Min Bok 5 - Kapittel 33: Assisterende butikksjef-møte 1997

Våren 1997, så var det tid for det årlige møtet, på Rimis hovedkontor, for assisterende butikksjefer, husker jeg.

Irene Ottesen og jeg, vi dro sammen.

Mens butikksjef Kristian Kvehaugen passa butikken, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Irene Ottesen, hu mente at vi måtte dra, på det og det klokkeslettet da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og vi tok en buss, som gikk til ved Aker sykehus der, (mener jeg å huske).

Og der, så hadde jeg jo operert kneet, cirka et år tidligere, da.

Så jeg gikk vel innom, og kjøpte noe, i Narvesen-kiosken der, mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da Irene Ottesen og jeg, kom fram til Rimi sitt hovedkontor.

(Som er cirka fem minutter å gå, fra Aker sykehus, vel).

Så var vi cirka en time for tidlig ute, (mener jeg å huske).

Og vi henvendte oss i resepsjonen der, vel.

Og jeg var vel kanskje litt nervøs, siden at det ikke var så ofte, at jeg pleide å dra, til Hakon sitt hovedkontor, da.

Og jeg skjønner ikke helt, hvordan vi klarte å være der, en time for tidlig, da.

Men det her var det vel Irene Ottesen som hadde mest oversikt over, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og mens vi stod utafor hovedinngangen, til Rimi sitt hovedkontor der.

Så kom det en mann gående, i ensom majestet da, (husker jeg).

Og som gikk forbi Irene Ottesen og meg, (og inn hovedinngangen, til Hakon sitt hovedkontor), da.

Mens Irene Ottesen og jeg, stod og hang nesten, langs et gjerde, (eller noe sånt), da.

En eller to meter unna, der Rimi-Hagen, kom gående, da.

Og da måtte jeg nesten glane litt, husker jeg.

For jeg trodde ikke at han, som var så høyt oppe, skjønte hvem jeg var, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke så mye, fra det assisterende butikksjefmøtet, på Rimi sitt hovedkontor der.

Men det var vel noe om EMV, (altså egne merkevarer), og sånn, (tror jeg), hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

Og vi var vel kanskje i et møterom, ved siden av kantina der, muligens.

Men det husker jeg ikke helt nøyaktig, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg husker litt mer fra båtturen.

Jeg mener at jeg satt mest sammen med Irene Ottesen, på den båtturen og, da.

Men at jeg prata litt med Marianne Hansen og Charlotte vel.

Som begge også jobba som assistenter vel, på den her tida.

Det er mulig at vi dro på Stedet, etter båtturen.

Jeg mener å huske vagt, at jeg har sett Charlotte, på Stedet, men det tørr jeg ikke å si sikkert, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg mener også huske det, at jeg prata med ei, med trynet fullt av kviser.

På den her båtturen, da.

Ei som jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Nordstrand, vel.

For Elisabeth Falkenberg, hu hadde nemlig, på den her tida, blitt ny butikksjef, på Rimi Nordstrand da, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og Elisabeth Falkenberg, hu hadde der hu kvisetryne-kjærringa, som assistent, da.

Og jeg spurte hu kvisetrynet da, (ombord på den båten), om hvordan det gikk, med Elisabeth Falkenberg, som ny butikksjef, på Rimi Nordstrand, da.

Og det gikk visst dårlig da, fortalte hu sure kvisetrynet.

For Elisabeth Falkenberg, hu hadde visst glemt å bestille ost, når hu tok Hakon-bestillinga, da.

Så det gikk visst ikke så bra, med Elisabeth Falkenberg da, etter at hu hadde måttet begynne, å jobbe sammen med, andre folk, enn meg.

Kanskje siden at hu og jeg var så vant til å samarbeide, da.

For det var jo sånn, at jeg omtrent alltid bestilte osten, da jeg jobba, på Rimi Nylænde der, da.

Siden hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, hadde gjort meg til 'ostesjef' der, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Så da glemte kanskje Elisabeth Falkenberg seg, da.

Hvis hu ble stressa og sånn, da.

Så ikke så lenge etter det her, (må det vel ha vært), så begynte Elisabeth Falkenberg, istedet å jobbe, som lagermedarbeider, på Hakon sitt grossistlager, på Skårer, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, før jeg måtte skrote HiAce-en.

At Kristian Kvehaugen, klagde til meg, fordi at jeg hadde bestilt litt få 4 x 2 kilos samlepakker, med hvetemel, på Rimi Bjørndal der, en gang, da.

(For de 4 x 2 kilos samlepakkene, de hadde kanskje litt lite plass, i hylla, da.

Noe sånt).

Men jeg huska vel det, fra Rimi Nylænde, at vi ikke tok det så nøye der, om vi hadde 4 x 2 kilos samlepakker, med hvetemel.

Hvis vi hadde 10 x 1 kilos samlepakker, da.

For hvetemel var hvetemel liksom, tenkte vi vel der, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men Kristian Kvehaugen, han tenkte visst ikke sånn da, at hvetemel var hvetemel, da.

(For vi hadde vel mer enn nok, av 10 x 1 kilos samlepakker, med hvetemel, da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For Kristian Kvehaugen, han spurte meg, om jeg kunne kjøre innom butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud, for å hente noen samlepakker, med 4 x 2 kilos pakker, med hvetemel, da.

Før jeg kjørte på jobben, dagen etter, da.

Og det gjorde jeg, da.

Men da, så var hu Cille litt sleip da, (husker jeg).

For jeg husker at jeg klagde til Kristian Kvehaugen, på henne, da.

For hu Cille, hu hadde ført opp prisen for enkeltpakker, på overføringsskjemaet, da.

Og det ble dyrere, enn hvis hu hadde ført opp prisen, for samlepakker, da.

Når det gjaldt totalsummen, for det samlede kvantumet med hvetemel, som jeg henta, på Rimi Karlsrud, da.

Men Kristian Kvehaugen, han svarte det da, at sånn ville han også ha gjort det.

Hvis noen fra en annen Rimi, ønsket å hente mel, i hans butikk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på den tida, som jeg hadde HiAce-en, (husker jeg).

At jeg jobba en eller to vakter, som leder, på Rimi Munkelia.

Sikkert fordi at det var sykdom der, (eller noe sånt), da.

Og da hadde sikkert distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, spurte meg, da.

Om jeg kunne trå til litt ekstra, og ta en vakt, på Rimi Munkelia, da.

På grunn av ditt eller datt, da.

Og da pleide jeg alltid å si 'ja', når distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, spurte om jeg kunne jobbe litt ekstra, i andre butikker, da.

Så jeg pleide å være rimelig fleksibel, sånn sett, hvis jeg kan si det selv, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn forresten, at hvis vi Rimi-assistentene, jobba ekstra, (på den her tida, ihvertfall).

Så fikk vi ikke ekstra betalt, hvis vi jobba ekstra, i vår faste butikk, da.

Men da fikk vi bare avspasering, da.

(Av en eller annen grunn).

Men hvis vi jobba ekstra, i en annen Rimi-butikk, så fikk vi ekstra lønn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fra Rimi Munkelia der, så husker jeg en veldig rar episode, (må jeg si), fra da jeg jobba som leder, en gang.

Plutselig, så begynte ei som rydda flaskebordet der, vel.

(Og også noen andre, som jobba inne på lageret der, vel).

Å synge på en sang(!), da.

Som het 'I Will Survive', av Gloria Gaynor, (var det vel).

Så det var jo helt surrealistisk, og nesten som å være med i en musikal, (eller noe sånt), å jobbe på Rimi Munkelia der, (på den her tida), husker jeg.

Og spesielt rart, syntes jeg vel at det her ble, siden ingen av disse 'musikantene', hadde jobba på Rimi Munkelia, på den tida som jeg selv jobba der, fra 1992 til 1994 da, (var det vel).

Så det her ble som noe veldig spesielt da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at ei pakistansk jente, ved navn Sobia, (fra Holmlia), som seinere begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, som ekstrahjelp.

Hu jobba på Rimi Munkelia der, da.

En gang som jeg jobba der, som leder, da.

(Som muligens kan ha vært den samme gangen, som de her musikantene, begynte å synge.

Men sannsynligvis, så var vel det her, en annen gang, vel.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

For da mener jeg å huske det, at hu Sobia, (som nå jobber som franchietager, på Rimi Bjørndal vel), var ganske høflig, iforhold til de her musikantene, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så jeg har faktisk vært sjefen, til hu Sobia, (som muligens heter Hussain, til etternavn vel, (hvis jeg husker det riktig), og som seinere ble Rimi-butikksjef), både på Rimi Munkelia og på Rimi Bjørndal, da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Terje Olsen, som jeg hadde jobba sammen med, fra 1992 til 1994, på Rimi Munkelia, (da jeg jobba annenhver lørdag der).

Han ble forresten først assistent, på Rimi Munkelia, (mener jeg å huske).

Mens Kristian Kvehaugen var butikksjef der, vel.

(For Kristian Kvehaugen, han var vel først butikksjef, på Rimi Nylænde, (hvor han ansatte meg fast, i kassa, tre dager i uka, høsten 1993, var det vel.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og så på Rimi Munkelia.

Og så på Rimi Bjørndal, vel).

Men mens jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal.

Så begynte Terje Olsen, å jobbe, som assistent, på ICA Lambertseter, (mener jeg å huske).

Og da, så sa butikksjef Kristian Kvehaugen det, husker jeg, (på Rimi Bjørndal, da).

At, 'de tar alle de beste folka våre'.

(Enda Rimi og ICA hadde samme eiere, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og lille julaften 1996, så skjedde det jo en spesiell episode, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4, på Rimi Bjørndal.

På lille julaften, så var vi på jobb, ganske tidlig, både Irene Ottesen, Kristian Kvehaugen og meg, da.

For lille julaften, det er den dagen i året, som det er høyest omsetning, da.

Og da skal helst alt være i orden, i butikken, da.

Men hvis alt er i orden, så er det ofte ikke så mye å gjøre, da.

Som på lille julaften 1993, (må det vel ha vært), på Rimi Nylænde.

Da var det mange folk på jobb, men nesten ikke noe å gjøre, husker jeg.

For alt var liksom i orden, da.

Men likevel, så begynte assistent Hilde, fra Rimi Hellerud/Trosterud, å klage da, (husker jeg).

Siden mange, (muligens inkludert Henning Sanne og Elin fra Lambertseter vel, hvis jeg husker det riktig), ikke hadde klart å finne seg noe særlig å gjøre, i butikken, den dagen, da.

Men jeg var ganske god til å shine hyller, da.

(Siden jeg hadde jobba på OBS Triaden da, antagelig).

Så jeg fant meg noen tørrvarehyller, som jeg klarte å shine litt bedre, da.

Og dermed, så unngikk jeg å bli klagd på, av Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, da.

(Hvis jeg husker det, riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men lille julaften 1996.

Så hadde vi lite av poser med aprikoser, (som var tørkede, på samme måte som rosiner liksom, da), husker jeg, at butikksjef Kristian Kvehaugen, fortalte meg.

Så Kristian Kvehaugen, han ville det, at jeg skulle kjøre, til Rimi Nylænde da, for å hente en eske aprikoser.

For han hadde vel ringt til butikksjef Elisabeth Falkenberg der, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå var vel kanskje ikke tørkede aprikoser, noe vi solgte så utrolig mye av vel, på lille julaften, på Rimi Bjørndal.

(Det var vel kanskje noen hundre andre varer, som det solgte mer av, den dagen, hvis jeg skulle tippe.

For de fleste husmødre var vel ferdige med å bake julebaksten, (som de aprikosene mye ble brukt til, hvis jeg ikke tar helt feil), på lille julaften, vel).

Men Kristian Kvehaugen, han mente at tørkede aprikoser, var veldig viktig, da.

Ihvertfall viktig nok, til å sende meg, til Rimi Nylænde, da.

Så jeg kjørte dit, med HiAce-en min, da.

Og fikk med meg en eske aprikoser, da.

Og overføringsskjema ble skrevet, da.

Og jeg sa vel 'god jul', til butikksjef Elisabeth Falkenberg og assistent Marianne Hansen, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Også kom jeg tilbake, til Rimi Bjørndal, med de her aprikosene, da.

Men da, så hadde assistent Irene Ottesen.

Hu hadde bestilt for lite kremfløte, da.

Så det var vel noen nesten hysteriske kunder, i butikken, som klagde, siden vi ikke hadde kremfløte, da.

Og da, så ville butikksjef Kristian Kvehaugen, at jeg skulle kjøre til Rimi Nylænde, (igjen!), for å hente kremfløte, da.

Enda jeg nettopp hadde vært der, og henta aprikoser.

Og sagt 'god jul', (og sånn), da.

Og jeg hadde også bedt Irene Ottesen, (da hu spurte meg), om å bestille masse kremfløte, til bitte lille julaften, da.

Nettopp for at vi ikke skulle gå tom, før melka dukka opp, på lille julaften, da.

Men det hadde hu ikke gjort, da.

Hu hadde vel bare bestilt 10 kartonger kremfløte ekstra, (eller noe sånt).

Og på lille julaften, så er ofte melkebilen sent ute, da.

(Muligens fordi at det selges mye melk, på den dagen, vel).

Så vi stod der, uten kremfløte, i butikken, da.

Men jeg syntes ikke det, at jeg kunne kjøre en gang til, til Rimi Nylænde, for å hente kremfløte, da.

Da burde Kristian Kvehaugen, (og Irene Ottesen), ha sagt fra om det, den første gangen, som jeg kjørte dit.

(For det var vel ikke jeg, som hadde tidligvakt, tror jeg.

Jeg var bare ekstra tidlig ute, på seinvakta, den dagen, tror jeg.

Noe sånt).

For det ville blitt så flaut for meg.

Å kjøre til Rimi Nylænde, en andre gang, den dagen, da.

For jeg hadde jo allerede sagt god jul, osv.

Så da kunne jeg nesten ikke dra dit en gang til, syntes jeg.

Så derfor svarte jeg ikke noe, da Kristian Kvehaugen, (og Irene Ottesen), ba meg om det her, da.

For hvorfor kunne ikke Kristian Kvehaugen selv kjøre en tur, liksom?

De måtte da skjønne det, at jeg ikke kunne kjøre fram og tilbake, mellom Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde, hele dagen, mener jeg.

Nei, da ble jeg irritert, husker jeg.

For da mener jeg det, at Kristian Kvehaugen, (og Irene Ottesen), ikke behandlet meg, med respekt, da.

Siden de ville at jeg liksom skulle kjøre i skytteltrafikk, mellom Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde, da.

Enda jeg hadde sagt god jul der, (og sånn), allerede.

Og jeg ble også irritert på Irene Ottesen, husker jeg.

Som jeg mente at hadde gjort en amatørmessig feil, da.

Siden hu ikke hadde bestilt masse ekstra kremfløte, til bitte lille julaften, da.

(Selv om jeg vel hadde rådet henne til å gjøre nettopp det.

Da hu hadde bedt meg om råd, da).

Så jeg ble liksom irritert over to ting samtidig, da.

At Irene Ottesen hadde vært så amatør-aktig.

Og at de andre lederne der ville at jeg skulle kjøre til Rimi Nylænde hele tida, (selv om jeg allerede hadde sagt god jul, til de som jobba, i den butikken), da.

For da ville jeg liksom ha blitt seende dum ut, mener jeg.

Så da ble det liksom to ting, som jeg irriterte meg over, samtidig, da.

Så da svarte jeg ikke noe, må jeg innrømme.

Når jeg fikk spørsmål om jeg kunne hente noe kremfløte også, på Rimi Nylænde da, (fra butikksjef Kristian Kvehaugen).

For det var jo også mange andre måter forresten, som vi kunne ha løst det problemet på.

Jeg kunne jo ha kjørt til Rimi Karlsrud eller Rimi Munkelia, for eksempel, og henta kremfløte.

Eller til Rimi Klemetsrud, (for eksempel), som lå enda nærmere, da.

Men Kristian Kvehaugen, han ville absolutt at jeg skulle kjøre til Rimi Nylænde, da.

Men å kjøre dit to ganger, på en dag for å hente varer.

Etter at jeg hadde sagt god jul, osv.

Nei, da hadde jeg blitt seende dum ut, syntes jeg.

Så hvis han hadde bedt meg om å hente de kremfløte-pakkene, i en annen butikk, så hadde det vært greit.

Men ikke på Rimi Nylænde igjen, liksom.

Og hvorfor kunne han ikke ha henta kremfløtene selv, liksom.

Han hadde vel bilen sin stående der, han og, den dagen, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og vi kunne jo også i verste fall, ha fått en drosje, til å kjøre og hente kremfløte, da.

Så det her ble litt dumt da, husker jeg, at jeg syntes.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Fler bilder fra Liverpool

Noen mener at Løvenskiold er av jødisk slekt. Det kan stemme, for jeg husker at han Løvenskiold, som jeg var i militæret med, hadde veldig mørkt hår

Innavla nordmenn

Nordmenn sitter bare på fitta si og ser på mens jeg blir kødda med av hippier og jøder.

Jeg har prøvd å varsle, på bloggen min, i fem år nå.

Men nordmenn sitter bare og ser på som en flokk med innavla unger.

Erik Ribsskog

PS.

Så lurer nordmenn på hva de kan gjøre kanskje.

(Hva vet jeg).

Jeg burde hatt minst en advokat heltid, for å hjelpe meg.

For jeg blir angrepet hele tiden, av svære nettverk, eller hvem det kan være.

Det er så frustrerende å drive å skrive denne bloggen, også hjelper ingen.

Har alle nordmenn blitt som jøder, eller noe, lurer jeg.

Jeg sendte enda en e-post til LHT

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

New update/Fwd: Update/Fwd: Paying service charge

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Sep 10, 2012 at 6:27 PM
To: SMcFarlane@lht.co.uk Cc: info@tpas.org.uk Bcc: Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>
Hi again, what I mean with 'no code for gate', on the form, btw. Is that you don't use the code, on the gate, like Housing Officer Sarah told me today. I've lived here since May, but wasn't informed about this, when moved in. An old guy told me his code didn't work, right after I moved in. So I let him in. But now understand, that was a hoax. Things should be proper. Also, no electricity on meter, and no electricity-key here when moved in. Had to wait for the electricity-key to be sent in the post from Scottish Power. That took many days, so I had no electricity at all, the first days here, due to missing key when moved in. Also, the woman at my induction chewed chewing-gum, in the meeting. I'm an old Shop Manager, so sometimes notice many complaints :) Best regards, Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: Mon, Sep 10, 2012 at 6:00 PM Subject: Update/Fwd: Paying service charge To: SMcFarlane@lht.co.uk Cc: info@tpas.org.uk Hi, I send the form on e-mail. Hope that's ok. Also, smoke detector fitted in not beautiful way, I think, today, by electricitans. (See attached photograph). But you don't need to send repair-people due to this. Stressing with guys like that here, all the time. I can try to get some paint myself on a later date. But if you want me to explain more about the form, please just e-mail me, it a bit exhausting with officers here all the time. I want my privacy, (which I hold dear), like I've told you earlier. If that's ok, please :) Yours sincerely, Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: McFarlane Shirley <SMcFarlane@lht.co.uk> Date: Tue, Jun 12, 2012 at 10:52 AM Subject: Paying service charge To: "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com> Hi Mr Ribsskog Thanks for clarifying the £12.92 payment. The service charge of £6.46 per week is actually paid by Housing Benefit so you don’t have to pay this. I will arrange a refund of the £12.92 along with the £10.00 you paid at sign up. Regards Shirley Shirley McFarlane Income Management Officer Liverpool Housing Trust 12 Hanover Street Liverpool L1 4AA Tel: 0151 708 2418 Mobile: 07833 057 202 Email: smcfarlane@lht.co.uk www.lht.co.uk Liverpool Housing Trust is part of Symphony Housing Group Think before you print ********************************************************************** This email and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed. If you have received this email in error please notify the system manager. Scanned by the Clearswift SECURE Email Gateway. www.clearswift.com ********************************************************************** 4 attachments lht 1.jpg 510K lht 2.jpg 515K lht 3.jpg 552K PIC_2377.JPG 91K

PS.

Her er vedleggene:

Jeg sendte en e-post til LHT

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Update/Fwd: Paying service charge

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Sep 10, 2012 at 6:00 PM
To: SMcFarlane@lht.co.uk Cc: info@tpas.org.uk
Hi, I send the form on e-mail. Hope that's ok. Also, smoke detector fitted in not beautiful way, I think, today, by electricitans. (See attached photograph). But you don't need to send repair-people due to this. Stressing with guys like that here, all the time. I can try to get some paint myself on a later date. But if you want me to explain more about the form, please just e-mail me, it a bit exhausting with officers here all the time. I want my privacy, (which I hold dear), like I've told you earlier. If that's ok, please :) Yours sincerely, Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: McFarlane Shirley <SMcFarlane@lht.co.uk> Date: Tue, Jun 12, 2012 at 10:52 AM Subject: Paying service charge To: "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com> Hi Mr Ribsskog Thanks for clarifying the £12.92 payment. The service charge of £6.46 per week is actually paid by Housing Benefit so you don’t have to pay this. I will arrange a refund of the £12.92 along with the £10.00 you paid at sign up. Regards Shirley Shirley McFarlane Income Management Officer Liverpool Housing Trust 12 Hanover Street Liverpool L1 4AA Tel: 0151 708 2418 Mobile: 07833 057 202 Email: smcfarlane@lht.co.uk www.lht.co.uk Liverpool Housing Trust is part of Symphony Housing Group Think before you print ********************************************************************** This email and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed. If you have received this email in error please notify the system manager. Scanned by the Clearswift SECURE Email Gateway. www.clearswift.com ********************************************************************** 4 attachments lht 1.jpg 510K lht 2.jpg 515K lht 3.jpg 552K PIC_2377.JPG 91K

PS.

Her er vedleggene:

Mer fra LHT

Fler bilder fra Liverpool

Jeg sendte en e-post til Advokatforeningen

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Din henvendelse til Advokatforeningen

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Sep 10, 2012 at 2:33 PM
To: Mona Mjøen McKiernan <mmm@advokatforeningen.no> Cc: Disiplinærnemnden for advokater <nemnden@jus.no>
Hei, jeg må nesten klage litt. For rett skal rett, heter det seg jo, i ordtaket. Det er ikke Erik Øvergård, som jeg har klaget på. Det er Knut A. Øvergaard. (Jeg så tilfeldigvis på bloggen min nå, at du blanda disse to navnene, i juni). Så bare for å gjøre det klart. Jeg aner ikke om disse Øvergaard er i familie, engang. Mvh. Erik Ribsskog 2012/6/20 Mona Mjøen McKiernan <mmm@advokatforeningen.no> Erik Ribsskog, Vi viser til dine henvendelser av 19.juni 2012, vedrørende klage på advokat Erik Øvergård. Det fremgår av din henvendelse at du har anket beslutningen fra disiplinærutvalget i tide. Vi råder vi deg til å ta kontakt med Disiplinærnemnden dersom du ønsker å få vite hvordan det har gått med anken. Disiplinærnemnden er offentlig oppnevnt nemnd, og hører ikke til Advokatforeningen. Vi har derfor ikke mulighet til å sjekke hvordan det har gått med anken din. Disiplinærnemndens kontaktinformasjon er nemnden@jus.no Vi håper dette var til hjelp. Med vennlig hilsen Mona Mjøen McKiernan ADVOKATFORENINGEN / THE NORWEGIAN BAR ASSOCIATION Kristian Augusts gate 9, N-0164 Oslo T +47 22 03 50 50 E mmm@advokatforeningen.no www.advokatforeningen.no www.advokatenhjelperdeg.no From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sent: 19. juni 2012 15:33 To: Mona Mjøen McKiernan Subject: Re: Din henvendelse til Advokatforeningen Hei, jeg anket i tide. Men problemet er at dere ikke har gjort noe. Så det er jo skandale. Erik Ribsskog

Advokat Erik Øvergaard, som er min fars familie sin advokat, og som jeg har klaget på, til Advokatforeningen, er visst gift med Mona Høiness, ser jeg

http://www.dagbladet.no/2012/08/27/nyheter/innenriks/mona_hoiness/testamente/arvestrid/23138667/

PS.

Dette fant jeg ut på StatCounter nå:



PS 2.

Nei, det var visst Knut A. Øvergaard det, som var min fars familie sin advokat:



http://johncons.angelfire.com/om.html

PS 3.

Det er bare Advokatforeningen som roter:



http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2012/06/jeg-sendte-en-ny-e-post-til_20.html

Jeg sendte en e-post til the Jobcentre

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

New update/Fwd: Update/Fwd: Complaint

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Sep 10, 2012 at 1:28 PM
To: Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk Cc: CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>, hv-02.kontakt@mil.no, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, mail.gva@efta.int, billing@spexhost.com, "emb.london" <emb.london@mfa.no>, benefits.service@liverpooldirectlimited.co.uk
Hi, I'm refering to your letter, from 5/9, which I received today. The work I did, (on the mentioned forms), was only a few hours. When I went to sign on, at the Jobcentre, four weeks ago, on Thursday. I wasn't allowed to sign on. But I had to have a 'funny un-scheduled meeting', (I'd call it), first. Which I didn't get to prepare for, at home. In this meeting I informed that on my two, small businesses, I worked _less_ than 16 hours a week. (Since this was some kind of limit, I was told). I also informed that my businesses ran in minus. And that I didn't earn any money on them yet. You say a letter was generated on 28/8. I got a letter on Friday, last week. That's 7/9. How can the letter use this long time? And how the sanction started on 17/8. How can you send a letter about that, on 28/8? That's something to complain about I think. Because in the meeting I was told I would sign as usual, untill I heard from you. But this hasn't happened. I signed on, on Thursday, two weeks ago, on Thursday. But I didn't get any money on Tuesday, last week. So I had a protest, on Thursday last week. And got the generated, (and very slow), letter, on Friday, last week. How can you inform about a desition almost a month after the desition is made? It should be the other way around, I think. Inform about the desition in advance. This is a business, that I've had for two years now. And the Jobcentre have previously called it a 'hobby'. Now I have no money. I'm going to read the form, and try to understand how to get money. Should I apply for Income Benefit, since I have no income yet, from these two, small businesses. Maybe next year, or something, I can get some income from them. Thanks in advance for a reply regarding this. I'll also try to get the form sent back later today. Best regards, Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: Sat, Sep 8, 2012 at 12:37 PM Subject: Update/Fwd: Complaint To: Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk> Cc: CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>, hv-02.kontakt@mil.no, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, mail.gva@efta.int, billing@spexhost.com, "emb.london" <emb.london@mfa.no>, benefits.service@liverpooldirectlimited.co.uk Hi, today I got a new letter from you, (which I attach). You tell me to post some forms for you, but no forms were enclosed. I don't have money for printer-ink or postage since I didn't get the payment on Tuesday, (which I signed for last week). Can I go to the Jobcentre in Edge Lane, (where I used to go when I lived in Fairfield, earlier this year), and fill out the forms? You say I have to send the forms no later than five days after my sign-in-day. But my sign-in-day was Thursday last week, and that's already more than five days ago, today, and I got your letter today. I also think it's like the Jobcentre have tried to trigger a reaction from me, (like I write in my e-mail yesterday), since you just stop sending my Jobseekers Allowance from 17/8. You should have told me this well in advance of 17/8 then. But you tell me this on 7/8. I would please like to you to have a look at that fact, in case you forget it in all the other information here. Because if you inform about decitions almost a month later, then people are going to be misarable, and desperate, because they aren't going to understand anything, and they are going to be hungry, and worry about how to pay their bills, to get money for food, etc. And they are going to feel humiliated. I don't it should be necessary to explain this. Because it's well known that people need food, etc. So I wanted to please complain about this again. So if you could send me the missing payment as soon as possible please, and also the relevant forms, (which I didn't get with your letter today), then I'll buy stamps, and send the forms back as soon as possible. Thanks in advance for any help with this! Yours sincerely, Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: Fri, Sep 7, 2012 at 1:23 PM Subject: Complaint To: Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk> Cc: CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>, hv-02.kontakt@mil.no, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, mail.gva@efta.int, billing@spexhost.com, "emb.london" <emb.london@mfa.no>, Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk> Hi, I'm refering to your letter of 3/9 which I got in the post today. First I want to complain that I've gotten a lot of grey hairs due to your lack of communication, the last couple of days. I signed for a payment on Thursday last week, at the Jobcentre in Aintree. So I should have gotten that payment on Tuesday, but I didn't get it, so now I have no money. My agreement with the Jobcentre in Aintree was that I would hear from Birkenhead and then we would take it from there. But you have broken that agreement. Because I was going to sign on as usual, in the mean-time. But you messed with a payment in the meantime. So that means you have broken an agreement and been doing fraud, (I think I have to say), and made me not get food, and made me get a lot of new grey hair, and you also made me have a protest due to the missing payment/fraud, yesterday. You don't seem to take people serious. It's really no change in my income. I don't get any income from my two small businesses, since they don't earn money yet. So this is really just dumb. I've been told at the Jobcentre in Williamsson Sq., a couple of years ago, that there is no limit on how long I can claim Jobseekers Allowance. I asked about this since I was curious due to the Finance Crises. But now you write about the tax-years 2006 and 2007. I worked at Arvarto, (first for Randstand and then for Arvato), from 2005 to 2006. And then as self-employed untill 2008. So I have been working for many years in the UK. So I have the right to Jobseekers Allowance like I'm from the EU, I've been told by EFTA. What I am supposed to do now? Your missing payment have left me with no money, and I have no income from my two businesses. You punish me for showing initiative, and try to start businesses, I think. My food and electricity is soon running out. What am I supposed to do? How can you make mistakes like this? Erik Ribsskog jobcentre brev mandag.jpg 394K

Jeg fikk et brev fra the Jobcentre

Min Bok 5 - Kapittel 32: Personalfest Rimi Bjørndal

En gang, våren 1997.

(Tror jeg at det her må ha vært, ihvertfall.

Siden Rimi Bjørndal-medarbeider Karl Henrik Burud, (heter han vel), dukket opp der, iført blåruss-dress).

Så arrangerte jeg en personalfest da, i Rimi-leiligheten min, (på St. Hanshaugen), for folka på Rimi Bjørndal.

(Som jeg hadde påtatt meg, i fylla, på lederfesten, hjemme hos butikksjef Kristian Kvehaugen, noen uker tidligere, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første som dukka opp der, (litt tidlig vel), det var Thomas Kvehaugen, (husker jeg).

Han dukka opp der akkurat da jeg var ferdig med å vaske badet.

(For jeg vaska hele leiligheten, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den neste som dukka opp, det var Irene Ottesen, (husker jeg).

Jeg husker det, at jeg hadde sett henne, fra ved terrassen der.

At hu gikk ved parkeringsplassen, nedafor Rimi-leiligheten min, da.

Og det sa jeg til henne, etter at hu hadde funnet fram.

Og da klagde hu, fordi at jeg ikke hadde ropt og vinka, til henne, da.

Men jeg var vel litt knytt kanskje, og følte meg kanskje ikke så hjemme ennå, på St. Hanshaugen, der, da.

(Siden det her var midt i en snobbete del, av Oslo sentrum).

Så å drive å rope og hoie sånn, det var ikke noe som falt meg inn da, (husker jeg).

(Og regna vel med at Irene Ottesen fant fram sjæl og.

For jeg hadde vel forklart at det var i den samme bygningen som Rimi-butikken, osv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Butikksjef Kristian Kvehaugen, dukka opp der.

Han klagde på plassen der, og sa at Rimi-bygget der, ble kalt for 'rugekassa', (eller noe sånt).

('Bor du her i rugekassa?', (eller noe sånt), mener jeg at det var, at han sa).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren før, (da jeg fikk feriepengene mine, vel).

Så hadde jeg vært på Platekompaniet, på Grønland der, (mener jeg å huske).

(Der jeg en gang hadde kjøpt 'Mellon Collie and the Infinite Sadness'-albumet, med Smashing Pumpkins, som de anbefalte der, husker jeg.

Og som jeg fremdeles hørte mye på, i 1997, husker jeg).

For i den platebutikken, så hadde de noen dobbeltalbum, som het 'the Best Music in the World', (eller noe sånt).

Og de var det faktisk mange bra sanger på da, (husker jeg).

Så jeg kjøpte de tre dobbelt-albumene som de hadde der, (nemlig album I, II og III, da).

Etter at jeg hadde fått feriepenger, vel.

Og de CD-ene, de hadde jeg i 'six-packen', i CD-spilleren min, da.

Så jeg spurte bare Rimi Bjørndal-folka, om det var noen sanger, som de ville høre på, på de CD-ene, da.

Og da ville Vanja Bergersen høre på 'Loser', med Beck, (husker jeg).

Og jeg hadde jo en avansert fjernkontroll, til den CD-spilleren, og.

(En CD-spiller, som jeg hadde kjøpt brukt, av Øystein Andersen, i 1990, vel.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

Så jeg satt i den gamle senga til Magne Winnem da, (som jeg hadde det sengeteppet på, som jeg hadde fått av mora mi).

Også satt jeg på den sangen da, med den avanserte fjernkontrollen, til den tidligere CD-spilleren, til Øystein Andersen.

Men da klarte jeg å sette på feil sang, husker jeg.

Så EMF og 'Unbelivable', (som jeg digga litt, noen år tidligere), kom på istedet, da.

Og da tok det noen sekunder, (husker jeg), før jeg merka feilen min.

Og satt på 'Looser' med Beck, istedet da.

Så jeg var kanskje litt sliten, siden jeg surra sånn, med musikken, (det er mulig).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at Toro og Thomas Kvehaugen, de skøya så fælt med, at fjærene, i senga mi, var så myke.

(Mens de humpa opp og ned, mens de satt, i senga mi, da).

Jeg lurte på, om de mente det, at det hadde foregått mye 'pulings', i den senga.

Men jeg hadde jo bare pult hu fra So What der.

Men Elin og Magne Winnem hadde kanskje pult noe jævlig mye der, da.

(Det er mulig).

Siden Toro og Thomas Kvehaugen skøya så mye om fjæringa, i den senga, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var muligens der.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at Thomas Kvehaugen, han spurte meg om det, om jeg hadde noe mat der.

Men jeg hadde ikke så bra råd.

(For det var kanskje i slutten av måneden, det her).

Eller, jeg pleide ikke å spise så mye brødmat der, da.

(Det gikk vel mest i pizza og koteletter, og sånn).

Men jeg hadde kjøpt et sånt billig kneipbrød, til 5,90, i Rimi-butikken, i det samme bygget, den samme dagen, (som noe slags nødmat), da.

(Og jeg hadde vel noe skinkepålegg, i kjøleskapet, vel).

Men dette ville ikke Thomas Kvehaugen ha da, husker jeg.

For han likte visst ikke det billige kneipbrødet da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lot også Rimi Bjørndal-damene, (det var vel Vanja Bergersen og Diana vel), få prøve internett.

For jeg hadde PC-en stående for seg, ved siden av døra til gangen, da.

På en PC-pult, (som jeg hadde funnet, nede i kjelleren der), da.

Og jeg lot de Rimi Bjørndal-damene få prøve å chatte litt da, på sol.20ognoe, (var det vel).

Og Vanja Bergersen, (som jo studerte ved Norges Markedshøgskole, på Schous Plass der, (like ved der Magne Winnem også studerte, på BI), hu fortalte meg det, at hu hadde Hotmail da, (som jeg vel egentlig ikke hadde hørt noe særlig om, fra før, vel).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det ble bestemt at hele gjengen, (minus butikksjef Kristian Kvehaugen, som tilhørte den eldre generasjon vel), skulle dra ut på byen, da.

Og noen, (helt sikkert ikke meg), ville gå på Strauss.

Men jeg måtte nesten bli med da, (syntes jeg), siden jeg var verten, for den her festen, da.

(Og vi hadde avtalt å ha nachspiel, vel).

Men Karl-Henrik Burud, han begynte å klage, siden han gikk i russedress, da.

For han hadde ikke lyst til å gå på byen, i russedress da, (sa han).

For han syntes at det ble for flaut, da.

Så jeg måtte la han få låne noen klær, da.

Og da mener jeg å huske, at Diana sa det, at det var en Levis-bukse, (som han lånte).

En Levis 501-bukse, mener jeg å huske, som jeg hadde kjøpt på JC, (i Karl Johan), vel.

For Axel hadde fortalt meg det, (en tid før det her vel), at klærna liksom skulle sitte som støpt da, (på den her tida), sånn at man slapp å gå med belte, da.

Så den Levis-buksa, den var nok ganske trang da, (tror jeg).

Men Karl Henrik Burud, han var vel ikke noe særlig kraftigere enn meg, (tror jeg), så han kunne gå med klærna mine, da.

Og han fikk også låne en blå skjorte, av meg, mener jeg å huske.

Og da smalt det fra Karl Henrik Burud, (mener jeg å huske), at 'nå ser jeg jo ut som deg'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg dreiv og leita, etter klær, til Karl Henrik Burud.

Så begynte Thomas Kvehaugen å kritisere underbuksene mine, (mener jeg å huske).

Han sa at jeg hadde sånne underbukser, som 'vi hadde i militæret'.

(Noe sånt).

Men dette var bare en underbukse, som var en slags 'reserve-underbukse', (eller hva man skal si), og som jeg nesten aldri brukte, da.

Og det kan godt hende, at den underbuksa, faktisk var fra militæret, (altså fra Geværkompaniet).

(Men at jeg da hadde klart å forbytte den, med en av mine egne, hvite underbukser.

For militæret hadde vel flere forskjellige slag, av hvite underbukser, mener jeg å huske).

Eller at jeg hadde fått den underbuksa, til jul, (eller noe sånt).

Det var ihvertfall ikke sånn, at jeg pleide å kjøpe sånne gammeldagse underbukser, i klesforretningene, da.

(For jeg pleide å kjøpe underbukser, på Hennes og Mauritz faktisk.

For der hadde de ganske billige og greie underbukser da, husker jeg, at jeg syntes).

Men jeg hadde ikke _så_ mye klær, (for jeg jobba jo på Rimi, så jeg var ikke så rik, liksom), så derfor hadde jeg ikke kasta den gammeldagse underbuksa, da.

Men jeg hadde den som en slags reserve-underbukse, da.

Og jeg forklarte det da, at jeg hadde det meste av tøyet mitt, nede i vaskekjelleren.

(For jeg hadde gjemt mye av skittentøyet mitt der, må jeg innrømme.

Siden jeg skulle ha en personalfest, da.

Og jeg pleide jo å vaske tøy, på søndager, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og det her var en lørdag da, hvis jeg ikke husker helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke så mye fra Strauss, annet enn at jeg ikke ville bruke garderoben der, (eller noe sånt), husker jeg.

(For jeg var litt full, og jeg var vel litt sur, fra den gangen, noen uker før, som jeg hadde fått meg en på trynet der, av dørvakta, da.

Som jeg skreiv om, i det forrige kapittelet.

Men jeg mener å huske, at jeg prata med dørvaktene der forresten, sånn at alle folka, fikk lov å komme inn der, da.

(Også Karl Henrik Burud, som var russ, da)

Selv om de vel hadde 20-års grense der, eller noe sånt, vel.

Noe sånt).

Og vi Rimi Bjørndal-folka, vi hang en del, oppe i andre etasje der, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fra nachspielet, så husker jeg det, at Thomas Kvehaugen digga en CD-singel, som jeg hadde.

Og det var Seigmen, med en De Lillos-cover, som het 'Hjernen er alene'.

Og den spilte vi kjempehøyt, (på stereoanlegget mitt, fra Bergeråsen da. Det stereoanlegget, som Monica Nebell en gang sa om, at de hadde samme type stereoanlegg som, i Min Bok), husker jeg.

Så jeg husker at noen av naboene, (var det vel), i Rimi-bygget, seinere kommenterte, (utafor Rimi-bygget der vel), at det hadde vært umulig å sove, den natta.

Så vi Rimi Bjørndal-folka, vi hadde skikkelig markert oss, og lagd lyd da, (må man vel si), på lørdagskvelden.

Og jeg mener at noen folk, (som jeg ikke visste hvem var), kom opp i trappeoppgangen der, i Rimi-bygget, for å se hva som foregikk, da.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Og Irene Ottesen, hu lå over på Ungbo-sofaen min der, husker jeg.

Og hu smugkikka litt på meg, (mener jeg å huske), mens jeg gikk og la meg, i underbuksa da, (som ikke var en sånn gammeldags underbukse, men en mer moderne type underbukse, da).

(Mener jeg at det må ha vært, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Det var noen som donerte 50 kroner. Jeg får vel ta de imot, for jeg har ingen penger. Men jeg kommer ikke til å lage bloggen noe annerledes, dessverre

Jeg synes ikke at man bare burde tenke økonomi, når det gjelder forsvarspolitikken. Hvorfor dette engasjementet for en bastard av en HV-avdeling?

http://maktogavmakt.nablogg.no/?p=100

Min Bok 5 - Kapittel 31: Karlsrud

Noen måneder ut i 1997, (må det vel ha vært).

Så dro Kristian Kvehaugen med Irene Ottesen og meg.

På et slags Rimi-treff, på et biffhus, som var i det samme bygget, som Rimi Karlsrud der, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Rimi, så het det seg, (noe Kristian Kvehaugen nevnte vel, før vi dro ut for å spise), at man ikke skulle bestille det dyreste, på menyen, hvis man var på restaurant.

(Noe som ikke pleide å hende ofte, riktignok.

Da jeg jobba på Rimi Nylænde, så dro vi på Peppes Pizza, en gang, vel.

Men vi dro aldri på noen ordentlig restaurant, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg bestilte entrecote da, (husker jeg), på biffrestauranten, på Karlsrud der, da.

Siden entrecote ikke er så dyrt som indrefilet eller ytrefilet da, (for eksempel).

Og det visste jeg fra før.

For jeg pleide noen ganger å steike biff, mens jeg bodde på Ungbo, da.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

Og jeg hadde lest en del brosjyrer om biff, (fra Opplysningskontoret for kjøtt, må det vel ha vært), som jeg hadde funnet, på ICA Tveita der, da.

(Hvor jeg pleide å dra innom, på veien hjem, noen ganger, hvis jeg jobba tidlig eller mellomvakter, på Rimi Nylænde, da).

Og jeg hadde også studert selvbetjenings-kjøttdisken på ICA Tveita, en del, (samt kjøttdisken på Rimi Nylænde da selvfølgelig, for jeg pleide jo å rydde i kjøttdisken, hver kveld der, før jeg måtte operere kneet).

Så jeg behøvde ikke å se så lenge på menyen, for å skjønne det, at entrecote var et biffslag, som lå sånn cirka midt på treet, prismessig, da.

Så jeg bestilte entrecote, da.

Selv om jeg egentlig likte best indrefilet og ytrefilet, da.

For på entrecote, så er det ofte en fettrand, (eller om fettet liksom er innimellom kjøttet).

Og jeg har jo aldri vært så glad i fett, da.

Jeg er mest glad i rent kjøtt, liksom.

Så jeg pleide noen ganger å sitte og pirke, i maten, til bestemor Ågot, (for eksempel), hvis det var mye fett, på kjøttet der, da.

Da spiste jeg ikke det, (på koteletter osv.), for å si det sånn.

Så jeg jenka meg, og bestilte entrecote, da.

(Selv om jeg likte ytrefilet og indrefilet best.

For på indrefilet og ytrefilet, så slipper man å skjære bort så særlig mye fett, da.

Og indrefilet og ytrefilet, det er også de møreste biffslagene, da.

Det er derfor de er dyrest, vel).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg måtte bestille entrecote.

(Siden man ikke har lov å bestille noe dyrt, hvis man jobber, i Rimi).

Så spiste jeg maten min litt rart da, (må jeg innrømme).

(Noe jeg fikk klage på, fra noen Rimi Karlsrud-damer, da.

Som jeg ikke engang visste hvem var).

For da spiste jeg kjøttet først da, husker jeg.

Siden jeg da måtte konsentrerte meg, om å ikke spise fettet, da.

(Siden det ofte er fett på entrecote, da).

Siden jeg synes at sånn fett, er ekkelt å spise, da.

For jeg liker best rent kjøtt liksom, da.

Og de Rimi Karlsrud-damene.

De lurte også på hvordan bæsjen min så ut da, (husker jeg).

For jeg hadde jo vært i Geværkompaniet.

Og lært der, at man burde drikke mye væske.

Så Rimi Karlsrud-damene, de klagde, siden jeg drakk mer enn et glass, til maten, da, (husker jeg).

Og de mente det, (husker jeg), at når jeg bæsja, så kom det sikkert ut sprutbæsj, da.

Så de Rimi Karlsrud-damene, de var nok ikke oppdratt, av folk som bestemor Ingeborg, som var fra adelsslekter, osv.

For da hadde de nok ikke prata om bæsj, ved matbordet, (tror jeg).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu ene Rimi Karlsrud-dama.

(Ei ung og ganske pen blondinne).

Hu sa noe sånt, som at hu hadde vært dritings, på byen, dagen før, (eller noe).

Og at hu hadde blotta rumpa si, (mens hu pissa), for noen folk, i en taxi, (eller noe sånt).

Så det her var jo de horete damene da, (må man vel si).

Så jeg tenkte vel det, at kanskje det ble noe kjøtt rundt pikken på meg, da.

Og hu horete blondinna, hu sa det, før hu stakk.

At hu skulle dra ned på utstedet Strauss, (i Oslo sentrum).

(Som tidligere het Smuget, vel).

Også tok hu meg på skuldrene, (mens jeg fortsatt satt ved bordet der), og sa det, at hu håpet at jeg også dukket opp der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mens alle fortsatt satt ved bordet der.

Så spurte jeg, om hvordan det gikk, med den tidligere assistenten Geir, (på Rimi Karlsrud der).

Som jo hadde fått sparken, et år eller to tidligere, vel.

Siden han jo hadde tulla med safen der, en sommer, da.

(Ifølge Magne Winnem, ihvertfall).

For jeg tenkte vel det, at de her horete damene, antagelig var noen, som pleide å feste mye, sammen med Geir og broren hans, da.

(Som var et par skikkelige rundbrennere, vel.

Innbilte jeg meg, ihvertfall).

Siden de her Rimi Karlsrud-damene, var så uhøflige og harry da, (og skikkelig arbeiderklasse liksom), må man vel si.

(Noe sånt).

Og da fikk jeg det til svar, (husker jeg).

At det gikk bra med Geir.

Og at han nå jobba som assisterende butikksjef, i Rema.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Irene Ottesen, Kristian Kvehaugen og meg.

Vi dro så hjem til Kristian Kvehaugen der, da.

Som bodde i en blokk-leilighet, (var det vel), ikke så langt unna Rimi Munkelia.

(Som lå to T-banestasjoner, lenger fra sentrum, enn Rimi Karlsrud, da).

For Kristian Kvehaugen skulle ha noe sånt sosialt der, da.

(Som kanskje distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde bedt han om å ha, da.

Noe sånt).

Og da vi kom hjem til Kristian Kvehaugen, så viste han oss et bilde, som hang på veggen der da, (husker jeg).

Som var av en øde gård, da.

Som sikkert kunne ha vært med i det NRK-programmet, som heter, 'Der ingen skulle tru at nokon kunne bu'.

Og det var slektsgården hans da, (fortalte Kristian Kvehaugen).

Og den lå vel i Gudbrandsdalen, (mener jeg å huske).

(Hvis den ikke lå i Hallingdalen, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Kristian Kvehaugen, han serverte oss også noe, som han kalte for vodka, (husker jeg).

Men det var visst bare hjemmebrent, hadde Thomas Kvehaugen fortalt meg, på jobben, dagen før den her 'seansen' da, (må det vel ha vært).

Og Thomas Kvehaugen, han fortalte meg også det, at en gang, så hadde faren hans, lagd noe hjemmebrent, som hadde smakt helt jævlig, da.

For Kristian Kvehaugen, han hadde brukt noe ketsjup, som hadde gått ut på dato, istedet for gjær, når han brygget den her 'himkoken' sin, da.

(Ifølge Thomas Kvehaugen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg nevnte den her historia, hjemme hos Kristian Kvehaugen.

(Om den dårlige hjemmebrenten, som han hadde laget, med utgått ketsjup, da).

Så svarte ikke Kristian Kvehaugen noe, (husker jeg).

Men han ble bare skikkelig stram i maska da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kristian Kvehaugen, han nevnte vel også det, at vi burde ha en skikkelig personalfest snart, oss på Rimi Bjørndal, da.

Og da svarte jeg det, (husker jeg).

(Litt i fylla, da).

At jeg kunne sikkert ha den festen, hjemme hos meg, i Rimi-leiligheten min, da.

(For da hadde jeg sikkert fått kjøpt meg nye gardiner, da.

Siden jeg turte å si det her, da).

Og da ble vi enige om det, da.

At jeg skulle arrangere en sånn Rimi Bjørndal-personalfest, da.

Hjemme hos meg.

(Siden Kristian Kvehaugen jo arrangerte den her 'lederfesten', da.

Og Irene Ottesen, hu hadde vel nettopp flytta, til Holmlia, mener jeg å huske).

Et stykke ut i 1997 da, (må vel det her ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kristian Kvehaugen, han begynte også å klage over, at han hadde så dyre telefonregninger, (husker jeg).

Og jeg spurte vel for fleip, om han ringte mye til sex-telefoner da, (mener jeg å huske).

Men da svarte vel ikke Kristian Kvehaugen noe, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter den her 'vodka'-drikkinga.

Så dro Irene Ottesen og jeg, ned til sentrum da, husker jeg.

For Irene Ottesen.

Hu skulle vel ta et eller annet tog, til Holmlia, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Og jeg var jo invitert til Strauss, av hu horete Rimi Karlsrud-blondinna, da.

Så Irene Ottesen og jeg, vi dro sammen ned til sentrum, da.

Sikkert med en av de siste T-banene, da.

(Noe sånt).

Og på Jernbanetorget der, så begynte Irene Ottesen å spy som en gris da, husker jeg.

Så hu ville bare hjem til Holmlia da, (mener jeg å huske).

Så jeg dro aleine til Strauss, da.

(Full som en alke, må jeg vel si).

Og da jeg skulle gå inn på Strauss der.

Så fikk jeg meg en rett høyre, fra en dørvakt, husker jeg.

(Uten at jeg hadde gjort noe galt, da).

Og da gikk jeg ut igjen, av det smuget, som Strauss lå i da, (husker jeg).

Også stod jeg litt ute i den sidegata til Karl Johan der da, husker jeg.

Mens jeg summet meg litt, da.

Og sjekket om noe var brukket, i trynet, osv., vel.

Men det var det ikke, da.

(Såvidt jeg kunne skjønne, ihvertfall).

Og så våget jeg meg såvidt, inn i det smuget igjen, som Strauss lå i, da.

Og da stod det ingen i døra der da, (husker jeg).

Så jeg gikk bare rett inn der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mens jeg gikk rundt, inne på Strauss der.

Så var det plutselig noen som tok tak i beinet mitt, husker jeg.

Mens jeg gikk opp en liten trapp, (var det vel), i første etasje der, da.

Og det var hu Rimi Karlsrud-blondinna, da.

Og jeg fortalte vel henne, at jeg hadde fått meg en på tryne, av dørvakta, da.

Og hu var aleine der, da.

Så etterhvert, så gikk vi ut fra Strauss der, da.

Og hu hadde tenkt å ta en taxi hjem, (mener jeg å huske).

Så vi gikk sammen, til taxi-holdeplassen, ved Stortorvet der da, (husker jeg).

Og en kar, som så ut som han lille 'raringen', i Fargo.

Han begynte plutselig å prate til hu Rimi Karlsrud-dama da, (husker jeg).

Og da sa jeg det, at han så ut som han i Fargo da, (husker jeg).

Og da ville hu Rimi Karlsrud-dama, heller ta taxi, fra nede ved Oslo S. der, da.

(Husker jeg).

Så jeg fulgte henne dit, da.

Og jeg hadde jo spurt henne, om hu ville bli med hjem til meg.

(Sånn som hu fra So What gjorde.

Hu med piercingen i tunga, som jeg pulte en hel natt, noen måneder før det her, da).

Men hu Rimi Karlsrud-dama, hu ville ikke bli med meg hjem, da.

Enda jeg vel sa noe sånt, som at det bare var 10-15 minutter å gå, (eller noe sånt), vel.

Men da vi gikk ned mot Oslo S. der.

(I Karl Johan, vel).

Så spurte hu meg, (husker jeg), om det var sant, at det bare var 10-15 minutter å gå, hjem til meg, da.

Så det er mulig at hu ombestemte seg, da.

Men da tenkte jeg vel det, at det hadde vært nok tull, for en kveld, vel.

Så jeg bare fulgte henne bare ned til taxiholdeplassen der, da.

Og så gikk jeg hjem, da.

Men hu fortalte meg det, husker jeg.

At hu jobba på en skjønnhetssalong, i Bjerregaardsgate der, da.

(I samme nabolag, som jeg bodde, da).

Så jeg ringte henne, en gang, seinere, husker jeg.

Men hu ville ikke møte meg, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og en gang, så syntes jeg at jeg så det, at hu stod og preika med en albaner, (eller noe), utafor skjønnhetssalongen der, da.

(En gang jeg gikk til 37-bussen.

Etter at jeg hadde måttet vrake HiAce-en, vel).

Og jeg husker også det, at hu blondinna sa det, at den skjønnhetssalongen, ikke gikk så bra, da.

Og da tulla jeg, (husker jeg), og sa det, at jeg skulle dukke opp der, hver gang jeg fikk en kvise, da.

Men det var bare tull, da.

Så jeg snakka ikke noe mer med hu Rimi Karlsrud-blondinna, etter den her mislykkede telefonen min, da.

Selv om jeg mener at jeg så henne, sammen med en albaner, en gang, som jeg skulle ta 37-bussen, til jobben, da.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men Andre Willassen og Magne Winnem, de dro meg med, på Strauss, en gang, ikke så lenge etter det her, vel.

Og jeg lurer litt på, om hu skjønnhetssalong-blondinna, var der da og.

Men det husker jeg ikke helt, da.

Og hvorfor hu var med på en Rimi-middag, på Karlsrud.

(Når hu jobba på en skjønnhetssalong, på St. Hanshaugen, liksom).

Det veit jeg ikke helt.

Men hu må vel kanskje ha jobba, på Rimi Karlsrud, tidligere da, (eller noe sånt).

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.