Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Nav Falkenborg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Nav Falkenborg. Vis alle innlegg

lørdag 30. desember 2023

torsdag 13. februar 2020

Mer fra Norge

Etter at jeg kom hjem fra Kiel, på torsdag 23. januar, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat og klippe meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Aller først, så dro jeg, til VG-Huset.

Og det var ikke fordi at jeg skulle sette inn en annonse, (i VG), eller noe lignende.

Men i underetasjen der, (utafor Prix), så har Nordea, en slags minibank, hvor man kan sette inn utenlandske sedler.

Og jeg hadde en fem euro-seddel med meg, (pluss noen euro-mynter), fra Kiel.

Og jeg fikk satt inn fem euro-seddelen, (som var verdt en snau femtilapp), på kontoen.

Og jeg hadde også, en fem pund-seddel, i lommeboka, fra da jeg bodde i England, i 2017.

Og på den tida, så ville ikke Nordea sin minibank, akseptere de da nye fem pund-sedlene, (de som er delvis gjennomsiktige).

(Noe jeg klagde om.

Til Nordea sitt kontor, et par etasjer opp, i VG-Huset

(Og jeg klagde også om dette, hos Rema Parkveien, (som har post i butikk-avdeling, (mener jeg å huske)).

Men de skulle ha et skyhøyt gebyr.

Sånn at jeg ville ha tapt penger, på å veksle den nevnte fem pund-seddelen.

Sånn som jeg husker det)).

Men nå hadde visst endelig Nordea klart, å få 'ræva i gir', for nå klarte deres automat, å lese min gamle fem pund seddel, (som jeg har hatt i lommeboka, i 2-3 år).

Så Nordea er ikke helt med, når utlendingene får nye sedler.

Og når man klager, så få man bare 'goddagmann økseskaft-svar'.

(Sånn som jeg husker det, fra 2017/2018).

Hvis bankene satser på automater, så er det muligens greit.

Men de må da ikke tulle, (som Nordea gjør), og ha automater, som nekter å veksle gangbare sedler.

(For å si det sånn).

Automatene må være like flinke, som menneskene var, i gamle dager, (for at det skal være noe poeng).

(Må man vel si).

Så her må Nordea skjerpe seg.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:


PS 3.

Jeg dro til Cutters i Storgata.

(Cutters har jo frisørsalonger, i annenhver gate liksom, i Oslo, for tida, (for å si det litt flåsete).

Men jeg droppa Cutters Akersgata.

(For der var det en 'troll i eske-albaner', (som dukka opp fra ingensteder), som klipte meg, cirka to måneder tidligere.

Mens en taus dame med 'spaca/outrert' frisyre, ikke sa noe, da jeg gikk inn i frisørsalongen.

For å si det sånn).

Og jeg droppa også Cutters Torggata.

(For den mannlige frisøren så litt outrert ut, (med tatoveringer osv.), gjennom vinduet.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:


PS 5.

Da jeg gikk inn i frisørsalongen.

Så så jeg ikke en sjel der.

Og jeg måtte hoie, for å sjekke, om det var noen der.

Og ei dame svarte, at de ikke hadde stengt.

(Jeg lurte på om det kanskje hadde stengt tidlig, på grunn av veiarbeid, (som liksom brer seg, over hele byen, som en slags kreftsvulst, (på samme som Cutters nesten)), eller noe lignende.

Selv om klokka bare var 16.40 cirka, på en torsdag.

Men frisørdama, var ei veldig feit/rund/svær/'hval-lignende' trønderdame.

Så hu dreiv kanskje med noe smugspising, (eller noe lignende).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Noe annet som var rart.

Det var at da jeg gikk inn på Cutters, så var det bare meg, (og frisørdama), der.

Men da jeg gikk ut, (cirka 10-15 minutter seinere).

Så satt det 4-5 gubber/karer, og venta, på å bli klipt.

(Men de slutta kanskje likt på jobb.

Noe sånt).

Og jeg måtte henge jakka, inne i en slags 'gang', (må jeg nesten si).

Og da kunne jeg ikke følge med på jakka, (og bagen), mens jeg satt, i frisørstolen.

Så hvem som helst kunne ha gått gjennom lommene mine, (og bagen).

(For å si det sånn).

Da hadde det kanskje vært bedre, om de hadde hatt en stumtjener der, (som i gamle dager).

(Så kunne man ihvertfall ha fulgt med litt, fra øyekroken.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg hørte på pratinga hennes, at hu frisørdama, var trønder.

Og siden at jeg bodde på vandrerhjemmet i Trondheim, vinteren 2018.

Så begynte jeg å prate med frisørdama, om været i Trøndelag.

Og hu frisørdama innrømte, at det ganske ofte, var snø der, så seint som i mai-måned.

Så det at Nav heiv meg ut i kulda, (uten å gi meg støtte til mat og tak over hodet), i begynnelsen av april, (i 2018).

Det var veldig uansvarlig, (av Nav), må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Spar Ensjø, hadde tilbud, på frosenpizza, (av merket Folkets, (som vel er et av Norgesgruppen sine egne merker)).

Og ti kroner for pizzaer, (som vanligvis kanskje koster 20-30-40 kroner).

Det er jo et bra tilbud.

Men likevel, så tar det seg dårlig ut, med 'andre verdenskrig-plakater', om at det er rasjonering, (for å si det sånn).

Da er det kanskje snakk om at man fallbyr varene.

(Selv om frossenpizza nok kan være like billig, i England, for eksempel).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:


PS 10.

Spar hadde også tilbud, på kylling-kjøttdeig, til ti kroner pakka.

Og kylling-kjøttdeig har vært mye billigere, enn vanlig kjøttdeig, (av oksekjøtt), de siste årene.

(Vil jeg si).

Men ti kroner, for en pakke kylling-kjøttdeig.

Det er likevel veldig billig.

(Selv om det muligens bare var 300 grams-pakninger.

Og ikke 400 grams-pakninger.

Som vel er standard).

Men da jeg kom hjem, så så jeg, at det stod: 'Opptint', på kjøttdeig-pakka.

Og det har jeg ikke sett før, (på kjøttdeig-pakker).

Jeg så på Prior sitt nettsted, og de hadde bilde av denne varene, men da stod ikke dette 'opptint', noe sted.

Så hva det skulle bety, det kan man lure på.

Men jeg har lest et sted, at man ikke burde fryse tinte varer.

Så jeg la ikke denne kylling-kjøttdeigen, i fryseren.

(Jeg kjøpte fire pakker).

Men jeg spiste heller kylling-taco, både til brunsj og middag, en dag.

(For at ikke denne tinte kjøttdeigen, skulle ligger for lenge, i kjøleskapet.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Her er mer om dette:


PS 12.

Rema, som liksom skal være så billig.

De hadde kylling-kjøttdeig til 35 kroner, (som de liksom skrøyt av, ved å ha en hel disk full).

Så de har tapt seg veldig, siden årtusenskiftet, (da de hadde frossen kjøttdeig, til 12-13 kroner snabben osv.).

Så det kan virke som at Reitan bare sturer.

For Rimi hadde ingen sjangs, mot Rema, (rundt årtusenskiftet), husker jeg.

Å være butikksjef, for en Rimi-butikk, (som Rimi Ammerud), som lå rett overfor, en Rema.

Det var liksom som å ha ferie, (jeg jobba et par vakter på Rimi Ammerud, mens jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, (noe jeg var fra høsten 2000 til våren 2001)), husker jeg.

(Noe sånt).

Så Rema/Reitan kan bedre.

(Mistenker jeg).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:


PS 14.

Rema Ensjø kunne også vært flinkere til, å rydde ved flaskeautomaten, (og det å ha to forskjellige slag plast-handlevogner, (som ikke passer inn i hverandre), det er vel ingen genistrek, for å si det sånn):


PS 15.

På t-banen hjem, så opplevde jeg, en ubehagelig episode.

Først var det, en middelaldrende mann, som satt seg ned, rett ovenfor meg.

Selv om det var plass, lenger ut på benken.

(For å si det sånn).

Og ikke nok med det.

Like etter, så var det en kar, (med rød vindjakke), som tok meg på skulderen.

Og han spurte så om jeg hadde noe imot, at han satt seg ned, og tok en øl, på 'min' benk.

Og noe lignende har jeg aldri opplevd før, (på t-banen).

(Selv om jeg tok t-bane, til og fra jobb/studier, i mange år, på 90/00-tallet.

Blant annet da jeg jobba i en praksisplass, hos Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, (høsten 1990).

Og da jeg studerte på NHI Helsfyr, (studieåret 1991/92).

Og i perm-uniform, året etter, (hver helg), da jeg var i militæret.

Og da jeg jobba på Rimi Munkelia, Rimi Karlsrud og Rimi Nylænde, (fra 1992 til 1996).

Og da jeg jobba på Rimi Bjørndal, (etter at jeg skrota min billige Toyota HiAce), i 1997 og 1998.

Og så igjen, da jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (etter at jeg skrota min nesten like billige Ford Sierra), i 2003).

Så jeg flytta meg, mange seter bort.

Uten at noen koner sa noe, (til den edrue fylliken), for å si det sånn.

(Ikke som jeg la merke til, ihvertfall).

Og en edru fyllik.

Hvor troverdig er det, liksom.

Nei, da er det nok noe slags 'gangland-greier', (gateteater kombinert med 'gang-stalking', (som Øivind 'Xiando' Sæther har skrevet om, på sitt tidligere nettsted)).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er mer om dette:


PS 17.

På Mega Aker Brygge, (som jeg dro til, etter å ha vært hjemme med Rema og Spar-varene, og spist middag osv.), så har de nå begynt med, å legge en kundeavis, oppi hver handlekurv, som en slags service, overfor kundene, (not):


PS 18.

Denne butikken var en gang ICA sin stolthet i Norge, (sånn som jeg husker det), men nå ser det ikke ut der, (må man vel si):


PS 19.

Tomme disker, (som i kommunist-Russland):


PS 20.

Kiwi Solli Plass har ikke så gode rutiner, når det gjelder å vaske flaskeautomaten, (kan det virke som):


PS 21.

Hvis butikkfolka ikke gidder, å hente en handlevogn, til å ha pappen i, når de rydder hyller, så har de ikke skjønt poenget, (må man vel si):

søndag 3. februar 2019

Mer om fryseboks-temperaturer i Midt-Norge

Jeg hadde med et digitalt inne-termometer, (kjøpt på Clas Ohlson i Liverpool), tilbake til Norge.

Da jeg flykta tilbake til Norge, i romjula, i 2017.

Og det termometeret, har maks og minimum.

Og minimum stod lenge, på cirka minus 30 grader.

(Før jeg nullstilte termometeret, for noen måneder siden).

Og det var fra den bussturen, fra Trondheim til Oslo, (jeg måtte bytte buss på Otta, midt på natta), i slutten av mars, i fjor.

(Dette var den dagen vandrerhjemmet i Trondheim, (hu Elise med svart neglelakk), kasta meg ut.

Og et par uker før Nav Falkenborg heiv meg ut i kulda, for å dø.

For å si det sånn).

Så det var fortsatt vinter, (må man vel si), da Nav heiv meg ut.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Her kan man se at jeg skrev 'haster' på Nav-søknaden 3. april:


PS 3.

Det er mulig at jeg husket litt feil, om det termometeret.

Det stod i mai, (i fjor), på 32 grader, på maksimum.

Og minus fire grader, på minimum.

(Ser det ut som).

Og det med 32 grader.

Det var at jeg satt en 'ben-løs' konveksjons-ovn, (som lå i et skap i 'bofelleskap-stua'), inn på rommet mitt, på vandrerhjemmet, (i Trondheim).

For jeg hadde blitt matforgifta, av en burger, fra bensinstasjonen nede ved krysset mellom Fylkesvei 865 (Stadsingeniør Dahls gate) og Innheredsveien.

Så jeg måtte ha det varmt.

(Husker jeg).

Siden at jeg var rimelig dårlig, (og frøys), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



PS 5.

Enda mer om dette:


PS 6.

Den bensinstasjonen som matforgifta meg, (i mars/april ifjor), heter (nå) YX 7-Eleven Rosendal:

onsdag 30. januar 2019

Jeg sendte en e-post til Spesialenheten

Erik Ribsskog

Ny klage/Fwd: Klage

Erik Ribsskog 30. januar 2019 kl. 19:51

Til: post
Kopi: Akademikerforbundet , Politikk Høyre , "sande.vgs" , amnestyis , postmottak
Hei,

jeg viser til Deres brev av 24. januar, (se vedlegg), og vil med dette
sende en klage på henleggelse, (som dere kaller det).

Selv om dette var i april.

Så var det bikkjekaldt, (kanskje cirka ti kuldegrader om kvelden/natta).

Så Nav heiv meg ut i kulda for å dø, (vil jeg si).

Og de har kun åpent noen timer i døgnet.

Så man kanskje sammenligne det med å hive en katte oppi en fryseboks.

Og ser man dagen etter, om katta lever.

Det gjør den antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).

Så her må Nav tiltales for mordforsøk, (vil jeg si).

Og det er latterlig at jeg blir tiltalt for å bruke nødvergeretten.

Det er ikke straffbart å bruke nødvergeretten.

Hver påske bruker nordmenn denne rettigheten når det er uvær på påskefjellet.

Da har de lov til å bryte seg inn, i en hvilken helst hytte, for å redde livet.

Og da gjelder det samme i byen, (vil jeg si).

Hvis man ikke har noe sted å være for natten.

Noe jeg ikke hadde.

Og det visste Nav.

For jeg var der 3. april, og leverte en haste-søknad.

Og jeg var der så like etter åpningstid, 4. april.

Og så igjen like før stengetid 4. april, siden at de ikke ringte meg,
var det vel.

Og da sa ei Annbjørg der, (var det vel), at hu skulle sende meg penger
til tak over hodet, sånn at jeg fikk de inn på konto, samme dag.

Men det skjedde ikke.

(Jeg har Nordea-konto, og de har sitt siste overførings-tidspunkt,
litt etter klokka 16.

Så jeg visste at det ikke kom inn noen penger).

Nå har jeg avtjent førstegangstjenesten i Elverum, (på Terningmoen).

Og jeg vet at den byen har et mye kaldere klima enn Hamar, (selv om
Hamar ligger bare noen få mil unna).

Så hvis dere hadde holdt til i Elverum, (og ikke i 'rival-byen' Hamar).

Så hadde dere kanskje skjønt min situasjon bedre.

Spesialenheten er kanskje for nært knyttet til Hamar.

Sånn at de tuller med alle som har vært i militæret i Elverum.

Siden at det er fiendskap/rivaleri mellom Hamar og Elverum, (mener jeg
at en Ragnhildsløkken som var på samme geværlag som meg sa, vi var
juli 1992-kontingent).

Så dette må jeg klage på.

Spesialenheten har også tidligere henlagt mange politi-klager fra meg.

Så det kan tyde på at det er noe urent mel i posen, vil jeg nesten si,
(hos Spesialenheten).

Jeg kan ta å forklare igjen bakgrunnen for det som skjedde.

Jeg arvet i underkant av 200.000 sommeren 2017.

Og da bodde jeg på Narverud Apartment på Høvik, (i Bærum).

Og jeg ble der hetset, fordi at jeg ikke hadde arbeid.

Så jeg tenkte, at jeg flyttet til England og starter opp min tidligere
nettbutikk/eksport-nettbutikk igjen.

Og av grunner som jeg har forklart til ambassaden i London blant
annet, så dro jeg tilbake til Norge, i romjula.

Og jeg bodde da på Smart Hotel, (i Oslo sentrum).

Og så dro jeg til Fredensborg, og spurte om de hadde ledig leilighet
på Majorstua, (eller andre steder).

Og de sa at jeg måtte ha jobb, for å få leie av dem.

(Jeg hadde igjen 40-50.000 av arven/eiendoms-salget).

Og så fant jeg på nettet, at de hadde billige rom, på Anker Apartment,
(på Grunerløkka).

Og så bodde jeg der ut januar.

Og da skulle jeg forlenge.

Men ei blondine der, (var det vel), sa at jeg: 'Samarbeidet dårlig'.

Men min rolle der var kunde.

Jeg jobbet ikke der.

Så dette var nok noe gate-teater.

Og jeg hadde sett, på nettet, (på Trivago, eller en lignende
tjeneste), at de hadde et billig vandrerhjem i Trondheim.

Så jeg dro da heller dit.

Og jeg fikk en e-post, (som jeg vel klage på til Datatilsynet), om at
noen som kalte seg 'trønder-mafiaen', skulle gjøre livet mitt til et
helvete der.

(Noe sånt).

Og det skjedde også.

Nav la ned sine kontorer i sentrum, (på begge sider av elva).

Og de åpnet et nytt 'felles-kontor', i Falkenberg/Strindheim.

(Man måtte gå en nokså langt stykke langs Innheredsveien).

Og så måtte jeg gå, til Nav, _hver dag_, i tre-fire uker, for å få
søknaden min på skinner.

(For de rotet bort søknader.

Og de ga meg bare støtte for en håndfull dager av gangen).

Og da det endelig gikk mer på skinner med Nav.

Så begynte vandrerhjemmet å tulle.

Dette var på en dag som de kalte 'toil'-dagen, (tulle-dagen).

Og ei Elise, (med svart neglelakk), som muligens var datter av bestyrerinnen.

Hu brøt en avtale, som jeg hadde, med hennes kollega Peder, (som satt
i resepsjonen dagen før).

For jeg skulle da få et nytt rom, på lørdagen.

Men det hadde ikke hu Elise hørt om.

Og bestyrerinnen var muligens på 'toil-salget', (alle butikkene hadde tilbud).

Men jeg kunne ikke vente i mange timer, på bestyrerinnen.

Hva hvis jeg fortsatt ikke fikk noe rom.

Så jeg måtte ta taxi til jernbanestasjonen.

Og så dro jeg på biblioteket.

Og så fant jeg ut at det var lite ledig i Trondheim, på andre hotell,
(det var brass-band-festival den helgen, blant annet).

Så jeg måtte ta buss til Oslo, og bo på Anker Hotell, (et annet
hotell, som Anker også eier, i Storgata, kanskje en kilometer fra
Anker Apartment).

Og så dro jeg til Nav Østensjø, på Skullerud.

Men de sa at jeg måtte dra tilbake til Trondheim.

Så da jeg fikk april-livsopphold-pengene.

Så tok jeg buss tilbake til Trondheim.

Men jeg måtte bruke livsopphold-pengene på hotell.

(Jeg valgte da et på den andre sida av elva.

Siden at det hadde skåret seg med vandrerhjemmet).

Og siden at jeg måtte bruke april-livsopphold/mat-pengene på hotell i
påskeferien, og buss.

Så var jeg blakk, den fjerde april.

(April-pengene kom vel før på grunn av påskeferien.

Så jeg betalte buss og hotell for cirka en uke.

Og jeg måtte jo ha mat i påskeferien osv).

Og jeg prøvde å forklare dette til Nav.

Men de ville ikke høre på meg.

Jeg dro dit på tredje påskedag, og skrev på søknaden, at det hastet.

Og det ignorerte de.

Og så dro jeg dit på fjerde påskedag/4. april.

Og de tok meg fortsatt ikke på alvor.

(De ringte meg ikke.

Var det vel).

Og jeg dro tilbake til, kanskje en halvtime før stengetid.

(Siden at de ikke hadde ringt meg).

Og jeg fikk en kø-lapp, for møte, med saksbehandler.

Og mens jeg satt der, og venta, på at det skulle bli min tur.

Så begynte en vekter, (fra Securitas), å pirke på meg.

(Nav-folka var muligens utålmodige, for de ville muligens hjem fra jobb.

Og siden at det fortsatt var mange klienter/kunder der.

Så ble vakta sur, og skulle muligens hevde seg.

Ovenfor for folk som satt der, og som hadde viktige/livsviktige ærend.

For å si det sånn).

Og så lurte ei blondine ved navn Annbjørg meg.

(Det var hu som hadde gitt meg den nevnte nummerlappen).

Hu sa at jeg skulle gå ut, (hu hadde muligens sett at vekteren pirka på meg).

Og så skulle hu sørge for at de sendte penger.

Noe som ikke skjedde.

Så jeg hadde ingen penger, (jeg hadde bare nok til en liten burger på
Burger King ved Lade senter, eller hva det het).

Og da jeg hadde spist burgeren.

Så dro jeg til et annet senter, (som het Sirkus).

Og da så jeg, at det ikke hadde kommet inn penger.

Og jeg hadde vært på Fosen, på vinterøvelse, høsten 1992.

Og det var verre vær der, enn på Østlandet, i januar.

(Ihvertfall ikke langt unna).

Så jeg tenkte, at jeg måtte finne på noe, før jeg ble så kald, at jeg
ikke hadde krefter igjen.

Så jeg kasta da en stein på vinduene til Nav.

(Jeg hadde sett en Olsenbanden-film, i påskeferen, på P-hotel.

Og Egon Olsen ville av en eller annen grunn bli arrestert.

Og da kasta han stein på et butikk-vindu.

Så jeg hadde nok det litt i bakhue.

Selv om Nav hadde herda/skuddsikre glass.

Så Egon Olsen hadde nok en enklere jobb).

Jeg ba også Nav, om å få min pensjonsbeholding, (for å bruke på min
nettbutikk blant annet), da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra
2004/2005 til 2014).

Men da bare 'kvema' Nav og lot som at de ikke skjønte noe.

Så Nav driver kanskje med noe 'new age'-greier, kan man mistenke.

Bare navnet 'Nav' er jo new age, (må man vel si).

Før hadde vi sosialkontoret og arbeidsformidlingen.

Og å blande dette, i en 'black box', det gagner nok ikke
gjennomsiktigheten i samfunnet, (vil jeg si).

Så har kan man lure på, om Nav, med sine 'new age-tendenser', driver
med ting som å prøve å myrde plagsomme klienter.

Eller om det er noen nettverk som infiltrer Nav.

Og Norge sin arvefiende heter Sverige.

Hvor lurt er det å la et svensk firma, (Securitas), drive og hesje med
folk, på Nav.

Da er det ikke rart, at sånne 'mongo-ting' skjer, vil jeg si.

Det var visst en svenske, som frøys ihjel, (blant flere vel), i
Trondheim, den vinteren.

Og svenskene ville kanskje ha hevn for dette, (og prøvde derfor å drepe meg).

Hva vet jeg.

Dette må jeg klage på.

(Jeg har arbeidssak mot Rimi/ICA.

Så da kan det være, at svenskene vil bli kvitt meg.

Hva vet jeg).

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det var også en avtale mellom meg og Trondheim-politiet.

Og det var at de ga meg en togbillett til Oslo.

Og så kunne jeg heller fortsette der.

(Selv om Nav i Oslo sendte meg til Bærum.

Og de sendte meg til en hjem for narkomane, som heter Natthjemmet, på Kolsås.

Så de var skikkelig jævlige.

Må man vel si.

Og det var også sånn, at jeg har strevd mye, med å få norsk adresse
igjen, for noen meldte adresseforandring i mitt navn,
(identietstyveri), til en annen adresse, i Liverpool.

Der hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.

Så dette anmelder jeg også med dette).

Men da skulle både jeg og politiet, glemme denne saken, og gå videre.

(Sånn som jeg forstod det).

Og jeg gikk med på det, for jeg regna med, at Nav-folka, muligens fikk
sjokk, når de så alle de knuste vinduene, på det nye bygget deres.

Men så brøt Trondheims-politiet avtalen, og sendte meg likevel bot.

Enda så grei jeg var da jeg gikk med på å heller etablere meg i Oslo.

Så det er skikkelig råttent, fra Trondheim-politiet, må jeg si.

Svindel/avtalebrudd må det vel kalles.

Så dette må jeg klage på


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Thu, 11 Oct 2018 06:18:10 +0200
Subject: Klage
To: post <post@spesialenheten.no>
Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
<politikk@hoyre.no>, "sande.vgs" <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
<amnestyis@amnesty.org>

Hei,

jeg viser til et brev fra Trøndelag politidistrikt, (se vedlegg), som jeg
fikk i posten, i går.

Dette var en nødverge-situasjon.

Det begynte med at jeg måtte flykte tilbake fra England i romjula i fjor,
siden at britisk politi, dreiv og kødda, med en gammel tulle-sak.

(Noe jeg har oppdatert ambassaden i London om).

Og så bodde jeg på Smart hotell, og prøvde å få leilighet hos Fredensborg,
(med cirka 50.000 som jeg hadde igjen av noen penger jeg fikk for salg av
eiendom, ifjor sommer).

Men Fredensborg ble som Nav, liksom.

De mente at jeg, (som da kun hadde bodd i Norge noen få dager), burde ha
fast jobb, osv.

Så de ville ikke leie ut noe til meg.

Så jeg havna på Anker Apartment.

Og så skulle jeg fornye der, rundt månedsskiftet januar/februar.

Og da sa ei dame der, at jeg ikke samarbeidet bra.

Men jeg var jo kunden, og kunden er kongen, sier Gordon Ramsey.

Og jeg har også gått handel og kontor og jobba som Rimi-leder/butikksjef og
lært om sånt.

Og det blir jo som at kongen sin narr, klager på at kongen ikke samarbeider.

Det er jo helt hinsides.

Så jeg orka ikke mer av rødrussen der.

Og jeg hadde sett på Agoda vel, at de hadde billige rom, på Trondheim
vandrerhjem, (for de kom opp når man søkte på Oslo, helt til slutt).

Og så dro jeg til Trondheim:

Og jeg dro på Nav, da pengene mine tok slutt, etter et par uker.

Og dette var mens de la ned alle andre kontor enn Falkenborg.

Og jeg leverte søknad i sentrum, den siste dagen de hadde åpent.

Og jeg måtte så gå på Nav hver dag, i tre-fire uker for å få det på rett
kjøl.

For de surra bort søknaden, osv.

Og ei Gunhild Rem sa at vandrerhjemmet var det eneste billige
overnattings-stedet i Trondheim.

(Noe jeg fant ut seinere at var feil.

For P-hotell kosta kun 50 kroner mer per døgn, i påskeferien.

Noe sånt).

Og så begynte vandrerhjemmet å 'kødde', på 'tulledagen', (som de visst har
i Trondheim, når det gjelder salg i butikkene, osv.), 17. mars.

Jeg snakka med Peder der på fredag 16. mars.

Han sa at jeg skulle få et nytt rom, på 17. mars, (for jeg bestilte for X
antall dager av gangen, og så skulle jeg fornye, men da måtte jeg ha nytt
rom).

Og på lørdagen så skulle jeg få det nye rommet.

Og da sa ei med svart neglelakk, (Elise?), at det ikke var noe rom til meg.

Så jeg måtte da dra til biblioteket, og bestille buss til Oslo og rom på
Anker hostel.

Og så dro jeg tilbake til Trondheim, når jeg fikk livsopphold-penger, før
påskeferien, (var det vel).

Og så brukte jeg de på buss til Trondheim, og P-hotell i påskeferien.

Og så måtte jeg ha mer støtte.

(For jeg hadde brukt livsopphold-pengene til bolig).

Og da fikk jeg ikke mer støtte.

Jeg var der både tredje og fjerde påskedag.

Og fjerde påskedag, så fikk jeg til slutt lov å prate, med en saksbehandler.

Men mens jeg venta, (dette var like før stengetid), så hakka en vekter på
meg.

Og ei Annbjørg der, fulgte opp, og sa at jeg måtte gå, og skulle hu sende
støtte.

Men jeg sjekka kontoen, på Nordea sitt siste 'tidspunkt', (klokka 16.15).

Og Nav hadde ikke sendt noen penger.

Så jeg hadde ikke tak over hodet, (kofferten min stod på et
bagasje-oppbevaringsrom, på P-hotell).

Og jeg hadde ikke penger til mat engang.

Og jeg var allerede litt frøsen.

For dette var i Trondheim, og det var kaldt i påsken.

Det var kanskje opp mot minus 10-15, om kvelden/natta.

(Noe sånt).

Så det kunne nesten like gjerne vært på Nordpolen.

Og å overleve en natt, i Trondheim, (eller på Nordpolen), det er gresk for
meg, for å si det sånn.

Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.

Men min jobb, når vi skulle sette opp telt, det var å fyre opp primusen.

Og jeg hadde hverken primus eller telt, (for å si det sånn).

Så jeg så ikke på sjansene mine, for å overleve natta, som så veldig høye.

Det var ikke noe sted, man kunne holde varmen, (i Trondheim), såvidt meg
bekjent.

Togstasjonen er vel ikke så veldig varm, og den stenger da og da, og man
kan vel ikke henge der.

Men jeg kom på noe min onkel Håkon fortalte meg, da jeg var 9-10 år gammel.

At da han og min far en gang var i Horten, og ikke hadde noe sted å
overnatte, så hadde de gått til politiet, og fått sove i fyllearresten.

(Noe sånt).

Eller, jeg tenkte vel mest, at jeg måtte gjøre noe, før jeg ble for
kald/sliten.

Og da ble det til, at jeg prøvde å knuse ruta, hos Nav.

(For da kunne jeg være der, til dagen etter, tenkte jeg).

Men det var skuddsikre glass, liksom.

Så det funka ikke.

Og politiet kom og arresterte meg.

Så jeg slapp å fryse ihjel.

Det er vel tvilsomt om jeg hadde vært i live i dag, hvis jeg ikke hadde
fått sove i fyllearresten.

Og jeg forklarte til en politi-etterforsker der, at det var nødverge, (og
også til ei russisk dame, (med følge), i røde kors).

Og Nav-damene hadde visst grått krokodille-tårer, (det var vel egentlig mer
enn det dobbelte antall vinduer, som gikk føyken, for jeg prøvde å finne et
normalt et).

Så etterforskeren sa, at de kunne betalte tog-billett til meg, til Oslo.

For da ble det roet ned.

Og da var det en straff, at jeg ble forvist til Oslo, (vil jeg si).

Så ikke nok med at det er nødverge.

Og at Nav lagde en dødsfelle for meg.

Men jeg får her også dobbelt straff.

Når de både forviste meg til Oslo, og vil gi meg bot/forelegg.

Og dobbelt straff er et brudd på et av de viktigste retts-prinsipper, mener
jeg å ha lest et sted.

Så dette må jeg klage på.

Jeg burde få erstatning for dette mordforsøket mot meg.

Eller en medalje.

Det var en svenske vel, som frøs ihjel, i Trondheim, den vinteren, under
lignende omstendigheter, (leste jeg i en nettavis).

Så hvis det hadde skjedd igjen, så hadde vel Trondheim fått dårlig rykte.

Så her redda jeg ryktet til Trondheim med min snarrådighet, vil jeg si.

Og så skal jeg straffes opp og ned og i mente for dette.

Det er veldig urettferdig.

Her må jeg få erstatning for mordforsøk, må jeg si.

Og dette er på toppen av mange titalls klager som jeg har sendt dere
tidligere, (og også til deres kolleger i England).

Men dere har ikke gjort noe med tidligere klager, så det må jeg også klage
på.

Erik RIbsskog

3 vedlegg
IMG_20190130_0001 paint.jpg
477K
IMG_20190130_0002.jpg
494K
IMG_20190130_0003.jpg
339K

PS.

Her er vedleggene:








Jeg fikk et brev fra Spesialenheten



lørdag 1. desember 2018

Jeg sendte en e-post til Spesialenheten

Erik Ribsskog
Oppdatering/Fwd: Klage
Erik Ribsskog 1. desember 2018 kl. 03:39
Til: post
Kopi: Akademikerforbundet , Politikk Høyre , "sande.vgs" , amnestyis
Hei,

nå har jeg funnet ut, (mens jeg drev med slektsforskning).

At min oldefar Johan Ribsskog, (som møtte sin kone Helga Dørumsgaard
på lærerskolen i Elverum, og flytta fra Flatanger/Trøndelag til
Skedsmo).

Han hadde en lillebror, som het Asmund Ribsskog, som flytta etter han
til Skedsmo, og døde, 28/29 år gammel.

Etter at min oldefar hadde skrevet om han i avisa,
(https://www.nb.no/items/68312eb7ce1301a5de4b0a79d40f7724?page=1&searchText=%22johan%20ribsskog%22).

Ribsskog-slekten er fra Trøndelag.

Og jeg ble behandla veldig dårlig, (av Nav osv.), da jeg flytta til
Trondheim, i februar.

Men da har trøndera et motiv.

Nemlig at han lillebroren til oldefaren min døde ung, i Skedsmo.

Etter å ha flytta etter min oldefar ned dit.

Og så døde han for over hundre år sida.

Og så har kanskje Ribsskog-folka oppi Trøndelag brukt sine nettverk på
Nav for å prøve å hevne dette dødsfallet, ved å drepe meg, (ved å få
meg til å fryse ihjel), da.

Noe sånt.

Og min danskfødte mormor Ingeborg, gjorde også et poeng av, at det var
mange konflikter, i Ribsskog-slekten.

(Dette var på midten av 80-tallet, etter at min morfar var død).

Så dette kan kanskje forklare at Nav bare heiv med i kulda for å dø
liksom, (istedet for å gi meg støtte til tak over hodet).

Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog
Date: Thu, 11 Oct 2018 06:18:10 +0200
Subject: Klage
To: post
Cc: Akademikerforbundet , Politikk Høyre
, "sande.vgs" , amnestyis


Hei,

jeg viser til et brev fra Trøndelag politidistrikt, (se vedlegg), som jeg
fikk i posten, i går.

Dette var en nødverge-situasjon.

Det begynte med at jeg måtte flykte tilbake fra England i romjula i fjor,
siden at britisk politi, dreiv og kødda, med en gammel tulle-sak.

(Noe jeg har oppdatert ambassaden i London om).

Og så bodde jeg på Smart hotell, og prøvde å få leilighet hos Fredensborg,
(med cirka 50.000 som jeg hadde igjen av noen penger jeg fikk for salg av
eiendom, ifjor sommer).

Men Fredensborg ble som Nav, liksom.

De mente at jeg, (som da kun hadde bodd i Norge noen få dager), burde ha
fast jobb, osv.

Så de ville ikke leie ut noe til meg.

Så jeg havna på Anker Apartment.

Og så skulle jeg fornye der, rundt månedsskiftet januar/februar.

Og da sa ei dame der, at jeg ikke samarbeidet bra.

Men jeg var jo kunden, og kunden er kongen, sier Gordon Ramsey.

Og jeg har også gått handel og kontor og jobba som Rimi-leder/butikksjef og
lært om sånt.

Og det blir jo som at kongen sin narr, klager på at kongen ikke samarbeider.

Det er jo helt hinsides.

Så jeg orka ikke mer av rødrussen der.

Og jeg hadde sett på Agoda vel, at de hadde billige rom, på Trondheim
vandrerhjem, (for de kom opp når man søkte på Oslo, helt til slutt).

Og så dro jeg til Trondheim:

Og jeg dro på Nav, da pengene mine tok slutt, etter et par uker.

Og dette var mens de la ned alle andre kontor enn Falkenborg.

Og jeg leverte søknad i sentrum, den siste dagen de hadde åpent.

Og jeg måtte så gå på Nav hver dag, i tre-fire uker for å få det på rett
kjøl.

For de surra bort søknaden, osv.

Og ei Gunhild Rem sa at vandrerhjemmet var det eneste billige
overnattings-stedet i Trondheim.

(Noe jeg fant ut seinere at var feil.

For P-hotell kosta kun 50 kroner mer per døgn, i påskeferien.

Noe sånt).

Og så begynte vandrerhjemmet å 'kødde', på 'tulledagen', (som de visst har
i Trondheim, når det gjelder salg i butikkene, osv.), 17. mars.

Jeg snakka med Peder der på fredag 16. mars.

Han sa at jeg skulle få et nytt rom, på 17. mars, (for jeg bestilte for X
antall dager av gangen, og så skulle jeg fornye, men da måtte jeg ha nytt
rom).

Og på lørdagen så skulle jeg få det nye rommet.

Og da sa ei med svart neglelakk, (Elise?), at det ikke var noe rom til meg.

Så jeg måtte da dra til biblioteket, og bestille buss til Oslo og rom på
Anker hostel.

Og så dro jeg tilbake til Trondheim, når jeg fikk livsopphold-penger, før
påskeferien, (var det vel).

Og så brukte jeg de på buss til Trondheim, og P-hotell i påskeferien.

Og så måtte jeg ha mer støtte.

(For jeg hadde brukt livsopphold-pengene til bolig).

Og da fikk jeg ikke mer støtte.

Jeg var der både tredje og fjerde påskedag.

Og fjerde påskedag, så fikk jeg til slutt lov å prate, med en saksbehandler.

Men mens jeg venta, (dette var like før stengetid), så hakka en vekter på
meg.

Og ei Annbjørg der, fulgte opp, og sa at jeg måtte gå, og skulle hu sende
støtte.

Men jeg sjekka kontoen, på Nordea sitt siste 'tidspunkt', (klokka 16.15).

Og Nav hadde ikke sendt noen penger.

Så jeg hadde ikke tak over hodet, (kofferten min stod på et
bagasje-oppbevaringsrom, på P-hotell).

Og jeg hadde ikke penger til mat engang.

Og jeg var allerede litt frøsen.

For dette var i Trondheim, og det var kaldt i påsken.

Det var kanskje opp mot minus 10-15, om kvelden/natta.

(Noe sånt).

Så det kunne nesten like gjerne vært på Nordpolen.

Og å overleve en natt, i Trondheim, (eller på Nordpolen), det er gresk for
meg, for å si det sånn.

Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.

Men min jobb, når vi skulle sette opp telt, det var å fyre opp primusen.

Og jeg hadde hverken primus eller telt, (for å si det sånn).

Så jeg så ikke på sjansene mine, for å overleve natta, som så veldig høye.

Det var ikke noe sted, man kunne holde varmen, (i Trondheim), såvidt meg
bekjent.

Togstasjonen er vel ikke så veldig varm, og den stenger da og da, og man
kan vel ikke henge der.

Men jeg kom på noe min onkel Håkon fortalte meg, da jeg var 9-10 år gammel.

At da han og min far en gang var i Horten, og ikke hadde noe sted å
overnatte, så hadde de gått til politiet, og fått sove i fyllearresten.

(Noe sånt).

Eller, jeg tenkte vel mest, at jeg måtte gjøre noe, før jeg ble for
kald/sliten.

Og da ble det til, at jeg prøvde å knuse ruta, hos Nav.

(For da kunne jeg være der, til dagen etter, tenkte jeg).

Men det var skuddsikre glass, liksom.

Så det funka ikke.

Og politiet kom og arresterte meg.

Så jeg slapp å fryse ihjel.

Det er vel tvilsomt om jeg hadde vært i live i dag, hvis jeg ikke hadde
fått sove i fyllearresten.

Og jeg forklarte til en politi-etterforsker der, at det var nødverge, (og
også til ei russisk dame, (med følge), i røde kors).

Og Nav-damene hadde visst grått krokodille-tårer, (det var vel egentlig mer
enn det dobbelte antall vinduer, som gikk føyken, for jeg prøvde å finne et
normalt et).

Så etterforskeren sa, at de kunne betalte tog-billett til meg, til Oslo.

For da ble det roet ned.

Og da var det en straff, at jeg ble forvist til Oslo, (vil jeg si).

Så ikke nok med at det er nødverge.

Og at Nav lagde en dødsfelle for meg.

Men jeg får her også dobbelt straff.

Når de både forviste meg til Oslo, og vil gi meg bot/forelegg.

Og dobbelt straff er et brudd på et av de viktigste retts-prinsipper, mener
jeg å ha lest et sted.

Så dette må jeg klage på.

Jeg burde få erstatning for dette mordforsøket mot meg.

Eller en medalje.

Det var en svenske vel, som frøs ihjel, i Trondheim, den vinteren, under
lignende omstendigheter, (leste jeg i en nettavis).

Så hvis det hadde skjedd igjen, så hadde vel Trondheim fått dårlig rykte.

Så her redda jeg ryktet til Trondheim med min snarrådighet, vil jeg si.

Og så skal jeg straffes opp og ned og i mente for dette.

Det er veldig urettferdig.

Her må jeg få erstatning for mordforsøk, må jeg si.

Og dette er på toppen av mange titalls klager som jeg har sendt dere
tidligere, (og også til deres kolleger i England).

Men dere har ikke gjort noe med tidligere klager, så det må jeg også klage
på.

Erik RIbsskog

5 vedlegg
IMG_20181011_0005.jpg
200K
IMG_20181011_0001.jpg
356K
IMG_20181011_0003.jpg
381K
IMG_20181011_0004.jpg
431K
IMG_20181011_0002.jpg
488K

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter