Mer om min tidligere kamerat Glenn Hesler. (Fra Romerikes Blad 24. februar 1998)

https://www.nb.no/items/db5ee160fd488f06f842346260fb8a8b?page=13&searchText="guttorm%20hesler"~1

PS.

Det var jo sånn at min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen ville, at vi skulle være som fettere/brødre, våren 1990.

Og så begynte han å dra innom meg, på jobb, (på OBS Triaden), senere samme år.

Og så våren 1991, (kan det vel kanskje ha vært).

Så begynte han plutselig å dra med seg Glenn Hesler, når han møtte meg, (på/ved Triaden-senteret), etter jobb.

Og så, (etter militæret), så ville Glenn, at jeg skulle skaffe han, et rom, på Ungbo, (hvor jeg og min lillesøster Pia bodde).

Og det klarte jeg, (ved å snakke med Ungbo-dama fra Oslo kommune).

Og en gang, under Min Bok 4-tida, (som var fra 1993 til 1996), så fortalte Glenn at hans bestefar hadde falt ned fra stigen, da de jobba sammen som blikkenslagere.

Og bestefaren hadde falt ned, rett foran Glenn.

Så jeg syntes jo synd på han.

Men det passer vel ikke helt med det som står i annonsen overfor.

For den er jo fra 1998.

Men det er mulig at farfaren ikke døde, (av fallet), men at han ble redusert.

Og at han døde noen år seinere, (i 1998).

Og det var vel da, at Glenn fikk bestefaren sin bil, (en Volvo stasjonsvogn), og bestefaren sin hund, (selv om han vel fortsatt bodde hjemme hos mora, på den tida, for han bodde på gutterommet, både før og etter at han bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Glenn fortalte vel, at mora, (som jeg såvidt møtte da jeg lånte Glenn sin PC, (på hans rom), i påskeferien fra NHI, våren 1992, da jeg skulle få unna noe arbeid, på min siste års-oppgave, som var et kryssord-produksjons-program).

Glenn fortalte vel, at mora var skilt.

Og at hu bodde sammen med hans stefar.

I Norbyveien, på Skjetten.

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Så faren til Glenn må vel enten være Herman Erik eller John Robert.

Men jeg mener å huske, at John Robert var onkelen, (som tok over blikkenslager-firmaet).

Så da er det muligens sånn, at Herman Erik, er Glenn sin far, (som forlot han).

(Noe sånt).

Eller om Glenn bruker mora sitt etternavn.

Da er muligens Sylvi mora.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg lurer på om dette er mora til Glenn, (fra Aftenposten 13. januar 1987):

https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/72300/26/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query="sylvi+vevang"

PS 5.

Søstera til Glenn heter Nina Vevang, (har jeg tidligere funnet ut).

Og jeg har tidligere funnet ut, (på Gule Sider), at Sylvi Vevang bodde i Nordbyveien.

Så det er nok mora til Glenn.

(Siden at han pleide å bo i Nordbyveien.

Husker jeg).

Og det er nok da sånn, at Glenn bruker mora sitt pikenavn Hesler.

Så han Frank Arnold Vevang er nok den tidligere stefaren til Glenn.

(Så han har muligens hatt to stefedre.

Frank og Geir).

Og Frank er antagelig faren til Nina.

Så Nina og Glenn er muligens bare halvsøsken, (for Glenn ble muligens født, før mora møtte faren til Nina).

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Avisa har visst stavet etternavnet til Glenn sin mor feil, (fra Romerikes Blad 7. desember 1972):

https://www.nb.no/items/272bca47debad6a14bf34bfebe65f685?page=1&searchText="frank%20arnold%20vevang"

PS 7.

Glenn fortalte, under 'Min Bok 4-tida'.

At de tidligere hadde hett Hessler, (som den kjente tyske fotballspilleren).

Og så hadde de fornorsket dette tyske navnet, til Hesler.

Men Hesser sa han ikke noe om.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det med Hesler/Hessler stemmer visst, (for dette er visst Glenn sin tipptippoldefar, (på morssiden), ifølge Geni):

https://www.geni.com/people/Herman-Juliussen/6000000016529239714

PS 9.

Den nevnte tipptippoldefaren, (som ligner litt på Glenn), døde visst i Amerika:

https://www.geni.com/people/Niels-Julius-Hessler/6000000007437916987

PS 10.

Glenn sin tipptipptipptippoldefar, (på morssiden), emigrerte visst fra Tyskland til Norge:

https://www.geni.com/people/Johan-Hessler/6000000020214080505

PS 11.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så var det sånn, på slutten av 90-tallet, at Glenn aka. Kazuya, pleide å henge, på min irc-kanal #blablabla.

Og vi hadde jo kjent hverandre, siden 1991.

Så det var sånn.

At hvis en av oss, var litt blakke, på slutten av måneden.

Så kunne vi låne, noen hundringser, av hverandre.

(Sånn at vi slapp å leve av knekkebrød, liksom.

De siste to-tre dagene, av måneden).

Og en gang, som Glenn dukka opp, på Rimi Bjørndal.

(Hvor jeg jobba som assistrende butikksjef, fra 1996 til 1998).

Så sa min underordnede/kollega Hava Özgyr, (når hu så Glenn).

At: 'Har du en sånn?'.

Og når norske damer, skal være litt slemme, så sier de: 'Er han litt sånn?'.

(Noe sånt).

Så jeg trodde, at det var noe sånt, som Hava prøvde å si.

Og det å være sånn, (det betyr vel homo), det var veldig tabu, på 70/80-tallet, da jeg vokste opp, (blant annet på Bergeråsen, hvor det ikke fantes hverken homser eller pakkiser, (på den tida), som jeg har blogget om tidligere).

Og derfor, så fikk jeg nesten sjokk, (siden at dette var om noe tabu-greier), av det Hava sa.

Men seinere så har jeg lurt på, om Hava, (som var første generasjons innvandrer fra den kurdiske delen av Tyrkia).

Kan ha ment: 'Har du en sønn?'.

(Og at hu ikke sa 'sånn', men det engelske 'son', (som uttales ganske likt).

Hu hadde kanskje lært engelsk på skolen i Tyrkia.

Hva vet jeg).

Og Glenn er minst et hode lavere enn meg.

Og han gikk i joggedress, (muligens med Street Fighter-motiv).

Og han så kanskje litt ung ut, (i trynet), for alderen, (han bytta fra heavy-sveis til sosse-sveis, under 'Min Bok 4-tida').

Så Hava Özgyr trodde kanskje, at Glenn var min sønn.

(Siden at han var nesten på grensen til å bli kalt dverg.

For å overdrive litt.

Men likevel).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her kan man se Hava et par år før hu begynte på Rimi Bjørndal, (fra Varingen 15. desember 1995):

https://www.nb.no/items/f3cb3bc97cdb5f05f4527501ea8b8a38?page=21&searchText="øzgyr"~1

PS 13.

Jeg trodde at arbeidsgiveren til henne og foreldrene het Kvalitetsrengjøing, men det riktige skulle visst være Kvalitet Renhold:



(Samme link som overfor).

PS 14.

Da jeg ble forfremmet til butikksjef, (på Rimi Nylænde), høsten 1998.

Så ville distriktsjef Anne Kathrine Skodvin forresten, at jeg skulle bytte til Mai-Britt Jakobsen, (og hennes ektemann Viggo), sitt vaskebyrå.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Viggo Hansen hadde en kjempebra bone-maskin.

(Husker jeg).

Men de var litt 'russiske'.

For jeg var fersk som butikksjef.

Og jeg hadde glemt å ta bort en sjokkselger, (var det vel), ved kassene.

Og da var det sånn, at de ikke gadd å gå tilbake, og bone, (der hvor gulvet ikke ble pent).

Det var vel sånn, at de lo av meg, (og syntes at jeg var for nøye), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er mer om dette:

https://www.nb.no/items/7eb80c083bd80c853850b31175cd8d78?page=25&searchText="kvalitet%20renhold"~1

PS 17.

Da vi bona på Rimi Nylænde.

(Høsten 1998).

Så var jo Mai-Britt og Viggo i 40-åra.

Og jeg var fortsatt i 20-åra.

(Og jeg var fersk som butikksjef).

Og ikke nok med at disse to folka, i 40-åra, (Viggo var forresten en svær tøffing, som kanskje kunne ha vært dørvakt), gikk rundt sammen, i butikken.

(Mens de bona).

Men de hadde også med seg, en hel bunch.

Dette kan kanskje ha vært ungene dems.

For de gjorde vel ikke noe arbeid.

(Sånn som jeg husker det).

Det var blant annet ei ung/pen/blond/flott, (eller om man skal si hot), tenåringsdatter.

Og så to karer, vel.

Og han ene karen, ville visst ha det til, at Mai-Britt og Viggo, måtte passe på, sånn at det ikke ble unger, av hu tenåringsjenta og meg.

(Noe sånt).

Og disse var jo fem folk.

Og jeg hadde vel muligens, vært ute på byen, sammen med min yngre halvbror Axel, kvelden før.

(Noe sånt).

Så jeg sa ikke noe.

Og jeg var en fersk butikksjef.

Og vi hadde nettopp bytta til dette vaskefirmaet, (etter ønske fra distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin).

Så jeg sa heller ikke noe, til noen.

Men jeg har sovet på dette nå.

Og det kan tenkes, at han ene 20-åringen, (det kan kanskje ha vært Viggo sin sønn), hadde vært på dassen der.

For der stod det, (rundt årtusenskiftet), en sånn: 'Kilroy was here'-aktig sak.

Bare at det istedet stod: 'Her ble jeg sugd'.

(Noe sånt).

Og det lurte jeg på om kunne ha vært han tenåringsgutten Lars, (som min forgjenger der, 'Audi-Monica', hadde ansatt, på praksisplass, mens han gikk det siste året på ungdomsskolen, og som jeg ga en deltidsjobb, når jeg overtok).

For han dro en gang med ei Henriette, (fra Kolbotn, og som var lillesøstra til ei Benedicte aka. Benny, som jobba der, da jeg overtok butikken), med ned på lageret.

(Kunne det virke som, for meg, ihvertfall, (han hviska/sa noe til Henriette, (som stabla varer), og så gikk de begge inn på lageret, eller noe i den duren, (men det kan jo ha vært noe uskyldig)).

Dette var vel egentlig på vakta til Wenche Berntsen, som var en assistent som jeg arvet.

Eller om det var mens begge oss lederne var på jobb, (for tidligvakta og seinvakta overlappet litt).

Hm).

Og så har kanskje han sønnen til Viggo sett det skrible-greiene.

Og så har han ment, at det var fare for jomfrudommen, (eller noe lignende), for hu dattera til Mai-Britt, da.

(Noe sånt).

Selv om det kanskje kan ha vært omvendt.

At det var sønnen til Mai-Britt og dattera til Viggo.

Eller om alle ungene hadde de samme foreldrene.

Eller om det bare var hu jenta, som liksom var med, og at de nevnte karene dreiv med noe slags lønnet arbeid.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Det var forresten sånn, under 'Min Bok 2-tida'.

At min husvertinne Mette Holter, (min yngre halvbror Axel sin stemor), en gang sa til meg, at jeg burde drite, på morrakvisten.

(En gang jeg hadde vært litt blek/uvel.

Var det vel).

Og derfor, (siden at jeg sjelden dreit på jobb), så så jeg ikke denne sex-graffitien, (inne på herre-dassen), før etter at jeg hadde jobba der, i et år eller to.

(For den graffitien stod på innsida av do-døra.

For å si det sånn).

Så akkurat når den sex-graffitien dukka opp.

Det veit jeg ikke.

Og det var vel sånn, at jeg ikke fikk gjort noe med det.

(Det burde vel da vært pussa opp.

Men jeg var kanskje litt stressa, (da jeg så dette).

Og jeg tenkte kanskje på noe annet).

Det var vel sånn, at jeg begynte å tenke på, hvem det kunne være, som hadde skrevet dette.

(Og jeg tenkte at det muligens var Lars, (husker jeg).

Selv om det muligens kan ha vært feil.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Det kan jo ha vært sånn, (tenker jeg nå).

At sønnen til Viggo, ble sugd, av dattera til Mai-Britt, på dassen der.

Og at sønnen til Viggo, så skribla, om dette, (på do-døra).

(Noe sånt).

Og så sa sønnen til Viggo dette om at det var fare for at hu jenta kunne bli satt unge på.

Fordi at han ville være åpen, om dette forholdet.

Sånn at de kunne kline osv., (og vise at de var glad i hverandre), i offentlighet.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

På den tida, (høsten 1998), som jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Så var det forresten sånn, at det lå et grisete brev, i kasse en.

Og det brevet så jeg, noen ganger, når jeg avløste pause.

(For det lå og fløyt der, i noen dager/uker.

For å si det sånn).

Jeg trodde at det var en kunde, som hadde mista brevet, (i butikken).

(Brevet var skrevet av en mann.

Og han skrev vel om hvor stor pikken hans var, osv.

Og om at han var forelska, i en ukjent dame, da.

Noe sånt).

Men nå tenker jeg, at han grisen, kan ha gitt brevet, til ei kassadame, (for eksempel Benedicte, (eller Ingunn som vel var den peneste/slankeste kassadama)), som han likte.

(Noe sånt).

Og det brevet gjorde jeg heller ikke noe med.

Jeg trodde at det bare var en kunde, som hadde mista brevet.

(Noe sånt).

Og jeg trodde også, at kassadamene, (som alle var unge), syntes at det var morsomt, å lese i brevet.

(For å si det sånn).

Og han som jobba heltid i kassa, på den tida.

Det var Jan Henrik aka. Jan-ern.

(Som hadde danskfødt mor).

Så han husker kanskje mer om det brevet, (hvis han ikke synes at det er for pinlig å prate om, eller har glemt det).

(Noe sånt).

Så det med den skriblinga, på dodøra, ble nesten kjedelig, etter det med det brevet.

(Må man vel nesten si).

Og noe lignende, (som det med det brevet og skriblinga på do-døra), kan jeg ikke huske, å ha opplevd, i noen annen butikk, (selv om jeg har jobba på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden, Rimi Munkelia, Rimi Nylænde (som assisterende butikksjef), Rimi Bjørndal (som assisterende butikksjef), Rimi Nylænde igjen (som butikksjef), Rimi Kalbakken (som butikksjef), Rimi Langhus (som butikksjef), Rimi Bjørndal igjen (som låseansvarlig ved siden av studier) og Rimi Langhus igjen (som låseansvarlig ved siden av studier)).

Selv om det var sex-prating, på Rimi Bjørndal, (den første perioden jeg jobba der).

Thomas Kvehaugen, (som var sønn av butikksjef Kristian Kvehaugen), sa at ei lita brunette, som jobba der, før jeg begynte der, hadde sugd en Bakers-sjåfør, på dassen der

(Noe sånt).

Og han sa også seinere, (på en butikksjef-tur til Dagali, i 2000), at jeg burde prøve å få meg, ei farga/utenlandsk dame, på pikken, (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Og det var også noen hint om, (på et personalmøte), om at Cecilie på Rimi Kalbakken, likte å bli beglodd, av assisterende butikksjef Kjetil Prestegarden, fordi at hu var blond.

(Noe sånt).

Men ellers kan jeg ikke huske, at det var så mye sex-prat, i butikkene.

Jo, Henrik på CC Storkjøp, (hvor jeg jobba skoleåret 1988/89), visste meg, at han hadde en sex-kontrakt, med dama si, (som var ei som hadde jobben/ansvaret for, å sjekke at guttene på Drammen Gym sitt frater, hadde riktig farge på underbuksene).

(Noe sånt).

Og det var sikkert mer og, (som jeg ikke kommer på i farta).

(For å si det sånn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men. 

PS 21.

Hu hotte/blonde tenåringsjenta, (som jobba for Kvalitet Renhold).

Det kan forresten ha vært dattera til Viggo (Hansen).

(For Mai-Britt har vel egentlig mørkt hår/ettervekst.

Ser det ut som, i PS 13).

Og så kan det ha vært sånn, at det var sønnen til Mai-Britt som sa, at det var fare for, at noen kunne sette unge, på dattera til Viggo.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Det kan være, at jeg blander dattera til Viggo/Mai-Britt.

Med dattera til husvert-paret, ('J' og 'K'), i Mandeville Street, i Walton, (hvor jeg bodde fra høsten 2005 til sommeren 2006).

(Eller om hu i Mandeville Street, var ei som var på visning der.

Hu satt ihvertfall i stua der, (i lag med husvertene/beboerne), en gang som jeg kom hjem fra jobb.

Sånn som jeg husker det).

Og at hu dattera til Viggo/Mai-Britt var ei ung brunette, for eksempel.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Mer om Mette Holter sin do-prating, (fra Min Bok 2):

https://johncons.net/min_bok_2_jub.pdf

PS 24.

Heltids-kasserer Jan Henrik.

(Som jeg seinere brukte som assistent/assisterende butikksjef der.

Og som etter det igjen dro i militæret, (og da jobba han vel litt hos oss i ferier osv.), rundt sommeren/høsten 1999.

Før han så ble dørvakt på utestedet Onkel Donald, i Oslo sentrum.

For å si det sånn).

Han var forresten veldig glad i drikken Sambuca, (som er veldig søt).

(Husker jeg fra vorspielet, til julebordet, i 1999.

Var det vel).

Så det er mulig, at det brevet, (som lå og fløyt i 'hoved-kassa'), fra han nevnte grisen, var til Jan-Henrik.

Hm.

(Selv om det kanskje høres rart ut, det og.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

Jan Henrik har visst vært Vålerenga Trolls sin tyngste spiller.

Og han la jeg faktisk i bakken en gang, (for skøy), ved å bruke Nato sitt nærkamp-triks, (som jeg lærte under førstegangstjenesten i infanteriet).

(Det var vel forresten sånn, at Jan Henrik bare subba gulvet, (eller noe lignende).

Før jeg trakk han opp igjen.

Siden at dette bare var noe tull for skøy, da.

Må jeg si.

Jan Henrik var utpå et slags dansegulv, (eller noe lignende), i de svenske damene sin bolig.

Og jeg hadde ikke venta å se han der, (vi jobba vanligvis som ledere sammen, på Rimi Nylænde, (ihvertfall så hadde vi gjort det noen måneder før)).

For å si det sånn).

På en fest, (som David Hjort dro meg med på), hjemme hos noen svenske Rimi-damer, (i Rimi-leilighetene på Sagene, var det vel muligens), en gang i 1999, (kan det vel kanskje ha vært).

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Her er mer om dette, (fra Aftenposten 16. mai 2002):



PS 27.

Jan Henrik kalles noen ganger Jan Henrik Thaarup, andre ganger Jan Henrik Thaarup Lømo, og i PS-et overfor, så blir han visst kalt Jan Henrik Thaarup Pedersen, (fra Aftenposten 25. februar 1988):

PS 28.

VIF Trolls har samme fødselsdato, (27. februar 1978), som Aftenposten, (i PS-et overfor), når det gjelder Jan Henrik, så det er nok samme person, selv om VIF mener at han heter Pedersen, (og ikke Lømo), men han har kanskje gifta seg med en mann da, selv om det høres rart ut det og, (må man vel si):

https://web.archive.org/web/20021108114711/http://www.viftrolls.com/janna_rooster.shtml

PS 29.

Man kan også se, (i PS-et overfor), at Aftenposten plussa på nesten ti centimeter, på høyden, til Jan-Henrik.

(De skriver at han er 1.98 høy, (istedet for 1.89 som VIF Trolls skriver).

I PS 26).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Trolls kaller også Jan Henrik for 'Janna'.

Men kundene på Lambertseter, kalte han 'Janern', (sånn som jeg husker det).

Dette var da jeg var butikksjef der.

(Noe jeg var fra 1998 til 2000).

Og hu som sa det, hadde jeg vel forresten en konfrontasjon med, en gang, den første perioden jeg jobba der.

(Fra 1993 til 1996).

Vi hadde varetelling, på første nyttårsdag.

(Kanskje i 1995).

Og etter varetellinga, så skulle jeg hjem til Ellingsrudåsen.

Og så gikk t-banene kun hver halvtime.

Og det var en del kuldegrader.

Så jeg gikk bort til Karlsrud, (hvor jeg var kjent, for jeg jobba noen ganger på Rimi Karlsrud, i 1993 og 1994, før jeg ble heltids-leder).

Og mens jeg stod og venta på t-banen, på Karlsrud t-banestasjon.

Så var det ei jente, som minna, om Bente Waage, fra Bergeråsen, (som jeg vokste opp sammen med der).

Og jeg hadde fått en blå lue, av Magne Winnem, en gang jeg besøkte han.

(Av en eller annen grunn).

Og den lua brukte jeg, (for jeg hadde fått frostskade på øret, i militæret), hvis det var veldig kaldt.

(Før førstegangstjenesten, så hadde jeg ikke brukt lue siden barneskolen/ungdomsskolen.

For å si det sånn).

Og den lua reiv hu 'Bente Waage' av huet mitt.

Og jeg nappa lua tilbake, (på samme måte som jeg hadde sett at butikksjef Elisabeth Falchenberg nappa tilbake en six-pack med øl, fra en ung butikktyv, noen måneder tidligere).

Og hu 'Bente Waage' sparka også mot meg, (et round-kick lurer jeg på om det heter).

Og jeg parerte ved å løfte beinet, sånn at jeg hadde vekta på det andre beinet, da sparket traff meg i leggen.

(Jeg bare gjorde noe.

For jeg har aldri vært noe særlig i slåsskamper.

For å si det sånn.

Jeg er mer enn jappe-type, (enn en bølle).

Må man vel si).

Og hu 'Bente Waage' løp også etter meg, og slo meg.

Men jeg var jo i så god form, etter infanteriet og kroppsarbeid på Rimi.

At det ble jo bare latterlig.

Det ble som at hu 'Bente Waage' maserte skuldrene/ryggen min, (når hu kom med disse jenteslaga sine), må jeg si.

Og etterhvert så la hu seg bare ned på en benk, (ved siden av en vennine), var det vel.

(Like før t-banen kom).

Sånn at noen tenåringer, (som stod på motsatt plattform), begynte å le av henne, vel.

(Noe sånt).

Og hu jenta, (som jeg også husker, at noen ganger handla i kassa mi på Rimi Nylænde), hu var det som kaldte Jan Henrik for 'Janern', (mener jeg å huske).

Det er mulig at hu tulla, for å lure meg.

(Hva vet jeg).

Og at hu derfor sa Janern istedet for Janna.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 31.

Mer om Bente Waage, (som visst hadde en yngre 'look-a-like' på Lambertseter):

https://bergerhistorie.no/bilder/1985-6-klasse-b/

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Her kan man se Rimi sin arbeidsuniform, fra midten/slutten av 90-tallet. Jeg pleide å bare vaske skjorta, og så henge den til tørk, på en kleshenger. Og da ble den grei. Men ei Hava fra Rimi Bjørndal, spurte hvordan jeg gjorde det, og så kom hu på jobb, med en kjempe-krøllete skjorte, og var sur på meg, (husker jeg)

https://tv.nrk.no/serie/kunstsamlarane/sesong/1/episode/1/avspiller

PS.

Jeg prøver jo å få tak i et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skryter av meg, (i forbindelse med at min butikk Rimi Langhus klarte kravene, i en drifts/nøkkelområde-konkurranse, som het Rimi Gullårer).

Men når man ser på den perverse kunsten osv., som Rimi-Hagen har.

(I TV-programmet overfor).

Så er det kanskje ikke positivt, å ha skryte-brev fra han.

Hm.

Rimi-Hagen har visst mange venner, (kan man se i det nevnte TV-programmet).

Men det er kanskje fordi, at han har mye penger, og er raus og spandabel, overfor folk, og finner på mange morsomme/snobbete arrangementer, osv.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog 

PS 2.

Når det gjelder den Rimi-uniformen overfor.

Så var det vel forresten egne bukser, (med egne størrelser), for damer.

Men skjortene var muligens uni-sex.

(For å si det sånn).

Hvis ikke kvinnfolka hadde bluser.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også et eget slips, til den uniformen.

Og det slipset var jeg noen ganger, den eneste, i butikken, som brukte.

På Rimi Nylænde.

(Hvor jeg jobba som butikksjef, fra 1998 til 2000).

Og sånn var det vel også, (en periode), mens jeg var assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1994 til 1996), under butikksjef Elisabeth Falkenberg.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



(Samme link som overfor).

Glenn Hesler, (fra Arcade Action, 'Tom-gjengen', Ungbo, Skøyenåsen badmintonklubb, IT-akademiet sitt bedriftsfotball-lag, #blablabla og Gøteborg-ferien sommeren 1991), er bare, cirka et halvt år, yngre enn meg, (som er født, i juli 1970), selv om vel Hava, (fra Rimi Bjørndal), lurte på, om han var sønnen min, (en gang, som han var innom, den butikken, på midten/slutten, av 90-tallet)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html

PS.

Sånn her, trodde nok Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), at det var:



PS 2.

Sånn her var det egentlig:

Min Bok 8 - Kapittel 39: Mer om psykolog Silke

Ikke nok med at psykolog Silke (Gjetrang), som onkel Martin dro meg med tid, var fra Tyskland.

(Og da antagelig fra tidligere Øst-Tyskland, hvis jeg skulle tippe.

Siden at silke jo er et materiale, som er, fra Kina.

Og Kina er jo et kommunist-land, (som Øst-Tyskland også var).

Noe sånt).

Silke kunne også være rimelig dum, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå sjekka jeg det, på Wikipedia nå.

Og silke, på tysk, betyr visst: 'Himmel':

https://no.wikipedia.org/wiki/Silke_%28navn%29

Så det er mulig, at dette navnet, ikke har noe, med Øst-Tyskland, å gjøre.

Men det kan jo likevel være sånn, at psykolog Silke, var fra tidligere Øst-Tyskland.

(For alt hva jeg vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg leste det nå, at Silke betyr: 'Himmel'.

Så var det jo sånn, at butikkmedarbeider Hava Özgyr, fra Rimi Bjørndal, (i 1997 og 1998), hun hadde også, et fornavn, som betydde: 'Himmel', (antagelig på kurdisk eller tyrkisk da), sa hun.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tilbake til det, at Silke, var dum.

For Silke sa det, at det måtte være sånn, at enten Pia, Axel eller jeg, var gal.

Og det var fordi, (sa Silke), at det var en tredel sjangse, til å arve, min mors sinnsykdom.

Og da måtte altså en av oss tre barna, til min mor, være gal da, (mente Silke).

Men da tror jeg, at Silke, har misforstått.

For hvis det er en tredel sjangse, til å arve noe sånt.

Så blir det som at hver av oss ungene, til mora mi, kasta en terning.

Og hvis den terningen landet, på en eller to øyne, så arvet vi det.

Men Silke mente det, at det ble som, at en terning, ble kastet en gang.

Og hvis den landet på en eller to, så arvet Pia min mors galskap.

(Uten at jeg vet nøyaktig, hvilken diagnose/galskap, som min mor hadde).

Og hvis terningen landet, på tre eller fire, så arvet Axel min mors galskap.

Og hvis terningen landet, på fem eller seks, så arvet jeg min mors galskap.

Men jeg tror da, at Silke, må ha misforstått, hvordan dette var.

Hva hvis min mor hadde fått fire unger, for eksempel.

Hvordan hadde Silke ment, at det hadde vært da.

For en av meg, Pia og Axel, måtte være gal, mente Silke.

Siden at vår mor visstnok var gal, da.

Og da mistenker jeg, at Silke har misforstått, hvordan arv fungerer, og at hu muligens var litt dum, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Mer fra Norge

I dag, så dro jeg til Oslo, for å handle mat.

Da jeg gikk på bussen, så lukket buss-sjåføren døra, foran 'trynet', på meg.

Så jeg måtte stoppe døra, med armen.

Makan.

Jeg sa: 'Oj, da', (et uttrykk, som jeg vel har, etter min Romerike-tremenning Øystein Andersen, som jeg ikke har noe kontakt med, lenger).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På bussen, så satt det en 'skummel' kar, med grått hår, som gikk gjennom inneholdet, av en lommebok, (husker jeg).

Hva har skjedd, med Bærum, kan man kanskje lure på.

Siden at de nå ikke er så sossete og snobbete lenger, (som de vel var kjent for å være, på 80-tallet).

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Før jeg gikk på bussen, (i Høvik), så gikk jeg gjennom en fotgjenger-tunnel.

Som går under E18, (altså motorveien mellom Oslo og Drammen), da.

Og der var det litt vanskelig, å gå, den siste bakken, opp mot veien, hvor bussen kjører, (husker jeg).

For det var litt glatt, da.

Og det husker jeg, fra ifjor, (da jeg bodde på Slependen).

At dem ikke er like flinke, til å strø/ise, i Bærum, som i Oslo, (må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

I Oslo, så handla jeg, på Kiwi, ved St. Olavs Plass.

(For klokka var nærmere 22, vel.

Og nesten alle Rema-butikkene, var stengt.

Så jeg gikk i retning av Rema Fredensborg, (som er åpen, til klokka 23, på lørdagene), da).

Og ei blond kassadame med briller.

Hu trykte ut to handlelapper, (la jeg merke til).

Jeg spurte om det var noe nytt.

Og da sa hu kassadama, at det var fordi, at hu hadde måttet ta en 'korriger siste', på en bærepose.

Så Kiwi-ansatte, må visst ta vare på kvitteringen, hvis de må bruke, 'korriger siste'-knappen.

Det har jeg ikke hørt om før, (i butikk-verdenen).

Jeg har jobbet på CC Storkjøp i Drammen, Matland/OBS Triaden i Lørenskog og i mange Rimi-butikker.

Men i alle disse butikkene, så var det sånn, at hvis vi måtte slå retur, (altså at vi måtte låne retur-nøkkelen, av en leder), så skulle vi ta vare på kvitteringen.

Men ikke for 'korriger siste'.

Så i Kiwi, så har de veldig strenge rutiner, (i forhold til de jeg selv er vant til da, fra da jeg jobba som kasserer og seinere leder, i dagligvarebransjen, fra 1988 til 2004), må jeg si.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det stod ei 'strigla' blondinne, og ringte, på fortauet, like ved Rema Fredensborg, (la jeg merke til).

Og Rema Fredensborg hadde også en rar kampanje, som de har reklamert for, en stund, vel.

Nemlig at i dag, (lørdag 17. oktober), så ville alt overskuddet, fra deres plomme-salg, gå til regnskog-fondet.

Jeg vet ikke hva plommer har med regnskogen å gjøre.

Men det er kanskje noen andre som veit det.

Og da jeg skulle pakke varene.

Så dukka det opp en tyrker der, i 40-50-åra.

Han gikk feil vei, inn i butikken.

(Han gikk inn, der hvor jeg stod og pakka varer).

Og begynte å snakke om at han skulle ha en kilo plommer.

Og kassadama måtte vise han noe, da.

Og da glemte hu, å spørre meg først, om jeg ville ha lappen.

Så det måtte jeg spørre om, etter at hu var ferdig, med sin 'plomme-utflukt', da.

(Hun kunne kanskje ha ringt opp en leder, på callinga, og bedt han/hun, om å gjøre 'plomme-ting'.

Men men).

Dette virka litt snodig.

(Og det kunne muligens virke, som noe 'gateteater-sharia', rundt det, at jeg bytta en flaske saft der, her om dagen.

For jeg hadde kjøpt Lerum-saft, istedet for Rema-saft.

Og Lerum-safta er cirka tre ganger så dyr.

Og disse varene ser nesten like ut, og står ved siden av hverandre, på et slags plastbrett, (som vel egentlig er ment for brus), som de deler.

(Istedet for å la disse varene stå, i sin originale emballasje, da).

Så Rema er litt harry da, må man vel si.

Og da, (når jeg bytta den safta, på tirsdag, (under fotball-landskampen, var det vel), så stod det ei brunette, og hang, (må jeg si), i/ved kassa, til en ung brunhåret arbeider, (som vel var den samme unge mannen, som var 'over-vennlig' mot meg, må man vel si, (og begynte å åpne bæreposene for meg, osv.), lørdag for en uke siden).

Så dette var litt snodig da, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg kan også ta med om det.

(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

At Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), en gang fortalte meg det vel, på bussen, etter jobben, at fornavnet mitt, (Erik), betyr 'plomme', på tyrkisk.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:



https://tr.wikipedia.org/wiki/Erik

Min Bok 7 - Kapittel 31: Og enda mer fra Paris

Da jeg var i Paris, med STS Språkreiser, sommeren 1985.

Så spiste vi ihvertfall en middag, på en tradisjonell fransk restaurant, (mer sure kelnere), husker jeg.

Så jeg tenkte vel noe sånt som, at når jeg først var i Paris, så burde jeg vel prøve, å få spist litt, på de kjente franske restaurantene, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det ble til, at jeg havnet, på en del restauranter, i Paris, da.

Den første, var en, som het noe, med: 'Bosporus', vel.

(Altså Bosporus-stredet, som skiller Europa og Asia, blir det vel).

Og der, så fikk jeg et glass gratis likør, (av et eller annet slag), med maten, husker jeg.

Og jeg mente også, at jeg hørte, at de sa noe, om 'Hava'.

(Og jeg kjente jo en Hava, (som var tyrkisk/kurdisk), fra Rimi Bjørndal.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Men det kan være, at jeg hørte feil, og.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg spiste, på to franske biff-restauranter, husker jeg.

Begge disse stedene, lå ikke så langt unna O'Sullivans vel, (hvis jeg husker riktig).

Og det første stedet, som jeg spiste biff på, (var det vel).

(Dette var i første etasje, på en pub, vel.

Noe sånt).

Så fikk jeg en dårlig biff, med masse fett-slintrer, som jeg liksom måtte pirke ut kjøttet mellom, da.

Så jeg lurte tilslutt på, hvordan kjøtt, som dette egentlig var, (husker jeg).

Og ei ung fransk dame, (som kunne ha vært journalist, eller noe sånt, kanskje), som satt, ved et bord, ikke så langt unna mitt.

Hu reiste seg bare og gikk, (husker jeg).

Så hu ble kanskje kvalm av, at jeg spiste, denne uapetittelige maten da, (tenkte jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den andre biff-restauranten, som jeg spiste på.

Den lå i en andre etasje, (mener jeg å huske).

(Dette kan godt ha vært, på det samme stedet, som jeg spiste den første biffen, (i første etasje).

Eller om dette var, i en annen restaurant, i et av nabo-byggene.

Hm.

Noe sånt).

Og der, så fikk jeg en bedre biff, (sånn som jeg husker det).

Og der var det, ei blond servitrise, (sånn som jeg husker det).

Og hu maste 'plutselig'.

På engelsk, vel.

(Midt i måltidet, må jeg vel si).

Om jeg kunne betale.

For hennes skift, var snart ferdig da, (sa hu).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ellers, (i Paris), så spiste jeg, for det meste, på hamburger-restauranter, som Burger King og McDonalds, (mener jeg å huske).

Og det var muligens også, en lignende fransk kjede, som jeg spiste en del på, (hvis jeg ikke tar helt feil, for dette er mer enn ti år siden nå).

Og da pleide jeg, bare å bestille, en meny, som vel bare kosta, 5-6 euro kanskje, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Mer om Glenn og Øystein

Når det gjelder Glenn Hesler og Øystein Andersen.

Så har jeg tenkt litt mer tilbake, på den tida, som jeg hang sammen med de, nå.

(Dette var for det meste, på den tida, som jeg jobba, på OBS Triaden.

Et sted jeg jo jobba, fra høsten 1990 til sommeren/høsten 1992).

Og Glenn og Øystein de var jo ikke klassekamerater.

Men de var skolekamerater, (virka det som for meg, ihvertfall), på Skedsmo videregående.

(Glenn gikk jo datalinja, på handel og kontor.

Og Øystein gikk allmenn.

Men om de hadde noen slags støttetimer i norsk sammen.

Siden de ganske ofte 'babla' om ei norsk-lærerinne ved navn Blenda.

Det veit jeg ikke.

Men det er vel litt rart, om elever fra allmenn og handel og kontor, skulle ha de samme støtte-lærerne og de samme bøkene, liksom.

Men men).

Jeg trodde nok det, at disse to 'småttingene', liksom var, som to ustøtte.

(Og jeg lurer vel fortsatt litt, på hvordan dette var, liksom.

Hvis jeg driver og tenker tilbake, på denne tida).

Glenn og Øystein, de klarte kanskje ikke å finne seg kamerater, i klassene sine, (tenkte jeg nok).

(Noe sånt).

Og de digga begge heavy.

(Noe som for meg, vel kanskje virka litt skummelt og/eller sært, på den tida).

Så for meg, så var disse to, som noen litt asosiale og forvirrede heavy-friker, (må jeg nok innrømme).

(Mens jeg selv liksom var deres kontakt med den 'virkelige' verden, da.

En slags støttekontakt-type, liksom.

Noe sånt.

(Men jeg kjente ikke så mange andre folk, i Oslo-gryta, liksom.

Og Øystein Andersen, (som er adoptiv-sønnen, til min fars kusine Reidun), han begynte å dukke opp, på jobben min, og liksom 'dra' i meg, etter at han fikk lappen, våren 1991, var det vel).

For disse to hadde liksom sine egne ord og uttrykk og kanskje også sine egne verdier og sin egen kultur, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og etter at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.

Så skaffa jeg jo søstera mi og Glenn Hesler plass, i Ungbo-kollektivet, hvor jeg bodde.

Og sommeren 1994, (var det vel).

Så klippet Glenn Hesler av seg den lange heavy-sveisen sin, (husker jeg).

(Han pleide å ha veldig langt hår, i nakken, for eksempel).

Samtidig med at han også så 'solarium-brun' ut, siden han jobbet, som blikkenslager, (i sin onkels firma, var det vel), oppå diverse tak, ute i Romerike, da.

Og da måtte jeg liksom se litt, på Glenn Hesler, før jeg trodde mine egne øyne, liksom.

(Han hadde jo liksom, (på en dag), gått fra å være heavy-frik, til å bli en Unge Høyre-gutt, liksom.

Noe sånt).

Og da lurte Glenn Hesler, på hvorfor jeg så på han, (i Ungbo-stua, hvor søstera mi Pia også oppholdt seg, vel).

For han til meg: 'Misunnelig, eller?'.

Men det var jo ikke sånn, at jeg var misunnelig, på Glenn Hesler, på grunn av noe.

(Eller kanskje jeg var litt misunnelig, siden at Glenn Hesler fikk jobbe så mye utendørs, (og fikk seg en fin brunfarge osv., i det fine sommer-været).

Mens jeg selv, måtte jobbe innendørs, i noen litt trauste Rimi-butikker, da.

Noe sånt).

Men grunnen til at jeg liksom måtte se litt, på Glenn Hesler.

Det var jo fordi, at han liksom ble, som hu jenta med mørkt hår, i filmen the Breakfast Club, da.

Hu jenta, (i den filmen), som var så upopulær, og satt for seg selv, og tegna, og så brukte hun sitt eget flass, (hun rista på hodet vel), for å liksom få snø, på tegningen sin, da.

Men så fikk hu jenta hjelp, (av en mer populær jente), og ble liksom 'main-stream', (og populær), da.

(Noe sånt).

Dette var vel litt av det samme, som skjedde, når det gjaldt Glenn Hesler, mente vel jeg.

At han liksom gikk fra å være en slags sær heavy frik-type, (med få venner, som jeg har skrevet om ovenfor), til å liksom bli en slags glatt og 'main-stream' 80-talls-type, da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men.men.

Så det var ikke sånn at jeg var misunnelig, på Glenn Hesler, og hans litt kjedelige, nye 80-talls/mainstream-sveis, liksom.

Men dette var som noe som nesten kunne ha vært med i en film, liksom.

(Nemlig stil-forrandringen, til Glenn Hesler, da).

Så dette var som noe litt morsomt, (eller litt bemerkelsesverdig ihvertfall), må man vel si.

Noe sånt.

(Men Glenn Hesler skjønte visst ikke hva som var morsomt, da.

Han trodde kanskje at jeg var misunnelig, på grunn av noe, ved utseendet hans, for eksempel.

Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Hvis det for eksempel hadde vært med en heavy-frik, i komedie-serien Karl & Co, som gikk på TV Norge, vel.

Så hadde nok folk i den serien, ledd fælt, (tror jeg).

Hvis han heavy-fyren plutselig en dag, hadde dukka opp, med 'jappe-sveis'.

Da hadde det nok blitt mye styr og spetakkel, (hvis jeg skulle tippe).

Og sånn var det nesten, i Ungbo-leiligheten vår og, da.

Den dagen, som Glenn Hesler, dukka opp med sosse-sveis, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Men det var ikke sånn, at jeg noen gang fant ut, hvorfor Glenn og Øystein hadde vært så upopulære.

Og liksom blitt fryst ut, fra klassene sine, (hvis de ble det), på Skedsmo videregående.

Så det er ikke sånn at jeg liksom kjenner Glenn og Øystein så utrolig bra, må jeg si.

(For praten oss i mellom.

Den ble ofte forstyrret, av rare ord og uttrykk, fra Glenn og Øystein.

Glenn ville for eksempel noen ganger kalle meg 'hvit neger'.

Noe som jeg ikke følte meg så truffet av, (som nordmann), men bare lo litt av, liksom.

Og Øystein ville ofte si det, at jeg var en 'bært' i et 'bært'.

(For han var liksom ikke enig i, at jeg var en 'fri mann i et fritt land', liksom.

Som vel Stutum pleide å si.

Og som jeg siterte Stutum på, da.

I et forsøk på å forklare for Glenn og Øystein, at jeg liksom gjorde ting, sånn som jeg selv ville, (og ikke sånn som de ville), da.

Noe sånt).

Så disse gutta, de var kanskje litt i forsvarsposisjon, da.

Siden at de ikke var så populære, på skolen, liksom.

Hva vet jeg).

Men Øystein Andersen, han hadde jeg jo blitt kjent med, gjennom Kjetil Holshagen, (på den tida, som Kjetil Holshagen bodde, på Bergeråsen).

Og Øystein Andersen, han er jo også adoptivsønnen, til min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariasen, som var fra Berger, (og bestemor Ågot sin niese), vel.

Så dette er egentlig noen Berger-folk, (eller Rollag-folk), da, (må man vel si).

Noe sånt.

Men jeg vokste jo mye opp i Larvik.

Så det er ikke sånn, at jeg liksom kjenner så mange folk, på Berger, så bra.

Så det er ikke sånn, at det finnes masse Berger-folk, som liksom forteller meg ting, om Glenn og Øystein, (for eksempel).

Men det er kanskje omvendt.

Nemlig at Øystein har mer kontakt med Berger-folk, (enn meg), siden at foreldrene hans er fra Berger.

Hva vet jeg.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og da Glenn Hesler spurte meg, (i 1994), om jeg var 'misunnelig'.

(Da jeg studerte den nye utseende-stilen hans litt).

Så var han kanskje hatsk, (må man vel si).

Og han var kanskje innbilsk.

(I tillegg til at han ikke forstod hva som var morsomt, med at en heavy-frik klipper av seg heavy-sveisen, og får seg 'sosse-sveis', liksom.

Noe som vel hadde vært litt morsomt, i en episode av Karl & Co for eksempel, som jeg har skrevet om, i et av PS-ene ovenfor).

For jeg har seinere, (på den tida som jeg jobba, på Rimi Bjørndal, som assistent, nemlig fra våren 1996 til høsten 1998), fått høre, (fra min kollega David Hjort der), at jeg ligner litt, på Tom Cruise.

Og Glenn Hesler, han ligner jo litt på ishockey-spilleren Zuccarello.

Eller på masøren til Rimi-Hagen, (som Rimi-Hagen var i avisa sammen med, på et bilde, fra en badstu).

Så at Tom Cruise, liksom skal være så misunnelig, på utseendet, til masøren til Rimi-Hagen.

Jeg vet ikke om jeg kjøper den helt.

Tom Cruise, han er nok fornøyd, med utseendet sitt.

Og han tåler nok også det, at andre også ser fine ut.

Det er nok ikke sånn at Tom Cruise blir lei seg, (eller misunnelig), av den grunn.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Nei, Tom Cruise, han er nok fornøyd med utseendet sitt.

Og han tåler nok det, at andre også ser fine ut, tror jeg.

Det bryr han seg nok ikke så mye om, (så lenge han selv ser ok ut), tror jeg.

Ihvertfall så er det sånn jeg selv tenkte, (husker jeg).

Den gangen, som Glenn Hesler lurte på, om jeg var misunnelig, på 'det nye' utseendet hans, liksom.

(Hvis jeg forstod han riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Men Glenn Hesler, han er jo så liten.

Han ser jo ut som en guttunge, (må man vel si).

(Hava Özgyr, som jobba sammen med David Hjort og meg, på Rimi Bjørndal, i 1997 og 1998, vel.

Og hu trodde jo det, at Glenn Hesler var sønnen min.

En gang, da Glenn Hesler var innom der, for å låne meg cirka 300 kroner, vel.

(Siden at hu Hava fikk meg til å ta taxi, ned til byen, etter jobben, noen ganger.

Siden at hu hadde fler jobber, (eller noe sånt), vel.

Og siden at vi noen ganger, brukte lang tid, på å telle kassene, på Rimi Bjørndal, (om kvelden).

(Og at Hava Özgyr da begynte å klage, til meg, hvis vi ikke rakk den og den bussen, ned til sentrum).

Noe sånt)).

For Øystein Andersen, han hadde nemlig også en skummel kamerat, som ble kalt 'Psycho'.

Og han advarte folk meg mot, (når både Psycho og jeg, var på besøk samtidig, hos Øystein).

Så når Øystein seinere fikk seg en 'småtting-kamerat', ved navn Glenn Hesler.

Så tok jeg kanskje ikke han småttingen så alvorlig akkurat, da.

Altså, jeg tok kanskje ikke fornærmelser og hatske kommentarer, så nøye, når Glenn Hesler kom med de.

Siden at Glenn Hesler bare er en liten tass liksom, (når det gjelder kropp-størrelse da), for å si det sånn.

Det er mulig.

(Noe sånt).

Og min søster Pia, hu gjorde flere ganger et poeng av det.

At Glenn Hesler hadde noen slags fjoner, (som hu kalte det), i ansiktet.

Så Glenn Hesler, han hadde ikke ordentlig skjeggvekst, da.

Så man kan vel kanskje ikke si det, at Glenn Hesler, er en mann.

Men han er kanskje mer som en pubertets-gutt, (eller noe lignende), da.

(Noe sånt).

Så det kan kanskje noen ganger, være litt vanskelig, å ta Glenn Hesler helt på alvor, (må man vel si).

(Og Glenn Hesler var jo også 'nykommeren', i 'Allum-gjengen', må man vel si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg måtte sende en Facebook-melding til Glenn Hesler

Har ikke noen sønn som spiller ishockey i Amerika og Russland

Da PC-en min var reparasjon, så tenkte jeg på det.

At det finnes kanskje noen innvandrer-jenter, på Holmlia, som tror det, at jeg har en sønn, som spiller ishockey, i Amerika og Russland.

(Nemlig Mats Zuccarello-Aasen).

Men det var bare Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), som trodde at jeg hadde en 'sånn', (eller en 'son'), i 1997 eller 1998, en gang.

Da Glenn Hesler var innom, (på Rimi Bjørndal), med noen penger, som jeg fikk låne, av han.

(Og som vi hadde avtalt om, på irc, dagen før, vel.

At han skulle stikke innom med, til meg, på jobben).

Hava Özgyr trodde kanskje at Turid Sand fra Sand og meg.

Hadde fått en sønn, da jeg var 18-19 og hu var 16-17.

(I 1988 eller 1989, en gang).

Også hadde han 'sånnen' tatt bussen inn til Drammen, (fra Sand/Berger), aleine.

I 1998, da han var sånn 9-10 år gammel.

Også hadde han tatt toget inn til Oslo.

Og så T-bane/buss, til Bjørndal, (hvor jeg jobba).

For å gi meg noen penger, som mora til Turid Sand skyldte meg.

For noe jordbærplukking, på midten av 80-tallet.

(For jeg er ikke sikker på om jeg fikk lønnen min.

For den siste sommeren, som jeg plukka jordbær.

Sommeren 1986, (var det vel).

Da jeg liksom måtte være støttekontakt, for min fetter Ove, fra Son.

Og holde han med selskap, mens han plukka jordbær, (uti åkeren der), da).

Men det var ikke sånn.

Som hu Hava Özgyr vel antagelig trodde.

(Noe jeg har skjønt nå nylig.

Etter at jeg har begynt å skrive memoarer.

For hu Hava Özgyr, hu prata ikke så bra norsk, da.

Så jeg misforstod henne kanskje litt, (tror jeg).

Da hu spurte meg, om: 'Har du en sånn?'.

Noe sånt).

Glenn Hesler.

(Som egentlig var kameraten til min adoptivtremenning Øystein Andersen.

Som adoptivforeldra til er fra Sand/Berger).

Han er ikke 'sånnen' min.

Men han er en slags alv, (eller noe lignende), da.

(Må man vel kanskje si).

Som er på min alder.

(Han er vel født i 1971, tror jeg.

Så han er vel cirka et år yngre enn meg, da.

Noe sånt).

Men som ikke har skikkelig skjeggvekst, (for eksempel), av en eller annen grunn.

(Husker jeg at søstera mi Pia gjorde et poeng av.

Da Glenn Hesler, Pia og meg.

Bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.

På midten av 90-tallet.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Glenn Hesler var i en moped-ulykke, som tenåring.

(Like ved Olavsgaard hotell der, i Skjetten).

Så han har kanskje sluttet å vokse, etter den ulykken.

Det er mulig.

Hvem vet.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 5 - Kapittel 252: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXV

På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, at Hava Özgyr, (som var kurdisk og fra Tyrka vel), flørta en del, med meg, på jobben, (må man vel si).

En gang, så hadde hu med en Whooper Cheese-burger, fra Burger King, med til meg, på jobben.

(En burger hu vel må ha kjøpt i sentrum.

For hu bodde på Holmlia.

Og så tok hun toget ned til sentrum, vel.

Og så tok hun buss og/eller t-bane, til Bjørndal, da.

Så hun hadde en litt kronglete reisevei, da).

Og jeg visste ikke hva skikken var, i Tyrka, osv.

(For jeg hadde jo hørt historier om det.

Fra Bergeråsen, eller hvor det kan ha vært.

At de som hadde ansatt pakistanere, på jobben.

De pleide å få tepper osv., fra Pakistan, når disse ansatte dro på ferie dit, om somrene, osv).

Så jeg bare spiste den burgeren da, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hu Hava Özgyr, hu hadde også med jordbær på jobben, en gang, (husker jeg).

Som hu ga til meg, på bussen, (ned til sentrum), etter jobben.

(Hu stappa til og med noen av jordbærene inn i kjeften på meg, (husker jeg).

Så hu flørta rimelig mye, da.

Må man vel si.

Men det var ikke så lett for meg å komme unna dette.

Siden vi satt på den samme bussen, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så ble Hava Özgyr så sur.

Siden vi ikke rakk den 'vanlige' bussen, ned til sentrum, etter jobben.

(Siden det hadde tatt ekstra lang tid, å telle kassene, den dagen, da.

Av en eller annen grunn).

Så jeg måtte ta en drosje, ned til sentrum.

Og la Hava Özgyr sitte på, da.

For at hu skulle bli fornøyd da, (husker jeg).

For det var vanskelig å få tak i nok arbeidskraft, i Rimi, på den her tiden.

For det var oppgangstider, på slutten av 90-tallet.

Og omtrent ingen hadde lyst til å jobbe i butikk, da.

Av en eller annen grunn.

Så jeg syntes nesten at jeg måtte 'dulle' litt, med hu Hava Özgyr, da.

Siden hu pratet om å slutte.

Og da ville vi ha fått får få ansatte, (på seinvaktene, som jeg pleide å ha de fleste av), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens vi satt på bussen, ned til sentrum, (etter jobben).

Så sa Hava Özgyr til meg det.

At hu hadde sett noe på en fest.

Noen som gjorde et eller annet, da.

Og en annen gang, så sa Toro, (fra Rimi Bjørndal), til meg, at Hanna Østberg, (fra Rimi Bjørndal), hadde sagt eller gjort noe 'rått', (var det vel), på en fest, da.

Så jeg lurer på om Hava Özgyr kan ha ment noe Hanna Østberg, (fra Rimi Bjørndal), hadde gjort, på en eller annen fest, da.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som Hava Özgyr og meg.

Satt på en litt mindre buss vel, som gikk mellom Bjørndal og Mortensrud.

Etter at t-banen ble forlenget, til Mortensrud, rundt 1998, vel.

Så var det sånn, at på hvert nytt stoppested.

Så gikk det ei ung tenåringsjente, på bussen, da.

Og hver gang ei sånn tenåringsjente, gikk på bussen.

Så satt Hava Özgyr ved siden av meg, og sa.

'Se på henne'.

Og: 'Hva synes du om henne', osv.

Jeg hadde vel ikke for vane, å se på alle de unge tenåringsjentene, som gikk på bussen, liksom.

Men hu Hava Özgyr, hu ville absolutt det, at jeg skulle se på dem, da.

Av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg bodde på St. Hanshaugen.

(Rundt årtusenskiftet, må det vel ha vært).

Så dro jeg på McDonald's, i Nedre Slottsgate, for å kjøpe en hamburger, (etter jobben vel), husker jeg.

Og da husker jeg det, at han Gaute Grøtta Grav, fra Farmen, var på den McDonalds-restauranten, da.

Og han hadde noen sånne kule Oslo-karer, som han var i følge med han der, da.

Og som var sånn, at de liksom dro litt rundt på han, (kunne det kanskje virke som), da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 189: Mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var Glenn Hesler en gang innom der, for å låne meg noen penger, (husker jeg).

For Glenn Hesler og jeg, vi pleide jo å låne hverandre penger, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Hvis den andre var blakk, helt på slutten, av en lønningsperiode, (for eksempel), da.

(Noe som skjedde kanskje 3-4 ganger tilsammen, (iløpet av disse årene).

At jeg lånte penger, av Glenn Hesler.

Og Glenn Hesler, han lånte vel penger av meg, omtrent like mange ganger, i løpet av den her tida, (fra 1996 til 2004).

Noe sånt).

Og da, så hadde vel jeg antagelig chatta, med Glenn Hesler, på irc, da.

Og så dukka han opp, på jobben min, en ettermiddag eller kveld, (må det vel ha vært), med et par hundre kroner, (eller noe sånt), som jeg lånte, fram til jeg selv fikk lønning, et par dager seinere, (eller noe sånt), da.

(Noe sånt).

Og da, etter at Glenn Hesler, hadde vært innom, på Rimi Bjørndal der.

Så sa hu Hava Özgyr, (som jobba der), noe til meg da, husker jeg.

Og det var vel noe sånt som at: 'Har du en sånn?'.

(Noe sånt).

Og så smilte vel hu Hava litt, (etter at hu sa det), tror jeg.

(Noe sånt).

Men dette ga ikke noe mening, for meg.

Men hvis noen sier: 'Er han litt sånn?'.

Så betyr jo det at den personen er homo, (eller noe sånt)..

Så jeg visste ikke om hu Hava prøvde å være frekk, da.

For hu Hava, hu snakka jo ikke så bra norsk.

For hu var jo kurdisk, (mener jeg å huske).

Og hu blanda jo for eksempel 'Nord-Norge' og 'ny-Norge' da, (husker jeg).

(Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og det er jo ikke noe som heter Ny-Norge, mener jeg.

Men hu Hava trodde kanskje det, da.

Siden hu vel ikke hadde bodd i Norge, så lenge, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tenkte ikke så langt, på slutten av 90-tallet, på Rimi Bjørndal.

Men når jeg tenker på dette igjen nå, (i år 2013), så lurer jeg på det, om hu Hava Özgyr kanskje mente å si noe sånt som, at: 'Har du en sønn?'.

For Glenn Hesler, han er jo ganske lav og ser ganske ung ut, da.

Så det kan vel kanskje ha vært det, som hu Hava Özgyr mente, da.

(Det er mulig).

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sjekka på skattelistene nå, og Glenn Hesler, han er født i 1971.

(http://skattelister.no/skatt/profil/glenn-hesler-46086492/).

Så det er ikke sånn, at Glenn Hesler var en sønn, som jeg fikk, da jeg var 15-16 år gammel.

Og at han som 11-12 åring, (eller noe sånt), dukka opp, på Rimi Bjørndal.

(Som kanskje hu Hava Özgyr trodde, da).

Neida, Glenn Hesler, han kunne kanskje passere for å være en tolvåring.

Men han var mye eldre, i 1997, da.

(Som vel må ha vært året, som denne episoden hendte, hvis jeg skulle tippe.

Noe sånt.

Siden hu Hava vel begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal i 1997.

Hvis jeg husker det riktig).

Siden Glenn Hesler er født i 1971, (som det står, i linken ovenfor).

Så fylte jo han 26 år, i 1997, da.

Så Glenn Hesler, han var 25-26 år, da han dukket opp, på Rimi Bjørndal, i 1997.

Og ikke tolv år da, som kanskje hu Hava trodde.

(Bare for å prøve å klare opp i det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn en gang.

(Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Et par år før det her, vel.

Da Glenn Hesler og jeg, var på, (de kommunale), tennisbanene på Lambertseter.

At noen godt voksne karer.

Som også spilte tennis der.

De kalte Glenn Hesler og meg, for 'gutter', da.

(Og sa noe sånt som at:

'Hei gutter, kan ikke dere kaste den tennisballen der til oss'.

Noe sånt).

Og da, så sa Glenn Hesler det, (husker jeg), at: 'Ikke 'gutt' meg, da'.

Og det å bruke 'gutt' som et verb, det har jeg vel forresten aldri hørt, hverken før eller siden.

Så Glenn Hesler, han har kanskje ikke en typisk norsk kultur da,  siden han liksom bruker ordet 'gutt', som et verb, (må man vel si).

(Det er mulig).

Og Glenn Hesler han sa dette, så lavt, at disse voksne kara, vel vanskelig kan ha hørt det.

Så det er mulig at Glenn Hesler sa dette til meg.

Og at liksom jeg fikk skylda for dette, da.

Det er mulig.

(Hvem vet).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og som jeg skrev om i det forrige kapittelet, (var det vel).

Så lurte jeg jo på det, om Glenn Hesler egentlig var en slags kriminell.

Siden han plutselig fikk seg en så deilig blond dame, osv.

Men han så altså ut som en tolvåring, da.

(Kunne det ihvertfall virke som, at hu Hava Özgyr mente, da.

Som jeg skrev om ovenfor).

Så Glenn Hesler, han er vel på en måte en slags gåte, da.

Er han som en tolvåring?

Eller er han som en hardbarket kriminell?

Eller som noe midt i mellom.

Hvem vet.

Men jeg kan vel ihvertfall slå fast det.

At Glenn Hesler nok kan være litt lett å ta feil av, (kan det virke som, ihvertfall).

Og at han muligens kan være, som en ulv, i fåreklær.

Glenn Hesler var kanskje litt som en hardbarka kriminell, (i 20-30 årene), som var fanga inne i kroppen til en tolvåring.

På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

(Noe sånt).

Nå overdriver jeg kanskje litt.

Men jeg prøver liksom å få fram et poeng, da.

(Hvis det gir noen mening).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Hava, hu var nok veldig observant, ovenfor meg, tror jeg.

For jeg husker det, at en gang, i 1997, (må det vel ha vært).

Så sa Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen til meg det.

(Inne på kontoret, på Rimi Bjørndal der).

At hu Hava hadde så brei rumpe.

(Kanskje fordi at butikksjef Kristian Kvehaugen skulle bestille arbeidstøy til hu Hava Özgyr, (eller noe sånt), da).

Og det hadde ikke jeg lagt merke til før, (at hu Hava hadde så brei rumpe), hvis jeg skal være ærlig.

Så da ble jeg litt overrasket, husker jeg.

Og sa til butikksjef Kristian Kvehaugen det, at: 'Har hu Hava så brei rumpe, da?'.

(Noe sånt).

'Jo, hu har nå det', (eller noe lignende), sa butikksjef Kristian Kvehaugen, da.

(Noe sånt).

Så jeg tror det, at hu Hava Özgyr må ha vært veldig observant liksom, ovenfor meg, da.

Siden jeg bare hadde sett henne forfra, (og ikke lagt merke til den store rumpa hennes), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 171: Mer fra byturene med David Hjort og Toro

En gang, på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Nemlig fra 1996 til 1998).

Så hadde David Hjort og Thor-Arild Ødegaard aka. Toro, fått meg til å bli med på, å møte dem, utafor Oslo S., en lørdagskveld.

Disse dro meg med, mot Torggata.

(For vi skulle på Valentinos, (eller noe sånt), vel).

Og ved Youngstorget, så så vi noen utlendinger, som slåss, mot noen norske folk.

Og i Torggata, så foregikk det noe veiarbeid.

Så da Toro, David Hjort og meg, gikk bortover der, så havna vi i bråk, med disse utlendingene.

Siden de liksom stoppa opp, da.

Og jeg trodde vel ikke at de ville bråke med oss og.

Siden de nettopp hadde vært i bråk, med noen andre ganske unge nordmenn, (som gikk motsatt vei av dem), på Youngstorget.

Og jeg gikk først.

Og jeg husker at jeg ikke følte meg helt varm i trøya, denne kvelden.

For jeg hadde vel ikke drukket noe, før jeg møtte disse Rimi Bjørndal-kollegene mine.

(Og Oslo S. er jo ikke akkurat noe hyggelig sted, å møte folk på, en lørdagskveld.

Må man vel si.

Så humøret mitt var ikke helt på topp, da).

Så hadde kanskje lyst på en halvliter, da.

(Noe sånt).

Og det som skjedde.

Det var at en ganske lav og tettbygget marokkaner, først spurte meg, om: 'Er du norsk?'.

(Hvis det ikke var kameraten hans, (en mye større pakistaner), som spurte, da.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

For dette er jo noen år siden, for å si det sånn).

Jeg svarte ikke noe.

For jeg likte ikke å bli forhørt, av folk jeg ikke kjente, på gata.

Og det som skjedde da.

Det var at han lave marokkaneren.

Han tok et såkalt 'round-kick', (mener jeg at David Hjort kalte det).

Og sparka han meg i trynet, da.

Og jeg har jo ikke drevet med kampsport.

Så jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, før jeg kjente skoa, til han innvandreren, i trynet, da.

(For det var vel ganske mørkt også, i Torggata der.

Noen hadde kanskje slått av noen gatelys.

(I forbindelse med veiarbeidet).

Hva vet jeg).

David Hjort, han begynte så å slåss, mot han store pakistaneren.

(Altså ikke han som ikke sparka meg, i trynet.

Men kameraten hans liksom, da).

Mens jeg ble stående, og se på han minste slåsskjempen, (eller 'street-fighteren'), et lite sekund, da.

Jeg fikk så med meg David Hjort og Toro, bort fra de her folka, da.

For vi var jo bare ute på noe slags fredagspils, med Rimi Bjørndal, liksom.

Så jeg ville ikke ha noen sykmeldinger, på jobben, etter å ha blitt banka opp, av noen slåsskjemper, (på byen), liksom.

(For på den her tida, så var det jo vanskelig å få tak i nok folk, på Rimi Bjørndal, da.

På grunna av oppgangstidene, osv.

Så jeg hadde vel dette litt bakhodet, når vi var på 'fredagspils' og).

Og hverken Toro eller David Hjort, hadde blitt forfremmet, til Rimi-ledere ennå, på den her tida.

(Så dette var nok våren 1998, eller noe sånt).

Så jeg følte meg litt som den eneste voksne, i flokken, (siden jeg var den eneste Rimi-lederen der), da.

(Og det var også med en eller to andre folk, i denne Rimi Bjørndal-gjengen.

Nemlig ei brunette, som David Hjort kjente.

Og muligens Erik Dahl.

Men om Erik Dahl var med, det husker jeg ikke helt sikkert.

Men jeg mener å huske, at det var fire personer, fra Bjørndal, som jeg møtte, på Oslo S. der, da).

Og jeg fikk litt sjokk, av å bli sparka i trynet.

Så etter at situasjonen hadde roet seg ned litt.

(For jeg trodde at de utlendingene fortsatte å gå, den veien som de hadde gått, da vi først så dem, (da vi gikk forbi der Mono seinere dukka opp cirka), da).

Så gikk jeg inn på et utested, som het 'Den Runde Tønne', (eller noe sånt).

Som lå like ved der jeg ble angrepet, da.

(Og det var vel muligens der, som jeg hadde spilt biljard, en eller to ganger, mens jeg var i Geværkompaniet.

Og jeg hadde helgeperm, og lite å finne på, da.

Siden at den 'party-dressen' min, fra 1989, hadde blitt rimelig slitt, i 1992/93, da.

Så da gikk jeg ikke så mye på byen, mens jeg var i Geværkompaniet.

Siden jeg var vant til å gå i dress på byen, da.

For å si det sånn).

På doen, på Den Runde Tønne.

Så så jeg det, at jeg hadde fått et sår, (som blødde), i trynet.

For huden, på et område, på 5-10 kvadratcentimeter kanskje, var sparka bort, da.

Og vedkommende utenlandske slåsskjempe.

Han hadde hatt noen slags pigger, under sålene, til skoa sine, da.

(Virka det som, for meg, ihvertfall).

Så hvis jeg ser meg nøye i speilet, den dag i dag.

Så kan jeg fortsatt se et, (mer eller mindre), hvitt arr, under det venstre øyet mitt.

Og i det arret, så er det også et slags merke, etter noe jeg tror må ha vært en pigg, som satt i skoa, til han marokkaneren, som sparka meg i trynet, da.

For jeg husker at han hadde hatt noen slags joggesko, av noe slag, vel.

Og jeg lurer på om det var pigger, under sålene, til disse treningsskoa, da.

Siden jeg liksom fikk et sånt pigg-aktig merke, i trynet, (etter det her sparket), da.

(I tillegg til at det også ble borte en hud, i trynet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På doen, på det her utestedet, (Den Runde Tønne).

Så spurte en kar meg, om hva som hadde skjedd.

Siden jeg stod og tørka bort blod, fra trynet mitt, da.

Og jeg forklarte det, at jeg hadde blitt sparka i trynet, (av noen utlendinger), da.

Og han karen, han spurte om det hadde skjedd nå nettopp.

Og jeg forklarte at det hadde det, da.

(Noe sånt).

Og etter at jeg hadde tørka bort litt blod, fra trynet mitt.

Og jeg skjønte at jeg ikke kom til å blø ihjel, liksom.

Så gikk jeg ut av Den Runde Tønne igjen, da.

Og da, så så jeg det, at Toro stod og ringte til politiet, da.

Og da politiet dukka opp, så pekte Toro på meg vel, og sa 'se på han', (eller noe sånt).

Og jeg forkarte det, at jeg ikke hadde gjort noenting, (og likevel blitt sparka i trynet), da.

Og han marokkaneren, (som hadde sparka meg i trynet), han så jeg at kjørte avgårde, i en taxi, da jeg kom ut, fra Den Runde Tønne.

En taxi som rygga ut, (var det vel), av den gata, som utestedet Mono nå ligger i, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Like ved der Toro stod, og ringte til politiet, da).

Men David Hjort, han så jeg ikke noe til.

Politiet, de ba oss vel om å gå bortover et stykke, i retning av Legevakta.

(Noe sånt).

Så vi Bjørndal-folka, vi stod plutselig i Storgata, da.

Og jeg sa til Politiet det, at jeg ikke behøvde å dra til Legevakta, på grunn av det såret, i trynet mitt, da.

Og Toro, han sa det, til Politiet, at han liksom måtte stå med trynet sitt vendt vekk fra der han store pakistaneren stod, da.

For Toro sa, (til politiet), at han var så mye på byen, så han ville ikke at han slåsskjempen skulle kjenne han igjen, da.

(Noe sånt).

David Hjort, han hadde gjemt seg, inne i et mobilt gatekjøkken, (eller noe sånt).

Og han kom ikke fram, selv om politiet var der, da.

For politiet arresterte ikke han store pakistaneren, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg var jo sjefen liksom, til både Toro og David Hjort.

Så jeg tenkte at jeg måtte jo prøve å få med disse folka, bort fra det her bråket, da.

For jeg ville ikke ha noe manko på folk, på jobben, på Rimi Bjørndal, på mandagen, liksom.

Og hvem vet om disse slåsskjempene hadde fler kamerater som kom til å dukke opp der, liksom.

Og jeg ville som sagt ikke risikere det, at noen av Rimi Bjørndal-folka, havna på sykehus, (eller noe sånt).

Etter å ha blitt banka opp, (av de her slåsskjempene), da.

Siden jeg da nok blant annet ville ha fått kjeft, av butikksjef Kristian Kvehaugen.

(For å prøve å forklare det, på den måten).

Hvis jeg hadde latt noen av medarbeiderne, (på Rimi Bjørndal), for eksempel blitt banka opp, (eller drept), på byen, da.

Så jeg skjønte at jeg måtte prøve å rydde opp, i det her, selv.

Og jeg måtte da rope på David Hjort.

Så jeg ropte 'David' høyt, flere ganger, da.

For å få David Hjort, til å gå ut fra det gatekjøkkenet, og bort til der vi andre Rimi Bjørndal-folka var, da.

Og til slutt, så gikk David Hjort bort, til der Toro, hu brunetta, (og muligens Erik Dahl), og jeg stod, da.

For han store pakistanske slåsskjempen.

Han hadde da stått imellom der politiet hadde plassert Toro og meg, da.

Og det gatekjøkkenet, (ovenfor Gunerius cirka vel), hvor David Hjort var, da.

Så jeg måtte liksom rope på David Hjort, da.

For å få han til å komme fram, fra det gjemmestedet sitt, da.

Og så, så tenkte jeg det, at jeg fikk ta med meg denne gjengen, hjem til Rimi-leiligheten min, (på St. Hanshaugen), da.

For uansett hvor vi hadde gått, så hadde vi kanskje kommet til å dulte bort i disse slåsskjempene igjen, (i mørket), da.

Så jeg fikk med alle Bjørndal-folka, inn i en taxi, da.

Og så dro vi innom Shell på St. Hanshaugen der.

(Der hvor Gezim, fra Rimi Bjørndal, seinere begynte å jobbe).

Og så kjøpte jeg en pose Cheeze Doodles og pose Sprø Mix, med paprika vel, (eller noe lignende).

Og så dro vi i drosjen, hjem til meg, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate, som også lå på St. Hanshaugen, (ikke så langt unna den Shell-stasjonen), da.

Og det var fordi at vi liksom skulle prøve å komme oss bort, fra de her slåsskjempene, da.

(Tenkte jeg).

Siden at politiet ikke arresterte de.

Etterhvert, så ble Toro sur.

(Var det vel).

Han skjønte vel kanskje ikke grunnen til, at jeg dro med alle folka, hjem til meg.

Så han dro etterhvert ut på byen igjen, da.

(Og ikke lenge etter han, så dro de andre folka og, da).

Men da hadde det vel gått et par timer, vel.

Så da var situasjonen roa ned en del ihvertfall, (mente vel jeg).

Og etter det her, så gikk jeg med et svært sår eller blåmerke, i trynet, på jobben, på Rimi Bjørndal, i et par uker, vel.

Og Hava Özgyr, som også jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida.

Hu mobba meg, for det her såret, da.

Men noen dager seinere, så fikk hu også et blåmerke, i trynet da, (husker jeg).

Uten at jeg vet hvordan hu fikk det.

For da hadde jeg jo nettopp hatt et sånt sår i trynet sjæl.

Så da kunne jeg ikke prate så høyt om det, (syntes jeg).

(Men hu Hava, hu hadde tidligere fortalt meg det, at hu hadde en kriminell eller voldelig kjæreste, da.

Så dette var vel antagelig noe med han, regna jeg vel med).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 133: Enda mer fra Rimi Bjørndal

Det var også sånn, på Rimi Bjørndal, at det jobba noen unge innvandrer-damer der.

Blant annet Songül Özgyr, som var lillesøstera til Hava og Sema Özgyr, som jeg jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, da jeg jobbet som assisterende butikksjef der, fra 1996 til 1998.

Songül ville bli politi, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Og hu klarte å jobbe både i frukta og posten, (for det hadde blitt post i butikk der, siden sist jeg jobba der, på 90-tallet).

Og hu Songül, hu klarte også å lede de andre medarbeiderne, (husker jeg).

For hu var flink til å få folk til å jobbe, så en gang, så delegerte jeg det til henne, (husker jeg), å si fra til folk, om hva de skulle gjøre, da.

Og hu Songül, hu hadde en gang med et bilde på jobben, som hu viste meg, (i tippekassa/posten der), av sin eldre søster Sema og hennes lille datter, vel.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg mener jeg overhørte at Toro baksnakka meg, borte i kassa, da hu Songül viste meg det her bildet, da.

Og det lå også et brev, (eller noe sånt), med adressen vel, til Songül og Sema sin eldre søster Hava, og fløyt i garderoben, på Rimi Bjørndal, en gang, (husker jeg), rundt høsten 2002, da.

Men jeg prøvde å leve opp til mitt motto, om ikke å blande 'business and pleasure', så det var ikke sånn at jeg ringte hverken Hava eller Sema, da.

Selv om jeg muligens hadde Sema sitt telefonnummer på mobilen enda, på den her tida.

(Siden det hadde vært snakk om at hu og han pakistaneren med 'hakk i hue', skulle bli med meg, (og Glenn Hesler), og spille fotball, med 'Tom-gjengen', den gangen, i 1998 da, må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første gangene, som jeg jobba samme vakt, som hu Songül.

Så rydda hu hyller, i potetgull-avdelingen, vel.

Og noen esker, med Maarud Potetgull, som stod oppå topphylla.

De var det hull nederst i, i omtrent alle potetgull-posene. da.

Så det var 'rotter' da, mente hu Songül.

For det var et hull i veggen der.

Som rottene antagelig må ha kommet inn gjennom, da.

Så jeg foreslo vel for butikksjef Irene Ottesen, at vi skulle ringe et skadedyr-firma, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen ung innvandrer-dame som jobba der, det var Lome.

Lome var nabo med Songül, på Holmlia.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og Lome var fra Makedonia, fortalte hu meg.

Og Lome syntes noen ganger at det ble litt mye Songül, (husker jeg at hu sa).

(For hu møtte Songül både på jobb og der hu bodde, da).

Lome sa også en gang, at hu syntes at det var som at butikksjef Irene Ottesen ville 'inn i hodet hennes'.

Og Lome, hu pleide også å dra ned til noe slekt i Larvik, (noen ganger), husker jeg at hu sa.

Men jeg fortalte ikke det, til hu Lome, at jeg selv var fra Larvik, da.

For jeg prøvde å holde litt distanse, til mine 'undersotter', da.

For hu Lome, hu var litt ung, og kom plutselig med sånne kommentarer, 'utafor sammenhengen' da, (må man vel si).

Og Lome var forresten også ei pen og sjarmerende jente.

Fakhar fortalte meg ihvertfall det, (husker jeg), at han var forelsket i Lome, (eller ihvertfall likte henne godt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det jobba også ei ung pakistansk dame der, som het Anica.

Hu sa en gang det, til Songül og ei annen ung innvandrerdame, (husker jeg).

At: 'Er det slavejobb?'.

(Om en arbeidsoppgave, i butikken, da).

Så det er tydelig at det foregikk et eller annet rart, på Rimi Bjørndal, (vil jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ei annen ung innvandrerdame, som jobba, på Rimi Bjørndal, det var ei med det vel litt spesielle navnet Fiza.

Hu jobba mye i posten, (husker jeg).

Og en gang, som David Hjort, (som på den her tida, hadde slutta i Rimi og begynt å jobbe, som hjelpepleier, i Groruddalen, sammen med sin samboer Melina vel), var innom, på Rimi Bjørndal.

Så sa han hei, til hu Fiza, da.

Og han forklarte meg det, at dette var hans tidligere medarbeider, (eller noe sånt), da.

For David Hjort og Fiza, de hadde tidligere jobbet sammen, på Rimi Ljabru, da.

(Ettersom jeg skjønte det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Fiza, hu jobba i posten, fra cirka klokka 9, (må det vel ha vært), til klokka 18, på lørdagene, da.

Men plutselig, så skulle hu begynne å gå hjem klokka 17, (eller noe sånt), på lørdagene da, (husker jeg).

Og den samme lørdagen, så kom det plutselig to håndtverkere innom, på Rimi Bjørndal da, (husker jeg).

(Noe som var litt rart, så seint, på en lørdag, vil jeg si.

For jeg hadde ikke bestilt disse håndtverkerne, eller fått beskjed på forhånd, om at de skulle dukke opp der, da).

Og de håndtverkerne, de var stressa, og skulle inn i garderoben, (av en eller annen grunn), da.

Og jeg var jo ikke vant med det, at den garderoben, ble brukt, rundt klokka 17, på en lørdag.

Så jeg åpna døra, men uten å gå inn da.

(I tilfelle det var noe der, kanskje).

Og da hørte jeg et kvinne-skrik, (husker jeg).

Så da bare lukka jeg igjen døra, da.

For da stod visst Fiza og skifta da, (må det vel ha vært), inne i garderoben.

Og etter det her, så gikk bare hu Songül rett inn i garderoben, et par ganger.

Mens jeg stod og skifta, og stod der i bare boksershortsen, da.

Og jeg spurte henne ihvertfall en gang, om hu hadde hørt om å banke på.

Men hu svarte da bare: 'Har du hørt om å skrike, eller?'.

Men å stå der inne i garderogen og skrike, det virka ikke som noe naturlig, for meg da, (husker jeg).

Men dette her var kanskje noe slags sharia, (eller noe sånt), fra de muslimske damene.

Siden jeg nesten hadde sett hu Fiza, mens hu skifta, da.

Men dette greiene virker veldig konstruert, for meg, når jeg tenker tilbake på det.

For at hu Fiza skulle gå hjem, rett før den travleste og siste timen, på lørdagene, det virker litt rart, vel.

Og at to håndtverkere dukker opp, på en lørdag, uten at jeg, (som var leder, på den vakta), hadde fått vite det.

Det var vel kanskje litt rart.

Og at disse håndtverkerne skulle inn i garderoben, det var vel også rimelig rart.

(For hva skulle de der, liksom).

Men det funker kanskje dårlig, med fellesgarderobe og muslimske damer, da.

Det er mulig.

Men den fellesgarderoben var ihvertfall der, (på Rimi Bjørndal), da jeg begynte å jobbe der, i 1996.

Og når man er stressa, så kan man glemme å banke på døra, til garderoben, da.

(For jeg ble stressa, av de her håndtverkerne, da).

Men jeg pleide alltid å banke på døra der ellers, når jeg skulle skifte, da.

Men den her gangen, så skulle jeg bare vise noen håndtverkere, som skulle fikse noe greier, (i garderoben), hvor garderoben var, da.

Og jeg lurte vel på hva de egentlig skulle fikse der.

(For dette var ikke klart for meg, da).

Så derfor åpna jeg vel døra til garderoben, da.

(Noe sånt).

Så jeg var stressa, da det her skjedde.

Men hu Songül, hu var nok ikke stressa, de to gangene, som hu bare gikk rett inn i garderoben, (på Rimi Bjørndal), akkurat mens jeg stod i bokser-shortsen der, da.

Dette må nok dette ha vært noe planlagt, fra hu Songül, vil jeg si.

Men hvordan hu klarte å få timingen riktig, sånn at hu gikk inn der, akkurat mens jeg hadde minimalt med klær på meg.

Det veit jeg ikke.

Men hu må nok ha brukt tid på å forberede seg, på det her, for å klare å få timingen riktig, (begge gangene).

(Vil jeg tippe på, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Rundt årsskiftet 2002/03 en gang.

Så fikk forresten Irene Ottesen sparken, som butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Av en eller annen grunn).

Hu begynte ihvertfall å jobbe som assistent, på Rimi Mortensrud, (under butikksjef Kjell der).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og han nye butikksjefen, på Rimi Bjørndal.

Det var en som het Johan, fra Telemark, vel.

Og som var homo, (mener jeg at ble sagt, ihvertfall).

Og han Johan, han husker jeg at syntes, at var dårlig, til å kommunisere.

Han ga liksom bare ordrer, men hørte liksom ikke på det man sa, da.

(Hvis man hadde en mening om ditt og datt).

Så etterhvert, så ble denne jobben, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, veldig slitsom, da.

Selv om jeg bare jobba to vakter i uka der.

(Det var sånn, at jeg ikke orka å gå ut på byen, for eksempel.

Etter å ha jobba bare fra klokka 13 til klokka 19, på en lørdag, på Rimi Bjørndal.

For jeg bytta tirsdagsvakta mi, mot å jobbe seint, på lørdager.

For jeg prøvde å konsentrere meg om studiene mine, ved HiO IU, da.

Så da syntes jeg det ble enklere, hvis jeg jobba torsdager og lørdager.

Enn hvis jeg jobba tirsdager og torsdager, da.

For da kunne jeg liksom konsentrer meg om studiene, i begynnelsen av uka.

Og så konsentrere meg om jobben, i slutten av uka).

Og siden at jeg syntes at samarbeidet, med butikksjef Johan, på Rimi Bjørndal, funka så dårlig.

Så syntes jeg at det var greit, da distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, spurte meg, om jeg kunne jobbe noen vakter, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, våren 2003.

For det hadde skåret seg helt mellom den nye butikksjefen der, Thomas Bruun, (på den ene siden).

Og assistent Sølvi Berget og resten av de ansatte, på Rimi Langhus, (på den andre siden).

Så Anne-Katrine Skodvin, hu lurte på om jeg kunne jobbe litt, på Rimi Langhus, og være litt 'gem', mot de ansatte der, da.

For å liksom roe ned 'ståa', i den butikken, da.

Og det syntes jeg at var greit.

For jeg syntes ikke at den jobben min, på Rimi Bjørndal, virka så trygg, da.

Siden jeg hadde ganske store samarbeidsproblemer, med butikksjef Johan, da.

Så da Thomas Bruun tilbydde meg det, å jobbe som låseansvarlig fast, på Rimi Langhus, på fredagsettermiddagene.

Så slo jeg til på det, da.

For da hadde jeg liksom to bein å stå på, innen Rimi, da.

For jeg tenkte at hva hvis jeg fikk sparken, av butikksjef Johan, (som jeg gikk dårlig sammen med), på Rimi Bjørndal.

Da må jeg jo ha flyttet ut, fra Rimi-leiligheten min.

For jeg måtte jo jobbe i Rimi, for å få lov, til å bo der.

Siden at husleia der, ble trukket direkte, fra lønnslippen min, da.

Så da tok jeg heller på meg det, å også jobbe en seinvakt, (fra klokken 13 eller 14 til cirka klokken 21 vel, på fredagene), i uka, på Rimi Langhus.

Sånn at jeg fortsatt hadde den Rimi Langhus-jobben, i tilfelle det skar seg helt, med butikksjef Johan, på Rimi Bjørndal, da.

Så fra våren 2003.

Så jobba jeg som låseansvarlig, på to Rimi-butikker, da.

Nemlig Rimi Bjørndal og Rimi Langhus, da.

Noe som var litt slitsomt.

For da måtte jeg jo huske kodene og sånn, til to Rimi-butikker, i huet, da.

Så jeg ble kanskje litt distre, av det her.

Og en gang, som Magne Winnem, var innom på besøk, i Rimi-leiligheten min.

Og så det, at det i 'rote-skuffen' min, (eller hva man skal kalle den reol-skuffen, der jeg pleide å ha lommeboka mi osv., og hvor min fetter Ove en gang stjal noen tiere, som lå løst oppi der), lå nøklene til to forskjellige Rimi-butikker.

Da fikk Magne Winnem et slags anfall da, (husker jeg).

Og mente visst at det var noe kriminelt, (eller noe sånt), å jobbe, som låseansvarlig, i to Rimi-butikker, da.

Så Magne Winnem han er ikke helt stø, vil jeg si.

Han mente også, (noen år før det her, som vel har skrevet om i et tidligere kapittel), at det var galt, å jobbe med telefonsalg, når man ikke likte å bli oppringt, av telefonselgere selv, (husker jeg).

(Noe jeg ikke likte da.

Selv om jeg hadde jobbet, med telefonsalg.

Nemlig den ekstrajobben, hos Norsk Idrettshjelp, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Altså, må man like noe, for å selge det?

Må man for eksempel like sukkerspinn, for å selge det?

Må man like fisk, for å jobbe i en fiskebutikk?

Må man være vegetarianer, for å legge opp frukta, i Rimi?

Tydeligvis, ifølge Magne Winnem.

Og det er tydeligvis også kriminelt, å jobbe som låseansvarlig, i to Rimi-butikker, da.

Så Magne Winnem, han er sånn, at han tror at helt vanlige ting, er ulovlige, vil jeg si.

Han blander inn noe slags forvirret moralisme, (eller hva man skal kalle det), med lover og regler, (vil jeg si).

Så Magne Winnem, han vil jeg advare litt mot igjen.

Han er litt forvirret, vil jeg nesten si, at det virker som.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også forresten, høsten 2003.

At jeg hadde jobbet så mye, som en slags 'sommer-butikksjef', (da butikksjef Thomas Bruun hadde ferie), på Rimi Langhus.

(Det ble mye mer jobbing, enn jeg egentlig trengte å jobbe.

Men jeg var fleksibel da, og ofret en del sommeruker, for jobben, da.

Siden det var 'mangelvare', på sjefer, på Rimi Rimi Langhus, på den her tiden, da).

Så jeg hadde råd til å kjøpe meg både en laptop og en Ipod, (som var ganske dyre, på den her tiden).

Høsten 2003, da.

Da jeg fikk juli og august-lønningene, fra Rimi.

Og høsten 2003, så hadde vi også Linux, som eget fag, ved HiO IU.

Og popstjernen Dag Anders Rougseth, han var jeg igjen på samme gruppe som, på HiO IU, da.

Og vi skulle jobbe hjemme hos meg, med noe Linux-greier, da.

Og Rougseth, han likte en linux-versjon som het 'Red Hat', da.

(Husker jeg).

Og jeg ville ikke drive å tulle, med oppsettet, på min stasjonære PC, da.

For jeg var jo også op på #quiz-show og jeg hadde min egen chattekanal, (nemlig #blablabla).

(Og den stasjonære PC-en min, den var jo også den av et multimedia-anlegg, som jeg hadde, i Rimi-leiligheten min der).

Så jeg ville ikke tulle for mye, med den stasjonære PC-en, da.

Så jeg installerte istedet Linux, på laptop-en, da.

Og en gang, da Magne Winnem igjen dukka opp, på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min.

Så virka han igjen forvirra da, (vil jeg si).

For han mente da, at det var kriminelt, (mer eller mindre), å installere Linux på en ny laptop, som det hadde fulgt med Windows på, da.

Men det er jo bare tull og tøys.

For jeg har jo jobbet på vegne av Microsoft sin produktaktivering, her i Liverpool, seinere.

Og den Windows-lisensen, som følger med en PC.

Den er gyldig selv om man har hatt Linux på PC-en, i en periode.

En sånn Window-lisens, (som følger med, når man kjøper en PC), den betyr at man har _rett_ til å ha Windows på en PC.

Den betyr ikke at man har _plikt_ til å ha Windows, på PC-en, liksom.

Så her fremstod igjen Magne Winnem som litt forvirret, vil jeg si.

Selv om han jo jobbet som foreleser, ved IT-akademiet, (på den her tiden), og vel burde ha god greie på sånne her ting.

Så når jeg tenker tilbake på den her tida.

Så fremstod Magne Winnem som forvirret ihvertfall tre ganger.

Nemlig da han sa noe sånt som at det var kriminelt å være lei av å bli oppringt av telefonselgere, hvis man hadde jobbet med telefonsalg tidligere.

Og da han sa noe sånt som at det var kriminelt å jobbe som låseansvarlig, i to Rimi-butikker, samtidig.

Og også da han sa noe sånt som at det var kriminelt, å ha Linux, på en PC, som det hadde fulgt en Window-lisens med, når man kjøpte den.

Så Magne Winnem, han er visst sånn, (når jeg tenker tilbake på det).

At han ser spøkelser på høylys dag, liksom.

(For å si det sånn).

Han ser forbrytelser og kriminelle forhold, i forbindelse med helt dagligdagse ting, (vil jeg si).

Og jeg kan ikke huske det, at Magne Winnem fremstod, som like forvirret, for eksempel det året, som vi var russ sammen, på Gjerdes videregående, i Drammen.

(Nemlig skoleåret 1988/89).

Så Magne Winnem, han forandra seg nok, etter at han gifta seg med Elin fra Skarnes, (vil jeg si, at det virker som nå, ihvertfall).

Så kanskje han har blitt påvirket av henne, (som jo har vært politiker for KRF, i Oslo, osv.), til å bli som en slags mørkemann, (eller hva det heter igjen), som ser synd og fandenskap, over alt, da.

Magne Winnem har kanskje blitt som en slags helvetespredikant, (må man vel nesten kunne si), etter at han ble sammen med Elin fra Skarnes, da.

For han slutta jo også å drikke, (huske jeg).

Så dette 'helvetespredikant-greiene', til Magne Winnem, det kan kanskje være litt slitsomt, i lengden, da.

For han fremstår jo som litt forvirret, (vil jeg si, nå i ettertid, ihvertfall), når han begynner med det her helvetespredikant-greiene sine, da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.