Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Iwo (From University of Sunderland). Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Iwo (From University of Sunderland). Vis alle innlegg

torsdag 3. desember 2015

Mens jeg bodde, på the Forge, (hvor jeg bodde, fra september 2004 til februar 2005), i Sunderland, så var jeg fortsatt aktiv, på irc, (husker jeg). Og av en eller annen grunn, så sendte en norsk kar meg, bildene nedenfor. Og jeg selv, sendte så, (av en eller annen grunn), etterhvert disse bildene videre, til ei amerikansk dame, som jeg hadde møtt, på en eller annen irc-kanal, (husker jeg). Noe sånt

Erik Ribsskog

Pics from northern norway

Erik Ribsskog Sun, Dec 5, 2004 at 1:49 AM

Reply-To: Erik Ribsskog

To: cherisediane@gmail.com


4 attachments

Gr
78K

Daltun.jpg
43K

Bolga_fly_large.jpg
223K

storm_p
16K

PS.

Her er vedleggene:

Gr

Daltun

Bolga_fly_large

storm_p

PS 2.

Og på festen, til Rosario og Federica, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), som var to av mine 'flat-mates', på the Forge.

Så var det sånn, at jeg etterhvert, gikk inn, på festen, til Federica og Rosario, (fra en mindre fest/samling, inne på rommet, til Iwo), husker jeg.

Og på festen, til Rosario og Federica.

Så kom jeg i prat, med ei tysk dame, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg.

(Dette var ei høy, og ganske pen blondinne, husker jeg).

Og hu tyske blondinna, sa vel noe sånt, (på engelsk), som at vi hadde nordlys, ('northern light'), i Norge.

(Noe sånt).

Og da kom jeg på det, at jeg hadde et bilde, av nordlyset, (som han irc-karen hadde sendt meg), på PC-en min.

Og da, så dro jeg med, hu tyske blondinna, inn på rommet mitt, (for å vise henne det bildet da), husker jeg.

Og dette var etter, at en muslimsk kar vel, fra nabo-leiligheten muligens, også hadde vært, på rommet mitt, (husker jeg).

(For han lurte på, noe datagreier, da.

Dette var vel en kar, som jeg kjente, gjennom Brusk, (som var fra samme 'home-university', (nemlig HiO IU), som meg, og som bodde, i nabo-leiligheten, på the Forge).

Og da, så satt det masse britiske ungdommer, i gangen, i leiligheten vår, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Så jeg og hu 'tyska', måtte liksom gå, på noe slags 'hinderløp', over masse bein, (som tilhørte disse britiske ungdommene da), for å komme inn, på rommet mitt.

Og da, så viste jeg, hu tyska, (som muligens het Dagmar, eller noe sånt), det nordlys-bildet ovenfor, da.

Og så 'lurte' jeg meg til, (eller 'tagg' meg til), til et kyss, fra hu tyske blondinna da, (husker jeg).

(For det var jo lørdagskveld, og jeg var rimelig full da, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

onsdag 12. februar 2014

Min Bok 6 - Kapittel 77: Fler erindringer fra Sunderland VII

Litt ut i 2005, da mange av utvekslingsstudentene, avsluttet sitt opphold, i Sunderland.

(Rundt midten av januar, vel).

Så var det sånn, at Julian, (var det vel), hadde liksom villet besøke meg, (en eller flere ganger), inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).

(Mens jeg satt foran PC-en min, om kvelden, da).

Og Julian, han skreiv opp e-post-adressen sin, på et ark jeg hadde, inne på rommet mitt, (siden jeg hadde printer der).

(Noe sånt).

Og etterhvert, så ble det til, at jeg spurte de folka, som jeg bodde i samme leilighet som.

Om de også kunne skrive opp, sine e-post-adresser, på det samme arket, da.

(Mens de likevel var innom rommet mitt, for å si hadet, liksom.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Dörte, hu skreiv opp en e-postadresse, som het noe med 'black lady'.

Og det var jo rimelig rart, (må man vel si).

For Dörte var jo hvit, (for å si det sånn).

Men Dörte var jo også tysk.

(Hu var jo fra det tidligere Øst-Tyskland, (mener jeg å huske, at hu fortalte)).

Og hu var jo noen år yngre enn meg.

Så jeg kjente ikke henne, (og kulturen hennes), så bra, da.

Så hvorfor hu skreiv noe med 'black lady', i e-post-adressen, det veit jeg ikke.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica, (fra Italia).

Hu skreiv også opp adressen sin, på det arket, (husker jeg).

(Enda jeg nok bare ba om e-post-adressen.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På begynnelsen, av oppholdet mitt, på the Forge.

Så ble jeg en gang litt overrumplet, av Dörte, (husker jeg).

For hu spurte meg plutselig en dag, (på kjøkkenet/lounge-en vel), om hu kunne få se på magen min, (husker jeg).

Og det er det aldri noen som har spurt meg om før, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare, (husker jeg).

Men det endte med, at jeg bare løfta opp t-skjorta mi, og viste Dörte magen min, (må jeg innrømme).

Og jeg mener å huske, at Dörte så fortalte om, til en eller flere av våre kvinnelige 'flat-mates', at jeg hadde så mye hår, på magen, osv.

(Noe sånt).

Og Iwo svarte vel ingenting, (til Dörte), tror jeg.

Da hu fortalte han det, at hu hadde sett, på magen min, da.

(Noe sånt).

Og hvorfor Dörte spurte meg, om det her, det skjønner jeg vel fortsatt ikke, (må jeg innrømme).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

søndag 2. februar 2014

Min Bok 6 - Kapittel 75: Fler erindringer fra Sunderland V

Det var også sånn.

At universitetet, (må det vel ha vært), opplyste oss utvekslingsstudentene, om det.

At vi ikke burde ha med for eksempel laptop-er.

Hvis vi gikk tilbake, til the Forge, om kvelden, (fra det døgnåpne biblioteket Murray Library, som lå på the City Campus).

(Noe sånt).

For det var visst risiko, for at disse laptop-ene. da ville bli stjålet, på 'student-veien'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At Iwo en gang viste meg det, at han hadde kjøpt fire to liters-flasker, med vann, på Aldi.

(Det kostet et pund, for en sånn fire-pakning, mener jeg å huske).

Eller, det er mulig at det var to fire-pakninger, som han hadde kjøpt.

Uansett, så var det ihvertfall sånn, at Iwo gjorde et poeng av det, at han hadde stablet mange vannflasker, (fra Aldi), inn i et kjøkkenskap, da.

(Dette var vel antagelig i juleferien, før Pia og dem, dukka opp der.

Noe sånt).

Men hvorfor Iwo gjorde et poeng av dette, det veit jeg ikke.

Men det vet han vel kanskje selv.

Man kan vel kanskje si det sånn, at det var litt lumpent gjort, av Iwo, (og Dörte, som han hadde felles husholdning med), å liksom bruke all skap-plassen.

Men dette var et lavt plassert kjøkkenskap, som jeg selv vel aldri brukte, (av en eller annen grunn), mener jeg å huske.

Jeg hadde vel et eget skap liksom, (som var hengt opp ganske høyt, på kjøkkenveggen), som jeg brukte til å ha engangsglass, og sånt, i.

Og så hadde jeg vel litt plass, i kjøleskapet.

Og det var vel det.

(For fryseren var så liten, at man vel må si, at det ville blitt som noe dumt, (og upraktisk), å dele opp plassen.

Noe sånt.

Så fryseren bare brukte jeg vanlig liksom, da.

Det vil si at jeg kunne ha for eksempel kyllingnuggets eller iskrem der.

Men aldri mer enn en pakke, av hver vare, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At da jeg gikk hjem fra Sunderland sentrum.

Etter å ha vært ute på en slags pub til pub-runde.

En natt til søndag.

Så var det sånn, at jeg av en eller annen grunn, begynte å 'bable' litt.

Men en britisk 'fyllefant', som studerte, ved Northumbria University, (i Newcastle), husker jeg.

Han var i lag med ihvertfall to damer, og vel også en eller flere kamerater, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og disse gikk, i samme retning, som meg, hjem fra byen, da.

Og de bodde, cirka midtveis, mellom the Forge, og Sunderland sentrum, da.

(Noe sånt).

Så jeg så jo det, at disse folka, forsvant inn i en leilighet, som lå langs fortauet, på den veien, som vi gikk ved.

(Det var vel den veien, som gikk forbi sykehuset, (som Magnar hadde praksis ved, som sykepleier-student), tror jeg.

Noe sånt).

Men det var ikke sånn, at disse folka, inviterte meg inn, (på nachspiel), eller noe sånt.

Og det var ikke sånn, at jeg ville trenge meg på, heller.

Så det ble bare til, at jeg gikk aleine hjem, til the Forge, da.

(Selv om jeg nok hadd blitt med, på noe mer festing, hvis jeg hadde blitt invitert, da.

Men det ble jeg ikke, da.

Av en eller annen grunn.

Selv om jeg nesten ble litt kjent, med de her folka, mens vi dreiv og 'trava' hjemover, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

torsdag 19. desember 2013

Min Bok 6 - Kapittel 71: Fler erindringer fra Sunderland

Det var også sånn.

(En gang, like før jul, i 2004, må det vel ha vært).

At Julian og Leyla en gang dukket opp, i lounge-en, (i 'min' leilighet), på the Forge.

(Mens Iwo og meg, (og muligens også Dörte), satt der).

Og da, så var jeg litt lei, av mas, om å reparere pc-er osv., for folk.

Så da Leyla viste meg laptop-en sin.

Og sa at jeg måtte fikse den.

Så var jeg ikke så ivrig, (husker jeg).

Men det som var problemet.

Det var det, at en knapp, på tastaturet, var løs, (av en eller annen grunn).

Så jeg behøvde bare å trykke litt, (med en finger), oppå tastaturet.

(Mens Leyla fortsatt holdt laptop-en).

Og så klikket den tasten, på plass igjen, da.

(Så hvorfor de trengte hjelp fra meg, med denne laptop-skaden, (som vel kanskje var litt uvanlig).

Det var vel kanskje litt rart).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg).

At Leyla en gang klagde på meg.

(Dette var vel muligens, på den festen som var, inne på Iwo sitt rom.

Altså den festen som foregikk, samtidig med at Federica og Rosario, hadde en mye større fest, inne i lounge-en.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

For Leyla, hu mente det, at jeg ikke drakk så mye øl, da.

(Enda hu selv ikke pleide å drikke, vel).

For hu Leyla, hu sa noe sånt som, at jeg bare drakk 5-6 øl, (eller noe lignende), når jeg var på fest.

Mens en britisk kar, som bodde, i samme leilighet, som Leyla.

Han liksom slukte, 15-20 bokser øl, hver dag, da.

(Noe sånt).

Men hvorfor hu Leyla, begynte å prate, om det her.

Det veit jeg ikke.

(Men jeg lurte vel litt på det, om hu liksom prøvde å gjøre narr av meg da, (mener jeg å huske).

Siden at det vel nesten kunne virke som, at hu Leyla ville ha det til, at jeg ikke var så veldig karslig, da.

Siden at jeg ikke drakk, flere kasser med øl, hver dag da, liksom.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, en gang, noen uker etter dette, vel.

At Iwo kalte Leyla, for 'Leyla K', (som vel er artistnavnet, til en kjent sangerinne), en gang, som hu Leyla, var på besøk, i leiligheten vår, da.

(Noe sånt).

Så hu Leyla, hu har vel antagelig et etternavn, som begynner på 'K', da.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men hva det etternavnet er igjen, det husker jeg ikke.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg søkte litt på nettet nå.

Og artisten Leila K, staver fornavnet sitt, med 'i'.

Men da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Noe jeg jo jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

Så var det jo sånn, at jeg ansatte ei Leyla, (fra Skullerud), der, (husker jeg).

(Ei som var venninne med Warzan, vel.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Men hu stava fornavnet sitt med 'y', (tror jeg).

(Selv om hu fortalte meg det.

Den første dagen sin der, vel.

At på skolen, (i Norge), så pleide hu også å bli kalt for 'Laila', da).

Men hvordan hu Leyla fra the Forge, stavet fornavnet sitt.

Det er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal være ærlig).

Og det kan også godt være, at jeg husker feil, når det gjaldt hvordan hu Leyla fra Min Bok 5,  stavet fornavnet sitt, forresten.

(For dette er jo noen år siden, da.

Og Leyla er vel ikke akkurat et vanlig navn, (i Norge), heller.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

mandag 16. desember 2013

Min Bok 6 - Kapittel 65: Enda mer fra 2005

Studieåret, ved University of Sunderland, var delt opp i tre semestre, (hvis jeg husker det riktig).

Andre semester, det begynte vel i begynnelsen av desember, (eller noe der omkring), tror jeg.

Og det varte ut januar, vel.

(Noe sånt).

Og dette semesteret ble jo delt opp, av juleferien.

Så dette var litt upraktisk muligens, (eller ihvertfall litt uvant), iforhold til i Norge, hvor man jo bare har to semestre.

(I Norge har man vel et semester før jul.

Og så et andre semester etter jul.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel forresten sånn, at andre semester, (i Sunderland), slutta i midten av januar, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så i hele desember og januar, så var det masse stress, med avskjeder osv., på the Forge, da.

For noen utvekslingsstudenter.

(Som for eksempel Gabriella, (fra naboleiligheten), mener jeg å huske).

De dro tilbake til hjemlandet sitt, rundt midten av desember, (må det vel ha vært).

Og så var det juleferie, og da dro de fleste gjenværende utvekslingsstudentene tilbake til hjemlandet sitt, for å feire jul, sammen med familiene sine, da.

Og så kom alle disse tilbake igjen, i begynnelsen, av januar, da.

Og så dro mange utvekslingsstudenter, tilbake til hjemlandet sitt, (i midten av januar), på slutten av andre semester.

(Som da vel kun kan ha vart, i noen få uker.

Noe sånt).

Så i midten av januar, (må det vel ha vært).

Så dro Iwo, Dörte og Timo, (het han vel, nemlig en kamerat av Iwo), tilbake til Tyskland, (mener jeg å huske).

Og da ble det sånn.

At de eneste som bodde, i 'min' leilighet.

Det var Rosario, Federica og meg.

Så jeg bodde der plutselig sammen med to sør-europeiske damer, da.

Og ikke nok med det.

Men disse to sør-europeiske damene.

De hang ofte sammen med ei studine fra Frankrike, som het Claire.

Så det var nesten som at Claire også bodde, i 'min' leilighet da, på den her tida, (nemlig i slutten av januar), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like etter at Iwo og Dörte, hadde dratt tilbake, til Tyskland, (må det vel ha vært).

Så dukka Federica sin far opp, i Sunderland, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Faren til Federica, han var en svær 'bamse', (av en italiener), må man vel si.

Og han hadde også mørkt helskjegg.

Så dette var en nesten fryktinngytende 'figur' da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica sin far, han bodde på hotell, i Sunderland.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Og han kjørte rundt i en bil der, (husker jeg).

Og det var vel sånn, at Federica sin far, muligens hadde kjørt denne bilen, fra Italia til England, (eller noe lignende), tror jeg.

(Hvis det ikke var en leiebil, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe som jeg syntes at var litt rart.

Det var at Federica sin far, hadde med seg en svær, elektrisk drill, til leiligheten vår, (på the Forge), husker jeg.

Da ble jeg litt redd for, at Federica sin far, egentlig var noe 'mafian', (eller noe lignende), og at han skulle begynne å torturere meg, (eller noe sånt), med den svære drillen sin, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første gangen, som jeg møtte, Federica sin far.

(Dette var en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt.

For å gå ut av leiligheten, vel.

Mens Federica sin far, oppholdt seg, i gangen, (eller noe sånt), i leiligheten, da).

Så sa Federica sin far: 'Ciao', (til meg), husker jeg.

Og det trodde jeg, at betydde: 'Hadet', da.

Så jeg trodde jo det, at Federica sin far, liksom kasta meg ut leiligheten, (eller noe sånt), da.

(Siden han bare sa 'hadet' liksom, med en gang han så meg, da).

Men seinere, så fikk jeg vite det, av Rosario og dem, vel.

(Hvis jeg ikke søkte om det her, på nettet, da).

At 'ciao' visstnok også kunne bety 'hei', da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg).

At Federica sin far.

(Som vel kanskje var, i Sunderland, i 3-4 dager.

Noe sånt).

Han dro med seg, de tre sør-europeiske damene, (som pleide å henge, i leiligheten).

(Det vil si Rosario, Federica og Claire).

På en kjøretur, (i Nordøst-England), en av de dagene, som han var, i Sunderland da, (husker jeg).

Og da fortalte Rosario, (var det vel), meg det, (husker jeg).

At de blant annet hadde vært i Durham-distriktet, (eller noe sånt), og sett på en statue, som het 'Angel of the North' da, (husker jeg).

Og den kjempestatuen, den hadde jeg vel hørt om, fra før, (mener jeg å huske).

For den statuen, den var kjent som en slags severdighet, (i Nordøst-England), da.

Og den var laget av en kjent, moderne kunstner, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

lørdag 7. desember 2013

Min Bok 6 - Kapittel 63: Og enda mer fra tiden i Sunderland

En gang.

(Dette kan muligens ha vært i juleferien, (mens Pia og dem var i Edinburgh).

Noe sånt).

Så hang Julian, Iwo og meg, i lounge-en, (i 'vår' leilighet), husker jeg.

Og plutselig, så sa Julian, (var det vel), til meg det.

At jeg var som de lokale folka, ('the people here').

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg vet ikke hva Julian mente med dette.

Men dette var ikke nødvendigvis et kompliment.

For folka i Sunderland/Nordøst-England, de var ofte rimelig fattige, da.

Og mange av dem, (ihvertfall på den her tida), var noe som ble kalt 'chav'.

Og chav, det betydde at man gikk i joggedress, joggesko og masse juggel, (som ble kalt for 'bling').

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg svarte ikke noe, da Julian sa det, at jeg var som folka, i Nordøst-England.

Jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette.

Men jeg hadde jo vært i Sør-England, (på språkreiser og ferier), omtrent hvert år, (det vil somrene 1985, 1986, 1988, 1989 og 1990), som tenåring.

Og mora mi hadde jo vært au-pair, i England.

Så jeg syntes vel kanskje det, at jeg selv, var litt mer engelsk liksom, enn det Julian og Iwo var, da.

(Noe sånt).

Så Julian kunne jo tenkes å ha ment det, at jeg var så flink liksom, i England, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tilbragte en del tid, i helgene osv., sammen med tyske medstudenter, i Sunderland, (husker jeg).

Dette var fordi at det var så få norske studenter, på the Forge.

Brusk, han hadde jo samme 'home-university', som meg, (nemlig HiO).

Men han hadde jo bodd en del år, i Tyskland, og snakket noen ganger tysk, (med sine 'flat-mates'), selv om han hadde invitert meg, på besøk, til leiligheten 'sin', da.

Og Magnar, han bodde i en helt annen del, av the Forge.

Og han var jo fra Vestlandet, og jeg visste ikke nøyaktig hvor han bodde, engang.

Så han så jeg bare en eller to ganger, under oppholdet, i Sunderland.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så derfor ble det til det, at jeg hang en del sammen med Iwo, Dörte, Julian og Anja, (i lounge-en), i helgene, da.

Og en gang, så overhørte jeg det, at Iwo kalte meg 'Erich', mens han snakka på tysk, til de andre tyske der, (i lounge-en da), husker jeg.

Og det likte jeg ikke så bra da, (husker jeg).

Selv om jeg hang en del sammen med de tyske studentene der.

Og selv om jeg prøvde å øve litt, på 'ferie-tysken' min, mens jeg satt i lounge-en der, sammen med dem.

Så var jo fortsatt norsk, (og ikke tysk da), liksom.

Så da Julian sa det, at jeg var som de lokale folka, i Sunderland.

Så ble jeg ikke deppa, liksom.

Det var mer sånn, at jeg bare var glad til.

For da var jeg ihvertfall ikke tysk, (for å si det sånn).

For det var jo sånn, at Tyskland hadde okkuperte Norge, under den andre verdenskrig.

Og det er det jo ikke så lett å glemme heller, liksom.

Selv om det er vanskelig for meg å si.

Hva som er de største forskjellene.

På tyskere og nordmenn, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en annen episode, som hendte, mens jeg bodde i Sunderland.

(Som kan ha hatt, med dette, å gjøre).

For jeg fortalte en gang Iwo, at jeg hadde lastet ned en ny film, (fra nettet), da.

Og den filmen, var Iwo interessert, i å låne, da.

(Noe sånt).

Men så fortalte jeg det, at tyskerne liksom ble fremstilt som 'skurkene', i den filmen, da.

(For jeg var ikke sikker på om tyskere likte å se filmer, (fra andre verdenskrig osv.), hvor de liksom ble fremstilt, som 'de slemme', da).

Men da svarte Iwo det, at: 'We're used to being the bad guys', (husker jeg).

(Noe sånt).

Men det er mulig at Julian kan ha blitt sur på meg, fordi at jeg hadde lastet ned en film, som fremstilte tyskerne, som 'de slemme' liksom, da.

(Noe som vel er vanlig, i Hollywood-filmer, for eksempel).

Hva vet jeg.

Noe rart var det nok, ihvertfall.

Siden Julian, (av en eller annen grunn), gjorde et poeng av det, at jeg liksom var som de lokale folka, i Nordøst-England, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 6 - Kapittel 62: Enda mer fra tiden i Sunderland

Etter at jeg hadde bodd, i Sunderland, i et par måneder, (eller noe sånt), vel.

Så gjorde Iwo et poeng av det, (husker jeg).

(I lounge-en, var det vel).

At Anja, (som var Dörte sin venninne), hadde en 'SpongeBob' hengende, fra ranselen sin.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg så spurte Iwo, om hva som var grunnen, til at han gjorde et poeng, av dette.

(Nemlig at det fra Anja sin ransel hang en sånn litt barnslig tegneseriefigur.

En tegneseriefigur, som vel blir kalt for 'SpongeBob SquarePants', (tror jeg).

En tegneserie, som jeg forresten aldri har sett, på TV, eller noe lignende, (må jeg innrømme).

Jeg husker bare det, at Iwo nevnte navnet 'SpongeBob', (denne dagen i Sunderland), hvis jeg ikke tar helt feil).

Så fikk jeg ikke noe svar, på dette, (fra Iwo), husker jeg.

Så hvorfor Iwo gjorde et poeng av dette, det forstår jeg ennå ikke, (hvis jeg skal være ærlig).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

University of Sunderland, de ga oss utvekslingsstudentene, et slags skriv, (må det vel ha vært), om ting vi burde skaffe oss, under studieoppholder der, da.

(Dette var ting som engelsk fastlege, (eller 'GP', ('general practitioner'), som det vel heter), engelsk mobiltelefon og engelsk bankkonto, da).

Og når det gjaldt engelsk bankkonto, så tenkte jeg det, at dette nok ville vært en god ide, å skaffe meg det, da.

(Siden jeg jo hadde tenkt til å bli i England, også etter studietiden, (ved University of Sunderland), da.

Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian', (i Oslo), da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Og siden både England og Norge, er i EØS-området liksom, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes at sentrum av Sunderland var rimelig kaotisk, (for å si det sånn).

Det var få landemerker, så det var vanskelig, å få noe slags oversikt, over sentrum, (husker jeg).

Men noen ganger, så klarte jeg da, å finne fram, til den kjente bankkjeden Barclays sin Sunderland-filial, hvis jeg gikk rundt, (i sentrum), en stund.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk vel først til Barclays en gang, for å få en avtale et møte, om å diskutere en eventuell bankkonto.

(For dette kan være ganske omstendelig, i England, da.

En gang, som Magne Winnem hadde dratt meg med, til Gulskogen-senteret, (var det vel).

Mens vi gikk russeåret, på Gjerdes videregående, (i Drammen).

Så fikk jeg plutselig et innfall, i en Sparebanken Nor-filial, (mener jeg å huske, at det kan ha vært).

Og så åpnet jeg en bankkonto, i den banken, men.

Selv om jeg vel bare var i den banken, siden at Magne Winnem hadde et ærend der, (eller noe lignende), tror jeg.

(Noe sånt).

Men så enkelt er det ikke, å åpne en bankkonto, i England, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var mange japanske studenter, i Sunderland, (husker jeg).

Og det var nesten som at disse ikke var ekte mennesker, men som noen slag roboter, (eller noe lignede), husker jeg.

For de fleste av disse hadde perfekte/kule frisyrer, (som noen ganger var 'kunstig' farget), kule klær og vel også ofte tekniske 'duppeditter', da.

(Og omtrent alle av disse japanske studentene, hadde forresten også ganske spinkel beinbygning.

Mener jeg å huske, ihvertfall).

Og mens jeg satt inne på Barclays, og venta, på å ha det møtet, angående bankkonto.

Så satt det et ungt japansk par, på sitteplassene, ved siden av meg, da.

(Disse var vel antagelig utvekslingsstudenter, ved University of Sunderland, (på samme måte, som jeg selv var), vil jeg nok tippe på, ihvertfall.

Noe sånt).

Og det som hendte, da.

Det var at han unge japanske mannen, plutselig slapp en promp, da.

Som jeg var så heldig, at jeg fikk lov til, å liksom sitte og lukte på, da.

(Noe sånt).

Og dama hans, hu bare lo da, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Enda hu vel også måtte sitte og lukte, på den her prompen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg prata med en Barclays-ansatt, i 40-50-årene, vel.

(Om å få bankkonto, da).

Og jeg forklarte det, (mener jeg å huske ihvertfall), at studielånet mitt var forsinka, da.

Og jeg spurte om det var mulig å få noe slags midlertidig lån, (frem til jeg fikk studielånet), da.

Og dette skulle jeg få svar om, i posten, da.

Men da jeg fikk brevet, (fra Barclays), så hadde jeg bare fått en vanlig bankkonto, (uten overtrekk/'kassakreditt'/lån), da.

Og dette brevet, det brukte vel litt tid, på å dukke opp, i postkassa mi, også.

Hvis ikke, så hadde jeg nok ikke brukt så mye penger, på senhøsten, (blir det vel), i Sunderland.

For hvis jeg hadde visst det, at jeg ikke kom til å få noe lån, av Barclays.

Så ville jeg nok liksom ha snørt igjen livreima mi, litt tidligere, da.

(Noe sånt).

Så det var ikke bare Statens Lånekasse, som jeg hadde problem med, (når det gjaldt lån), i løpet av den tiden, som jeg bodde, i Sunderland.

Det var visst også umulig, å få lån, av Barclays, (frem til jeg fikk studielånet), da.

Så det var liksom sånn, at omtrent alt gikk mot meg, når det gjaldt økonomien min, (i Sunderland), da.

(Må man vel si).

Så jeg hadde liksom 'dobbelt utur', da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

mandag 25. november 2013

Min Bok 6 - Kapittel 57: Enda mer fra the Forge

Iwo klikka nesten, en gang, (den første tida som jeg bodde, på the Forge), husker jeg.

Og det var fordi at jeg hadde kjøpt avisen the Mirror, (må det vel ha vært), husker jeg.

Iwo mente at sånne aviser ikke var noe, da.

(Noe sånt).

Og han brukte et negativ tysk uttrykk, (sånn som jeg forstod det, ihvertfall), om løssalgsaviser, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De eneste avisene, som Iwo likte.

Det var aviser som the Guardian og the Times, (husker jeg).

Og jeg ble nok litt overrasket, over det, at Iwo reagerte så negativ, på den avisen, som jeg hadde kjøpt.

Så etter dette, så gikk jeg over til å kjøpe the Times, (husker jeg).

Siden denne avisen like før dette, hadde gått over til tabloid-formatet, (husker jeg).

(Sånn at det liksom var mulig å lese avisen, på Metro-en, da.

For eksempel hvis jeg skulle til Newcastle.

Hvor jeg noen ganger dro og shoppet, da.

Siden det kun tok cirka en time, med Metro-en, å komme seg til Newcastle.

Som var en by, med finere arkitektur osv., (må man vel si), enn Sunderland.

Og det kosta bare 3-4 pund, for et dagskort, på Metro-en.

Og det var noen ganger litt artig, (må jeg vel si), å komme seg bort litt, fra the Forge og Sunderland, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At i juleferien, da Pia og Siv og dem, var på besøk, på the Forge.

Så pleide jo Daniel, Dennis, (og også noen ganger Siv), å sitte, inne på rommet mitt, og spille online spill, tegne tegninger i Paint og se på filmer, (på PC-en min), da.

Og jeg må innrømme det, at jeg lurte litt på, hva de ungene egentlig dreiv med, (hele dagen), på PC-en min, da.

Så en kveld, etter at Daniel og Dennis hadde vært inne på rommet mitt, hele dagen, (eller noe sånt).

(Og sitti foran PC-en min, da).

Så sjekka jeg 'history', på Internet Explorer, (var det vel), husker jeg.

Og da visste det seg det, at noen, hadde kikka på nettporno, fra PC-en min, (den dagen), da.

Og det var vel fra det porno-nettstedet Snakesworld, (mener jeg å huske), som Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad), fra #blablabla, hadde anbefalt meg, noen år tidligere.

(Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok 5).

Og jeg husker at jeg lurte på, om det var Siv, som hadde drevet og tulla, (og sett på nettporno, på PC-en min), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Federica, Iwo, Dörte og jeg, var i det kombinerte lounge/kjøkken-rommet samtidig.

Så sa Federica det, (husker jeg).

Om Iwo og Dörte.

(Av en eller annen grunn).

At: 'They are always eating. All the time'.

(Noe sånt).

Mens hu gjorde noen fakter, vel.

(Noe sånt).

Og det var vel sant, at Dörte og Iwo spiste ganske ofte.

Men de spiste mye suppe, (og sånn), tror jeg.

For de hadde ikke så mye penger, (i Sunderland), da.

Så det var ikke sånn at de pleide å lage for eksempel biff, (som jeg selv noen ganger pleide å lage), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

søndag 24. november 2013

Min Bok 6 - Kapittel 56: Mer fra the Forge

Jeg måtte fikse laptop-en til Dörte flere ganger, (husker jeg).

(Det var kanskje snakk om 3-4 ganger).

Og en gang måtte jeg inn i DOS, (eller Command Prompt), husker jeg.

Og etter at jeg hadde klart å fikse laptop-en, (mens jeg satt i lounge-en, hvor Dörte og Iwo også var).

Så sa Iwo det, at jeg hadde reddet hans 'sex-life', (husker jeg).

Men hvordan det at jeg fikset Dörte sin laptop kunne redde Iwo sitt sex-liv.

Det veit jeg ikke.

Men Dörte mistet kanskje sex-lysten, da.

Når det var noe galt med laptop-en hennes.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg pleide jo vanligvis å sitte inne på rommet mitt, (foran PC-en), den tida som jeg bodde, på the Forge.

Og så pleide jeg å gå ut i lounge-en, hvis jeg skulle lage meg noe mat.

Og en gang, mens jeg lagde mat, så var Leyla i lounge-en også, (husker jeg).

Sammen med Dörte og Iwo.

Og da mente jeg at jeg overhørte det.

At Dörte, (og Iwo), spurte Leyla om råd, om hvordan de kunne få meg, til å oppholde meg mer i lounge-en, (sammen med dem).

(Noe sånt).

For jeg gikk bare inn i lounge-en, for å sette maten inn i steikovnen, da.

Og så en gang til for å ta maten ut av ovnen, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men hvorfor disse tre ville at jeg skulle være mer i lounge-en.

Det veit jeg ikke.

Men jeg mener at jeg overhørte at de liksom 'babla' om noe sånt, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, (muligens på festen, på Iwo sitt rom, den dagen som Federica og Rosario hadde fest, i lounge-en).

Så nevnte jeg vaskekjelleren, for Leyla, (husker jeg).

(Muligens fordi at jeg en gang hadde møtt Leyla på vei til eller fra vaskekjelleren.

Noen uker før disse festene.

Noe sånt).

Og da sa Leyla det, at hu pleide å ta med skittentøyet sitt, hjem til mora si i London, (husker jeg).

(Noe sånt).

Men det funka ikke for meg da, (husker jeg).

For mora mi var jo død.

Og jeg var jo fra Norge.

(Og jeg hadde jo bodd aleine, fra jeg var ni år).

Og dessuten, så brukte jeg bare klesplagg som underbukser, sokker og t-skjorter en dag.

For at det ikke skulle luke svette, av disse plaggene, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Selv om Leyla hadde fortalt meg det, at hu ikke brukte vaskerommet, på the Forge.

Så dukket hun likevel opp der, (med en del skittentøy), en seinere gang, som jeg skulle vaske klær, (husker jeg).

Leyla introduserte meg for ei ung blondine, fra Leeds, som også dreiv med klesvasken sin der, (husker jeg).

Og hu Leeds-dama, hu baksnakka meg så, ovenfor ei venninne.

For hu syntes visst ikke at det var noe spesielt med meg, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Leyla begynte så å vise meg det, at hu hadde en flekk, (av ubestemmelig opprinnelse), på et av klesplaggene sine, da.

(Mens hu la klærna sine inn i den vaskemaskinen, som stod ved siden av den vaskemaskinen, som jeg selv fylte opp med klær, da.

Noe sånt).

Og jeg visste ikke hva jeg skulle si, da hu Leyla begynte å 'bable', om flekkene på klærna sine, da.

Så jeg svarte bare det da, at: 'You don't have to explain about the stains on your clothes to me, Leyla'.

(Noe sånt).

For hva skulle jeg si da, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

tirsdag 12. november 2013

Min Bok 6 - Kapittel 50: Enda mer fra the Forge

Det var også sånn, (husker jeg), at Iwo en gang sa, (til en gruppe studenter, av begge kjønn vel), i lounge-en.

At han satt når han tisset, (husker jeg).

Og da måtte jeg nesten le, (husker jeg).

For det ble som noe jente-aktig for meg da, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener også at jeg overhørte det.

At Dörte snakka med noen andre student-damer, i lounge-en, en gang jeg var på do.

Om lyden som kom, når jeg tisset, betydde at jeg hadde stor eller liten tiss.

(Noe sånt).

Så Dörte satt altså og lyttet og analyserte sånne ting, i lounge-en, 'hele tida', da.

Iwo viste meg jo det en gang, at Dörte hadde hans madrass, på gulvet, på sitt rom.

Så Dörte hadde ikke plass til å sitte, på rommet sitt, da.

Så hu satt liksom alltid i lounge-en, da.

(Unntatt når hu var på forelesninger og sånt, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Dörte en gang spurte meg, om jeg skulle ha litt kaffe.

(En gang jeg var i lounge-en, vel).

Og jeg hadde vel svart ja, da.

(Siden Dörte ganske ofte kunne mase om sånt, vel).

Og så sa plutselig Dörte det.

(Etter en stund).

At jeg liksom ikke fikk lov til å drikke kaffe mer, da.

(Noe sånt).

På grunn av et eller annet som jeg ikke forstod, da.

Så Dörte kunne noen ganger oppføre seg litt merkelig, da.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica anbefalte meg forresten det.

(En av de første dagene der, vel).

At jeg ikke burde drikke vannet, (fra springen), der.

Jeg prøvde å spørre hvorfor man ikke burde drikke det.

Men da fikk jeg ikke noe klart svar, (husker jeg).

Men jeg tror at til og med Federica brukte vann fra springen, når hu skulle koke vann, til kaffe, osv.

(Hvis jeg ikke tar helt feil, da).

Og Federica sa også det til meg.

(En av de første dagene der, vel).

At hvis jeg trengte kaffe, (eller noe sånt).

Så kunne jeg bare ta fra hennes skap, da.

(Noe sånt).

Og det var kanskje fordi at hu hadde fått låne den 'støpsel-converteren', av meg.

(Den første dagen hu var der, vel).

Sånn at hu fikk ladet opp mobilen sin, og ringt hjem, da.

(For å si fra om at flyturen gikk greit, (eller noe sånt), vel).

Så det var vel hyggelig sagt liksom, av Federica.

Men det var ikke sånn at jeg da begynte å spise av hennes mat, liksom.

For dette var nok bare noe hu sa for å være høflig, (eller noe lignende).

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg kom hjem fra Sunderland sentrum, og hadde gjort masse innkjøp, (av nye klær muligens, og jeg kjøpte også en liten 'ghetto-blaster', (eller hva man skal kalle det), som kunne spille mp3-cd-er, til leiligheten, (ble det til ihvertfall), den første tiden, i Sunderland).

Så gikk jeg først inn på kjøkkenet/lounge-en, (som vanlig), da.

(Siden jeg også hadde kjøpt mat, da.

Som jeg skulle legge inn i kjøleskapet liksom, da).

Og da, så gikk Federica, (som var i det lounge/kjøkken-rommet, da jeg dukket opp der), og gjemte seg, (må man vel si), inne på badet, (som var et rom som liksom var forbudt for guttene da, som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og da skjønte jeg ikke hva det gikk av Federica, (husker jeg).

(Og det skjønner jeg vel fortsatt ikke.

For å være ærlig.

For hu lukket ikke badedøra etter seg, (eller noe sånt).

Hu bare stod inne på badet, da.

Og det virka nesten som at hu gikk og gjemte seg der, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Grunnen til at jeg kjøpte en liten CD-spiller, (som også kunne spille mp3-cd-er da), til lounge-en, liksom.

(Siden jeg jo hadde ganske mye penger, i Sunderland, i begynnelsen.

For jeg hadde jo jobba på Rimi Langhus, hele sommeren).

Istedet for å kjøpe en TV.

(Som Brusk seinere kjøpte, til nabo-leiligheten.

Da han fikk studielånet sitt, i november/desember, vel).

Det var fordi at det hang sånne skriv, på veggen, (var det vel), i lounge-en.

Om at man måtte ha britisk TV-lisens, for å ha TV der, da.

Og jeg hadde vært en del i England, (på språkreiser og ferier), tidligere.

Men jeg hadde aldri hatt engelsk TV-lisens liksom, da.

Så det ble for mye stress, (med TV), liksom.

For det var liksom som at universitetet nesten klikka, bare de hørte ordet 'TV', da.

(Noe sånt).

Siden de hadde hengt opp sånne 'TV-lisens-skriv' der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var vel for å prate om musikk, (tror jeg).

At jeg kjøpte den CD-spilleren, da.

For å liksom spille musikk-samlingen min, (som jeg hadde med meg, til Sunderland), for mine 'flat-mates', da.

Og også for å høre på deres musikk, da.

(For vi satt ganske mye i lounge-en, i tida før vi fikk kjøpt oss wifi-kort, og ordnet med internett-konto, på universitetets trådløse nettverk, da).

Og den CD-spilleren, (som jeg kjøpte på Dixons vel),  den vel også billigere enn en TV, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

fredag 8. november 2013

Min Bok 6 - Kapittel 46: Enda mer fra the Forge

Det var også sånn, at Nelufer, var litt spesiell, før hu flytta, til Marr House, (sammen med Katrin, het hu vel).

Jeg hadde kjøpt en flaske med brown sauce, (som noen folk i England spiser, istedet for ketchup), på Aldi.

(For den var på tilbud, vel).

Og den tålte ikke Nelufer, at jeg hadde, inni kjøleskapet, da.

Men hu satt den, på toppen, av kjøleskapet, da.

(For hu mente at den sausen ikke behøvde å stå kjølig, da.

Noe sånt).

Men jeg har tenkt mer på det seinere.

Og kjøleskap, de blir vel varme innimellom, på utsiden, (har jeg lest om, ihvertfall).

Så denne sausen ble da muligens til en bakteriebombe.

Siden den vel da antagelig ble varmet opp, av kjøleskapet, innimellom.

(Noe sånt).

Ihvertfall så fant Nelufer på masse rare regler, (om alt mulig), da.

Som at brown sauce måtte stå oppå, (og ikke inni), kjøleskapet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nelufer sa også det til meg, (husker jeg).

At jeg ikke fikk lov til å kjøpe et spesielt slag appelsin-juice, på Aldi.

For hu kjøpte det samme merket, da.

Og da kunne det hende, (mente hu), at vi forvekslet disse juice-kartongene, da.

Så jeg fikk forbud da, mot å kjøpe et spesielt slag juice-kartonger, (på Aldi).

Så jeg måtte kjøpe juice på glassflasker, for at ikke hu Nelufer liksom skulle 'klikke', da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Både Nelufer og Rosario fikk forresten kjærestebesøk, mens de bodde, i leiligheten 'vår'.

Nelufer hadde en tysker, (som hadde hvit hudfarge, mener jeg å huske), som kjæreste.

Og Rosario hadde en irsk kjæreste, som var på besøk, da.

Og begge disse karene, var på besøk, i leiligheten, i noen få dager, (hver seg), da.

(Med noen få ukers mellomrom, var det vel kanskje.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Iwo, (som jo studerte politikk), han sa en gang det, (mener jeg å huske), at han ikke ønsket det, at Tyrkia skulle bli med, i EU.

(I forbindelse med at det foregikk noen forhandlinger, (eller noe lignende), om dette, innen EU da, på den her tida).

Men Iwo forklarte ikke grunnen, til at han ikke likte tanken på det, at Tyrkia skulle bli med i EU, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og dette må vel forresten ha vært etter at Nelufer flytta, fra leiligheten.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Siden hu jo var tyrkisk-tysk, da.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Iwo hatet, (eller mislikte), også Bayern, (eller 'Bavaria' som han kalte det), husker jeg.

For Bayern/Bavaria var en spesielt sær del av Tyskland da, (skjønte jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 6 - Kapittel 45: Mer fra the Forge

Det var også sånn.

At når Iwo og Dörte oppholdt seg, i lounge-en.

Og jeg gikk inn der, for å lage noe mat, (på kjøkkenet som liksom var i samme rom), da.

At Iwo noen ganger ville si til Dörte, at: 'Are you frisky?'.

Noe som visstnok betydde: 'Er du kåt?', da.

(Noe sånt).

Og da ville Dörte alltid svare 'yeah', (eller noe sånt), da.

Så det å bo sammen med mange tyskere, det kan være litt spesielt, da.

(For å si det mildt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at Brusk var inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).

Og da så han noen bøker, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (fra Norge).

(Siden jeg pleide å lese på senga, for å få sove, da).

Og det var en litt rar bok, om London, av Tor Åge Bringsværd, vel.

Og også en bok av den franske forfatteren Houellebecq, (husker jeg).

Jeg hadde lest en bok av Houellebecq før, og det var ganske rå saker, da.

(Han er en samfunnskritiker, må man vel si).

Men jeg lot likevel Brusk låne den boka, da.

(Siden han vel spurte, eller noe sånt.

Og jeg fikk vel aldri den boka tilbake, tror jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Brusk begynte også å dra meg med, på noen religiøse møter, som han og Nelufer begynte å ha, i 'vår' leilighet, (husker jeg).

Enda jeg jo ikke er religiøs.

Så hvorfor Brusk absolutt ville ha meg med, på disse møtene, det vet jeg ikke.

Men han kom på døra mi, (når disse møtene skulle være), da.

Så det var vanskelig å slippe unna da, (for å si det sånn).

Så det var ofte kronglete, å bo sammen med så mange utvekslingsstudenter, på the Forge, (vil jeg si).

Men universitetet nektet meg jo å ha min egen leilighet der.

(Av en eller annen grunn).

Selv om jeg husker at de sendte meg en slags brosjyre, (i samme konvolutt, som noen skjemaer osv. vel), om at det fantes sånne leiligheter, da.

(Sommeren før jeg flyttet, til Sunderland).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var litt rart for meg, å liksom være med på møter om religion, med to musilimer, (nemlig Nelufer og Brusk), da.

Men det var ikke bare islam som var temaet, på disse møtene, da.

Og jeg var vel egentlig ikke så veldig glad i islam, (etter 11. september, osv).

Men jeg turte ikke å være for uhøflig, da.

Men når Nelufer begynte å si.

(På et av disse møtene, som vi hadde to eller tre av, vel).

At nå hadde vi diskutert islam så mye.

Hva med andre religioner som buddhisme og hinduisme.

Så svarte jeg det, at dette var veldig fredelige og tolerante religioner, da.

(Noe sånt,

Liksom i motsetning til islam, da).

Og da ble kanskje Nelufer og Brusk litt sure.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

torsdag 7. november 2013

Min Bok 6 - Kapittel 44: Og enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge

Jeg hadde jo fått skada trynet mitt i Oslo.

Noen måneder før jeg flytta til Sunderland.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så en gang, da Leyla, Pia og jeg, satt i lounge-en, i leiligheten 'min', denne juleferien.

Så spurte Leyla Pia, (mens jeg også satt der da), om hvordan jeg kunne se så ung ut, enda jeg var så gammel som 34 år.

(Noe sånt).

Og da svarte Pia: 'Good genes', (husker jeg).

Men da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).

Selv om jeg har funnet ut, etter at bestemor Ingeborg døde, i 2009, (ved å drive slektsforskning), at jeg er etter de gamle danske konger, og faraoer og Odin, osv.

Men dette visste jeg ikke om, på den her tida.

Men det kan virke som at Pia må ha vist om dette, da.

(Noe sånt).

Siden hun liksom skrøt av genene mine, ovenfor hu Leyla, allerede i 2004, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, da Julian var inne i leiligheten 'vår', denne juleferien.

Så prata vi om det tyske julemarkedet, i byen, da.

(Eller 'Weihnachtsmarkt', som det heter, på tysk).

Og da spurte jeg Pia og Siv om hva hagegnomer het på engelsk da, (husker jeg).

Og Pia mente at det var 'gnomes', da.

Og så spurte jeg Julian om de solgte sånne hagegnomer, på det tyske julemarkedet, da.

Men det gjorde de ikke da, (mente Julian).

Men det hadde ikke forundret meg mye om de hadde solgt sånne hagegnomer der, (for å si det sånn).

(Etter hva jeg hadde sett, av det julemarkedet, da).

Siden det var mye litt sånn harry juggel liksom, som de dreiv og solgte der, (på dette julemarkedet), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Julian ble også sentimental, i denne juleferien, (husker jeg).

Han begynte å prate om at han hadde en bror, i en eller annen by, i England.

Og han led noen slags kvaler, i forbindelse med at han lurte på om han skulle besøke sin bror, (som han vel omtrent aldri hadde møtt før), da.

Men jeg vet ikke hva det ble til, når det gjaldt Julian.

Om han besøkte sin engelske bror, (eller ikke).

(På sin ferd tilbake til Tyskland igjen, da.

Når hans opphold i Sunderland var ferdig, noen uker etter jul, vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Iwo fikk forresten en pakke, full av fin tysk marsipan og andre julegodter, (var det vel), i posten, fra sine foreldre.

(Noe sånt).

Og den esken, (var det vel), med fine julegodter.

Den la Iwo, i et skap, på kjøkkenet, (som lå i samme rom som lounge-en), da.

(Av en eller annen grunn).

Og så sa han til meg, (husker jeg), at vi bare kunne ta av dette godteriet, (hvis vi ville), da.

Og dette godteriet, det så rimelig godt ut da, (må jeg innrømme).

(Selv om det vel kanskje så rimelig gammeldags ut og).

Men jeg turte ikke å ta noe av det, (husker jeg).

Siden jeg vel var redd for at Iwo ville gjøre et nummer at dette seinere, (hvis jeg spiste noe av det), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens Pia og Siv var der.

Så klagde Iwo på meg, (husker jeg).

Siden at jeg pleide å kalle Dörte for 'Dårte', da.

(Når hu var der, liksom).

Men jeg forklarte da, at det var det vi sa, i Norge, da.

Og da nevnte Siv Dorthe Skappel, da.

Og sa at hu var en kjendis, i Norge.

(Noe sånt).

Og måten Iwo sa det navnet på, ble litt rar, på engelsk, da.

For det ble 'dørty'.

(Som i 'dirt', (eller skitt), på engelsk, da).

Så å gå rundt å kalle noen for 'Dirty', (eller 'Skitten'), det ble litt rart da, (syntes jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siv reagerte også på navnet til Iwo, forresten.

Og sa at det fantes en kjent nordmann som også hadde det navnet.

Nemlig Ivo Caprino, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dörte ringte forresten, fra Tyskland, (hvor hun var hjemme på juleferie), noen dager, (var det vel), før Pia og Siv dukka opp, i Sunderland, da.

Og da var Iwo i dusjen, (husker jeg).

Så jeg svarte telefonen, (som hang i gangen), da.

Og da sa Dörte det, at: 'Hi, it's Dorothy', (eller noe sånt).

Og da begynte jeg å lure, (husker jeg).

Siden Dörte plutselig begynte å kalle seg for Dorothy, da.

Kanskje det var hennes foreldre, som hadde sagt til henne det, at hun burde kalle seg Dorothy, (og ikke Dirty), i England, (lurte jeg på da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

onsdag 6. november 2013

Min Bok 6 - Kapittel 42: Mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge

Det var ikke sånn at det bare gikk med en eske med billig Carlsberg-øl, under dette julebesøket, til Pia og dem.

Nei, vi kjøpte vel ihvertfall et par sånne esker til, (mener jeg å huske).

Og Pia begynte å få et slags sentimentalt anfall, (i fylla da), husker jeg.

Og sa noe sånt som at: 'Jeg er så glad i broren min jeg'.

(Noe sånt).

Men dette kan jo ha vært at Pia kødda også, (vil jeg si).

For hu har jo hatt drama, som valgfag, på barneskolen, (mener jeg å huske).

Så det kan godt være at Pia bare lot som at hu var glad i broren sin, (nemlig meg), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når disse 'kjærringene' skulle dra tilbake igjen, til Norge.

Så bestilte de en taxi, (husker jeg).

Og da den taxien stod på plassen mellom Jobling House og Marr House.

Og jeg skulle si 'hadet'.

Så satt Pia lenge inne i drosjen, og sa til meg, at: 'Bli med tilbake igjen til Norge da'.

(Noe sånt).

I flere minutter, da.

Så det var jo som noe helt absurd, (må jeg si).

Det var jo en helt merkelig og umoden oppførsel, må jeg si.

(Som han Iwo også stod og så på, husker jeg.

For han ville også være der, når Pia og de skulle dra hjem, (husker jeg).

Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia og dem begynte etterhvert å spise mer og mer inne i leiligheten til Julian, (mener jeg å huske).

(Av en eller annen grunn).

Og den siste kvelden, så dukka plutselig Pia opp, i 'min' leilighet, (mener jeg å huske).

(Etter å ha spist middag, sammen med Siv og Julian, vel).

Og så spurte Pia om jeg hadde noe mat, som de kunne spise, som kveldsmat.

(Noe sånt).

Og jeg svarte at jeg hadde en pakke kylling-nuggets, (fra Aldi), som lå i fryseren, da.

(Noe sånt).

Og dagen etter, så hadde Pia med den pakken, med kylling-nuggets, inn igjen, i 'min' leilighet, da.

Og sa at det ikke ble til, at de spiste den, likevel.

(Noe sånt).

Og da var de kyling-nuggetsene rimelig ekle, (må man vel si).

De var ikke frosne lenger da, (for å si det sånn).

De var liksom halvtinte da, (må man vel si).

Så jeg vet ikke hvor disse kylling-nuggetsene kan ha vært hen, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 6 - Kapittel 41: Nyttårsaften 2004

Jeg husker ikke så mye fra nyttårsaften 2004.

Men jeg husker der, at Pia, Siv og meg, var ute på den plassen, som ligger mellom Jobling House og Marr House, (på the Forge), for å se på rakettene, rundt midnatt.

Det var ikke så mange raketter, (mener jeg å huske).

Men Siv ga meg en nyttårsklem, (mener jeg å huske).

Og jeg mener også at jeg overhørte det, at Siv sa til søstera mi Pia, at den klemmen var 'nesten som sex', (eller noe sånt).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Brusk jo hadde fått studielånet sitt, like før jul, (var det vel).

Så han hadde kjøpt en liten TV, (siden de norske studielånene er mye høyere, enn det for eksempel tyskerne får), som han hadde plassert, på spisebordet, i lounge-en, i 'sin' leilighet, da.

Og en kveld, (under besøket til Pia og dem).

Så sa Pia og dem til meg det, at jeg kunne komme inn, til 'dem', og se på TV, seinere om kvelden, hvis jeg ville.

(Noe sånt).

Og da jeg dukket opp der, så stod liksom Siv på armene, (med rumpa i været), over bordet da, (mens hu så på TV).

(Med en litt for kort topp, vel.

Sånn at man så bar hud mellom buksa og toppen, vel).

Noe sånt.

Og det var et et program, på ITV, (eller noe sånt), som de så på, (mener jeg å huske).

Nemlig et program som kåret den beste komikeren, gjennom alle tider, (eller noe lignende).

Og så fikk man se glimt av de hundre beste komikerne, gjennom alle tider, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Julian oppførte seg litt rart, i denne juleferien, (mener jeg å huske).

En kveld, så kom han på døra mi, (mener jeg å huske).

Og så ville han absolutt at jeg skulle bli med han å gå tur, (husker jeg).

Og jeg visste ikke hva jeg skulle svare.

Så det endte opp med at jeg ble med Julian å gå tur, da.

Og han ville gå bort til ved Millfield Metro-stasjon, da.

Og så forbi den bensinstasjonen, hvor jeg hadde tatt ut penger til den drosjen, som kjørte meg til Sunderland, (fra flyplassen i Newcastle).

Og så tilbake til the Forge igjen, da.

(Så vi gikk en slags rundtur, i Millfield/Pallion-distriktet, da).

Men hvorfor Julian absolutt ville gå tur.

Det veit jeg ikke.

Men han er jo fra Tyskland.

Og jeg snakker jo ikke så bra tysk, liksom.

Så kommunikasjonen var kanskje ikke helt på topp, da.

Det er mulig.

Men jeg husker at jeg spurte Julian igjen, (mens vi gikk den her gåturen).

Om hva det tyske julemarkedet i byen het igjen.

Og Julian svarte vel igjen at det het 'Weinachtsmarkt', da.

(Mens han lo litt, vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Julian og Iwo, (som noen ganger hang sammen, i 'vår' leilighet).

De oppførte seg forresten rimelig 'mongo', mens Pia og dem var i Skottland, (var det vel).

Mens jeg satt i lounge-en, så dro plutselig Iwo med seg Julian.

Og så tok de iskrem, fra min boks, med sjokolade-is, (fra Aldi), som lå, i fryseren, (under kjøleskapet).

Da lurte jeg på hva som var galt med dem, (må jeg innrømme).

For vi hadde jo ikke felles husholdning der, (for å si det sånn).

Det som var 'default' liksom, det var jo at hver person hadde sine egne matvarer der.

(Ihvertfall sånn som jeg forstod det).

Så her var det tydeligvis noen rare, tyske skikker, som jeg ikke forstod, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

tirsdag 5. november 2013

Min Bok 6 - Kapittel 40: Mer fra romjula 2004

Det var ikke bare jeg som fikk besøk, (på the Forge), i jula 2004.

Iwo fikk besøk av en kamerat, (i romjula, var det vel), som var fra en vingård, (eller noe sånt), i Tyskland, (husker jeg).

Og jeg husker at han kameraten til Iwo hadde med noe selvprodusert hvitvin da, (var det vel).

Og begge mine gjester, (nemlig Pia og Siv), fikk smake, (på den her vinen da), husker jeg.

Men jeg ble ikke tilbudt å smake da, (av en eller annen grunn), husker jeg, (mens vi satt ved bordet der, i lounge-en, en kveld, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg er jo ganske glad i musikk, så jeg spurte de her tyske kameratene en gang, (mens vi satt i lounge-en der), da.

Om hvordan musikk de likte, (husker jeg).

Og de var spesielt glad i et band som het Jimmy Eat World da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg venta hele denne romjula, på at jeg skulle bli invitert, på nyttårsfest, hos Stephanie Madonna, da.

(Noe som jo hu Stephanie Madonna hadde lovet meg, (at jeg kom til å bli), på den amerikanske festen, (i Marr House), noen uker tidligere).

Men jeg hørte aldri noe, om en sånn invitasjon, til nyttårsparty, (hos Stephanie Madonna), da.

Så det syntes jeg at var litt dårlig, (husker jeg).

(Selv om jeg vel ikke nevnte noe om denne festen, for Pia og Siv.

For jeg hadde vel tenkt at det skulle være som en overraskelse da, at vi kanskje skulle bli invitert, på en kul fest.

(Og det hadde jo skjedd så mye rart, på den amerikanske festen.

Så jeg var ikke hundre prosent sikker på om jeg kom til å bli invitert likevel, på den nyttårsfesten, til Stephanie Madonna, (må jeg innrømme).

Og jeg ble jo ikke invitert heller.

Så det var kanskje 'like smart', at jeg ikke sa noe, til Pia og Siv, om den her fest-invitasjonen, (som jeg gikk og venta på), da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også den forferdelige tsunami-ulykken i Asia, denne romjulen.

Jeg husker at jeg satt på rommet mitt, (på the Forge), og leste om denne ulykken, i nettavisene.

Jeg husker spesielt et par ting.

Nemlig at i noen asiatiske land, så måtte svenske myndigheter utstede svenske pass, til nordmenn.

(For å få disse hjem, til Skandinavia).

Siden at norske myndigheter var så trege, med å komme seg til flyplassene osv., med ambassadefolk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en vits, (som jeg hørte om på nærradioen, i Sunderland, muligens), om at en britisk sportskommentator, hadde fått sparken, for å vitse, med denne tsunami-ulykken, da.

(Noe sånt).

For han hadde sagt at Toon Army, (Newcastle sine 'hooligans'), hadde vært i Asia og ødelagt mye, da.

Og Toon Army og tsunami, uttales nesten likt, (på engelsk), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter