Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Carmen (Fra OBS Triaden). Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Carmen (Fra OBS Triaden). Vis alle innlegg

tirsdag 17. oktober 2023

Jeg sendte enda en e-post til Jon Ole (fra Matland/OBS Triaden)

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Matland/OBS Triaden
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 17. oktober 2023 kl. 19:32
Til: jon ole tomren <jonolet@hotmail.no>
Hei,

takk for svar!

Det jeg tenkte på.

Det var at det var fler enn deg som tulla med pantelapper.

Elin Gagnås i kassa, gjorde noe lignende.

Hu kom til kassa mi, med en pantelapp.

Og så kjøpte hu seg noen pastiller (var det vel).

Og så ga hu meg en pastill, og så sa hu, at jeg hadde vært med på det.

Men jeg kunne vel ikke vite, hvor hu fikk pantelappen fra.

Hu kunne jo ha hatt noen tomflasker i bilen (for eksempel) for alt hva jeg visste.

Og hu Anka (eller om hu ble kalt Anki) i ferskvaren.

Hu pleide å hente en røykpakke i kassa mi (når hu hadde spise-pause) og så skulle hu betale seinere.

Men det tror jeg at hu glemte.

Så det tok jeg opp på spiserommet der, at det ikke var lov, å gjøre på den måten.

Og jeg fortalte også til noen, om pantinga di (husker jeg).

Og det var også en i ferskvaren (han som trente og åt cottage cheese i pausene) som muligens tulla litt.

Han kjøpte okselever for ti kroner, på slutten av dagen.

Men det kan muligens ha vært kylling (eller noe lignende) tenker jeg nå.

Og kassaleder Helene Nyholm spurte meg, om hva det var (når han i ferskvaren handla sånn).

Men jeg var litt treig.

Jeg tenkte nok mest på kundeservice, og var litt grønn når det gjaldt sånne sikkerhets-saker.

Det skjønte jeg ikke helt hvordan jeg skulle ta opp.

Noe annet jeg tenkte på, var hvem han fargede/engelsk-talende kameraten din var.

Dere fikk meg faktisk til å bytte, fra pigg-sveis, til en slags 'grunge-aktig' frisyre.

(Siden at dere manet meg fælt, da.

Må man vel si).

Lurte også litt på hva kolleger som Glenn, Hege, Jon og Hanne het til etternavn.

Og Carmen.

(Hvis du husker det).

Jeg har arbeidssak mot Coop.

Hun kassalederen fra OBS Lillestrøm (ei blondine vel) frøys meg ut der, når jeg var i militæret (og skulle jobbe i lang-permene) husker jeg.

Så lurte også på hva hu het igjen.

(Disponenten het Skjalg Nakkim husker jeg.

Butikksjefen het John Ellingsen.

Og tørrvare-sjef var Claus Kvasnes.

Lurte også på hva hu Lene het, som var sammen med disponent Skjalg Nakkim.

Han ble seinere gift/samboer med ei annen Lene (Lene Christin Larsen) som var Knut Hauge (i kassa) sin eks, fra Rælingen. 

Og jeg lurte også på hva Helene i kassa het til etternavn.

Hva Liss (som var kassaleder deltid) het til etternavn.

Og hva Beate het til etternavn.

Og Marit.

Og Kenneth (som fikk sparken).

Og han som ligna på Clark Kent som jeg jobba sammen med i ferskvaren på lørdager (studieåret 1991/92).

Artig å mimre litt om gamle dager.

Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken (noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

Så så jeg plutselig, at Claus kom gående gjennom butikken/frukt-avdelingen, i lag med sin datter (eller noe) som kanskje var to år gammel.

Det var litt merkelig (dette var jo mange år etter at jeg jobba på OBS).

Det var tider.

Jeg var innom Triaden-senteret, og så, rundt 2015 (og jeg bodde også på hotellet der, i noen dager, da jeg flytta tilbake fra England (og Trondheim) i 2018).

Og den Meny-butikken som er der nå, er vel litt mindre (når det gjelder areal) enn det vår butikk var.

Beklager at det blir mye skriving.

Jeg drømmer fortsatt noen ganger at jeg skal på jobb (i kassa) på OBS Triaden.

Så det var litt artig, å jobbe, på et sånt travelt hyper-marked.

Kassaleder Helene hadde også den skikken, at hvis vi hadde mer enn en million, i omsetning, så fikk lov å spise et smågodt, fra smågodt-disken.

Så jeg tenkte at dere på gølvet kanskje hadde en lignende skikk, når det gjaldt pante-lapper.

Selv om den saken uansett er foreldet nå (for å si det sånn).

Igjen takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog


tir. 17. okt. 2023 kl. 18:53 skrev jon ole tomren <jonolet@hotmail.no>:
Hei Erik.
Ja det stemmer at jeg jobbet på nok der når du husker meg. Jeg var der når de gikk over til obs. Kan ikke si jeg husket deg eller episoden du snakker om. Men hva tenkte du på?
Mvh
Jon ole

Sendt fra Outlook for Android
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Sent: Tuesday, October 17, 2023 5:25:23 PM
To: jonolet@hotmail.no <jonolet@hotmail.no>
Subject: Matland/OBS Triaden
 
Hallå Jon Ole,

jeg prøvde å skrive til deg på Facebook, men det funka ikke.

Jeg lurte på om det var du som jobba på Matland/OBS Triaden på begynnelsen av 90-tallet?

Du hadde en asiatisk kamerat, som bare snakka engelsk.

Og så måtte jeg dere, etter jobben, en dag (utafor Triaden-senteret).

Og så sa han kameraten din (som var litt større/kraftigere enn deg) at jeg så ut som at jeg var fra Mars, med min pigg-frisyre.

Kan det stemme?

Og en lørdag, så ville du ikke ta flaskebordet, og så ble det til at jeg stod der, en hel lørdag (selv om jeg vanligvis satt i kassa og jobba i ferskvaren).

Du husker kanskje min tremenning Øystein (som er adoptert fra Korea) som pleide å dukke opp på Matland/OBS, hver dag jeg jobba, for å henge sammen med meg etter at jeg var ferdig på jobben.

Jeg lurer på om Øystein savna å ha en storebror-type, og at det var derfor han var så klengete nesten.

(Noe sånt).

Du pleide noen ganger å ta med pantelapper du hadde skrevet ut selv, i kassa mi.

Men det fikk dere på gølvet kanskje lov til (av Claus).

(Hvis dere var blakke en dag).

Hva vet jeg.

Beklager hvis det var feil person.

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

torsdag 22. juli 2021

Her ser man to av mine sjefer, fra da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992), nemlig Helene og Carmen. (Fra Romerikes Blad 14. juni 1991)

to av mine sjefer

https://www.nb.no/items/f3c1bc4ea59e2019a4a6d941e07cb87b?page=29&searchText=%22helene%20nyholm%22~1

PS.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så jeg har også sitti et par vakter, inni den kassaleder/kundeservice-bua.

Og det var fordi at Carmen slutta på dagen, (en gang våren 1992 vel), av en eller annen grunn.

Og Helene hadde slutta noen måneder før, (for å begynne å jobbe for sin tidligere sjef Paulsen, som da drev Rema Furuset).

Så jeg kan kanskje kalles Coop/OBS-leder, (i tillegg til Rimi-leder, som jeg var, i ti år, fra 1994 til 2004).

Siden at jeg også ble brukt som pause-avløser, og jeg pleide også å ta oppgjør, (den siste tida, på OBS).

Og noen av kassadamene, de så på meg som en leder etterhvert, (virka det som).

De skulle alltid låne penger av min kasse, hvis de ikke kunne gi igjen, på en tusenlapp.

Og vi hadde ikke noen rutiner, for sånne situasjoner.

(I Rimi så skreiv vi da en lapp.

Som vi la i kassa.

For å si det sånn).

Så et par tusenlapper forsvant, på denne måten, (midt i den mest hektiske perioden, av min studietid, på NHI).

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Matland hadde svarte college-gensere, (som uniformer).

Og vi måtte kjøpe olabukser selv.

Men når Matland ble til OBS Triaden, i november/desember 1990.

Så fikk vi nye uniformer, (som man kan se på bildet overfor).

Blå blazere og hvite skjorter, (og vel også blå bukser).

Menna skulle ha slips.

Og Helene klikka, da hu så de sløyfene, som kvinnfolka skulle ha på seg.

Så de/Helene bestilte noen nye sløyfer, (de på bildet), som var mye mindre, enn de første som var bestilt, (og som kanskje fikk kvinnfolka til å se litt ut som noen pakker, som man skulle knyte opp, eller noe lignende).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg jobba der heltid, (jeg fikk et seks-måneders vikariat), fra høsten 1990 til våren 1991.

Og så jobba jeg tilnærmet heltid, (jeg jobba mye kvelds/helge-vakter), fram til at jeg skulle ta andre-året på NHI, (førsteåret tok jeg studieåret 1989/90), høsten 1991.

Og så jobba jeg tre dager i uka, (tirsdag og fredag i kassa, (etter NHI-forelesninger), og hele lørdag i ferskvareavdelingen), ved siden av studiene.

Og noen Tone Westbye, kan ikke jeg huske derfra.

Så hvem det egentlig er.

Hm.

Jeg husker ei Tove, (som lærte meg opp i kassa der, høsten 1990).

Og jeg husker kassaleder Annie, (som jobba heltid).

Og kassaleder Liss, (som jobba ved siden av studier vel).

Og vi fikk også en ny kassaleder, fra OBS Lillestrøm etterhvert.

(Og vi fikk også noen røde kjeledresser, som uniformer, da de tok over).

Men det var vel etter at Carmen og Helene slutta.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det kan ha vært, at Tone Westby, var hu kontordama, som tok over for Klara, (mer eller mindre).

(Klara, (som hadde jobbintervjuet med meg), slutta også, mens jeg jobba der).

Men at Carmen også het Westbye/Westby.

Det høres litt rart ut, (må jeg si).

Hu var jo mørkhudet.

Hu var vel fra Filippinene eller Thailand.

Eller Vietnam, (som mange av de andre der, (blant annet heltids-frukt-folka og plakat-tegnerne)).

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg har ikke funnet noe om Carmen på nettet før.

Carmen begynte visst, på Rema Furuset, (som Helene Nyholm og Rolf Løvdahl osv.).

Men jeg så aldri Carmen der.

(Jeg handla litt på Rema Furuset, på den tida, som jeg var ferdig med førstegangstjenesten, (siden at min yngre halvbror Axel, (var det vel), fortalte meg om en snarvei, som gikk mellom Furuset og Ellingsrudåsen).

Nemlig sommeren 1993.

Og da satt ofte Helene i kassa, (og Rolf var på gølvet).

Men Carmen kan jeg ikke huske å ha sett der.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Helene, (som var fra Finland, og snakka svensk på jobb).

Hu var sammen med en kar fra Abildsø, (som hu traff mens hu satt i kassa på OBS).

Men Carmen, hu var jo for det første farget, (og fremmedkulturell).

Og for det andre, så hadde Carmen også flere småunger, (som hu noen ganger tok med seg på jobb, når det var varetelling osv.).

(Sånn som jeg husker det).

Så Carmen var enda mer etablert/satt enn Helene.

(For å si det sånn).

Så det var kanskje en av grunnene til, at jeg ble best kjent med Helene, av mine sjefer der, (på OBS).

(Helene inviterte meg blant annet til sitt store 30 års-party, (i et selskapslokale), på Grorud, (i 1991), husker jeg.

Hvor hennes mor, (som muligens kan ha vært tater/sigøyner eller noe lignende), gikk litt berserk på dansegulvet, og viste fram trusa si, til Gud og hvermann.

Sånn som jeg husker det.

Det var vel sånn, at mora til Helene, hele tida dreiv og løfta opp skjørtet sitt foran, mens hu dansa.

Som om hu hadde jobba som sparkepike, på Moulin Rouge, på sine yngre dager.

Noe sånt

Og 'Dverge-Lene', (som både jobba og bodde sammen med Knut A. G. Hauge), sa at det var synd på Helene, (siden at mora hennes var så horete, og mer eller mindre ødela festen/bursdagen).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg lurer på om hu Tone Westbye kan ha vært hu veldig naturlige, (som begynte der våren 1991).

(Hu kassadama som hadde seg med han Nille-sønnen, på julebordet, (på Rasta Grendehus), i 1991).

Hm.

Men hu var visst tobarnsmor, på den tida, ifølge 'Bokhylla'.

Men jeg ble ikke så kjent med hu naturlige.

(Som var venninne med ei annen OBS-kassadame-brunette fra Lindeberg/Trosterud.

Så vi pleide noen ganger å ta samme buss hjem fra jobb, (vi tre).

Og en gang, (på bussen), så inviterte disse to brunettene meg på fest/party, (muligens bare for oss tre), på Lindeberg/Trosterud.

(Seinere samme kveld.

Dette var vel en lørdag).

Men jeg gadd ikke, fordi jeg syntes at hu naturlige var for naturlig.

Og hu fra Lindeberg/Haugerud hadde kviser, osv.

For å si det sånn.

Og jeg hadde allerede rota med ei brunette-kassadame der, (Beate), på et julebord, (i 1990).

Så jeg syntes kanskje at det holdt.

For da ble det litt rart, å jobbe sammen med hu Beate etterpå, (og avløse pause for henne osv.), husker jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Hu Tone Westbye/Westby.

Det kan forresten ha vært, ei fra Manpower.

For de ringte noen ganger Manpower, (fra OBS), hvis det var for få folk på jobb, på grunn av sykdom, (eller lignende).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Som man ser i artikkelen overfor.

Så fokuserer kunden på, at de som satt i kassa, for det meste var damer.

Og det var jeg litt var for, når jeg jobba der.

Så hver gang de trengte noen, til å jobbe, på gølvet.

Så meldte jeg meg frivillig til det, (husker jeg).

Og også når det gjaldt jobbing, for ferskvareavdelingen, og spesialvareavdelingen, (og deres sommer-butikk, hvor de solgte dekk og hagemøbler, osv.).

Og det var også sånn, at jeg hele tida, spratt opp fra kassa, for å rydde handlevogner, etter kundene.

For å liksom være litt aktiv, (og karslig), selv om jeg satt i kassa.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

lørdag 12. mai 2012

Min Bok 3 - Kapittel 24: Mer fra Terningmoen

Mer jeg husker fra Terningmoen, det er at jeg overhørte det, at lagfører Quigstad, (fra Oslo), på lag 1, prata om det, at han og noen kamerater, pleide å gå rundt i Oslo, og banke opp folk, i helgene.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lagfører Warming, på lag 3, han prøvde å bli marinejeger, (eller noe sånt).

Og da babla 10 Torp, (fra Romerike muligens vel), om han, og sa at han ikke trodde at Warming hadde psyken, til å klare den opptaksprøven.

(Som vel inkluderte en helvetesuke, osv.).

Og Torp fikk ihvertfall rett i at Warming, (og også muligens Furuset og Andersen på lag 3 vel), kom tilbake igjen, uten å klare det, å bli jeger da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Randen, han slutta plutselig i Geværkompaniet, da han hadde igjen to-tre måneder, av tjenesten sin kanskje.

Og Warming, (lagføreren til Randen), fortalte meg det, at han trodde at Randen hadde hatt fått noen problemer med psyken, (eller noe).

Og jeg husker også at Randen oppførte seg litt rart der, like før han dimma.

For han sa til meg at det lukta sæd, på doen, på brakka vår, husker jeg, en gang som jeg skulle på do der, (må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så spurte Øverland, Løvenskiold, Frydenlund, og noen andre Oslo-gutter vel, om jeg ville sitte på med dem, i en ganske liten bil, tilbake igjen til Oslo, (etter endt tjeneste, en fredag da).

Jeg kunne ikke takke nei til det, syntes jeg.

Men jeg hadde ikke lyst til å handle mat, i den litt kjedelige Prix-butikken, på Ellingsrudåsen da.

Så jeg ba dem om å slippe meg av, ved Furuset-senteret, sånn at jeg kunne handle noe mat, (Pizza Grandiosa osv. da, som jeg var glad i da, når det var helgeperm osv.), på Rema-butikken der da.

(Hvor Helene og Carmen, fra OBS Triaden, jobba, blant annet).

'Bor du her altså Ribsskog', sa Løvenskiold til meg, da jeg gikk ut av bilen, ved Furuset Senter der.

Jeg svarte 'ja', for jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, siden jeg jo bodde på Ellingsrudåsen, like ved, og siden jeg hadde bodd i Høybråtenveien, og tatt T-banen fra ved Furuset Senteret der, når jeg jobba i Norsk Hagetidend, osv., da.

(Men Løvenskiold var skikkelig nedlatende da, (må man vel si), siden jeg bodde i Oslo Øst da.

Han trodde kanskje at jeg var derfra og.

Jeg tror ikke han visste at jeg bare hadde bodd i Oslo, i tre år, som student, og at jeg egentlig var fra Larvik og Berger da).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Sundheim, Skjellum og meg, vi begynte å henge litt sammen, på fritida, de siste par månedene, på Terningmoen.

Dem dro meg med på kino, for å se 'Bram Stoker's Dracula', (var det vel), i Hamar.

(For kinoen i Elverum hadde brent ned, var det vel).

Og vi dro også for å sole oss, ved et tjern, (som var en kjent badeplass da), i Elverum.

(Hvor vi også dro litt for å se litt på damene og sånn vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens vi tre, kjørte rundt i Elverum, i bilen til Sundheim eller Skjellum vel.

Så spurte noen engelske folk oss, om veien, til hotellet, i byen.

Og jeg, (som satt i baksetet), jeg måtte svare da, for det klarte ikke Sundheim eller Skjellum å gjøre, på engelsk da, (virka det som).

Og Skjellum måpte vel litt, (tror jeg), når han hørte engelsken min da.

(Hvis jeg ikke misforstod da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo fått meg til å begynne å digge sånne skrekkfilmer og zombie-filmer, og sånn, på slutten av 80-tallet.

(Selv om jeg hadde sansen får skrekkfilmer før det og.

Jan Snoghøj pleide å ta med skrekkfilmer og actionfilmer, opp til meg, i Leirfaret 4B, noen ganger, tidligere på 80-tallet.

Og da ville ofte Christell, (og Pia etter at hu flytta dit), og noen kamerater av Snoghøj, også sitte i stua mi og se de filmene da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og høsten 1992, (var det kanskje), så skulle filmen Evil Dead 3, (eller noe), bli vist, på Rockefeller.

Og Øystein Andersen, han spurte om jeg skulle være med, (siden vi hadde pleid å se på de tidligere Evil Dead-filmene da, og Øystein Andersen var en stor fan av Evil Dead 2, blant annet da).

Og Kjetil Holshagen, (fra Sande), var vel også med, (mener jeg å huske).

Og muligens fler av Øystein Andersen sine kamerater da.

Og på kinoen der, på Rockefeller, så traff vi faktisk Berget, fra lag 3, i troppen min, på Terningmoen, husker jeg.

(Og dette var vel en av de siste gangene forresten, som jeg fant på noe, sammen med Øystein Andersen og dem da.

Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 4).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når jeg hadde vakt, på Terningmoen, etter jul engang vel.

Så måtte jeg plutselig ha vakt, to dager på rad.

For nettopp Berget, han hadde plutselig tatt tyvperm, (må man vel kalle det), og dratt inn til Oslo, (av en eller annen grunn da).

Og jeg var også oppført som reserve, på vaktlistene, for den neste dagen.

Så jeg måtte ha vakt 48 timer i strekk da.

Og fikk liksom ikke sovet ut da.

For når man hadde vakt, så ble man vekket, hver fjerde time, (eller noe), for da måtte man gå streifvakt eller sitte i vaktbua da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at jeg var ferdig med å ha vakt, (i to dager i strekk da), så hadde jeg en 'kræsj' med sersjant Dybvig, husker jeg.

Og sa noe sånt som at, 'det skjønner kanskje du og, hvis du tenker deg om'.

At jeg ble sur, siden jeg måtte ha vakt, to dager på rad da.

(Jeg var i litt dårlig humør da, for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

onsdag 14. mars 2012

Min Bok 2 - Kapittel 77: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo

Mens jeg studerte det andre året, på NHI, (som da var flytta til Fyrstikktorget, på Helsfyr), skoleåret 1991/92.

Så jobba jeg kveldsvakter tirsdager og fredager, i kassa, på OBS Triaden, da.

Og jeg jobba også hver lørdag, først i kassa, og seinere i ferskvaren, (mener jeg å huske).

Men jeg røyka vel kanskje 10-20 sigaretter om dagen, og var vel litt ute på byen og, så det gikk vel en del penger da.

Jeg husker at kassaleder Carmen, spurte meg, før hu slutta der, om det ikke ble slitsomt for meg, å alltid jobbe på noen av de travleste vaktene, i kassa der.

(For det var ofte mange kunder, på OBS Triaden da.

Det var ikke sjelden at man kunne ha opp over 100.000 i kassa, på en lørdagsvakt der, for eksempel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En kveldsvakt, en tirsdag, (må det vel ha vært).

Så ble jeg spurt om jeg kunne jobbe i ferskvaren.

Jeg jobba jo i ferskvarene på lørdagene, til vanlig.

Men dette var en hverdag da.

På lørdagene, så jobba jeg sammen med en kar, som hadde mørkt hår, og som var et eller to år eldre enn meg vel.

En som hadde jobba i ferskvareavdelingen en stund.

Og da gjorde jeg bare det han ba meg om da.

Siden jeg ikke hadde fått noe ordentlig opplæring, i ferskvaren da, for å si det sånn.

(Annet enn når det gjaldt å pakke inn pålegg og fisk og sånn da.

Det fikk jeg forklart litt, når jeg begynte å jobbe der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men denne tirsdagen, (var det vel), som jeg hadde blitt bedt om å jobbe, i ferskvaren da.

Så stod jeg der aleine, husker jeg.

Dette kan også ha vært en tidligvakt, eller en mellomvakt, forresten.

Jeg husker at all salaten og kjøttpålegget stod ferdig framme der, når vakta mi begynte vel.

Jeg hadde måttet lære meg navnene på alt kjøttpålegget, husker jeg, forresten.

Jeg visste vel hvordan roastbiff, servelat og kokt skinke så ut, (for eksempel).

Men de andre slagene måtte jeg lære meg da.

Og det var også ganske sjeldne slag som haugpølse og sånn vel.

Så det var en del slag å lære seg da.

En 15-20 slag kanskje.

(Noe sånt).

Men salaten var vel merket tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at det var rolig i ferskvareavdelingen, denne hverdagen, som jeg jobba.

Ei kunde-dame, i 30-40-åra vel, dukka opp, og ville ha skinkesalat.

Skinkesalaten så ikke så innbydende ut, husker jeg.

Jeg måtte liksom grave nedi den, med ei sånn plastsleiv, (må man vel kalle det), fordi at det øverste laget med majones, var liksom gulfarga og delvis størkna da.

Og skåla som skinkesalaten var i, virka vel også rar, (mener jeg å huske).

Den skåla var nesten som en fruktbolle kanskje.

Den var ihvertfall større, (eller ihvertfall annerledes), enn de andre skålene, i disken der, mener jeg å huske.

Og hu kunde-dama, hu spurte meg, (husker jeg), om 'er det skinke-salat?'.

Og skinke-salat, det var ikke noe, som vi alltid pleide å ha der.

Men han nye lederen, han hadde vel informert meg om det, at den skåla var skinkesalat da.

(Noe sånt).

Så hu kunde-dama hu reagerte nok negativt, på den litt rare skinke-salaten da.

(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).

Siden den salaten hadde et lag av 'guffe' liksom, på toppen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvem som la opp disken den morgenen, det veit jeg ikke.

Men jeg husker at han nye lederen, han begynte å prate til meg, om at han så etter en person, som kunne holde disken bra.

Det er mulig at det var noe vagt, i forbindelse med den skinke-salaten.

For den så jo ikke helt bra ut.

Men jeg hadde ikke fått opplæring, i hva jeg skulle gjøre, hvis noe der ikke så bra ut.

Så jeg gjorde ikke noe med det, (for å si det sånn).

Dette var nytt for meg, at jeg stod i ferskvareavdelinga aleine, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis han nye lederen der, trodde at jeg var interessert, i å jobbe heltid, i ferskvareavdelingen.

Så bomma han, for å si det sånn.

For jeg studerte jo heltid, på NHI, (på den her tida), og var inne i travel periode, siden det var det siste året mitt der da.

Og jeg hadde ihvertfall ikke tenkt å jobbe i butikk, etter at jeg var ferdig på NHI, for å si det sånn.

Så da lo jeg litt inni meg, husker jeg, da han nye lederen i ferskvareavdelingen, begynte å hinte om heltidsjobb der, for jeg var jo en dyktig datastudent, som syntes at jeg jobba nok, ved siden av studiene, fra før, (om jeg ikke også skulle jobbe heltid i ferskvaren), for å si det sånn.

Men det er mulig at han nye ferskvare-lederen, var fra OBS Lillestrøm, eller noe sånt da.

Uansett så visste han vel ikke at jeg studerte heltid på NHI, antagelig.

Hvis han liksom hinta at han muligens hadde en heltidsjobb i ferskvaren til meg da.

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, så pleide jeg å kjøpe en god kyllingsalat, som de hadde, hos Oluf Lorentzen, på Oslo City, det året, som jeg bodde på Abildsø.

Og kyllingsalat, det hadde de ikke på OBS Triaden, (sånn som jeg kan huske det).

(Men de hadde vel oppskjært kyllingbryst, mener jeg å huske, noe som jeg syntes var godt da, husker jeg).

Men jeg var vel litt lei av sånne salater, som italiensk salat og rekesalat, som jeg hadde pleid å spise, når jeg bodde, på Bergeråsen.

Så derfor hadde jeg pleid å kjøpe skinkesalat, noen ganger selv der, når jeg jobba heltid der, osv.

Men fra den tida, så husker jeg det, at det ikke var alltid, at dem hadde skinkesalat, (i ferskvaren der da).

Og da spurte jeg noen ganger dem i ferskvaren, om det her da, på spiserommet, for eksempel.

(Ei som het Anka, (eller noe), muligens, med mørkt hår vel).

Og jeg fikk vel da til svar, at skinkesalat, det var noe de lagde selv, når dem hadde noe skinke, (eller noe), som det var dårlig dato på da, (eller noe).

Og at skinkesalat ikke var noe de fikk ferdig fra noen leverandører da.

Men hvorfor den skinkesalaten, som stod i disken der, (den dagen jeg jobba aleine der), var så dårlig, (enda den var nesten urørt vel).

Det veit jeg ikke.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Den siste tida, som jeg bodde hos Arne og Mette og dem, på Furuset.

Så maste Mette Holter ganske mye, om at jeg måtte finne meg et nytt sted å bo.

Jeg pleide jo da å si til henne det, at jeg jobba med saken.

Siden jeg jo hadde vært på visning, hos de to unge damene, som var kolleger av Magne Winnem, i Rimi.

Og siden jeg regna med at jeg kom til å få høre tilbake, fra Magne Winnem, om det bostedet da.

(Noe som aldri skjedde men.

Men men).

Men en gang, som jeg skulle med T-banen ned til Oslo Sentrum, (fra Furuset da), av en eller annen grunn.

Så husker jeg det, at det hang plakater, for Ungbo, i T-bane-vognene.

Det stod, 'Vil du kun ta oppvasken hver femte uke?'.

(Noe sånt).

For reklamen sa det, at hvis du bodde på Ungbo, så slapp du å ta oppvasken oftere enn hver femte uke da.

For Ungbo, det var kommunalt eide bofelleskap.

Hvor man bodde sammen med fire andre folk, i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene da.

Så når jeg så de plakatene, på T-banen, like etter at jeg hadde blitt mast på, av Mette Holter, om at jeg måtte finne meg et nytt sted å bo.

Ja, da syntes jo jeg, at det hørtes ut som en grei ordning da, å leie en sånn plass i et bofelleskap, for unge folk, av Oslo kommune da.

Så da ble det jo til, at jeg ringte Ungbo da, istedet for at jeg begynte å kikke i Aftenposten, etter leiligheter/hybler da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg avtalte å dra til Ungbo, som holdt til i Møllergata vel, i Oslo Sentrum da.

Og jeg hadde et møte der, med en som het Stig, (mener jeg å huske), og en kvinnelig kollega av han da.

Stig og hu dama, de kunne fortelle det, at Ungbo hadde bofelleskap, på Vålerenga og på Ellingsrudåsen, (blant annet vel).

Jeg fortalte det, at jeg skulle begynne å studere igjen, på NHI, som lå på Helsfyr, og som var nabostedet til Vålerenga vel.

Så jeg fortalte det, at jeg gjerne ville bo på Vålerenga da.

Men der overstyrte Ungbo meg da.

De mente at siden halvbroren min og dem, bodde på Furuset, så burde jeg bo på Ellingsrudåsen, som var nabostedet til Furuset da.

Enda Ellingsrudåsen, det var så langt unna sentrum som man kunne komme omtrent, i Oslo.

Og Vålerenga, det tenkte jeg, at såvidt var i gåavstand, hjem fra byen.

Sånn at jeg eventuelt kunne ha gått hjem, hvis jeg var ute på en skikkelig pub-til-pub-runde, i Oslo Sentrum, og var ute til etter at den siste T-banen hadde gått hjem da.

Men dette var visst ikke aktuelt.

Stig og hu Ungbo-dama, de mente at jeg måtte bo på Ellingsrudåsen da.

Et sted som virka mye mer kjedelig, enn Vålerenga da, for meg.

Men jeg fikk ikke bestemme selv da.

Men Ungbo bestemte for meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg dukka opp i Skansen Terrasse der, en gang i juli/august 1991, for å dra på møte, i Ungbo-leiligheten der da.

Så hilste jeg på de tre som bodde der fra før.

Det var et par, nemlig Inger-Lise, (eller noe), og Per.

Disse var et eller to år eldre enn meg vel.

Inger Lise jobba på Aker Sykehus, tror jeg, i en matbutikk der, (eller noe), vel.

(Noe sånt).

Per han jobba med noe greier, som jeg ikke husker hva var.

Men han fikk seg seinere ekstrajobb som elektriker, med å legge inn alarmer, eller noe sånt, husker jeg.

En jobb han måtte slutte i vel.

Hu andre dama som bodde der, hu het Wenche, og hadde lyst hår, husker jeg.

(Både Inger Lise og Wenche var ganske kraftige damer, forresten).

Wenche jobba som selger, eller noe, vel.

Og hu vanka også på MC-klubber, og sånn.

Så dette var en tøff/rølpete gjeng, må jeg si.

Som bodde på Ungbo der, hvor jeg leide et rom da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det møtet, som jeg var med på.

Så var det også ei pen, lyshåra dame, i slutten av tenårene, eller i begynnelsen av 20-årene, fra Vestlandet, husker jeg.

Hu husker jeg ikke hva jobba med.

Men jeg lurer på om det var hu jeg seinere så igjen, på Peppes Pizza, i Stortingsgata der, på dimmefesten, fra militæret, et par år seinere.

Men det skal jeg ikke si helt sikkert.

Hu 'vestlands-blondinna', hu bodde der bare noen måneder, og hu sa til meg det, den siste dagen, som hu bodde der, at hu skjønte hva jeg mente, når jeg klagde litt, på de her folka, som allerede bodde der, da vi flytta inn da.

Så hu kom seg litt på bølgelengde vel.

(Hvis jeg skjønte det riktig).

Selv om dette bare var i noen sekunder, den siste dagen, som hu bodde der.

Så sånn var det

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg flytta fra Arne og Mette og dem.

Og til Ungbo, i Skansen Terrasse 23 der, på Ellingsrudåsen.

Så fikk jeg hjelp av Glenn Hesler, (som hadde en Volvo stasjonsvogn, som han brukte i jobben som blikkenslager vel), med å flytte.

Det var vel ikke så mange ting jeg eide egentlig vel.

Så det holdt at han kjørte en gang, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg hadde jo ikke noen seng.

(For jeg hadde jo solgt vannsenga mi, til min tremenning, Øystein Andersen, et års tid, før det her).

Så jeg ringte vel faren min, og spurte, om jeg kunne få bare en sånn enkel 'køyeseng-enkeltseng' da, (siden jeg ikke turte å be om en ny, dyr vannseng, siden jeg jo hadde solgt den forrige jeg hadde fått, bare et par år før det her, til min tremenning, Øystein Andersen, for tusen kroner da).

(Siden faren min jobba i sengebutikk da, (i Drammen), og hadde jobba med å produsere senger, (ihvertfall tidligere).

Og det fikk jeg.

Men den senga, den var malt lyseblå, husker jeg.

Noe jeg ikke likte så bra vel.

Og den senga, den var også for kort for meg, husker jeg.

Sånn at jeg måtte krølle beina, når jeg lå i den senga.

Så en natt, mens jeg bodde på Ellingsrudåsen der.

Så ble jeg så arg, over at den senga, var så ukomfertabel, å ligge i, at jeg fant fram en umbraco-nøkkel, (som vel hadde fulgt med skruene til senga), og skrudde av det ene endestykket, til senga.

Og så gikk jeg ut, og fant en slags liten skog, midt imellom blokkene, i Skansen Terrasse der da.

Og jeg fant også en stein, eller noe, i den lille skogen da.

Som jeg stilte det endestykket til senga opp mot da.

Og så hoppa jeg oppå det endestykket, til det øverste bordet knakk da, husker jeg.

Og så gikk jeg tilbake hjem, og monterte på endestykket, på senga igjen da.

Og da kunne jeg endelig strekke ut beina da.

Den eneste ulempen, det var det, at det nederste bordet, på endestykket, det stakk litt opp, over madrassen da.

Så det gjorde litt vondt, å strekke ut beina.

For da ble liksom anklene mine liggende rett oppå toppen av en treplanke da.

Som stakk opp en centimeter, eller to, kanskje, over toppen av madrassen da.

Så hvis dette hadde vært i dag, så hadde jeg vel kanskje gått i en butikk, og kjøpt en sag vel.

Sånn at jeg hadde fått saget av den øverste delen, av det bordet, som stakk opp, over madrassen da.

Sånn at jeg kunne ha fått sovet ordentlig ut, i den senga da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

fredag 24. februar 2012

Min Bok 2 - Kapittel 60: LO

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så var ikke alt bare fryd og gammen, på Matland/OBS Triaden.

Neida, disponenten til Forbrukersamviret Lørenskog, nemlig Skjalg Nakkim, måtte jo slutte, etter cirka et år, ved roret, etter at den forrige disponenten, (da det het Matland), nemlig Paulsen, hadde slutta, cirka et år tidligere, i forbindelse med at Forbrukersamvirket kjøpte opp Matland da.

Og Triaden-senteret var vel også nære konkurs på begynnelsen av 90-tallet.

Hotellet gikk ihvertfall konkurs, mener jeg å huske.

Siden min tremenning Øystein Andersen, kjøpte en kino-prosjektor, som han hadde på rommet sitt, som tenåring, for under 10.000 vel.

Øystein var vel kanskje en av de første, i Norge, som hadde prosjektor og lerret, på rommet sitt.

For sånne prosjektorer, (Øystein sin ble vel egentlig brukt, i konferansesalen, på hotellet, på Triaden), de kosta vel opp mot 100.000 kroner egentlig, på 80/90-tallet.

Men Øystein fikk kjøpt hotellet på Triaden sin da, (av konkursboet vel), for kanskje en tiendedel, av ny pris da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at Disponent Skjalg Nakkim fikk sparken, (må man vel si at han fikk).

Så slutta jo kassalederne også.

Nemlig Helene fra Finland og Carmen fra Vietnam, (eller hvilket land fra Østen hu kan ha vært fra igjen).

Og disse begynte å jobbe hos tidligere disponent Paulsen, på hans da relativt nystartede butikk, som var Rema Furuset Senter.

Så det var mye turbulens, på OBS Triaden.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som Høyre-mann, så var det jo ikke naturlig for meg, (syntes jeg), å være med på LO-møter, osv.

(Syntes jeg ihvertfall på den her tiden, altså da jeg var i begynnelsen av 20-årene da).

Men Knut Hauge og Lene.

(De som hadde arrangert OBS Triaden sin slalomtur, til Norefjell, noen måneder før det her da).

De begynte plutselig å prate om at jeg måtte bli med på et møte, hos LO, i Oslo da.

Jeg var jo vant til å bli med Knut Hauge og Lene på slalomtur, og å sitte på hjem med de, etter jobb, osv.

Og disse to, de kunne også være ganske tøffe.

Knut Hauge hadde jo truet meg med, da han ringte og vekte meg, om morgenen, den dagen som slalomturen var, at 'hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg'.

Og både Knut Hauge og Lene, de var ganske smarte og sånn da.

Og de var jo også samboere, på Ammerud.

Og de liksom prøvde å innynde seg hos meg, (virka det som for meg), da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der.

Så de to var som noen slags ildsjeler da, (må man vel si), som var ekstra opptatt, av miljøet, på OBS Triaden da.

Så når de to ba deg om å bli med på LO-møte, så var det vanskelig, å si nei, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg husker det, at vi var en gjeng, på 10-20 medarbeidere, (alle i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), som 'surra rundt', i Storgata, i Oslo der, en vår, sommer eller høstdag, i 1991 da, (må det vel ha vært).

Mens vi leita etter den bygningen, hvor LO-møtet skulle være da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når man tenker på LO og Oslo.

Så tenker folk kanskje på Youngstorget.

Men det var til et LO-kontor, i Storgata, som vi skulle til.

(Av en eller annen grunn).

Men dette var et LO-bygg, som var rimelig anonymt, og som lå cirka ovenfor McDonalds der, i Storgata, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo bodd et år, i Oslo, på Abildsø.

(Som ligger ganske nærme Oslo Sentrum da).

Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde være litt kjent i Oslo da.

Så jeg prøvde liksom å finne ut hvor dette LO-bygget lå hen da.

Jeg prøvde å spørre meg fram og sånn da, (var det vel)

Siden Knut Hauge og Lene ikke visste helt hvor i Storgata, som dette LO-bygget lå hen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo vært mye på Radio 1 Club, som lå i nettopp Storgata.

Og også en del på el/data-butikken Spaceworld, som også lå i Storgata der da.

Og McDonalds var en av mine favoritt-burgerkjeder, (fra da jeg var på språkreise, til Brighton, osv., på 80-tallet).

Så jeg hadde vært en del på McDonalds i Storgata og.

(Det var jo for eksempel der, som Axel glemte igjen ranselen sin, den gangen som jeg tok han med dit, etter 'masing' fra hans ste-storesøster, Kirsten Ancona, et år eller to, før det her vel, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

Samt på utestedet Cats, (som var et '80-talls-diskotek', må man vel si, som min klassekamerat, det siste året, på Gjerdes Videregående, nemlig Magne Winnem, var fan av da, hvis jeg husker det riktig), i Storgata, under russetida da.

Så jeg spurte vel noen om hvor Storgata nummer det og det, lå hen da.

(Etter at Knut Hauge sikkert hadde bedt meg om å se etter det og det bygningsnummeret, i Storgata der da.

Noe sånt).

Jeg spurte kanskje folka som jobba på Spaceworld, eller om det var noen andre folk, som vi møtte i Storgata der da.

Siden jeg vel var den, av oss, som liksom var fra Oslo da.

Siden mange de fleste av de andre folka, som jobba hos OBS Triaden, var fra Romerike da.

(Så vi var kanskje litt sånn 'bønda i byen' da.

Ikke langt ifra, ihvertfall.

Noe som kanskje gjorde meg litt flau da.

Men men).

Blant annet, så mener jeg å huske det, at hu Marit, som jobba i kassa, som ekstrahjelp, og som var fra et ganske lite sted, uti Romerike der, som heter Blystadlia, (eller noe lignende vel).

Hu sa det, i Storgata der, (husker jeg), til noen andre OBS Triaden-ekstrahjelp-damer da, at 'vi følger etter Erik vi'.

Siden Knut Hauge og Lene var litt 'lost' da, (må man vel kanskje si).

Og ikke visste hvor det her LO-kontoret lå hen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg fant ihvertfall riktig retning å gå, (mener jeg å huske ihvertfall), i Storgata der da.

For jeg begynte å gå i retning, av Stortorvet og Karl Johan der da, (liksom i motsatt retning, av Youngstorget), hvor de av oss som hadde bil, (og som var sjåfører da), vel hadde parkert, (hvis jeg husker det riktig).

Og det viste seg å være riktig vei da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så dette var som en litt anspent 'seanse', (må man vel kanskje si), i Storgata der da.

Siden ingen av oss var helt sikre på hvor vi skulle gå hen, (husker jeg).

(Og vi var en svær 'bøling' da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det LO-kontoret, som vi skulle til, det fant vi til slutt ut, at lå cirka ovenfor McDonalds, i Storgata der da.

I en ganske moderne kontorbygning vel.

Og det var vel også sånn, at vi måtte enten ta heisen eller gå opp noen trapper, for å komme til riktig etasje, i det bygget vel.

Og det var ikke sånn, (som jeg kan huske, ihvertfall), at det stod noen stor LO-logo, på det her kontorbygget, (mener jeg).

Så sånn som jeg husker det, så ble jeg litt overraska, over at LO holdt til i et såpass anonymt bygg, i Storgata der, i Oslo Sentrum da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men selve LO-møtet, var ikke så stressende, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som selve den gåturen vår, gjennom Oslo Sentrum da.

Ei ikke så altfor høyrøstet LO-dame, (sånn som jeg husker det ihverfall), i 30-40-åra vel.

Hu hadde et slags informasjonsmøte, for oss vel.

Hvor hu vel også svarte på spørsmål.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For meg, så var jo bare det her, noe greier, som Knut Hauge og Lene, hadde 'dratt meg med på'.

For meg, så var dette nesten som 'slalomturen del 2', liksom.

Så hva som var temaet, og som hu LO-dama-prata om.

Og hva som var grunnen, til at vi OBS-Triaden-folka, dro på det LO-møtet der.

Det husker jeg så godt som ingenting av, for å være ærlig.

(Det er ikke noe spesielt, som jeg klarer å komme på nå, ihvertfall.

Så jeg var nok kanskje litt sånn fjern/'døsig', (hvis jeg husker det riktig), under det her møtet da).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det her var ikke noe som engasjerte meg, så utrolig mye, på den her tida, (for å være ærlig).

Jeg skulle jo studere et år til, på NHI.

(Fra høsten 1991 til våren 1992).

Så om det var litt turbulens, på den ekstrajobben min, som butikkmedarbeider, på OBS Triaden.

Så var det ikke akkurat dette, som var det viktigste for meg, på den her tida.

For den OBS Triaden-jobben min, det var jo bare en jobb jeg hadde, for å tjene penger, for å finansiere studiene mine, siden jeg gikk på en privat høyskole da, (NHI), så selv om jeg tok maks studielån, så holdt ikke det like lenge, som hvis jeg for eksempel hadde studert ved UIO, siden det kostet nesten 40.000, i året, å studere heltid, på NHI, (på den her tida, ihvertfall), og man fikk vel bare cirka 15.000 mer, i ekstra studielån, av Lånekassa, hvis man studerte, ved NHI.

Så jeg hadde altså cirka 20-25.000 mindre å rutte med, i året, som NHI-student.

Enn hvis jeg hadde vært for eksempel UIO-student da.

(På begynnelsen av 90-tallet da).

Så derfor fikk jeg også økonomiske problemer, og måtte ta meg et friår, (fra studiene mine ved NHI), for å få meg en jobb, sånn at jeg fikk råd til å fullføre studiene mine da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For ved UIO, der ville jeg nemlig helst ikke studere data.

Siden min tremenning, Øystein Andersen, (han med kino-prosjektoren, på rommet sitt, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet), han var vel en av de i Norge, som fikk tak i videofilmer og spill tidligst.

(Gjennom sine mange bekjente da).

Så han gikk for å være veldig kul da.

Og han kjente visst mange av de folka, som studerte informatikk, ved UIO da.

Så hvis jeg hadde gått der, så hadde kanskje min tremenning, Øystein Andersen, liksom fått 'kontroll' over meg, gjennom et miljø/nettverk der, som han beskrev for meg, på slutten av 80-tallet, og som jeg husker at jeg syntes, at hørtes litt sånn 'svett', nerdete og sært ut da, (etter å ha hørt at Øystein Andersen prata om de her folka da, på et besøk hos meg, da jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen, og jeg begynte å prate om at jeg kanskje skulle studere, på NHI, eller noe, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og ved UIO, så var vel også studietiden tre år.

(Og ikke to år, som på NHI).

Før man fikk en litt rar grad vel.

Som da het 'cand. mag', kanskje, eller noe sånt vel.

(Som jeg ikke skjønte så mye av, hva betydde, for å være ærlig.

Og man hadde også dette litt sære forstudiet, ved UIO, nemlig forberedende da, som jeg egentlig ikke skjønte helt hva var heller.

Jeg hadde nemlig ikke noen eldre søsken eller søskenbarn, som kunne forklare for meg, om hva 'UIO-ting', som forberedende var da.

Og faren min, han gikk bare Folkeskolen, (altså det som heter ungdomsskolen, i våre dager vel).

Og mora mi, hu studerte vel heller ikke, men hu var vel heller au-pair, i England, osv.

Onkel Runar hadde gått på tannlegehøyskolen da.

Men han var litt sånn 'uhøvla' nærmest, (oppfattet jeg han som, ihvertfall), så han var jeg ikke akkurat, på så utrolig bølgelengde med.

(Det var vel mest enveiskommunikasjon vel, fra onkel Runar og til meg da.

På onkel Runar sin litt vel brautende måte da.

Må man vel kalle dette, hvis jeg skal være litt direkte).

Og dem behøvde vel heller ikke å ta forberedende, for å gå på Tannlegehøgskolen, akkurat.

Og mora mi, Karen Ribsskog, hu hadde jo fortalt meg det, på 70-tallet, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, (som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).

At onkel Runar (Mogan Olsen), egentlig ikke klarte å komme inn, på Tannlegehøyskolen.

Men at han fikk vite, via omveier, at rektoren der sin sønn, hadde hatt dårligere karakterer, enn han selv, og likevel fått studere der da.

Så Runar kom ikke inne på Tannlegehøgskolen, via det ordinære opptaket, (ifølge mora mi da, ihvertfall), men først etter å ha klaget da, visstnok.

(Hvis man kunne stole på det mora mi sa da).

Uansett, så kan jeg ikke si at hverken min mors eller fars slekt, var noen 'akademiker-slekter', akkurat.

Den eneste som hadde studert, på min mors side, det var vel bestefar Johannes, som var utdannet jurist.

Og onkel Martin 'surra' vel med noe greier på Landbrukshøyskolen, mener jeg å huske.

(Men det hadde jeg inntrykk av at var med jobb å gjøre, og ikke studier).

Og Martin, han hadde jeg jo dårlig kontakt med også, på den her tiden.

Og bestefar Johannes, han døde jo noen år før det her, (nemlig i 1984 eller 1985 vel).

Og onkel Runar, han hadde jeg jo problemer med å kommunisere med da, siden han er såpass røff/uhøvla da, (må man vel kalle det).

Så jeg måte nesten ta det litt på 'feelingen', når det gjaldt min utdannelse, etter ungdomsskolen da.

Jeg hadde ikke noen folk som jeg stolte på, og som jeg kunne spørre om råd fra da.

(Som storebrødre, eller lignende).

Så derfor ble kanskje studietiden min litt sånn ustrukturert/dårlig planlagt da.

Men han rådgiveren, (han ganske lave, med det mørke, krøllete håret), på Gjerdes Videregående, (fra da jeg gikk russeåret der), han var også helt udugelig, vil jeg si.

For jeg husker at jeg avtalte et rådgivningsmøte, med han, en gang.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Men han var ordknapp og steil nesten, vil jeg si.

Så han hadde liksom noe imot meg, (syntes jeg at det virket som ihvertfall).

Så når det gjaldt utdannelsen min, så hadde jeg vel egentlig bare meg selv å stole på, (må jeg nok si, hvis jeg skal være ærlig).

Så derfor er jeg egentlig litt fornøyd, med bare å ha klart å få meg en Høgskolekandidatgrad, i IT, tilslutt.

(Som jeg mottok i 2009, fra HiO IU da).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som skjedde, i tiden før jeg måtte i militæret, sommeren 1992.

Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

Vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

mandag 26. april 2010

Det kan virke som at min tidligere assistent, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden, har søkt seg til Rema, siden Reitan-gruppen 'googler' han

søkt seg til rema

PS.

En ting jeg tenker på, når jeg ser dette søket.

Det er det, at når man skal sende e-post til Rema/Reitan-gruppen, så blir man bedt om å sende det til et litt rart firma vel, som heter 'Gladengen Drift'.

Men man ser jo her, at Reitan-gruppen har egen kontorfunksjon, hvor de sitter og googler butikkfolk, osv.

Og jeg har ikke fått svar, på en klage jeg sendte, på Rema, til det firmaet da, som heter Gladengen Drift.

Så jeg synes at det kanskje er noe litt 'Lidl-aktig', over organisasjonen til Rema.

De har liksom 'outsourcet' kontorfunksjonen, virker det som.

Men samtidig har de også et 'ordentlig' kontor.

Men kundene får ikke lov å klage til det ordentlige kontoret.

Det blir litt som Lidl, synes jeg, i min bok.

Jeg har gitt mye tyn til ICA.

(Det ligger kanskje litt i ryggmargsrefleksen min, siden de er svenske.

(Selv om det meste jo er enkeltepisoder, som jeg har gitt tyn til Rimi om, på bloggen, som ikke har noe med hvilket land som eier firmaet, å gjøre).

Men er Reitan noe bedre?

Hva vet jeg).

Jeg synes det begynner å bli en del, som jeg har funnet ut, om Rema nå.

- Det var problemer, som jeg fikk, på Rema Furuset, i 1993, da Helene og Carmen, tidligere kassasjefer, fra Matland/OBS Triaden, jobba der.

Og jeg fikk en Pizza Grandiosa, som var 'hjemmelaget', vil jeg si, med noe kjøtt som lukta vondt på.

Dette var nok noe 'mafian'-plott, vil jeg si.

Så sånn var nok det.

For hu Helene reagerte på det, når hu satt i kassa, at jeg kjøpte Grandiosa hver dag.

Og så blir det tull med den ene Grandiosaen.

Da er det no gæernt, mener jeg.

Så sånn er det.

Mer da.

Jo, hu assistenten Hilde, fra Haugerud-området, som jobba på Rimi Nylænde, i 1994, før hu begynte som assisterende butikksjef, i Rema.

Hun tok med seg Rimi's hemmelige varebok, da hun skifta fra Rimi til Rema, husker jeg.

Så sånn var det.

Med butikksjef på Rimi Nylænde, Elisabeth Falkenbergs velsignelse, husker jeg.

Men men.

Og nå også dette, med at Rema har to kontor, og at kundene må klage til et 'liksom-kontor' de har, (Gladengen Drift).

Jeg synes dette begynner å bli litt mye.

Nesten som Lidl kanskje?

Eller tar jeg feil?

Vi får se.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

tirsdag 6. april 2010

Rema driver fornuftig, synes jeg

rema fornuftig

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3593477.ece

PS.

Nå kommer Rema med sine første 'Brustad-buer'.

Som er noe fordømt tullball, synes jeg.

Altså Brustad-buene.

Nordmenn skal tortureres hver søndag, for da må de gå i kjempetrange butikker, med dårlig utvalg.

Man kan ikke bruke de samme butikkene på søndag som i resten av uka.

For på søndager så må butikkene være mindre enn 100 kvadratmeter.

Så man må ha to slag butikker, vanlige butikker og Brustad-butikker.

Noe som er samfunnsøkonomisk tøysete.

Jeg skjønner ikke at det skal være noe forskjell, for den vanlige butikkansatte, å jobbe i en vanlig butikk eller i en Brustad-bu.

Men det er kanskje for at folk skal få fri på søndager.

Det er mulig.

Og så har de lagd noe slags bastardaktig kompromiss, kalt Brustad-bua.

Som ikke er hverken fugl eller fisk.

Men bare noe tullball.

Det er mulig at det er dette som er forklaringen, bak dette merkelige fenomenet, 'Brustad-bua'.

Men Rema, de hopper ikke på Brustad-bua, med en gang, sånn som de andre kjedene.

Neida, de venter i ti-femten år, eller hva det er.

I Rimi, (hvor jeg har jobbet som leder i ti år, fra 1994 til 2004), så var det nesten som et slags mantra, at man måtte forrandre seg hele tida.

Koste hva det koste ville.

Og se hvordan Rimi ligger ann i dag.

Tapte markedsandeler.

RIMI/ICA, har gått fra å være den største av de fire store dagligvaregrupperingene i Norge, til å bli den minste.

Butikkene har skiftet navn mellom ICA Nær, Rimi, ICA/ICA Supermarked, Fakta 1000, Spar 800, osv., osv.

(Og noen ICA Supermarked ble kanskje til Maxi, eller omvendt?

Hva vet jeg.

Fakta 1000 og Spar 800, var vel kanskje mest på Lambertseter.

Den første butikken jeg jobba som butikksjef i, Rimi Nylænde, var del av Spar 800 og ikke Rimi, formelt vel.

For det stod Spar 800, på innbetalingsgiroene til banken.

Men ellers så var den butikken helt som en vanlig Rimi.

Så det er mulig at Rimi tuller med meg, og sier til andre at jeg ikke har jobba der?

Fordi jeg formelt sett jobba i Spar 800, den tida jeg jobba i Rimi Nylænde, (tenkte jeg nå)?

Hvem er det som eier Spar 800 tro?

Vi får se).

Og Rimi-butikkene har skifta mellom Rimi grunnsortement og Rimi mellomsortement, osv.

Og ICA Supermarkeder har blitt til Rimi, som f.eks. Rimi Kalbakken, hvor jeg var butikksjef, i noen måneder, i år 2000 og 2001.

Og Rimi-logoen, (og skiltene på butikkene), har forrandret seg ihvertfall to ganger, siden jeg sluttet som butikksjef, på Rimi Langhus, (og i Rimi), i 2002.

(Mens Rema vel har hatt den samme logoen hele tiden).

Så man har holdt på å forrandre seg og forrandre seg, til man har blitt nesten blå eller grønne i trynet, i Rimi.

(I Rimi, så må man nesten ha hatt panikk, synes jeg at det kan virke som, i de siste 10-15 årene).

Og hvor er man nå?

På bunnen.

Man har, mer eller mindre, nesten forrandret seg ihjel, vil jeg si.

Så hva har foregått i ICA/Rimi, de siste 10-15 årene, lurer jeg.

Det kan man nok lure fælt på.

REMA har gjort det samme hele tiden, og ligger vel nå ganske nærme toppen, og har vel stort sett hatt lavest priser, av de store kjedene, hele tiden.

Rimi/ICA er klovnen i klassen, som de andre kjedene sikkert ler av nå.

Så her har det nok foregått mye tullball, er jeg sikker på.

Og jeg husker jo de regionsjefene og direktørene som jeg hadde med å gjøre, da jeg jobba i Rimi, de var ganske inkompetente, og mer som gatebøller nærmest, vil jeg si at jeg nok synes.

Magne Winnem, (en tidligere butikksjef i Rimi, som var den som ansatte meg i Rimi, og som også var en tidligere kamerat av meg, fra 3. klasse, (året vi var blåruss), på Gjerdes VGS., i Drammen), sa til meg, på midten av 90-tallet, at han ville ut av Rimi, for alle de dyktige lederne og direktørene i Rimi, hadde visst gått over til å jobbe i Forbrukersamvirket.

Så midt på 90-tallet, så skjedde det noe i Rimi.

Dyktige folk forsvant til Forbrukersamvirket.

(Og andre folk og nøkkelpersoner vel, forsvant ut etter de, til andre steder i næringslivet).

Og noen som var litt som klovner, (kan det virke som nå), tok over etter dem.

Hva har skjedd i Rimi, hvordan kunne Rimi-Hagen la dette skje?

Var dette en ønsket utvikling?

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg var og trente nå, og da tenkte jeg mer på det her, med Rema og Rimi, osv.

Og det er jo det, at vi har fem-seks lavprisbutikk-kjeder, i Norge.

(Eller budsjett-butikker, kan man vel også kalle dem).

Det er vel kjent hvem de er.

Det er Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix.

Det var også Lidl, men de har dratt tilbake igjen til Tyskland.

Også er det vel også noe som heter Europris, har jeg skjønt.

(Som min mormor, Ingeborg Ribsskog sa hun likte for en del år siden, før hun døde ifjor sommer, husker jeg).

Og som jeg mener at en tremenning av meg, fra Drammen, som har vært på bloggen, Stine Mogan Olsen, jobba i.

Og også Rune Hestenes, som tidligere var driftsdirektør i Rimi.

At han hadde begynt i Europris, i Drammen, som distriktssjef vel.

Men Europris har jeg ikke sett i Oslo, så hva det egentlig er, det vet jeg ikke.

Men men.

Mer da.

Jo, Rimi var jo den største av disse, på 90-tallet.

Men Rimi har ikke vært noe flinke til å profilere seg, mener jeg.

Altså, de er en lavpris-butikk, det er greit.

Men det er jo ikke så spesielt i Norge, hvor man har Kiwi, Rema, Bunnpris, Europris og Prix, som jeg har nevnt.

Rimi skulle liksom være best på alt de.

Det var ikke lenger bra nok å være lave på pris.

Plutselig så skulle Rimi være best på å ha ryddige hyller, best på frukt, best på pris, best på service.

Rimi gikk fra å være lavprisbutikker, til å bli verdens beste matbutikk.

I teorien.

(Sånn som jeg skjønte det, som leder i Rimi).

Det var likesom ikke fint nok lengre, å bare være Rimi.

Kan det ha hatt noe med at Stein Erik Hagen ble kjent med kronprinsesse Märtha osv., og forærte henne hester?

Hvem vet.

Samme det.

Det ble ihvertfall nesten som et mareritt, å jobbe i Rimi, vil jeg si.

Men men.

Og da Ahold, (en nederlansk matforretningskjede), kjøpte deler av Rimi.

Så forventet visst de noe sånt, som 10% avkastning, på investeringen sin, hvert år.

Og da begynte panikken i Rimi, vil jeg si.

For hvordan skulle Rimi klare å få 10% fortjeneste hvert år?

Jo, da begynte direktørene og regionsjefene, å finne på masse kreativt hokus pokus.

Dette var like før jeg begynte som butikksjef vel, i 1998.

Og jeg merket dette, for da hadde Rimis regionsjefer, vært på studietur, til ICA i Sverige vel, (som sammen med Ahold kjøpte en del av Rimi).

Og da, så hadde de lært det, at hvis topphyllene var velfylte, så kjøpte kundene 10% mer.

(Dette var regionsjef Jon Bekkevoll, (som nå jobber i Binders), & Co.).

Så sånn var det.

Så da, så måtte vi butikksjefene, fylle opp topphyllene, med noe greier som bare skulle stå der, og se fullt ut.

Rimi hadde jo tradisjonelt, i alle år, brukt topphylla som lagerhylle.

Enkelt og greit.

Men så ikke lenger.

Nå skulle topphylla bare se full ut nå.

Og butikksjefer på butikksjefmøter, på Rimis hovedkontor, på Sinsen, ga utrykk for at de ikke skjønte hvor de skulle gjøre av gamle kampanjer.

For de fikk ikke lov å stå på gulvet, når kampanjen var ferdig, for da var det nye leverandører, som skulle ha den plassen, som de hadde betalt for da.

Så sånn var det.

Måten jeg løste det på, på Rimi Nylænde, som var en liten butikk.

Det var at en topphylle i butikken, ble brukt som 'vanlig' topphylle.

Så man måtte virkelig ha tunga rett i munnen, når man bestilte.

Så dette systemet førte nok til mye utsolgt, og mye frusterasjon, og svinn.

For det som stod på topphylla, det gikk jo etterhvert ut på dato.

Og da var det nye ordre.

Tomesker, skulle stå på topphyllene.

Og tomesker.

Det ser jo ikke pent ut, med tomesker, hvis kundene kunne se at eskene var tomme.

Det var som sånne kirker, som har falske fasader, også er det ikke noe bak.

Det var ikke enkelt og greit, ihvertfall.

Det var humbug, vil jeg si.

Og leverandørene ble kastet ut av butikkene, så det ble dobbelt så mye varer å fylle opp.

Men Rimi skulle jo forrandre seg så mye, så det nytta ikke å klage.

(Jeg prøvde ikke å klage engang, jeg var fersk som butikksjef).

Så sånn var det.

Men Rimi var tilslutt ikke best på noenting.

Rimi var ikke billigst lenger.

Rimi hadde ikke best service, (det var nok gjennomtrekken av folk i firmaet for stort til).

Rimi hadde ikke best utvalg.

Rimi hadde ikke best kvalitet. (Det var nok Jacobs på Holtet og Meny og kanskje ICA på Aker Brygge osv).

Rimi hadde ikke lengst åpningstider.

Men Rimi var jo den originale lavprisbutikken da.

Rema var vel en kopi av Rimi(?)

Også kom Kiwi og Bunnpris og Prix osv., seinere.

Og de 'vanlige' matbutikkene i Norge, forsvant jo, for ingen klarte å konkurrere mot Rimi og Rema, men måtte selge da.

Eller de ble Kiwi-butikker, antagelig, eller Spar-mat, eller hva Norgesgruppens kjeder heter.

Så sånn var vel det.

Men Rema, de klarte å profilere seg, blant lavprisbutikkene.

Rema prøvde ikke å ha ryddigst hyller, og å være best på alt.

Nei, Rema har hele tiden sagt, at 'enklest er billigst'.

Så Rema har prøvd å gjøre det enkelt.

Det har sikkert alle i Rema fått med seg, tror jeg.

De har sikkert hatt det som noe hovedmål, å gjøre alt enklest mulig.

Men, Rimi har ikke hatt noe felles, definert hovedmål.

Men hver butikk måtte definere sitt hovedmål.

Noe som skjedde da jeg jobba på Rimi Nylænde, i 1993, da sa assistenten, Hilde, fra Haugerud vel, eller i nærheten, at Rimi Nylænde sitt hovedmål, var 'å få fler, og mer fornøyde, kunder', på et personalmøte, sa hun det.

Men Rimi hadde ikke noe sånt hovedmål, eller noen profil, blant lavprisbutikkene.

De hadde jo det, på den tiden jeg begynte i Rimi, rundt 1992 til 94 vel.

At 'Rimi billig', og 'Rimi, vi gjør Norge billigere'.

Dette var TV-reklamene.

'Vi gjør Norge billigere', var kanskje litt stygg, ovenfor Norge.

Men men.

Og damene som jobba på Rimi, de fikk vel høre nå og da, av frekkaser, som var kunder, at de var billige.

I Pyton, så var det vel en vits som het, 'jobber du på Rema eller, du ser så billig ut'.

At det var en mann, (Pervo-Chris?), som da det til en dame, på forsiden av Pyton.

Men men.

Men etterhvert, når Rimi begynte å skulle være best på alt.

Da klarte ikke Rimi å være billigst lengre.

Og det var kanskje heller ikke målet.

Målet var å få 10% avkastning til Ahold hvert år, tror jeg.

Så Rimi mistet profilen sin, som den billigste butikken i Norge, vil jeg si.

Det var Rema og Rimi, som gikk for å være de billigste.

Men Rema fikk overtaket, og har nok vært den billigste butikken i Norge, (som selger merkevarer), de siste 10-15 årene, vil jeg si.

Kanskje det var det, at Rimi Nylænde-assistent Hilde, fra Haugerud-området, tok med vareboka, (som jeg har skrevet om på bloggen), til Rema, da hun begynte der, i 1994 vel.

Dette var med butikksjef Elisabeth Falkenberg sin velsignelse, husker jeg.

Jeg var bare aspirant, så jeg lå veldig lavt.

Jeg var avhenging av jobben, så jeg ville ikke bli uvenn med butikksjef Falkenberg, ved å sladre.

Dessuten kjente jeg ikke distriksjef Skodvin så bra, og hun er sånn, som tidligere Rimi-assistent David Hjort sa, at Skodvin er sånn, at 'hun skal alltid psyke deg ned'.

Så jeg fikk ikke sagt fra om det til Skodvin.

Og det var sånn, at det kunne vært litt skummelt å si det, vil jeg si.

For det var så fy-fy.

For den vareboka, den var hemmelig, og skulle alltid være låst inn i safen.

Også blir den plutselig gitt, av en Rimi assistent, til Rema.

Men nå er jeg jo i utlandet, og forteller om alt som har foregått, fra da jeg bodde i Norge, (siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian', i Oslo), så da kan jeg jo ta med om denne industrispionasjen også, fra Rema, eller hva man skal kalle det.

Så sånn var det.

Men nok om Rimi, for denne gang.

Dette skulle være om Rema.

Og Rema har hatt en klar profil, 'enklest er billigst', gjør det enklest mulig.

Men nå, så tenkte jeg istad, når jeg trente, at nå, som Rema også begynner med 'Brustad-buer', så synder jo egentlig Rema mot sin egen profil.

For da har de plutselig to typer Rema.

Brustad-Rema og vanlig Rema.

Så tilslutt så kommer Rema sitt hovedkontor, til å se ut som noe ala Stasi-hovedkvarteret i det tidligere Øst-Tyskland, (for å overdrive litt).

Kanskje Rimi hadde det sånn?

For Rimi de gjorde det samme, de hadde mange forskjellige typer Rimi og ICA, og brukte sikkert masse tid på å holde alt fra hverandre.

Så nå er det Rema sin tur, virker det som, til å gjøre ting vanskeligere.

Vil dette gå ut over prisene til Rema?

Vil Remas kunder måtte betale?

Vil Rema forrandre reklamene til 'vanskligst er dyrest?'.

Hvem vet.

Mer da.

Jo, fordi Brustad-buer, de er jo egentlig storkiosker, vil jeg si.

En Brustad-bu, er en storkiosk, som en 'gæern' lavpriskjede, (Rimi eller Bunnpris, og nå Rema), har stappa full av hyller, så det blir skikkelig trangt.

En Brustad-bu er som en 7-eleven kiosk, som noen har stappa full av butikkhyller, sånn at to personer ikke kan gå forbi hverandre der, (vil jeg si).

Så sånn er det.

Så nå er Rema både storkiosk og butikk, vil jeg si.

Det var det jeg tenkte på, da jeg trente istad.

At nå kan vel ikke Rema lenger si at de gjør ting enklest mulig.

Nå konsentrer ikke Rema seg om å gjøre det enkelst lenger, med bare en type butikker.

Nå er det to forskjellige Rema.

Så Rema fjerner seg litt fra sjelen sin, synes jeg at vi kan se nå.

Men hvordan er egentlig Remas sjel?

Jeg tenker på dette:

- Rema stjal Rimis varebok, i 1994, (og fikk da vite hvilke varer, som Rimi tjente mest og minst på, det stod en kode, fra A til F, ved siden av hver vare. Og Rema visste da, hvilke varer, som Rimi fikk billigere enn dem, og kunne tyne de leverandørene, og få overtaket på de og Rimi).

- Når jeg sender e-post til Rema, for å klage på noe som skjedde, på Rema Furuset, i 1993 vel, (at jeg fikk en Pizza Grandiosa der, med noe ekkelt kjøtt på, som var en pizza som var hjemmebakt, vil jeg si, men puttet i en Grandiosa-eske, av noen av mine tidligere kollegaer, fra Matland, (En som het Løvdahl?), som da jobbet på Rema Furuset, hvor tidligere disponent Paulsen fra Matland, og kassalederne Helene, fra Finland, som snakka svensk, og ei fra Asia, Carmen, satt i kassa bare, på Rema Furuset, selv om det så rart ut husker jeg, at de kassalederne fra Matland/OBS Triaden, var blitt degraderte, begge to, til kassa på Rema Furuset. Så de likte kanskje ikke at jeg, som hadde jobba på OBS Triaden, handla i butikken til Paulsen, på Furuset. Noe jeg gjorde fordi jeg var fattig vernepliktig, og arbeidsledig, etter militæret. Så de tulla nok med Grandiosaen min, for jeg pleide å kjøpe Grandiosa hver dag, før jeg lærte meg å lage mat og steke kjøttdeig, osv., av søstra mi, seinere i 1993, som ikke ville lage all maten selv, da hu flytta inn på Ungbo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg hadde bodd siden 1991. For Helene og Carmen var sjefene mine, nemlig, for jeg jobba i kassa, på OBS Triaden, og de var kassaledere der. Så Helene begynte å mobbe meg, husker jeg, da jeg gikk til kassa hennes, på Rema Furuset, for at jeg spiste Grandiosa og drakk cola og spiste tortilla chips hver dag. Så sånn var det).

Når jeg sender e-post til Rema, så må jeg sende til noe som heter Gladengen drift.

(Dette synes jeg minner om det Lidl har fått mye kjeft for, at de hadde så mye hemmelighold).

Og Gladengen drift/Rema har vel ikke sendt meg noe svar heller.

- Og nå altså dette med at Rema skal ha 'Brustad-buer'.

Det var nesten noe usømmelig ved det, å handle f.eks. på Bunnpris, like ved der jeg bodde på St. Hanshaugen, på søndager, husker jeg.

Det var kun plass til en kunde, i en midtgang, mellom hyllene.

Så det var nesten usømmelig, de gangene man møtte en dame der.

Så hva skal butikkjedene, med sånne butikker, hvor det er sånn, at du nesten like gjerne kan gå i den butikken, istedet for å ha sex?

Man kan jo være singel hele livet, hvis man har en sånn Bunnpris, eller en annen type 'Brustad-bu', i nærheten.

For hvis man har lyst på litt sex, så kan man jo bare gå inn i en sånn butikk, så kommer det ei dame som prøver å gå motsatt vei av deg, for å finne noe greier i hylla da.

Så var den saken biff.

Da slipper man å tenke på å sjekke fler damer, de neste månedene, for da har man på en måte nesten fått seg et nummer da, mellom de trange hyllene i Bunnpris-butikken på søndagene.

Det er nesten litt den stilen der.

Så hva kjedene og Sylvia Brustad og Arbeiderpartiet skal med de butikkene der, det veit ikke jeg.

Det er nesten litt usømmelig, synes jeg, siden det er så dårlig plass i dem.

Så sånn er nok det.

Så hvordan sjelen til Rema er.

Har de mista sjelen sin nå?

Eller har sjelen til Rema vært tvilsom hele tiden?

Hva vet jeg.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Her er mer om dette:



PS 4.

Jeg sendte en anmeldelse av Rimi-assistent Hilde, fra Haugerud-området, og Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, til Økokrim, siden de organiserte at Rimis varebok, havnet hos hun Hilde sin nye arbeidsgiver Rema:




Google Mail - Industrispionasje fra Rema mot Rimi










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Industrispionasje fra Rema mot Rimi











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Apr 7, 2010 at 1:19 AM




To:
okokrim@okokrim.no


Cc:
bjorn.kolby@lo.no


Bcc:
anne-kathrine.skodvin@ica.no






Hei,

jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', og har flykta til England.

Nå lurer jeg på om det kan være fordi jeg ble vitne til noe industrispionasje, da jeg jobba som aspirant, på Rimi Nylænde, på Lambertseter i Oslo, i 1993 eller 94.


Det var assistent Hilde, fra Haugerud-området, og som hadde vært i Jehovas vitner, som skulle begynne som assistent i Rema.

Og da ble jeg vitne til det, at hun fikk lov av butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som min tildligere klassekamerat fra Gjerdes VGS. i Drammen, og som ansatte meg i Rimi, mens jeg var i militæret, Magne Winnem, omtalte som 'mafia', i 1995 eller 96 vel, uten at jeg skjønte så mye da, for jeg hadde aldri hørt om mafia i Norge, og jeg vet ikke hvilken mafia han mente), til å ta med Rimi sin hemmelige varebok, fra safen.


Så jeg blir antagelig forfulgt siden jeg var vitne til dette.

Fordi, i den vareboka, så stod det koder, foran alle varene som var i Rimis sortement.

Det var kode fra A til F, ettersom hvor mye Rimi tjente på den og den varen.


Så da kunne Rema finne ut hvilke varer Rimi fikk billigere enn dem, og få et overtak på leverandørene og Rimi.

Så dette var industrispionasje i høyeste grad, vil jeg si.

Så jeg tenkte jeg skulle sende om dette til dere.


Jeg sender en kopi til LO og, siden jeg har en arbeidssak mot ICA/Rimi, som er hos LO, men Falkenberg er lesbisk, og samboer med Liv Undheim i LO, så jeg sender det til Rimi/ICA og, selv om jeg har en arbeidssak mot de, siden jeg da ikke stoler helt på LO, dessverre, siden Falkenbergs samboer er ganske høyt oppe der, i et fagforbund.


Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog







onsdag 9. desember 2009

Jeg sendte en klage til Rema, som har kontor hos Gladengen drift




Google Mail - Klage på noe som skjedde på Rema Furuset senter, i 1993










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Klage på noe som skjedde på Rema Furuset senter, i 1993











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Dec 9, 2009 at 8:40 AM




To:
resepsjon@gladengendrift.no






Hei,

jeg ringte nå på 24098500, og fikk e-posten adressen deres, siden Reitan-gruppen, (REMA), har det samme kontoret, som den e-post adressen tilhører.

Jeg jobba på OBS Triaden, fra 1990 til 92.


Først het det Matland, og en som het Paulsen, var eier/disponent.

Så ble det OBS Triaden, og han Paulsen, (som jeg ikke kjente for jeg begynte der ganske seint 1990), han startet Rema på Furuset senter.


Så sånn var det.

Så sluttet to kassaledere, på OBS Triaden, og begynte hos Paulsen.

Helene og Carmen(?)

Og jeg var i militæret, skoleåret 92/93, og jeg bodde på Ellingsrudåsen, i gåavstand, fra Furuset-senteret.


Så når jeg hadde helgeperm, fra militæret, så pleide jeg å handle på Rema 1000, for det var en billigbutikk.

Selv om jeg jobba hver fjortende dag, etterhvert på Rimi Munkelia, for det var i en annen del av byen, ved Lambertseter, så det ville vært dumt av meg, å dra en time for å handle der, da hadde de nok vært stengt, før jeg rakk fram.


Jeg begynte å jobbe på Rimi, for det var noe krøll med den nye kassalederen på OBS Triaden, som kom dit fra OBS Lillestrøm.

Så sånn var det.

Jeg var noen måneder for det meste arbeidsledig, (for jeg hadde bare den annenhver lørdag vakta på Rimi Munkelia), så jeg handla litt på Rema Furuset senter, også sommeren 1993, etter at jeg dimma fra militæret.


Og da ble jeg mobba av hu Helene, som de brukte i kassa(!), enda hu var kasseleder på OBS.

Hu Helene fra Finland, som snakka svensk.

Men men.

Hu sa at jeg kjøpte det samme hver dag, men jeg var stressa pga. at jeg søkte jobber, så hva jeg spiste det var ikke så langt fremme i bevisstheten, akkurat de ukene.


Sånn sett gikk jeg vel på 'autopilot'.

Men men, så jeg ble litt mobba som kunde av henne da, for det mener jeg at hu ikke hadde noe med, hva jeg kjøpte.

En gang kjøpte jeg to grandiosaer, og da var den ene helt rar.


Den må ha vært hjemmelaga, og ha inneholdt noe suspekt kjøtt.

En kamerat, Glenn Hesler, så den pizzaen.

Jeg sa at den pizzaen hadde nok ligget og tint i butikken, og derfor smakte den så vondt.


Men, etter å ha jobbet i Rimi, som butikksjef i fire år, og leder i ti år, så skjønner jeg det, at grandiosaer, de blir ikke sånn, av å ha tinet i butikken.

Så de må ha tullet med den.


En på gølvet, fra OBS Triaden, så på meg, da jeg kjøpte pizzaer, hos dere på Furuset senter, husker jeg.

Jeg tror han het Løvdahl(?), eller noe?

Og var bror av hu Catrine, som også jobba på OBS Triaden, og som studerte jus vel.


Og nevø av han som var butikksjef på Rimi Klemetsrud, i 1993, vel, hvor jeg søkte Rimi-leder jobb, den dagen Johan Jørgen Holst døde, så satt jeg på pauserommet der, husker jeg, før Rimi distriktsjef Anne Katrine Skodvin, dukka opp.


Men men.

Så her har de prøvd å matforgifte meg, han her Løvdahl-karen, hvis han het det, vil jeg si.

I militæret, så fortalte Pettersen fra Fredrikstad, oss på det første rommet, at Ørjan Løvdahl hadde hatt sex med Annette Bøe, og tre andre damer, på et hotellrom, og derfor ble sendt hjem fra Albertville-OL.


Jeg vet ikke om det kan ha noe sammenheng?

Hvem vet.

Mer da.

Jo, det må ha vært noe 'mafian', de folka på Rema Furuset, som putta døde folk i pizzaen, eller noe?


Hvem vet.

Noe sånt tror jeg det må ha vært, den pizzaen var hjemmelaget, og ikke vanlig grandiosa, selv om den lå i en grandiosa-eske.

Og jeg husker at farmora mi, Ågot M. Olsen, og søstra mi, Pia Ribsskog, de tulla også med meg, med pizza, hjemmelaget, og jeg kunne bare spise fra den ene halvdelen av pizzaen.


Så jeg tror noe 'mafian', som jeg har i familien, og som var på Rema Furuset, tuller med meg.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, jeg ble etterhvert leder på Rimi Nylænde.


Og hu som var assistent der, Hilde fra Haugerud/Hellerud der ca.

Hu fikk jobb som assistent i Rema, og ble senere butikksjef.

Hu stjal med Rimis hemmelige varebok, fra Rimi Nylænde, med butikksjef Elisabeth Falkenberg der, sin velsignelse.


Så her har Rema spionert på Rimi.

Så det var vel ikke helt pent?

Jeg har prøvd å si fra om det her til Rimi og, og jeg har jobbet i Rimi i 12 år, men Rimi finner ingen papirer, (kursbevis), osv., om meg, i sine arkiver.


For jeg har måtte flykte til England, fordi jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, så jeg trengte papirene mine fra Rimi.

Blant annet vant jeg en Rimi Gullårer-konkurranse, som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001, og fikk en kulepenn, (en ganske ordinær en vel), og et brev, fra Rimi-Hagen.


Og det ligger på Løvås Gård i Kvelde, hvor jeg ble utsatt for et mordforsøk, i 2005.

Og dette, og annet, nekter Rimi å sende meg.

Og jeg har kontaktet Canica, og sendt e-post, Stein Erik Hagens firma, men han svarer ikke på e-post.


Så jeg tar det med vareboka med dere og, siden heller ikke LO virker interessert, og heller ikke Arbeidstilsynet.

Så ville bare klage på dette, noe som jeg ikke har hatt lengst fremme i bevistheten alltid, for jeg hadde et ganske hektisk liv.


Men nå er jeg arbeidsledig i England, så nå prøver jeg å ta opp sånne ting jeg kommer på, fra 'gamle dager', som jeg kanskje egentlig burde ha tatt opp da, men misforstod, men skjønner mer av, nå som jeg har tenkt mer over disse tingene igjen da.


I forsøk på å finne ut hva det her 'mafian'-greiene er.

Så sånn er det.

Bare noe jeg ville klage på.

Mvh.

Erik Ribsskog







Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter