Ambjørnsen har en litt mer overfladisk fetter, som også skrev bøker, på 70/80-tallet, (kan det nesten virke som)

https://www.nb.no/items/feafc06f7f1957fa77c11d5269567997?page=0&searchText="reklamestol"

Min morfar Johannes Ribsskog, var visst også syk, da han jobba, som kontorsjef i Hurum, (som han også var, da han jobba, som rådmann, i Hadsel)

PS.

Det i Hadsel, (i Nord-Norge), det var visst, at min morfar, ikke tålte mørketida.

Og at han derfra, ble melankolsk, (og sykmeldte seg).

(Ifølge min mormor.

Noen år etter at min morfar døde.

På midten av 80-tallet).

Men hva det på Hurum var.

Det veit jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

Men min onkel Martin sa til meg, (i Kvelde, i 2005).

At min morfar hadde sagt til han, at hvis han fikk ei ungjente, (Martin mente muligens for ung jente), på tjukka.

Så kom Johannes til å skyte seg, (sa han, ifølge onkel Martin).

Dette må ha vært noe Johannes sa, på begynnelsen av 70-tallet.

(Noe sånt).

Så det var kanskje mange skandaler da, som tæret på min morfar.

Blant annet det, at tante Ellen, hele tida forsvant fra forsøksgym, (inne i Oslo), sånn at min morfar måtte leite etter henne, (i Slottsparken osv. muligens), under 'hippie-tida'.

(Ifølge min fars yngre bror Håkon, (og min farfar Øivind), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Da min morfar sykmeldte seg, (i 1973).

Det var vel på den tida, som min mor, min yngre søster Pia og jeg, bodde hos dem.

(Noe sånt.

Eller om vi da bodde, på Klokkarstua, (også på Hurumlandet), før vi flytta videre, til Larvik/Vestmarka, (strøket/gården/grenda het vel Rømminga).

Det at vi bodde på Klokkarstua, (i noen uker), var vel noe min morfar fikk ordna.

(Noe sånt).

Og så er det mulig, at min mors foreldre da bodde, på Sætre, (mens vi 'rømlingene' bodde på Klokkarstua).

Hvis ikke min mormor og morfar, (og onkel Martin), flytta til Sætre, i 1974, eller noe sånt.

Hm.

Isåfall var det vel sånn, at de også bodde, på Klokkarstua, (sammen med oss 'rømlingene'), våren 1973, (eller når det var min mor rømte igjen).

Noe sånt).

For min mor hadde rømt, fra min far, på Bergeråsen.

Så det var kanskje derfor, at min morfar sykmeldte seg.

At det ble litt mye for han.

(Når alle ungene hans, hadde problemer samtidig, liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det min fars yngre bror Håkon sa, om tante Ellen.

(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

I min fars foreldre sitt hus, på Sand).

Det var at tante Ellen, hadde brukt, så mye narkotika, inne i Oslo.

(Noe sånt).

Og det var muligens min farfar Øivind, som sa, at min morfar, hele tida leita etter tante Ellen, inne i Oslo.

Ihvertfall så var det sånn, at min farfar, fortalte en historie, om dette.

(Som min morfar Johannes, muligens hadde fortalt han, i mine foreldre sitt bryllup, (sommeren 1970).

Noe sånt).

Og den historien har jeg tidligere laget en tegneserie om, (som jeg publiserte i Amazon-boka: 'Jenny Skavlan i Finland', rundt 2013).

Og det var om, at en gang, som min morfar Johannes, gikk rundt i Oslo, (på andre halvdel av 60-tallet), og leita, etter tante Ellen.

Så hadde han møtt en annen mann, som også 'surra rundt'.

Og han mannen hadde spurt min morfar, om hva han dreiv med.

'Jeg leiter etter dattera mi, du da?', svarte min morfar.

'Jeg leiter etter begge mine', svarte den andre gubben.

(Og det kan muligens ha vært Thorvald Stoltenberg, (som var i Arbeiderpartiet, som min morfar, (og min farfar)), har jeg tenkt seinere.

Noe sånt.

For Stoltenberg, (ikke Thorvald Stoltenberg med noen i kunstneren Oluf Wold-Thorne sin slekt), var også mer eller mindre naboer, med min farfar og dem sitt slektssted Bergstø, i Holmsbu.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var vel også noen, (antagelig i min fars slekt), på 70/80-tallet.

At min morfar Johannes, hadde fått grått hår, på grunn av problemene, med tante Ellen.

(Og at hu brukte så mye narkotika, og hele tida forsvant.

Inne i Oslo, (på midten av 60-tallet, mens hu gikk på forsøksgym).

Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Nå var det vel forresten sånn.

(Har jeg sett, via 'Bokhylla').

At min morfar Johannes, fikk måne, før han ble 50.

(Noe sånt).

Så det var antagelig noe tøys, (muligens fra min far), at min morfar Johannes, fikk grått hår, av sin yngste datter Ellen.

Hm.

For min morfar Johannes, hadde vel ikke så veldig mye hår igjen, på den tida, som tante Ellen hadde 'løpetid', (og var hippie/narkoman).

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Ellen hadde også, en veldig tilbakestående sønn, (som var mongolid, som de sa på den tida), som for eksempel aldri lærte seg å prate, (selv om han vel levde, i nærmere 30 år).

Som het Joakim.

Og som hu fødte, sommeren 1969.

Og en sånn 'mongo', var muligens tabu, (å ha), på den tida.

Så det ble muligens også regnet, som en slags skandale, (som ville tære, på min mors foreldre), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det hadde vært artig, hvis tante Ellen, kunne hatt, en lignende blogg, hvor hun skrev, om hvordan det var, å gå på forsøksgym, (og å være hippie, i Slottsparken), på slutten, av 60-tallet, (som blond tenåringsjente, vokst opp i Nord-Norge)

http://ungdom70tallet.blogspot.no/

PS.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/dette-ma-vre-tante-ellen-som-skal-pa.html

PS 2.

Her kan man se, at tante Ellen, er født, i 1951, (så hu var søtten år gammel, i 1968, da forsøksgym averterte, etter bolig, for henne):



http://johncons.angelfire.com/om.html

PS 3.

Og det var noe av det første, som jeg fikk høre, da jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far i Svelvik, (høsten 1979).

(Av onkel Håkon, vel).

At tante Ellen, hadde vært narkoman, i Oslo, (i Slottsparken antagelig), mens hu gikk, på forsøksgym.

(Noe sånt).

Og bestefar Øivind, (var det vel muligens), fortalte at dette, (narkotika-problemene, til tante Ellen), nok var grunnen til, at hennes sønn, (min fetter), Joakim, ble mongolid/hjerneskadet, da.

(Noe sånt).

Og det ble også sagt, at min morfar Johannes, ofte måtte dra inn, til Oslo, (fra Holmsbu/Klokkarstua), for å leite etter tante Ellen, (mens hu gikk, på forsøksgym).

Og bestefar Øivind sa, at bestefar Johannes da, en gang, hadde møtt, en annen 'gubbe', som traska rundt, i Oslo.

(Noe sånt).

Og så hadde han 'gubben', spurt bestefar Johannes, om hvorfor han traska rundt sånn, i Slottsparken/Oslo.

(Noe sånt).

Og da hadde min morfar Johannes svart, at: 'Jeg leiter etter dattera mi, du da?'.

(Noe sånt).

Og da hadde han gubben svar, at: 'Jeg leiter etter begge mine'.

(Noe sånt).

Så denne hippie-tida, i/rundt 1968, var nok ikke så enkel, for folk, som hadde (blonde) tenåringsdøtre, (og som bodde, i nærheten, av Oslo).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og da min lillesøster Pia og jeg, ble sendt på besøk, (av vår far), til tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987.

Så prøvde jeg, å ta opp dette temaet, (om tante Ellen sin narkomani), husker jeg.

(Jeg fortalte vel en fleip, (eller noe sånt), om tante Ellen og narkotika, da.

Noe sånt).

Og da, så forklarte tante Ellen, at hu dyrka, en slags mild marijuana, i hagen sin, (i Aesch, utafor Basel).

Og Ellen forklarte, at dette var noen slags frø, som hu fant, i fuglefrø-poser, (som hu kjøpte, i butikken).

Og tante Ellen fortalte også, at hu til og med, hadde sendt, noe av denne marijuanaen, i posten, til ei venninne, i Danmark.

Og da, så hadde tante Ellen bare, skrevet på pakken, (forklarte hu), at innholdet, var: 'Urtete'.

Og den pakken, hadde visst kommet, fint fram, (og sånn da), forklarte tante Ellen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Og sommeren 1989.

Så ble jeg bedt, ned til bestemor Ingeborg, (i Stavern).

(I en ferieuke, fra CC Storkjøp).

Og da, så var også tante Ellen der, (fra Sveits), mener jeg å huske.

Og da, så skulle jeg begynne, på NHI, (i Oslo), noen uker seinere.

Og da, (etter at hu fikk høre, om dette), så ga tante Ellen meg, en lapp, med et telefonnummer på.

Og det telefonnummeret, (som var til hennes 'raddis-venner', i Oslo, vel).

Det skulle jeg liksom ringe da, (sa tante Ellen), hvis jeg kom opp i 'stry', (eller noe lignende), i Oslo.

(Noe sånt).

Men det nummeret, (til tante Ellen sine 'hippie-venner', i Oslo), det ringte jeg aldri, (må jeg innrømme).

Og det er jeg glad for nå.

For da hadde jeg vel endt opp, på Plata antagelig, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tenkte jeg skulle lage tante Ellen tegneserie

PS.

Her er en tegneserier jeg lagde om dette, ifjor:



PS 2.

I denne linken er det enda flere tegneserier, som jeg sendte inn til Dagbladets tegneseriekonkurranse, (men som de ikke godtok):

http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Tegneseriekonkurranse

Jeg setter søkelyset på Steinerskolen, i en kommentar, til en bloggpost, fra igår, var det vel. (In Norwegian)

Nei,

du gjør deg vel til nå, gjør du ikke?

Jeg har vel forklart, at det er fordi de dyrker og røyker så mye hasj og marijuana.

Dessuten, så går de i klær, som er fra loppemarked, (eller ser ut sånn), og driver mye med kunst og sånn teater/drama.

På den måten at i bursdagselskapet til bestemor Ingeborg, i år 2002 vel, som også var tante Ellens 50-års dag.

Da, så hadde de teater-oppvisning, som underholdning.

Det er kanskje fordi de er så fan av Steiner-skolen, hvor man lærer om teater og slikt.

Rahel og Axel er det som har gått på Steiner-skole, selv om Axel sluttet, for han lærte ingenting der.

Så sånn var det.

(Så kanskje de tuller med folk med blondt hår, som Axel har, på Steiner-skole?)

Steinerskolen som Axel gikk på, den ligger i Ullevålsveien/Akersgata, ved et St. Olavs kirke, eller noe sånt(?)

En katolsk kirke, kan det stemme?

Er Steiner-skolen, noe katolske greier(?)

Hva vet jeg, jeg har aldri helt skjønt hva det Steiner-skole greiene er.

Tante Ellen, har flere venner fra Moss.

Og de er antroposofer, eller hva det heter, som lærerne i Steiner-skolen kalles.

Og jeg spurte i bestemors bursdag, i 1997 vel, hva det betydde, for vennene til tante Ellen var der.

Men han ville ikke svare engang.

Han ble bare sur.

Så steinerskolen er et mysterium, for meg.

-

Jeg spurte engang, min far og onkel Runar, samtidig, om de var hippier.

Og Runar sa at han nok var hippie.

Faren min svarte ikke.

Men min far var nok hippie, på den måten, at han var for veldig fri oppdragelse, og på den måten, at han f.eks. hadde sex med Haldis, når han sleika Haldis faktisk, som Christell sa, med døra oppe, på et hotell i Køge, når vi skulle i bryllupet til Viggo, bodybouilderen, sønnen til Haldis.

Så du finner også Hippie-trekk hos faren min, vil jeg si.

Han kom seg nok ikke gjennom den tida der, uten å bli merket av den, uansett hvor mye han sier at han er raggar.

Så sånn er nok det.

Med hilsen

Erik Ribsskog

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/07/mer-om-norsk-idrettshjelp-in-norwegian.html?showComment=1247382900915#c8513617817155977686

PS.

Bestemor Ingeborg, hun hadde som vi så, store bursdagselskap, i 1997 og i 2002.

I 1997, så tog jeg og mora vår og Pia og Daniell, vi tok toget, ned til Larvik, og buss til Nevlunghavn, hvor vi bodde på hotellet, nede ved havna der.

Jeg hadde vært på ferie i Syden allerede, i Hellas, så mora mi betalte for hotellet i Nevlunghavn, husker jeg.

Så var vi der i 2002, da var mora mi død, (i 1999).

I 2002, så kunne ikke jeg drikke vel, for vi lå over hos Martin og dem.

Og jeg kjørte en leiebil, var det vel, som jeg hadde leid, på Statoil, på Kiellands plass, for det var noe galt med min bil.

I 2002, så var bestemor Ingeborgs danske familie der også.

Det vil si, kona til hennes avdøde bror vel.

Og også to sønner av hennes avdøde bror.

Steffen og Thomas, tror jeg det var.

Den ene kjørte Rover.

Og han og sønnen hans, så Danmark tape mot England, i fotball-EM.

VM, må det ha vært, i 2002.

(Siden det var VM, i 2006).

Da var det selskap, i Gurvika, som det også var, i 1997.

Gurvika, det er der de 'hemma' folka, holder til.

En hytteleir, for funksjonshemmede, eller hjerneskadede, er det kanskje.

Jeg husker ikke det riktige navnet.

Og i 2002, så var det også en engelsk Lord der, husker jeg.

Ihvertfall en brite som var rik, og som oppførte seg snobbete.

Så sånn var det.

Vi var der også året før vel.

i 2001.

Og det må ha vært Ellens bursdag vel.

Da kjørte jeg og Axel og søstra mi, og Daniell vel, ned til Nevlunghavn, i min bil.

(En svart metallic, Ford Sierra).

Da skulle vi overnatte, i det gamle biblioteket der.

Untatt Axel, som bare plutselig stakk av, og sov i en eller annen hytte?

Noe sånt.

Jeg tok med øl, som noen homofile, tyske venner av Rahel, bomma av.

Det var vel i 2001, at det var selskap, på en strand vel.

Og da hadde de teateroppvisning, oppå et svaberg.

Som lå innover land, på en strand.

Ellen og de hadde Per Gynt.

Og Rahel og noen venninner, sang 'My boy lollipop', osv.

Så sånn var det.

Rahel ga meg en flaske vin, Martini, som hun hadde kjøpt på flyet.

Kanskje siden hennes tyske kunstnervenner bomma øl fra meg?

Jeg hadde ikke tatt med øl til dem og.

Dette var noen tyske ungdommer, som bodde i telt, i hagen til bestemor Ingeborg, og spiste maten hennes, men vel ikke betalte.

Så det var ikke helt bra, det opplegget der, virka det som.

Men Ellen og de, var mye nærmere bestemor, opp gjennom årene, enn jeg var.

Men det er mulig at de kanskje tullet litt med, og utnyttet bestemor Ingeborg litt, det er mulig.

Av Ove, sønnen til Runar, så hadde jeg fått 4-5 flasker, med hjemmelaget vin, som Olsen-familien, i Son, hadde laget da.

De flaskene, fikk Axel, så han drakk vel de.

Så jeg fikk ikke smakt de.

Han hadde vel ikke øl da, noe som vel var rart.

Men men.

Så jeg fikk ikke drukket av all vinen jeg hadde med.

Og tyskerne bommet av ølen jeg hadde med.

Derfor så gikk jeg tom for alkohol.

Men men.

Men da fikk jeg altså en flaske vin, av Rahel, husker jeg, Martini Rouso, eller hvordan det skrivs, som hun hadde kjøpt på flyet.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, da spiste vi middag, i det gamle biblioteket, i Nevlunghavn.

Ovnsbakt ørret vel.

Som smakte godt.

Med agurk i lake.

Noe sånt.

Onkel Martin dukka opp, og virka utafor.

Så jeg sa bare at han kunne sitte der hvor vi satt.

Jeg sa at jeg hadde holdt av plass, til han.

Jeg var så overarbeida, på den her tida, og har ganske sterk skjeggvekst.

Så jeg må nesten barbere meg om morgenen, eller så ser jeg litt for skummel ut vel, med skjeggstubber i ansiktet, og mørke ringer under øya, siden jeg var overarbeida.

Og da, så barberte jeg meg med barberskum og høvel, for det var jeg vant med, fra militæret, for å få barberingen bra nok.

Men jeg liker ikke lukta av barberskum, så da pleier jeg å dusje også, etter at jeg har barbert meg.

Pluss at jeg pussa tenna, som jeg også bruker tannpirkere, for å rense, for jeg var ikke noe flink til å bruke tanntråd, under oppveksten, så jeg pleier å bruke sånne tannpirkere nå da, for å rense tenna.

For jeg liker ikke å stappe den tanntråden inn i kjeften, jeg synes det er enklere med tannpirkere.

For noen ganger bommer jeg, med tanntråden f.eks., og da kan man få tanntråden inn i leppa.

Og jeg har ganske tørre lepper ofte.

Så da kan man få sår i leppa faktisk, av tanntråden.

Og også hvis man må åpne munnen mye, for å få tanntråden nok inn i munnen, for å bruke mellom de bakerste jekslene.

Da kan også huden på leppene sprekke faktisk, hvis man har tørre lepper.

Og da får man også et sår som gjør vondt da.

Så jeg er ikke så glad i tanntråd, men sverger altså til tannpirkere.

Så sånn er det.

Men da, så så søstra mi, og ei dame søstra mi prata med.

De så rart på meg, siden jeg hadde dusja og sånn.

For de er som sagt hippier, som sjelden vasker seg.

Mens jeg må nesten barbere meg, eller så ser jeg, hva heter det, nesten ut som en kriminell, eller noe, med skjeggstubber i ansiktet.

F.eks. da jeg var på rep-øvelse, i HV, i år 2001, var det vel.

Da overhørte jeg at de andre på laget, snakka om meg.

En sa, at jeg ikke kunne jobbe i butikk, for jeg så så jævlig ut.

Og da svarte en annen, overhørte jeg, at jeg så ikke så ille ut, jeg trengte bare å barbere meg.

For da hadde jeg gått i 2-3 dager på øvelse da, uten å barbere meg.

(For på øvelse, så er vi bare ute i skogen, og sånn, og da får vi ikke barbert oss, så lett).

Så hvis jeg ikke barberer meg, så ser jeg stygg og jævlig ut da, siden jeg har så sterk skjeggvekst.

F.eks. på søndagene, da jeg bodde i Oslo.

Så gikk jeg kanskje i videobutikken, noen meter fra der jeg bodde, i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gate.

Og da fikk jeg høre det, bak ryggen min, hvis jeg ikke hadde barbert meg.

Fra to jenter og en gutt, som jeg hørte prata om meg.

At 'sjekk han der ser bra ut da'.

Også klagde hu andre jenta, 'han kunne ha barbert seg da'.

Så så sterk skjeggvekst har jeg, at folk som ser meg, i Oslo sentrum, i videobutikker, e.l., de klager, hvis jeg hopper over, å barbere meg, en dag.

Så derfor har jeg pleid å barbere meg hver dag.

Og jeg pleide å dusje, hver dag, før jeg gikk på jobben.

Og jeg orka ikke lukta, av det barberskummet, så derfor pleide jeg å dusje, etter at jeg hadde barbert meg.

Og jeg pleide også å pusse tenna da, når jeg først var på badet.

Og jeg pleide å ta noe sånn pearl-styler, i håret, siden jeg bodde i Oslo, hvor alle var så styla.

Men i Ribsskog-familien, fra de som var i Ellens 50-årsdag, i Nevlunghavn, i 2001, så fikk jeg overhøre, at det var rart da, at jeg brukte så lang tid på badet, med å pusse tenna, barbere meg og dusje da.

Så de i Ribsskog-familien, og deres venner, er nok litt som hippier ja, på den måten, at de syntes at det er rart å vaske seg.

Og sånn var mora mi og, husker jeg, at hu vaska ikke bestikk og sånn, ordentlig.

Da hun bodde i Drøbak, så husker jeg, at alt hun hadde av glass og bestikk osv., hadde fått noe sånn fettlag, på seg.

Mens jeg var vant, til å være mye hos bestemor Ågot, på Sand, som var veldig flink til å holde huset reint da.

Og alt av bestikk og tallerkener og sånn, var alltid veldig reint.

Og ikke spor av fettflekker på noe sånt der, for å si det sånn.

Så der har vi en forskjell, på Ribsskog-familien og Olsen-familien, vil jeg si.

At Ribsskog-familien er mer som hippier, på den måten, at de er mer ureinslige.

Bestemor Ingeborg, var kanskje ikke sånn, det er mulig.

Axel, ville dra til Oslo, så tidlig som mulig, på søndagen.

Men jeg var fyllesyk, så tante Ellen kjørte Axel til Larvik, i min bil.

For hun spurte om hun kunne få gjøre det.

Som vel var litt merkelig, for jeg kjente ikke tante Ellen så bra, at jeg visste om hun kunne kjøre bil ordentlig, for eksempel.

Så sånn var det.

Så det var mye rart, i disse selskapene.

Men jeg skulle prøve å finne ut hvor gammel bestemor Ingeborg ble.

Hun hadde selskap.

Hotell Wasillof, i Stavern, på 80-tallet.

Nevlunghavn, i 1997. (Da ble hun nok 80 år, vil jeg tippe.)

Og selskapet på 80-tallet, i Stavern, må vel da ha vært, i 1987, da hun ble 70 år da.

Så bestemor hadde sikkert et selskap, i 2002, men da var jeg i militæret, og jeg tror ikke jeg ble invitert, for jeg hadde krangla litt med henne, om jeg kunne få noe hjelp til studiene, året før.

Så var det selskap i 2002, og da må bestemor ha blitt 85 år da.

Også var det kanskje selskap, i 2007, men da bodde jeg her i Liverpool.

Da ringte søstra mi, og spurte om jeg skulle komme i selskap, i juli, selv om bestemor Ingeborg, hadde fødselsdag i juni.

Søstra mi var nervøs, hu ringte da jeg var i butikken, Sainsburys, ved Liverpool Echo-huset der, og jeg lurte på om noe var galt, rundt den bursdagen da, husker jeg.

Men men.

Så da må bestemor Ingeborg, ha blitt 90 år, tenker jeg, i 2007.

Og bestemor døde i juli.

Så da var bestemor, 92 år da, da hun døde.

Så sånn var det.

Jeg sendte henne bursdaggave, ifjor.

Men ikke i år, for bestemor sendte ikke meg bursdaggave, ifjor.

Så sånn var det.

Eller jeg tenkte ikke på det, iår.

Men jeg hadde vel kanskje huska det, hvis hun hadde sendt meg bursdaggave, ifjor.

Det får man regne med.

Men men.

92 år, det var vel ikke så ille.

Hvis jeg har regna riktig da.

Det er jo ikke langt fra 100 år.

Uansett om jeg har bomma litt, når jeg sier at hun ble 92 år, så ble hun uansett omtrent nesten 100 år da.

Så det er jo ikke så ille.

Og da var det sånn, at hun til og med, badet i sjøen, i Nevlunghavn, til hun var 91 år, tror jeg, om vinteren.

Så bestemor Ingeborg, hun var vel av den gammeldagse, danske typen, tror jeg, som likte å gå på ski og som ikke hadde noe imot nordiske vintre osv.

Så hun var vel ikke, av den typen dansker, som vil være mest mulig som tyskere, kan det kanskje virke som, vil jeg si.

Så sånn var nok det, hvis jeg skulle gjette, selv om dette ikke er ting jeg kan si sikkert.

Så sånn er nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Og i det selskapet, som bestemor Ingeborg, hadde, i 2002.

Det må ha vært hennes 85 årsdag da.

Hun hadde jo alltid mye gjester, i disse runde bursdagselskapene sine.

Men da overhørte jeg, fra noen jeg ikke visste hvem var, en dame i 40-50 års alderen kanskje.

De var nervøse for meg, og jeg skulle visst ikke være helt god da, må noen ha sagt til dem.

Jeg, som var vant til å være ganske respektert Rimi-butikksjef, i Oslo, som også var i HV, og som også spilte fotball, på to bedriftslag.

Og var op på #quiz-show, på irc., hvis noen skjønner hva det betyr, og jeg var stadig ute og datet nye damer i Oslo da.

Og jeg hadde spilt badminton og tennis og drevet med innendørsklatring og svømming, og hatt to ekstrajobber ved siden av Rimi-lederjobb.

Og i Rimi, så ble jeg flyttet fra butikk til butikk da, på en måte, sånn at man kunne se det, at de flyttet meg dit de trengte forsterkninger, sa hun på Working Links, da jeg var der sist, på torsdag, var det vel.

Så sitter jeg i bursdagsselskapet til mormora mi, og da overhører jeg plutselig, at noen i familien min, må det vel ha vært, må ha baksnakket om meg, til de andre gjestene der, sånn at de nesten fikk panikk, bare fordi jeg satt der og spiste.

Så her var det noe bullshit og mangel på åpenhet, i Ribsskog-familien.

Det er nok det minste man kan si om det.

Hvorfor ville de ha meg til å leie en bil, og kjøre ned søstra mi og Axel og søstra mi sin sønn dit, hvis de bare gjorde det, sånn at de kunne prate dritt om meg, til de andre folka de hadde invitert dit, som gjester.

Nei, det er bare tull, det burde vel være selvforklarende.

Jeg tror det må være noe Illumiati, eller lignende, i Ribsskog-familien.

Og at det kanskje kommer fra Ellen, er mitt tips nå.

Om Ingeborg var med på det, det vet jeg ikke, men jeg vil vel tippe det egentlig ja.

Isåfall så kom det nok fra Ingeborg.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.

Hun som grunnla Forsøksgym, er død. (In Norwegian)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=557547

PS.

Hun som grunnla forsøksgym, er visst død.

Tante Ellen, (Savoldelli født Ribsskog), hun gikk visst på forsøksgym, i Oslo, under hippie-enes storhetstid, på slutten av 60-tallet.

Jeg vet egentlig ikke så mye, om Forsøksgym.

Men, de hadde visst fritt fremmøte, så jeg nå.

Så det var kanskje derfor, at tante Ellen, hang så mye i Slottsparken, og røyka hasj, sånn at bestefar Johannes måtte reise inn til Oslo, fra Klokkarstua, i Hurum, hvor de bodde.

(Klokkarstua, er like over fjorden fra Svelvik, så mora mi og tanta mi, de var kanskje nesten som Svelvik-jenter, mistenker jeg litt.

De bodde også i Holmsbu og på Sætre, på 60 og 70-tallet, og alle disse stedene ligger altså ganske nære hverandre, på Hurumlandet.

Så ikke spør meg hvorfor de flytta så mye).

Siden de ikke krevde fremmøte, på Forsøksgym, som da altså var i Oslo.

Og tante Ellen bodde vel på Forsøksgym, tror jeg.

Så bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, de var nok ikke så smarte, da de sendte tante Ellen, som 15-16 år gammel ungjente, inn til Oslo, for å gå på Forsøksgym, hvor de ikke førte fravær.

Så da valgte nok tante Ellen heller å gå 'livets forsøksgym', i Slottsparken, og de andre stedene hvor hippiene vanket i Oslo Sentrum.

Jeg lagde en tegneserie, hvor vi så bestefar Johannes gikk rundt for å leite etter tante Ellen, i Oslo, mens hun var forsvunnet fra Forsøksgym da, hvor hun nok ble borte fra, i dagesvis i strekk, som 15-16 år gammel ungjente, i Oslo, siden de da ringte bestefar Johannes og lurte på om Ellen var i Klokkarstua.

Noe hun selvfølgelig ikke var.

Skal jeg se om jeg finner den tegneserien.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er den tegneserien igjen:



PS 3.

Så Ribsskog-familien, de bodde på Hurumlandet, på 60 og 70-tallet.

Og nå bor hele gjengen.

Av de som er igjen.

Bestemor Ingeborg, og hennes barn Ellen og Martin.

De bor nå i Larviksområdet.

Mora mi var jo den første fra Ribsskog-familien, til å flytte ned dit, i 1973 ca.

Faren min liker seg ikke så godt der.

Det kan ha vært, at noe 'mafian', tulla med Ribsskog-familien.

Blant annet at de tulla med tante Ellen, da hun gikk på forsøksgym i Oslo da.

Og at faren min også var med i den mafian.

Faren min var nesten en Oslo-gutt, selv om han bodde på Berger.

Han kjente Atle, som var fra Oslo, og hadde også mange andre kjente i Oslo.

Ei som nesten var dama hans, som het Margrethe, som bodde på Bislett, for eksempel.

Så faren min kan også ha vært noe 'mafian', som tulla med mora mi da.

Så flytta mora mi ned til Larvik, for der liker ikke faren min seg.

Jeg tror grensen mellom 'mafian' og Norge går ved Tønsberg.

Noe sånt.

Men men.

For når Axel er med ned å besøker bestemor Ingeborg, så slapper han alltid av, på tilbakeveien, når vi kommer til Tønsberg.

Men kan tante Ellen ha blitt sendt av 'mafian', fra Sveits, for å tulle med bestemor Ingeborg?

Bestemor Ingeborg, har også et nettverk, tror jeg.

Ettersom at hun har så mange gjester i bursdagene sine, og at hun kjente så mange forretningsfolk osv., og hadde disse som gjester, (som hadde respekt for henne), da hun bodde i Stavern.

Enda onkelen min Martin, ser mest på mormora mi som ei skrulle, så oppførte de i handelstanden seg i Stavern, seg veldig respektfullt, ovenfor bestemor, en sommer jeg besøkte bestemor i Stavern.

Da hadde hun nok mange andre gjester.

Jeg måtte ligge på sofaen i stua.

Og da våkna jeg en morgen, så satt halve handelstanden i Stavern rundt et bord i stua til bestemor Ingeborg, da jeg våkna.

Så det var en litt surrealistisk opplevelse, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 4.

Så jeg følte meg ikke så hjemme i Stavern.

Så da jeg så at halve handelstanden der, satt i stua til bestemor Ingeborg, da jeg våkna.

Så da bare følte jeg, at her var jeg ikke helt med.

Så jeg er nok mer fra Berger enn fra Larvik, vil jeg si.

Siden Stavern jo er en del av Larvik nå.

Jeg bodde jo seks år, i Larvik, under oppveksten.

Men, jeg og søstra mi, var jo nesten hele tida, tilbake på ferier, på Berger.

Og jeg bodde jo dobbelt så lenge på Berger, under oppveksten, som i Larvik.

Så om jeg er fra Berger eller Larvik.

Jeg er nok fra Berger, men jeg trivdes nok bedre i Larvik egentlig.

For på Berger, så var det bare en hovedvei, og et byggefelt omtrent.

Mens i Larvik, så var det jo masse veier både hit og dit, hadde jeg nær sagt.

På Berger, så kunne jeg ikke gå overalt, uten å bli mobba, vil jeg si.

Jeg for eksempel omtrent aldri opp på Øvre.

Mens i Larvik, der pleide jeg å gå rundt overalt, uten at noe skjedde.

Det var nok tøffere på Berger, enn i Larvik, vil jeg si.

Men jeg har tenkt litt på, om jeg skal si at jeg er fra Larvik eller Berger.

Og jeg kan jo si, at jeg er skillsmissebarn da, og at faren min bodde på Berger og mora mi i Larvik, og jeg vokste opp på begge de stedene da.

Noe sånt.

Pluss at jeg også vokste opp litt i England nesten, siden jeg var rimelig ofte på språkreise og ferie i England, under ungdomstida.

Pluss en sommer, så var jeg og søstra mi hos tante Ellen i Sveits, og da bodde vi jo i byen der, Aesch, som vanlige folk.

Og det var jo ikke sånn at vi bodde på hotell, eller noe.

Og vi var også hos Viggo, (bodybuilderen), og dem, i Køge i Danmark, et par ganger.

Så vi vokste opp litt i utlandet og.

Men men.

Så jeg får si at jeg vokste opp både i Larvik og på Berger da.

Siden jeg jo var på Berger, i feriene, de årene jeg bodde hos moren min i Larvik.

Men jeg var også i Larvik, i ganske mange av helgene, den tida jeg bodde hos faren min på Berger.

Så jeg får si at jeg vokste opp også i Larvik da, selv om jeg er vel mest fra Berger, vil jeg si.

Men jeg vel også litt fra Larvik, vil jeg si.

Jeg føler meg hjemme på Berger, det gjør jeg.

Bergeråsen er liksom hjemme da.

Men Larvik, det er liksom ikke like mye hjemme, men jeg er kjent overalt der da.

Så det er kanskje mer mora mi sin familie som er fra Larvik.

For det var aldri sånn, at jeg følte meg så hjemme, da jeg bodde hos mora mi og den tidligere stefaren min, Arne Thormod Thomassen, i Larvik.

Nei, det var så mye mas og stress.

Det var omtrent som en krig.

Mens da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg jo en hel leilighet for meg selv, og hadde mye lommepenger, og hadde kontrollen da.

Så jeg er nok mer fra Berger enn fra Larvik ja.

F.eks., i Larvik, så spilte jeg bare en fotballkamp, for Fram.

Mens på Berger, så spilte jeg kanskje 50 kamper, eller noe, for Berger.

Hvem vet.

Og scorte 3-4 mål vel.

Enda jeg var veldig tynn.

Men men.

Men jeg var i frimerkeklubben da, i Larvik.

Så jeg fant aldri roen, da jeg bodde i Larvik, pga. at mora mi og også mormora mi og også tildels stefaren min, var slitsomme.

Mens på Berger, så var det noen år, som var rolige.

For eksempel de to årene jeg gikk på Sande Videregående.

Og årene før jeg begynte på ungdomsskolen.

Men jeg kan jo ikke vite hvordan det hadde vært å bodd i Larvik, de samme årene.

Det er jo sant.

Men jeg bodde i Larvik som barn da, og på Berger som ungdom, kan man vel nesten si.

Og i Oslo som voksen.

Noe sånt.

Bare noe jeg kom på.

Tanta mi Ellen, som har bodd mer enn 30 år i Sveits, var ei 'urokråke' og et problembarn i Ribsskog-familien. (In Norwegian)

Hva er det hippiene har finni på nå da? (In Norwegian)

http://www.dagbladet.no/

My cousin Rahel from Switzerland is sending hippie-emails from Argentina.

RE: good vibes‏
From: Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com)
Sent: 12 December 2008 03:01:16
To: rahel.savoldelli@web.de

Hi Rahel,

ok, but if you are living in some phoney hippie-world.

Then I don't think we should have anything more to do with eachother.

Since I'm living in the real world, and here, there isn't just good vibes unfortunatly,
but also other issues, that one sometimes need to deal with.

So I don't want any more to do with you, since you are obviously not very sane, with
all your hippie-stuff.

Just so that you are aware of that.

You say I'm your cousin.

But I'm only your cousin when I have good vibes to give you.

Othervise you don't want anything to do with me.

But, this is all on your rules.

I think this is just bullshit then.

If people are in eachother families, then they should help eachother, when they are
in problems.

You don't want that, you only want 'good vibes'.

So I hope you have a fine life, in Berlin or Argentina, or wherever.

And good luck with the vibes!

But I don't to have self-obsessed familiy like you, so I don't want anything to do with
you.

So again good luck with the vibes and everything, but now I don't want anything
more to do with you.

Erik



--------------------------------------------------------------------------------

From: rahel.savoldelli@web.de
To: eribsskog@hotmail.com
Subject: good vibes
Date: Wed, 10 Dec 2008 12:59:04 -0200

hi erik how are you doing?

i also dont know how to deal with you.
thats live. its always about how stupid the others are and how angry you are.
and you are always angry in your mails.
i prefear to have some good vibes in my live. i dont know if you understand. i dont want to talk now on the fone.
but you alway stay my cousin and tHATS MORE INPORTANT.


many greeting s also from my husband
here the time in argentina is soon over for us. soon we go back to the cold part of the planet


rahel


my son is able to clap his hands since yesterday and almost able to walk...

Forsøksgym, hadde de Sovjetstat-aktiviteter allerede på 60/70-tallet? (In Norwegian).

Da fattern ringte her om dagen, så begynte vi også å prate om tante Ellen, og at jeg hadde prøvd å få tak i papirene (vitnemål, attester etc), som ligger hos onkel Martin, gjennom tante Ellen, siden forholdet mitt til onkel Martin, er litt anspent, etter det mordforsøket der, som har var med på, eller i hvertfall visste om, i 2005.

Så forklarte jeg fattern, at tante Ellen, hadde rota bort telefonnummeret mitt, samme dagen, som dem hadde skrivi det ned.

Og at hu ikke svarte på e-post.

Så, at det var ikke noe mulighet til å få f.eks. karakterutskriften jeg hadde der, fra NHI, ved å få hjelp fra tante Ellen.

Vi begynte å prate om da tante Ellen hadde gått på forsøksgym, inne i Oslo.

Forsøksgym, var vist en fri versjon av gymnaset, som skulle lære elevene å utvikle seg som mennesker da, litt som Steinerskolen, mener jeg fattern sa.

Jeg synes det forsøksgym-greiene høres litt diffust ut, men samme det.

Hun var visst sammen med en franskmann, Ellen, rundt den her tiden.

Og da hadde faren hennes, min morfar da, Johannes, klart å hjelpe han å få en stilling ved universitetet i Oslo, som foreleser da.

Men han franskmannen, var visst ikke egentlig kvalifisert til den her jobben da, så det gikk litt skeis da.

Så hvordan dette kunne foregå, at Johannes klarte å få en franskmann som ikke var kvalifisert inn som foreleser ved universitetet, det vet ikke jeg noe om.

Men Johannes, hadde jo vært rådmann i Lofoten, og advokat under landsvikoppgjøret osv, og studert jus, ved universitetet da, så han hadde vel kontaktene i orden.

Farfaren min, Øivind, han sa en gang, at Johannes, da han var i noe stilling i Hurum kommune, som var ganske fin stilling, men jeg husker ikke nøyaktig hva han var, men det var noe like under rådmann, visstnok.

Johannes, var sånn, sa Øivind, at han kunne foreslå et forslag for kommunestyret da, var det vel.

Og når avstemminga kom, så kunne han stemme for et annet forslag.

Og det regner jeg med må ha vært i Hurum, siden Øivind kjente til det, som bodde på Sand, rett over fjorden fra Hurum, eller Sætre kommune, må det vel ha vært, hvor Johannes jobba.

Så om det kan ha vært denne triksekulturen som finnes i AP, som har vært innvirkende, den rådende bestemmelses-prosessen, der i gården, 'at noen har pratet sammen'.

For begge besteforeldra mine, var AP-folk.

Det har jeg hørt Øivind si selv, og mormora mi, sa at Johannes også var i AP, selv om broren hennes hadde sagt, sa hu, at han var på grensen til å være kommunist, selv om broren hennes var fra en av de finere kretsene i København, så han var kanskje litt snobbete da, det kan ha vært derfor han klagde på Johannes og, hvem vet.

Men men.

Øivind sa jo også det, at Johannes, hadde gått å leita etter tante Ellen i Slottsparken.

Og da sa fattern at dette var i forbindelse med den første hasjen som kom til landet, og ungdomsoppgjøret og hippiene i Slottsparken osv.

Så jeg mistenker litt, at dette kan ha noe med forsøksgym å gjøre, hvis hu bodde i Oslo som gymnasiast, istedet for på Sætre, da hu var i tenårene, under begynnelsen av Hippie-tida.

Onkel Martin, husker jeg forklarte hvor stressa Johannes var, i 2005 fortalte han det.

Han klagde på Johannes.

Han sa til Martin, Martin sa han hadde begynt å rote med småjentene.

Og da hadde Johannes sagt til Martin, at hvis han fikk noen av disse jentene gravide, så skulle han ta livet av seg selv.

Så Martin klagde fælt på at Johannes sin oppførsel da.

Men kanskje det var dette med Ellen i Slottsparken, og muttern var ikke helt god heller, fattern sier jo at hu var gæern, som gjorde at det ble litt mye for Johannes.

Det er ikke så lett å si sikkert, han døde jo i Spania, rundt 1982, eller 1983, må det vel ha vært, jeg husker søstra mi fortalte det, på veien opp til Berger skolen, mens hu fortsatt gikk der, at Johannes var død.

Så det må ha vært på begynnelsen av 80-tallet.

Jeg trodde først at fattern hadde blanda han franskmannen, med faren til kusina mi, Rahel, som er kjent skuespillerinne i Berlin.

For han er vel italiener, eller noe, vel, selv om han bor i Sveits, i hvertfall sist gang jeg hørte noe, på en stor gård, var det vel, like utenfor Aech, ved Basel.

Hvor Rahel tok med meg og Pia, når vi var på besøk der, sommeren 87, var det vel, og vi fikk ikke lov å gå inn der, eller, vi var vel bare utendørs, vi ble vel ikke bedt inn, mener jeg å huske, men dette var om sommeren, i Sveits, så vi frøys ikke ihjel uansett.

Det var noen engelske barn der og, husker jeg.

Og han engelske gutten der, visste vel ikke at jeg hadde vært på språkreise i England.

Så da han prata med hun engelske jenta, og baksnakka Rahel, så fortalte jeg Rahel hva han sa, eller prøvde da siden hu prata mest tysk, siden hu hadde bodd i Sveits hele livet.

Men fortalte hu, siden hu var kusina mi da, det han gutten sa.

Og det var til hu jenta, som vel kanskje ikke var engelsk, men skjønte engelsk, at når Rahel ikke var der, så sa hu jenta at hu hata Rahel, men når Rahel var der, så lata hu som at hu var bestevenninna hennes.

Så han engelske gutten, var sur på hu jenta da, som også var på gården, eller noe slags institusjon/organisasjon (i forbindelse med steinerskolen?), et slags kollektiv?.

Så fortalte jeg til kusina mi, hva han hadde sagt da, selv om de her ungene var litt yngre enn meg og søstra mi, så jeg burde kanskje ikke ha sagt noe.

Men jeg og søstra mi, ble ikke vist rundt der, eller noe.

Og vi fikk vel ikke middag(?)

Eller det siste skal jeg ikke si sikkert, men vi ble vel overlatt til kusina mi sitt selskap da, av faren hennes osv., uten at jeg husker det her helt nøyaktig.

Det var vel sommeren jeg fylte 17 da, og søstra mi var vel 15 da.

Men men.

Det som var rart.

Var at faren til Rahel, han kjørte oss tilbake til Ellen, i Aesch.

Vi tok bussen dit, for Rahel visste veien, selv om hu gikk av på feil holdeplass, og faren hennes Reto Savoldelli vel, måte kjøre med bilen og hente oss, i en landsby på mellomveien, mellom kollektivet, eller hva det var, og Aesch.

Da Reto, heter han vel, kjørte oss tilbake til Ellen i Aesch, jeg og søstra mi, Rahel skulle vel bli igjen der en dag eller en stund, eller noe.

Da satt den en transvestitt, foran.

En mann kledd ut som dame, i 30-åra kanskje, med gul parykk vel, som Reto skulle kjøre inn til Basel.

Da husker jeg at jeg begynte å lure på hvordan kollektiv det var snakk om.

Men jeg sa ikke noe.

Selv om jeg prøvde å få kontakt med søstra mi om det her, da vi satt bak i bilen, men jeg fikk vel ikke helt kontakt, selv om vi pleide å skjønne hva hverandre tenkte omtrent noen ganger, men det var kanskje da vi var yngre, da vi bodde hos muttern, på 70-tallet osv, så var vi vel ganske close.

Jeg husker jeg dro med søstra mi på møte i frimerkeklubben osv., hos Atle Farmen, i klassen vel, og da synes dem andre jeg var litt teit, for det var vel ikke meninga at jenter skulle være med.

Men jeg dro med Pia overalt, jeg var liksom litt vant til å passe på hu da, fra Østre Halsen osv., så det blei bare sånn, at hu bare var med.

Men men.

Hva skreiv jeg om.

Jo, det var altså ikke han Reto.

En gang da jeg og søstra mi var snørriser, på 70-tallet, må det vel ha vært, så var vi med muttern, til besteforeldrene våre i Nevlunghavn.

Og da var også Ellen og Reto der.

Vi hadde ikke sett han Reto før.

Men da gjore han noen tryllekunster, med noen mynter, husker jeg, så de dukka opp bak øret eller noe.

Vi var vel litt redde for han, siden han så litt streng ut, og hadde skjegg osv. vel, men det her med å trylle fram mynter bak øra, eller hvordan det var, det husker jeg vi syntes var artig, så det var suksess.

Men men.

Ingeborg hadde visst lagd fin sauegryte, som fattern først sa, altså fårikål, til Ellen og han franskmannen, og til fattern og muttern, så bestemuttern kan hvis hu vil, hu og.

Dem hadde vel sikkert tjenere som gjorde sånt, når bestemuttern vokste opp i København, så mora hennes lærte henne kanskje ikke så mye om å lage mat osv.

Bestefaren hennes var jo øverstkommanderende general, i Danmark osv., når krigen brøt ut.

Og det danske forsvaret, var vel kanskje ikke all verden, selv om politikerne bevilget pengene, som han generalen hadde klagd på, i hvertfall et år, at politikerne ga for lite penger, til militæret, og hadde lagd et 'generalenes forslag', til forsvarsbudsjett, leste jeg i en bok bestemor hadde.

Men i ettertid, så synes vel folk, at han burde ha klagd på politikerne hvert år da, mener jeg at det kunne virke som, utifra den boka bestemor hadde, hvor det stod om han generalen da.

Så hva som foregikk i Danmark etter krigen, det er vanskelig å si.

Jeg hører aldri bestemor sier, at hun vurderer å flytte tilbake til København f.eks.

Så om det kan ha foregått noe der, det er mulig.

Men hun hadde visst hatt mange kavalerer, hun tanta mi Ellen, i hvertfall noen.

Og at man må leite etter forsøksgymnasiastene i Slottsparken osv.

Så hva poenget var, med det her forsøksgym greiene, i Oslo, det kan man lure på.

Dra ungjenter inn fra bygda, sånn at dem skulle møte lærere fra Franrike osv., inne i hovedstaden, jeg vet ikke hvor smart det greiene der var.

Men det var sikkert veldig lurt, det er vel noe Arbeiderpartiet eller SV har funnet opp, det der med forsøksgym.

Hadde de siste Sovjetstat aktiviteter allerede da, lurer jeg på.

Hvem vet.

Tanta mi, roter jo bort telefonnummeret mitt, og svarer heller ikke når jeg sender hu e-post, så der er det vel ikke mulig å få noen svar.

Men sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog