Min tidligere klassekamerat Gerd Jorun Wik (fra russeåret i Drammen) har visst også jobbet på bingo. (Fra Fremtiden 22. juli 1988)

PS.

Det var forresten sånn, på den tre dagers data-eksamenen, våren 1989.

At Gerd Jorun var på gruppe, med Kjetil Johansen.

Mens jeg var på gruppe med Fred Bing og Tim Jonassen, (disse var jeg også på gruppe sammen med, på en tentamen, (som også var tre-dagers), så man kunne kanskje lure litt på trekningen, (til klasseforstander Arne Karlsen), for å si det sånn).

Og jeg hadde jo hatt Basic-programmering som hobby, siden 1982 deromkring, (da jeg fikk en Vic 20-datamaskin).

Og vi lærte Pascal-programmering på datalinja.

Men mye var likt.

(Blant annet det med variabler, osv.).

Så jeg syntes det gikk greit, å lære meg Pascal, (og strukturert programmering, (Basic-programmering var ofte såkalt 'spagetti-programmering')).

Men Gerd Jorun og Kjetil sleit litt.

(De hadde muligens ikke hatt data/programmering som hobby, under oppveksten.

For å si det sånn).

Og de tagg meg, (i datasalen), om at jeg skulle hjelpe dem, (på eksamenen).

(De var som sånne hunder, som tigger ved bordet.

Noe sånt).

Og jeg hjalp de, på noen av de enkleste oppgavene.

Men jeg var redd for, at vi ville fått stryk, (alle tre), hvis jeg hadde gjort sjølve programmeringen for dem.

(Dette var angående en oppgave, som kun jeg, (eller min gruppe), var den eneste gruppa, som fikk tid til å prøve seg på, i hele Buskerud og Vestfold.

Noe sånt.

Det var at man skulle lage et stave-program for ordblinde.

For å si det sånn.

Og jeg kom på en mer eller mindre lur løsning, da.

Man sjekket om lengen på ordet var innenfor en viss feil-margin, (i prosent).

Og man sjekket om bokstavene i ordet, var riktige, med en viss feilmargin, (i prosent).

(Og da spurte programmet, om den ordblinde egentlig mente det og det ordet, (fra en ordliste), som ligna mest på det 'surret' som ble tasta inn.

Noe sånt).

Men det var jo ikke sånn, at jeg fikk noen ordblinde til å teste dette programmet.

Jeg bare gjorde noe, (som jeg trodde at kanskje funka).

Må jeg innrømme).

Men det er mulig at Gerd Jorun og Kjetil hater meg, etter dette.

Siden at jeg ikke punchet inn, det samme programmet, (for ordblinde), for dem.

Men hvis jeg hadde gjort det, så hadde nok sensor lurt på, om det var noen ugler i mosen.

Hvis kun to grupper svarte på oppgaven, (av gud vet hvor mange grupper, i Buskerud og Vestfold, og muligens flere steder).

Og hvis disse gruppene da, hadde holdt til, i samme datasal.

Så ville muligens sensor mistenke ugler i mosen.

Ihvertfall hvis de to besvarelsene, hadde vært helt like.

For å si det sånn.

Så derfor nekta jeg å hjelpe Gerd Jorun og Kjetil, på den vanskeligste oppgaven, da.

Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Her kan man se min tidligere klassekamerat Gerd Jorun Wik, (fra russeåret på Gjerdes videregående i Drammen, hvor jeg var utvekslingselev fra nordre Vestfold). Fra Fremtiden 24. september 1987

PS.

Gerd Jorun satt bak meg og Andre Willassen, i klasserommet.

(Selv om vi hadde mange datasal-timer osv., (på datalinja).

Så vi var bare i klasserommet i cirka halvparten av timene.

Noe sånt).

Og bak henne, så satt det ingen.

For der var døra.

Men bak døra så satt kranglefantene Magne Winnem (fra Røyken) og Kjetil Johansen (fra Heggedal).

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Egentlig så satt Monica Ødegaard, ved siden av Gerd Jorun.

(Monica Ødegaard var datter av ei lærerinne, på Svelvik ungdomsskole.

Og hu hadde gått i samme klasse som meg, på Sande videgående, året før.

Men hu var ikke utvekslingselev, (som meg).

Men hu hadde meldt adresse-forrandring, til ei tante i Drammen, (sa hu).

Noe sånt).

Og etter noen få dager, så satt plutselig Monica Ødegaard, ved siden av to jenter fra Kongsberg, (Trine og Hege), på motsatt side, av klasserommet.

Men hva denne 'rokkeringa' kom av.

Det fikk ikke jeg med meg.

(Må jeg innrømme).

Men klassen var delt, i en markedsførings-del og en data-del.

Så det var kanskje derfor.

(Tenker jeg nå).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så slutta jeg som Rimi-butikksjef, (jeg har arbeidssak), sommeren 2002.

Og noen måneder etter.

Så ringer Gerd Jorun meg, (som jeg ikke hadde prata med, siden 1989), fra USA.

Hu ville at jeg, (og Andre Willassen), skulle jobbe for henne, (eller hennes arbeidsgiver), i Amerika.

Men hvilket firma, som hu jobba for, det husker jeg ikke.

Det er mulig at det var noe kristne greier.

(Siden at Gerd Jorun vel var med i Frelsesarmeen.

Har jeg seinere funnet ut, på 'Bokhylla').

Og jeg tok opp dette, med Magne Winnem og Andre Willassen.

Men jeg var bare litt nysgjerrig.

Jeg hadde jo da nylig bestemt meg for, å gå tre år, å HiO IU, for å få meg, en data-grad.

(Før jeg skiftet fra dagligvarebransjen til IT-bransjen).

Så min plan, om å få meg en grad, ville jo gått i vasken, hvis jeg hadde slått til, på Gerd Jorun sitt tilbud.

Så jeg sa nei til Gerd Jorun.

Men hvis jeg ikke hadde hatt artium/generell studiekompetanse, (for eksempel).

Så hadde jeg kanskje prøvd lykken.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men. 

PS 4.

Det var også sånn, at Magne Winnem, pleide å gjøre narr, av Gerd Jorun.

(Han sa blant annet at hu åt for mye sjokolade.

Sånn at rumpa hennes, ble større og større, for hver dag, (skoleåret 1988/89).

Noe sånt).

Så det var egentlig vanskelig, å ha med både Gerd Jorun og Magne Winnem å gjøre, disse dagene, (da dette jobbtilbudet var tema).

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.