Mer fra WhatsApp

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:



PS 3.

Og enda mer om dette:



PS 4.

Og enda enda mer om dette:

PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:



PS 6.

Og enda enda enda enda mer om dette:



PS 7.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:



PS 8.

Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Mer fra Liverpool

I går, (fredag kveld), så gikk jeg, til Tesco Superstore Old Swan, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg bodde, i Mandeville Street, (hvor jeg bodde, fra høsten 2005 til sommeren 2006), i Walton.

Så pleide jeg, å handle, på Tesco Metro Clayton Square, etter jobb, (for Arvato).

Og i bofelleskapet i Mandeville Street, så bodde det, en australier, som het Steven Norris.

Og han pleide hver søndag, å koke, en stor gryte, med grønnsak-suppe, (med masse grønnsaker i, som han kjøpte, (sammen med vår 'samboer' Janine England), i en butikk, (muligens Kwik Save), i Everton Valley, (et par-tre kilometer unna), vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og muligens på grunn av, at han australieren, 'alltid' brukte kjøkkenet.

Så ble det til, at jeg kjøpte, noen micro-retter ofte, på Tesco.

Og disse kostet et pund, per pakke.

(Og noen, (muligens vår 'samboer' Melissa M'Betsa), pleide å rappe, av disse micro-rettene, når de lå, i noen overfylte, (og små), frysere, nederst i et av to kombi-skap).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og etter at jeg kjøpte meg, en fryser, for noen uker siden.

Så har jeg pleid å kjøpe, disse micro-rettene igjen, (noen ganger), på Tesco.

Og de koster fortsatt et pund, (som i 2005).

Men i går, så la jeg merke til, at Tesco nå visst, skal slutte, med disse micro-rettene.

(Etter at jeg nå, har spist de igjen, i noen få uker).

Og de skal de visst istedet, begynne med noen lignende retter, som koster 60 pence mer, (altså cirka sju kroner mer), per pakke.

(Kan det virke som, ihvertfall).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



PS 5.

Da jeg skulle i kassa, så var det sånn, at selvbetjeningskassa, fikk 'mensen', _to_ ganger.

(Istedet for _en_ gang, som vanlig).

Dette var, da jeg scannet Toblerone-is, (som jeg ikke har smakt før), og en seks-pakning, med Pepsi-bokser.

Er det Coca-Cola som betaler Tesco, for å tulle, med de som kjøper Pepsi, (tenkte jeg, på veien hjem).

To ganger måtte ei sur 'Tesco-dundre', (med briller), scanne en strekkode, som hu hadde, på et nøkkel-knippe, (eller noe lignende).

Enda jeg brukte kassa, som normalt, (og er en erfaren kasserer osv.).

Det er jo pinlig, (for å si det sånn).

Og Tesco-dama forklarte heller ikke grunnen til, at kassa, fikk 'mensen'.

(Noe Sainsbury's en gang skrev til meg om, at det var meningen, at betjeningen skulle gjøre, (mens jeg bodde, i Keith Court, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), i Walton).

Nemlig at 'butikk-dundrene' alltid, skal forklare, sin inngripen.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, at i denne 'selvbetjenings-jungelen', så har de, et bærepose-stativ, (eller om man skal si 'bærepose-tre').

Og dette 'bærepose-treet', er tjukkere nederst.

Og en neger, stod like ved 'bærepose-treet', (av en eller annen grunn).

(Selv om det var ledige kasser, både 'her og der'.

Så negeren lagde propp da, må jeg si).

Og derfor så prøvde jeg, å ta bæreposer, fra toppen, av 'bærepose-treet'.

(For ellers, så ville det blitt, som noe nærgående/klamt).

Men det var umulig, (viste det seg).

For det gikk ikke an, (ihvertfall ikke uten å bruke veldig lang tid), å pelle posene, av toppen av bærepose-treet.

Og 'selvbetjenings-dundra' begynte også, å kikke på, at jeg sleit, med bærepose-treet.

Så jeg måtte da ta bæreposer, fra lenger ned, på stativet.

Hvis ikke, så hadde nok hu dundra, begynt å skjelle/skrike, på/til meg, (som briter ofte gjør).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var også sånn, at selv om jeg aldri, har smakt Toblerone-is før.

Så var det såvidt, at jeg fikk meg til, å kjøpe den isen, (selv om Toblerone, er en klassisk/kjent sjokolade).

(Og selv om jeg var, på sommerferie, i Sveits, (hvor Toblerone ble nevnt), sommeren 1987).

Og det var fordi, at Toblerone-eskene, var bulkete/skadet, osv.

Og de hadde også litt snø på seg, (noen av eskene).

Og det var også sånn, at papp-emballasjen, (til Toblerone-is-pakkene), hadde 'fukt-flekker', (her og der), må man vel si.

Så her har nok, denne iskremen, ligget litt for varmt, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette:

Min Bok 10 - Kapittel 36

Judith Godwin døde ikke, selv om det nesten hadde virka som, at hu var døende, (på jobb), like før jul, i 2005.

Noen uker/måneder ut, i 2006.

Så var hu tilbake igjen, (husker jeg).

(På den tida, som Microsoft-produktaktiveringa holdt til, ut mot the Mersey, (og the Wirral), i andre etasje, i the Cunard Building).

For jeg husker, at Judith Godwin, kommenterte om, (til meg, på engelsk), at: 'Er hun ikke søt', (eller noe i den duren), om Emelie Wallin.

(Mens hu Emelie Wallin, liksom 'surra' rundt, og underholdt Judith Godwin, og venninnene/kollegaene hennes, da.

Må man vel si).

Så da lurte jeg på, om denne skotske 'hval-formede' dama, brukte hu svenske 'tenårings/skuespillerinne-blondinna' Emelie Wallin, som en slags 'slave', eller noe sånt.

Og jeg hadde jo vært, som en slags fadder, (må man vel si), for Emelie Wallin, noen uker/måneder tidligere.

(Da Microsoft-produktaktiveringa holdt til, like ved spiserommet og den 'hemmelige' døra, ned til branntrappa.

Var det vel).

Og etter dette.

Så begynte hu Emelie Wallin, å innimellom 'surre' litt, bort til meg og.

(Må man vel si).

Og hu fant noen spill, som hu lurte på, om jeg hadde spilt.

(Husker jeg).

På en slags online spill-side, som vi fikk lov til, å bruke, (innimellom Microsoft-telefonene), da.).

Og det første, av disse spillene, var et slags 'Tetris-aktig' spill, vel.

(Som gikk ut på, å fylle opp jernbanevogner vel, med noen slags 'Tetris-aktige' brikker, da.

Noe sånt).

Og det andre spillet, var nesten som det elektroniske spillet, som jeg fikk, (en gang på 80-tallet), av min fars samboer Haldis Humblen, (etter at hu og faren min, hadde vært, i utlandet vel), da min stesøster og søster også fikk samme type spill.

Det spiller jeg fikk, av Haldis, gikk ut på, å skyte ned, masse fly, (eller noe i den duren), vel.

(Noe sånt).

Mens det spillet, som Emelie Wallin, tipset meg om.

Det gikk ut på, å skyte ned, masse fugler, da.

(Noe sånt).

Og da ble det til, at jeg spilte, disse 'Emelie Wallin-spillene', en god del, (innimellom telefonene da), husker jeg.

For jeg prøvde liksom, å isolere meg litt, (på jobb også).

Etter den nevnte spioneringa, fra Janine England osv.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Emelie Wallin sa også til meg, en gang, at hu drømte om, å bli politikonstabel, (husker jeg).

Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ønsket å bli det.

Så svarte hu, at det var fordi, at de hadde så stilige uniformer.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det kom også fram, (en gang, mens vi satt, ved spiserommet der vel), at foreldrene, til Emelie Wallin, var politifolk, (i hennes hjemland Sverige da, må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Men mens vi satt, ut mot the Mersey der, (noen uker/måneder seinere).

Så forrandra Emelie Wallin det litt, vel.

For da, var det vel sånn, at bare faren eller mora, var politi.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, høsten 2006, så jobba jeg mye ekstra, (husker jeg).

(Siden at jeg hadde, så høy husleie).

Og da var det, en gang, som at jeg satt, og aktiverte, nesten i søvne, (og prata rimelig treigt), husker jeg.

(Det er mulig, at jeg kan ha hatt jernmangel, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

For det har jeg hatt, nå våren 2016, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Noe sånt).

Og da, så var det sånn, at hu Emelie Wallin, begynte å masere meg, på skuldrene, (av en eller annen grunn), mens jeg satt, og svarte på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Emelie Wallin var ganske mye sykmeldt, (må man vel si), høsten 2006.

(Det virka som, at hu led av, noe slags depresjon, (eller noe sånt), syntes jeg).

Og en gang, som hu ikke var på jobb, høsten 2006.

Så var Vivian Steinsland innom, med en slags Emelie Wallin-kopi, (virka det som for meg).

Og så fikk Vivian Steinsland, hu 'kopi-dama', (eller om det var Emelie Wallin), til å masere meg, på ryggen/skuldrene.

(Sånn som Emelie Wallin, hadde gjort, noen dager/uker tidligere).

Før hu som hadde masert meg, på skuldra, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene), bare gikk igjen.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at det ble 'rarere og rarere', (må man vel si), på Arvato MSPA etterhvert.

Det var, blant annet fordi, at det etterhvert ble mye strengere der.

Blant annet, så var det sånn, at vi 'agentene', (som Team Leader Marianne Høksaas kalte oss 'vanlige' ansatte der), fra en viss dato, ikke fikk lov til, å ta av oss headsett-en lenger, (innimellom telefonene).

Og vi ble også stresset mye, når det gjaldt, at vi måtte ta samtalene, raskest mulig.

Og hver enkelt telefon, ble også, mye vanskeligere, å ta.

(På grunn av det, at alle samtalene vi fikk, var: 'Overflow'.

Og fordi at vi også, måtte begynne, å registrere produktnøkkel).

Og vi fikk etterhvert heller ikke lov til, å surfe på nettet, innmellom telefonene, (husker jeg).

(Med unntak av et par-tre nettsteder.

Blant annet, et nettsted, hvor man kunne lese, (på engelsk), om masse mord-historier, (sånn som jeg husker det).

Noe sånt).

Mens før Arvato MSPA, også fikk, en 'søster-avdeling', i Tyskland, (hvor de bare hadde noen få ansatte, men de fikk telefon-signalene først liksom, så de slapp å taste inn installasjons-ID og å lese opp bekreftelses-koden).

Så var det sånn, at man, (strengt tatt), ikke behøvde, å si noen ting.

Man kunne bare godkjenne installasjons-ID-en.

(Mens man satt kunden på hold, (sånn at kunden fikk høre, noe slags musikk).

Med en gang man hørte, at noen svarte, på telefonen, da).

Og så overføre kunden, til den automatiske opplesingen, (av bekreftelses-koden).

(Jeg lurer litt på, om Margrethe Augestad aktiverte, på denne måten.

Siden at hu en gang, sa til meg, (som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel), at hu, (og Synnøve vel), bare lot alle, få aktivere.

Noe sånt.

Ihvertfall så var det, en eller annen, Arvato-kollega, (sannsynligvis ei norsk dame), som forklarte meg, at det gikk an, å aktivere, på denne måten, da.

Noe sånt).

Så det var jo som natt og dag, fra da jeg begynte, i dette firmaet.

Til jeg sluttet der.

(For å si det sånn).

Det var jo veldig fritt og slapt liksom, i starten.

Og så ble det strengere og strengere, (dess lenger jeg jobba der), da.

(Noe sånt).

Og til slutt, så var det nesten, som noe 'konsentrasjonsleir-aktig' liksom, (må man vel nesten si), å jobbe der.

(Noe sånt).

Ihvertfall for de norske 'agentene', (som meg), som måte svare, på samtaler, på fire språk, (det vil si norsk, svensk, dansk og engelsk).

(For å si det sånn).

Og jeg jobba jo heltid, (og ikke deltid).

Og det var vel bare meg, (av de 'vanlige' ansatte, fra Norge), som jobba heltid der, (på Arvato Liverpool MSPA), i perioder.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det begynte forresten, ei norsk dame, (i 20-åra vel), fra Majorstua, (eller om det var, en annen bydel, i Oslo Vest), ved navn Ane Eide, (var det vel), på Arvato MSPA, sommern/høsten 2006, (må det vel ha vært).

(Dette var ei ganske pen blondinne, (må man vel si).

Selv om det liksom trakk ned litt, at hu var omtrent, helt flatbrysta da, (for å si det sånn).

Noe sånt).

Ane Eide jobba deltid, (på Arvato MSPA), vel.

(Ved siden av studier, ved University of Liverpool, vel.

Noe sånt).

Og hu Ane Eide, klagde ganske raskt, til meg.

På at denne jobben, nok ikke var noe, for henne, da.

(Noe sånt).

For det var så strengt der, (sa Ane Eide).

For man måtte taste inn, en kode, hvis man skulle gå, på do, (for eksempel).

Og det ble registret, hvor mange sekunder/minutter, som man brukte, (på å gå på do, osv.), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

PS.

Her er mer om Ane Eide:




PS 2.

Det var også sånn, en gang, (på Arvato), husker jeg.

At Arvato MSPA-leder Ian Wormald, en gang, dreiv og liksom 'svirra rundt', hu Ane Eide.

(En gang, som hu reiste seg opp, (for å ha pause), var det vel).

Og det syntes jeg, at var, rimelig rart, (husker jeg).

For det er en ting, at hu Ane Eide, var en pen/søt blondinne.

Men hu hadde jo ikke noe pupper, for eksempel.

Og å miste kontrollen sånn, og begynne, å 'svirre rundt', sine kolleger, (av motsatt kjønn), på jobb.

Nei, det ble som noe rart, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at mens MSPA satt, ved spiserommet der.

Så spurte Team Leader, (var han vel), Ian Wormald, oss 'agentene', om noen ville, at han skulle kjøpe med, en sjokolade, for dem.

(Noe sånt).

Emelie Wallin, ville ikke ha sjokolade, (husker jeg).

Og da sa Ian Wormald, (til Emelie Wallin), at: 'You surprise me'.

(Noe sånt).

Og Aniina Valtonen svarte, (da Ian Wormald spurte henne, om hu ville ha sjokolade), at: 'I only eat Finnish chocolate'.

(Noe sånt).

Og ingen spurte meg, om jeg ville ha sjokolade, (husker jeg).

(Selv om jeg nok, ville ha svart nei, jeg også.

Men da ble det vel, som noe slags seksuell trakassering dette, at kun kvinnfolka, ble spurt, om de ville ha sjokolade.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg har skrevet, i et tidligere kapittel, at jeg har funnet ut, at Wallin-navnet, er fra Polen, (etter å ha søkt, på nettet, etter at Lise Mikkelsen snakka, om dette navnet, (og at det skulle være, så svensk), på Arvato).

Men det er mulig, at jeg husker feil.

For når jeg søker nå, så finner jeg bare, en mulig link, til Vallonia, (i Belgia).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



http://www.vallon.se/discus/messages/11/355.html?1320395041

PS 5.

For å ta med mer om dette.

Så er navnet Wallin i slekt med navn som Wales, Walton, Wallasey og Vallonia.

Og dette kommer visst av det germanske ordet: 'Walhaz'.

Som er et navn, som urgermanske folkeslag brukte, på folk, som ikke var germanske.

Så steder og etternavn, som heter noe på 'Wal', er nok da, steder/folk, som har vært under kontroll, av germanere/nordiske.

(Noe sånt).

Så man muligens si, at dette 'Wal', er et slags 'slave-navn', (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:



https://no.wikipedia.org/wiki/Vallonere

PS 7.

For hester, så har man jo også noe som heter: 'Vallak', (husker jeg).

Som betyr, en kastrert hann-hest, vel.

Så dette 'Wal', betyr kanskje noen, som de germanske, ønsket å kastrere, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 10 - Kapittel 25

Det var også sånn, (i Mandeville Street), at jeg overhørte, at Melissa M'Betsa, sa til Janine England, (var det vel antagelig), i TV-stua.

(En gang, som jeg var på vei, inn på kjøkkenet, eller noe sånt).

At: 'Bryr ikke Erik seg om sine slektninger', (på engelsk).

(Noe sånt).

Og etter det, så var det sånn, at jeg to ganger, ringte Oslo-politiet.

En gang, om min søster Pia, (i tilfelle at hu, var under kontroll, av noen kriminelle).

Og en gang, om min halvbror Axel, (i tilfelle at han, var under kontroll, av noen kriminelle).

(Jeg hadde jo tidligere vært i kontakt, med Kripos og Merseyside-politiet, en rekke ganger.

Men de liksom bare ignorerte mine henvendelser da, (om drapsforsøk i Kvelde og 'mafian' i Oslo), må jeg si).

Og da, så ringte jeg, i trappa, på vei ut døra, (når jeg skulle jobbe seinvakt).

(For å ringe sånne telefoner, til politiet.

Da vil man ikke, at 'Gud og hvermann', skal høre på liksom, (vil jeg si).

For jeg kunne jo ikke, være på bølgelengde, med 'house-mates' og kolleger, om dette 'mafian-greiene'.

For hvordan kunne jeg vite, hvordan folk ville reagerte, hvis jeg begynte å snakke, om 'mafian', osv.

Og jeg visste jo ikke egentlig, hva disse ryktene, var om.

Så jeg ventet på, å få informasjon osv., fra politiet, da.

(For å si det sånn).

Men jeg har fortsatt ikke fått noe skriv, (eller lignende), fra politiet/myndighetene, hvor det står, hva som har foregått).

Og da, så ble jeg begge ganger, et par minutter forsinket, (på jobb).

(For Oslo-politiet begynte å spørre, masse rare spørsmål osv., da.

For å si det sånn).

Og da, så kom jeg, begge ganger, cirka to-tre minutter, for seint, på jobb, da.

(For da måtte jeg ta, en buss, som gikk noen minutter seinere, (enn vanlig), da.

Noe sånt).

Og begge disse gangene, (som jeg kom, et par minutter, for seint, på jobb), ble blåst opp da, (må jeg si).

Og mange andre, kom mye mer for seint, enn jeg gjorde, (selv om jeg prioriterte disse 'mafian-greiene', ganske høyt, egentlig).

For eksempel så hadde visst Taru Ojala kommet mye for seint, på Arvato, (sånn som jeg forstod det, på Melissa M'Betsa).

(Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og Marianne Høksaas pleide også, å komme, en god del for seint, (sånn som jeg forstod det, på henne).

(Noe jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Men det hadde ikke vært noe problem, på Arvato, med fravær, med unntak av i juleferien, (da jeg måtte jobbe, masse ekstra vakter, siden at alle de andre, dro på ferie, til Skandinavia).

(Sånn som jeg husker det).

Men disse to 'telefon i trappa-dagene' mine, (da jeg ringte Oslo-politiet), ble skikkelig blåst opp da, (på Arvato), må man vel si.

Så det var nesten komisk, må jeg si.

For jeg måtte ha møter, om disse tilsammen fem-seks minuttene, (eller hva det kan ha vært), med både Randstad og Arvato da, (sånn som jeg husker det).

Og jeg tørr påstå, at Arvato da, hadde: 'Double standards'.

Det vil si, at Arvato nok hadde, en slags ganske grov forskjellsbehandling, når det gjaldt, hvor mye, som de forskjellige folka, ble straffet/advart, for å gjøre, den samme feilen/'synden', liksom.

Det vil jeg si, rimelig sikkert.

Hvis ikke, så var det sånn, at Arvato, plutselig fikk, en ny bedriftskultur, (liksom over natta), da han Ian Wormald, (fra Manchester vel), begynte der, (som Team Leader).

For jeg husker da, at Charlotte Liljegren, sa til meg, at det ikke gikk an, (for henne/de/oss), å jobbe, på Arvato lenger.

(Noe sånt).

For det hadde pluselig blitt så strengt, (etter at Ian Wormald begynte, som leder der, var det vel), sa hu Charlotte Liljegren.

(Noe sånt).

Og Charlotte Liljegren og søstera hennes Elisabeth Liljegren, de slutta, ikke så lenge etter, at Charlotte Liljegren, sa dette, til meg.

(Noe sånt).

Og da var det en rar episode, som ut gikk på, at Elisabeth Liljegren, hadde laget, en video, (på Microsoft Movie Maker vel).

(Noe sånt).

Og den videoen var, en tegnefilm, om en naken mann, som vrikka på rumpa, (var det vel).

(Noe sånt).

Og den filmen, mailet Elisabeth Liljegren, til Emelie Wallin, (fra Sverige), som hadde begynt der, noen måneder før.

(Noe sånt).

Og så ville Elisabeth Liljegren, at Emelie Wallin, skulle maile den videoen, videre til meg, (eller noe i den duren), da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste dagen, (var det vel), til Charlotte og Elisabeth Liljegren, (på Arvato).

Så stod jeg, i heisen, sammen med disse svenske søstrene da, (husker jeg).

(Så dette var nok, en gang, som Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, ('forth floor'), i the Cunard Building, (og ikke i andre etasje, ('first floor'), hvor vi som oftest holdt til, må man vel si), siden at jeg tok heisen.

Noe sånt).

Og da, så spurte Elisabeth Liljegren meg, om jeg fikk filmen.

(Altså den tegnefilmen, med han nakne gubben i, da).

Av en eller annen grunn.

Elisabeth Liljegren var forresten ganske lav, (og 'petit'), må man vel si.

Så det var jo nesten flaut, bare å prate med henne, (må man vel si), siden at hu var, så lita, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.     

PS.

Her er mer om Ian Wormald, (fra Arvato MSPA):

 

PS 2.

Her er mer om Charlotte Liljegren, (fra Arvato MSPA), som jeg synes, (fra Facebook-bildet), at nå ligner mer, på Anni-Frid Lyngstad, (i Abba), så det er mulig at det var Charlotte Liljegren, (og ikke Elisabeth Liljegren), som spilte Anni-Frid Lyngstad, når Liljegren-søstrene, hadde sine ABBA-show, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), i England:



PS 3.

Her er mer om Elisabeth Liljegren, (fra Arvato MSPA):

Min Bok 10 - Kapittel 24

Det var også sånn, (i Mandeville Street).

At en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

Så fortalte Melissa M'Betsa meg, at hu hadde blitt kjent, med noen Everton-spillere.

(Noe sånt).

Hu lurte på, om jeg hadde hørt, om en: 'Marcus'.

Men det navnet, huska jeg ikke, med en gang.

Men det må vel isåfall, (hvis ikke Melissa M'Betsa tulla), ha vært, Marcus Bent.

Og hu nevnte også Tim Cahill, (som hu vel sa, at hu var kjæreste med).

Og også Joseph Yobo.

(Noe sånt).

Og seinere, så sa Melissa M'Betsa, at hu hadde blitt sammen, med Joseph Yobo, da.

(Noe sånt).

Men jeg møtte aldri disse fotball-spillerne.

Selv om jeg hørte, at Melissa M'Betsa, prata med en kar, (som kan ha vært Joseph Yobo, for alt hva jeg vet), på soverommet sitt, (som var rett under mitt), noen ganger.

Og en gang, så gikk Melissa M'Betsa, Janine England, en afrikaner i treningsdrakt og meg, i lag, til bussholdeplassen, (i County Road).

Men om han afrikaneren, var Joseph Yobo, (eller en annen fotballspiller), det veit jeg ikke.

For det var litt tidlig, på dagen.

Og alle skulle rekke jobben osv., da.

Så hva dette var om, (at vi fire, skulle gå sammen, i retning av County Road/Goodison Park), det fikk jeg ikke helt med meg, (må jeg innrømme).

(For dette var noe, som hu Melissa M'Betsa organiserte, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, fra jobben, (må det vel ha vært).

Så ville Melissa M'Betsa, at jeg skulle sette meg ned, ved siden av henne, på senga hennes, (inne på rommet hennes, i første etasje).

(Noe sånt).

For Melissa M'Betsa, ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.

For hu hadde fått, en dyr bil, av Joseph Yobo, (fortalte hu meg).

(Noe sånt).

Og hu ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.

Jeg sa, at hu burde, forsikre bilen.

I tilfelle at den ble stjålet, for eksempel.

For da ville hu ikke, miste de pengene, som denne bilen, var verdt, da.

(Det var visst en bil, som var verdt, kanskje en million norske kroner, (eller noe i den duren), da.

Fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).

Men jeg fikk aldri se, denne bilen, da.

Så om Melissa M'Betsa skøya, eller ei.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så ble det sånn, at Melissa M'Betsa, Janine England og Steven Norris, 'hele tida', dro på noen slags fester, osv.

(Ihvertfall i noen uker/måneder).

Og de hadde også, en god del fester, i Mandeville Street, (mens jeg var, inne på rommet mitt), husker jeg.

For jeg ville liksom ikke, skylde hu Melissa M'Betsa, for mye, da.

(For å si det sånn).

For jeg var redd for, at hu da liksom, ville be meg, om å gjøre ditt og datt, liksom.

(Noe sånt).

Hvis hu introduserte meg, for noen fotballspillere, for eksempel.

Så derfor, så begynte ikke jeg, å mase, på hu Melissa M'Betsa, om disse festene, (og disse fotballspillerne osv.), da.

Selv om det sikkert, hadde vært kult, å skrytt av, til bekjente osv., i Norge.

At jeg kjente, de og de fotballspillerne, liksom.

Men jeg ville ikke, stå i for mye gjeld liksom, til hu Melissa M'Betsa, da.

Så derfor, så fortsatte jeg bare, å passe mine egne saker, liksom.

Selv om de andre, som bodde, i Mandeville Street, begynte å dra, på masse fester sammen osv., (i ukene/månedene, før jul, i 2005, var det vel).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.        

PS.

Det var også sånn, at jeg en gang, (i fylla vel), spurte Melissa M'Betsa, om hvor i Afrika, som hu, (og slekten hennes), var fra.

Og da sa hu, at hu var, fra Zimbabwe, (husker jeg).

Og da sa jeg: 'Rhodesia', (husker jeg).
 
(For dette landet, pleide å bli kalt, Zimbabwe Rhodesia, på NRK sine nyhetssendinger osv., på 70/80-tallet, (da det var en del uroligheter, i landet, vel).

Sånn som jeg husker det).

Og da svarte Melissa M'Betsa: 'Yes', (eller noe i den duren), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Selv om det var sånn, at Melissa M'Betsa, var fra Zimbawe.

Så var det ikke sånn, at hu ikke hadde, noen slektninger, i Liverpool/Nord-England.

Melissa M'Betsa hadde, ei kusine, (i 10-12 års-alderen, kan hu vel ha vært), som ihvertfall en gang, var på besøk, hos henne, i Mandeville Street, (sånn som jeg husker det).

(Og det kan muligens ha vært sånn, at hu 'Liverpool-kusina', var ganske hvit.
 
Mener jeg ganske vagt, å huske).

Og Melissa M'Betsa hadde også, sin mor, (eller om det kan ha vært, hennes tante, eller noe i den duren), på besøk, i Mandeville Street, (husker jeg).

Og da, så banka disse, på døra mi, (i andre etasje), husker jeg.

Og så så de, inn på rommet mitt, da.

(Av en eller annen grunn).

Uten å forklare, hva grunnen var, til at de 'spionerte' liksom, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Janine England hadde også besøk, av slektninger, (i Mandeville Street), husker jeg.

Og det var, fra hennes yngre bror, (fra Dover), sånn som jeg forstod det.

Og på nyttårsaften, i 2005.

Så hadde jeg kjøpt, en laptop, på PC World, i Aintree, først på dagen.

Og så dro jeg, til Arvato, hvor jeg jobba, (selv om det var fridagen min, vel).

(Noe sånt).

Og om natta, så dukka Sarah, Janine England og broren hennes opp der.

Og alle disse tre, sov sammen, i dobbeltsenga, på Janine, (eller om det var Sarah), sitt rom, (sånn som jeg forstod det).

Men Sarah ville ikke, gi noe sex, til Janine sin yngre bror, (var han vel), mener jeg, at jeg overhørte.

Så det er mulig, at han lillebroren, til Janine England, var ganske ung og umoden, da.

Siden at han liksom, lot seg tulle/dulle med, av Sarah.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var også sånn, at Janine England og Melissa M'Betsa, ofte ville banke, på døra mi, og spørre, om sigaretter.

Men jeg slutta, å røyke, på nyåret, i 2006, (var det vel).

Men jeg hadde fortsatt noen røyk igjen, i den siste røykpakka, da.

Og en gang, så kom Janine England, på døra mi.

Og så ville hu, at jeg skulle gå inn, på hennes rom, med noen sigaretter.

(Noe sånt).

Og da gikk jeg inn, på rommet hennes, med 2-3 sigaretter, (husker jeg).

(For jeg hadde jo uansett, slutta å røyke.

Så jeg ga henne, fler sigaretter, i samme slengen, da.

For jeg trengte jo ikke, de sigarettene selv, uansett.

Siden at jeg jo, hadde slutta, å røyke, mener jeg).

Og da, lå Janine England, i senga si.

Og overalt rundt henne, på gulvet.

Så lå det klær, hulter til bulter, da.

(For å si det sånn).

Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (må jeg innrømme).

(Men jeg sa ikke noe, til dette ganske unge kvinne-mennesket, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 10 - Kapittel 22

Det var også sånn, (i Mandeville Street), at den Everton-supporter/hooligan-gjengen, som da de, (av en eller annen grunn), var på besøk, der jeg bodde, hadde spurt meg, om jeg hadde vært, på Island.

Den samme karen, (en med Everton-tatovering, på overarmen), spurte meg også, om hva jeg syntes, om Egil 'Drillo' Olsen.

(Som på den her tida, ikke var trener for Norge, ser jeg, på Wikipedia.

Men han hadde vært manager, for Wimbledon, noen år tidligere, (med liten suksess, vel).

Så det var kanskje derfor, at disse 'holigans-ene' visste, hvem Egil 'Drillo' Olsen var, da.

Hva vet jeg).

Og da svarte jeg oppriktig, (på engelsk), at jeg syntes, at Egil 'Drillo' Olsen hadde gjort en bra jobb, for Norge, (som idrettsnasjon), siden at det var, med han som trener, at Norge kom, til sitt første fotball-VM, (nemlig fotball-VM, i USA, i 1994), for eksempel.

Men hvorfor jeg ble spurt, om disse 'rare' Island/Drillo-spørsmålene, mens jeg var, nede i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i 72 Mandeville Street, (ikke så lenge etter, at jeg flytta inn der, høsten 2005).

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt, den spyflekken, (eller hvordan flekk, det kan ha vært), som hu Melissa M'Betsa hadde, på nattkjolen sin, da hu åpna døra for meg, da jeg skulle på visning, i 72 Mandeville Street.

(Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så kan det ha vært sånn, at hu Melissa M'Betsa forstod, at hu hadde 'driti seg ut', liksom.

For en gang, (iløpet av det snaue året, som jeg bodde, i Mandeville Street), så ba hu Melissa M'Betsa meg, om å bli med henne inn, på rommet hennes.

(Eller om det var sånn, at hu ville, at jeg skulle fjerne virus.

Fra PC-en til Taru.

En PC som Melissa M'Betsa hadde fått meg, til å flytte ned, til rommet hennes).

Og da, så røyka Melissa M'Betsa, en joint, (mener jeg å huske), før hu sovna, (i senga si).

(Noe sånt).

Mens jeg satt, like ved, og prøvde å fikse PC-en hennes, da.

(Noe sånt).

Så det er mulig, at Melissa M'Betsa viste meg dette, (at hu pleide å røyke, ei 'bønne', før hu sovna), for å forklare om, den rare 'babydoll-flekken' sin, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg lå i dobbeltsenga, på rommet mitt, (i Mandeville Street), og slappa av.

(Etter jobben, en dag.

Var det vel antagelig).

Så åpna jeg øya litt.

Og så tilfeldigvis, i et speil, (som stod, oppå det tidligere skrivebordet, til Taru Ojala).

At noen ungdommer, (muligens Janine England sine bekjente), som var kledd mye, i svarte klær, vel.

Dreiv og klatra opp, på taket, til et vindfang, (eller om det kan ha vært en vinterhage), som var, mellom stua og hagen, i huset 'vårt', da.

(Noe sånt).

Og disse tenåringene, (var de vel), prøvde liksom, å spionere, på meg, (eller noen andre, av mine 'house-mates' da), virka det som, for meg.

Så dette var en litt merkelig episode, (må jeg si).

Og etter dette, så satt jeg fra meg, det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet sitt), der jeg hadde funnet, den varmovnen, en gang, (var det vel).

(Den varmovnen som husverten henta, for å liksom gjøre periodisk vedlikehold på, men som aldri dukka opp der igjen, da).

Hvis ikke det var sånn, at jeg satt, det speilet, under trappa, (i første etasje).

Som vel var, et annet, sånt 'skrot-sted' liksom, (i det delte huset), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.      

PS.

Det var forresten sånn.

At det etterhvert, dukket opp, en slags slag/sopp-flekk, under vinduet, på rommet mitt, i Mandeville Street.

Og det må ha vært, fordi at jeg ikke fikk lov til, å ha varmovn der, (husker jeg, at jeg tenkte).

(Noe sånt).

Så å bli værende, i dette bofelleskapet, lenger enn den tida, som jeg bodde der.

Det vet jeg ikke, om hadde vært, så lurt.

Jeg husker at jeg hadde, en god del problemer, med oppblåst mage osv., etter at jeg flytta, fra Mandeville Street, (til Leather Lane).

(Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 11).

Og det lurte jeg vel på, om kan ha vært fordi, at kroppen min, hadde begynte å råtne, (eller noe i den duren), siden at det var for kaldt, i Mandeville Street, da.

(Noe sånt).

Men jeg er ikke lege, så nøyaktig hvordan dette var, det tørr jeg ikke å si.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at en av de første dagene/ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.

Så overhørte jeg, at husverten, (John het han vel), sa til Melissa M'Betsa, at hu og Janine England, måtte være flinke, til å holde det reint, i huset.

(Og passe på, at det ikke lå, så mye skrot, i trappa osv., da.

Noe sånt).

Og da, (når jeg overhørte dette), så tenkte jeg, at da var det, noe spesielt, som foregikk.

Siden at damene i huset, liksom skulle ha ansvaret, for alt renholdet der, da.

(Og siden at jeg og han Steven Norris, (fra Australia), da slapp å drive, med vasking.

Av en eller annen grunn).

Så denne rare oppførselen, til husverten, fikk meg vel, til å 'frike ut' litt der.

(Sånn som jeg husker det).

Dette som jeg overhørte, førte ihvertfall til, at jeg tenkte, at det var noe galt der, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det er også mulig.

At jeg snudde det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet 'sitt'), bak/fram.

Sånn at det stod, vendt mot veggen, i en tid.

(Sånn at det speilet, da ikke kunne brukes, som 'spion-speil', liksom.

Noe sånt).

Og at jeg så, (etter en tid), satt det speilet, under trappa.
 
For jeg kjøpte meg etterhvert, en TV, i Sommerfields-butikken, (som nå heter Tesco Walton).
 
(Av ei pen og deilig blondinne, (må man vel si at hu var), i begynnelse av 20-årene kanskje, som satt, i kassa der).

Dette var noen uker, før jul, i 2005, vel.

Og den butikken, hadde reduserte priser, på TV-er, (som var, på cirka 20 tommer, vel).

Så jeg fikk meg, en ok 'soveroms-TV', for cirka 50 pund da, kan det vel ha vært.

(Noe sånt).

Og så satt jeg, den TV-en, oppå skrivebordet, (til Taru), hvor Taru sin PC, tidligere hadde stått, (før Melissa M'Betsa sa, at hu hadde kjøpt den, av Taru).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her kan man se, den nevnte TV-en, (som jeg kjøpte, på Sommerfields), og det nevnte skrivebordet, (til Taru), som det nevnte 'spion-speilet', stod oppå, (før jeg flyttet det):



https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

Min Bok 10 - Kapittel 21

Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.

Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.

I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).

Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.

(Noe sånt).

Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).

Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).

(Noe sånt).

Men Kayleigh sa, at: 'I only drink Stella'.

(Noe sånt).

Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.

Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde 'dratt med', på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.

Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.

(Husker jeg).

For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.

At Melissa M'Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.

Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt 'slem' liksom, mot meg.

Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.

Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Puppene til Melissa M'Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.

For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme 'melkesjokolade-brune' farge, som resten av Melissa M'Betsa, må man vel si).

Men de var også store, (og faste).

Og Melissa M'Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.

Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).

(Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).

Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.

En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.     

Min Bok 10 - Kapittel 19

Det var også sånn, på Arvato.

At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).

Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.

(Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).

Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.

(Noe sånt).

Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.

(Noe sånt).

Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).

Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.

De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.

Men Marianne Høksaas var blond, da.

Mens Katarina Murie var brunette.

Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine 'attributter', (for å si det sånn).

For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).

Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).

Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.

For ofte, når jeg kom på jobb.

(Når jeg hadde seinvakt).

Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å 'svirre rundt', foran meg.

Mens hu smilte til meg og var 'flørtete' liksom, da.

(Av en eller annen grunn).

Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.

(Det må vel ha vært hennes 'dress down Friday'-klær.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.

(Hvis man skal sammenligne disse to).

For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags 'bestemor-kjoler', (eller hva man skal kalle det).

Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).

(Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).

Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.

Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).

Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.

Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.

(Noe sånt).

Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.

For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).

Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

(For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.

For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.

Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske 'Abba-damene'.

Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.

For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.

(Noe sånt).

På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', (i Norge, i 2003).

(Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).

Og også på grunn av, den 'spioneringa', til hu Janine England, da.

Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).

Cirka samtidig, med Katarina Murie.

(Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).

Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.

Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.

(Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).

Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.

(Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).

Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).

For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.

Og viste fram 'rørlegger-sprekken' sin, liksom.

Så det, må ha vært: 'Dress-down Friday'-klær, (vil jeg tippe på).

(Noe sånt).

Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).

(Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.

Liksom satt, i en gruppe sammen.

Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).

Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.

De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.

Og liksom 'kringkaste' underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.

(Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.

Hvis jeg forstod det riktig).

Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).

Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.

(Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.

Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.

Mens jeg fikk opplæring der, da).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.      

PS.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).

En del ganger, gikk trippende forbi, oss 'agentene', (inne i the Cunard Building der).

Mens hu gikk, med 'muse-små' skritt, liksom.

(Noe sånt).

Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 10 - Kapittel 11

Når det gjelder hu Janine England.

Så jobba hu, i en periode, på Arvato, (som meg), husker jeg.

Men hu jobba vel, på Arvato sin kampanje/avdeling, for mobilfirmaet '3'.

(Noe sånt).

Og ikke, på Arvato sin kampaje/avdeling, for Microsoft Scandinavian Product Activation, (som meg).

(For å si det sånn).

Og hu Janine, jobba også, (noe seinere vel), på en DIY-store, (altså en Do It Yourself/gjør det selv-butikk).

(Mener jeg å huske, at hu sa, en morgen, (var det vel), som vi gikk, cirka samtidig, mot bussholdeplassene, i County Road.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Melissa M'Betsa, hu jobba, på et inkassobyrå, som lå, rett rundt hjørnet, for Cavern Club, (i/ved Mathew Street).

(Og der hadde hu, en slags mellomleder-jobb, sånn som jeg forstod det.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Steven Norris jobba, på en flyfabrikk, (et stykka utafor Liverpool), hvis jeg forstod det riktig.

Og Sarah jobba, på reise/turist-informasjonen, like ved St. Johns-kjøpesenteret.

(Sa hu selv, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg begynte, å isolere meg, en del, (i Mandeville Street), etter at Melissa sa, at hu kjente, masse Everton-spillere.

(For jeg ville liksom ikke, stå for mye i gjeld, til Melissa, da.

For å si det sånn).

Så hva han polske Daniel, (som flytta inn, noen måneder før, at jeg flytta derfra), jobba med.

Det fikk jeg vel ikke med meg, (vil jeg si).

Men jeg husker, at jeg en dag, lå på rommet mitt, og prøvde å sove ut litt, (på en fridag, fra Arvato).

Og da, så banka det plutselig, på døra mi.

Og det var han Daniel og en kamerat av han, (som vel også var polsk), da.

(Noe sånt).

Og de klarte da ikke, å gjøre rede for, hvorfor de banka, på døra mi, (må jeg si).

Så jeg lurer på, om de kan ha trodd, at jeg var på jobb, og at det var dama mi, (eller noe sånt), som de hørte, inne på rommet mitt.

Og så skulle de liksom prøve, å stjele, det som de trodde, at var dama mi, (mens jeg var på jobb), da.

(Noe sånt).

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.
 
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.  

PS.

Det er også mulig, at hu Janine England, kan ha jobba, på Arvato sin kampanje/avdeling, for Carphone Warehouse.

Men mest sannsynlig, var det, at hu jobba, på vegne av '3', (på Arvato), vil jeg si.

For 'plutselig', så ble '3'-kampanjen lagt ned.

Og flere hundre, (var det vel), lokale folk, mista jobben, da.

(Noe sånt).

Og det forklarer jo, isåfall, hvorfor hu Janine England, etterhvert begynte å jobbe, i en DIY/hardware-store.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 10 - Kapittel 10

Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Arvato, Ica og Gullskogen/Drammen), en gang, (høsten 2005, var det vel), inviterte meg, på en fest, hos noen svenske søstre, som jobbet, med å ha 'Abba-show', (på puber), osv.

Disse 'Abba-søstrene', het Charlotte, Ellinor og Elisabeth Liljegren, (mener jeg å huske).

Og de bodde vel også sammen, med ei Malin, (som jeg vel såvidt nevnte, i Min Bok 9).

Og muligens også sammen, med ei svensk dame, som var adoptert, fra Asia, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe Augestad skulle dra på denne festen, sammen med ei Hege, (het hu vel), fra Gulskogen/Drammen.

(Noe sånt).

Og dette var ei høy Hege, (som hadde brunt hår, vel).

(Og hu visste vel ikke engang, hvem hu blonde Hege Snoghøj f. Lund var, (som giftet seg, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000), hvis jeg forstod det riktig.

Selv om Hege Snoghøj f. Lund, også er, fra Gulskogen/Drammen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe ville, at jeg skulle møte henne og Hege, på et lite torg, som lå, cirka midt i, en gate, (i/ved 'party-distriktet', i Liverpool).

Og så gikk vi derfra, til Bargain Booze, (en 'alkohol-butikk'), nederst i Hardman Street, (var det vel).

(Noe som var, en ganske kort vei).

Og der, så møtte vi Hege Blomli Johnsen, (vår Arvato-kollega), som lurte på, hva vi skulle, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og jeg kjøpte vel med meg, en six-pack, (med øl), selv om jeg hadde drukket, i mange timer allerede, foran TV-en, (i Mandeville Street), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi tok en drosje, til de svenske Abba-damene.

Og Margrethe viste drosjesjåføren adressen, (som hu hadde skrevet ned, vel).

Og disse Abba-søstrene, bodde ikke så langt unna, University of Liverpool, (og den katolske katedralen), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På festen, (var det vel), så møtte Margrethe igjen, en brite, ved navn James, (som hu hadde blitt kjent med, et eller annet sted).

Og de skulle, på tur, til Snowdonia, i Wales, (var det vel).

(Hvis det ikke var sånn, at de allerede, hadde vært der.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe og Hege pratet mest, med han James, (sånn som jeg husker det).

Så jeg ble litt fryst ut der, (må man vel si).

Og jeg ble heller ikke invitert, til å bli med de tre, (Margrethe, Hege og James), på nachspiel, (eller hvor de skulle), da de forlot festen, (etter noen få timer), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Charlotte Liljegren, (som var den eldste 'Abba-søstra').

Fortalte meg, (på festen), at de til og med, hadde en bil, (i England), som de kjørte rundt med.

(Noe sånt).

Og hu fortalte også, at de pleide, å opptre ganske ofte, (på puber), i Walton, (som var den bydelen, som jeg bodde i).

Så vi avtalte vel, sånn halvveis, at jeg skulle dra, og se på, deres Abba-show, en gang, som de skulle opptre, i Walton.

(Noe sånt).

Men hu Charlotte, visste vel ikke, når det var, (og på hvilken pub), som de skulle opptre, (med deres Abba-show), neste gang, (i Walton).

Så det ble ikke til, at jeg avtalte, (på en konkret måte), å se dem, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en slank brite, (med mørkt hår vel), i 20-åra, var på denne festen, (husker jeg).

Og da han fikk vite, at jeg jobba, på Arvato.

Så spurte han meg, om jeg trodde, at det var mye å gjøre, som Team Leader, på Arvato.

Og det sa jeg vel, at jeg trodde, at det var.

(For jeg hadde jo jobba, i mange år, som butikkleder/sjef, i Rimi/Hakon-gruppen.

Så jeg visste, at det var en del å gjøre, (som leder), i det firmaet, da).

Men det var det visst ikke, sa han unge briten.

For han hadde jobbet, som Team Leader, på Arvato, (og muligens også, på den samme avdelingen, som meg, nemlig Microsoft Scandinavian Product Activation), fortalte han.

Og det var visst veldig lite, å gjøre, i den jobben, (som Arvato-Team Leader), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, (på rundt den tida, som Margrethe og de dro, vel).

Så begynte hu mellomste 'Abba-søstra', (nemlig Ellinor, som var ei blondinne), å prate med meg, (husker jeg).

Og også hu asiatisk-svenske, begynte å prate, med meg.

(Mens hu satt, på gulvet vel, foran meg, (som satt i en sofa).

Noe sånt).

Og disse to, var en del hyggeligere, enn Margrethe og dem, (som var ganske kjølige da), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten, kjempemange britiske menn, på denne festen, (sånn som jeg husker det).

Og jeg hadde vel ikke, sett noen av de, fra før.

Men en av de spurte, om jeg skulle ha noen øl, når de ringte, etter en slags bil, som leverte øl, om natta.

(Noe sånt).

Og da bestilte jeg, en six-pack, (var det vel), siden at jeg gikk ganske raskt tom, for øl, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Malin, (som vel jobba, på Cavern Club eller Cavern Pub), satte på noe U2-musikk, (som hu på en eller annen måte visste, at jeg likte, muligens).

(Arvato-damene skjønte kanskje, at jeg likte U2.

For den første helgen, som jeg jobba der.

Så hadde et 'U2-kopi-band', hatt konsert, rett utenfor Cunard Building, (hvor vi satt, og svarte telefoner, på vegne av Microsoft).

Siden at det var Mathew Street Festival, (en gratis musikk-festival), den helgen, da).

Og det var også sånn, at hu yngste Liljegren-søstra, (nemlig Elisabeth), begynte å flytte rundt, på noen bord osv., i stua der.

For hu ville, at hun selv, Ellinor og meg.

Skulle sitte, på en bestemt måte, (litt trangt vel), rundt et stuebord da, (mens vi chatta).

(Noe sånt).

Og Ellinor viste seg forresten, å være, en flink musiker.

For mens vi egentlig satt, og chattet, (var det vel).

Så ble hu enig, med noen andre folk der, (noen briter og/eller svensker vel).

Om at hu skulle spille, en låt, på gitar.

(Noe sånt).

Og det var en sang, som het: 'Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind', av Cornelis Vreeswijk, (som forresten, er en av min halvbror Axel, sine favoritt-artister), fant jeg seinere ut, (ved å søke, på sang-teksten, (eller det jeg husket av den), på Google, var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg etterhvert, skulle gå hjem, fra denne festen.

Så gikk jeg ut, til porten.

(Disse svenske damene bodde, i et slags boligkompleks, i rød murstein, var det vel).

Og ingen hadde fortalt meg, hvordan jeg åpna porten.

Og jeg hadde ikke lyst til, å gå inn igjen, til alle de svenske damene og britiske menna.

Så det endte meg, at jeg klatra, over porten, da.

Og den porten, hadde en sånn slags rulle, på toppen.

(Nettopp for at folk ikke, skulle klatre over, vel.

Noe sånt).

Og til sammen, så hadde jeg nok drukket, minst fire six-packer, med øl, denne dagen.

Så at jeg kom meg over den porten, uten å skade meg.

Det var bare flaks, (må jeg si).

Så jeg synes vel fortsatt, at disse svenske 'Abba-damene', skulle ha forklart meg, hvordan jeg kom meg ut, (på en vanlig/ordentlig måte), da jeg gikk, fra festen deres.

(En gang på morgenkvisten, må man vel si, at det var).

Så det var litt dårlig gjort, at de ikke gjorde dette, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten, en brite, (med svarte klær vel), på fortauet.

Da jeg hoppet ned, fra den nevnte porten.

(Så han skjønte nok, at jeg hadde klatret over, da.

Noe sånt).

Og så tok jeg vel etterhvert, en taxi hjem.

Og jeg fikk ikke sove ut, dagen etter.

For hu Janine England, kom på døra mi, (og vekte meg), når jeg hadde sovet, i noen få timer.

Og hu ville absolutt, at jeg skulle ta henne med, for å spise, en: 'Fry-up'.

(Noe sånt).

Og det viste seg, å være, en engelsk frokost, (altså stekte egg og stekte pølser osv.).

(Noe sånt).

Og på veien, til County Cafe, (het vel den kafeen, som Janine ville på, (i County Road)).

Så møtte Janine og jeg, en søppelplukker, (husker jeg).

Og han glemte, å ta med seg, en røyksneip, (husker jeg).

Og da sa jeg, til Janine, (for å tulle), at hu skulle si til mannen, at han glemte, å ta med, den sigarettsneipen.

Men det ville ikke Janine da, (husker jeg).

Så hu var ikke _så_ barnslig da, (må man vel si).

Og på den kafeen, så orka ikke jeg, å spise noe.

For jeg var så fyllesyk, da.

(Etter å ha drukket mye, dagen før.

Og uten å ha fått sove noe særlig, (for å si det sånn)).

Og hu Janine, spurte meg, om hva som hadde skjedd, på den festen jeg var på, da.

(Noe sånt).

Men jeg svarte vel ikke, så mye.

(For jeg mistenkte vel, at hu Janine, spionerte for noen, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Og hu Janine, spurte meg, om hvor jeg hadde funnet, et magasin, (eller om det var en avis), som jeg leste i, mens hu bestilte, (og spiste), da.

(Noe sånt).

Og det viste jeg henne, på vei ut, at var en hylle, på veggen.

Og Janine, (som var så liten, av vekst), spiste ikke hele 'menyen' sin, (husker jeg).

Men siden, at hu var så lav/petite, så ble vel dette likevel, som et stort måltid, (for henne), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

Min Bok 10 - Kapittel 9

Steven hadde også, en 'snickers-pistol', liggende oppå kjøleskapet, (i Mandeville Street), husker jeg.

Steven fortalte, at dette var et plombert våpen.

Som han hadde fått noen, til å borre ut, (eller hva det heter), for han.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Steven pleide også, å stå, på kjøkkenet, i mange timer, (må man vel si), på søndagene, (husker jeg).

Da pleide han, å lage, en slags suppe, (hvis jeg forstod det riktig), som bestod, av mange forskjellige grønnsaker.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg tok bussen, (en dag, som jeg hadde fri, fra Arvato), til Everton Valley, (heter det vel), for å begynne, å trene, (på Lifestyles Gym der).

(For jeg var så anspent, (på den her tida).

Like før jul, i 2005, var det vel.

At jeg ønsket, å begynne, å trene igjen da, (husker jeg)).

Så møtte jeg Steven og Janine, som var ute, og handla mat, på en matbutikk, (muligens Iceland), like ved Lifestyles.

(Så de gikk, rimelig langt, for å handle, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Lifestyles, (i/ved Everton Valley), så var det sånn, at jeg måtte ha, en 'induction', (sa de vel), for å begynne, å trene.

Så derfor, så dro jeg heller, til et hotell, (like ved the Mersey), som samarbeidet, med Arvato, om trening.

For på Arvato, så hadde vi fått en brosjyre, fra dette hotellet.

Og de hadde rabatt, for Arvato-folk, da.

Men da jeg henvendte meg, i resepsjonen, (til dette hotellet, som holdt til, i et høyt bygg, må man vel kalle det).

Så svarte de bare, at det ikke var mulig for meg, å trene der.

(Noe sånt).

Så det var ikke så lett, å begynne å trene, (i Liverpool), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette, (angående å begynne trene), chattet jeg også, med ei Karianne Kynbråten om, på jobben.

Hu Karianne, var fra Hedmark.

Og hu nevnte, at man kunne trene, på et treningsstudio, i Victoria Street.

(Og også, på Adelphi Hotel, blant annet).

Så jeg gikk, til Lifestyles Gym, i Victoria Street.

Like etter nyttår, (var det vel), i 2006.

(Etter at jeg hadde barbert av meg helskjegget, (som jeg hadde fått meg, mens jeg bodde, på Løvås), var det vel).

Og der, (ved resepsjonen), så møtte jeg Arvato-Team Leader Marianne Høksaas.

Som var der, sammen med sin kjæreste/samboer/Arvato-kollega Kjell, (et navn hu uttalte: 'Shell'), husker jeg.

(Disse to gikk inn der, mens jeg stod og venta, (nesten forgjeves), på å bli betjent, da.

Noe sånt).

Og Marianne Høksaas fortalte, at hu likte best, å trene aerobic, (var det vel), og ikke styrke.

(Noe sånt).

Men jeg tror ikke, at de to, begynte å trene der.

Men jeg selv, begynte å trene der, noen dager seinere da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.   

Min Bok 10 - Kapittel 8

På nyåret, (i 2006), så flytta Janine ut.

Og Sarah tok over rommet hennes, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Og en polakk, (som het Daniel vel), flytta etterhvert inn, på afrikaneren sitt tidligere rom, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sarah pleide å sove, med døra åpen, (av en eller annen grunn).

(La jeg merke til, etter at hu tok over, Janine sitt rom).

Og det var også sånn, at Sarah, en gang sang, (litt falskt vel), inne på rommet sitt, (like etter, at hu hadde tatt over, rommet til Janine).

Og da tenkte jeg, at det var som, at Sarah liksom prøvde, å herme, etter Janine.

For Janine, pleide også, å synge, på rommet sitt, (mens hun hørte på musikk), husker jeg.

Og Janine pleide å synge, på den samme sangen, som min stekusine Isa likte, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8), husker jeg.

Og det var sangen: 'If I was a rich girl', med Gwen Stefanni.

(For Janine hadde, den CD-en, som den sangen var på.

Virka det som, for meg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Janine en gang sa, (når jeg kom hjem, fra jobb, på Arvato), at: 'I had a pecker up my bum last night'.

(Mens Steven også var der, vel).

Og så stakk Janine, opp på rommet sitt.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, (like før jul), så ville Janine, at jeg skulle stå, ved siden av henne, under en misteltein, (var det vel), som de hadde, i det kombinerte stue/kjøkken-rommet.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg satt, i TV-stua, og drakk øl, (om kvelden).

Så kom Janine hjem, sammen med en, av sine bekjente.

(I den gjengen, hvor de var småvokste og alltid gikk med svarte klær, liksom.

Noe sånt).

Og så gikk Janine, bort til meg, (som satt, foran TV-en), og ga meg et kyss, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Mens han kjæresten hennes, så på, da.

Og dette forstod jeg ikke, så mye av, (husker jeg).

Men jeg regna vel med, at Janine, antagelig var litt full.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at en gang, så våkna jeg, (i senga, på rommet mitt), av at jeg fikk, et vått kyss.

Og det var da, fra negerdama Melissa, (som hadde veldig store lepper), husker jeg.

Men hvorfor hu kyssa meg.

Det forstod jeg ikke, så mye av, (må jeg innrømme).

Og det var vel også sånn, at hu Melissa, (etter å ha kysset meg), sa: 'Fuck me, fuck me, fuck me', (mens hu stod, ved siden av senga mi, inne på rommet mitt).

(Noe sånt).

Før hu forsvant, like raskt, som hu hadde dukka opp der, vel.

(Og uten at jeg skjønte, noe særlig, (av denne rare oppførselen), må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Melissa, var god, til å trikse, (med en fotball), husker jeg.

For Melissa klarte, å stå, og trikse, med en fotball, veldig mange ganger, uten at fotballen, var nær bakken da, (husker jeg).

(Så jeg husker, at jeg lurte på, om alle britiske damer, var like gode, til å trikse, med en fotball.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.   

PS.

Her kan man se, hvem som bodde, i Mandeville Street, (etter at Janine flytta ut):



https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344293091&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

Min Bok 10 - Kapittel 7

Grunnen til, at Steven Norris, (fra Mandeville Street), ofte gikk, på den puben, som heter Black Horse, (i County Road).

Var vel fordi, at han var, i en lokal gjeng, som pleide, å henge der, (sånn som jeg husker det).

Og denne gjengen, var noen ganger, på besøk, hos oss, i Mandeville Street.

(Sånn som jeg husker det).

Jeg husker, at en brite, i 20/30-åra, en gang, viste meg, at han hadde, en Everton-tatovering, på overarmen, (i stue/kjøkken-rommet, i Mandeville Street).

Og jeg forklarte vel da, at jeg hadde holdt, med Everton, siden jeg var 7-8 år gammel.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Briten begynte da å spørre om, (mens kameratene hans hørte på vel), om jeg hadde vært, på Island.

For han hadde vært, på Island, og sett Everton spille, i en Europa-cup der.

(Noe sånt).

Og da svarte jeg, at jeg ikke hadde vært, på Island.

For hvorfor skulle jeg dra, til Island, liksom.

Hverken min mor eller far, pleide å dra dit, liksom.

Og hva er det, å gjøre, på Island?

Nei, det er vel ikke så mye, tror jeg.

Det har alltid vært England, som jeg har pleid å dratt til, (på ferier og språkreiser osv.), må man vel si.

(Etter at STS Språkreiser, dukka opp, på ungdomsskolen vår, (Svelvik ungdomsskole), da jeg gikk, i åttende klasse, var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Janine England, var også, i en lokal gjeng, (må man vel si).

Men disse var, litt yngre, enn de kameratene, til Steven Norris, da.

(Noe sånt).

Disse vennene, til Janine England, var rimelig små, (må man vel si), i vekst, (i forhold til vennene, til Steven Norris).

Og Janine England, pleide å komme hjem, fra byen, (eller hvor hun nå hadde vært), om kvelden.

Mens jeg satt, i TV-stua, og drakk ølbokser, (som jeg pleie å kjøpe, (av noen unge, og lubne, britiske damer), på en Off Licence, (altså en 'alkohol-butikk'), i County Road).

Og det var 'alltid', en ny gutt/mann, (i svarte klær, som oftest vel), som Janine, kom hjem med, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vaskemaskinen, (i Mandeville Street), var på kjøkkenet.

Og Janine England, (eller om det var hennes kjæreste), ville noen ganger, bare kaste ut klærna mine, på kjøkkengulvet, (hvis jeg brukte vaskemaskinen).

(Noe sånt).

Og Janine England sa også, (om meg, til sine venner vel), at: 'He's just a bum'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Melissa ville en gang, låne mobilen min, for å ringe, til sin 'drug-dealer', (husker jeg).

Og det var også sånn, at Melissa, en gang, ville at jeg skulle sitte, på rommet hennes.

Mens hu viste meg, at hu tok seg, en joint, for å få sove.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (var det vel).

Så var det, en afrikaner, som ligna på, (en ung versjon), av Snoop Doggy Dog, (må man vel si), på rommet, til Melissa, (som vel hadde døra åpen), husker jeg.

Og da, så var det sånn, at jeg satt meg, i TV-stua, (som vanlig).

Og Janine begynte da, å danse, (i noen trange klær), rett foran meg, (mens hu rista, på rumpa osv.), av en eller annen grunn, (husker jeg).

(Innimellom, at hu snakka, med han 'Snoop Doggy Dog-fyren' og Melissa, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det egentlig bodde, en afrikaner, på det innerste rommet, (var det vel), i Mandeville Street.

Og Melissa, (var det vel), hadde sagt til meg, at jeg ikke, skulle slippe inn han, (hvis han dukket opp der).

(For han hadde noen kofferter, stående under trappa, var det vel.

Noe sånt).

Og en gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (eller om jeg bare hadde vært, i butikken).

Så stod han afrikaneren, utafor inngangsdøra, i Mandeville Street.

Men da bare låste jeg meg inn.

Uten å prate, med han afrikaneren, (husker jeg).

(For vi hadde vel, blitt enige om, å ikke slippe inn, han afrikaneren, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener også, at jeg overhørte, at Melissa, sa til Steven, en gang, (i TV-stua).

At hu hadde Visa-kortet, til han afrikaneren.

(Og at det var, en del hundre pund, på det kortet, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter en stund, så flytta det inn, ei blondinne, (i 20-åra), som snakket 'scouse', (altså den lokale dialekten), på det tidligere rommet, (det innerste rommet, i andre etasje), til han afrikaneren.

Hu het Sarah, og jobbet visstnok, på turist/reise-informasjonen, (ved St. Johns-kjøpesenteret).

Sarah brukte lang tid, i dusjen, den første dagen, som hu bodde der, (husker jeg).

Og da var det sånn, at Melissa sa til Janine, (på gangen, utafor rommet mitt), om hu Sarah, at: 'She's like Erik', (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at da hu Sarah, var der, for å se, på rommet sitt, (var det vel).

(Eller om det var, for å flytte inn).

Så var hu Janine, inne på rommet mitt, for å drive, med noe internett-greier, (som hu trengte hjelp til, sa hu).

Og det reagerte hu Sarah på, (sånn som jeg husker det).

For hu brøt nesten sammen, (må man vel si), mens hu snakka, med ei venninne, (som var med henne dit), var det vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hva det egentlig var, som hu Janine, trengte hjelp til, når det gjaldt internett.

Det veit jeg ikke.

Hu skulle liksom, søke etter noen jobber, (var det vel).

Men hu bare satt der, (må jeg si).

Mens jeg vel leste, i en avis, (eller noe i den duren), var det vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.  

Min Bok 10 - Kapittel 6

Det var også sånn, (i Mandeville Street), at hu Taru, hadde bedt meg om, å levere, en bunke, finske magasiner, (som lå, like ved et skap, (nedenfor trappa), hvor man liksom, skulle fylle på, gass-billettene, fra Coop), til Simo, (en kollega av oss, på Arvato).

Men det ble det aldri til, at jeg fikk gjort, (husker jeg).

For jeg kjente ikke, han Simo, så bra da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Steven, (som var en svær kar, i 20/30-årene, fra Australia), pleide å henge, på puben Black Horse, (i County Road), om kveldene, (ihvertfall i helgene), mener jeg å huske.

Og Steven, drakk visst så mye, at Melissa, en gang klagde på det, (til meg), husker jeg.

For Steven, (som visstnok jobbet, på en fly-fabrikk, like utafor Liverpool), hadde visst drukket, så mye, at han ikke klarte å gå, (mens de var, på et utested), eller noe i den duren.

(Noe sånt).

Og en kveld, som jeg kom hjem, (enten fra byen eller Arvato), så lå Steven, i gangen, (rett utafor døra, til rommet sitt), og sov, (med klærna på), husker jeg.

(For Steven og jeg, hadde rom, på hver vår side, av gangen, da.

Noe sånt.

Mens Janine hadde rom, litt innafor mitt, (i andre etasje).

Men baderommet, var i mellom, rommet mitt og Janine sitt rom, da.

Mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg en gang, (av en eller annen grunn), sjekka: 'History', på browseren, på Taru sin PC.

(Som stod, på mitt rom.

De første månedene, som jeg bodde der).

Og da var det sånn, at noen, hadde søkt, om hvordan man fjernet, hår på ryggen, (husker jeg).

(Noe sånt).

Og det må nok da, ha vært, han Steven, som hadde søkt, om dette, (mens jeg ikke var hjemme), vil jeg tippe på.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, som jeg satt, i TV-stua, (i Mandeville Street), og fulgte med, på resultatene, fra noen VM-kvalifiseringskamper, i fotball.

Så var det sånn, at Norge fortsatt lå, ganske bra an, når det gjaldt mulighetene, til å kvalifisere seg, til fotball-VM, (i Tyskland, var det vel), i 2006.

Og da, så var det sånn, at Steven, 'plutselig' sa til meg, (på engelsk), at han hadde lyst til, å holde, med Norge, (i fotball).

(Noe sånt).

Og da svarte jeg, at han heller burde holde, med sitt eget hjemland.

(Nemlig Australia).

For jeg syntes, at det virka rart, at en australier, (som bodde, i England), plutselig ønsket å holde, med Norge, (i fotball), da.

For jeg husker, at jeg fulgte, en privatlandskamp, i fotball, mellom Norge og Australia, på irc, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004).

Og fra den overføringen.

(Som var, på en Everton-kanal, vel.

Antagelig fordi, at den australske landslagsspilleren Tim Cahill, spilte for Everton.

Noe sånt).

Så husker jeg, at de fleste briter, holdt mer, med Australia, enn med Norge.

(Sånn som jeg forstod det).

Selv om Norge, vel må sies, å være nabolandet, til Storbritannia.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Steven Norris, en gang sa til meg, (i den samme TV-stua).

At han hadde lyst til, å dra, på en weekend-tur, (eller noe i den duren), til Oslo.

(Noe sånt).

Og så spurte han meg, om jeg hadde, noen kamerater, (i Oslo), som han da kunne, ha 'campet' hos, (som man vel sier), noen få netter.

Men da kunne jeg ikke, svare så mye, (må jeg innrømme).

For jeg hadde egentlig ikke, noen kamerater, som jeg kjente bra nok, (til at han Steven, kunne bo hos dem, under et feriebesøk), vil jeg si.

Hvem skulle det ha vært, liksom.

Nei, min halvbror Axel, ville nok bare, ha blitt sur, hvis jeg hadde spurt han, om noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).

(Og Axel pleide jo også, å bo, hos kamerater, (eller kolleger).

For å si det sånn).

Og David Hjort og dem, stolte jeg ikke så mye på, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian', (må jeg innrømme).

(Noe jeg hadde overhørt, et par år tidligere.

Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene, på ingeniørhøyskolen)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, som jeg gikk, fra bussholdeplassen, (i County Road), til Mandeville Street.

(En kveld, etter jobben, må det vel ha vært).

Så hørte jeg plutselig, et høyt brøl.

Og det var fordi, at Everton hadde scoret, i en hjemmekamp, (i en FA-cup-kamp, var det vel muligens), på Goodison, (som lå, bare et steinkast unna Mandeville Street, må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se. 

Min Bok 10 - Kapittel 4

I 72 Mandeville Street, så hadde de, både gass og strøm.

Man måtte gå, til 'the Corner Shop', (en liten butikk, på et hjørne, noen kvartaler unna), for å kjøpe: 'Lecky', (som de kalte det).

Lecky var 'Scouser-slang' for: 'Electricity', (altså strøm).

(Og 'Scouser', det kommer fra ordet scouse, som betyr lapskaus.

Ettersom at folk i Liverpool, lærte av noen seilere, å spise lapskaus, i gamle dager.

(Noe sånt).

Så blir de kalt scousere, da.

Og man får fortsatt kjøpt scouse, (som er en slags lapskaus-suppe), i noen kafeer, i Liverpool sentrum, (husker jeg)).

Og gassen, brukte de bare, for å varme opp, en 'boiler', (en varmtvannsbereder), som så varmet opp noen radiator-ovner, (som vel stod, i alle rommene, i huset).

(Dusjen var elektrisk, hvis jeg ikke tar helt feil).

Og da, (etter at Steven Norris, hadde kjøpt litt gass, (som måtte kjøpes, (nesten som mobil-kontantkort), i Coop-butikker, var det vel)).

Så kom jeg, hjem fra jobben, da.

Og jeg hadde jo, hatt på varmeovnen, (en elektrisk ovn, av olje-radiator-typen, blir de vel kalt).

(For jeg er jo fra Norge.

Og er oppvokst, på 70-tallet.

Så jeg er jo vant med, at strøm, er nesten gratis, liksom.

For å si det sånn).

Og da, så var det nesten, som å komme inn, i en badstu, (å gå inn, på rommet mitt), husker jeg.

(Siden at gass-en hadde blitt skrudd på, mens jeg var på jobb.

Og gass-ovnen, (som ikke hadde blitt brukt, siden forrige vinter vel, (da Taru bodde der), var skrudd, på fullt, (må det vel ha vært), da).

Og Janine klikka, (hu stod utafor døra, til rommet mitt, da jeg kom hjem, fra jobb), og sa, at det kosta fem pund, å ha på ovnen, hver dag.

(Noe sånt).

Og så sa hu, at hu ikke, hadde råd til, å betale, for at jeg, skulle ha på ovnen.

(Men det var jo gass-radiatoren, som nettopp hadde blitt skrudd på, (mens jeg var på jobben), og som jeg ikke hadde brukt før, (som var grunnen til, at det var så varmt, på rommet mitt).

Og Janine hadde også laget, en plakat, som hu hadde festa, på døra, til rommet mitt.

Hvor hu skreiv, at jeg brukte, for mye penger, på varme.

(Noe sånt).

Så jeg kan ikke anbefale nordmenn, å bo i bofelleskap, (med briter), i England.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så kom en gang husverten, (en som het John vel, og som drev 'dødsbo-butikk', i bydelen Anfield, var det vel), inn på rommet mitt, og henta varmovnen.

Og så sa han, at varmovnene skulle inn, for 'refurbishment'.

(Noe sånt).

Men de varmovnene, kom aldri tilbake.

(Og hvis man kjøpte gass, for 30-40 pund, så var det borte, etter noen timer/dager, liksom.

Så det hadde jeg ikke råd til, å kjøpe, (med min lønn fra Arvato, som var cirka britisk minstelønn), for å si det sånn).

Så fra høsten 2005 til sommeren 2006, så hadde jeg ikke varme, på rommet mitt.

Så jeg husker, at jeg lå i senga der, (en dobbeltseng), på rommet mitt, med laptop-en min, (som jeg kjøpte, på nyttårsaften, i 2005), inntil meg, for å holde varmen.

(Siden at den laptop-en, avga litt varme, da).

Så da jeg fikk penger, våren 2006, etter min avdøde grandonkel Otto Bergstø, (fra Holmsbu).

Så leide jeg meg, (sommeren 2006), min egen leilighet, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum), istedet for å bli boende, i dette bofelleskapet, fra helvete, (må man vel kalle det), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn, at varmovnen, på rommet mitt, må ha blitt hentet to ganger.

For en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

Så var varmovnen borte, da.

Men så hadde jeg lagt merke til, at det stod, en varmovn, i en krok liksom, i gangen, i andre etasje, (like ved døra, til rommet mitt).

Og så henta jeg, den ovnen, (siden at 'min' ovn var borte), da.

(Eller om dette var samme ovn.

Og at husverten, hadde flyttet den, fra rommet mitt, til den kroken.

En gang, mens jeg var, på jobb).

Så ovnen, på rommet mitt, ble hentet to ganger, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at jeg ikke, kunne låse døra, til rommet mitt.

For Steven sa til meg, (en gang), at de andre som bodde der, var vant med, at hu Taru, ikke låste døra si, (når hu var på jobb).

Siden at hu Taru, hadde en PC, på rommet sitt.

Som de andre, (som bodde der), fikk bruke, da.

(Noe sånt).

Så de regnet med, (sa Steven), at jeg heller ikke, ville låse døra, (til rommet mitt), siden at hu Taru, ikke hadde pleid, å gjøre det, da.

(Så da kunne jeg nesten ikke, låse døra, syntes jeg.

For da hadde muligens Steven, (og kanskje enda fler folk der), klikka.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at like etter, at jeg flytta inn, i Mandeville Street.

Så gikk husleia opp, fra 220 pund til 240 pund, (i måneden).

Og da lurte jeg på, (husker jeg), om jeg ble fakturert, for internett-et der.

(Siden at PC-en til Taru, stod på mitt rom).

Men jeg gadd ikke, å klage, på dette.

(For 240 pund, var fortsatt, ganske billig, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er kortet, til han husverten, (som gikk inn, på rommet mitt, og henta varmovnen), i 72 Mandeville Street:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-ringte-ogsa-den-tidligere-husverten.html

PS 5.

Her er mer om dette:



https://www.linkedin.com/in/john-sawtell-014064120?trk=seokp-title_posts_secondary_cluster_res_author_name

PS 6.

Husverten, (John Sawtell), er visst Facebook-venn, med Steven Gerrard, (og Steven Gerrard, var også, på en fest, i 72 Mandeville Street, mens jeg bodde der, (og var, inne på rommet mitt), hørtes det ut som, (for meg), på det Melissa og Steven Norris sa, da de prata sammen, på gangen, utafor rommet mitt, under festen):



https://www.facebook.com/john.sawtell1?ref=br_rs

PS 7.

Dette er 'K', (eller 'Kay'), som husvert-John kalte kona si, (som var med, på ihvertfall, et møte der, husker jeg), og disse hadde tre tenåringsbarn, (to gutter og en jente), på den tida, som jeg leide av dem, (fra høsten 2005 til sommeren 2006), sånn som jeg forstod det:



https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10208938049994233&set=pb.1405318011.-2207520000.1464569374.&type=3&theater

PS 8.

'K' har visst fått kreft, (det visste jeg ikke):




https://www.facebook.com/kay.sawtell?fref=photo

PS 9.

Her er nettstedet til 'J & K':



http://www.jkrsclearances-liverpool.co.uk/