da.

(For å si det sånn).

Og i utlandet, så er vann nesten, den nye brusen.

(Noe det blir mer og mer i Norge og.

Må man vel si).

Folk har favoritt-vann, som Isklar, Buxton, Evian, Highland Spring, osv., osv.

Og dette tror jeg at kommer mer og mer.

At folk heller drikker sitt favoritt-kildevann, (enn brus/vann fra springen).

Så her er Naturvernforbundet unyanserte, (vil jeg si).

Folk synes ikke at vann er vann.

De vet at det forskjeller når det gjelder ph-verdi og mineral-innhold, i vannet, osv.

Så de vil ofte ha sitt favoritt-vann.

(Selv om det koster mer penger).

Og da kan man ikke bare sammenligne med vann i springer.

Man må også sammenligne med brus/juice, (mener jeg).

For folk som har drukket masse brus hver dag, de går ofte over til kildevann, når de prøver å bli sunnere.

For de er vant med å kjøpe drikke, i butikken, da.

(For å si det sånn).

Og å si, at smaken av vannet i springen, kan konkurrere, mot Coca-Cola, osv.

Det vet jeg ikke om er helt riktig.

Men kildevann kan kanskje konkurrere, litt mer, (mot brus).

Og da begynner folk/nordmenn, (som man kanskje ikke kjenner så bra), å prate om vannet i springen.

(Når man handler kildevann, i butikken).

Når 'cluet' egentlig er brus.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Når jeg var i militæret.

Så fikk vi aldri flaskevann, (av Forsvaret).

Men vi fikk melke-kartonger.

Så da kan man jo kanskje si, at vi skulle ha fått melka, på mjølkespann.

(Og også i skoleklasser, osv.

Så kan man jo si dette.

For å spare miljøet).

Forsvaret var veldig flinke, når det gjaldt vann.

Vi fikk vann på containere, når vi var ute på øvelse.

(Når det bare var økter og ikke øvelse.

Så fikk vi ofte saft på containere.

Men på øvelsene gikk det mest i vann.

Sånn som jeg husker det).

Og på vinterøvelsen, så fikk vi ordre om, at vi skulle putte snø på vannflaskene våre, (som vi bar rundt halsen).

Sånn at vi ikke tæret for mye, på vann-reservene.

Så hvert tiende minutt kanskje, så bøyde man seg ned, og tok opp litt snø, som man la, i vannflaska.

(Noe sånt).

Så Forsvaret hadde ikke flaskevann, på pante-flasker.

Men vi hadde en 'evighets-flaske', som passet, i GRU-en vår, (det vil si grunnutrustningen, (ved siden av magasiner, bajonett og feltspade, osv.)).

Og den vannflaska ville vi bare ha vann i, (sånn som jeg husker det).

Vi måtte ihvertfall passe på å holde den ren.

Men nederst på vannflaska, så satt det, en slags grønn plast-kopp, (sånn som jeg husker det).

Og hvis vi fikk saft på øktene ute i skogen.

Så skyldte vi plast-koppen med vann fra vannflaska.

Og så fylte vi saft oppi koppen, (på et aller annet vis), da.

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var vel også sånn, at vi hadde, noen rare pulver-poser, (eller hva det var igjen), i en lomme, på felt-jakka.

Og det var for rense vann, i bekker/sølepytter, osv.

(I tilfelle det var det eneste vannet, som vi hadde mulighet til å få tak i.

I en krigs/nød-situasjon).

Så det norske forsvaret, er veldig opptatt av, at man skal drikke 'hele tida'.

Men vi hadde jo en kantine, (drevet av Statens kantiner), hvor jeg ble satt til, (minst en gang), å fylle opp brus.

(Som en slags ekstra-oppgave.

Jeg var også uke-havende, (og en rekke ganger vakt-soldat), på Terningmoen).

Så det var sånn, at det gikk en del brus, på Terningmoen.

(For å si det sånn).

Og enda fler kjøpte vel brus fra brus-automater, (ved skolebygget var det vel brus-automat, hvis jeg ikke husker feil, og muligens også i velferds-bygget og/eller i vindfanget til kantina).

Og fra bensinstasjonen Bast, (like ved).

Så det er mulig, at Nato-soldatene, drikker kildevann, som Terningmoen-soldatene drakk brus, på 90-tallet.

(Noe sånt).

Det er også vanskelig, for noen soldater, (som er drillet i å gjøre ting sånn og sånn), å forandre vaner, på en enkelt øvelse.

De er kanskje vant til å gjøre ting, (som å få i seg nok væske), på en bestemt måte, (på øvelser/i felt).

(Og dette er kanskje yrkes-soldater.

Som går mye på rutine.

Og som er for 'veteran-aktige', til at man kan kommandere dem for mye, liksom.

Noe sånt).

Så Norge kan kanskje ikke forlange, av våre Nato-allierte, at de skal drikke vann sånn og sånn, i Norge.

(For å si det sånn).

For det viktigste her, er vel stridsevnen, til Nato, (må man vel si).

Så her vil man ikke ha masse regler, som kan hemme stridsdyktigheten.

For det med drikke/vann, er en veldig viktig bit, når det gjelder soldater/armeer sin strids-evne, (må jeg si, at vi lærte, i Forsvaret).

Så dette med hvordan man drikker vann, er ikke bare, en bagatell, for Nato.

(For å si det sånn).

Men det kan også ha, med stridsevnen, (til forsvarsalliansen), å gjøre, da.

(Må man vel si).

Og det kan muligens, nesten ha, med forsvarshemmeligheter å gjøre, osv.

(Hvis det er litt hemmelig, hvordan soldatene overlever, i felt, osv.

Eller hvordan man skal forklare det).

Så dette med drikkevann, er sensitive ting, for Nato/Forsvaret, (vil jeg si).

Og det skjønner kanskje ikke ei 'husmor', i Naturvernforbundet.

(Som aldri har sovet et døgn i knappetelt.

Må man vel anta).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Faren min sa også, (en gang mens jeg bodde i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde fra 1981 til 1989).

At det fløyt en 'dau elg' rundt i Blindvannet.

Og Blindvannet er drikkevannskilden til Berger/Svelvik, (hvor jeg vokste opp), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg skrev ovenfor, at vi fikk melkekartonger, på øvelser, (med Forsvaret).

Og Forsvaret var også veldig flinke, med søppel.

Søppel skulle ligge, på et bestemt sted, i knappeteltet.

(Det var mat på en side, (av telt-inngangen).

Og så var det parafin, (til primusen), og søppel.

På den andre siden).

Og søpla ble samlet inn, (muligens av tropps-ass/assistent Øverland), sånn som jeg husker det.

Og så ble vel all søpla tatt med, tilbake til Terningmoen, (eller en annen leir), i troppens BV/beltevogn.

(Kjørt av en vernepliktig med navn Prestsveen, (fra Brumundal).

Mener jeg å huske).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

mandag 2. november 2015

Tyrkerhue

Det er kanskje sånn, at jeg, har fått tyrkerhue, til Adeler, (som drepte masse tyrkere, i krig, for Venezia).

(Siden at min mor og mormor arvet Adeler, liksom).

Og da er det kanskje vanskelig, å ha med Tyrkia, i EU, (siden at jeg liksom har et våpenskjold, med tyrkerhue i).

(Noe sånt).

Men Tyrkia er jo i Nato.

Så kanskje Nato tuller med meg, og provoserer meg, for å få meg, til å drepe, en nordmann.

For da får jeg liksom nordmann-hue og.

Og da blir det tyrkerhue, (etter Adeler), bare morsomt.

Så derfor tulles jeg med, så mye, i øst og vest.

Er det sånn det henger sammen?

Hm.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

mer om dette tyrkerhue

https://no.wikipedia.org/wiki/Adeler_%28slekt%29#/media/File:Solum_Kirke_%28Adeler%29.JPG

fredag 9. januar 2015

Nå kommer vel Glenn Hesler, til å ringe John Carew, og spørre han, om han blir med, (en gjeng gærninger), å spille futsal. (På samme måte, som Glenn Hesler maste på meg, om å bli med, på paintball, rett etter at jeg var ferdig, med et års førstegangstjeneste, som geværmann, i den stående Nato-styrken Geværkompaniet, i Oppland-regiment, (hvor jeg blant annet klarte 8-9 ferdighetsmerker, (hvorav de fleste hadde noe med skyting å gjøre), jeg hadde skutt mye, med et laser-sikte-system, som het Miles, og jeg hadde blitt valgt ut, til å være med, i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, høsten 1992. Og etter et år, med dette slitet, hva skjedde så? Jo, jeg fikk masse syting, fordi at jeg ikke hadde noe lyst, til å bli med masse 'Romerike-gærninger', (som jeg ikke kjente så bra), å krige, med malingkuler, inne i en mørk skau vel, (uten at jeg hadde paintball-utstyr, eller syntes det, at dette virka noe særlig artig. Men men)))

bedriftsfotball

http://www.vg.no/sport/langrenn/langrenn/tour-de-ski-carew-lettere-aa-vaere-gla-gutt-og-litt-mindre-fokusert-i-fotball/a/23369992/

PS.

Her er mer om dette:

futsal wiki

http://no.wikipedia.org/wiki/Futsal

PS 2.

Jeg har jo skrevet om, på bloggen tidligere, at mine yngre søstre, (må man vel kalle dem), Christell og Pia, var respektløse ovenfor meg, når det gjaldt min førstegangstjeneste, (og/eller verneplikt).

Så dette har Glenn Hesler til felles, med mine søstre, da.

Og min yngre halvbror Axel, var også respektløs ovenfor meg, når det gjaldt min førstegangstjeneste, (husker jeg).

(For Axel ville alltid be meg, om å skifte tema.

Hvis jeg begynte å prate, om militæret).

Og det samme med min tremenning Øystein Andersen, (som var adoptert, fra Sør-Korea, av min fars kusine Reidun).

Han mente det, (husker jeg), før jeg dro for å avtjene min førstegangstjeneste.

At jeg ikke kom til å klare det, å fullføre førstegangstjenesten, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Men det, at Glenn Hesler, ikke forstod, (må man vel si), min førstegangstjeneste.

Kan vel kanskje ha vært på grunn av det, at Glenn Hesler, er en slags krøpling.

(Etter en moped-ulykke, på midten/slutten, av 80-tallet, vel).

Så Glenn Hesler er fritatt, fra verneplikten, (på grunn av denne fotskaden, da).

(Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).

Så Glenn Hesler mangler kanskje interesse og/eller innsikt, angående hvordan min førstegangstjeneste var, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

onsdag 23. mai 2012

Min Bok 3 - Kapittel 43: Utenlandske offiserer på Terningmoen

Det hendte ganske ofte, at det dukka opp utenlandske offiserer, på Terningmoen.

(Spesielt om vinteren vel).

Dette ville da være NATO-offiserer da, som var på noe slags vinter-kurs, i Norge, eller noe.

Jeg husker at en gang, så var en del sånne NATO-offiserer med troppen vår ut, i troppens stillingsområde, (eller hvor det var igjen), på Terningmoen.

En amerikansk offiser spurte vårt troppsbefal, (husker jeg), om han kunne få lov til å inspisere oss fra tropp 1, som var der.

Han spurte Bekklund, (fra lag 1), om 'what's the spirit of the bayonet?'.

Men da skjønte ikke Bekklund, (eller noen av oss andre heller vel), noe.

Men amerikaneren forklarte Bekklund at da var det meninga at han skulle skrike 'to kill!', samtidig mens at han lot som at han drepte noen med bajonetten på AG-en da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En tysk offiser, som var der, han forklarte amerikaneren, at de hadde slutta, med å bruke sånne bajonetter, i Tyskland nå.

(Dette var vel våren 1993, vil jeg tippe på.

Ihvertfall så var jeg der fra juli 1992 til juni 1993).

Og da svarte han amerikanske offiseren, at 'but you guys used to have the longest, meanest f*ckers in the World'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så kom han amerikanske offiseren bort til meg, og så på GRU-en, (grunnutrustningen min), og kommenterte om, at vi hadde fire magasiner, i GRU-en da, og lurte på om vi hadde åtti skudd.

Men dette var en drill, som vi hadde, i infanteriet, om at hver soldat kunne ha hundre skudd, for det satt også et magasin i AG-en.

Så da svarte jeg, som på den norske drillen, at vi kunne ha 'one hundred' skudd.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da lurer jeg på om han amerikanske offiseren, ble litt sur på meg.

For jeg mener seinere, at jeg observerte han, snakkende om meg på engelsk, med assistenten sin, utafor brakkene våre, på Terningmoen.

En gang jeg skulle i messa og spise middag, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ragnhildsløkken, fra Elverum, (var det vel), han dreiv også å vitsa, om den her drillen, om at soldatene kunne ha hundre skudd, på oppstillingsplass en gang, (mener jeg å huske).

For da befalet sa at soldatene kunne ha hundre skudd.

Så sa Ragnhildsløkken at det var egentlig hundre og en skudd.

For man kunne også ha et skudd i kammerset, på AG-en, sa han.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så var det en stor samling, av generaler osv., fra forskjellige NATO-land, på Terningmoen.

Og to-tre andre soldater og jeg, vi hadde fått i oppdrag å vise hvordan vi brukte gassmasker, (eller noe), foran alle disse her generalene da.

Men nå var jo min tippoldefar, (Anders Gjedde Nyholm), han var jo dansk general, (og sjef for generalkommandoen, (noe som vel er noe lignende av Forsvarssjef, i våre dager)), der nede.

Så jeg syntes kanskje, at jeg burde tulle litt da, med de her generalene.

Så jeg venta litt lenge, før jeg gjorde det jeg egentlig skulle gjøre der da.

(Som jeg ikke husker nøyaktig hva var nå).

Sånn at jeg fikk kjeft av lagfører Warming, på lag 1, (var det vel), fordi at jeg hadde tulla da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lagfører Warming, han ble også valgt ut, til å stå foran de her NATO-generalene, som en slags 'praktutgave', av den norske soldat, på en økt, eller to, i skolebygningen der da.

Siden at Warming var både høy og kraftig og vel også så barsk ut i ansiktet da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi gikk tre-mila på ski, (noen måneder før alle de generalene dukka opp på Terningmoen vel).

Så gikk vi i konkurranse med noen soldater fra Royal Marines, (fra England), husker jeg.

Og de var ikke så teknisk gode på ski, mange av dem.

Så jeg klarte å gå forbi noen av dem, (sånn som jeg husker det), siden jeg hadde gått en del på ski, som guttunge da.

(Selv om jeg var tynn og kanskje ble regna som den i troppen som var dårligst på ski da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

En gang, så hadde vi i tropp 1 også en gjennomføring, hvor vi brukte Miles, i troppens stillingsområde, på Terningmoen.

Og da gikk det noen amerikanske Miles-stridsdommere rundt, og skøyt blant annet meg da, (husker jeg).

For laserstrålene, på Miles-systemet, de trenger ikke igjennom busker og lignende, som kuler ville ha gjort.

Så Miles blir ikke hundre prosent realistisk da.

Men vi var ikke vant til det, at det fløy amerikanere rundt oss, med sånne 'stridsdommer-pistoler', og liksom 'henrettet' oss da, mens vi drev på med Miles.

For vi hadde øvd ganske mye med Miles, og dette var mot slutten av førstegangstjeneste-året vel.

Så jeg bare ropte 'why?', husker jeg, til de amerikanske Miles-ekspertene da, når de plutselig skøyt meg, (etter å ha prata sammen, mens dem gikk rundt oss, mens vi lå på bakken, under et angrep da).

For jeg syntes at det var litt artig, å trene med Miles, for det var ganske realistisk da.

Så det ble jeg nesten litt engasjert, (og våknet kanskje litt mer opp).

For man kunne liksom 'dø', som i krig da, og da begynte en boks på grunnutrustningen å pipe, og man kunne ikke da skyte mer, for man måtte da ta ut en nøkkel, som var på AG3-en, for å få den her pipingen til å slutte da.

Og da, så virka ikke 'laser-stråle-senderen', på geværet lenger.

Så da var man liksom dø da.

Og det var litt kjedelig, (syntes jeg), så da ble jeg litt skuffa, når jeg plutselig bare ble 'henrettet' av disse amerikanske 'Miles-stridsdommerne' da.

For når man øvde med Miles, så fikk man ofte noen små 'advarsel-pip', før man liksom døde da.

Og da gjaldt det å dukke, sånn at man ikke ble truffet av en fulltreffer da.

Men når jeg ble skutt av de her stridsdommerne, så fikk jeg ikke engang noen advarsel liksom.

Så da ble det liksom litt nedtur da, så da klagde jeg litt, (veldig spontant), til de her amerikanerne, (som fulgte oss under angrepet), på engelsk da.

Men da svarte de ikke noe.

Så det er mulig at de ble sure på meg, eller noe, da.

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

fredag 4. mai 2012

Min Bok 3 - Kapittel 1: Elverum

Jeg husker at jeg tok toget, fra Oslo S., til Elverum, en sommerdag, i juli, i 1992.

Jeg hadde jobbet på OBS Triaden, hele sommeren, og hadde ikke hatt mye ferie.

Jeg husker at jeg var spent på, hvor tøft, som dette kom til å bli.

Jeg var en tynn, ung mann, som veide 62-63 kilo, og var 1.85 høy.

En pingle, hendte det at jeg ble kalt, i Oslo, før, (og vel også etter), militæret.

Jeg studerte de andre kara, som var sammen med meg, på start-dagen der.

Var ikke alle de andre mye kraftigere bygget enn meg, tenkte jeg, (nærmest i sjokk vel, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var også utrent, etter tre år, med studier og jobbing, i Oslo, hvor jeg kun hadde trent, et par ganger vel, i løpet av disse tre årene.

Jeg hadde ikke trent regelmessig, siden jeg hadde gym, på Gjerdes videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Geværkompaniet, (som jeg skulle være i), på Terningmoen, det var en stående Nato-styrke.

Alle soldatene var der, i 11-12 måneder, og nesten alle startet der samtidig, hvert år.

Det var ikke som i Nord-Norge, hvor det kom nye soldater hver tredje måned.

I Geværkompaniet, så dukket nesten alle soldatene opp samtidig, i midten av juli-måned, (var det vel), hvert år da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde ikke helt skjønt det, om jeg måtte til Nord-Norge, etter tre måneder.

Så jeg husker det, at jeg spurte en kar fra Hedmark, (var han vel fra), som stod ved siden av meg, på en slags oppstilling, langs jernbaneskinnene, som går gjennom Terningmoen-leieren, om det var sånn, at vi slapp å dra til Nord-Norge, (som var vanlig, i andre militærleire, på Østlandet, at man dro til Nord-Norge, etter tre måneders rekrutt-tjeneste).

Han hedmarkingen, (var han vel), kunne bekrefte det, av vi slapp å dra til Nord-Norge da.

Og jeg bare jubla, (må man vel kalle det), siden jeg skjønte at jeg kunne dra tilbake til Oslo igjen, (og for eksempel jobbe), hver helg da.

Sånn at han medsoldaten, fra Hedmark, nesten fikk sjokk vel, over jublinga mi.

Og det er mulig at noen av befalet, også la merke til den her jublinga mi da.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjente forresten ikke et eneste menneske, av hverken sivile eller militære, i Elverum.

Geværkompaniet, det bestod av tre geværtropper, som i begynnelsen hver bestod av opp mot hundre soldater vel.

Pluss en jegertropp, og en stab, (eller hva de ble kalt igjen).

Så det var vel over 500 soldater i leieren, (ihvertfall de første ukene), vil jeg nok tippe på.

Staben, de kom ikke inn i juli, alle sammen, sånn som oss geværsoldatene.

Så de som lagde maten vår, og tømte søpla der, og sånn, de hadde vært i militæret i flere måneder allerede, mange av de, og de tulla litt med oss 'ferske' infanterisoldatene da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På de første brevene, som jeg fikk fra Forsvaret, angående førstegangstjenesten min, så stod det at jeg skulle tjenestegjøre, i Gamle Fredrikstad infanteriregiment vel.

Men etter at jeg flytta til Abildsø, for å studere, i 1989, så sendte jeg jo et brev, til Folkeregisteret, hvor jeg forklarte det, at familien min, var liksom en sånn 'Tore på sporet'-familie da, og at jeg hadde et heller kjølig forhold, til min far og hans nye samboerske, Haldis Humblen, (som lot meg bo alene, fra jeg var ni år).

Sånn at brev og lignende, som ble sendt, til dere adresse, det var jeg ikke helt sikker på, om jeg ville motta.

(Etter noen problemer med noen svarkort, for inntak på handel og kontor, et par somre, siste halvdel av 80-tallet, som fortsatt husket da.

Når Haldis og faren min var et sted, som jeg ikke visste hvor var, og postkassa deres var overfylt, og postmannen hadde lagt svarkortet mitt, for at jeg kom inn på markedsføringslinja, (var det vel), liksom gjemt bort, oppi postkassa til Haldis der da, sammen med masse utgaver av Aftenposten, var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en av de første månedene, i 1990, så fikk jeg meg mitt eget familienummer, av Folkeregisteret, på grunn av de problemene, i slekta mi da, som jeg forklarte om, i et brev til dem.

Og etter dette, så ble jeg overført, fra sesjonsmyndighetene, i Buskerud/Vestfold, og til sesjonsautoritetene i Oslo da.

Og etter det, så ble det gjort om, sånn at jeg istedet skulle til Terningmoen, i Elverum, i tolv måneder.

Istedet for at jeg først skulle til Fredrikstad, i tre måneder rekruttskole, og så til Nord-Norge, i ni måneder.

Noe som passet meg fint.

For jeg var jo en selvstendig person, som hadde bodd alene, fra jeg var ni år, og var vant til å ha en god del frihet da.

Så å være oppe i Nord-Norge, på ei militærbrakke der, i flere måneder av gangen, i strekk, det virka ikke som noe fristende akkurat, for meg da.

Men når jeg fant ut det, at jeg kunne dra hjem igjen, til Oslo, (og Ungbo da, siden militæret betalte husleia mi hos Ungbo, mens jeg avtjente førstegangstjenesten da, siden reglene deres var sånn, at de gjorde det, for vernepliktige som hadde hatt sin egen leilighet, så og så lenge da, før de skulle inn, til førstegangstjenesten), det gjorde at jeg ble i litt bedre humør da, siden tiden i militæret da liksom ble stykket opp, og jeg fikk et par-tre dagers avbrekk, fra militærlivet, stort sett hver helg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg hadde vært en sånn 'raring', som hadde blitt satt til å bo alene, fra jeg var ni år.

Og siden jeg hadde blitt mobbet på ungdomsskolen, og var en tynn pingle da, (for å si det sånn).

Så hadde jeg nesten vært i angst, for å dra i militæret.

Og jeg var jo en av de eldste vernepliktige der da, dette året, med mine 21-22 år.

For jeg hadde jo da, siden jeg gikk på videregående vel, en gang i året, fått et brev fra militæret, om at jeg skulle inn til førstegangstjeneste, førstkommende sommer da.

Men dette med førstegangstjenesten, det var jo noe som jeg gruet meg fælt til da.

Og jeg var ikke sikker på om jeg kom til å takle det her, engang.

Siden jeg var så vant til å bo alene da.

Og siden jeg var vant til å ha et dårlig forhold, til mine foreldre, (og lærere).

Så var jeg veldig vant til å være i opposisjon da, mot autoriteter.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde jo ikke, (som 18-19-åring), fått så mye distanse, til den vonde oppveksten min, med mye mobbing og ensomhet da, osv.

Og jeg var jo veldig tynn da, og veide vel helt ned i 59 kilo, etter det første året mitt, som student, i Oslo.

(Etter det året, hvor jeg leide av Berit og Gunnar Jorås, på Abildsø, da hu Fru Jorås ikke tålte matlukt da, sånn at jeg måtte kjøpe dyre burgere og sånn, for å prøve å få meg en slags metthetsfølelse da, dette studieåret).

Så jeg fikk nesten sjokk, hver gang det dukket opp, et sånt brev, fra militæret.

Faren min solgte jo også leiligheten 'min', i Leirfaret 4B, under russetida mi.

Og jeg måtte jo bo noen måneder hos bestemor Ågot, på Sand.

Noe som var litt slitsomt, for jeg var jo vant til å bo alene, fra jeg var ni år.

Og Ågot var en gammeldags husmor da, (og tidligere tjenestepike, for familien Jebsen), og hu kunne si fra om alle mulige slags småting, hele tida da.

For hu var nøye på, at alt liksom skulle være 'perfekt', i 'heimen' da.

Så det var vanskelig for meg, å få noe særlig ro, de sommer-månedene, som jeg bodde hos bestemor Ågot.

Og der bodde jeg jo også på rom, med min søster Pia der, som i perioder kunne være ganske hatsk mot meg, må jeg vel si.

Og jeg var fysisk svak da, mye siden jeg at var seint ute, når det gjaldt puberteten vel.

Og jeg tenkte derfor, at det ville være smart av meg, å utsette verneplikten, til jeg ble noen år eldre, og fikk ihvertfall noen få kilo fler muskler på kroppen og til jeg hadde fått litt mer kontroll, når det gjaldt min boligsituasjon, og sånn da.

Så derfor utsatte jeg militæret, i to-tre år da.

Til jeg var ferdig på NHI, og jeg dro derfor ikke inn til førstegangstjenesten, før sommeren jeg fylte 22 år da.

Mens de fleste av de andre folka, i Geværkompaniet, de dro vel dit, året etter videregående, altså året de fylte 19 år vel.

Men flere hadde også vært på folkehøgskole, (eller lignende), et år eller to, så det var ikke sånn at hele gjengen var tenåringer heller.

Det var en del folk som var et år eller to eldre, enn 19-åringene der da.

Og jeg var vel heller ikke eldst i troppen, tror jeg.

Det lurer jeg på om det var en fra Hedmark, ved navn Skjærbekk, som var.

For han var vel født i 1969 vel, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Mens jeg var født i 1970 da.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Geværkompaniet, det var en spesiell militæravdeling.

Ikke bare var det en stående Nato-styrke.

Vi var også 'forsøkskaniner', for Hærens ski og vinterskole, som holdt til, på Terningmoen da.

Og soldater fra Royal Marines, kom til Terningmoen, hvert år, for å blant annet gå tre-mila på ski, i samme konkurranse, som vi i Geværkompaniet også var med i da, (mens vi prøvde å klare tidskravet, til marsjmerket på ski, da).

Så masse 'stjernegriser', (som noen i troppen kalte dem), det vil si høyere offiser, fra Norge, holdt til, på Terningmoen da.

Faktisk så mange, at det var tradisjon, på Terningmoen, for at soldatene, ikke hilste, på offiserer og befal, hvis de gikk forbi noen av dem, på vei til messa, for eksempel, da.

Og i perioder så var det også mange stjernegriser/høyere offiserer, fra de andre Nato-landene, på Terningmoen da.

Det var høyere og lavere offiserer fra blant annet USA, Tyskland og sikkert Danmark, Holland og England, osv., da.

(Fra de landene som var med i Nato, på begynnelsen av 90-tallet da.

Som sikkert var på forskjellige kurs, i vinterkrig, for eksempel, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi i Geværkompaniet, vårt merke, det var en hvit birkebeiner, på rød bunn.

Siden Geværkompaniet, det het også infanteriregiment 5, og vel også Oppland-regiment, da.

Og Oppland-regiment, det hadde slåss mot svenskene, under noen nordiske kriger, og også mot tyskerne, under 2. verdenskrig.

Noen få kilometer vel, fra Terningmoen, i retning av Hamar, så stod det et monument, (som vi aldri var og studerte akkurat men), i forbindelse med at kongen og regjeringen, hadde vært i Elverum, når de flyktet til England, under den tyske invasjonen, av Norge, 9. april 1940, da.

Og utafor den brakka på Terningmoen, hvor kompanisjefen, (Isefjær), holdt til, (var det vel).

Så stod det et skilt, (må det vel ha vært), hvor det ble opplyst, at her falt den første tyske bomben, under tyskernes bombing av Elverum, under den andre verdenskrig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hva mer som skjedde, under det året, (må man vel kalle det, selv om vi hadde et par ukers ferie, til gode, sånn at vi vel bare var der, i drøye elleve måneder), som jeg var på Terningmoen.

Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

tirsdag 24. januar 2012

Min Bok 2 - Kapittel 22: Mer fra det første året jeg bodde i Oslo

Som jeg tidligere har skrevet om, så var det ikke bare jeg som dro tilbake til Sand, på helgebesøk, det første året, som jeg bodde i Oslo.

Pia og Cecilie Hyde, de dukket også opp i Oslo, ved et par anledninger.

Men da var det ikke sånn, at søstera mi lå over hos meg, på Abildsø.

Nei, Pia og Cecilie Hyde, de lå jo da ute på fortauet, på Grønland der, hvor Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea bodde.

(Siden det var en krangel, i venninne-flokken, fra Svelvik/Sande/Berger, inne i Oslo da).

Det var også en krangel, mellom Cecilie Hyde og meg, når Pia og Cecilie Hyde var inne i Oslo.

Jeg husker at Cecilie Hyde, Pia og jeg, (og muligens noen flere Svelvik-damer), satt utafor en bokhandel, (som nå heter Ark, mener jeg), ovenfor nedgangen til Stortinget T-banestasjon, på Egertorget, i Karl Johan vel.

Cecilie Hyde satt og stirra på ei ung Oslo-jente, med røde basket-sko og lyst hår vel.

Som satt ovenfor oss, på den andre siden av Karl Johan der, mens hu lente ryggen til trappekonstruksjonen, ned til Stortinget T-banestasjon der vel.

Cecilie Hyde mente at hu var så fin da, hu unge tenåringsjenta.

Men jeg klagde, og sa at jeg ikke syntes at de rød basketskoa hennes så så særlig kule ut.

Jeg syntes at de så litt billige og glorete ut, for å være ærlig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Og etter den krangelen, mellom Cecilie Hyde og meg, så ville ikke Cecilie Hyde være venn med meg lengre.

Etter dette, så sa hu at pga. denne diskusjonen, så likte hun ikke meg lenger.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Lill Beate Gustavsen, hu fikk også hele den gjengen med frike-damer, fra Svelvik og Sande, mot seg, en gang, som jeg hang sammen med de her unge damene, i Oslo Sentrum da.

Og da måtte jeg velge, om jeg skulle henge sammen med den gjengen, som jeg ikke kjente så bra.

Eller om jeg skulle henge med hu Lill Beate Gustavsen.

Og da valgte jeg å henge med hu Lill, fordi hu kjente jeg egentlig best.

For det var oftest hu jeg prata med, da jeg besøkte Pia fra Korea og hu Lill da.

For hu Lill var mer interessert i musikk.

Og vi digga begge Morrissey og the Clash, osv., husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var en stor gruppe-voldtekt-sak, som det stod om i løssalgsavisene, (på forsidene, osv.), dette skoleåret.

Jeg har lurt på om det var noe med hu Lill Beate Gustavsen, og han marokkaneren, som hu var sammen med.

(Han som jobba på restauranten Costa, ved RA4 der).

For jeg husker at hu Lill engang prata med ei annen dame, på Grønland der, hvor hu bodde.

Og da hadde visst noe skjedd med ei veldig ung tenåringsjente.

Og da sa hu Lill, at hu syntes at hu jenta var for ung.

Og da ville hu Lill liksom 'la dem få', da.

Og Pia fra Korea spurte meg en gang, om 'hvor godt kjenner du Lill egentlig?'.

'Jeg kjenner henne godt', (eller noe), svarte jeg.

(For hva skulle jeg svare liksom da.

Det var vel et lurespørsmål, tror jeg).

'Har du hørt om rettsaken?', spurte Pia fra Korea da.

'Nei', måtte jeg innrømme.

Det hadde jeg ikke.

Og da dreit jeg meg ut da skjønte jeg.

For da kjente jeg ikke hu Lill så bra da.

Men det kan ha vært at hu Lill Beate Gustavsen, gikk til rettsak, for gruppevoldekt, mot noen marokanere.

Fordi at hu ikke likte det, at de hadde utnytta ei ungjente.

Sånn som jeg skjønte det.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lill sa engang, til Pia fra Korea, da jeg lå over hos dem en gang, (etter en bytur antagelig), at 'du vet hvordan jeg er'.

Så hu Lill var nok litt sånn at hu lå med alle, (tolka jeg det som, ihvertfall).

For dette var når en eller to andre karer lå over der og vel.

Og hu Lill spilte også en gang den sangen, som het 'Let's go to bed', med the Cure, en gang, som jeg var på besøk hos henne, da hu var aleine hjemme, på Grønland der.

Men jeg fulgte ikke opp med noe sjekking.

Fordi jeg syntes at hu Lill kanskje var litt billig da, og ikke så sexy kanskje, men litt sånn skitten nesten kanskje.

Så jeg var ikke så interessert i hu Lill Beate Gustavsen, pga. noe med sex, liksom.

Men mer pga. at vi hadde felles interesser.

Hu var ganske kul da.

Men jeg syntes det virka som at hu hadde hatt mye tilfeldig sex, og var litt 'horete' da.

Og samtidig så var hu ikke så spesielt høy, og hadde ikke så store pupper og sånn heller.

Så jeg syntes ikke hu var så sexy akkurat.

Selv om jeg syntes at hu var hyggelig og trivelig, osv. da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg besøkte hu Lill, (etter at Pia fra Korea hadde flytta derfra), så hadde Lill fått seg ny, norsk kjæreste.

Dette var en fra Grorud, som digga U2.

Og etter at hu ble sammen med han, så begynte også hu Lill å bare digge U2, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lill, hu dro meg også en gang med på Oslo City.

Og da møtte hu også noen andre damer, fra Oslo, som ga henne støtte og prata om noe som foregikk da.

(Uten at jeg skjønte hva dette var).

Og det stod også i VG og Dagbladet, at hu offeret, for den gruppevoldtekten hadde skamklipt seg.

Og hu Lill hadde en litt sånn rar frisyre, (mener jeg at jeg la merke til), denne våren da, i 1990, mens den rettsaken foregikk da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og sånn som jeg skjønte det, så foregikk det også litt av hvert, på den Nato-basen, på Kolsås, hvor hu Lill jobba som vaskedame da.

Så det ville ikke vært så kult kanskje, å knulle ei som hele Nato-basen på Kolsås hadde knulla liksom.

(For å si det sånn).

For å forklare litt om hvordan det virka for meg, på den her tida da.

Selv om jeg ikke skal si dette helt sikkert, at hu Lill knulla så mye på den Nato-basen der da.

Selv om hu riktignok sa det, at det foregikk mye rart der da.

Og det tolka jeg som noe 'koffert-greier' da.

(På den her tiden).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand.

Så møtte jeg hu Lill, på toget, fra Oslo, til Drammen.

Og da skulle hu sitte på med mora si, videre til Svelvik.

Og da fikk jeg også lov til å sitte på da.

Og da kjørte hu mora hennes meg helt til Sand da, husker jeg.

(Som er cirka en halv mil ekstra vei da).

Så det her var jo rimelig alright gjort, (av hu mora til Lill Beate Gustavsen), må jeg si da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når denne jente-gjengen, fra Svelvik og Sande, var i Oslo.

Og jeg hang sammen med dem, i Oslo Sentrum.

Så syntes jeg at det ble litt for mye dameprat og sånn da.

Så da spurte jeg om jeg skulle gjøre noe for dem.

(Eller noe sånt).

Ihvertfall så ble det sånn, at hu som jeg hadde spleisa på å kjøpe pizza sammen med, i bursdagen til Tina 'Turbo', i Drammen, skoleåret før.

(Eller om det var venninna hennes).

Hu spurte meg, om jeg kunne kjøpe med noe vin, for dem, på Polet, på oslo City der.

Og det var greit, syntes jeg.

For da slapp jeg å traske rundt i Oslo Sentrum, i klesbutikker og sånn, sammen med de her da.

Så fikk jeg liksom markert det, at jeg ikke syntes at alle de dametingene som de her jentene dreiv med, var så utrolig morsomme da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg skoleåret etter.

(Da jeg hadde et friår fra NHI).

Skulle lese til forberedende, ved UIO, (som privatist).

For jeg syntes det, at det var så flaut, å bare jobbe på OBS Triaden, (når jeg hadde et friår, fra NHI).

Så fikk jeg faktisk låne en ex-phil-bok, av en av de Svelvik-damene, i den frike/kommunist-gjengen, fra Svelvik da.

Så det var jo litt kult gjort, (for å si det sånn).

(Hvis jeg husker dette riktig da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så spilte jeg Geni, i Lill sin leilighet, på Grønland der, sammen med alle disse frikejentene da.

Og de banka jo meg, (som var mest vant til å spille Trivial Pursuit, hos min tremenning Øystein Andersen, på Lørenskog), ned i støvlene.

Så jeg husker at jeg lurte litt på det, om de her frike-jentene hadde juksa fælt, når de spilte Geni da.

At de hadde pugga spørsmålene eller tulla med rekkefølgen på spørsmålene, eller noe sånt.

For det var liksom sånn, at jeg bare fikk kjempevanskelige spørsmål, mens de alltid fikk lette da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var litt mer som skjedde, dette skoleåret, borte hos min tremenning, Øystein Andersen, på Lørenskog og.

(Og vi dro også på ferie sammen, til vår tidligere vertsfamilie, i Brighton, sommeren 1990).

Mer om hva som skjedde dette skoleåret 1989/90.

Og også i sommerferien 1990.

Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

torsdag 25. august 2011

Jeg sendte en ny e-post til IPCC

from Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
to !enquiries
cc emb.london@mfa.no,
alumni@sunderland.ac.uk,
president@ansa.no,
amnestyis@amnesty.org,
TAYLORG@unhcr.org,
public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk,
eftacourt@eftacourt.int
date Thu, Aug 25, 2011 at 12:10 PM
subject Re: Our reference: 2011/004716
mailed-by gmail.com
hide details 12:10 PM (0 minutes ago)
Hi,

I also have an update now, which could or could not be linked with this.

I was cleared for studying History, at University of Sunderland, (my old university in the UK), and went to Sunderland, after the eviction in Liverpool, which I've complained about.

I was with Accommodation in Sunderland, (sent there by the Student Helpline, Sarah there), and got temporary accommodation when I arrived in Sunderland, later the same day I was evicted, from 5 Leather Lane, in Liverpool.

On Monday evening, I got a letter from the University telling me to go to a meeting in September to discuss the modules further.

On Tuesday morning, someone from the university came and dragged me out of bed, and to a meeting before I could shave, brush my teeth or have e.g. a cup of coffee, to wake up.

So I was dragged to a meeting half asleep.

It reminded me like one have seen on telly, regarding how the Nazis acted when they sent the Jews to the concentration camps.

A blonde woman in her early 30's and a man with brown eyes in his 50's sat behind a long table there, in a room with lot of present-boxes from the University to the new students.

They told me I had to move, the woman said that the letter had a 'typo', the meeting was on Monday, at midday, (before I saw the meeting-letter so very unlikely), and not in September.

I was just feed lies the way it seemed to me, and got upset, due to the 'Gestapo-methods' used and lies feed, so I wanted to leave the meeting.

I wasn't allowed at first, by the man with the brown eyes.

I looked him in the eye, (that's why I remember it was brown), and asked him if he was something with the Police.

(Because I was really upset and really wanted to leave the meeting, due to being very, very badly threated I thought. I was one of the worst things ever happened to me, I think. It was horrible. Like terror/warfare almost, or more or less. Very unsivilised).

I asked if I was under 'university custody'.

(As a joke since I think the University of Sunderland seems more like a boarding-school sometimes).

He said no.

I asked him again if he was something with the police, and he said 'no' again.

Then I said 'then shut up'.

Because I was tired and very upset, it was like I was dreaming still, and this was one of my worst nightmares.

Something like this.

Then the man with the brown eyes did't say anything.

I think I have the right to leave a meeting when I want, so I went out, due to the really, really bad/cruel/inhume and unsivilised threatment from the university.

I before this told them I thought it was like in 'Hitler Germany'.

When I left the room, to police-officers appeared from seemingly nowhere, to me.

And they had listened to the meeting.

Since they said they were the police.

They asked me to go to my room, and followed me there, and looked on while I had to pack.

Not hurrying me as much as the Merseyside-police did, when I was thrown out the first time, dough.

The Police told me I was 'homeless', and drove me in a small, dark civil, (Japanese?) car, (not a proper Police-car that is), to the Sunderland Council, in Fawcett St.

One of them got me a queue-ticket there, while I got my suitcase and two bags out of the car.

When I went in there, he then talked to the blonde woman in reception, in her 20's, (very beautiful woman), and when my ticket was called up, he spoke with the case-worker, he dragged her to in front of the reception, and spoke with her, about ten meters away from me, so I couldn't hear what was being said.

I thought this was peculiar, and went to the reception-area and heard the police-man saying about me to the case-worker.

'I don't know if he's on benefits'.

Something like this.

I'm not used with being patronised like this, so after they were finished speaking, I approached the police-man, (a man with a 'square' head-form, short blond hair, a bit shorter than me, and I'm 1.85, a bit heavier built than me, I think, and I weigh around 100 kg. He was in his 30's I think, or maybe around my age, and I'm 41. He had a cut, it seemed, in one of his lips, I think, like a boxer had hit him, or something).

I asked 'were you speaking on my behalf', (with the case-worker).

He didn't reply.

I asked again 'were you speaking on my behalf'.

Again the police-man didn't reply.

I decided to try to calm it down, and tried to use a cheerful tone, and explained that I got the best grade on the English-test, (the TOEFL-test at University of Sunderland, in 2004/05).

The case-worker laughed at this, like she thought it was a joke/something funny/entertaining.

I rounded off the one-sided conversation, and said that 'so I know how to speak for myself'.

I'm a Home Defence-soldier from Norway, and thus also a NATO-soldier, I'm an earlier Shop Manager and I have a degree in IT, and have a medal from the Norwegian Army, for finishing conscription-service.

Due to this, and also before I had done all this, I don't like being patronised.

So I wanted to complain about that I was patronised by police.

I was sent to a hostel, in Ashbrow, Azalea Lounge, where they didn't even have a sign on the building.

And where I still live, since I haven't got my flat in Liverpool or university accommodation in Sunderland, and haven't got my property in Norway sold yet.

Then I'll buy a flat, I reckoned, in Hove, Brighton, or something, I've thought.

We'll see.

The landlady, (an African lady in her 40's I think), told me the place was 'though' and 'very friendly'.

They first wanted to put me in room 3 which was without a door and with fancy furniture, and a big room.

I've thought if that was a 'funny-room', for people who where going to be as*-raped, like one see on telly, that the Police threaten youths with, 'if you get in jail a big guy is going to rape you', in American movies etc., I guess, this is a well-known 'cliche' I think.

I didn't go into that room and got room 10.

Some file that said something with 'Northumbria Probition' from the former tenant, was lying there, and I gave that to the assistant there today, (after 'rydde' (Norwegian)/cleaning my room), so that room wasn't really prepared.

I saw a young man in the reception/office there yesterday, so maybe they've got a new 'batty boy', or what it's called.

So I think that cop could have said to the Council, to send me to a place as a 'batty boy' for criminals on probation.

That is the police are having a vendetta against me, I've been thinking a bit, that this could seem like, sometimes, since I was thrown out the last time.

I've overheard I've been used as a 'target-guy', (even if I'm not that familiar with this expression), in Liverpool, some years ago, so I think the Police must be playing games with me and messing with me, and ignoring my rights.

My sister Pia Ribsskog, told me on her favorite pub, Jollys, in Oslo, in 1993, that 'du faar ikke noe hjelp av politiet', meaning 'the police wont help you'.

Appaerently my Danish-born grandmother are after Danish kings, farao, cesar, etc, and King David of Israel, and Odin, so this could be some Illuminati-stuff I guess, since I've read some where on the net, that they are very interested/obcessed by King David-lines.

Something like this.

Yesterday morning, a police-man, (possible the college of the other I described, a bit older and with a bit rougher face, I think, than the other police-man I described above).

He have me some water-bottles and soap for cloth-washing etc., which I didn't bring from Clanny House, since they sometime leak during travel, I didn't want soap on my other stuff, so to speak.

I also got my nail-cutter back.

So now I have three nail-cutters.

One which was in 5 Leather Lane.

One which I had at campus.

And one I bought after I was thrown out of campus.

And one in Norway, at Loevaas farm, where someone chased me away from, and I went to the UK, in 2005.

So I have four nail-cutters.

Why did the Police have my nail-cutter?

Because when I finished the 'Gestapo-meeting' with University staff, the morning I was 'dragged' to that meeting, on Tuesday.

Then the police asked for the room-key.

I was a bit dozed, and hadn't woken up yet, so I gave my key chain, with the room-key, nail-cutter on, and the key to my storage in Oslo, an Abus pad-lock key, to City Self Storage, where I have my Machine gun and uniform from the Home Defence, and valuable 16'th century antiques after my late Danish grandmother, and letters from old girl-friends, etc., etc.

That key I _didn't_ get back.

So the Police still have this key.

That's another complaint.

I can document the Illuminati-stuff, I wrote above, but I have to Google to find the websites.

But this isn't formal websites, so I aqnowledge that the Illuminati-stuff I wrote above is a bit bad documented.

Sorry about this!

I had gotten clearing from University of Sunderland, to study History, the academic year 2011/12.

Why did the Police then help the university break this agreement and throw me out, when I wasn't even properly awake, but was 'dragged' right out of bed, by a university messenger, like accomodation there, Leslie, said they used, when I spoke to her, last week, at the Gateway, at the City Campus.

I wanted to include the compaints above in the IPCC-case.

Please tell the Police to give me my rights.

I overheard in 2003 and 2004 that I was followed by someone called the 'mafian' in Oslo.

Someone tried to murder me at Loevaas Farm in Norway, on 25 th of July 2005.

The Police should investigate the murder attempt and inform me who this 'mafian' is, and give me advice regarding self-defence adequate to my situation, so I could have a normal life.

These are my rights, and these I claim.

The Police are just messing with me and try to get me but-raped etc., it seems to me.

The Home Office should have let me be a refugee, I think, so I also send a copy e-mail to them and others which I've started updating about this.

With 'oppgitt' (Norwegian, meaning something like 'more or less given up (on Police)') Regards

Erik Ribsskog
- Hide quoted text -


On Thu, Aug 25, 2011 at 9:38 AM, !enquiries wrote:
Dear Mr Ribsskog

Thank you for contacting the Independent Police Complaints Commission (IPCC). We acknowledge your consent and note the details of your complaint against the Merseyside Police. The case reference number is 2011/004716, which you should quote in all future correspondence.

We are completely independent of the police service and are responsible for making sure that the police complaints system in England and Wales works effectively and fairly. However, each police force is responsible for considering complaints made against that force and recording your complaint.

Our role at this stage is to forward your complaint to the relevant police force. If you are not happy with the police's decision on recording your complaint, you have the right to appeal to us.

I have passed the matter to the Professional Standards Department (PSD) of the Merseyside Police for them to consider. We have done this with your consent and the police will be contacting you soon.

If you have not heard from the relevant police force within 15 working days you may wish to contact them directly.


Merseyside Police
Professional Standards
PO Box 814
Central Liverpool
L69 3YT
0151 709 6010

If you have any further information you wish to pass on, please forward it directly to the PSD at the above address.

Regards


Steven Ireland
Customer Contact Advisor
Independent Police Complaints Commission
Tel: 08453 002 002
Email: enquiries@ipcc.gsi.gov.uk



The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless Worldwide in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2009/09/0052.) On leaving the GSi this email was certified virus free.
Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.

torsdag 23. desember 2010

'Mørkhåra mafian' angrep

Det som man så nå, igår og idag, på johncons-blogg.

Det mener jeg at var et slags mafia-angrep.

Jeg tok en amerikansk studinne, på 'fersken', i å fortelle en løgn, på University of Sunderland sin Facebook-side, for The Forge:

http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=396369076606&id=2412971606¬if_t=feed_comment_reply

Så er det noen krefter i USA's etterettning, som ønsker å ta hevn mot meg, (gjennom norsk militær etterettning).

Så søker de på min bekjente Siri Rognli Olsen, på Google, fra NATO-basen på Kolsås.

Sånn er det amerikanerne er, virker det som for meg.

De bruker sin etterettning, til å tulle med enkeltpersoner, i sine hjemland, selv om man ikke har gjort noe galt.

Det eneste jeg gjorde, var jo å påpeke en løgn, fra en amerikansk 'hore' der.

Så skal CIA og sionistene og 'mafian', eller hvem det er, sikkert drepe Siri Rognli Olsen da, som hevn, for at jeg turte å påpeke det, at en mørkhåret amerikansk dame løy.

Hun er nok en heks, i Illuminati, hun der Stephanie Madonna, vil jeg tippe på.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Sånn går det når norsk presse ikke skriver om hva som foregår.

For hele landet er så opptatt med å suge k*kken til Uncle Sam, virker det som.

Alle tror at USA er så fine, men de er sånn at de har vendetta mot enkeltpersoner, hvis de tørr å irettesette noen fra USA, på nettet, fordi alle amerikanere skal liksom alltid ha rett i alt da.

Og dette sitter Ola Nordmann, og tolererer, at vanlig norske folk blir terrorisert av amerikansk etterettning.

Fordi at de tørr å diskutere/chatte med amerikanere på internett.

Dere i Norge er så tafatte og evneveike, synes jeg.

Dere lar amerikanerne tulle med Norge og nordmenn, som de selv vil.

Norge er ment å være et suverent land.

Sånn at norsk rett gjelder i Norge.

Men det er ikke sånn.

Det er misforstått amerikansk patriotisk vendetta-hevn, som gjelder i Norge, over den norske 'suvereniteten'.

De bruker jo Forsvarets etteretning, og det som er, for å straffe folk som tørr å chatte/diskutere med amerikanere på nettet.

Og Ola Dunk bare sitter og ser på.

Nordmenn lar seg tyrannisere av USA, og står ikke opp for sine egne borgere, mot denne vendetta-hevnen, fra amerikanske sionister/mafia-folk.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

fredag 1. oktober 2010

Var den rare HV-avdelingen, som jeg ble overført til, (HV02 Støtteområde 2018), egentlig et slags militærkupp?

rar hv tropp

http://media.defenseindustrydaily.com/images/ORD_M2_Mounted_Lance_lg.jpg

PS.

Våpenet på bildet ovenfor, er en Browning 12.7 millimeter mitraljøse, (montert på en militær-bil, eller en forsvarsstilling, er det kanskje).

12.7 millimeter, det er diameteren, på ammunisjonen.

Dvs. at patronene, er over en centimeter brede.

I den 'rare' HV-avdelingen, med det vel litt grå/'kommunist'-aktige navnet, 2018 Støtteområde, som jeg var med i, fra starten, siden jeg ble overført dit, av Vernepliktsverket, da det HV-kompaniet, (2018 var kompani-størrelse, vil jeg si), ble opprettet i 1996.

I den HV-avdelingen, så hadde man en egen 12-7 tropp!

Altså en tropp da, på 20-30 mann, som bestod av kanskje 3-4 lag, som hver kanskje hadde 3-4 Browning mitraljøser da, (som på bildet ovenfor).

I Heimevernet!!

Hm.

Og dette Heimevernsområdet, det var del av HV02, som er Heimevernet i Oslo!

Så midt i Oslo, så bodde det 'gærninger', som på kort varsel, kunne rykke ut med 10-20 sånne mitraljøser da.

Pluss to tropper, med kanskje 40-50 geværsoldater, i tillegg.

Som alle hadde AG3 med 100 skudd.

Så det var en hær, vil jeg si.

Med større skuddstyrke enn hele Oppland Regiment, (aka. Geværkompaniet/Terningmoen), som jeg var i, i militæret, som liksom hadde ansvaret for forsvaret av Østlandet, (inkludert Oslo), i etterkrigstiden.

(Og ikke engang i Oppland Regiment, fantes det 12-7 tropper.

Vi hadde en 12-7 i hver tropp.

Og vi var en stående Nato-styrke.

12-7 tropper, (som en ganske sværvokst kar på laget mitt sa vel, (en som jeg lurer på om var fra Torshov?), at bestod av frivillige, som altså ikke var overført til Støtteområde av Vernepliktsverket, slik som oss geværsoldatene), de er nok ukjente, (før dette), i militærhistorien, vil jeg nok tippe på.

Så sånn er nok det).

Og dette var sneket inn, på en snedig måte, i Heimevernet, under det anonymiserende navnet, HV2018 (Støtteområde).

Som kanskje noen ville trodd at var noe mat-forsynings greier, eller noe.

Så dette minner meg nå om et slags statskupp, vil jeg si.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

mer om støtteområdet

PS 3.

Det står på Vernepliktsbeviset mitt, (i PS-et ovenfor), at jeg var i HV-2018 Støtteområde, fra 1998.

Men, den tidligere datoen, som det står ovenfor.

06.02.1996.

Det var datoen, for informasjons-møtet, om Støtteområde.

Ca. 100 mann, var det kanskje, måtte møte, på et informasjonsmøte, på Lutvann.

Etter å plutselig ha blitt overført, fra mob-hæren, til HV, noen uker tidligere.

Ei som var min kollega, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor jeg jobbet som assisterende butikksjef), på den tiden.

Wenche Berntsen, fra Manglerud, (som har vært med på bloggen).

Hun fortalte det, at hun hadde en bekjent, som også var med der, og hadde blitt overført til Støtteområde, (som var noe helt nytt, i 1996), samtidig med meg, og som nok hadde vært på det samme møtet, på Lutvann da, som meg.

Fortalte hu Berntsen da.

Jeg måtte dra rett på jobb, etter det møtet.

Så jeg tok med AG-3 en min, (som vi fikk utdelt den dagen).

Og jeg satt den, på tellerommet, på Rimi Nylænde, for der var den ordentlig innlåst.

(Jeg turte ikke å ha den i bilen, for det var en varebil jeg hadde da, (en rød Toyota HiAce, som jeg kjøpte av ØA og Glenn Hesler, noen måneder tidligere), så noen kunne ha sett AG3-en gjennom vinduet).

Mens på tellerommet, på Rimi Nylænde, så var det alltid låst da.

Men jeg husker at noen Securitas-vektere, så den AG3-en da.

Når de skulle hente dagsomsetninga, fra dagen før da.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 4.

Dette med 2018 Støtteområde, det kan man ikke finne noe om, i aviser, eller på internett, (som jeg har sett).

De har de samme 'hærene' enda.

Men nå har de navn, som er oppkalt etter 'Gutta på skauen'-aksjoner, under krigen.

Jeg lurer på om de er på kompani-størrelse enda?

I såfall så er disse avdelingene, de er små hærer, med skuddstyrke, omtrent som det tidligere Geværkompaniet/Terningmoen aka. Oppland Regiment.

De er omtrent som Telemark-bataljonen da.

Altså, så har HV, små hærer, som er mye sterkere, enn det Forsvaret hadde på Østlandet, på Sørlandet og på Vestlandet og i Trøndelag og i Nordland, under den kalde krigen!

Så jeg mistenker at de 'rare' HV-avdelingene, er noe slags militærkupp.

(Fra noe russisk mafia, f.eks?).

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Det som står, på Vernepliktsbeviset mitt, i PS 2 ovenfor.

Om at jeg kom inn i en ny avdeling, i april 2004.

Det må ha vært at den russiske mafiaen, gjorde dette, for å kunne kalle meg inn, til en 'tulle rep-øvelse'.

Sånn at de kunne drepe meg.

Sånn at jeg ikke skulle komme meg til utlandet, for å studere ved University of Sunderland.

Som jeg bestemte meg for, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo, i desember 2003.

Så sånn var det.

Men da HV ringte meg, (en jeg ikke husker navnet på), for å prøve å få meg med på noe slags 'tulle-rep', som bare varte i en dag, (av en eller annen grunn), våren/forsommeren, 2004.

Så bare forklarte jeg det, at jeg var midt i eksamensstria, ved HiO IU.

Så det passa jævla dårlig med noe rar HV-rep øvelse, for å si det sånn.

Så det bare sa jeg at ikke passa da, på telefonen.

(Jeg hadde jo fått tryne ødelagt også, ved et hudpleiesenter, på St. Hanshaugen, i desember 2003.

(Når jeg egentlig bare prøvde å få noe tips, om hvordan jeg kunne få fjerna noen rynker, som jeg hadde fått over nesa, som jeg fikk i Syden, sommeren 1998).

Så jeg syntes det hørtes veldig flaut ut, å dra på HV-øvelse da.

Samtidig med at jeg hadde en ekstra eksamen, det semesteret, (som jeg ikke hadde fått tid å ta, året før), ved HiO IU.

Så jeg måtte altså lese til 4-5 eksamener, på den her tida.

Så da bare forklarte jeg bare det, at det passa veldig dårlig da, med HV-øvelse, midt i eksamensstria, osv.

Det syntes jeg at dem burde forstå da, selv i Heimevernet.

Så det håper jeg at dem gjorde.

Men det at jeg ble overført til en ny, (ukjent for meg avdeling), i april 2004, det syntes jeg hørtes ganske rart ut.

Var dette bare tilfeldig, eller var det som jeg skrev en teori om, ovenfor, at det var noe 'mafian', som skulle bli kvitt meg, før jeg kom meg til England, for å studere.

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 6.

'Innsatsstyrker', kalles disse HV-avdelingene nå.

De har fått mindre anonyme navn, som 'Derby' osv.

Derby må vel være det nye navnet på HV 2018 Støtteområde, (ettersom jeg kan skjønne).

Men hver av disse 'innsatsstyrkene', er i virkeligheten som et Geværkompani, ala det som stod på Terningmoen.

De er som en liten hær, hver av disse styrkene.

De er nesten som Telemark-bataljonen, hver og en av de!

Så Norge har nå 15-20 'hærer', som er omtrent like sterke som Telemark-bataljonen.

Rundt om i landet.

Og dette har jeg ikke lest noe om i aviser, for å være ærlig.

Selv ikke under Cuba-krisen, under den kalde krigen, så var det mer enn en brøkdel, så sterkt forsvar, stående, i Norge sør for Troms.

Så dette er som et militærkupp, som har full kontroll på Norge, vil jeg si.

De mangler bare tennstemplene og tennstempel-fjærene, som har blitt samlet inn.

(Hvis ikke HV-soldatene har fått tilbake de nå.

Eller har fått nye maskingevær, (som har avløst AG-3).

Hm).

Men når jeg overhørte at jeg var forfulgt, av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo, i desember 2003.

Så kunne jeg bestille tennstempel og tennstempelfjær selv, fra USA, for under 200 kroner.

(For jeg så at det stod i VG, (eller VG Nett), at noen andre i HV, hadde gjort dette.

Og at dette var fullt lovlig, for HV-soldater, å gjøre).

Noe jeg også gjorde, våren 2004, (i tilfelle jeg ble angrepet av noe 'mafian' i leiligheten min, på St. Hanshaugen, som jeg var litt redd for da).

Men da jeg dro for å studere, i Sunderland, i september 2004.

Da bare kasta jeg det tennstempelet, og den tennstempelfjæra, som jeg hadde bestilt fra USA.

(Det var sånn, 'i tilfelle rottefelle'.

Fordi, at jeg ville ikke være uansvarlig.

I tilfelle tingene mine, (på en eller annen måte), skulle havne i noen andres hender, mens jeg var i utlandet.

For jeg hadde jo ikke like bra kontroll, på HV-utstyret mitt, når det lå hos City Self Storage, og jeg var i utlandet, (som da jeg bodde på St. Hanshaugen).

Så derfor, så ville jeg ikke at noen skulle kunne ha brukt det geværet, hvis de hadde innbrudd der.

(Selv om det var kameraer og alt mulig der, så det burde være sikkert som banken, omtrent.

Det lå inne i en murbygning og).

Min onkel Martin, han spurte meg, våren/sommeren 2005, om jeg hadde lagt tennstempelet og tennstempelfjæra, under en stein, (eller noe sånt), i Oslo.

(Av en eller annen grunn).

Men sånn 'under en stein'-ting.

Det er sånn jeg forbinder med barndommen.

Jeg bare kasta de delene, (som kosta 19 dollar tilsammen vel, det vil si ca. hundre kroner).

I full fart, da jeg dro til England.

For de delene, de var litt sånn 'på kanten'.

Det var ikke sånn hvem som helst burde ha.

Ihvertfall ikke sammen med en AG-3 fra HV.

Så derfor ville jeg ikke ha de delene, sammen med AG-3 en.

Og jeg ville ikke ta de med på flyet, i tilfelle en årvåken flyplass-medarbeider, så på noe skjerm, at jeg bar på våpendeler.

Det hadde nok blitt fengsel og avhør osv. da, tror jeg.

Og jeg tenkte ikke på å legge de delene, under en stein, som onkel Martin klagde på, at jeg ikke hadde gjort, i 2005.

(Hvorfor ville han ha de delene, forresten?).

For hvis noen hadde lettet på den steinen, på St. Hanshaugen, f.eks., i parken der da.

Noen unger, eller noe.

Så hadde sikkert folk i Oslo, trodd at det var noe farlige terrorisme-greier, eller noe.

Så jeg ville ikke at det skulle bli masse styr, og dyre etterforskninger, pga. de da litt brysomme/problem-fulle, delene.

Så de bare kasta jeg i søppel-containeren, utafor Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., sammen med andre ting jeg ikke hadde bruk for, (eller som ikke var verdt å spare på lengre, skrot, eller hva man skal kalle det, som hadde stått i boder osv., for jeg bodde på St. Hanshaugen i syv år vel), natta før morgenen jeg dro med flyet til London og videre til Newcastle og Sunderland, så kasta jeg de tingene.

Så sånn var det).

Så de to AG3-delene, (som var mine private), de ligger ikke sammen med HV-utstyret mitt nå, hos City Self-Storage.

Eller hvor de tingene nå har blitt av.

Det virker ikke som at City Self-Storage har helt kontrollen.

Fra den kontakten jeg har hatt med de.

Men men.

Her er uansett mer om de innsatsstyrkene:

innsatsstyker wiki paint

http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet

PS 7.

Her kan man se det, at norsk presse, de skrev om det, at det var mulig, for HV-soldater, (og andre), å kjøpe tennstempel og tennestempelfjær, fra USA.

Så da jeg overhørte, seinere, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian'.

Da hadde jeg den artikkelen, om dette, fortsatt i hue.

Og etter noen måneder, så fikk jeg også somla meg da, til å bestille de AG-3 delene, fra USA.

Til selvforsvar da.

I tilfelle jeg ble angrepet, av noe slags 'mafian', som jeg ikke visste noe om hvem var da.

Her er mer om dette:

ag deler selges på internett

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article464287.ece

PS 8.

Wikipedia, de har også en egen artikkel, om HV's nye innsatsstyrker:

innsatsstyrker egen artikkel wiki

http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernets_innsatsstyrker

PS 9.

Men, i Wikipedia-artikkelen, i PS-et ovenfor.

Der står det ikke noe, om '12.7-tropper'.

Så her må det har skjedd noe rart.

Her må det ha skjedd noe 'bortforklarings', eller noe 'forrandrings', eller 'hemmeligholdings', hos HV, i Oslo, vil jeg si.

Så det lurer jeg litt på, hvor de 12.7-troppene har blitt av.

(De 12.7-gutta, de mener jeg å huske, at var ganske svære.

(Jeg var med et 12.7-lag en gang, på rep-øvelsen, på Rena, i 2001, avgitt av troppsjef Eirik Andersen, fra Accenture.

Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

Så de kan vel ikke bare forsvinne, sånn helt uten videre?

Men men.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).

Jeg får prøve å søke på Google, om 12.7-tropper, og se om det dukker opp noe om dette.

Vi får se om noen i hele Norge, (untatt meg), har skrevet om denne litt mystiske vel, (må man vel si), 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018.

Vi får se om noen har skrevet om den troppen.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 10.

Nei, det var visst bare meg, i hele verden.

I hele internetts historie.

Som har skrevet om 12.7-tropper.

Så den 12.7-troppen, som jeg var avgitt til, på øvelse, i Rena, på en økt, i slutten av mars 2001, (husker jeg), av han troppsjefen vår, Eirik Andersen, fra Accenture, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

(Da jeg måtte ligge nedi en kuldegrop, husker jeg).

Den 12.7-troppen, den finnes ikke skrevet om, på internett.

Og selve begrepet '12.7-tropp', det er heller ikke skrevet om i media, (eller på internett, ihvertfall).

(Det er en konstruksjon, i krigs-vitenskapen, som HV02 har funnet opp, virker det som.

Men men).

Så her må det være noe 'lurifaks'/hemmelighold/neddyssing, om denne rare 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018, mener jeg.

Så dette var spesielt.

Så Heimevernet driver med, det veit ikke jeg.

Men det må være noe veldig rart, tror jeg.

For 12.7-tropp, det blir mer som noe noen cowboyer kunne ha laget, eller noe noen mafia-folk, eller lignende, kunne ha funnet opp.

Men 12.7-tropp.

Hva har det med 'gutta på skauen' og det norske Heimevernet, å gjøre?

Nei, det lurer jeg fælt på.

Så det er nesten så jeg har lyst til å skrive til Heimevernet, og spørre.

Men nå er jo jeg tidligere Heimevernssoldat der.

Som nettopp er overført til Vernepliktsverket, derfra.

Så jeg tror jeg får ligge litt lavt der.

Men journalister, i Norge, kunne kanskje spurt Heimevernet om dette?

Hvem vet.

Bare et tips.

For dette minner litt om et slags statskupp, i praksis, synes jeg, dette med innsatstropper.

Og dette med 12.7-tropp, det viser jo hvor spesielt og u-norsk, vil jeg si, som dette nye, moderne Heimevernet er.

Så varsko for dette, vil jeg si til folk i Norge, (her fra England).


Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Her er mer om dette:

12 7 tropp

http://www.google.no/#hl=no&biw=1280&bih=709&q=12.7+tropp&aq=&aqi=&aql=&oq=12.7+tropp&gs_rfai=&fp=e299fcce08b7e978

PS 11.

Og det blir verre.

For jeg var jo i Geværkompaniet, på Terningmoen.

(Som var en ganske kjent, stående Nato infanteri, (og jeger),-styrke).

Og der var jeg i et år, (skoleåret 1992/93).

Og ble tuta ørene fulle, av alt om de forskjellige våpnene i kompaniet da.

Så derfor vet jeg en del om 12.7.

Det ser kanskje ut som et stort maskingevær.

Og det er det også.

Det er kjempekraftig.

Det er også veldig tungt.

Så vi, (tropp 1), måtte ha en '12.7 ener', (Løvenskiold het han), og en '12.7 toer', (jeg tror han het Staff), for å bære det våpenet, og støtten, som kaltes 'trefot', for den hadde tre ben, (men var av metall og ikke av tre, som man kanskje skulle tro, av navnet).

Vi hadde en 12.7 i vår geværtropp, (det samme som tropp 2 og tropp 3, på Terningmoen).

12.7-gutta, dvs., Løvenskiold og Staff, de lå sammen med staben, dvs. troppsassistenten Øverland, osv., og muligens også troppsjefen og sersjant Dybvik osv.

I knappetelt da, når vi var ute i diverse skoger, på Østlandet og i Trøndelag, på øvelser, i løpet av det året.

Og 12.7-våpenet, (altså det som er på bildet, helt øverst i denne bloggposten).

Det våpenet er så kraftig.

At det har jeg selv sett.

(For jeg måtte ha undervisning om 12.7, til en skoleklasse, som besøkte Terningmoen, en gang.

En klasse fra Hedemark, da sikkert.

Enda jeg var geværmann, og mitt våpen var AG3).

Så da måtte jeg tulle og si at det var bare de sterkeste, som fikk ha 12.7, for den var så tung.

Og jeg, (som var litt som en pingle), måtte late som at jeg var svær da.

Så da lo de kanskje litt, læreren og de elevene, som var der da.

Jeg prøvde bare å le det bort, for det er et ganske stort våpen.

(Og jeg følte meg litt dum da, siden jeg måtte forklare om 12.7-en, som jeg aldri hadde skutt med engang.

For jeg var jo geværmann, og jeg fikk vel ikke skyte med vanlig maskingevær, (MG3), engang, i løpet av tjenestetiden.

Og ihvertfall ikke 12.7.

Kun AG-3, må jeg vel si.

Så det våpenet, 12.7, det kjente jeg bare fra teorien da.

Fra undervisningen, som vi fikk gjennom hele året, om forskjellige våpen, osv., på Terningmoen.

Så sånn var det).

Og jeg forklarte det, at på siktet til 12.7-en.

Så er det et bilde, av et propell-fly.

(Det syntes jeg virka litt artig, for vi som var i infanteriet, vi hadde aldri noe med anti-fly våpen, å gjøre, kun 'anti-soldat' våpen, (hadde jeg nær sagt), som AG3, og maskingeværet MG3, lærte vi om da).

Så man kan bruke 12.7, til å skyte ned propell-fly.

(Eller ihvertfall prøve, det er nok ikke så enkelt).

Det stod vel også biler, merket da, på siktet.

Sånn at man kunne 'legge ann', og skyte litt foran bilen eller flyet da.

Sånn at man liksom skulle kunne treffe, bevegelige mål, da.

(Som vi AG-folk ikke trente på.

Vi skøyt bare på en stillestående blink.

Men men).

Mer da.

Jo, så da skjønner man det, at når det er bilde av et propell-fly, på 12.7-en sitt sikte.

Da, så skjønner man det, at det våpenet er fra 40 eller 50-tallet, eller noe.

Så mange tror kanskje det, at 12.7, det er noe gammelt Marshall-hjelpen skrot.

Men, det er ganske lite kjent dette.

(Men vi lærte om det i Geværkompaniet.

Og jeg var også på lag, med en som het Odd Sundheim, fra Valdres, som sov i et halvt år, i senga ovenfor meg, (selv om han var tung).

Og han var våpen-frik.

Så jeg fikk inn en god del 'våpen-frik-greier', i militæret.

Mye har jeg vel glemt.

Men 'Multi purpose'-ammunisjon, fra Raufoss ammunisjonsfabrikk.

I Norge(!)

Den ammunisjonen, den ble vi tutet ørene fulle om, hvor fantastisk var da.

Den ammunisjonen, som det norske forsvaret og Heimevernet bruker.

Den gjør om 12.7-en fra et veldig kraftig maskingevær.

Til en maskin-kanon, vil jeg si.

For Raufoss ammunisjonsfabrikk, de har brukt mye tid og krefter, på å utvikle en veldig spesiell ammunisjon, som gjør om 12.7-en til en super-kanon.

Det virker nesten for utrolig, til at det kan være tilfeldig.

De kulene, som 12.7-en bruker, de inneholder høy-eksplosiver og sporlys!

Og det som er.

Så man skyte i filler helikoptere og biler og kanskje tanks, ihvertfall stormpanservogner, med de her 12.7-ene.

Ihvertfall i Norge.

For i Norge, så brukes kun den norske ammunisjonen 'multi purpose', fra Raufoss, sammen med 12.7-en.

Så det er faktisk et superkraftig våpen.

Hva skal Heimevernet, i Oslo, med en hel tropp, med super maskin-kanoner?

Det er helt merkelig og veldig spesielt.

Det må være noe militærkupp, det her, mistenker jeg.

Her er mer om super-ammunisjonen, som noe russisk mafia, (eller noe), har utviklet ved Raufoss, for å lure nordmenn, og gi en milits super-kanoner i Oslo.

Ved å planlegge nøye og plotte, i mange tiår.

Så har de fått til denne situasjonen nå, i Oslo og også i resten av i Norge.

Sånn lurer ihvertfall jeg på, om dette henger sammen.

Hva har dette i Heimevernet å gjøre?

Her er mer om dette:

raufoss wiki norsk

http://no.wikipedia.org/wiki/Raufoss_NM140_MP

PS 12.

Og disse 'super maskin-kanonene', som 12.7 er blir med den ammunisjonen som brukes i Norge.

Disse har man sneket med, i Skarpskytter(!)-troppene, la jeg merke til nå, i de nye innsats-avdelingene, til HV.

Så uansett om 12.7-troppen(e) har forsvunnet fra Heimevernet.

(Hvis den 12.7-troppen har forsvunnet fra HV02 Støtteområde 2018/Derby.

Eller om den troppen finnes fortsatt, bare gjemt bort fra Wikipedia og offentligheten).

Så er det våpenet nå sneket inn, som skarpskytter-våpen.

Og det er det ikke.

(Ihvertfall langt fra bare).

12.7 er et våpen, som kan holde en hel slagmark, i sjakk.

Ved at man gir 'sperreild', heter det vel.

Men det blir også skarpskytter-våpen, pga. sporlyset, så kan man bruke den forrige kula, til å sikte seg inn, når man skyter mange skudd etter hverandre, fra et belte med patroner da.

Så 12.7 det er en flerbruks maskin-kanon, vil jeg si.

Så det våpenet, det er kjempekraftig.

Det hører ikke hjemme i Heimevernet, mener jeg.

Hva blir det neste.

Skal Heimevernet ha F16?

Raketter?

Torpedoer?

Nei, dette nye Heimevernet, som vi har i Norge nå.

Det er ikke noe Heimevern.

Men det er er en hær.

Det har tatt over for Forsvaret.

Og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

Hvis man kaller Forsvaret for Heimevernet.

Da er det noe galt.

Forsvaret skal være Forvaret.

Og Heimevernet skal være Heimevernet, mener jeg.

Hvis ikke så er det 'new-speach', ala George Orwell, mener jeg.

Da er det noe 'lurings', i det norske militæret, mener jeg.

Det er jeg helt sikker på, vil jeg si.

Dette skulle vært en del av Hæren og Forsvaret.

Dette med innsatsstyrker, har ikke noe Heimevernet å gjøre.

Det er en New Age-konstruksjon, vil jeg si.

Selv om de prøver å pynte på de avdelingene, med å gi de 'gutta på skauen'-navn.

Så er dette noe u-norsk 'humbug', som er snik-innført i Norge, vil jeg si.

Så 'kupp'.

Hva annet kan man kalle det.

Nei, ikke vet jeg.

Ikke vet jeg hvilke skjulte miljøer, som har fått innført disse 'militsene'.

Og ikke vet jeg hvorfor de har gjort det.

(Med forbehold om at det ikke er noen skjulte miljøer som har gjort det da, men at noen bare har 'surra', eller hva man skal kalle det).

Men noe galt er det, mener jeg.

Når Heimevernet er som Hæren, da er noe galt, mener jeg.

Vi har fortsatt Hæren, i Norge.

Så da burde 'maskin-kanoner' og sånn, vært lagt inn under Hæren, mener jeg.

Og så skulle bare Heimevernet vært Heimevernet.

Her har Heimeværnet tatt over for Hæren.

Og da er det noe galt, mener jeg.

For Heimevernet er ikke sentralisert.

Heimevernet, har lokale kommando-linjer.

Så dette gir ingen mening.

Tunge våpen burde disponeres av Hærens generaler, som sitter på oversikten over landet.

HV's kommandolinjer, de er ikke like linjeformede.

(For områdene, i HV, er ment å være ganske selvstendige.

Og ment å kunne fungere, uten å få ordre, fra et sentralt hovedkvarter for hele landet).

Så å styre Heimevernet, for sentralstaben, det er veldig byråkratisk.

Iforhold til Hæren.

Det blir 1940 igjen, liksom.

(Ihvertfall mistenker jeg det).

Så Hæren må være Hæren, med linjeorganisasjon.

Og Heimevernet må være Heimevernet, med 'surre'-organisasjon.

Hvis ikke så vil nok dette fort stokke seg, under en eventuell krig, vil jeg nok tippe på.

Så her er det bare 'tullings' i Norge, i dag, vil jeg si, på det militæret området.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 13.

Man kan se det, at norske styrker, de bruker dette samme våpenet, (12.7), og den samme ammunisjonen, (multi-purpose med sporlys, fra Raufoss), nede i Afganistan, mot Taliban, og har fått kritikk for dette.

Dette er nøyaktig det samme våpenet, som HV02 Støtteområdet 2018/Derby, hadde/har 10-20 av, i en egen 12.7 tropp.

Jeg synes også at det er rart, at man kaller dette 'skarpskyttervåpen'.

Det våpenet, det har et vanlig sikte, (og ikke kikkert-sikte).

Men man kan skyte seg inn, ved hjelp av sporlys da.

Men at det skal være skarpskyting?

Nei, det synes jeg virker som 'humbug'.

Skarpskyting, det er liksom med kikkertsikte det.

Og enkeltskudd.

Men dette er en 'maskin-kanon', med sporlys, som man bruker til å finsikte seg inn, på diverse mål da.

Så dette er en slags 'brutal' terror-maskin/våpen.

Og ikke noe skarpskyttervåpen.

Vil jeg si.

Man kan se at VG også bruker feil bilde.

De skulle ha brukt bildet, av det våpenet, som er øverst i denne bloggposten.

Det våpenet på bildet, det blir ca. som en ertepistol i sammenligning, med denne 'maskin-kanonen', som Browning 12.7 med mulig-purpose ammunisjon, fra Raufoss, er.

Så sånn er det.

(Hvis man ser i linken under, så ser man at VG, de har bare bilde av en vanlig AG3-skytter.

Men det er kjempestor forskjell, mellom en AG3, og en 12.7, som man ser på bildet øverst i denne bloggposten.

Dessuten så er ikke egentlig AG3 noe (bra) skarpskyttervåpen.

For den er for 'skranglete', lærte vi i Gerværkompaniet.

12.7 er det nok ikke mulig å ha kikkert-sikte på, tror jeg, pga. rekylen og pga. at våpenet, (pipa vel), blir så varmt.

Sånn at man må ha litt avstand til det, med hue, når man skyter.

(Vil jeg tippe ihvertfall).

Jeg tipper også at 12.7-en må være litt 'skranglete'.

Det blir som å bruke et maskingevær, (MG3), eller AG3-en på flerskudd, til skarpskyting.

Det blir nesten bare dumt, vil jeg si.

I Geværkompaniet, så brukte vel Jeger-troppen, sånne gamle tyske rifler, fra krigens dager, til skarpskyting.

Hvis jeg ikke husker helt feil.

Som tyskerene mistet, da de overga seg til de alierte, etter 2. verdenskrig da, i Norge.

Hvis jeg ikke husker helt feil.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 14.

Her er mer om bruken av 12.7 og multi-purpose ammunisjon, fra norske styrker, nede i Afganistan, fra VG Nett:

skarpskytter hm paint

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=537887

PS 15.

Så det, at det norske Forsvaret, kaller 12.7 med multi-purpose ammunisjon, med sporlys.

For 'skarpskytter-våpen'.

Det mener jeg er uetisk, av det norske Forsvaret.

For sporlys, det er egentlig ikke skarpskyting.

Det er 'innskyting' det, vil jeg si.

Så det der, det er en 'spansk' en, fra det norske Forsvaret, vil jeg si.

Så Norge er nok ikke så sivilisert og etisk, som vi gjerne vil ha det til, når vi er selvgode, siden vi topper FN-kåringer, i levestandard osv.

Norge er nok nå litt som USA, vil jeg si.

At vi bare 'bøller' oss litt fram, nesten, vil jeg nesten si.

Bare noe jeg mener å ha lagt litt merke til.

Men men.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 16.

VG skriver, (i PS-et ovenfor), at man har sluttet å bruke, denne typen ammunisjon, ('multi-purpose'), for skarpskyttere.

Men 12.7-en i seg selv.

Det er jo ikke noe skarpskytter-våpen.

Den er vel mer som en 'skrangle-kasse', vil jeg nok tippe på.

(Det er jeg helt sikker på, at det våpenet nok må være).

Og ikke mulig å sikte nøyaktig med, vil jeg vurdere det til, fra hva jeg kjenner til, om det våpenet, fra Geværkompaniet.

Dvs. fra det jeg har sett på det siktet, (til 12.7-en).

Det er jo sånn at propell-fly står der, og at bil står der.

Det er vel ikke noe skarpskytter-våpen, i seg selv det da.

Det må ha vært ammunisjonen da, i tilfelle, som man kunne forvrenge det til, at gjorde 12.7 til et 'skarpskytter-våpen'.

Men dette henger ikke på greip.

For Browning 12.7, med eller uten 'multi-purpose'-ammunisjon.

Det vil aldri bli et skarpskyttervåpen.

Det kan være et 'innskytings'-våpen.

Hvis man bruker ammunisjon, med sporlys.

Men det norske Forsvaret har gjort noe uetisk, vil jeg si.

Når de har kastet 12.7-ene inn i skarpskytter-troppen.

Det er nok kanskje for at man har fått panikk.

Og har dytter 12.7-troppen, fra HV02 Støtteområde 2018, inn i forskjellige skarpskytter-tropper da.

Når HV02 Støtteområde 2018 ble til Derby, i 2004 og 2005.

(Da jeg dro forsvant til England, dvs. Sunderland, for å studere, i utlandet).

Som et slags 'cover up'.

For de vil sikkert holde det hemmelig, at HV har hatt 12.7-tropper.

For det er så 'cowboy', som det går ann å bli.

Selv ikke USA's hær, har 12.7-tropper, tror jeg.

Hva skal man med en 12.7-tropp?

Det må være for å drepe kongefamilien og regjeringen det da.

(I en bilkortesje, for eksempel).

I et eventuelt kupp, fra russisk mafia, eller lignende.

Jeg vet ikke dette sikkert da, selvfølgelig.

Men her har nok HV, og det norske Forsvaret, et forklaringsproblem, mistenker jeg.

Hva er/var dette mer 12.7-tropp, lurer jeg.

Hva skulle det være godt for?

Og hvorfor ble 12.7-ene sneket inn i skarpskytter-troppene, når det ikke er et skarpskytter-våpen, i det hele tatt.

Nei, her skjønner man, at de norske nettavisene, i disse dager.

Som skriver om 'gærninger' og punisher-hodeskaller og Valhall-rop og vikinge-fester osv., nede i Irak og Afganistan.

De nettavisene, de har nok rett i det, at her har det norske Forsvaret helt mista bakkekontakten.

Som Norge har vært så flinke til å ha, i hele etterkrigstiden.

Ihvertfall frem til den kalde krigens slutt.

Hva har skjedd?

Har det etter jernteppes fall, sneket seg inn en øst-europeisk/russisk mafia, i det norske Forsvaret og i det norske samfunnet?

Dette er så u-edruelig som det går an, synes jeg, fra Forsvaret.

Er det den samme mafiaen, som folk sier, at kontrollerer det feriestedet i Bulgaria, som heter Sunny Beach?

(PS.

Her er mer om dette:

http://www.partyferie.com/kriminalitet-sunny-beach )

Jeg vet ærlig talt ikke.

Men jeg må vel få lov å lure litt, skulle jeg tro.

Hva f*en er det som foregår i Norge og i det norske Forsvaret og i Heimevernet i Norge og i Oslo.

Ikke vet jeg.

Men noe 'gæli', er det nok ihvertfall.

Det er jeg helt sikker på.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 17.

Ja, jeg må rette meg selv litt her.

For M2 Browning maskin-gevær aka. 12.7, kan faktisk brukes som skarpskytter-våpen.

Men da må man modifisere de.

Ved å montere på kikkertsikte.

Og ved å gjøre de om til enkeltskudds-våpen.

Men det tviler jeg ærlig talt på, at det norske Forsvaret har gjort, i disse skarpskytter, (eller 'skarpskytter'),-troppene, som vel er en 'ny-skapelse', i det norske Forsvaret(?).

Det har visst bare blitt gjort en enkelt gang, virker det som, av en kjent skarpskytter, under Vietnam-krigen.

Kan det ihvertfall virke som, fra engelsk Wikipedia.

Her er mer om dette:

skarpskytter rifle browning

http://en.wikipedia.org/wiki/M2_Browning_machine_gun

PS 18.

Så det norske Forsvaret.

De har med viten og vilje, mener jeg.

Brukt anti stormpanservogn/helikopter/fly-våpen.

Mot mennesker, i Afganistan, (og i HV skarpskytter-tropper, i Norge).

Og kalt det skarpskytter-våpen.

Det er en bevisst konstruksjon, mener jeg.

For, for å kunne kalle det skarpskytter-våpen.

Så måtte de har gjort tre ting annerledes:

- Ha satt på kikkertsikte.

- Ha gjort om M2 Browning maskingeværene, til enkeltskudds-gevær.

- Ha brukt vanlige patroner, uten sprengstoff mm., ('multi-purpose' ammunisjonen fra norske Raufoss, har sprengstoff, (og også mye annet), inni, som vist ovenfor, i PS 11, i denne bloggposten).

Så at det norske Forsvaret ikke skal skjønne det.

At de gjør tre(!) ting galt.

For å kunne, på en rettskaffen måte, kalle 12.7-ene sine, i Afganistan og HV, for skarpskytter-våpen.

Nei, det blir for dumt.

Her har det norske Forsvaret, løyet/tulla, med vilje, vil jeg si.

Det er jeg 100% sikker på.

Fra det jeg har lest om, og skrevet om, i denne bloggposten.

Sånn virker det helt klart for meg.

Så her har ikke det norske Forsvaret noen ære, vil jeg si.

Her tapes Norges krigsære.

Det norske forsvaret, ødelegger Norges ære, vil jeg si.

Norges soldat-ære.

Når de trikser og fusker på den måten her, vil jeg si.

Da 'pisser' Forsvaret på alle de som har gjort førstegangstjenesten sin, i Geværkompaniet, (som meg), og andre steder, mener jeg.

Eller som har vært i FN-tjeneste osv., da, for Norge.

Eller som har dødd i krig, mens de var i det norske Forsvaret, og kjempet for Norges frihet, i kamp mot svensker eller tyskere, osv., (i de nordiske krigene og i 2. verdenskrig, osv.).

Så det her var veldig skuffende, av det norske Forsvaret, vil jeg si.

Det norske Forsvaret har ingen troverdighet lengre, i mine øyne.

Så dette var 'ræva-ræva', som dem noen ganger sa i militæret.

Så hva som har skjedd i Norge, det vet jeg ikke.

Men ingen tenker på å være rettskafne og ærlige og ordentlige lengre, synes jeg.

Så dette er skuffende, synes jeg.

Av landet Norge og av det norske Forsvaret.

Det må jeg nesten si, synes jeg, etter å ha gjort litt 'research' om bruken av 12.7, i det norske Forsvaret, nå i noen timer, nå i dag.

Som man ser resultatene av, i denne bloggposten.

Så kanskje norsk presse burde skrive mer om, hva som egentlig foregår, i det norske Forsvaret, mener jeg.

Før hele landet mister hele æren sin, mener jeg.

Men men.

Norsk presse har jo allerede begynt, å skrive litt om sånne her ting.

For å være rettferdig.

Så vi får vel håpe at de forsetter med det.

(Ihvertfall håper jeg det).

Så vi får se om de velger å gjøre det.

Vi får se.

PS 19.

Sånn som jeg skjønner det, fra denne engelske Wikipedia-artikkelen.

Så bryter nok den 'multi-purpose'-ammunisjonen, til Raufoss.

(Som det norske Forsvaret er stor-brukere av).

Den ammunisjonen, den må nok helt klart bryte, mot Haag-kommisjonens.

For det finnes visst et forbud, mot 'eksploderende kuler'.

Og den 'multi-purpose'-ammunisjonen, den har jeg jo vist, i PS 11 ovenfor, at inneholder høy-eksplosiver.

Så jeg kan ikke skjønne dette på noen annen måte.

Enn at de kulene, til Raufoss Våpenfabrikk, nå Nammo vel.

(Og som det norske Forsvaret har vært stor-forbrukere av, ihvertfall siden 90-tallet, da jeg tjenestegjorde i Gerværkompaniet, på Terningmoen, under Førstegangstjenesten).

Så her syndes det nok fælt, både her og der i Norge vil jeg si.

Her har man bare 'driti' i Haag-kommisjonen, (som vel har lover og regler om hvordan krig skal kjempes), virker det som for meg.

Så Norge sitter på pidestallen.

Men nå viser det seg kanskje sånn, at Norge ikke er så utrolig mye finere enn f.eks. USA.

Det bare kommer ikke fram, så bra, på FN-målinger, og i norsk presse.

Vi er det landet, som gjør dritt-jobbene, for USA, virker det nesten som for meg nå.

Men men.

Her er mer om den Wikipedia-siden:

haag kommisjonen

http://en.wikipedia.org/wiki/Tracer_ammunition

PS 20.

For jeg har jo også skrevet om 'bazokaen' M72.

Som blir produsert i Norge.

Også på Raufoss Nammo, som 'multi-purpose' da.

Og jeg mener det, at jeg også klarte å vise det, på bloggen, at M72, var et inhumant våpen.

Fordi at de satt inni en tanks, som ble beskutt av det våpenet.

De ble brent ihjel, uten å miste bevisstheten.

Så her sitter Norge på sin høye pidestall.

Mens Raufoss Våpenfabrikk/Raufoss Nammo, er kanskje den værste synderen, når det gjelder inhumane våpen/'sofistikerte kuler', i verden idag.

De kaller jo også M72 for ammunisjon.

Men de må vel da også bryte mot dette forbudet, mot 'exploding bullets', som Wikipedia skriver om, i artikkelen, som jeg linker til, i PS-et ovenfor.

Jeg skal se om jeg klarer å finne den bloggposten, hvor jeg skrev om at M72, var et inhumant våpen, igjen.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

PS 21.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/09/dagbladet-skriver-at-norge-lager.html

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter