Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Danmark. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Danmark. Vis alle innlegg

torsdag 28. desember 2023

Det er noen som varsler om Granli sinnsykehus



PS.

Jeg mener å ha lest tidligere, at det ble strengere på Granli, etter at min mor slapp ut.

Ettersom at de da fikk noen nye avdelinger der, for tyngre pasienter.

(Noe sånt).

Så min mor hadde det antagelig greit der (hvis jeg skulle tippe).

Det var ihvertfall ikke sånn, at hu klagde noe til meg, på det som skjedde, mens hu var der.

(For å si det sånn).

Selv om jeg syntes, at det var vanskelig, å snakke med min mor, om sånt.

En gang (i jule-ferien min, det første året på NHI, i januar 1990) på Borgheim (da hu klikka, og skulle omøblere leiligheten (med meg som slave) midt på natta).

Så spurte jeg henne, om når hu ble gal.

Og hu sa da, at en fetter i Danmark, hadde misbrukt henne (under oppveksten) sånn at hu ble gal.

(Noe sånt).

Men noe særlig lenger kom jeg ikke, når det gjaldt å snakke med min mor om sånt.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

mandag 25. desember 2023

søndag 24. desember 2023

Mer om min danske oldemor (Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm) sin fetter Vagn Aage Fog. (Fra Dagbladet 21. april 1917)



PS.

Ifølge skikken, så er det vel sånn, at bryllup skal feires, der bruden er fra.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men her snur visst min oldemors fetter (Vagn Aage Fog) om på dette.

(Kan det virke som).

Dette kan muligens skyldes, at bryllupet var, under første verdenskrig.

Så det var kanskje farlig/vanskelig å reise, hit og dit.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

lørdag 23. desember 2023

Min grandtante Elin Heegaard f. Sørensen (som var gift med min mormors lillebror Louis) har visst eiet en herregård




PS.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så var det sånn, sommeren 1980.

At min 'onkel-snik' Runar Mogan Olsen (som klarte å bli valgt til bobestyrer (av Drammen tingrett) etter noen barnløse grandonkler av meg (i Holmsbu) selv om jeg er eldste sønn av eldste sønn, og vel hadde odelen/hjemmelen/'gromgutt-statusen' der, for å si det sånn).

Runar dro med oss resten av Olsen-folka (Runar med familie, min far med familie og min fars yngre bror Håkon med familie pluss Roger Stenberg med familie) ned til Jugoslavia, sommeren 1980.

Og i den bilen jeg satt på med.

(Min fars amerikaner).

Så satt min far (som kjørte) hans 'massa' Haldis Humblen (må man vel kalle henne) og hennes datter Christell.

Men min lillesøster Pia var ikke med.

Hu bodde på den tida fortsatt hos sin mor i Larvik.

Og de (min mor, Pia, min yngre halvbror Axel og hans far Arne Thomassen) dro på sin egen ferie, til Danmark.

Hvor min yngre halvbror Axel (som ble født høsten 1978) visst ble døpt, på en kjempestor gård/eiendom (ifølge Pia).

Og da lurer jeg nå på, om det kan ha vært på Tiselholt (som stedet visst heter) at Axel ble døpt.

(Og ikke på Odense slott, som jeg tidligere har trodd.

Siden at min mormors lillebror Louis, var amtmann på Fyn (og derfor hadde adresse Odense slott) på cirka den samme tida.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Lenger ned i Wikipedia-artikkelen.

Så står det forresten, at DFDS sin grunnlegger Tietgen, fant sin kone (Laura Charlotte Tietgen f. Jørgensen) på Tiselholt.

(For å si det sånn).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg oppdaterte på MyHeritage, om dåpen til Axel:



Min mors danske fetter Thomas Heegaard (som tidligere var direktør i Disney) har visst kjøpt seg en vingård i Frankrike




PS.

Her er mer om dette:

'Søndag d. 16. august 2009, kl. 03.00
Marianne Sommer

Når Thomas Heegaard opholder sig i sit andet hjem i Frankrig, har han for vane hver morgen i sin bil at trille ad de snoede bjergveje ned til den lokale café.

Her sætter han sig til rette og blader i den sydfranske lokalavis, Le Midi Libre, mens bartenderen rutinemæssigt serverer hans »café«.

Sidste sommer, da der var festival i byen, sad han sammeb med sin kone, Marianne, og deres to børn, Julie og Mathias, til langbords med hele landsbyen, og her bød borgmesteren dem velkommen til byen.

Når det danske par ikke blander sig med lokalbefolkningen, nyder de enten udsigten fra deres hus, som byder på vinmarker og små landsbyhuse, der ligger som perler rundt i det bakkede landskab, eller de er ude i naturen for at udforske området.

Det er 100 procent fransk idyl. Og det var lige nøjagtigt sådan et liv, de drømte om, da de i sin tid begyndte at kigge efter bolig i Frankrig.

»Vi har i flere år drømt om at finde et hus i Sydfrankrig, som vi kunne sætte i stand, men det var svært at finde et. På en fransk boligmesse i Danmark mødte vi imidlertid en fransk pige, der har specialiseret sig i at finde huse til folk. Og der gik kun 14 dage, fra vi fortalte hende, hvad vi søgte, til hun kontaktede os og fortalte, at der snart kom et hus til salg, som hun mente, vi ville kunne lide,« fortæller Marianne Heegaard.

Huset var en gammel, forfalden vingård, som havde tilhørt samme familie gennem generationer. De omkring 260 kvadratmeter lå på en skråning omgivet af 552 vinstokke i den sydøstlige del af Frankrig.

Parret kendte allerede området, da de gennem flere år havde lejet et istandsat byhus i nærheden. De blev begejstret ved tanken om at skulle bo i det smukke og varierede landskab og drog derfor straks af sted for at se på ejendommen.

Da de ankom til vingården, stod solen højt på en blå himmel og termometeret på 25 grader. Parret havde på det tidspunkt ledt efter en fransk bolig i seks år, men ved synet af denne idyl kunne de begge mærke, at det nu var tid til at indstille boligjagten.

»Til trods for, at ejendommen var i meget dårlig stand, og der hverken var vand eller elektricitet, kunne vi med det samme se de mange muligheder for at omdanne det til et moderne familiehus. Men vi var enige om, at det skulle ske med respekt for gårdens oprindelige atmosfære,« siger Marianne Heegaard.

Inden parret satte deres underskrift på den franske slutseddel, fik de dog undersøgt, hvad det ville koste dem at sætte huset i stand, og om det var lovligt at bygge en tagterrasse og anlægge en swimmingpool. Især det sidste var afgørende for familien med børnene på ti og tretten år.

For at få afklaret disse spørgsmål fandt de via ejendomsformidleren frem til en lokal arkitekt, som havde positive meldinger til parret med hensyn til tilladelserne. Og rent økonomisk lå det også inden for rammerne af, hvad de ville ofre på at forvandle ruinen til en brugbar bolig. Den franske arkitekt blev derfor hyret til at styre hele ombygningen.

»Vi vil gerne integrere os med lokalbefolkningen, og derfor foretrak vi at hyre franskmænd til projektet frem for udlændinge,« siger Marianne Heegaard, der tidligere har boet i Frankrig og i modsætning til sin mand og børn taler sproget flydende.

»At hyre lokale håndværkere, der arbejder sammen med en lokal arkitekt, mente vi var en fordel. Sandsynligheden for, at entreprenøren leverer et godt stykke arbejde er større, når der er mulighed for fremtidigt samarbejde med arkitekten. Og opstår der senere problemer, er det også nemmere at få dem løst, når håndværkerne befinder sig i nærheden.

For eksempel har vi lige konstateret, at komfuret ikke virker. Da vi ringede til den lokale elektriker, lovede han allerede at rykke ud samme eftermiddag,« siger Thomas Heegaard, der indtil videre kun har lært sig franske gloser til husbehov og derfor endnu mest nøjes med at kigge billeder i de lokale aviser.

Det danske par er i dag tilfreds med forløbet af hele ombygningsprojektet. Dog var der nogle udfordringer undervejs. For eksempel var der problemer med en vandledning og en elmåler, som lige fra starten forsinkede byggeriet.

De har også været ude for pludselig at blive ringet op i Danmark med beskeden, at taget var fuldt af termitter. Det tog de dog helt stille og roligt, for de havde jo en termit-rapport – og en forsikring.

Men nej. Det viste sig, at rapporten i mellemtiden var blevet forældet, den var over tre måneder gammel og dermed ikke gældende. Så det betød både ekstra omkostninger og forsinkelser, idet taget skulle udskiftes. Men også det tog danskerne relativt afslappet.

»Vi havde sagt til hinanden, inden vi købte huset, at det helt sikkert ville komme til at blive dobbelt så dyrt, som vi umiddelbart havde regnet med, og at der også ville opstå uforudsete ting undervejs. Men når det nu var vores drømmeprojekt, havde vi besluttet ikke at lade ærgrelser, som var til at forudse, ødelægge vores oplevelse,« forklarer Thomas og tilføjer:

»Mit råd til andre er derfor, at de skal være indstillet på, at budgettet bliver overskredet og lade være med at sætte en stram tidsramme. Vi har hørt om flere, der har bygget om i Frankrig og sagt, at de aldrig ville gøre det igen, men det vil vi godt. For os har det været et sjovt og spændende projekt.«

Marianne Heegaards baggrund som professionel indretter har naturligvis også været en fordel i byggeprocessen. Hun har sørget for at styre efter det overordnede mål om at indrette boligen med respekt for det gamle, men alligevel som en moderne familiebolig.

Enkelhed, funktionalitet og klassisk stil med et skandinavisk twist har været nøgleordene, og det afspejler sig tydeligt i hjemmet. Samtidig var det også vigtigt, at det skulle være et hjem, som nemt kunne åbnes og lukkes ned igen. Derfor fungerer de store flader med franske klinker og den enkle indretning godt. Marianne Heegaard mangler dog stadig nogle møbler, før huset efter hendes opfattelse er fuldendt, men det haster ikke.

Familien har nemlig travlt med at leve og nyde det franske liv og naturen i området. De går mange ture i bjergene, Marianne Heegaard nyder sine hyppige løbeture, om sommeren lejer familien ofte en kano eller kajak og tager på sjove udflugter ad de tre forskellige floder i området.

Indimellem kører de alle fire til stranden, som ligger 60 kilometer fra huset, eller de tager en lidt længere tur til enten Barcelona, Montpellier eller Beziers. Eller de besøger små hyggelige landsbyer og vingårde eller deltager i lokale festivaler.

Der er også gode muligheder for at spille boule og bordtennis lige i nærheden. Og så omgås de en del med deres naboer. Danskerne har kun rosende ord til overs for franskmændene, der har været meget positive over for de udenlandske tilflyttere. Naturligvis hjælper det også, at »Madame« er flydende på fransk, men parret har været meget bevidst om, hvordan de begår sig.

»Franskmændene er et enormt stolt folkefærd, så det gælder om at være lidt ydmyg og vise respekt og interesse for den lokale kultur og mad,« siger Marianne Heegaard, der satser på mere fransk hverdag i fremtiden, når arbejdet hjemme i Danmark en dag bliver lagt på hylden.

Lige siden hun og Thomas mødte hinanden, har de været fælles om deres kærlighed til Frankrig og det franske, og de har drømt om at få eget hus i landet. En drøm, de utvivlsomt deler med mange andre – det er bare langtfra alle, der som dem formår at realisere den.'.

PS 2.

Her holder Thomas foredrag, for noen danske 'blåruss' (på den tida han fortsatt var direktør i Disney):




PS 3.

Her kan man se Thomas og hans kone Marianne Dall Heegaard nede i Frankrike (man kan ihvertfall utelukke, at det er i Danmark, ettersom at man kan se fjell i bakgrunnen):



https://www.facebook.com/photo/?fbid=3590374445772&set=ecnf.1465687863

PS 4.

Jeg lurer på om dette kan være konens Dall-slekt (eller om hu er fra en annen slekt, med samme navn):



Min avdøde mors danske fetter Steffen Heegaard, er visst en slags fadder, for en blomsterbukett-virksomhet




PS.

Steffens tidligere arbeidsgiver (TopDanmark) har mer eller mindre blitt kjøpt opp av finske Sampo:




PS 2.

Her forklarer Steffen, at det ei Stine Bosse (fra Tryg) sier, bare er noe tull:



mandag 18. desember 2023

Mer om slektsforskning

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Oldefar Hans Louis Anker Heegaard
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 18. desember 2023 kl. 12:30
Til: maxroe_sen@msn.com
Kopi: she <she@topdanmark.dk>
Hei,

jeg driver med slektsforskning.

Og så ser jeg på LinkedIn at du har jobba for min danske oldefar Hans Louis Anker Heegaard aka. H. Anker Heegaard.

Eller tok du over driften av hans grossist-virksomhet etter krigen?

Min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard fortalte meg noen år før hu døde at hennes far var grossist for to store tyske firma (etter at de hadde mistet jernverket i Frederiksværk, på grunn av uenighet med en svoger, eller noe).

Hvilke tyske firmaer var det snakk om?

De hadde visst også bodd et år eller to i Tyrol (sa min mormor).

Husker du min mormor Ingeborg (hu gifta seg med min morfar Johannes Ribsskog etter krigen, og flytta til Norge).

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

Han her har visst jobbet for min danske oldefar H. Anker Heegaard aka. Hans Louis Anker Heegaard



søndag 10. desember 2023

Tidligere var det sånn at FRP klagde på snik-islamisering. Og nå er det sånn at budeier fra landsbygda bruker islamske ord




PS.

Det riktige er kanskje å si.

At justisminister Mehl (som er ganske ung) snakker kebab-norsk.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har ikke sett så mye på reality-programmer (selv om jeg husker at jeg så på MTV sin Real World-weekend i 1994 og Big Brother).

Men jeg har lest at justisminister Mehl har vunnet et par reality-programmer (Anno og Kompani Lauritzen).

Så hu er jo et fenomen.

(Må man vel nesten si).

Men det var vel også sånn, at hu var kjempeglad i TikTok (som er en kinesisk app, som visstnok spionerer fælt, på mobilene til folk).

Så hu er kanskje litt for ung/umoden, til å være justisminister.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg lurer på om det var den natta her (i 1994) at jeg satt oppe og så på MTV Real World (og så så Pia og Glenn (som bodde i samme Ungbo-bofelleskap) rart på meg, når de stod opp):



https://www.nb.no/items/cf14625edb470840e64ab02109552af2?page=61&searchText=%22real%20world%20weekend%22

PS 4.

Det var ingen som visste hva reality-program var i 1994.

(For å si det sånn).

Så det var ikke sånn, at jeg sa til Pia og Glenn, at jeg hadde sett på Real World.

(Sånn som jeg husker det).

For jeg lurte vel fortsatt litt på, hva jeg skulle mene om dette.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var forresten denne sesongen, av Real World, som jeg så på (husker jeg):



https://en.wikipedia.org/wiki/The_Real_World:_Los_Angeles

PS 6.

Det er mulig at justisminister Mehl her snakker mellom linjene.

Og at det hu prøver å fortelle oss, er at det er Taliban, som har tatt over Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Når det gjelder snik-islamisering.

Så er det jo sånn, at Danmark nå vel må sies, å ta kaka, når det gjelder dette.

For de har nå laget en egen lov, som forbyr brenning av koranen (og andre religiøse skrifter) på offentlige steder.

Når jeg tenker meg om, så har jeg aldri tent noe bål, på et offentlig sted.

Eller.

Da jeg avtjente førstegangstjenesten.

Så var det sånn, at mine medsoldater Berget og Furuset og meg.

Vi skulle sitter der og der (av en eller annen grunn) under avviklingen av junior-NM på ski.

(Dette var på Rena, vintereren 1993.

Noe sånt).

Og da lagde vi bål (husker jeg).

For vi hadde alle brødskiver med gulost, i matpakka.

Og så visste disse luringene, at man kunne grille ostesmørbrød, ved å bruke innmaten i magasinene, som grill-rister.

(Noe sånt).

Og da trengte vi jo papir (som regel) for å få fyr på veden.

Men det var ikke sånn, at noen av oss, hadde med noe skriv, fra garnisjonspresten (vi hadde en slags kristendomstime, cirka en gang i måneden) eller noe lignende.

Men hvis vi tilfeldigvis hadde hatt det, i lomma (eller noe).

Så hadde vi nok brukt det, for å få fyr på bålet.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så da kunne vi visst fått to års fengsel.

(Hvis dette hadde vært i Danmark).

Så man må vel si, at denne loven, er noe tull.

Og noe slags snik-islamisering.

(Som FRP pleide å kalle det, når de hadde Siv Jensen som leder.

Var det vel).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette (fra 'Min Bok 3'):




Det var også sånn.

(Som jeg har blogget om tidligere).

At min klassekamerat Rune Bingen (av en eller annen grunn) tente på salmeboka, den siste dagen på Svelvik ungdomsskole.

(Våren 1986.

Må det vel ha vært).

Så han regnes muligens nå, som kriminell, i Danmark.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Og hvis man spoler tilbake et par år.

Så ble den tjekkoslovakiske filmen: 'Tre nøtter til Askepott' laget i en norsk versjon.

Med norsk prinsesse (Astrid S) og tyrkisk prins.

(Var det vel).

Det må vel kalles snik-islamisering.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Justisminister Mehl har også blitt kritisert for, at hu går med litt for gjennomsiktige klær:




PS 12.

Nå har jeg forresten sett på den pressekonferansen, på Dagbladet TV.

Og jeg kunne ikke høre, at hu justisminister Mehl, brukte ordet: 'Haram'.

Så det er nok antagelig sånn, at dette er Aftenposten-journalisten (Andreas Slettholm) sine ord.

Og at det er han som liksom snakker kebab-norsk.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Og når jeg først blogger om denne saken.

Så kan man kanskje lure på, hvordan Nasjonal sikkerhetsmyndighet kunne bruke 200 millioner, på møbler/ræl.

(Eller hva man skal kalle det).

Justisminster Mehl sa at de skulle granske et eller annet.

Så man får kanskje håpe på, at de gransker, hva Nasjonal sikkerhetsmyndighet har brukt disse 200 millionene på.

(For å si det sånn).

Jeg husker at det var sånn, på begynnelsen av 80-tallet, at min lillesøster Pia skrøyt av at min mor (som hu da bodde hos) hadde fått seg et bord med løveføtter.

Så det er nok veldig dyrt.

(Siden at Pia skrøyt sånn).

Så det er mulig at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, absolutt skulle ha løveføtter, på alle møblene sine, da.

(For å si det sånn).

Og disse løveføttene var muligens av gull (eller noe).

Sånn at de kosta en million (eller noe i den duren) per møbel.

(For å fleipe litt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Man kan kanskje lure på, om journalisten (som visst er sønn av KRF-politiker og Frelsesarmeen-soldat Yngve Slettholm) skriver mellom linjene.

Og at han vil ha det til, at justisministeren og/eller de hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet, er 'skap-muslimer'.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Da jeg gikk på barneskolen (noe jeg gjorde fra 1977 til 1983).

Så hadde vi kristendoms-undervisning flere dager i uka (ihvertfall de siste årene, da jeg gikk på Berger skole).

(Husker jeg).

Og de andre religionene, ble bare såvidt nevnt, i forbifarten.

(Må man vel si).

Men Aftenposten-journalisten (Andreas Slettholm) er visst fjorten år yngre enn meg (ifølge Wikipedia).

Så det er mulig, at det var sånn, da Aftenposten-journalisten gikk på skolen.

At kristendoms-faget hadde endra seg.

Det het kanskje: 'Livssyn' eller 'Religion' (eller noe i den duren).

(For alt hva jeg veit).

Og de lærte kanskje kjempemye, om andre religioner/livssyn.

Og så bruker denne generasjonen (som vel blir kalt Generasjon Y) uttrykk som: 'Haram', i hytt og pine, da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Kristendom/religions-faget har visst vingla litt fram og tilbake, de siste årene (og de norske kulturministerne pleier jo ofte å være muslimer, så det kan godt være, at journalisten har hatt en muslimsk kristendomslærer, for eksempel):




Jeg husker at det var sånn (som jeg har blogget om tidligere) at jeg spurte min far (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) om han trodde på gud.

(For vi hadde så mye kristendom på skolen.

For å si det sånn).

Og min far svarte: 'Har du ikke hørt om midgardsormen og fenrisulven da?'.

(Noe sånt).

Og etter det, så har jeg hatt vanskelig, for å ta religion seriøst.

(Må jeg innrømme).

Skolen nevnte bare såvidt norrøn mytologi, i forbifarten liksom.

(Som jeg har nevnt overfor).

Og min far hadde visst ikke noe til overs for kristendommen.

(Kunne det virke som).

Så skolen lo av norrøn mytologi (og priset kristendommen).

Mens min far lo av kristendommen (og priset norrøn mytologi).

(Noe sånt).

Så uansett hvem at disse autoritetene (min far og skolen) som jeg hørte på.

Så mente jo disse det motsatte av hverandre.

Så det ble sånn, at jeg nesten lo, bare jeg tenkte på norrøn mytologi eller kristendom.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

mandag 27. november 2023

Mer om min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm (som seinere ble Chef for Generalkommandoen/forsvarssjef). Fra Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende 7. november 1918




PS.

Det står i PS-et overfor, at min tippoldefar, dro til den tyske front (under første verdenskrig).

Og som jeg har blogget om tidligere, så fikk jeg i 1989 (muligens fordi at jeg hadde kommet inn på NHI) noen memoarer/skriv og fotografier, etter min tippoldefar (og hans eldste bror Diderik Galtrup Gjedde Nyholm, som døde barnløs) av min danskfødte mormor (gjennom min lillesøster Pia, som besøkte min mormor i Stavern, før eller etter at hu (Pia) dro på ferie til Spania, i lag med sin venninne Cecilie Hyde).

Og da var det sånn (som jeg muligens har blogget om tidligere) at min tippoldefar hadde tegnet noen tyske håndgranater osv. (som så ut som hammere nesten, i formen) under denne reisen sin (til den tyske front).

Og disse skrivene (til min tippoldefar og hans storebror) hadde jeg i en av min farmors reol-skuffer (som jeg disponerte, siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn, og flyttet fra min mor til min far, høsten 1979) på Roksvold/Sand (som nå ligger sør i Drammen kommune).

Før min far sa (2-3 år seinere) at min mormor hadde ønsket, å få disse dokumentene tilbake (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog 

PS 2.

En sånn her granat, var det at min tippoldefar hadde tegnet (da han besøkte den tyske front, under den første verdenskrig) sånn som jeg husker det:




PS 3.

Her er mer om dette:



Min tipptippoldefar L. C. Nyholm kjøpte Bangsbo (som nå er museum) i Frederikshavn. Fra Nestved Tidende Sydsjællands Folkeblad 28. mai 1875



torsdag 23. november 2023

Enda mer fra Facebook



PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:



PS 3.

Han som mista Visa-kortet sitt i København, er visst psykologi-student (så litt rart å chatte med han, om det som skjedde i 2015 (da alle mine slektninger ble som Judas, da jeg rømte fra Norge, i forbindelse med at min stesøster 'Massa' Christell (som er fra en vest-norsk/dansk 'Madagaskar-slekt', som brukte min far og lillesøster som noen slags negerslaver (må man vel nesten si) i mangel av 'ordentlige' negre, på Bergeråsen, på 80-tallet) ville lobotomere meg, på et sykehus hvor hu da jobba (i Drammen) kunne det nesten virke som)):



Mer fra Facebook



PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Her er vedlegget:

søndag 19. november 2023

lørdag 18. november 2023

Mer om min 5 x tipp-oldefar Diderik Galtrup og min 4 x tipp-oldefar Anders Gjedde. (Fra København 20. februar 1922)




PS.

Her er mer om dette:



(Samme link som overfor)

PS 2.

Det står på det øverste skjermbildet.

At min 4 x tipp-oldefar Anders Gjedde, ikke var i slekt, med den kjente Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar (i India).

Men Ove Gjedde var fra Skåne.

Og Skåne ble invadert av Sverige.

Og svenskene brøt deretter en avtale (etter at Skåne ble svensk).

Og de arresterte Ove Gjedde.

Og Ove Gjedde ble da med i en fange-utveksling.

Og så sendt over til Danmark.

Så det er mulig, at Gjedde-slekten kan ha fått noen mindre 'erstatnings-eiendommer', i Danmark, etter dette.

(For alt hva jeg vet).

Og at de da har ligget litt lavt (i noen århundrer).

(For så å dukke opp igjen i Hobro-traktene, da.

For å si det sånn).

Det kan jo ha skjedd, det og.

(Må man vel si.

Selv om navnet 'Ove' ikke brukes, av min mormors Gjedde-slekt.

Så det kan være, at det er snakk om forskjellige slekter.

Hm).

Og det finnes også en Gjedde/Gedde-slekt #2.

(Som man blant annet har oppkalt gater i Fredrikstad etter.

For å si det sånn).

Og disse var visst adelige, gjennom ei ved navn Charlotte von Geideren, av kurlandsk adel.

(Noe sånt).

Men jeg har ikke klart å spore mine Gjedde/Gedde-forfedre, lenger tilbake, enn til Anders Gjedde (min 4 x tipp-oldefar, som er nevnt i artikkelen overfor).

Selv om jeg har hatt slektsforskning som hobby, siden 2009 (da min danskfødte mormor døde).

Og min mormor sa, at Anders Gjedde sitt barnebarn (hennes oldemor) Maren Gjedde, var av fin, gammel adel, som kom nordover, lenge før Løvenskiold og de andre tyske.

Så jeg vet ikke om min mormor kan ha ment, at Gjedde var gotere (eller hunere).

(Eller om hu har blanda de med Løvenbalk.

Som hu også var etterkommer etter.

For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Dansk Wikipedia nevner to Giedde/Gjedde/Gedde-slekter.

Nemlig 'Trankebar-slekten' og 'Fredrikstad-slekten'.

Men min mormors Gjedde-slekt ('Højris-slekten') nevnes ikke her.

Selv om 'Højris-slekten' hadde folk som Didrik Galtrup Gjedde (som jo eide slottet/herregården Højris).

Og Didrik Galtrup Gjedde hadde et barnebarn (min tippoldefar) ved navn Anders Gjedde Nyholm, som var forsvarssjef (Chef for Generalkommandoen).

Og hans storebror Didrik Galtrup Gjedde Nyholm var medlem av Folkedomstolen i Haag (som han også fikk opprettet, kan det virke som, ettersom at skrev en bok (på fransk) om en verdensdomstol).

Så Wikipedia kunne kanskje ha skrevet om min mormors Gjedde-slekt også.

Selv om de dukket opp, som noen slags troll i esker (må man vel si) på Mors, på 1700/1800-tallet.

(For å si det sånn).

Og det sies at de var fra Hobro (på Jylland).

Men å finne de i Hobro, er ikke så lett.

(Vil jeg si).

Selv om jeg ikke har gitt opp helt.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



https://da.wikipedia.org/wiki/Giedde

PS 5.

Noe som kan tyde på, at 'Højris-Gjedde' var/er hunere.

Det var noe min mor sa, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

(Hvor vi bodde fra 1976 til 1978).

Da kom det plutselig en fremmed (og litt fleskete) dame, på besøk.

Og så sa min mor til meg (mens hu dama var der) at det var en som het Atilla, som hadde fått så mange etterkommere.

(Min mor okka seg liksom, da.

For å si det sånn).

Så det var tydeligvis et eller annet med hunerne/'mongoene', da.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Både 'Trankebar-Gjedde' og 'Fredrikstad-Gjedde' har visst dødd ut (på sverd-siden) men min tipptippoldemor Maren Nyholm f. Gjedde hadde en lillebror, ved navn Anders Gjedde, og hans etterkommere lever visst fortsatt:




PS 7.

Det er mulig at etterkommerne etter min tipptippoldemor Maren Nyholm f. Gjedde sin lillebror Anders, er litt sure på meg.

For det var jo sånn, at jeg fikk en bursdaggave (muligens fordi at jeg hadde kommet inn på universitet i England) av min mormor Ingeborg, sommeren 2004.

(En bursdaggave som ligger sammen med mine HV-ting osv., hos City Self-Storage.

I en bod de later som at de ikke finner på data-en.

Etter at jeg flytta tilbake til Norge (i 2014) etter ti år i England.

For å si det sånn).

Og den bursdagsgaven, var et sølvøl-kurs (fra 1700/1800-tallet) som det stod inngravert: 'Gedde' på (viste min mormor meg).

Og oppi sølvøl-kruset, så lå det, et svart/hvitt-bilde (et postkort) av Højris.

(Husker jeg).

Og min mormor sa, at jeg burde dra og se på Højris, en gang.

(Var det vel).

Så dette er kanskje ting, som de etter Anders Gjedde, skulle ønske, at de eide.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det her er visst min mors fem-menning (eller noe i den duren) Birthe f. Gjedde:




PS 9.

Didrik Johannes Galtrup Gjedde sin kone (Anna Margrethe Gjedde f. Mortensen) er visst også død:



Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter