E-post til Trond Halvorsen om 'alver på internett' osv. (In Norwegian)

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Hegnar

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Thu, Feb 26, 2009 at 6:07 PM
To: Trond Halvorsen <trond-h@getmail.no>
Hei, ja sånn var det også da jeg kommenterte på den kjente Facebook-gruppen, om drapet på hun norske jenta i London, rundt påsketider ifjor. Da dukka det opp en amerikansk dame som var advokat, og begynte å skrive mye avsporinger, på Facebook-siden. For min del, så endte det med at han ganske kjente grunnleggeren av den Facebook-gruppen, en muslim bosatt i Canada, (jeg husker ikke navnet i hue nå), han bannet meg fra Facebook- gruppen, etter å ha pratet med Facebook om det, mente han. Men, jeg fikk ikke noe melding fra Facebook om det her, så jeg tror han må ha jugd, han som har den Facebook-gruppen. Så det er nok ikke alt som er som det ser ut som på nettet nei. Det er nok gruppering som opptrer under falskt flagg, som du sier ja, for å få folk til å se dumme ut, på internett, sånn at ingen skal tro på dem. Jeg skrev om det på bloggen ifjor. Og da tenkte jeg, at folk snakker jo om 'troll' på internett. Så jeg tenkte at jeg kunne kalle de her luringene for 'alver' på internett, de som bare pønsker og tuller, og prøver å få folk til å virke forvirra og sinnsyke og som mobber og trakasserer dem. For det er helt klart snakk om noe internett-fenomen det her, med denne skjult flagg mobbingen av folk som prøver å komme fram med en alternativ måte å se nyhetene på, på debattforum osv. Har du noe bra uttrykk for den her virksomheten, som passer bedre enn alver på internett? Det finnes kanskje bedre begrep fra før. Falsk flagg-operatører, burde de kanskje blitt kalt. Men jeg tror ikke at vanlige folk er så klar over disse falskt flagg-'alvene', på internett. Så folk kan jo miste ryktet og navnet sitt, pga. angrep fra luringer som opererer under falskt flagg på internett, med det for øye å ødelegge navnet deres, sånn at ingen vil bry seg om budskapet de har. Så dette har du nok rett i, at dette burde nok vært mer oppe i dagen, hva som foregår av 'falskt flagg'-operasjoner, mot folk med egne meninger, på internett. Jeg har forresten også en SOL blogg, kom jeg på nå, (jeg har fått en god del blogger slettet, i Norge og England og også Danmark, av noen for meg uforståelige grunner), men jeg har også en SOL blogg, som jeg har skrevet på, og der ble jeg angrepet på den måten du nevner. Det er linket til fra en bloggpost her. Kanskje du kjenner noe til de 'falskt flagg'-folka, som skriver kommentar på bloggen. Jeg skal ta med den bloggposten hvor jeg bruker uttrykket 'internett-alver', og da skal det være link der, til den SOL-bloggen da. Så du er ikke alene om å ha problemer med sånn falskt flagg-provokatører, det er helt sikkert. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog PS. Her er linken til den bloggposten om problemene på SOL-bloggen og med 'alver på internett' osv: http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/dagens-reprise-se-opp-for-alver-p.html [Quoted text hidden]

---

Flashback til 70-tallet. (In Norwegian).

På 70-tallet, så var vinterne, på Østlandet, så kalde.

Da bodde jeg forresten i Larvik, og Brunlandnes, sammen med mutter, stefaren min, og søstra mi, osv.

Og da pleide muttern å ha noen folkvognbobler, og mini-morriser.

Ettersom de gikk i stykker osv.

Flest bobler vel.

Som hun fikk av Arne Thormod da.

Så pleide vi å kjøre om søndagene, ut til Nevlunghavn, til bestmor Ingeborg, og bestefar Johannes, som bodde i en villa nesten overfor bedehuset i Nevlunghavn.

Et hus lengre opp i bakken der.

Hva nå den veien heter igjen.

Men men.

Og da, når vi bodde på hytta i Brunlandnes.

Jeg fyllte fem år, da vi bodde er, og da jeg fyllte seks år, så bodde vi nok i Mellomhagen, på Østre Halsen, vil jeg nok si ganske sikkert ja.

Så dette her, var nok i 1974 eller 75, eller noe.

Stefaren vår, hadde også en Jaguar, på den tida her.

Eller litt seinere.

Og en gang muttern kjørte den.

En vinter det og, ved de blokkene mellom Nevlunghavn, og Helgeroa.

Så mista hun kontrollen på bilen.

Bilen gikk 360 grader rundt, horisontalt.

Så bilen holdt seg på veien.

Den snurra, så den tok plass i begge kjøreretningene.

Men ingen bil kom motsatt vei, heldigvis.

Det er ikke så mange folk som kjører ut til Nevlunghavn, om kveldene, om vinteren.

Så det var litt merkelig, husker jeg.

Stefaren vår, Arne Thormod.

Han kjørte av veien en gang, husker jeg, når jeg og søstra mi satt på.

I en varebil han hadde leid vel.

Han sovna vel ved rattet, som han gjorde noen ganger.

Men men.

Og en gang, så klarte han å kjøre mot rødt, i Oslo husker jeg, enda det var et stort kryss, med masse røde lys.

Men men.

8-10 røde lys, omtrent, og alikevel klarte han å ikke se dem.

Så da begynte jeg å nevne det, husker jeg.

Det var i hvertfall fire røde lys da.

Det her var sikkert i 1976 eller 77, eller noe.

Noe sånt.

Men da muttern kjørte til hytta i Brunlandnes, fra Nevlunghavn.

Og andre veien.

For vi hadde ikke dusj eller bad, på hytta i Brunlandnes.

Så uansett om bobla til muttern var snødd ned, så måtte vi kjøre ut til Nevlunghavn, en gang i uka, eller hver fjortende dag, for å vaske vårs og sånn.

Så sånn var det.

Og da så muttern noen sånne underjordiske greier, i skogen.

Det var selvfølgelig bare tull.

Men hun sa at det var noe underjordiske da.

Kanskje det var alver.

Det er sånn frostrøyk, som er i skogen, i Brunlandnes der, om vinteren.

jeg vet ikke om det er kaldt nok, til at dem ser det ennå.

Men vi så ofte rådyr osv., på de veiene.

Men men.

Men hva var det muttern kallte den frostrøyken da.

Samme det.

Muttern var så nervøs på den tida der.

Og jeg og søstra mi, spesiellt jeg, som var et og halvt år eldre.

Vi var jo vant til å gå i butikkene, på Østre Halsen.

For vi bodde i Storgata, i sentrum, på Østre Halsen.

Og det var ikke så mye trafikk der, selv om det jo gikk buss der osv.

Men, jeg fikk lov, å gå i butikken, og kjøpe karameller osv., fra jeg var fire år, var det vel.

Eller kanskje tre og et halvt.

Noe sånt.

Men men.

Så jeg kjeda meg ganske mye, på den øde hytta i Brunlandnes.

Det var opp en skogsvei da, på 500 meter, eller noe.

Og der var det ikke noen butikker, og bare noen hyttenaboer, men nesten ingen på min alder.

Så sånn var det.

Og vår hytte lå innerst på den veien.

Så vi var nærmest skogen da.

Så sånn var det.

Så tok muttern vårs med, til Torfinns, i Larvik.

Det torget hvor svaneapoteket er osv.

Ved siden av en kafeteria.

Det er vel Rimi nå, eller noe.

I Jegersborggate, i samme bygg som postkontoret.

Så ble jeg litt vill da.

Jeg var vel fire år fortsatt, tror jeg.

Fire og et halvt kanskje.

Så jeg løp inn og ut av butikken litt.

For jeg synes det var stas, å være i butikken, for jeg likte butikker, og kjøpe godteri og sånn.

Og de hadde noe kronespill, og sånn automat som barn kunne kjøre på osv.

Så det var nesten som tivoli, for oss, som bodde ute i skogen.

Noe sånt.

Men da ble muttern så sur.

Bare fordi jeg hadde hatt det litt artig, og løpt ut og inn av butikken der.

Uten å gå i veien for noen folk, eller noe, vel.

Jeg bare hadde det gøy.

Men da fikk muttern, han stefaren min, Arne Thormod, til å gi meg juling på rompa da.

Og da måtte jeg bli inne på rommet mitt, hele dagen.

Så etter det, så var jeg ikke så munter alltid, husker jeg.

Det var ganske redselsfullt, når man var sånn fire år, og sånn.

Så etter det, så var jeg ganske sur på både mutter og stefattern, i mange år.

Jeg stolte vel aldri på dem igjen, vil jeg si.

Noe sånt.

Men men.

Men hun så noen underjordiske, når vi kjørte i en av boblene hennes, eller mini-morrisene, eller hva det var.

Og det sa hun flere ganger, når vi kjørte ut til Nevlunghavn, om vinteren.

At det var alver eller feer, som danset, visstnok.

Eller noe sånt.

Og da ba Arne Thormod henne å slutte å tulle tror jeg.

Så det var litt merkelig, når muttern begynte å prate om de her underjordiske, som danset osv.

Når det var sånn frostrøyk, eller dis, eller hva det heter.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Rover var det forresten, som stefaren vår, Arne Thormod hadde, på 70-tallet.

Men det var en ganske stilig Rover da.

Men Jaguar var det nok ikke, dessverre.

Det var bare jeg som huska feil.

Så sånn var det.

PS 2.

Her er mer om huldre osv:

Men huldrefolket kunne også være greie med menneskene. På gården Songstad skal det en gang ha vært gitt bonden en flott huldreku en tidlig morgen han skulle i fjøset. Denne kuen var en ”stor, fin blåsidut kyr med blanke knappar på horni og eit framifra dyr til å mjølka.”

http://www.bygdanytt.no/lokalhistoriar/article584894.ece

Ei huldreku på ein stein

Ei kone frå Veka fekk ein gong sjå noko rart. Ho gjekk uppe i marki eit godt stykkje ovanum heimatunet. Det var sumar og solaglad. Best kona gjekk der å spøta og leitte etter nokre kalvar som hadde tumla seg vekk, vart ho var ei ku som stod uppå ein overhendig stor stein. Steinen var flat ovantil, so der sagta kunde vera plass for ei ku. Men han var so støyte bratt, og det var ein umogeleg ting for eit kretur og vinna seg upp på han, allvist då ikkje for noko ku. Dette visste kona. Og ho vart meir enn forundra over det synet.
Men kona kom snart til vismun um kva slag ku det måtte vera. Sjølvsagt var det ei huldraku. Kona var nokso langt burte og vilde gjerne koma noko nærare denne rare kua. Ho tok seg fram mellom buskar og bar og kalte på kua: Koss, koss, hu kyra!
Kona totte kua svinsa med halen og liksom svingde på seg. Men då ho skulde sjå betre etter var kua vekk. Ingen såg huldrakyr der meir.

http://stud.hsh.no/lu/Norsk/Vidsteen/SIN/Sul/58k14.htm

Ei blå huldreku

Huldrekyrne har jamt knapp på hornet. Han Jehans Kløbrakk og ein til såg ei blå huldreku bortmed Rauatjødno. Dei lét kua vera, og dagen etter fann dei eit lerstykke der.

http://stud.hsh.no/lu/norsk/vidsteen/segner/3-ETNE/2K3.htm

Huldrekua på Grystøl

Ein dag kom budeiene på Grystøl i Jondal heim til husbonden sin og fortalde at bjølekua hans hadde gått utfor berghammar og slått seg i hel.
Tidleg neste morgon fekk bydeien sjå ei ku som etter alt å dømma måtte vera ei huldreku. Ho kom rett mot sætra. Kua kom heilt bort til budeia, men ho visste ikkje kva ho skulle gjera med henne. Etter ei stund stakk det eit hovud fram av ein haug like ved og ei stemme ropte: "Kom no, Fløyma! Du veit, kristne ha"kje vet te å gøyma." Straks forsvann kua utan at nokon kune sjå kor ho blei av.

http://utgard.hsh.no/segner/Detalj.php?ID=1175

Dagens reprise: Se opp for alver på internett! (In Norwegian).

De fleste har vel hørt om troll, på internett, selv om jeg mener dette utrykket, er litt dumt, for alle vet, at troll, bor i fjellet, og ikke har internett. (Og antagelig for store fingre til å trykke riktig på tastene osv).

Men men.

Men nå har det også dukket opp en ny farsott, på internett, som man må passe seg for, i tillegg til trollene, nemlig alvene.

De kommer i både hankjønn og hunkjønn-utgaver, og det som kjennetegner de, er at de prøver å få folk til å se sinnsyke ut, og trakasserer deg osv.

(Trykk på alven på bildet, for å se eksempel).

For å få andre folk, f.eks., til å ikke ta det du skriver, på diskusjonsforum osv., høytidelig, eller seriøst.

Disse alvene, de er som navnet jeg fant på, antyder, ofte underjordiske.

Det vil si, at de nok ofte er fra noe undergrunn.

Om det er fra noe etterettning, eller mafia, eller overvåkningspoliti, det vet ikke jeg.

Men de kan være rimelig leie og slitsomme å ha med å gjøre.

Jeg tror ikke dette var noe som var ønsket, i gamle dager, å få noen underjordiske på nakken.

Så hva som kan gjøres, for å bekjempe disse internett-alvene, det vet ikke jeg.

Man kan jo prøve å ikke svare dem.

Men da skriver de noe som får deg til å se dum, eller sinnsyk ut, f.eks.

Man kan prøve å klage til debattforumet, men alver er ofte lure, underfundige ting, så de har sikkert klagd på deg først, eller hva de gjør, så det pleier ikke å virke, å klage på internett-alver.

Så jeg tror disse alvene, må studeres litt nøyere for å finne ut hva som virker.

Kanskje er det slik, som med de ordentlige trollene, (og ikke internett-trollene), at hvis de får lys på seg, så sprekker de.

Det er mulig.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog