Punkt 'A' er bygården til faren min og Haldis, (hvor de hadde vannsengbutikk, på 80-tallet, (etter å først ha holdt til, lenger bort mot Rundtom, like ved en Grans-butikk)). Punkt 'B' er Drammenshallen, (hvor jeg hadde gym, det året jeg var russ, i Drammen). Punkt 'C' er CC Brakerøya, hvor jeg jobba, (på CC Storkjøp), det året jeg var russ, i Drammen

http://dt.no/nyheter/her-er-drammen-i-gigaformat-1.8182812

PS.

Her har jeg også fått med punkt 'D', som er Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk på datalinja).

Og punkt 'E', som er bybrua.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

Her er fra den the Cure-konserten jeg var på, forresten, med Lyche/Depeche-gjengen, i Drammenshallen, i 1988

http://bilder.dt.no/index.php?num=5&total=377&category=kultur&info=&search=1&picid=1&single=1

Min Bok - Kapittel 55: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 5)

Etter at jeg fikk den jobben, på CC Storkjøp, om ettermiddagene og på annenhver lørdag, så sa min far det en gang, at jeg kunne få lov til å bruke Jan sin leilighet, på Gulskogen litt, når jeg skulle jobbe lørdager i Drammen, osv.

Så enkelte fredager, så tok jeg bussen, til Rødgata, fra Rutebilstasjonen på Strømsø.

Jeg visste ikke helt hvor Rødgata var, men jeg fikk det forklart da, av Christell blant annet, som bodde der ganske fast, må man vel si.

Dette huset, som de brukte første etasjen til, som lager, og andre etasjen, det var Jan sin leilighet da.

Dette huset, det hadde tidligere vært et slags meninghetshus, eller bedehus da.

Eller kanskje en frikirke.

Noe sånt.

Faren min og Haldis leste om at det skulle selges, i Drammens Tidende, og kjøpte det, et par år før det her, var det vel.

Så første etasjen, som ble brukt som lager, og hvor det også stod en solseng.

Den etasjen hadde vel vært en kirke da antagelig, noen år før det her da.

Og i andre etasje, hvor Jan bodde.

Den etasjen hadde nok vært prestens bolig da antagelig.

Noe sånt.

Vi hadde gym i Drammenshallen, dette skoleåret.

Og etter at jeg ble kjent med Magne Winnem, så pleide jeg å få sitte på med han, til gymtimene.

Siden Drammenshallen lå på den andre sida av Drammenselva.

Winnem pleide å parkere ved Aass Bryggeri der, siden de hadde mange parkeringsplasser da.

Winnem kjørte en blå Volvo bybil, (som jeg ikke husker navnet på modellen på, men det var liksom Volvo sin versjon av Golf da.

Noe sånt).

Gymlærerinna, det var forresten ei ganske ung dame, i 20-åra, som noen sa at hadde hatt seg med tidligere elever, på dansketur, osv.

Og som en gang klaska meg på rumpa, i en gymtime, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Winnem spurte også om jeg skulle være med på en russekro, oppe i Hokksund, eller noe.

Astrid, (fra Hallingdal vel), og Jarne Hallingstad, (fra Geilo vel), skulle også være med.

Hallingdal ligger i Buskerud, så hvis folk fra Hallingdal ville gå på datalinja, så måtte de gå på skole i Drammen, tror jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Og da, så dro jeg ikke tilbake til Berger, den dagen.

Men jeg dro opp til Jan, på Gulskogen.

Jan hadde en kameratgjeng, fra Berger, som hang der.

Så også denne dagen.

De satt og drakk der.

Det var vel Tom Bråten, Erik Thorhallsson, og en som så ut som om han var med i Bros, som Christell syntes var 'kjekk', var det vel.

Jeg ble sittende og drikke, sammen med de her Berger-folka da.

Og så skulle jeg ta bussen til Drammen sentrum, for å møte Magne Winnem og dem, på Rutebilstasjonen da.

Men, de bussene på Gulskogen, de kjører liksom i ring da.

Jeg skjønte ihvertfall ikke hvilken buss, jeg skulle ta, tilbake til Drammen.

For jeg var jo fra Berger, og var litt forrvirra, når jeg var i Rødgata der.

For jeg hadde skjønt hvordan jeg tok bussen til Gulskogen.

Og jeg klarte å ta bussen til Drammen sentrum, når jeg skulle på jobb, på CC Storkjøp, på lørdagsmorgenene.

(Det var ikke hver gang jeg skulle jobbe lørdag, at jeg sov over der.

Men kanskje en gang i måneden, eller noe.

Siden min far hadde sagt det, (utenom sammenhengen), at jeg kunne sove over på Gulskogen en gang i blant da.

Siden jeg hadde fått meg jobb i Drammen).

Så sånn var det.

Jeg kjente jo ikke Magne Winnem så godt.

Han var tillitsmann og en litt sånn myndig type.

Han hadde kommet for sent, den første dagen, fordi at hans motorsykkel, hadde brutt sammen, på Hardangervidda, eller noe sånt.

Han var noen måneder eldre enn meg, men han hadde både bil og MC-lappen da.

Og kom på skolen i hel MC-drakt, den første dagen, mener jeg det var.

Så jeg var litt sky, for han, må jeg innrømme.

Han var liksom veldig voksen og alvorlig da.

Ikke noe sånt typisk festmenneske kanskje.

Men men.

Men de folka fra Berger de var det jo ganske greit å feste med, vil jeg si.

Vi satt der i sofaen, hjemme hos Jan, og drakk da.

Og Christell var jo der også.

Ei jente som jeg hadde et godt øye til, selv om hu også var en slags stesøster da.

Det ble jo synget om henne, i hennes konfirmasjon, et drøyt år før det her vel.

At hu 'hadde det som kaltes sex-appeal'.

Og det hadde hun vel, må jeg vel si.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så jeg ga opp det med å skjønne noe av de bussene, på Gulskogen.

Også gikk jeg tilbake til leiligheten til Jan.

(For jeg var litt full da).

Også satt jeg der og drakk, istedet.

Og blåste i den russekroa da.

For det russegreiene skjønte jeg egentlig ikke så utrolig mye av.

Jeg hadde vært på en russekro, i Holmestrand, før det her.

Og der var det rimelig kjedelig, må jeg si, at jeg nok syntes.

Men men.

Men da hadde visst Jarle Hallingstad og Astrid, (som sa at hu var fra Nardo, mener jeg, et sted hu sa var 'Verdens navle').

De hadde visst skriki fælt på meg, på Rutebilstasjonen da.

'Erik Ribsskog', hadde de visst ropt fælt, i fylla.

Fra ved bilen til Winnem da.

Noe sånt.

Dette fortalte Bergen aka. Arve meg, noen måneder etter det her.

Mens han gliste da.

Så sånn var det.

Men men.

Dagen etter, så ble jeg med de Berger-folka på Gulskogen Senteret, som var like ved der Jan bodde.

Gulskogen-senteret var et stort kjøpesenter.

De hadde en stor matbutikk, hvor vi kjøpte mer øl da.

Også drakk vi vel på lørdagen og, mener jeg.

(Selv om jeg ikke kjente de folka her så bra.

Men dem kjente nok faren min.

Så det var kanskje derfor at det ble sånn, at jeg drakk med dem.

Hvem vet).

Vi tulla litt med Jan.

Han hadde en kassettspiller, på soverommet, hvor han drev med noe som het 'selvsuggesjon', tror jeg.

Jan hadde talt inn en kassett, hvor han sa sånne ting som at 'Jan er snill'.

'Jan er flink'.

'Jan er super'.

'Jan er alltid snill mot kameratene sine'.

Sånne ting.

En kassett som gikk sånn, i en halvtime kanskje da.

Som han spilte for seg selv, mens han skulle sove da.

Dette var vel fra en bok, som faren min hadde kjøpt, tror jeg.

Som het 'Elsk deg selv', eller 'Hvordan bli millionær', eller noe.

Og som hadde havnet oppe hos meg en gang og, av en eller annen grunn.

En bok som tok for seg alle hindringene, som kunne hindre en, fra å bli millionær da.

Så sånn var det.

Det var veldig 80-talls, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Og da kom Jan hjem, mens jeg spilte den her kassetten da.

Og tulla med Jan.

Og da sa Tom Bråten, (var det vel), til Jan, at han visste om ei dame, som likte Jan.

Og da spurte Tom Bråten alle i leiligheten, om dem ville det, at Tom Bråten skulle si til Jan, navnet på hu jenta, som likte Jan da.

Og jeg ville først ikke det, for jeg syntes det var artig, å kødde med Jan, som var en slags hatfigur for meg, fra oppveksten.

En 7-8 år eldre stebror, som løp etter meg på krykker en gang, husker jeg, nede hos Haldis, da jeg var sånn 9-10 år.

Men men.

Så sånn var det.

Men Jan sa sånn, 'kom igjen da', til meg, 'du kan vel si at du vil at jeg skal få vite navnet på hu dama', 'kom igjen da, vær litt grei da'.

Jan spurte pent for seg da.

Så da sa jeg også at det var greit.

Selv om jeg ikke skjønte så mye av settingen her.

Dette var bare som noe chatting cirka, for meg.

Og da sa han Tom Bråten, at hu som jobba der og der, i Drammen vel, at hu likte Jan da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

En annen gang, som jeg skulle sove over hos Jan der.

Så var det noen tenåringsjenter, som prata om meg på bussen, og sa at jeg var kjekk da, eller noe.

Dette var vel den første gangen, som jeg lå over i Rødgata, tror jeg.

Christell møtte meg på bussholdeplassen, mener jeg.

Så gikk hun bort til ei venninne, som jeg mener var Hege Lund.

Og da kjeda jo jeg meg, så jeg ringte kontakttelefonen da, fra Jan sin telefon.

Men det fikk jeg visst ikke lov til.

Christell kjefta når hu kom hjem, og jeg satt i kontakttelefonen da.

Så det var visst meninga at jeg bare skulle site aleine der og kjede meg.

Jeg ble sur, da Christell kjefta, og måtte ut en tur, for å kjøle meg ned.

Og jeg gikk bort til ved noen slags jernbaneskinner, som de hadde der.

Uten at jeg så noe tog der, tror jeg.

Men det er mulig at jeg husker feil.

Så gikk jeg tilbake.

Også våkna jeg av av Christell stod over meg, i stua der, (hvor jeg lå på en madrass), og bannet og svertet og sa noe sånn som at 'jeg driter i om du hører meg', eller noe.

Men bare lot jeg som at jeg ikke hørte, for jeg var jo ikke ordentlig våken.

Og jeg skulle kanskje på jobb, eller noe.

Det kostet jo bare en krone og, å ringe til kontakttelefonen, en hel helg, hadde Tom-Ivar Myrberg forklart for meg, da han bodde på Bergeråsen, og jeg hadde telefon selv, i Leirfaret 4B da.

Så hvorfor Christell ble så sur, fordi at jeg ringte kontakttelefonen, når jeg satt aleine i leiligheten til Jan der.

Det veit jeg ikke.

Det var jo ikke hennes leilighet heller.

Jeg hadde jo fått lov til å bruke den leiligheten av faren min.

Men det var komplisert da.

Var dette Jan sin leilighet, eller faren min sin leilighet, eller Haldis sin leilighet?

Bodde Christell der?

Kunne Christell bestemme over meg der liksom?

Det var jo helt kaos.

Det var ingenting som var normalt, i Haldis/Arne-familien, vil jeg si.

På en fest der, da den Berger-gjengen var der.

Så stod Christell ute og røyka.

Og da prata hu og han som så ut som om han var med i Bros, om sex vel.

Og da spurte jeg om hvorfor hu ikke hadde hatt sex, eller noe.

(Som var temaet som Christell og han unge mannen prata om, da jeg også gikk ut for å ta meg en røyk der da).

Også svarte Christell, 'av samme grunn som deg'.

(Hu mente at jeg var jomfru da).

Men dette var etter at jeg hadde hatt sex, i en nesten en hel natt da, med Nina Monsen.

Så Christell tok feil, jeg var ikke jomfru.

Men jeg gadd ikke så si noe.

Jeg ville ikke være åpen om sex-livet mitt, ovenfor Christell.

Så jeg bare lot som ingenting.

Selv om jeg kanskje lo litt inni meg da, av at Christell ikke visste at jeg hadde knulla med venninna hennes liksom.

Men men.

Så sånn var det.

Christell, som fylte 16 år, på den her tida.

Hu jobba i en butikk som het Casa, (italiensk for 'hus' vel), på Gulskogen Senteret.

I helgene og sånn da.

En gang, så skulle jeg være med dit, av en eller annen grunn.

Dette var en butikk som solgte pyntegjenstander.

Som skulle stå i stua da.

En ganske eksklusiv butikk, må man vel si.

Med dyre pyntegjenstander da.

En livstilsbutikk eller designbutikk, kan man vel kalle det.

Christell skulle telle kassa.

Og forklarte meg det, at de ikke telte myntene der.

De telte bare sedlene.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men nå så lurer jeg på, om dette var faren min sitt verk.

Han pleide jo å mase på meg noen ganger, om at jeg brukte for lang tid, på å telle kassa, på CC Storkjøp.

Vakta slapp han inn i Hallen der, og han stod utafor gitteret, utafor CC Storkjøp, og klagde på meg da.

At jeg brukte så lang tid.

Og at jeg måtte telle fortere.

Enda jeg vel var en av de som telte kassa raskest og hadde minst diff der.

Og enda jeg ikke hadde bedt faren min om å hente meg der.

Så kanskje faren min, liksom skulle vise at han hadde rett da.

Ved å få Christell til å vise meg, at på Casa, så telte de ikke myntene.

Så kanskje faren min prøvde å få meg til å slutte å telle myntene, i kassa, på CC Storkjøp?

At dette var en snedig plan, som fra Baldrick i Black Adder?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var ikke sånn at jeg noen gang hadde jobbet for dem, i Vannsengbutikken, med å telle kassa der, eller noe.

Så dette var noe jeg lærte, fra grunnen av, på CC Storkjøp da.

Men om de telte myntene, i Vannsengbutikken, det tviler jeg nok litt på.

Uten at jeg skal si noe sikkert.

Haldis hadde jo jobba på CC Elektro og på Cubus.

Og der telte dem vel antagelig myntene.

Så det er mulig at hu gjorde det i Vannsengbutikken også.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Pia pleide også å henge en del, i leiligheten til Jan, på Gulskogen.

Hu viste meg det, at Jan hadde en dildo, gjemt i et skap, ikke langt unna TV-en.

(Av en eller annen grunn, så viste Pia meg det).

Men men.

Og Pia pleide også å ta med venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, opp til Jan da.

En gang så hadde Pia med hu Heidi dit.

Og da viste jeg den dildoen til hu Heidi da.

For jeg skulle være morsom.

Og akkurat da, så kom faren min inn døra der, mens jeg dreiv og viste den dildoen til Jan, til hu Heidi da, (som muligens var en gutt, som jeg har skrevet om tidligere, i dette kapitellet. Hvem vet).

Pia hadde også med de nazistene dit, en gang.

Kjetil og Noah, som de het.

De skulle tulleringe, og det var jeg vant til, fra Bergeråsen, fra da jeg hadde telefon der, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde aleine da.

De fikk meg til å ringe ei jente, som hadde gått i klassen deres.

Ut mot Krokstadelva, eller noe, for å spørre om hu var 'jomfru' da.

Jeg tulla og sa sånn, dette er fra VG/Scanfact, vi har en anonym undersøkelse, er du jomfru'.

Og hu jenta sa 'nei' da.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg ringte også en del tilfeldige telefonnummere og spurte andre folk om det samme da.

Voksne folk og sånn.

Så det var bare tull, for jeg var kanskje litt redd for de her nazistene, som Pia kjente, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da.

Også ville disse nazistene, (Og muligens også en som het Kenneth Ek, som var der), at jeg også skulle ringe til hu jenta de kjente da, og høre om hu var jomfru, eller ikke.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg tenkte på det her som noe slags uskyldig moro.

Omtrent som å ringe noen i telefonkatalogen, (som Ulf Havmo prata om vel).

'Goddag er det hos Grønn?'.

'Nei det er hos Brun'.

'Å beklager jeg må visst ha blitt fargeblind'.

Noe sånt.

Så jeg syntes ikke at det her var noe alvorlig.

Men jeg mener at jeg leste om det her, i Drammens Tidende, borte hos Ågot, en gang, noen dager etter det her.

At noen hadde ringt rundt sånn da.

Så etter det her, så var jeg ikke så ofte hos Jan og dem, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var også en annen russekro, ved den gamle brannstasjonen, i Drammen, som noen folk på Gjerde, (som jeg ikke visste helt hvem var vel), fortalte meg om.

Jeg dro dit, og der var Hege Rønjom, som hadde gått i klassen min, i tredje klasse, på Berger skole.

Og som jeg hadde solgt lodd sammen med, i Svelvik, også sammen med Ole Christian Skjellsbekk.

(Men det var ingen i klassen min der, av en eller annen grunn).

Hege Rønjom, (som så flott ut, hun var frodig for alderen, må man vel si. Hun hadde store bryster, virka det som, ganske langt blondt hår, og et pent ansikt).

Hun ville kjøpe en øl til meg, og fikk meg til å sette meg ned sammen med henne, ved et rundt bord der.

Så prata hun om det, at hu trodde det, at jeg kom til å få meg ei 'pen dame', eller noe.

Det kom kanskje til å ta litt tid, sa hun, men hu trodde at jeg kom til å få meg ei pen kjæreste da.

Men men.

Det var også ei jente der, som trengte hjelp.

Hu hadde blitt angrepet på do, av en kar.

Og vakta hjalp henne ikke.

Så jeg gikk litt sammen med henne der.

Ei venninne av henne gratulerte henne med ny type.

(Meg altså).

Noen spurte om jeg ville sitte sammen med Svelvik/Berger-folka der.

Det var et slags avlukke, eller en bås.

Hvor det satt noen folk fra Berger/Svelvik.

Det var Line Nilsen, fra klassen min i Sande, året før.

Det var Erik Thorhallsson, (selv om han ikke var russ vel).

Og muligens Randi Espelien, (selv om jeg ikke husker det helt sikkert).

Og noen fler da, som jeg ikke husker navnene på nå.

Jeg hadde visst brukt Christell sin bluse, sa hu seinere, under dressjakka, denne kvelden.

For jeg fant ikke noen skjorte, på Bergeråsen, da jeg skulle kle meg, for å dra på den russekroa.

Men Christell sin gule og hvit-stripete bluse, lå visst der.

Og den brukte jeg da.

Men jeg trodde at det var faren min sin skjorte.

Jeg vet ikke hvordan Christell sin bluse hadde havnet der.

Det må ha vært noen som hadde tatt den med, opp fra Haldis.

Noe sånt.

Kneppingen var på den andre siden, i forhold til andre skjorter, som jeg hadde brukt tidligere.

Så jeg skjønte vel egentlig det, at det var en bluse.

Men jeg hadde ikke noen annen skjorte, som passet, med den dressjakka.

Som jeg kunne finne, ihvertfall.

Så derfor ble det sånn, at jeg brukte Christell sin bluse da, på den russekroa.

(Som var en litt spesiell russekro kanskje).

Jeg tok en taxi, opp til Jan sin leilighet, på Gulskogen.

Det var en Volvo, og sjåføren leste Dagbladet, var det vel.

Jeg hadde jo gått Markedsføringslinja, så jeg var vant til å tenke sånn i merker, og sånn.

Jeg spurte sjåføren, (i fylla da, selv om jeg dro derfra ganske tidlig vel), om han stemte Arbeiderpartiet.

For han var liksom typen til det, syntes jeg, og jeg var vant til å tenke litt sånn, på å sette folk i bås, fra Markedsføringa, osv.

Og han taxisjåføren sa det da, at han stemte Arbeiderpartiet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så lå jeg over hos Jan der da.

Og dagen etter, så var det en hel gjeng der.

Erik Thorhallsson, han sa det, at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom.

Da sa jeg det, at Hege Rønjom hadde spandert en øl på meg da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Erik Thorhallsson og dem, (det var vel kanskje Tom Bråten, som spurte), spurte Christell, om ei blond jente i klassen hennes, i Holmestrand, (som Christell hadde gym sammen med da), barberte musa.

Christell ville visst ikke si noe.

Jeg syntes jeg måtte si noe jeg og, siden Christell liksom var stesøstera mi da.

Så jeg spurte Christell om at 'er hu ekte blondinne da?'.

Og da bare smilte Christell vel.

Og det ble ikke sagt noe særlig mer, om det her vel.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Søstera mi, Pia, hu sa seinere det, at den her gjengen.

Med Erik Thorhallsson, Tom Bråten, osv., at de hadde ei dame i Sande, som de 'ikke var noe snille mot', (var det vel), og 'pulte i rumpa', var det vel.

De bare brukte henne da, skjønte jeg på Pia.

Noe sånt.

Uten at Pia sa hvem dette var.

Men men.

Jan lot denne gjengen fikse badet sitt.

Jan skulle på en lang ferie, på nyåret, i 1989.

Og da fikk den her Berger-gjengen, de fikk 25.000, eller noe, av Jan.

For å pusse opp badet hans, sånn at det så fint ut, da han kom tilbake.

Og en gang jeg var der, så babla Erik Thorhallsson, (var det vel), til Jan.

Om at søstera hans, Christell, begynte å bli 16 år, osv.

Så han måtte ikke bli så overraska/sur, om en av dem, i den gjengen, hadde tatt jomfrudommen på henne, når han kom tilbake fra den ferien, sa han.

Jeg sa ikke noe.

For Christell var jo ikke min søster, hun var bare min stesøster.

Mens hun var Jans halvsøster da.

Så hu var liksom i blodsbånd, med Jan da.

Men ikke med meg.

Og jeg vet ikke hva som skjedde.

For jeg slutta som sagt å være så mye hos Jan, etter at jeg leste om den tulleringinga mi derfra, i Drammens Tidende, borte hos Ågot, den gangen.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Christell fylte jo 16 år, dette skoleåret.

Og hennes venninne, Hege Lund vel.

Hu var på samme alder da.

Hege Lund, (jeg tror hu het Lund ihvertfall, selv om Christell bare sa Hege).

Hu bodde også i Rødgata, (sånn som jeg skjønte det).

Og 10-12 år, etter det her, så var jo jeg i bryllupet, til Jan og Hege, i Gol, (som søstera mi Pia, dro meg med på).

Og da ble det sagt, av Tom Bråten vel, at Hege hadde liggi i ei seng, hos Jan, og at hu da bare var 15 år, også hadde hu blitt vekt av at Jan, (som da var 24-25 år kanskje), kyssa henne, (mens hu lå i senga der, siden hu var venninne av Christell da).

Men jeg så aldri hu Hege, hos Jan.

Den første gangen, som jeg var i Rødgata der.

Så var det Christell som besøkte hu Hege, og ikke omvendt.

Så jeg så aldri hu Hege der, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jan sa også det en gang, at når kameratene hans, fra Berger, lå over der.

Så pleide han å finne sædflekker, på dynetrekkene, osv.

Pia sa det, at den gjengen, utnytta Jan, visstnok.

Men men.

Men Erik Thorhallsson, (som var i den gjengen), han jobba jo for faren min.

Og jeg var jo vant til å bli kuet og utfryst, av Haldis/Arne-familien.

Så jeg hadde liksom ikke noe med det her, tenkte jeg.

For jeg var jo uvenn med faren min og Haldis og dem, siden de behandlet meg værre en Askeladden da, for å si det sånn.

Så hvordan forholdet var mellom Jan, (som var 7-8 år eldre enn meg), og min fars arbeider Erik Thorhallsson, og dem.

Det var liksom som noe som var mer min fars business, sånn som jeg så det.

Så det blanda jeg meg ikke oppi, for å si det sånn.

Det hadde jeg heller ikke overskudd til.

Jeg var ganske ung, og hadde hatt en vanskelig oppvekst.

Så jeg var ikke helt på topp da, og var også en tynn gutt, på cirka 62 kilo kanskje.

Så jeg kunne liksom ikke gjøre noe med de her folka, som var mye eldre og større enn meg.

Som Tom Bråten, Jan Snoghøj og Erik Thorhallsson.

Det så jeg på som umulig, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ei i klassen min, som bodde på Konnerud, og het Giske.

Hu satt ikke så langt unna meg, i klasserommet, så vi chatta litt en gang, i et friminutt, husker jeg.

Hu jobba i en videobutikk, på Gulskogen, fortalte hu.

(I Rødgata vel).

Og da hu sa det, så fortalte jeg det, at jeg hadde en bror, (eller om jeg sa stebror), som bodde i Rødgata, på Gulskogen.

Som het Jan Snoghøj da.

(Jeg gadd ikke å fortelle om alle konfliktene i Haldis/Arne-familien da.

Så jeg sa bare bror/stebror da).

Og da hadde Giske prata med Jan, sa hu seinere.

Og spurt han, (når Jan var der for å leie en film).

Om 'har du en bror som heter Erik?'.

'Nei', hadde Jan sagt da.

Også måtte Giske forklare en del og sånn da.

Også hadde Jan sagt.

'Åja, han ja'.

Så jeg gikk tydeligvis ikke for å være et menneske, i Haldis/Arne-familien.

De behandla meg bare som dritt, og som en som de gjemte bort, i Leirfaret 4B der, og som de hadde glemt bort litt da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Nå får jeg ta en pause her, i skrivinga, her på hostellet, for jeg må få vaska noen klær også.

Siden det er søndag.

Jeg pleier å vaske klær, på søndager.

Jeg vil ikke ha noe med han svære Manager-en her å gjøre.

Han er homo, tror jeg, og en gang, så kilte han meg, når han stod bak meg, da jeg stod i døra til kontoret her.

Så dette hostellet er fælt, vil jeg si.

Jeg hater etterhvert Norge og nordmenn, som ignorerer den uretten jeg blir utsatt for og ikke hjelper meg mot noe av denne uretten.

Norge er et kaldt og inhumant land, og burde nedlegges, syntes jeg.

Ingen har noen respekt for folks rettigheter heller.

Norge er en uting, vil jeg si.

Så sånn er det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Jeg driver fortsatt å jobber med å få en Deli de Luca til Drammen

http://www.facebook.com/photo.php?fbid=1891924532041&set=o.370070422000&type=1&theater

Mer fra Dagny Holmsen aka. Dagny Rose

Dagny Rose 29. juni kl. 17:12

mente exempelvis olle som ikke er i närheten av navnet erik.. dumt å ta samme navn eller navn som ligner sitt eget om man skal snoke rundt på en side..

Erik Ribsskog 29. juni kl. 17:25

Hei,

du skal ikke si Olle du, du skal si Ole du.


Har du ikke vokst opp i Norge da?

Hvor lenge har du bodd i Sverige?

Jeg har bodd i England i mer enn fem år nå, men jeg kaller meg vel ikke Eric Redcurrant-forrest, fordet liksom, (selv om navnet mitt blir det hvis jeg oversetter det).


Dette var dårlig synes jeg.

Din mor skrev på brevet hun sendte meg, at dere var norske.

Og klistra masse norske flagg på brevet.

Og så dette.

Men men, mormora di, (som også het Dagny Holmsen, min morfars storesøster), hadde nok snudd seg i graven, vil jeg tippe på.


Hun vant jo NM i matlaging, i ni-timen, med sin fårikål.

Har du lest om det?

Jeg fant det i et avisarkiv.

Skrik ut, hvis du vil ha det utlippet, hvis du ikke har lest det.

Og snoking på sider, det tror jeg at jeg holder meg for god til.


Men jeg gidder ikke å si det samme igjen, du har vel fått med deg hva jeg skrev.

Mvh.

Erik Ribsskog

Dagny Rose 29. juni kl. 17:35

joda vi er norske, har bodd her i snart 5 år.. men mente det sånn att om du skulle lage ett nick på scream hadde det vert smart å ta ett navn som ikke er likt ditt..


mamma har utklippet tror jeg.. den var kjempegod.. har oppskrifta ett eller annet sted.. men takk for att du spör.. :)

Erik Ribsskog 29. juni kl. 17:48

Ja,

jeg tror jeg holder meg unna scream jeg.


Jeg lånte et Poison-album, av min tidligere kamerat, Glenn Hesler, fra Skedsmo, en gang.

Og det var samme leksa der, menn med masse sminke.

De var også heavy-fans, Glenn Hesler og Øystein Andersen.


Jeg var med min søster, Pia Ribsskog, på Cure-konsert engang.

(For jeg gikk på skole i Drammen, og hadde gym i Drammenshallen, hvor konserten var).

Og det eneste folk spurte om, var om jeg hadde dop.


Og søstra mi spurte om hun skulle ta på øyen-sminke, på meg.

Og jeg følte meg ikke hjemme der, så jeg sa det var greit.

Kanskje jeg så litt mindre streight ut da, og passet bedre inn.

Og søstra mi sa det var lett å ta på, for øynene mine var som hennes, mente hun.


(Pia Ribsskog).

Men det var da jeg var russ og tenåring.

Og det skjedde bare en gang, for å passe inn på the Cure-konsert.

Men heavy-folka, de har jo sminke til de er pensjonister.

Sånn som Poison og han du har bilde av der, han som var kjempe-kjendis i Sverige, fra det Hanoi-bandet.


Så det blir for mye sminke og jåleri for meg, på det heavy-forumet.

Men du som er jente kunne kanskje gjort det?

Siden du er tremenningen min, mener jeg?

Hadde vært kult hvis du hadde giddi det!


Mvh.

Erik Ribsskog

Dagny Rose 29. juni kl. 18:16

Ska prøve å finne ut litt :) Men navn på de som skriver hadde vert bra :)

Erik Ribsskog 29. juni kl. 18:36

Hei,

kjempebra!


Jeg vet ikke hvem som skriver, men her er hvilke tråder det er, ihvertfall:

19 screammagazine.com/modules.php?name=Forums&file=viewtopic&t=58775&start=620

17 www.screammagazine.com/modules.php?name=Forums&file=viewtopic&t=58775&postdays=0&postorder=asc&start=620

12 screammagazine.com/modules.php?name=Forums&file=viewtopic&t=58775&postdays=0&postorder=asc&start=620


Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og ikke få sjokk hvis du leser bloggen min, jeg tar med litt fra Facebook-samtaler og alt mulig, siden jeg ikke vet hva som foregår.

Håper dette er i orden!

Scream Magazine

www.screammagazine.com

100% Metal Since 1990

Del

---

Buskerud Fylkeskommune har tulla litt med vitnemålet da. Det var felles eksamen i datafagene, så man fikk samme karakter, og dette var i Pascal

PS.

Jeg fikk fem i programmering, (som var i Pascal), både i standpunkt-karakter, og på eksamen.

Jeg var den i klassen, som vel kanskje var best i programmering.

Og på eksamen, så var det min jobb å programere i Pascal, mens Tim og Fred, på gruppa, de lagde brukerveiledninger og annet papirarbeid.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og det at jeg fikk 2 i matte, det var veldig rart.

For på ungdomsskolen, så fikk jeg enten M eller S.

Og på Sande Videregående, så fikk jeg enten 5 eller 6.

Men han mattelæreren, på Gjerdes VGS., han var så ustrukturert, og han sensurerte mine prøver strengt, synes jeg.

Også på HiO, så fikk jeg karakter A, i faget diskret mattematikk.

Men på Gjerdes, så var han læreren så spesiell, så det var egentlig nesten bare de som hadde hatt han i matte, året før, som skjønte noe særlig av han dreiv med.

Så vi som var fra Røyken og Berger osv., vi skjønte ikke så mye av hva han dreiv med i mattetimene, for han var så ustrukturert og spesiell.

Så sånn var det.

PS 3.

Jeg jobba også tre dager i uka, på CC Storkjøp, det skoleåret her.

Pluss at jeg hadde lang skolevei, for jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold, og dette var i Drammen, i Buskerud, 3-4 mil lenger nord.

Og jeg tok også kjøretimer, og var russ, og jeg var med på alle russekroene, for Tim og Magne i klassen, de dro meg med på russefeiring hele tida da.

Pluss at søstra mi og Cecilie Hyde, de flytta opp til meg, i Leirfaret, ved juletider, det skoleåret her.

Så det var nesten ikke noe tid til skolearbeid og sånn, men hvis jeg hadde prøve, i 2. time da, så skulka jeg kanskje 1. time, og satt å leste på Cafe Risto da, i gågata i Drammen, før prøven begynte.

Sånne ting, for det var vel ikke så mye skolearbeid jeg fikk gjort, når Pia og Cecilie var der, uten at jeg husker dette nøyaktig, men de flytta dit midt i skoleåret da, så de første månedene, så hadde jeg jo hele leiligheten selv da.

Cecilie flytta egentlig ikke dit, men hu var der nesten hele tida, for hu var bestevenninne til søstra mi da.

Så sånn var det.

PS 4.

Og det at jeg fikk karakteren tre, i sos.øk., det var også litt rart kanskje.

For jeg syntes at jeg skjønte meg på sånne økonomifag osv.

Men jeg leste kanskje ikke nok til prøver osv.

Men jeg trodde at jeg skulle få en 4-er.

Men i sos.øk., så hadde vi en lærer, som het Herbjørnsen.

Og han ble kallt 'Herbie'.

Og han ville at vi skulle lage en sånn 'scrap-book', med nyheter fra næringslivet.

Han var rett fra næringslivet han Herbjørnsen, hvor han kanskje hadde fått sparken, også var vel dette første året hans som lærer da.

Og jeg kjøpte jo disse avisene, Dagens Næringsliv osv., som vel ble rosa det året, tror jeg.

Men de avisene var jo så kjedelige.

Jeg jobba jo så mye på CC osv.

Så de avisene ble bare liggende i en bunke, ved peisen, tror jeg, på Bergeråsen.

Også på våren, dagen før vi skulle levere den her boka da, så satt jeg oppe hele natta, og klipte i aviser og skreiv noe tull da, i den her lime-boka.

Så rakk jeg ikke å bli ferdig, selv om jeg satt hele natta.

Så jeg kom for seint på skolen, men jeg fikk gitt boka til Herbjørnsen da, på slutten av dagen.

Så jeg bare dro til Drammen med boka, og så hjem igjen.

Jeg var litt yngre da, så da tålte man våkenetter og sånn bedre.

Men men.

Hva mer skjedde da.

Jo, Herbjørnsen, han sa en gang, at jeg ikke kom til å få karakter i Sos. øk., fordi jeg hadde vært borte fem timer, var det vel.

(Det var lov å ha 10% fravær, på denne skolen, Gjerdes VGS).

Men da måtte jeg gå til klasseforstander Karlsen, og be han prate med Herbjørnsen, for det var visst man hadde _mer enn_ 5 timer fravær, så fikk man ikke karakter.

Og da forklarte Karlsen det her til Herbjørnsen da.

Så jeg måtte passe på, de siste månedene, på Gjerdes VGS., at jeg ikke forsov meg, på de dagene som vi hadde Sos.øk.

Og det klarte jeg, for jeg var veldig trøtt, på den her tida, for det var lang skolevei, og jeg hadde så mye interesser, som å høre på musikk på nærradioene og drive med programmering og se filmer, som en tremenning av meg, Øystein Andersen fikk tak i, osv., så jeg var ofte veldig trøtt.

Men jeg klarte akkurat å unngå, å ikke få karakter i Sos.øk., grunnet fravær da.

Men han Herbjørnsen var kanskje litt i tottene på meg.

Og jeg husker enda hva komparative fordeler er, så jeg burde nok kanskje ha fått en 4-er i det faget.

Det er mulig.

Men men, så nøye var vel ikke det, det var vel værre med 2-er i matte.

Men på Sande Videregående, så fikk jeg aldri 3-er eller 2-er, i noen fag., da var det enten 4-ere, 5-ere eller 6-ere.

Så det var kanskje trynefaktoren, som spilte inn også, at læreren ikke likte trynet ditt, og rettet din prøve strengere da, det er mulig.

Hvem vet.

Noe var det vel ihvertfall.

PS 5.

Jeg kunne vel egentlig tatt med om alle lærerne der.

Jeg får ta om engelsklærerinna.

Det var ei gammel frue, i 60-åra, må man vel si.

Og hun gikk med gjennomsiktige bluser, som man så puppa gjennom.

Ei jente fra Svelvik, som gikk i 2. klasse, på Gjerde, Monika Nebell, hun klagde så fælt på hu engelsk-frøkna.

Og jeg burde vel egentlig hatt 5 i engelsk muntlig, for jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, sommeren før, og fikk best av alle, på prøven.

Og jeg var også på språkreise, i Weymouth, i 1986 og i Brighton, med STS, sommeren 1985.

Men hun engelsklærerinna, hun skjønte nok ikke det, at jeg hadde vært tre somre i England, det tror jeg ikke hun merka noe til.

Hun var ganske nedlatende, mener jeg såvidt å huske, når jeg skulle prate i engelsktimen, så hun merka nok ikke det, at jeg egentlig var ganske god i engelsk, siden jeg hadde vært så mange ganger i England, om sommerne.

Så jeg syntes at jeg kanskje burde ha fått en 5-er, i engelsk muntlig.

Men men.

PS 6.

Jeg burde kanskje ha fått en 5-er i gym og.

Men jeg hadde begynt å røyke, i Brighton, sommeren før det skoleåret her da.

Tremenningen min, Øystein Andersen, og jeg, var i Brighton, sommeren før det her skoleåret da.

Og det var søstra mi, som først fikk meg til å begynne å røyke.

Og det var året før det her igjen, sommeren 1987, da vi var å besøkte tante Ellen, i Aesch, i Sveits.

Da tok jeg og søstra mi fly til København og så Zurich og så til Basel.

Det var faren vår som hadde bestilt de billettene.

Og da vi sjekka inn, på Fornebu, var det vel, så ville Pia sitte på røyking da.

Så da vi kom ned til Sveits, så ville jeg prøve å røyke og.

For jeg var jo 17 år, og søstra mi var 15 og et halvt, så jeg likte ikke det, at hu liksom skulle være mer voksen, og få et slags overtak på meg da.

Søstra mi bodde jo nede hos Haldis, så jeg visste vel ikke det at hu røyka.

Men men.

Jeg hadde ikke så god kondis, som Ole Skistad, og noen andre folk i klassen.

Vi måtte løpe, helt oppi noen åser, bak Drammenshallen, og jeg fant ikke veien helt på toppen der, så jeg bare snudde, like etter at de andre dukka opp, på vei ned igjen.

Men men.

Så en firer i gym, var kanskje rettferdig.

Noen i klassen, eller parallellklassen, de sa at hu gymlærerinna, som var ei ganske sprek dame, i 20-åra vel, hu var sånn, at når skoleklassene dro på dansketur, så var hu sånn, at hu hadde seg i senga, med videregående-elevene, på danskebåten.

Og jeg mener at jeg husker at hu klappa meg på rumpa en gang og.

Men det turte ikke jeg, for da hadde vi nok fått høre det, hvis vi hadde gjort noe sånt, mot f.eks. damene i klassen, på Sande VGS.

Nei, sånt var det ingen som gjorde der.

Men i Drammen, så var folk kanskje ikke så veloppdragne da, det er mulig.

Ihvertfall ikke gymlærerinna.

Så sånn var det.

PS 7.

Jeg får ta om Arne Karlsen og, klasseforstanderen.

Han hadde problem med kona si, og ble vel skilt eller separert, det her skoleåret.

Jeg fikk kjeft av noen jenter i klassen, fordi jeg kalte han Karlsen.

De sa at jeg måtte kalle han Arne.

For ellers ble han såra da, eller noe.

Men jeg hadde ikke lagt merke til det selv, at jeg visstnok var den eneste som kalte han Karlsen.

Så dette her var nok noe 'forelska i læreren'-greier, fra noen av jentene i klassen.

Noe sånt.

Faren min het Arne, så jeg syntes ikke tanken på å kalle læreren for Arne, var så fristende, så jeg fortsatte å kalle han Karlsen.

Det var vel en sak mellom meg og læreren, hvis han ble såra av det, så måtte han si fra selv, syntes jeg.

Men men.

Karlsen, han var nesten aldri i datasalen osv., under timene.

Han satt på klasseværelset, eller noe, istedet.

Og det var egentlig greit, for jeg likte at vi hadde det ganske fritt.

Jeg var vant med Basic-programmering, siden jeg hadde hatt VIC-20 datamaskin osv.

Og jeg var vant til å lage enkle spill i Basic.

Så jeg lærte Pascal ganske fort, og hadde da litt tid til overs, etter oppgavene.

Og da lagde jeg et hestespill, hvor man skulle vedde på at den og den hesten vant.

Det var noe lignende av et pengespill jeg hadde sett, i spillehallene i Brighton.

Og det spillet, virka bra.

Men så kom Karlsen inn i datasalen, mens vi spilte det spillet, som jeg hadde laget da.

Og da brølte Karlsen, at det ikke var lov å spille.

Og så konfiskerte han disketten min da.

Men, jeg vet ikke om han visste det, at det var jeg som hadde laget det spillet?

Jeg gadd ikke å begynne å argumentere, for Karlsen, han var så brå, og skreik høyt, så det var liksom sånn at man fikk bakoversveis.

Det måtte være lov å lage spill selv, når man var ferdig med oppgavene, og så teste de spillene, og vise de fram senere.

Jeg skjønte ikke hva som var så ille med det.

Da fikk vi jo mer interesse for programmering, og det ble ikke så kjedelig.

Så at det skulle være så ille, at vi testa det spillet jeg hadde laget, det skjønner jeg ikke.

Og Fred i klassen, han hadde laget noe musikkgreier da.

Så fikk jeg låne det av han da, så var det mitt hestespill, med musikk av Fred Bing da, het vel han.

Så det var vel litt artig.

Men men.

Men jeg vet ikke om Karlsen skjønte det, at det var Fred og jeg, som hadde laget det spillet.

Kanskje Karlsen trodde at det var et spill, som noen andre hadde laget f.eks.?

Ikke vet jeg.

Men han var litt streng da, han sa at det ikke var lov å spille spill.

Men mente han at det ikke var lov å lage spill heller da?

Mente han at det ikke var lov å spille spill man laget selv?

Dette vet jeg ikke, men jeg mistenker at Karlsen ikke skjønte, at det var et spill jeg hadde laget, men trodde at det var et spill, som vi hadde kopiert da.

Så den skrikinga hans, den syntes jeg ikke noe særlig om, for det sperrer litt for kommunikasjonen, når folk skriker på den måten der, sånn at man får bakoversveis.

Så sånn var det.

PS 8.

Men jeg tror at Karlsen ble litt bedre, på slutten av skoleåret.

Da skolen slutta, så dro jeg en uke til Brighton, på ferie, og Andre Willasen, han sendte meg vitnemålet i posten.

Han satt ved siden av meg på skolen, selv om han hadde veldig dårlig ånde, på den tida.

Men men.

Han sendte vitnemålet i posten, til faren min sin butikk, tror jeg.

Noe sånt.

Jeg dro en uke, til Brighton, og søstra mi og Cecilie, de dro til Amsterdam, for å jobbe, med bussen.

(Gudene vet hva de skulle jobbe med).

Så dro de til Spania, etter Amsterdam.

Men men.

Det må ha vært før det her, at Karlsen var innom på CC.

Jeg ble satt av Freia, til å selge sjokolade, i hallen, utafor CC Storkjøp.

For jeg solgte så mye sjokolade, en gang jeg stod der.

(Vanligvis satt jeg i kassa, men Freia var der en gang i blant da, og da måtte noen stå i hallen, og selge sjokolade, på kveldsvakta, etter at Freia-dama hadde gått hjem).

Så sånn var det.

Og da dukka Karlsen opp, og fortalte meg, at jeg hadde fått en 4-er, på engelsk eksamen.

(Vi hadde to eksamener, det året, en i engelsk og en i data.

Jeg var så sterk i begge de fagene, så det var ikke så mye å lese på akkurat).

Men men.

Karlsen fortalte også, at en i klassen hadde stryki, på engelsk-eksamenen.

Og jeg fortalte det til Magne Winnem, at Karlsen hadde fortalt det her, seinere.

Og enda seinere, så fortalte Magne Winnem meg, at det var han som hadde stryki, på engelsk eksamen.

Så å få 1, på engelsk skriflig eksamen, det er ganske dårlig.

Og jeg husker at Winnem og jeg, var på byen, i Oslo, året etter, var det vel.

Og da prata vi med noen som vi prata med på engelsk.

Og da var det en kar, som sa, at Magne, prata som Thor Heyerdahl.

(Men at jeg prata bra engelsk, noe som egentlig bare skulle mangle, for jeg hadde vært så mye i England).

Så hvordan Magne kunne være så dårlig i engelsk, det veit jeg ikke.

Men kanskje han og familien hans er spioner fra Sovjet, som måtte bruke alt de hadde av språkevner, på å lære seg norsk?

Hm.

Nei, kanskje ikke.

Kanskje Winnem er litt som en nerd, som ikke er god i språk?

Hvem vet.

Noe er det vel ihvertfall.

Men Winnem tok den eksamenen om igjen, året etter, eller noe, og da fikk han vel en 2-er, eller noe, tror jeg.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Så det er mye rart.

PS 9.

Og nå tenker jeg det, at det kan ha vært Viggo Snoghøj, (også kalt Viggo Snowhill), bodybuilderen, som tuller med meg.

Og hans venner.

For da jeg kom hjem fra Brighton, sommeren 1989, så var jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis.

Og da var det vitnemålet, ovenfor, det var der, husker jeg.

Så jeg tror han Andre Willassen, sendte det til vannsengbutikken.

Noe sånt.

Og da, så var jeg så skuffa over meg selv da, for jeg hadde så mye fravær.

Også kjeda jeg meg fælt i Drammen, den sommerferien.

For Pia og Cecilie, var i Amsterdam og Spania, og alle klassekameratene mine, var hjemme da.

Mens jeg jobba på CC Storkjøp da.

I vannsengbutikken, så hadde dem kopimaskin.

Og jeg skulle jo gå på NHI, i Oslo, og de fikk vel vitnemålet, fra Gjerde, fra samordna opptak, eller noe.

Så jeg skulle ikke bruke det her vitnemålet, til noe.

Så kjeda jeg meg da.

Så dreiv jeg og tygde på noe tyggegummi.

Så tenkte jeg, at jeg kunne tulle litt med vitnemålet, siden jeg kjeda meg, og siden jeg ikke skulle bruke det til å søke jobb, eller noe, uansett.

Så tok jeg tyggegummi, over der, hvor det stod 21 timer fravær da, eller noe.

Også kopierte jeg det på kopimaskinen.

Men jeg skreiv ikke på det med skrivemaskinen, eller noe.

Jeg bare skulle sjekke, hvor lett det ville ha vært, å forfalske det.

Siden jeg kjeda meg litt da.

Så kom Viggo Snoghøj/Snowhill inn i vannsengbutikken på Strømsø da, og begynte å drite meg ut da.

Men jeg gjorde det jo bare for moro skyld.

Men han visste nok ikke, at jeg skulle studere på NHI.

Så han trodde nok at jeg tulla med vitnemålet, for å få bedre karakterer, når jeg søkte på jobber.

Men jeg skulle ikke søke jobber, for det var jo bestemt at jeg skulle studere.

Og han Viggo, han var så breial og selvgod, så jeg prøvde ikke engang å forklare han, hvordan det egentlig hang sammen.

Han hadde en sånn litt dansk-aktig norsk aksent, eller hva det var.

Han og Jan Snoghøj og Christell Humblen, som er halvsøsteren deres.

De var jo vokst opp på Madagaskar, med ihvertfall Haldis, såvidt jeg har forstått, så det er kanskje derfra den rare uttalen, til spesielt Viggo men også til Jan og også litt til Christell, kommer fra.

Det er mulig.

Så jeg lot bare Viggo plapre i vei med den rare uttalen sin, jeg brydde meg ikke så mye om det han sa, for han visste jo ikke engang at det hadde vært bestemt lenge, at jeg skulle flytte til Oslo, og studere, etter videregående.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.