Det var forresten sånn, husker jeg.
Da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
At den kassaporten, som var nærmest kontoret, den var alt for kort, da.
Så jeg fikk Legra, (eller hvem det var), til å komme å bytte ut den kassaporten, da.
For ellers, så kunne jo butikktyver bare gå rett ut, gjennom den kassa, da.
Og på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992), så var det forresten sånn, at vi satt handlevogner, (som hadde en kjetting, som var festet til mellom to kasser vel, tredd gjennom seg), mellom de kassene, som ikke var i bruk, da.
(Ihvertfall i en periode.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så på Rimi Kalbakken, så burde vel ihvertfall kassaportene være lange nok, da.
(Mente ihvertfall jeg, da).
Sånn at butikktyvene ihvertfall måtte åpne den kassaporten, før de kunne komme seg ut av butikken, med tyvegodset, da.
(Og ikke bare gå rett forbi den, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i forbindelse med at jeg viste distriktsjef Anne Neteland, at den kassaporten, som var der fra før, var for kort, da.
Så måtte jeg liksom dra i den kassaporten, da.
For å få forklart det her, for distriktsjef Anne Neteland, da.
Og da tok visst hu dette som en slags seksuell invitt, (eller noe sånt), da.
Og begynte å smile og flørte og være harry, da.
Og hu ble liksom kåt og lysten da, (eller noe lignende), må man vel si.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Og distriktsjef Anne Neteland, hu begynte liksom å komme med noen slags hentydninger, til at jeg flørta, med henne, (eller noe sånt), da.
Når jeg bare prøvde å fikse noen problemer med sikkerheten, som jeg fant, i butikken der, da.
For det var vel ikke rart, at de hadde mye svinn, i den her butikken, hvis butikktyvene bare kunne gå rett forbi den ene kassaporten, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så man kan si det sånn, at de ansvarlige, for Rimi Kalbakken.
(Nemlig tidligere butikksjef Kenneth, distriktsjef Anne Neteland, sikkerhetsansvarlig Boye og regionsjef Jon Bekkevoll).
De var en gjeng med klovner, da.
(Må man vel si).
Siden de hadde hatt en kassaport der, som var for kort, i år og dag, da.
Og jeg så dette, en av de første dagene, som jeg jobba der da, (eller noe sånt), da.
Så da kan man si at de nevnta folka, ikke har noe i en butikk å gjøre da, (kan man vel kanskje si).
Man kan vel sette spørsmålstegn ved det, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg dreit meg ut litt, på Rimi Kalbakken, (må man vel si).
For Rimi Kalbakken hadde jo noen lignende tre-fruktdisker, av den som vi hadde fått, på senhøsten 1998, på Rimi Nylænde.
Bortsett fra at Rimi Kalbakken hadde to sånne disker, da.
På Rimi Nylænde så hadde vi en disk, med frukt på den ene sida og grønnsaker på den andre sida, da.
Mens på Rimi Kalbakken, så hadde dem to disker, (som var cirka like store, som den ene disken, som vi hadde, på Rimi Nylænde vel), og de brukte den ene disken til frukt og den andre til grønnsaker, da.
Og på Rimi Nylænde, så hadde jeg et sånt eget-utviklet system, at jeg bare brukte de laveste grønne IFCO-kassene, i hele disken.
(De grønne IFCO-kassene som var cirka på størrelse med de blå sjampinjong-kassene, da).
Og at disse var bygget opp, med noen sammenslåtte IFCO-kasser under, da.
Så på Rimi Nylænde, så tok vi all frukta ut av original-emballasjen, da.
Og la frukta i noen grønne IFCO-kasser, (som hadde veldig lav bunn), da.
Sånn at det ikke skulle ligge så mye frukt, å råtne, i disken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Kalbakken.
Så var det sånn, at Aziza dukka opp der, tidlig hver mandag, vel.
Og vaska fruktdiskene, da.
Så det første vi måtte gjøre hver mandag.
Det var å bygge opp fruktdisken igjen, da.
Og jeg ble jo stressa av det her.
For jeg var vant til et annet system, enn det de hadde, på Rimi Kalbakken, da.
Så jeg skjønte ikke hvordan man skulle bygge opp de kassene, for å få toppen av kassene, like høye, da.
(Eller, jeg tenkte vel ikke så langt, engang).
For på Rimi Kalbakken, så pleide de ikke å gjøre det sånn, som på Rimi Nylænde, hvor vi la all frukta oppi de laveste frukt-kassene, da.
Men på Rimi Kalbakken, så bygde de opp disken, ved å legge et forskjellig antall, av sammenslåtte IFCO-kasser, (som også var av forskjellig størrelse), under frukta, da.
Og jeg som butikksjef, jeg hadde ansvaret for å bestemme hvor frukta skulle ligge, i fruktdisken, da.
(Og å variere dette i takt med sesongene osv., da).
Men jeg var ikke vant til å bygge opp disken, på samme måte, som på Rimi Kalbakken, da.
Men fremsiden av disken, den la jeg alltid opp sånn.
(Så godt som alltid, ihvertfall).
At det lå for eksempel to kasser med røde epler, til venstre, da.
Og så to kasser med gule epler, i midten.
Og så to kasser appelsiner, til høyre.
(Noe sånt).
Bare for å ta et eksempel, da.
Og disse kassene, de var av samme størrelse, da.
Så da ble det ikke så komplisert, å få toppen av de eskene, like høye, da.
Men på baksida av disken, så måtte jeg bruke noen små esker også, da.
(Til for eksempel plommer eller sitroner, da).
I 'hovedetasjen', av disken, da.
Og da skjønte jeg ikke helt hvordan jeg skulle bruke de IFCO-kassene, for å få samme høyde, på toppen av eskene, da.
For jeg var så vant med det systemet jeg hadde oppfunnet, på Rimi Nylænde, da.
Og jeg var så trøtt på mandags-morgenene, (siden jeg var b-menneske), da.
Så jeg hadde nok med å holde meg våken, omtrent.
Så baksida av fruktdisken min, den pleide noen ganger å se litt harry ut, da.
Og det hadde liksom Norgesfrukt fått klage på, da.
Var det noen som sa.
Men det hadde ikke jeg fått noe klage på, ihvertfall.
Men assistent Kjetil Prestegarden, han ringte Norgesfrukt, da.
Og klagde på at jeg ikke bygde opp disken, helt nøyaktig, da.
Sånn som de pleide å gjøre, på Rimi Kalbakken.
Og da dukka det opp en Norgesfrukt-konsulent der.
Som forklarte meg hvordan jeg skulle bruke de grønne IFCO-kassene, da.
For å få samme høyde, på toppen, av fruktkassene.
På baksida av fruktdisken, på Rimi Kalbakken, da.
Men det var jo bare baksida av fruktdisken.
Så at det skulle være så viktig, det skjønte ikke jeg men.
(Men det var kanskje noen andre som skjønte det).
For jeg prioriterte jo forsiden av disken.
Siden det var den siden, som kundene så, når de kom inn i butikken, da.
Og fruktsalget hadde vel ikke gått noe ned, etter at jeg begynte som butikksjef der, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hvis vi skulle fått ned svinnet, i frukta der.
Så kunne vi kanskje gjort det, som på Rimi Nylænde.
Nemlig at vi kunne ha lagt all frukta, over i bare den laveste typen, av grønne IFCO-kasser, da.
Men så langt kom jeg ikke, på Rimi Kalbakken, at jeg turte å foreslå det.
For jeg fikk jo han assistent Kjetil Prestegarden i strupen, fra dag en der, så.
(Må man vel si).
Men det her var litt flaut da, må jeg innrømme.
Da han Norgesfrukt-konsulenten dukka opp der.
For å forklare meg om hvordan de her fruktdiskene vanligvis ble bygget opp, da.
For det var det ingen som forklarte meg, da vi fikk ny, lignende fruktdisk, på Rimi Nylænde, like før jul, i 1998, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Rimi Kalbakken.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
torsdag 18. oktober 2012
Mer om Gedde/Gjedde-slekten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fwd: Erik Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Oct 18, 2012 at 5:49 PM
To:
Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
Cc:
hojriis@hojriis.dk, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>, she@topdanmark.dk, Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
Hei,
Jens Stoltenberg har mista mora si, så han har nok fått tvangstanker.
Jeg sletter ingenting før jeg får rettighetene mine, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003.
Du får kose deg i Afrika med negrene og heksedoktorene der.
Erik Ribsskog
Venligst fjern mine mails fra internettet, og undlad at sende mig flere mails.Jorunn
---------- Forwarded message ----------
From: Forkontor <forkontor@smk.dep.
Date: 2012/10/18
Subject: Erik Ribsskog
To: jorunn.frosch@googlemail.com
Til orientering: Erik Ribsskog har paranoid psykose og er på flukt fra norsk psykiatri i forbindelse med et eksperiment. Han legger også ut dine e-poster på internett.
Enda mer om Gedde/Gjedde-slekten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Gjedde/Gedde
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Oct 18, 2012 at 2:24 PM
To:
Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
Cc:
Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>, "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>, she@topdanmark.dk, hojriis@hojriis.dk
Hei,
altså Steenseth Leth, det var jo en svigersønn, av Gjedde, og ikke en sønn.
Hvorfor arvet svigersønnen Højriis?
Hva skjedde med sønnen til Didrik Gjedde?
Er du etter Leth eller sønnen til Didrik Gjedde?
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Resten af byggeriet - slottets riddersalsfløj - afsluttedes i 1876 af Gjeddes svigersøn C.L. A. Steensen-Leth
Date: 2012/10/18
Subject: Re: Gjedde/Gedde
To: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
Cc: she@topdanmark.dk, Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>, "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>, hojriis@hojriis.dk
Hei,
ok, dette høres ut som noe faenskap for meg.
Er du sikker på at du ikke har drukket for mye heksebrygg?
Jeg tror at dere etter Didrik Gjedde har mistet litt av bakkekontakten og dømmekraften etter at dere mistet Højriis.
Dere får ha lykke til med salget av froskelår osv., i Århus.
(For å fleipe litt).
Mvh.
Erik Ribsskog
Kære Erik.
Jeg har nu lovet bort de penge til min fetters søn, der skal åbne restaurant i Aarhus, så jeg har fundet en løsning på mit skatteproblem. Jeg fik bestemt dét indtryk, at du ikke var interesseret af dit tidligere mail. Så der er desværre intet at gøre med det. Du får ha held og lykke i England.
Med venlig hilsen
Hei,du misforstår.
Jeg er selvfølgelig interessert i å jobbe med slektsforskning.
Men jeg har ikke anledning til å reise til Oslo, dessverre.
Du sa forresten at du var barnebarn av Anders Gjedde Nyholm sin fetter.
Og han må vel ha vært barn av Didrik Nyholm, (Maren Gjedde sin lillebror).
Hva driver du med i Afrika forresten?
Og hvorfor er du medlem av den ordenen?
Og hvorfor er du medlem av den ordenen?
Kan du forklare litt mer om din bakgrunn?
Du har kanskje et nettsted eller noe som gjør at vi andre kan verifisere deg.
Det sølv ølkruset, som jeg fikk i gave på min 34-års dag, i 2004.
Det viste forresten bestemor Ingeborg meg, at var gravert med 'gedde'.
Så det er kanskje eldre enn L. C. Nyholm sin tid og.
Det er mulig.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jamen hvis du ikke er interesseret så siger vi det. Det var jo kun et tilbud. Held og lykke videre. Mvh Jorunn
Hei,det er mulig at du er i Afrika.
Men jeg skriver vel ikke på afrikansk.
Jeg sier at jeg er flyktning fra Norge, og bor i Liverpool.
Og at jeg ikke har penger, og ikke kan dra til Norge.
Også vil du fortsatt møte meg i Oslo.
Da er det noe galt et sted Jorunn Frosch.
Det virker som at man blir analfabet hvis man reiser til Afrika.
Er det derfor det er så høy prosent av analfabeter i Afrika?
Erik Ribsskog
Jeg er for tiden på rejse i Afrika og er kun i Europa (i Oslo) nogle dage i november. Jeg vil gerne mødes så vi kan diskutere projektet nærmere før jeg evt. giver dig et sådant opdrag. Jeg har nogle penge til overs som jeg vil bruge af skattemessige grunde i år.
Mer om Gedde/Gjedde-slekten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Gjedde/Gedde
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Oct 18, 2012 at 1:58 PM
To:
Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
Cc:
she@topdanmark.dk, Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>, "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>, hojriis@hojriis.dk
Hei,
ok, dette høres ut som noe faenskap for meg.
Er du sikker på at du ikke har drukket for mye heksebrygg?
Jeg tror at dere etter Didrik Gjedde har mistet litt av bakkekontakten og dømmekraften etter at dere mistet Højriis.
Dere får ha lykke til med salget av froskelår osv., i Århus.
(For å fleipe litt).
Mvh.
Erik Ribsskog
2012/10/18 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
Kære Erik.
Jeg har nu lovet bort de penge til min fetters søn, der skal åbne restaurant i Aarhus, så jeg har fundet en løsning på mit skatteproblem. Jeg fik bestemt dét indtryk, at du ikke var interesseret af dit tidligere mail. Så der er desværre intet at gøre med det. Du får ha held og lykke i England.
Med venlig hilsen
Hei,
du misforstår.
Jeg er selvfølgelig interessert i å jobbe med slektsforskning.
Men jeg har ikke anledning til å reise til Oslo, dessverre.
Du sa forresten at du var barnebarn av Anders Gjedde Nyholm sin fetter.
Og han må vel ha vært barn av Didrik Nyholm, (Maren Gjedde sin lillebror).
Hva driver du med i Afrika forresten?
Og hvorfor er du medlem av den ordenen?
Og hvorfor er du medlem av den ordenen?
Kan du forklare litt mer om din bakgrunn?
Du har kanskje et nettsted eller noe som gjør at vi andre kan verifisere deg.
Det sølv ølkruset, som jeg fikk i gave på min 34-års dag, i 2004.
Det viste forresten bestemor Ingeborg meg, at var gravert med 'gedde'.
Så det er kanskje eldre enn L. C. Nyholm sin tid og.
Det er mulig.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jamen hvis du ikke er interesseret så siger vi det. Det var jo kun et tilbud. Held og lykke videre. Mvh Jorunn
Hei,
det er mulig at du er i Afrika.
Men jeg skriver vel ikke på afrikansk.
Jeg sier at jeg er flyktning fra Norge, og bor i Liverpool.
Og at jeg ikke har penger, og ikke kan dra til Norge.
Også vil du fortsatt møte meg i Oslo.
Da er det noe galt et sted Jorunn Frosch.
Det virker som at man blir analfabet hvis man reiser til Afrika.
Er det derfor det er så høy prosent av analfabeter i Afrika?
Erik Ribsskog
Jeg er for tiden på rejse i Afrika og er kun i Europa (i Oslo) nogle dage i november. Jeg vil gerne mødes så vi kan diskutere projektet nærmere før jeg evt. giver dig et sådant opdrag. Jeg har nogle penge til overs som jeg vil bruge af skattemessige grunde i år.
Mer om Gedde/Gjedde-slekten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Gjedde/Gedde
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Oct 18, 2012 at 12:06 PM
To:
jorunn.frosch@googlemail.com
Cc:
she@topdanmark.dk, Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>, "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>
Hei,
du misforstår.
Jeg er selvfølgelig interessert i å jobbe med slektsforskning.
Men jeg har ikke anledning til å reise til Oslo, dessverre.
Du sa forresten at du var barnebarn av Anders Gjedde Nyholm sin fetter.
Og han må vel ha vært barn av Didrik Nyholm, (Maren Gjedde sin lillebror).
Hva driver du med i Afrika forresten?
Og hvorfor er du medlem av den ordenen?
Og hvorfor er du medlem av den ordenen?
Kan du forklare litt mer om din bakgrunn?
Du har kanskje et nettsted eller noe som gjør at vi andre kan verifisere deg.
Det sølv ølkruset, som jeg fikk i gave på min 34-års dag, i 2004.
Det viste forresten bestemor Ingeborg meg, at var gravert med 'gedde'.
Så det er kanskje eldre enn L. C. Nyholm sin tid og.
Det er mulig.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jamen hvis du ikke er interesseret så siger vi det. Det var jo kun et tilbud. Held og lykke videre. Mvh Jorunn
Hei,det er mulig at du er i Afrika.
Men jeg skriver vel ikke på afrikansk.
Jeg sier at jeg er flyktning fra Norge, og bor i Liverpool.
Og at jeg ikke har penger, og ikke kan dra til Norge.
Også vil du fortsatt møte meg i Oslo.
Da er det noe galt et sted Jorunn Frosch.
Det virker som at man blir analfabet hvis man reiser til Afrika.
Er det derfor det er så høy prosent av analfabeter i Afrika?
Erik Ribsskog
Jeg er for tiden på rejse i Afrika og er kun i Europa (i Oslo) nogle dage i november. Jeg vil gerne mødes så vi kan diskutere projektet nærmere før jeg evt. giver dig et sådant opdrag. Jeg har nogle penge til overs som jeg vil bruge af skattemessige grunde i år.
Min Bok 5 - Kapittel 99: Tante Ellen sin femtiårsdag
Sommeren 2001, så var det ned til Nevlunghavn igjen, for tante Ellen sin femtiårsdag.
Jeg henta Pia og Daniel, i Tromsøgata, (med den svarte Sierra-en min).
Og så kjørte jeg til Aker Brygge, for å hente Axel, som hadde kommet hjem fra Spania.
Og som hadde vært hos Barbie-Heidi, som hadde fått seg en leilighet, på Aker Brygge, (av faren sin, eller noe sånt, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like etter at han hadde satt seg inn i passasjersetet, (var det vel), så begynte Axel å babla om det.
At han hadde begynt å fått viker han og, (som meg), så nå var det 'førstemann til månen', (som han sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn forresten, høsten 1998, like etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde.
At David Hjort, (må det vel ha vært), dro meg med på Burger King, i Grensen.
Og der satt Jan-ern, (fra Rimi Nylænde), hvor jeg nettopp hadde begynt som butikksjef, da.
Og da husker jeg det, at jeg overhørte det, at Jan-ern baksnakka meg, ovenfor kameratene sine, da.
Og at han nærmest var i sjokk, siden han mente det, at jeg hadde begynt å miste håret, da.
(Men det er mulig at det bare så ut som at jeg begynte å miste håret.
Siden at jeg så bleik ut.
Siden jeg hadde blitt dratt med til Storefjell, den første uka, som butikksjef.
Og siden jeg på Storefjell fikk en telefon, fra Pia, om at mora vår hadde fått kreft.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så etter det her, så dro jeg på Bentsebrugata Legesenter.
(Som Cecilie Hyde, fra Svelvik, hadde anbefalt i sin tid.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og fikk først noe spray, og så noen piller, mot hårtap, da.
For jeg fikk litt komplekser, (må man vel kalle det), av å bli baksnakka sånn her, da.
Ihvertfall så ble det som en distraksjon da, for karrieren min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg satt liksom i mine egne tanker da, på E-18.
Og tenkte vel på hårtap og problemene mine på jobben kanskje, i de siste månedene.
Så da jeg så at jeg nesten hadde kjørt forbi avkjøringa, til Statoil-stasjonen, på Billingstad.
(Hvor David Hjort hadde bodd, ikke så lenge før det her).
Så kjørte jeg likevel inn til den bensinstasjonen, da.
Med alt for høy fart, da.
Så da måtte jeg pumpebremse, en god del ganger, for å unngå å kræsje, på veien fram til bensinstasjonen der, da.
Men det gikk greit, da.
Selv om Pia vel våkna opp, husker jeg, da jeg nesten glemte avkjøringa.
Og smilte og sa en halv setning, vel.
Om at dette var som noe action, eller noe sånt.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For det var liksom en tradisjon, at Pia, Axel og jeg, kjørte innom Statoil-stasjonen på Billingstad.
Når vi skulle besøke våre slektninger, i Larviks-området, da.
Ihvertfall så hadde vi stoppa der to gangen, når vi skulle besøke onkel Martin, i Kvelde.
(Året før, da).
For jeg hadde jo den vanen, at jeg pleide å stå opp seint.
Så jeg pleide ikke å smøre meg noen kjedelige brødskiver, til frokost.
(For å si det sånn).
Så jeg pleide heller å kjøpe meg en baguette, med reker, (eller noe sånt), da.
Når vi kom til Statoil-stasjonen ved Billingstad der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kom vi fram til bestemor Ingeborg, i Skoleveien, i Nevlunghavn, uten noen fler problemer, vel.
Og jeg husker at jeg kjørte bilen sakte derfra, og ned til biblioteket, (den gamle skolebygningen), i Skoleveien, der.
Mens Axel, Pia og Daniel gikk nedover Skoleveien, ikke så langt unna bilen, vel.
For middagsselskapet, det skulle være, i den gamle skolebygningen der, da.
Og vi skulle også ligge over der, da.
Så det passa best, at bilen min stod utafor det gamle biblioteket der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rahel var også der, og 'babla' om at hu hadde spilt inn noen kortfilmer, vel.
Og jeg sa det, at jeg regna med å se henne, i oppfølgeren til den tyske filmen, (som jeg hadde sett på Canal +, (var det vel, siden jeg hadde kjøpt meg en parabolantenne, for noen av de pengene jeg fikk, etter at mora mi døde), nemlig 'Run Lola Run'.
(Noe sånt).
Og Rahel hadde med seg en 'haug' med tyske venner, som hu forklarte hvem jeg var til, vel.
(Noe sånt).
Og noen norske damer kikka på Axel og meg, mens de gikk forbi oss, oppover Skoleveien, vel.
Og jeg mener at jeg overhørte det, at Pia sa til noen.
At Axel og jeg var så attraktive, at sånne fine damer så på oss, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Pia, ville at jeg, skulle fikse et bord, som bestemor Ingeborg hadde.
Dette var et rundt bord, som jeg seinere har lurt på, om bestemor Ingeborg hadde arvet, etter Magna og Holger Adeler.
(Noe sånt).
Bordplaten hadde løsnet, fra en rund stolpe, som var det eneste beinet, som dette bordet hadde.
Og tuppen av stolpen, den var liksom litt spisset, (husker jeg, at jeg syntes).
Og det var noe rødt, som var nesten som blod, på den øverste delen, av den stolpen da, (husker jeg).
Så jeg har seinere lurt på om mora mi ble inpalert, på denne stolpen.
Og at blodet stammet derfra.
Og at det var derfor, at mora mi så femti år eldre ut, enn det hu var, etter at hu hadde dødd, da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Hvem vet.
Men dette tenkte jeg ikke på, på den her tida.
Så jeg bare festa bordplata på den stolpen, da.
Ved hjelp av noe verktøy, som enten Pia eller bestemor Ingeborg hadde der, vel.
(Selv om bordet ble litt sjanglete, vel.
For jeg ble kanskje litt kvalm, av det her blodet, (eller hva det var), som var på den her stolpen, da.
Noe sånt).
Før Pia og jeg dro ned igjen til de andre, ved biblioteket der da, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kjørte og gikk mellom eldreboligen til bestemor Ingeborg og det gamle biblioteket.
(Som lå cirka hundre meter fra hverandre, kanskje).
Så husker jeg det, at jeg la merke til det, at en kar, dreiv og bygde et nytt hus, (eller om han bygde på det gamle), i Skoleveien der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og middagen, den var i kjelleren, i den gamle skolebygningen der, da.
Og vi satt i det rommet, som var nærmest fjorden, (eller havna da), husker jeg.
Og der var det vel fire-fem bord, vel.
Som det satt fem-seks mennesker rundt, vel.
(Noe sånt).
Det var en del Nevlunghavn-folk men også tante Ellen sine bekjente, innen Steiner-skolen, fra Moss og sånn, vel.
Og også Rahel sine tyske skuespiller-venner, da.
Og mens Pia, Daniel, Axel og meg, satt ved det samme bordet der.
Så kom onkel Martin plutselig inn der da, husker jeg.
Og da sa jeg hei til Martin da, husker jeg.
(Som vi jo hadde besøkt, i Kvelde, et par ganger, året før).
Og Martin satt seg ned, ved det samme bordet, som oss, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til middag, så var det stekt ørret med agurksalat, mener jeg ganske klart å huske, (som jeg skal komme tilbake til).
Og dette selskapet, det var også bestemor Ingeborg sin 89-års dag da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og det var vel egentlig derfor at jeg dro dit, tror jeg.
Fordi at Pia hadde sagt at bestemor Ingeborg hadde bursdag, vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter middagen, så gikk hele selskapet bort til en strand, bort mot Mølen, vel.
(Noe sånt).
Jeg husker at noen lokale folk, reagerte på at det ble skrytt så mye av Rahel, da.
Siden at hu hadde gått på skuespillerskole, i Berlin, da.
For den og den Nevlunghavn-dama, hu hadde jo gått på skuespillerskole, i Oslo, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hele selskapet, gikk bort til en vik, (eller en strand), som lå cirka en kilometer å gå, (gjennom skogen), fra Skoleveien, da.
Og på veien, fra huset til bestemor Ingeborg og 'tante Ellen-stranda', så gikk vi forbi en ganske kjent hytte, som er formet som en ufo da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi gikk på den stien, gjennom skogen, så husker jeg at Axel 'babla' om, (til noen), om at 'vi har vin'.
Men det var egentlig min vin, da.
Jeg hadde tatt med meg noen øl, som jeg hadde hatt i kjøleskapet.
Og noe vin, som jeg hadde fått av Ove.
Som de hadde laget, ute i Son, da.
Og tappet på noen saftflasker, (eller noe sånt), da.
For Axel hadde ikke tatt med seg noe å drikke.
Og ikke Pia heller, vel.
Og Rahel sine tyske guttevenner.
(Som vel var homo, mener jeg at tante Ellen sa).
De var veldig uhøflige, da.
For plutselig så kom de ned fra et fjell, på tante Ellen-stranda.
Og tagg til seg hver sin øl, fra meg, da.
Og Axel drakk opp 'Ove-vinen' min, da.
(Som Ove hadde gitt meg 3-4 flasker av, vel.
Og som jeg hadde hatt stående i barskap-hylla mi, da.
Siden Ove hadde pleid å få bomme noen flasker av Rimi sin julegave-vin, fra meg, da.
Den vinen som Rimi-Hagen hadde bestilt, for å selge i butikkene, men som han istedet ga i julegave, til de ansatte, (siden det likevel ikke ble lov, å selge vin, i butikkene, i Norge).
På slutten av 90-tallet).
Og disse tyske skuespiller-guttene.
De hadde visst også campet lenge i bestemor Ingeborg sin hage.
Og spist opp all maten hennes, og sånn, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Oppå det 'tyskerhomo-fjellet', så ble det etterhvert underholdning, husker jeg.
Tante Ellen spilte Mor Åse, (må det vel ha vært), og sa 'Peer du lyver', (mener jeg å huske).
Mens at en tysk homsegutt løp over fjellet der, som bukken eller Peer, da.
(Noe sånt).
Og Rahel og noen andre unge, tyske damer.
De sang sangen 'My Boy Lollipop', (og sånn), da.
På en ganske proff måte, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg prøvde å prate med Sophia Legind, (Rahel sin danske venninne, som hadde vært på besøk hos bestemor Ingeborg, den sommerferien, i Stavern, som jeg fikk et kyss av Hege Furfjord, sommeren 1990, vel).
Og hennes foreldre, da.
(Som vel alle tre, var innen Steinerskole-miljøet, tror jeg.
Og som forresten inviterte Axel og meg, til Nord-Jylland, vel.
Ikke for å feriere, men for å jobbe med å bygge på deres feriehus der, eller noe sånt.
Noe sånt).
Men akkurat da jeg skulle prate med Sophia Legind, så begynte Daniel å forstyrre meg, (husker jeg).
På en irriterende måte, da.
Så Pia passet ikke på Daniel, må man vel si.
(Hvis ikke det var Pia som hadde bedt Daniel om å tulle med meg, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden Axel drakk opp all Ove-vinen min.
Og siden de tyske homsene snylta øl av meg.
Så gikk jeg ganske tidlig tom for alkohol, da.
Men da ga Rahel meg en flaske Martini, som hu hadde kjøpt på flyet, (eller noe).
(Av en eller annen grunn, da).
Så da fikk jeg mer å drikke, på tante Ellen-stranda der, da.
Men det skulle kanskje bare mangle, siden at de tyske homsevennene, til Rahel, hadde rappa øl av meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg prøvde å få litt kontakt, med de tyske 'sigøyner-vennene', til Rahel, da.
Litt seinere, utpå kvelden der.
Og jeg spurte de, (som satt i en gruppe, for seg, ikke så langt unna der Pia, Axel og jeg satt vel), om de hadde hørt om et tysk band, (som jeg hadde hørt på MTV, det året jeg leide et rom, av Arne og Mette, i Høybråtenveien der).
Som het Fantastischen Vier.
Og en sang som het 'Tag am Meer', da.
Og den sangen, den hadde de hørt, da.
Og jeg spurte om 'meer' betydde elv da, husker jeg,
(På engelsk, da).
Men det betydde visst hav, da.
Svarte en tysk sigøyner-jente der, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake til biblioteket der, så var jeg rimelig full, husker jeg.
Og det var mørkt, da.
Og vi gikk på en sti der, da.
Midt i skogen.
Uten lys.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Jeg husker at jeg prata såvidt med Rahel, vel.
Som lå over inne hos bestemor Ingeborg, vel.
Mens Pia, Daniel og jeg, vi skulle ligge, inne i biblioteket der, da.
(Som tante Ellen hadde leid, vel).
Men hvor Axel ble av, det vet jeg ikke.
Han forsvant bare plutselig.
(Sa han lå kanskje og knulla, et eller annet sted, med Rahel eller Sophia Legind eller en av de tyske sigøynerjentene.
Hva vet jeg).
Og han dukket ikke opp igjen, før dagen etter, da.
Og da ville han bare bli kjørt, til Larvik togstasjon da, husker jeg.
Og jeg hadde drukket så mye, kvelden før, så jeg ville vente litt, før jeg kjørte da, (husker jeg).
Og da spurte tante Ellen, om hu kunne låne bilen min, da.
For å kjøre Axel til Larvik, da.
Og det sa jeg at var greit, da.
Og tante Ellen syntes vel at bilen min, (Sierra-en), var grei å kjøre da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom til biblioteket, så var det redd opp til Pia, Daniel og meg, like ved kjøkkenet der da, (husker jeg).
Og jeg syntes at det bråkte så mye, fra et kjøleskap, på kjøkkenet der.
Så jeg dyttet det kjøleskapet, inn i det rommet, hvor vi hadde spist middag da, (husker jeg).
Sånn at laken fra agurksalaten, rant ut på gulvet, vel.
(Etter at Pia og Daniel hadde sovnet, vel).
Og dagen etter, så hadde jeg en diger buse, i nesa, husker jeg.
Og jeg tulla litt med Daniel.
(Som var litt innpåsliten, kanskje).
Og viste han busa, (som jeg hadde funnet i nesa mi), og spurte om han ville ha den, da.
Men det ville han ikke, da.
Og da, så var det en dansk familie, (eller noe), som satt og spiste, rett utafor biblioteket der.
(Og som så på at jeg tulla med den busa, vel.
Noe sånt).
Og de hadde kommet fram, litt for seint, dagen før, (var det vel).
Så de hadde ikke fått blitt med på middagen, da.
Og de hadde heller ikke funnet fram, til tante Ellen-stranda der, da.
Noe Pia lo av vel, like etter at vi hadde gått i mørket, på den stien der, da.
Og etterhvert, når jeg hadde fått tatt meg en dusj, i bibliotek-bygningen der, og blitt litt mer edru, da.
Så kjørte jeg vel, med Pia og Daniel, tilbake igjen til Oslo, tror jeg.
For jeg kan ikke huske, at det var så mye mer som skjedde, under det her besøket, da.
(Hvis jeg husker det, riktig).
Og det er forresten mulig, at den gangen som foreldrene til Sophia Legind, inviterte Axel og meg, til å jobbe, på sommerhuset deres, i Danmark.
Det kan også ha vært den neste sommeren.
Nemlig sommeren 2002, da jeg nettopp hadde slutta, som butikksjef i Rimi, for å begynne å studere, på en bachelor IT-grad, ved HiO IU, høsten 2002.
For sommeren 2002, så var det bestemor Ingeborg sin 90-årsdag da, som ble feiret, i Guvika, igjen.
(På samme måte som på hennes 80- og 85- årsdag, da).
Så det kan også ha vært da, som foreldrene til Sophia Legind, inviterte Axel og meg, til å jobbe, på deres feriehus, i Danmark, da.
Det er mulig.
Det husker jeg ikke helt, nøyaktig.
(Men det må vel ha vært enten sommeren 2001 eller sommeren 2002, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg henta Pia og Daniel, i Tromsøgata, (med den svarte Sierra-en min).
Og så kjørte jeg til Aker Brygge, for å hente Axel, som hadde kommet hjem fra Spania.
Og som hadde vært hos Barbie-Heidi, som hadde fått seg en leilighet, på Aker Brygge, (av faren sin, eller noe sånt, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like etter at han hadde satt seg inn i passasjersetet, (var det vel), så begynte Axel å babla om det.
At han hadde begynt å fått viker han og, (som meg), så nå var det 'førstemann til månen', (som han sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn forresten, høsten 1998, like etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde.
At David Hjort, (må det vel ha vært), dro meg med på Burger King, i Grensen.
Og der satt Jan-ern, (fra Rimi Nylænde), hvor jeg nettopp hadde begynt som butikksjef, da.
Og da husker jeg det, at jeg overhørte det, at Jan-ern baksnakka meg, ovenfor kameratene sine, da.
Og at han nærmest var i sjokk, siden han mente det, at jeg hadde begynt å miste håret, da.
(Men det er mulig at det bare så ut som at jeg begynte å miste håret.
Siden at jeg så bleik ut.
Siden jeg hadde blitt dratt med til Storefjell, den første uka, som butikksjef.
Og siden jeg på Storefjell fikk en telefon, fra Pia, om at mora vår hadde fått kreft.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så etter det her, så dro jeg på Bentsebrugata Legesenter.
(Som Cecilie Hyde, fra Svelvik, hadde anbefalt i sin tid.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og fikk først noe spray, og så noen piller, mot hårtap, da.
For jeg fikk litt komplekser, (må man vel kalle det), av å bli baksnakka sånn her, da.
Ihvertfall så ble det som en distraksjon da, for karrieren min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg satt liksom i mine egne tanker da, på E-18.
Og tenkte vel på hårtap og problemene mine på jobben kanskje, i de siste månedene.
Så da jeg så at jeg nesten hadde kjørt forbi avkjøringa, til Statoil-stasjonen, på Billingstad.
(Hvor David Hjort hadde bodd, ikke så lenge før det her).
Så kjørte jeg likevel inn til den bensinstasjonen, da.
Med alt for høy fart, da.
Så da måtte jeg pumpebremse, en god del ganger, for å unngå å kræsje, på veien fram til bensinstasjonen der, da.
Men det gikk greit, da.
Selv om Pia vel våkna opp, husker jeg, da jeg nesten glemte avkjøringa.
Og smilte og sa en halv setning, vel.
Om at dette var som noe action, eller noe sånt.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For det var liksom en tradisjon, at Pia, Axel og jeg, kjørte innom Statoil-stasjonen på Billingstad.
Når vi skulle besøke våre slektninger, i Larviks-området, da.
Ihvertfall så hadde vi stoppa der to gangen, når vi skulle besøke onkel Martin, i Kvelde.
(Året før, da).
For jeg hadde jo den vanen, at jeg pleide å stå opp seint.
Så jeg pleide ikke å smøre meg noen kjedelige brødskiver, til frokost.
(For å si det sånn).
Så jeg pleide heller å kjøpe meg en baguette, med reker, (eller noe sånt), da.
Når vi kom til Statoil-stasjonen ved Billingstad der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kom vi fram til bestemor Ingeborg, i Skoleveien, i Nevlunghavn, uten noen fler problemer, vel.
Og jeg husker at jeg kjørte bilen sakte derfra, og ned til biblioteket, (den gamle skolebygningen), i Skoleveien, der.
Mens Axel, Pia og Daniel gikk nedover Skoleveien, ikke så langt unna bilen, vel.
For middagsselskapet, det skulle være, i den gamle skolebygningen der, da.
Og vi skulle også ligge over der, da.
Så det passa best, at bilen min stod utafor det gamle biblioteket der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rahel var også der, og 'babla' om at hu hadde spilt inn noen kortfilmer, vel.
Og jeg sa det, at jeg regna med å se henne, i oppfølgeren til den tyske filmen, (som jeg hadde sett på Canal +, (var det vel, siden jeg hadde kjøpt meg en parabolantenne, for noen av de pengene jeg fikk, etter at mora mi døde), nemlig 'Run Lola Run'.
(Noe sånt).
Og Rahel hadde med seg en 'haug' med tyske venner, som hu forklarte hvem jeg var til, vel.
(Noe sånt).
Og noen norske damer kikka på Axel og meg, mens de gikk forbi oss, oppover Skoleveien, vel.
Og jeg mener at jeg overhørte det, at Pia sa til noen.
At Axel og jeg var så attraktive, at sånne fine damer så på oss, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Pia, ville at jeg, skulle fikse et bord, som bestemor Ingeborg hadde.
Dette var et rundt bord, som jeg seinere har lurt på, om bestemor Ingeborg hadde arvet, etter Magna og Holger Adeler.
(Noe sånt).
Bordplaten hadde løsnet, fra en rund stolpe, som var det eneste beinet, som dette bordet hadde.
Og tuppen av stolpen, den var liksom litt spisset, (husker jeg, at jeg syntes).
Og det var noe rødt, som var nesten som blod, på den øverste delen, av den stolpen da, (husker jeg).
Så jeg har seinere lurt på om mora mi ble inpalert, på denne stolpen.
Og at blodet stammet derfra.
Og at det var derfor, at mora mi så femti år eldre ut, enn det hu var, etter at hu hadde dødd, da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Hvem vet.
Men dette tenkte jeg ikke på, på den her tida.
Så jeg bare festa bordplata på den stolpen, da.
Ved hjelp av noe verktøy, som enten Pia eller bestemor Ingeborg hadde der, vel.
(Selv om bordet ble litt sjanglete, vel.
For jeg ble kanskje litt kvalm, av det her blodet, (eller hva det var), som var på den her stolpen, da.
Noe sånt).
Før Pia og jeg dro ned igjen til de andre, ved biblioteket der da, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kjørte og gikk mellom eldreboligen til bestemor Ingeborg og det gamle biblioteket.
(Som lå cirka hundre meter fra hverandre, kanskje).
Så husker jeg det, at jeg la merke til det, at en kar, dreiv og bygde et nytt hus, (eller om han bygde på det gamle), i Skoleveien der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og middagen, den var i kjelleren, i den gamle skolebygningen der, da.
Og vi satt i det rommet, som var nærmest fjorden, (eller havna da), husker jeg.
Og der var det vel fire-fem bord, vel.
Som det satt fem-seks mennesker rundt, vel.
(Noe sånt).
Det var en del Nevlunghavn-folk men også tante Ellen sine bekjente, innen Steiner-skolen, fra Moss og sånn, vel.
Og også Rahel sine tyske skuespiller-venner, da.
Og mens Pia, Daniel, Axel og meg, satt ved det samme bordet der.
Så kom onkel Martin plutselig inn der da, husker jeg.
Og da sa jeg hei til Martin da, husker jeg.
(Som vi jo hadde besøkt, i Kvelde, et par ganger, året før).
Og Martin satt seg ned, ved det samme bordet, som oss, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til middag, så var det stekt ørret med agurksalat, mener jeg ganske klart å huske, (som jeg skal komme tilbake til).
Og dette selskapet, det var også bestemor Ingeborg sin 89-års dag da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og det var vel egentlig derfor at jeg dro dit, tror jeg.
Fordi at Pia hadde sagt at bestemor Ingeborg hadde bursdag, vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter middagen, så gikk hele selskapet bort til en strand, bort mot Mølen, vel.
(Noe sånt).
Jeg husker at noen lokale folk, reagerte på at det ble skrytt så mye av Rahel, da.
Siden at hu hadde gått på skuespillerskole, i Berlin, da.
For den og den Nevlunghavn-dama, hu hadde jo gått på skuespillerskole, i Oslo, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hele selskapet, gikk bort til en vik, (eller en strand), som lå cirka en kilometer å gå, (gjennom skogen), fra Skoleveien, da.
Og på veien, fra huset til bestemor Ingeborg og 'tante Ellen-stranda', så gikk vi forbi en ganske kjent hytte, som er formet som en ufo da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi gikk på den stien, gjennom skogen, så husker jeg at Axel 'babla' om, (til noen), om at 'vi har vin'.
Men det var egentlig min vin, da.
Jeg hadde tatt med meg noen øl, som jeg hadde hatt i kjøleskapet.
Og noe vin, som jeg hadde fått av Ove.
Som de hadde laget, ute i Son, da.
Og tappet på noen saftflasker, (eller noe sånt), da.
For Axel hadde ikke tatt med seg noe å drikke.
Og ikke Pia heller, vel.
Og Rahel sine tyske guttevenner.
(Som vel var homo, mener jeg at tante Ellen sa).
De var veldig uhøflige, da.
For plutselig så kom de ned fra et fjell, på tante Ellen-stranda.
Og tagg til seg hver sin øl, fra meg, da.
Og Axel drakk opp 'Ove-vinen' min, da.
(Som Ove hadde gitt meg 3-4 flasker av, vel.
Og som jeg hadde hatt stående i barskap-hylla mi, da.
Siden Ove hadde pleid å få bomme noen flasker av Rimi sin julegave-vin, fra meg, da.
Den vinen som Rimi-Hagen hadde bestilt, for å selge i butikkene, men som han istedet ga i julegave, til de ansatte, (siden det likevel ikke ble lov, å selge vin, i butikkene, i Norge).
På slutten av 90-tallet).
Og disse tyske skuespiller-guttene.
De hadde visst også campet lenge i bestemor Ingeborg sin hage.
Og spist opp all maten hennes, og sånn, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Oppå det 'tyskerhomo-fjellet', så ble det etterhvert underholdning, husker jeg.
Tante Ellen spilte Mor Åse, (må det vel ha vært), og sa 'Peer du lyver', (mener jeg å huske).
Mens at en tysk homsegutt løp over fjellet der, som bukken eller Peer, da.
(Noe sånt).
Og Rahel og noen andre unge, tyske damer.
De sang sangen 'My Boy Lollipop', (og sånn), da.
På en ganske proff måte, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg prøvde å prate med Sophia Legind, (Rahel sin danske venninne, som hadde vært på besøk hos bestemor Ingeborg, den sommerferien, i Stavern, som jeg fikk et kyss av Hege Furfjord, sommeren 1990, vel).
Og hennes foreldre, da.
(Som vel alle tre, var innen Steinerskole-miljøet, tror jeg.
Og som forresten inviterte Axel og meg, til Nord-Jylland, vel.
Ikke for å feriere, men for å jobbe med å bygge på deres feriehus der, eller noe sånt.
Noe sånt).
Men akkurat da jeg skulle prate med Sophia Legind, så begynte Daniel å forstyrre meg, (husker jeg).
På en irriterende måte, da.
Så Pia passet ikke på Daniel, må man vel si.
(Hvis ikke det var Pia som hadde bedt Daniel om å tulle med meg, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden Axel drakk opp all Ove-vinen min.
Og siden de tyske homsene snylta øl av meg.
Så gikk jeg ganske tidlig tom for alkohol, da.
Men da ga Rahel meg en flaske Martini, som hu hadde kjøpt på flyet, (eller noe).
(Av en eller annen grunn, da).
Så da fikk jeg mer å drikke, på tante Ellen-stranda der, da.
Men det skulle kanskje bare mangle, siden at de tyske homsevennene, til Rahel, hadde rappa øl av meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg prøvde å få litt kontakt, med de tyske 'sigøyner-vennene', til Rahel, da.
Litt seinere, utpå kvelden der.
Og jeg spurte de, (som satt i en gruppe, for seg, ikke så langt unna der Pia, Axel og jeg satt vel), om de hadde hørt om et tysk band, (som jeg hadde hørt på MTV, det året jeg leide et rom, av Arne og Mette, i Høybråtenveien der).
Som het Fantastischen Vier.
Og en sang som het 'Tag am Meer', da.
Og den sangen, den hadde de hørt, da.
Og jeg spurte om 'meer' betydde elv da, husker jeg,
(På engelsk, da).
Men det betydde visst hav, da.
Svarte en tysk sigøyner-jente der, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake til biblioteket der, så var jeg rimelig full, husker jeg.
Og det var mørkt, da.
Og vi gikk på en sti der, da.
Midt i skogen.
Uten lys.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Jeg husker at jeg prata såvidt med Rahel, vel.
Som lå over inne hos bestemor Ingeborg, vel.
Mens Pia, Daniel og jeg, vi skulle ligge, inne i biblioteket der, da.
(Som tante Ellen hadde leid, vel).
Men hvor Axel ble av, det vet jeg ikke.
Han forsvant bare plutselig.
(Sa han lå kanskje og knulla, et eller annet sted, med Rahel eller Sophia Legind eller en av de tyske sigøynerjentene.
Hva vet jeg).
Og han dukket ikke opp igjen, før dagen etter, da.
Og da ville han bare bli kjørt, til Larvik togstasjon da, husker jeg.
Og jeg hadde drukket så mye, kvelden før, så jeg ville vente litt, før jeg kjørte da, (husker jeg).
Og da spurte tante Ellen, om hu kunne låne bilen min, da.
For å kjøre Axel til Larvik, da.
Og det sa jeg at var greit, da.
Og tante Ellen syntes vel at bilen min, (Sierra-en), var grei å kjøre da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom til biblioteket, så var det redd opp til Pia, Daniel og meg, like ved kjøkkenet der da, (husker jeg).
Og jeg syntes at det bråkte så mye, fra et kjøleskap, på kjøkkenet der.
Så jeg dyttet det kjøleskapet, inn i det rommet, hvor vi hadde spist middag da, (husker jeg).
Sånn at laken fra agurksalaten, rant ut på gulvet, vel.
(Etter at Pia og Daniel hadde sovnet, vel).
Og dagen etter, så hadde jeg en diger buse, i nesa, husker jeg.
Og jeg tulla litt med Daniel.
(Som var litt innpåsliten, kanskje).
Og viste han busa, (som jeg hadde funnet i nesa mi), og spurte om han ville ha den, da.
Men det ville han ikke, da.
Og da, så var det en dansk familie, (eller noe), som satt og spiste, rett utafor biblioteket der.
(Og som så på at jeg tulla med den busa, vel.
Noe sånt).
Og de hadde kommet fram, litt for seint, dagen før, (var det vel).
Så de hadde ikke fått blitt med på middagen, da.
Og de hadde heller ikke funnet fram, til tante Ellen-stranda der, da.
Noe Pia lo av vel, like etter at vi hadde gått i mørket, på den stien der, da.
Og etterhvert, når jeg hadde fått tatt meg en dusj, i bibliotek-bygningen der, og blitt litt mer edru, da.
Så kjørte jeg vel, med Pia og Daniel, tilbake igjen til Oslo, tror jeg.
For jeg kan ikke huske, at det var så mye mer som skjedde, under det her besøket, da.
(Hvis jeg husker det, riktig).
Og det er forresten mulig, at den gangen som foreldrene til Sophia Legind, inviterte Axel og meg, til å jobbe, på sommerhuset deres, i Danmark.
Det kan også ha vært den neste sommeren.
Nemlig sommeren 2002, da jeg nettopp hadde slutta, som butikksjef i Rimi, for å begynne å studere, på en bachelor IT-grad, ved HiO IU, høsten 2002.
For sommeren 2002, så var det bestemor Ingeborg sin 90-årsdag da, som ble feiret, i Guvika, igjen.
(På samme måte som på hennes 80- og 85- årsdag, da).
Så det kan også ha vært da, som foreldrene til Sophia Legind, inviterte Axel og meg, til å jobbe, på deres feriehus, i Danmark, da.
Det er mulig.
Det husker jeg ikke helt, nøyaktig.
(Men det må vel ha vært enten sommeren 2001 eller sommeren 2002, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 5 - Kapittel 98: Enda mer fra Rimi Kalbakken
Det var også sånn at hu 'Bimbo-Cecilie', som jobba, på Rimi Kalbakken.
Hu sa til meg det en gang, at jeg hadde så mange rutiner og sånn, som jeg utførte, iløpet av en arbeidsdag da, (eller noe sånt).
(Iforhold til de andre lederne der, da.
Må det vel ha vært).
Og hu Bimbo-Cecilie, hu tenkte vel da kanskje på den rutinen, at jeg fulgte kassererne inn på tellerommet, når de skulle telle kassa, da.
Og det var noe jeg hadde lært på et ranskurs, eller noe sånt.
At vi Rimi-lederne liksom måtte gjøre, da.
For å beskytte dagsomsetningen til kassererne, mot ranere, da.
Men dette var noe som de ikke gjorde, i alle butikker, da.
Men hvis jeg hadde nullstilt meg på dette området, så ville jo sikkerhetsavdelingen ha sagt at jeg slurva, da.
For her hadde vel ikke Rimi noen policy, tror jeg.
Ihvertfall ikke driftsavdelingen, vel.
Men sikkerhetsavdelingen hadde kanskje en policy, da.
Dette var ihvertfall ikke likt, i alle Rimi-butikkene, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så det var vanskelig for butikksjefer, (som meg), som gikk fra en butikk, til en annen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Bimbo-Cecilie.
Hu sa til meg det en gang, på en rar måte, (må jeg vel si).
At: 'Jeg skal få lov til å gå på McDonald's i kveld, jeg så'.
(Noe sånt).
Så det var nesten som at Bimbo-Cecilie ble holdt som en slags fange, (eller noe sånt), vil jeg si.
(Av kjæresten sin, eller hvem det kan ha vært).
Siden hu syntes at det var så gjevt å gå på McDonald's, da.
Og at hu fortalte om det, på den måten, som en unge da, (må man vel si).
Så jeg lurte litt på om hu Bimbo-Cecilie hadde det helt bra, (husker jeg).
Så det var derfor at jeg spurte henne, på julebordet, (i LO sin festsal vel, ved Youngstorget), i 2001, om det gikk bra med henne, da.
(Da jeg var der som butikksjef, for Rimi Langhus.
Og hu Bimbo-Cecilie var der som medarbeider for Rimi Kalbakken, da).
Mens Rimi Kalbakken-folka gikk forbi meg på vei inn til bordet sitt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at når jeg jobba tidligvakter, på Rimi Kalbakken.
Så pleide jeg å handle der, etter at vakta mi var ferdig.
Og da pleide jeg noen ganger å handle i kassa til Luly, hvis hu jobba.
For hu var jo en av de som jeg hadde ansatt der, da.
Og jeg syntes ikke at Rimi Kalbakken hadde noe særlig godt godteri.
Så jeg kjøpte noe godteri, som jeg bare likte sånn passe, da.
For å spise som dessert.
Etter at jeg hadde spist kebab og pizza, (eller noe lignende), da.
(Noe sånt).
Og en gang så spurte Luly meg om jeg hadde unger, vel.
Og en annen gang, (må det vel ha vært), så spurte Luly meg om jeg hadde en kone.
Og da rakk jeg ikke å svare noe, (husker jeg).
For da svarte Bimbo-Cecilie, (som satt i kassa ved siden av), at: 'Erik har en liten kone', (eller noe sånt).
Og den tulle-pratinga, til hu Bimbo-Cecilie, den skjønte jeg ikke noe av.
Og jeg syntes kanskje at hu Luly gikk litt nærme, da.
Så jeg sa ikke noe mer.
Jeg prøvde liksom bare å handle noen matvarer der.
Jeg skulle ikke i intervju i avisa, liksom.
(For å si det sånn).
Men det kunne være vanskelig, husker jeg.
For meg, i Rimi.
Å handle mat i de butikkene, som jeg jobba i.
På Rimi Nylænde, så husker jeg at kassadamene, (muligens Munkelia-Ingunn), ble sure, hvis jeg ville handle, etter stengetid.
For da kom de jo et minutt seinere hjem.
(Noe sånt).
Så det ble mest til at jeg ikke handla i de butikkene, som jeg jobba i.
(For de kassadamene, de var noen ganger ganske rare, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at assistent Bimbo-Monika, (må man vel kalle henne), som hadde ansvaret, for å bestille frysevarer.
Hu klarte ikke å få frysediskene fulle.
I en del av den ene fryseren, så lå det aldri noen varer, (husker jeg).
Og da klagde assistent Kjetil Prestegarden på meg, siden jeg ikke kjefta, på assistent Bimbo-Monika da, (husker jeg).
Men jeg hadde jo så mange andre problemer der, (vil jeg si).
Så om det ikke lå varer, på en liten flekk, i den ene fryseren.
Så var jo ikke det verdens undergang, liksom.
(Tenkte vel jeg, da).
For det var to store frysedisker der, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Siden dette hadde vært et ICA supermarked, da.
Og det siste jeg ville, det var jo at assistent Bimbo-Monika, skulle sykmelde seg, liksom.
Så derfor så gadd jeg ikke å pirke så mye på henne, borte i fryseavdelingen, da.
Jeg håpa vel på at hu skulle skjønne sånne ting selv.
Og at det skulle gå seg til, borte i fryseavdelingen der, da.
Og jeg kan ikke huske å ha fått noen klager, fra noen kunder, på at fryseavdelingen var dårlig.
Så jeg tror at det stort sett var greit borti der.
Og disse frysediskene, de var stod jo mellom fruktavdelingen og kjølevareavdelingen.
Som var de avdelingene som jeg pleide å jobbe mest i, da.
Så jeg hadde ganske bra oversikt, over fryseavdelingen også, (vil jeg påstå).
Og hvis jeg skal være ærlig, så så vel tørrvareavdelingen ofte mer harry ut enn det frysevareavdelingen gjorde.
Selv om det så litt harry ut, at det var tomt, på det samme stedet, i fryseavdelingen, i en lang periode, da.
Men det ble bare som noe småtteri, sammenlignet med hvor harry tørrvareavdelingen noen ganger så ut, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Bimbo-Monika, hu var det så vidt, at jeg klarte å få overtalt, til å ta på seg ansvaret, for å ta frysevare-bestillingene, da.
(I et ledermøte, må det vel ha vært).
Så jeg ønsket ikke å klage for mye på henne, i begynnelsen, da.
Fordi hu ville helst slippe å ta frysevarebestillingen, husker jeg.
Men når hu jobba som assistent, i Rimi, så mente jeg det, at da var det liksom vanlig å ta Hakon-bestillinger, da.
Og frysevareavdelingen, måtte vel være en grei start, når det gjaldt å ta Hakon-bestillinga, tenkte jeg, da.
Så dette ble liksom som noe slags opplæring, for assistent Bimbo-Monika da, (tenkte jeg).
Jeg tenkte at hvis hu hadde det ansvaret, i et år, eller noe.
Så ville hu få mer selvtillit, da.
Og mer roen på seg, da.
Når det gjaldt å ta Hakon-bestillinga.
(For Hakon-bestillinga, den er egentlig både tørrvarer, kjølevarer og frysevarer.
Og av de tre kategoriene, så er frysevarer enklest å bestille, vil jeg si.
Siden frysevarer har lengst holdbarhetsdato, da.
Ihvertfall mye lenger holdbarhetsdato, enn kjølevarer, som jeg selv begynte med, da jeg skulle lære Hakon-bestillinga.
For jeg var jo oste-sjef, på Rimi Nylænde, i 1994.
Og på samme måten, så tenkte jeg at assistent Bimbo-Monika, kunne være frysevare-sjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001, da.
Til hu fikk litt dreisen på frysebestillinga, da.
Og så kunne hu kanskje ha lært kjølevarebestillinga, i år 2002, (eller noe sånt), da.
Når hu var lei av frysevarebestillinga.
Noe sånt).
For å ha ei assistent-dame, i butikken, som ikke klarte å ta Hakon-bestillinger.
Enda hu hadde jobba som assistent, i mange år vel.
Det hørtes veldig rart ut for meg, da.
(For det hadde jeg ikke hørt om i Rimi før, liksom).
Og hu assistent Bimbo-Monika, hu ble jo med på den her ordninga, da.
(Som gikk på at assistent Kjetil Prestegarden skulle bestille tørrvarer.
Assistent Bimbo-Monika skulle bestille frysevarer.
Og jeg skulle bestille kjølevarer).
Men det var bare såvidt at hun ble med på det, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så derfor, så prøvde jeg nok å roe det ned litt, og ikke klage for mye, på assistent Bimbo-Monika, i begynnelsen, mens hu hadde det her ansvaret, da.
Jeg prøvde liksom å la henne få litt tid, til å bli varm i trøya, og få roen på seg liksom, da.
Og det var jo også mange andre problemer i butikken, som var mye større, enn dette 'bimbo-bestillings-problemet' da, (vil jeg si, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kanskje fordi at Bimbo-Cecilie hadde kritisert meg, fordi at jeg hadde så mange ekstra rutiner, som de andre lederne, på Rimi Kalbakken, ikke hadde.
At jeg til slutt bestemte meg for å la en sjef, i vekter-firmaet, (var det vel), som Rimi samarbeidet med.
Få komme på et personalmøte, på Rimi Kalbakken, og informere generelt, om sikkerhet i butikk, da.
For da forklarte vel han vekterfirmasjefen det, at det var viktig å følge kassererne, til tellerommet osv., da.
For å sikre mot ran av kassaoppgjøret, da.
(Som ofte kunne være opp mot 50.000 kroner, osv).
Så han vekterfirma-sjefen han informerte mye, om sikkerhet i butikk, da.
For jeg hadde fått kritikk av distriktsjef Anne Neteland, for hvordan jeg gjennomførte personalmøtene, da.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo prøve å få til noe ekstra, på et personalmøte, da.
Og da stilte Rimi's vekterfirma opp, da.
Så det var bra service, må jeg si.
For jeg hadde jo jobba, på Rimi Nylænde.
Hvor det hadde vært veldig mange ran.
Så jeg hadde vel kanskje mer fokus, på sikkerhet, enn de andre, som jobba, på Rimi Kalbakken, da.
Men når han vekterfirma-sjefen, forklarte mer, om sikkerhet i butikk.
Så skjønte kanskje medarbeiderne, på Rimi Kalbakken, mer om hvorfor jeg gjorde det sånn og sånn, da.
Under det daglige arbeidet, i butikken.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på det samme personalmøtet.
Så var det meningen, at assistent Kjetil Prestegarden, skulle holde foredrag, om noe greier.
Men assistent Kjetil Prestegarden, han trakk seg, i siste sekund, da.
Så det var ikke bare assistent Bimbo-Monika, som var bekymra, av lederne, på Rimi Kalbakken.
(Når hu skulle bestille Hakon-varer, osv).
Assistent Kjetil Prestegarden, han var visst også bekymra, når han skulle holde foredrag, på personalmøtet, da.
(Så han hadde kanskje nerveproblemer.
Det er mulig.
Et eller annet var det nok, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Hu sa til meg det en gang, at jeg hadde så mange rutiner og sånn, som jeg utførte, iløpet av en arbeidsdag da, (eller noe sånt).
(Iforhold til de andre lederne der, da.
Må det vel ha vært).
Og hu Bimbo-Cecilie, hu tenkte vel da kanskje på den rutinen, at jeg fulgte kassererne inn på tellerommet, når de skulle telle kassa, da.
Og det var noe jeg hadde lært på et ranskurs, eller noe sånt.
At vi Rimi-lederne liksom måtte gjøre, da.
For å beskytte dagsomsetningen til kassererne, mot ranere, da.
Men dette var noe som de ikke gjorde, i alle butikker, da.
Men hvis jeg hadde nullstilt meg på dette området, så ville jo sikkerhetsavdelingen ha sagt at jeg slurva, da.
For her hadde vel ikke Rimi noen policy, tror jeg.
Ihvertfall ikke driftsavdelingen, vel.
Men sikkerhetsavdelingen hadde kanskje en policy, da.
Dette var ihvertfall ikke likt, i alle Rimi-butikkene, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så det var vanskelig for butikksjefer, (som meg), som gikk fra en butikk, til en annen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Bimbo-Cecilie.
Hu sa til meg det en gang, på en rar måte, (må jeg vel si).
At: 'Jeg skal få lov til å gå på McDonald's i kveld, jeg så'.
(Noe sånt).
Så det var nesten som at Bimbo-Cecilie ble holdt som en slags fange, (eller noe sånt), vil jeg si.
(Av kjæresten sin, eller hvem det kan ha vært).
Siden hu syntes at det var så gjevt å gå på McDonald's, da.
Og at hu fortalte om det, på den måten, som en unge da, (må man vel si).
Så jeg lurte litt på om hu Bimbo-Cecilie hadde det helt bra, (husker jeg).
Så det var derfor at jeg spurte henne, på julebordet, (i LO sin festsal vel, ved Youngstorget), i 2001, om det gikk bra med henne, da.
(Da jeg var der som butikksjef, for Rimi Langhus.
Og hu Bimbo-Cecilie var der som medarbeider for Rimi Kalbakken, da).
Mens Rimi Kalbakken-folka gikk forbi meg på vei inn til bordet sitt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at når jeg jobba tidligvakter, på Rimi Kalbakken.
Så pleide jeg å handle der, etter at vakta mi var ferdig.
Og da pleide jeg noen ganger å handle i kassa til Luly, hvis hu jobba.
For hu var jo en av de som jeg hadde ansatt der, da.
Og jeg syntes ikke at Rimi Kalbakken hadde noe særlig godt godteri.
Så jeg kjøpte noe godteri, som jeg bare likte sånn passe, da.
For å spise som dessert.
Etter at jeg hadde spist kebab og pizza, (eller noe lignende), da.
(Noe sånt).
Og en gang så spurte Luly meg om jeg hadde unger, vel.
Og en annen gang, (må det vel ha vært), så spurte Luly meg om jeg hadde en kone.
Og da rakk jeg ikke å svare noe, (husker jeg).
For da svarte Bimbo-Cecilie, (som satt i kassa ved siden av), at: 'Erik har en liten kone', (eller noe sånt).
Og den tulle-pratinga, til hu Bimbo-Cecilie, den skjønte jeg ikke noe av.
Og jeg syntes kanskje at hu Luly gikk litt nærme, da.
Så jeg sa ikke noe mer.
Jeg prøvde liksom bare å handle noen matvarer der.
Jeg skulle ikke i intervju i avisa, liksom.
(For å si det sånn).
Men det kunne være vanskelig, husker jeg.
For meg, i Rimi.
Å handle mat i de butikkene, som jeg jobba i.
På Rimi Nylænde, så husker jeg at kassadamene, (muligens Munkelia-Ingunn), ble sure, hvis jeg ville handle, etter stengetid.
For da kom de jo et minutt seinere hjem.
(Noe sånt).
Så det ble mest til at jeg ikke handla i de butikkene, som jeg jobba i.
(For de kassadamene, de var noen ganger ganske rare, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at assistent Bimbo-Monika, (må man vel kalle henne), som hadde ansvaret, for å bestille frysevarer.
Hu klarte ikke å få frysediskene fulle.
I en del av den ene fryseren, så lå det aldri noen varer, (husker jeg).
Og da klagde assistent Kjetil Prestegarden på meg, siden jeg ikke kjefta, på assistent Bimbo-Monika da, (husker jeg).
Men jeg hadde jo så mange andre problemer der, (vil jeg si).
Så om det ikke lå varer, på en liten flekk, i den ene fryseren.
Så var jo ikke det verdens undergang, liksom.
(Tenkte vel jeg, da).
For det var to store frysedisker der, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Siden dette hadde vært et ICA supermarked, da.
Og det siste jeg ville, det var jo at assistent Bimbo-Monika, skulle sykmelde seg, liksom.
Så derfor så gadd jeg ikke å pirke så mye på henne, borte i fryseavdelingen, da.
Jeg håpa vel på at hu skulle skjønne sånne ting selv.
Og at det skulle gå seg til, borte i fryseavdelingen der, da.
Og jeg kan ikke huske å ha fått noen klager, fra noen kunder, på at fryseavdelingen var dårlig.
Så jeg tror at det stort sett var greit borti der.
Og disse frysediskene, de var stod jo mellom fruktavdelingen og kjølevareavdelingen.
Som var de avdelingene som jeg pleide å jobbe mest i, da.
Så jeg hadde ganske bra oversikt, over fryseavdelingen også, (vil jeg påstå).
Og hvis jeg skal være ærlig, så så vel tørrvareavdelingen ofte mer harry ut enn det frysevareavdelingen gjorde.
Selv om det så litt harry ut, at det var tomt, på det samme stedet, i fryseavdelingen, i en lang periode, da.
Men det ble bare som noe småtteri, sammenlignet med hvor harry tørrvareavdelingen noen ganger så ut, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Bimbo-Monika, hu var det så vidt, at jeg klarte å få overtalt, til å ta på seg ansvaret, for å ta frysevare-bestillingene, da.
(I et ledermøte, må det vel ha vært).
Så jeg ønsket ikke å klage for mye på henne, i begynnelsen, da.
Fordi hu ville helst slippe å ta frysevarebestillingen, husker jeg.
Men når hu jobba som assistent, i Rimi, så mente jeg det, at da var det liksom vanlig å ta Hakon-bestillinger, da.
Og frysevareavdelingen, måtte vel være en grei start, når det gjaldt å ta Hakon-bestillinga, tenkte jeg, da.
Så dette ble liksom som noe slags opplæring, for assistent Bimbo-Monika da, (tenkte jeg).
Jeg tenkte at hvis hu hadde det ansvaret, i et år, eller noe.
Så ville hu få mer selvtillit, da.
Og mer roen på seg, da.
Når det gjaldt å ta Hakon-bestillinga.
(For Hakon-bestillinga, den er egentlig både tørrvarer, kjølevarer og frysevarer.
Og av de tre kategoriene, så er frysevarer enklest å bestille, vil jeg si.
Siden frysevarer har lengst holdbarhetsdato, da.
Ihvertfall mye lenger holdbarhetsdato, enn kjølevarer, som jeg selv begynte med, da jeg skulle lære Hakon-bestillinga.
For jeg var jo oste-sjef, på Rimi Nylænde, i 1994.
Og på samme måten, så tenkte jeg at assistent Bimbo-Monika, kunne være frysevare-sjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001, da.
Til hu fikk litt dreisen på frysebestillinga, da.
Og så kunne hu kanskje ha lært kjølevarebestillinga, i år 2002, (eller noe sånt), da.
Når hu var lei av frysevarebestillinga.
Noe sånt).
For å ha ei assistent-dame, i butikken, som ikke klarte å ta Hakon-bestillinger.
Enda hu hadde jobba som assistent, i mange år vel.
Det hørtes veldig rart ut for meg, da.
(For det hadde jeg ikke hørt om i Rimi før, liksom).
Og hu assistent Bimbo-Monika, hu ble jo med på den her ordninga, da.
(Som gikk på at assistent Kjetil Prestegarden skulle bestille tørrvarer.
Assistent Bimbo-Monika skulle bestille frysevarer.
Og jeg skulle bestille kjølevarer).
Men det var bare såvidt at hun ble med på det, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så derfor, så prøvde jeg nok å roe det ned litt, og ikke klage for mye, på assistent Bimbo-Monika, i begynnelsen, mens hu hadde det her ansvaret, da.
Jeg prøvde liksom å la henne få litt tid, til å bli varm i trøya, og få roen på seg liksom, da.
Og det var jo også mange andre problemer i butikken, som var mye større, enn dette 'bimbo-bestillings-problemet' da, (vil jeg si, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kanskje fordi at Bimbo-Cecilie hadde kritisert meg, fordi at jeg hadde så mange ekstra rutiner, som de andre lederne, på Rimi Kalbakken, ikke hadde.
At jeg til slutt bestemte meg for å la en sjef, i vekter-firmaet, (var det vel), som Rimi samarbeidet med.
Få komme på et personalmøte, på Rimi Kalbakken, og informere generelt, om sikkerhet i butikk, da.
For da forklarte vel han vekterfirmasjefen det, at det var viktig å følge kassererne, til tellerommet osv., da.
For å sikre mot ran av kassaoppgjøret, da.
(Som ofte kunne være opp mot 50.000 kroner, osv).
Så han vekterfirma-sjefen han informerte mye, om sikkerhet i butikk, da.
For jeg hadde fått kritikk av distriktsjef Anne Neteland, for hvordan jeg gjennomførte personalmøtene, da.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo prøve å få til noe ekstra, på et personalmøte, da.
Og da stilte Rimi's vekterfirma opp, da.
Så det var bra service, må jeg si.
For jeg hadde jo jobba, på Rimi Nylænde.
Hvor det hadde vært veldig mange ran.
Så jeg hadde vel kanskje mer fokus, på sikkerhet, enn de andre, som jobba, på Rimi Kalbakken, da.
Men når han vekterfirma-sjefen, forklarte mer, om sikkerhet i butikk.
Så skjønte kanskje medarbeiderne, på Rimi Kalbakken, mer om hvorfor jeg gjorde det sånn og sånn, da.
Under det daglige arbeidet, i butikken.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på det samme personalmøtet.
Så var det meningen, at assistent Kjetil Prestegarden, skulle holde foredrag, om noe greier.
Men assistent Kjetil Prestegarden, han trakk seg, i siste sekund, da.
Så det var ikke bare assistent Bimbo-Monika, som var bekymra, av lederne, på Rimi Kalbakken.
(Når hu skulle bestille Hakon-varer, osv).
Assistent Kjetil Prestegarden, han var visst også bekymra, når han skulle holde foredrag, på personalmøtet, da.
(Så han hadde kanskje nerveproblemer.
Det er mulig.
Et eller annet var det nok, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg fortsetter å søke jobber. Denne gang som Software Developer
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Software Developer 607052
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Oct 18, 2012 at 1:10 AM
To:
liverpoolinwork@liverpool.gov.uk
Cc:
Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>
Hi,
I read about this vacancy on the Liverpool Jet web-site and I wanted to please apply for this job.
I have experience of working as a System Developer, (even if this was a short two-week project).
I have a degree in IT, from Oslo University College, from 2009, and I got the grade 'B' in Java-programming, and the grade 'B' in Programme Development using Java.
I also got the grade '1.8', on a programming-project-module, using Pascal, at the academy NHI, in Oslo, in 1990.
I attach my CV and hope to hear back from you!
Yours sincerely,
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
|
Mer om Gedde/Gjedde-slekten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Re: Gedde/Gjedde
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Oct 18, 2012 at 12:26 AM
To:
Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
Cc:
"Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>, Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>, she@topdanmark.dk
Hei,
denne e-posten var det ikke jeg som har skrevet.
Det må ha vært noen lesere på min blogg.
Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', i Norge, og lurer på om det er noen sammenheng.
Jeg skulle gjerne visst hvem som sender tulle e-poster, i mitt navn.
Men politiet svarer ikke når jeg ber de etterforske slik.
Så kanskje din orden klarer å finne ut hvem disse lømler er.
Jeg skulle isåfall gjerne visst hvem det var selv.
Erik Ribsskog
Nå, det må du selv om.Den 20:10 17. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:
Hei.
Nå når jeg tenker litt på det, så det blir feil, at jeg skal jobbe for dansker, mener jeg.
Fordi broren min, Axel, sier at 'dansker er nordens jøder'.
Noe sånt.
Og bestemor Ingeborg, var alltid så hoven når vi snakka om dansketida.
Og jeg måtte liksom forsvare Norge.
Så jeg tror ikke at jeg kan jobbe for dansker, som er som noe 'jøder'.
Så sånn er det.
Så du får finne noen andre, til å gjøre den slektsforskninga.
Kanskje søsteren min Pia kan gjøre det?
Hu kunne trenge litt avveksling, vil jeg si.
Med nordmann-hilsen
Erik Ribsskog
Mer fra Liverpool City Council
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Your Email Enquiry <<#22175-224271#>>
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Oct 17, 2012 at 11:47 PM
To:
Liverpool Direct <Liverpool.Direct@liverpool.gov.uk>
Cc:
Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>
Hi,
my council tax-arrears are deducted from my Jobseekers Allowance.
So if update you in case you wonder why you don't get these.
The Jobcentre should also learn from the Council how to reply to e-mails fast.
Thanks for your e-mail!
Best regards,
Best regards,
Erik Ribsskog
On Wed, Oct 17, 2012 at 10:59 AM, Liverpool Direct <Liverpool.Direct@liverpool.
Your email reference number is: 224271
Dear Erik
Thank you for your e-mail about your Job Seekers Allowance. Please be advised that the Job Centre Plus deal with Job Seekers claims, if you wish to speak to someone please call -
08456088529
If you would like any further assistance on this matter or anything else please let me know via the e-mail address below
Kind regards
Hollie
Website: www.liverpool.gov.uk
P Please consider the environment before printing this e-mail. Thank you
Would you prefer to receive your council tax bill via e-mail? Go to www.liverpool.gov.uk and complete the easy online registration form.
--- Original Message ---
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Received: 16/10/12 23:31:02 o'clock UTC
To: <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Received: 16/10/12 23:31:02 o'clock UTC
To: <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.
CC:emb.london" <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ic e@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, a mnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <special istsupport@citizensadvice.org.
Subject: Reminder/Fwd: New update/Fwd: Update/Fwd: Appeal to Birkenhead Benefit Centre
Hi,
I only have a mobile-phone, and people sometimes tell me it's a bad line, so I like to deal with this on e-mail.
Now it's thirteen days since I sent you an e-mail about this.
Which I haven't gotten an answer to.
I wonder about the form you sent me.
Are you aware of that I sent you this form on 11/9?
Why do you send me the same form again?
I think it is a lack of information here.
And I also think you are using uneceserely long time, to reply.
This is a bit urgent here.
I haven't gotten any Jobseekers Allowance since 24/9.
And I can't afford to go to jobinterviews now, if the Jobs are in the neigbour county, (because the train-ticket cost £12 and I need the money I have for food).
I'm running out of money for electricity and food here.
It's frustrating that I don't get proper information, I think.
It's difficult for me to budget, when I don't know when I'm going to get money.
This is like putting grey hairs in my head.
I think you should start to treat some e-mails urgent, because I think you are quite slow, to be honest, when it comes to replying to e-mails.
I think other organisations do this better.
So I don't understand why the Jobcentre need to use much longer time, than other organisations, to reply to e-mails.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Thu, Oct 4, 2012 at 12:02 AM
Subject: New update/Fwd: Update/Fwd: Appeal to Birkenhead Benefit Centre
To: Contact-Us@jobcentreplus.gsi.
Cc: "emb.london\" <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <specialistsupport@
Hi,
I've looked at the letter I got sent as 'Signed For', on Saturday, again now.
And this is the same form, which I sent you on 11/9.
What is going on now?
Why do you ask me to fill out the same form again?
I think I've gotten to little information here, again.
Why do you ask me to fill out the same form again?
I think I've gotten to little information here, again.
What's going on I was wondering.
Regards,
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Wed, Oct 3, 2012 at 3:09 AM
Subject: Update/Fwd: Appeal to Birkenhead Benefit Centre
To: Contact-Us@jobcentreplus.gsi.
Cc: "emb.london\" <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <specialistsupport@
Hi,
I checked the letter you sent me 'signed for', on Saturday again now.
I thought it was a normal fourthnightly sign-on-form.
But I now saw that it was a form about me not being self-employed any longer.
And that I have to fill out and send that form, to get Jobseekers Allowance.
I've really been in the same situation, for the past two years now.
I have a small business that I don't make any income from yet.
So that I have to fill out different forms like this all the time is a bit waste of time, I think.
And that I sometimes don't get money for many weeks is a bit un-practical.
Because then I starve a bit, when the money takes to long, to get to my bank-account.
And I get busy when I finally get the money, because then I have to stock up on food, etc.
So I guess that's what's happened now.
That I've gotten a lot of letters from you, while I'm trying to stock up on food again and to recover a bit from the almost starvation.
So I'm going to try to send the form tomorrow.
Sorry about the mix up with this!
Best regards,
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Mon, Oct 1, 2012 at 4:22 PM
Subject: Appeal to Birkenhead Benefit Centre
To: Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.
Cc: "emb.london" <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <specialistsupport@
Hi,
I'm refering to your letter from manager Ian Marshall, from 26/9, which I got in the post today.
You write that you can not pay me Jobseekers Allowance, from 15/9.
I've been told by the Jobcentre in Williamsson Sq., a couple of years ago, that I can get jobseekers-allowance untill I find a new job.
I'm still unemployed, I only have two small businesses.
But they I worlk with on Sundays, on my spare-time, and I don't earn any money from them yet.
It's like the Jobcentre is putting me on a roller-coaster, now.
First you stop my jobseekers-allowance for no good reason.
Then you start it again.
And now you have stopped it again.
I found roller-coasters amusing when I was a child.
And not as an adult, when it comes to my income.
A week or two back I was more or less starving due to your cruel and unreasonable stop in my Jobseekers Allowance.
Now you want to put more grey hairs into my hair and starve me again, it seems.
For no reason at all.
You don't give a reason for you terror against me.
People who are this cruel shoud work with putting spread on sandwiches.
They shouldn't be in power and distroy peoples life.
Please stop this madness and let me have my Jobseekers Allowance untill I find a new job.
I've showed you my jobseekers-diary every fourthnight since I became unemployed.
So I'm doing my part of the deal, I think.
Erik Ribsskog
PS.
I attach a scanned copy of the mentioned letter.
______________________________
This email has been automatically scanned for viruses and malicious content by MessageLabs for your protection
______________________________
------ Please do not remove your unique tracking number! ------
<<#22175-224271#>>
______________________________
DISCLAIMER:
The information in this e-mail is confidential and may be read, copied or used only by the intended recipient(s). If you have received it in error please contact the sender immediately by returning the e-mail or by telephoning a number contained in the body of the e-mail then and please delete the e-mail without disclosing its contents elsewhere. No responsibility is accepted for loss or damage arising from viruses or changes made to this message after it was sent. The views contained in this email are those of the author and not necessarily those of the authors employer or service provider.
This email has been automatically scanned for viruses and malicious content by MessageLabs for your protection
______________________________
Mer om Gedde/Gjedde-slekten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Oct 17, 2012 at 10:34 PM
To:
Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
Cc:
"Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>, Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>, she@topdanmark.dk
Hei,
det er mulig at du er i Afrika.
Men jeg skriver vel ikke på afrikansk.
Jeg sier at jeg er flyktning fra Norge, og bor i Liverpool.
Og at jeg ikke har penger, og ikke kan dra til Norge.
Også vil du fortsatt møte meg i Oslo.
Da er det noe galt et sted Jorunn Frosch.
Det virker som at man blir analfabet hvis man reiser til Afrika.
Er det derfor det er så høy prosent av analfabeter i Afrika?
Erik Ribsskog
Jeg er for tiden på rejse i Afrika og er kun i Europa (i Oslo) nogle dage i november. Jeg vil gerne mødes så vi kan diskutere projektet nærmere før jeg evt. giver dig et sådant opdrag. Jeg har nogle penge til overs som jeg vil bruge af skattemessige grunde i år.
Den 08:03 17. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:
Hei,
jeg bor i Liverpool.
(For jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', så jeg har flyktet fra Norge).
Det hadde vært bra om du kunne ansette meg til å drive med slektsforskning.
Jeg har paypal-konto: eribsskog@gmail.com
Jeg har ikke så mye møbler ennå i Liverpool.
Men vi kan sikkert møtes på en pub, eller noe, i Liverpool, hvis du vil det.
Hvis ikke så liker jeg best å kommunisere på e-post.
Men jeg har nesten ikke noen penger for øyeblikket, for britene har så mye byråkrati, fra the Jobcentre.
Så jeg ville syntes det var veldig bra, og kunne drevet med å lese i kirkebøker osv., et visst antall timer hver dag.
Da ville jeg nok fått mer ro på meg her, hvis jeg hadde hatt et sånt beløp på kontoen.
Så ville jeg slippe å gå i møter med britiske 'kommunister' på the Jobcentre og Ingeus, hele tiden.
Men jeg vil isåfall helst ikke ha noe med den ordenen din å gjøre.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og bloggen min, den skal ikke blandes inn.
For der er jeg uavhengig redaktør, nemlig.
PS 2.
Min mor og mormor, de pleide å ansette meg, for å føre inn bøker på skrivemaskin.
Moren min hadde skrevet en bok, om en middelalder-prinsesse fra Norge, (som jeg skrev på skrivemaskin, eller om det var tekstbehandler, på 90-tallet).
Og bestemor Ingeborg ville at jeg skulle føre inn min morfar Johannes Ribsskog, sin bok, på skrivemaskin, på 80-tallet.
Så det er litt tradisjon, at jeg tar på meg kontorarbeid mm., for de andre i min mormors slekt.
Så det passer nok bra, tror jeg, isåfall.
Hvor mange penge skal du bruge?
Jeg er i Oslo 1. november, hvis du rejser til Oslo kan vi mødes og diskutere forskningen i slægten Gedde. Jeg kan måske betale dig f.ex. 200 000 for at lave et lille forskningsarbejde om den nulevende Geddeslægt.
Jorunn
Den 16:42 16. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:
Hei,vi kan kanskje si det sånn, da.
(Til vi eventuelt finner ut noe mer).
At du er Gedde/Gjedde, i Danmark.
Også er onkel Martin (Ribsskog), Gedde/Gjedde i Norge.
Også kan jeg være Gedde/Gjedde i England.
Høres dette greit ut?
Mvh.
Erik Ribsskog
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/10/16
Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
To: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
Hei,
ok, jeg får heller prøve å se mer på det her, når jeg får mer tid og penger.
Jeg mener ikke å skrive noe stygt om Gedde eller Gjedde-slekten.
Min mor arvet en ring etter Holger Adeler.
Mens min mormor arvet etter Magna Adeler.
Så vi etter min mor Karen Ribsskog, er vel Adeler.
Og hovedpersonen etter min mormor, er vel Martin Ribsskog, nemlig min mormors eldste sønn.
(Tenker jeg nå).
Jeg mener ikke å starte noen krig mot Gedde-slekten, for å si det sånn.
Men jeg er desperat og rasende her i England, siden jeg blir tullet med, av alt og alle, i mitt hjemland Norge.
Så jeg setter ting veldig på spissen på min blogg, i et slags håp om å få oppmerksomhet, om min rettighets-kamp.
Så jeg mener altså ikke å starte noen krig, mot Danmark, eller noe sånt her.
Det har jeg dessverre ikke tid til, for å si det sånn.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg er som sagt etter noen sildefiskere, på farssiden.
Du skriver at dette har med verdensfreden å gjøre.
Da går det litt over hodet på meg.
Hvilken sammenheng har dette med verdensfreden, hvis det er lov å spørre.
Hej Erik Ribsskog,
penge har vi ingen af, den gren af Gedderne jeg er fra, har ikke
haft fordums velstand, i generationer, desværre!
Mvh.,
Ove Gedde
Den 16-10-2012 10:29, Erik Ribsskog skrev:
Hei,
ja, jeg har ikke så mye tid til å drive med det her, for
øyeblikket.
nesten ingen penger.
Men Gedde er kanskje rike og har noen penger å låne meg siden
vi er i slekt, mener jeg.
Og Ribsskog i Norge sender ikke engang arv etter min mormor.
Og fra norske myndigheter, så får jeg ikke studielån, ikke
rettferdsvederlag etter at min far lot meg bo alene, som barn.
Ikke pensjonen min, ikke forfatterstipend, ikke noe fri
rettshjelp omtrent, ikke støtte fra bibliotekene til å kjøpe
bøkene mine, ikke ditt og ikke datt.
kontrollen i Norge.
Og muligens her i England og.
Drammensfjorden i Norge, som heter Bergstø, etter min farfars
far, som var sildefisker, i Viken, før silda tok slutt?
Drammen Tingrett sitter bare på hendene sine og nekter å
selge dette for meg.
flyktning, og sliter forferdelig når jeg prøver å få ting gjort
i Norge, fra England.
2012/10/16 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
Prøv her:
http://finnholbek.dk/
Jeg stavede forkert, der skulle havde stået:
Charlotte Amélie de La
Trémoïlle[1,
Mvh.,
Ove Gedde
Ps.: Nej, det er vist lidt for fantasifuldt, men alt
passer ellers, hvis du graver lidt i informationerne!
Den 15-10-2012 17:32, Erik Ribsskog skrev:
Hei,
det var veldig interessant at Charlotte von
Geldern har et annet navn.
Det spørs om man kan stole på det de
slektsforskerne har funnet, da.
Min mormor sa ihvertfall at det var snakk om en
gammel, dansk adelslinje.
Jeg bor jo i Nord-England nå.
hvor de har prøvd å se, om britene kan spores
tilbake til vikingene, ved å se om de har like
gener, med folk i Skandinavia.
DNA-et, til Ove Gjedde, hvis hans grav er kjent.
(Og hvis det er mulig).
det vel), med noen i din slekt, for eksempel.
Så kunne man se det på den måten.
Ellers så er det kanskje mulig å finne i
kirkebøker og sånn, hvis man er heldig.
slekt, i norske kirkebøker.
kirkebøkene enda.
lausunger, (som vi sier i Norge), altså etter en
danskekonge ved navn Kristian eller Fredrik.
Men hvorfor mener du at det er som at noe skal
ties ihjel?
Jeg har prøvd å finne Charlotte von
Geidern/Geldern, på nettet tidligere.
Men jeg har lest at hun skal være av kurlandsk
adel.
Så hvis denne Charlotte Amalie de la Tremauille
kan spores tilbake til Kurlandsk adel, så er jo
det et tegn som kan styrke den teorien.
Du mener at hun giftet seg igjen med Christian
Gedde, etter å ha vært gift med Aldenburg?
Kanskje denne Aldenburg var av kurlandsk adel?
Hvordan fant du denne Charlotte Amalie de la
Tremauille, hvis det er lov å spørre?
Sorry hvis det blir mange spørsmål.
Erik Ribsskog
2012/10/15 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
Hej Erik Ribsskog,
den eneste jeg kan finde som Charlotte von
Geidern, er en Charlotte Amelie de la
Tremauille (1652 - 1732)! Den Charlotte er
fra Geldern, og var ganske kort gift med
en Aldenburg (Oldenburg?), der døde i 1681
- Tidsvis kunne det godt passe (Hendes
levneds beskrivelse taget i betragtning?
Så både Oberst Christian G. og Charlotte
von Geidern, rendte altså rundt der nede i
Oldenburg/Rendsburg, i samme
tidsperiode?)?
Hvad mener du?
I min verden passer det meget godt med at
det skulle nok nærmest ties ihjel (af
nogle?) - så hvor mange efterkommere der
reelt er (hvis rigtigt), er ikke nemt at
gisne?
Mvh.,
Ove Gedde
Den 09-10-2012 21:52, Erik Ribsskog skrev:
Hei,
beklager hvis det blir mye
e-poster!
Men han Erling Fin Poulsen han er
også etter de gamle Gjedder, hvis
det min mormor sa var riktig.
Adeler-boken.
Anne Nyholm.
Gjedde Nyholm.
Og da var de jo datter og sønn av
Maren Gjedde.
dansk adel.
osv., på min blogg.
morsomt, for å få oppmerksomhet om
dette.
er etter Charlotte von Geideren.
blir oppgitt å ha død barnløs hos en
slektsforsker, men som blir oppgitt
å være svigerfaren til Charlotte von
Gelderen, hos en annen slektforsker,
(ifølge Flood, da).
skrive om dette litt morsomt da, på
min blogg.
noen, da.
sånn!
Mvh.
Erik Ribsskog
----------
Forwarded message ----------
From: Erik
Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/10/9
Subject: Brev fra min mormor/Fwd:
Ny oppdatering/Fwd:
Oppdatering/Fwd:
Slektsforskning/Fwd: de gamle
Gedder?
To: gedde@tdcadsl.dk
Cc: "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>,
finn@gaunaa.com,
jorunn.frosch@googlemail.com,
she@topdanmark.dk
Hei,
her er et av brevene som min
mormor Ingeborg Ribsskog f.
Heegaard, sendte meg, etter at
jeg måtte flykte til England,
for andre gang, i 2005.
Jeg ringte henne, (i 2008
cirka vel), etter at hun sendte
alle disse brevene, og spurte
henne om Gjedde-slekten, osv.
er mye finere enn Løvenskiold og
de andre tyske som kom nordover
senere'.
Og hun sa også at hennes
oldemor Maren Gjedde sin
Gjedde-slekt var 'fin gammel
dansk adel'.
Jeg lurer på om hennes
halvfetter i Klampenborg kan ha
vært han Erling Fin Poulsen.
Adeler's skifte-papirer.
etter sin tante, Meme, som var
Magna Adeler f. Nyholm, og
yngste datter av general Anders
Gjedde Nyholm.
Unse Heegaard, (min mormors
svigerinne), sa til meg at Meme
var som en moster for min mor og
min mormor.
Min danske oldefar det var
Hans Louis Anker Heegaard.
Han møtte jeg aldri.
han med min tippoldefar Anders
Gjedde Nyholm, i farta, for
skrev kanskje litt vel fort,
siden jeg blandet disse.
Hans Louis Anker Heegaard,
han eide det store jernstøperiet
i Fredriksværk.
med sin svoger fordi han ikke
ville være jovial, sa min
mormor.
år, i mellomkrigstiden vel.
agent for to store tyske firma,
rett før krigen vel.
Sa min mormor, på telefonen.
Så det var kanskje derfor min
mormor ville bo i Norge, siden
tyskerne jo så invaderte Danmark
og Norge.
Jeg ringte Erling Fin
Poulsen, for et par år siden,
for jeg lurte på noe om Adeler.
telefonnummeret enda.
adresse for han.
dessverre.
Anker sin kone Unse Heegaard,
har jeg noe e-post for.
til hennes sønn Steffen
Heegaard.
Mvh.
Erik Ribsskog
----------
Forwarded message ----------
From: Erik
Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/10/9
Subject: Ny oppdatering/Fwd:
Oppdatering/Fwd:
Slektsforskning/Fwd: de gamle
Gedder?
To: gedde@tdcadsl.dk
Cc: "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>,
Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>,
jorunn.frosch@googlemail.com
Hei igjen,
du spør også hvor min
tippoldefar, (som jeg
feilaktig skrev som oldefar
i en tidligere e-post), chef
for generalkommandoen i
Danmark, på begynnelsen av
1930-tallet, Anders Gjedde
Nyholm, kommer inn i bildet.
på nettet, for et par år
siden, etter at min mormor
døde.
denne slekten lenger tilbake
Anders Gjedde Nyholm sin
morfar, Anders Gjedde.
Dette står på Thisted museum
sine nettsider.
Fra en Årbog for Thy og
Mors, (for 1970 vel).
var en 'bondesøn', som ble
født i Handest ved Hobro:
Jeg har kontaktet et
bibliotek i
Hobro-distriktet, men de
visste ikke noe om denne
Anders Gjedde.
lenger tilbake.
jeg finner det brevet fra
min mormor hvor hun nevner
den tønnen med gull, som en
Gjedde hadde, på Højriis.
ha vært hennes halvfetter i
Klampenborg, som sa dette.
Fin Erling Poulsen, tror
jeg.
Men jeg må nesten sjekke
at jeg ikke husker det
navnet feil.
Og det er med forbehold,
for jeg er fra Norge, så det
er ikke alltid så lett for
meg å finne ut av ting, i
Danmark.
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded
message ----------
From: Erik
Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/10/9
Subject: Re:
Oppdatering/Fwd:
Slektsforskning/Fwd: de
gamle Gedder?
To: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
Cc: "Nils G. Bartholdy"
<ngb@ra.sa.dk>,
Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>,
Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
Hei,
nei, altså jeg har
vært kritisk ovenfor den
boken til Flood fordi
den er jo utgitt i 1944,
altså under den tyske
invasjonen av Norge,
under den andre
verdenskrig.
en kjent forfatter og
slektsforsker, (som
hadde en far med et
britisk eller amerikansk
navn vel):
Samtidig er det vel
rart at hun Charlotte
von Geideren ville ha en
Gjedde som ikke var så
mektig, på Skjælland,
vel.
sies jo å være av
kurlandsk adel.
Så da var det vel
antagelig noe hun syntes
var morsomt, med den
Gjedde, da.
kurlandsk adel, kanskje
dro til Danmark, for å
gifte seg med han, osv.
Så jeg tørr ikke å si
noe sikkert her.
detalj i den boken fra
1944, da.
Men 1944 er jo 1944,
og ikke 1954 liksom.
rigsarkivet sier jo det
samme som Flood cirka.
av alle e-postene mine.
diskusjon, ihvertfall.
Det er helt sikkert.
Kanskje noen moderne
vitenskapsmenn kunne
sett på dette igjen.
artig.
Mvh.
Erik Ribsskog
2012/10/9
Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
Hej Erik
Ribsskog,
det er den der
filosofiske
udredning
vedr., at S.
C. Gedde
skulle havde
haft et
signet, der
var i en
bekendtskabs
samling,
bekendtskab
til A. Thiest,
hvor det
omtalte
signet, var et
totalt andet
end hvad
Gedderne
brugte -
samtidig
skriver A.
Thiest, at
selv om de
forskellige
Gedde'r har
samme navn og
våben
tilfældes, er
det derfor
åbenlyst at S.
C. Gedde, ikke
tilskrev sig
selv at
tilhøre
Gedde'erne
(men han
brugte dog
samme
våbenskjold
(ifølge A.
Thiest), eller
læser jeg helt
forkert - og
endelig
hvorfor skulle
S. C. Gedde's
efterkommere
bruge et andet
våbenskjold,
hvis de
allerede havde
deres
eget???)?
Kunne det
tænkes at
bekendtskabet
af A. Thiest,
havde lidt
forvirring om
hvem der
brugte hvilke,
i samlingen?
Og når A.
Thiest påstår
der er en
tidsforskel på
36 år (Knud
Gedde døde i
1612 og
Christian
Gedde blev
født 1648), så
Christian
Gedde kunne
derfor ikke
være søn af
Knud Gedde
(den
navnkundige
Ove Gedde's
bror)? I min
verden giver
36 år rig
mulighed for
at Christian
Gedde sagtens
kan være et
afkom af Ove
Gedde, om ikke
andet?)!
I det hele
taget stiller
jeg stor
skepsis til en
arkivar, der
havde hele DK
historie i sit
hoved (han
havde DK's
"fornemste
familier i
udenad viden",
læse jeg et
eller andet
sted, mon
dog?)?
Den konklusion
som A. Thiest,
gør, der, i
1882, er
simpelthen en
fornærmelse!
Men lad det nu
ligge!
Og det er ikke
mig, der
påstår 13ende
tip efter Ove
Gedde, det var
min farbror!
Og endelig har
jeg ikke
studeret
Ingeborg
Flood's
udgivelse mere
end blot,
bladet
omkring, i
"bogen"!
Og i øvrigt
ved jeg fra
pålidelig
kilde (min
far), at der
var megen røre
omkring hele
A. Thiest
udgivelse af
"Gedde
roderiet"!
Og at der
findes
uomtvistelige
genstande, der
stammer fra
tiden omkring,
og fra, Ove
Gedde (ham der
lejede
Trankebar af
Maharajaen),
bl.a. andet en
sølvkæde, der
for år siden
blev afleveret
til Kerteminde
museum (såvidt
jeg er
orienteret) -
det var så den
falske Gedde
gren, ifølge
hvad du
beskriver (den
der, med
generalerne,
der ikke
afværger
ulykkerne)
Hvordan kommer
så din oldefar
ind i rækken
af generaler,
eller er det
den anden gren
af falske
Gedde (det var
dog et
forunderligt
sammentræf,
når nu alle
Gedde grene
ingen
fællesskab har
(i følge A.
Thiest?)?)?
Men jeg er
enig, det er
meget rodet!
Så bedst ville
det være at
kunne følge
slægten
baglæns, det
har flere gode
hoveder gjort,
desværre blot
for at opdage
destrueret
materiale
(f.eks. brændt
kirke,
ulæselige
kirkebøger
m.m. (har
præster altid
været
afholdsfolk,
nej, nok
ikke?))!
Og ja, jeg har
fulgt en ret
sikker linie
(DK + N
kirkebøger)
retur til
Christian
Gedde (een af
omtalte S. C.
Geddes
sønner)!
Så er
arvefølgen
lagt på A.
Thiest's
bevisførelse,
så er der nok
lange udsigter
til arv, eller
var det een
fra "officers
grenen" (de
falske
Gjeddene), der
lånte første
Løvenskiold
noget "guld"?
Mvh.,
Ove Gedde
Ps.: Tak for
linket til
Flood's
publikation
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Den 09-10-2012
10:41, Erik
Ribsskog
skrev:
Hei,
her står
det forresten
at
generalmajor
Samuel
Christoffer
Gjedde (1692 -
1766), ikke
har noen
forbindelse
med den Ove
Gjedde som
koloniserte
Trankebar:
http://www.scribd.com/doc/
Med
Gjedde/Gedde-hilsen
----------
Forwarded
message
----------
From: Erik
Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Date:
2012/10/9
Subject:
Slektsforskning/Fwd:
de gamle
Gedder?
To: alandria1@hotmail.com
Cc: Jorunn
Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
gedde@tdcadsl.dk
Hei,
var det
ikke du som
var syv x
tippoldebarn
etter
Charlotte von
Gelderen og
Christian
Gjedde:
Det er
visst noe arv
på gang,
virker det
som.
slektsforsker-hilsen
Erik
Ribsskog
----------
Forwarded
message
----------
From: Erik
Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Date:
2012/10/7
Subject: Re:
de gamle
Gedder?
To: Jorunn
Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
Cc: Ove Gedde
<gedde@tdcadsl.dk>
Hei,
ja min
mormor nevnte
før hun døde
at Gjedde var
mye finere enn
de tyske
Løvenskiold,
osv.
Så det
kan muligens
være noe i
det.
Er Frosch
også en
adelsslekt?
Jeg har lest
et sted at
alle danske
adelsslekter
fikk nytt
navn, i gamle
dager.
gjedde, osv.
Det er
også en Ove
Gedde som har
kontaktet meg.
muligens mer
om det her.
Erik
Ribsskog
2012/10/7
Jorunn Frosch
<jorunn.frosch@googlemail.com>
De
gamle Gedder
skal være
arvinger til
Løvenskioldfamilien
i Danmark og
Norge og
titlen Baron
af
Løvenskiold,
fordi den
første
Løvenskiold
lånte en sum
penge fra
Gedderne med
en sådan
forpligtelse,
så jeg prøver
at finde ud
af, hvor mange
arvinger, der
er.
Jorunn
Den
17:39 6.
oktober 2012
skrev Erik
Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
følgende:
Hei,
ja, min
danskfødte
mormor mente
ihvertfall
det.
Erik Ribsskog
2012/10/6
Jorunn Frosch
<jorunn.frosch@googlemail.com>
Hej,
Jeg har
læst, at du er
i familie med
de gamle
Gedder. Er det
korrekt?
Med
venlig hilsen
Jorunn
---
Jorunn
Frosch
OTO-København
Sankt Peders Stræde 2
1453 København K.
Ingen
virus fundet idenne
meddelelse.
Kontrolleret
af AVG - www.avg.com
Version:
2012.0.2221 /
Virusdatabase:
2441/5316 -
Udgivelsesdato:
07-10-2012
Ingen virus fundet i denne
meddelelse.
Kontrolleret af AVG - www.avg.com
Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase:
2441/5320 - Udgivelsesdato: 09-10-2012
Ingen virus fundet i denne meddelelse.
Kontrolleret af AVG - www.avg.com
Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5332 -
Udgivelsesdato: 14-10-2012
Ingen virus
Kontrolleret af AVG - www.avg.com
Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5334 -
Udgivelsesdato: 15-10-2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Populære innlegg
-
Google Mail - Spørsmål om Mette-Marit videoen. Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> ...
-
Ingeborg Ribsskog, nærmeste slektning etter både Ove Gjedde og Cort Adeler, og baronesse (Adeler), i Nevlunghavn. Min mo...
-
PS. Her er mer om dette, (fra Wikipedia): Johanitterordenen var en kristen ridderorden med militære funksjoner som ble opprettet under korst...
-
Jeg har fulgt den mord/drap-saken, på Martine Vik Magnussen, ganske nøye, fordi jeg har jo bodd i England i en tre års tid nå, i Sunderland ... -
17 maj – då firar Norge med fryspizza Äter 4,7 kilo per person och år OSLO Torsk och räkor på syttende mai? Nej, nej. Fryspizza är norrmän... -
Gmail - Mette-Marit Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Mette-Marit Erik Ribsskog ...
-
http://www.facebook.com/profile.php?id=100000249633996 PS. Jeg sendte en Facebook-melding til Terje Sjølie: ...
-
https://www.linkedin.com/in/erik-ribsskog-45586a6/ PS. Her er mer om dette, (fra Romerikes Blad 15. januar 1992): https://www.nb...
-
Gmail - Your letter from 14/11/Fwd: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Your letter from 14/11/F...
Om meg
- Erik Ribsskog
- Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).
Innlegg
Alle kommentarer
